Det foreslås bevilget 56 114 mill. kroner for 2011,
mot 54 909 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at formålet med uføreytelsene er inntektssikring for personer med
varig nedsatt arbeidsevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at andelen i befolkningen mellom 18 og 67 år, som mottar uføreytelser
har vært stabil rundt 11 pst. siden 2006.
Flertallet merker seg en svak
økning i andelen unge uføre. Tiltak på andre budsjettområder har stor
betydning for unge uføre. Studiefinansiering, universell utforming
av samfunnet og tilrettelegging på arbeidsplassen er tiltak som virker
positivt i forhold til å komme inn i arbeidslivet og som motvirker
utstøting. Regjeringen har under arbeid en sysselsettings strategi
for funksjonshemmede for å øke mulighetene for å komme inn i det
ordinære arbeidsmarkedet for de med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen vektlegger
betydningen av gode arbeidsevnevurderinger for å bidra til at de
som har restarbeidsevne, får mulighet til å kartlegge og benytte
denne. Komiteen viser til at det er varslet en proposisjon
om ny uførestønad som siste del i pensjonsreformen. Komiteen viser til
at ett av hovedmålene ved utarbeidelse av ny uførestønad er å gjøre
det lettere å kombinere arbeid og trygd. Proposisjonen ventes levert
til Stortinget rundt årsskiftet 2010/2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgninger under dette kapitlet og slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et stort potensial for reduksjon av utgiftene på dette kapittel.
Disse medlemmer vil peke på at
undersøkelser som Nav har utført tidligere har vist at mange uføretrygdede
ønsker å vende tilbake til arbeidslivet og utnytte sin restarbeidsevne.
Ifølge blant andre arbeidsminister Hanne Bjurstrøms uttalelse i
Spørretimen i Stortinget den 27. oktober 2010 er antallet ca. 78 000
personer. Dessverre har undersøkelsene også vist at bare et mindretall
er blitt tilbakeført.
Disse medlemmer frykter at ikke
alle tilgjengelige hjelpemidler og tiltak tas i bruk av Nav og vil
understreke betydningen av at tilrettlegging, individuell plan og
oppfølging intensiveres.
Disse medlemmer legger til grunn
en reduksjon av tilveksten av uførepensjonister på 20 pst.
Disse medlemmer ønsker også å
ta til orde for å innføre større fleksibilitet i uføreytelsen slik
at det skal bli mulig for dem som har en større arbeidsevne enn
50 pst. å utnytte denne i kombinasjon med en uføreprosent ned til
20 pst.
Det er etter disse medlemmers mening
også mulig å oppnå lavere uføregrad for mange av dem som i dag er
100 pst. uføretrygdet dersom Nav får bedre muligheter til å legge
individuell plan til grunn og en intensivert oppfølging.
Disse medlemmer vil understreke
at det ikke er noe grunnlag for mistanker om at Fremskrittspartiet
vil redusere ytelsene til uføretrygdede.
Disse medlemmer mener at de som
blir rammet av blant annet sykdom og ikke har arbeidsevne, skal
ha ytelser som setter dem i stand til å ha en verdig tilværelse.
Det er vesentlig at de oppnår en utvikling av sine ytelser på linje
med utviklingen for lønnsmottakere slik at de trygdede ikke blir
hengende etter i kjøpekraftutvikling og levestandard.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor en samlet oppnår en reduksjon
i utbetalingene til uførepensjon på 1 262 mill. kroner. Gevinsten hentes
ut gjennom anslag, ved at man får færre nye tilfeller på uførepensjon,
og da ikke en reduksjon i dagens ytelser til uførepensjonistene.
Disse medlemmer viser videre
til at det i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett
for 2011 foreslås og en reduksjon av avkortingen av grunnpensjon
til gifte/samboende pensjonister. Dette innebærer en netto reduksjon
på kap. 2655 post 70 med 1 127 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 2670 Alderdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å få på plass et uføresystem som gjør det enklere for
uføre å utnytte restarbeidsevnen sin, blant annet gjennom å gjøre
det mer lønnsomt å jobbe, og som samtidig sikrer uføretrygden som
en anstendig inntektsoverføring for de som er for syke til å jobbe.
Disse medlemmer viser videre
til at det forventes en fortsatt økning i antallet uførepensjonister.
Det særlig alvorlige med utviklingen er at en stadig større andel
av de yngste alderskullene blir uføretrygdet. Dette er mennesker
som alt på et tidlig tidspunkt i livet, plasseres på utsiden av
det som for de fleste andre er en kilde til personlig utvikling
og uavhengighet; arbeidslivet. Mange av dem det gjelder både kan
og vil jobbe, enten på uføretidspunktet eller på et senere tidspunkt.
Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever å få tilbud om
uførepensjon, i stedet for å få tilbud om tilrettelegging innenfor
enten utdanningssystemet eller i arbeidslivet. Dette er en situasjon disse
medlemmer tar sterk avstand fra, og viser til Høyres sysselsettingsstrategi
for mennesker med nedsatt funksjonsevne «Fra godt nok til best mulig», som
er et første skritt på veien for å gi flere mennesker med nedsatt
funksjonsevne en ny sjanse i arbeidslivet. De tiltakene som der
foreslås vil samlet sett bidra til flere i jobb og færre på trygd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 2670 og til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011 der kap. 2655 post 71 økes med 60 mill. kroner.