Det foreslås bevilget 9 180 mill. kroner for
2011, mot 9 240,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen ser at den
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for grunn- og hjelpestønad
er noe redusert siste året, men slik komiteen ser
det er den fremdeles altfor lang. Komiteen mener
at kort saksbehandlingstid og en rask beslutningsprosess er viktig
å tilstrebe. I forhold til arbeidsrelaterte stønader og hjelpetiltak,
har rask avklaring stor betydning, både for arbeidssøker og arbeidsgiver. Komiteen er
kjent med at ventetid og uklarhet i hjelpetiltakene kan være avgjørende
for om jobbtilbudet fortsatt er der når søknaden er ferdigbehandlet,
og komiteen mener det er viktig å vurdere hvordan
man kan gjøre ventetiden betydelig kortere.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 15 (2007–2008) hvor det ble uttrykt forventninger til en
varslet gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Utvalgets gjennomgang
har tatt to år, og mandatet var å legge frem forslag til mulige langsiktige
grep som kan gi effektive og langvarige kvalitetsforbedringer i
systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler. Komiteen er
kjent med at saken har vært til høring og forventer å få saken til
behandling i løpet av 2011. Komiteen vil påpeke at
en ny ordning skal føre til forbedringer i forhold til brukerne,
og at dette er godt ivaretatt når saken legges frem til behandling
i Stortinget.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til hjelpemiddelutvalget som ble presentert juni 2010 med
høringsfrist oktober 2010.
Flertallet vektlegger at behandlingen
av utvalgets innstilling må bidra til bedret tilgang på de nødvendige
hjelpemidlene og bidra til å sikre en sterk formidlingskompetanse. Flertallet ber også
regjeringen synliggjøre mulighetene for utvikling og forsk-ning
for å bidra til kvalitetsheving innen hjelpemiddelområdet. Flertallet understreker
at hjelpemidler skal bedre funksjonsevnen og målet er å øke livskvaliteten
og bedre mulighetene til aktiv fritid og økt yrkesdeltakelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hjelpemidler
er i dagens lovgivning en rettighet i folketrygden, som gir mennesker
rett til hjelpemidler i forhold til tilstand. I en ny offentlig
utredning er det foreslått å splitte opp hjelpemiddelbruken mellom
kommuner og spesialisthelsetjenesten, hvor kommunene får ansvaret
for basishjelpemidler og spesialhelsetjenesten resten. Disse
medlemmer er redde for at en slik endring kan svekke sannsynligheten
for at den enkelte får det hjelpemiddelet en har krav på, da dette
vil være avhengig av budsjetter i kommune og spesialhelsetjeneste.
En lovfestet rettighet kan ikke være avhengig av om en budsjettpost
er oppbrukt eller ikke.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet
og slutter seg til forslaget.
Komiteen legger vekt
på at grunnstønaden skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får
mulighet til å fungere bedre i hverdagen både sosialt og i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at grunnstønaden bør
utvikle seg i takt med lønns- og prisutviklingen, og ser at denne stønaden
gjennom mange år har vært underregulert. På bakgrunn av dette ber disse
medlemmer regjeringen komme tilbake med en justering av
nivået for økningen av grunnstønaden i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2011».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til § 8 i forskriftene til folketrygdloven § 10-7, angående støtteordninger
for kjøp av parykk/hårerstatning.
Disse medlemmer konstaterer at
regelverket ikke har vært endret de siste årene, noe som innebærer
at satsene for dekning av utgifter også har stått på stedet hvil.
Dette medfører at personer over 18 år som har utgifter som overstiger satsene
i regelverket vil bli ilagt en forholdsvis høy egenandel.
Disse medlemmer viser videre
til at Landsforeningen Alopecia ved flere anledninger har uttrykt
et sterkt behov for at man må gjøre noe med regelverket og satsene.
Disse medlemmer vil understreke
at dette er spesielt et problem for kvinner som har en sykdom som
det ikke går an å foreta medisinsk behandling av, og det kan oppfattes
som langt verre for en dame enn hva det er for menn å miste håret.
Disse medlemmer mener at regelverket
bør endres slik at aldersgrensen for avkorting av refusjon økes
fra 18 til 23 år.
Disse medlemmer vil uttrykke
et ønske om at man også foretar en gjennomgang av dagens satser
og at disse endres til henholdsvis 20 000 kroner og 9 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med de nødvendige lovendringer angående støtteordninger for kjøp
av parykk/hårerstatning, slik at aldersgrensen for avkorting av
refusjon økes fra 18 til 23 år.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av dagens satser for kjøp av parykk/hårerstatning, og at det legges
frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne
«Fra godt nok til best mulig», hvor det foreslås en rekke tiltak
for å styrke arbeidslinja og gi mennesker med nedsatt funksjonsevne
en ny sjanse i arbeidslivet.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) der komiteen påpekte utfordringene
med bruk av skjønnsutøvelse på dette området.
Komiteen har forventninger til
at Hjelpemiddelutvalget, ved gjennomgang av hovedtrekk i regelverket,
vil vurdere om dagens system gir en tilstrekkelig god og håndterbar
balanse mellom likebehandling, rettighets- og regelverksstyring på
den ene siden, og skjønnsmessige og individuelt tilpassede løsninger
for brukerne på den annen side.
Komiteen viser til
at tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig
for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser
til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008), hvor det innføres plikt til individuell
tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidsgivere
og av lærested og undervisning for skole- og utdanningsinstitusjon.
For at lovens formål skal oppnås, må ordningene for hjelpemidler
under arbeid eller utdanning fungere godt.
Komiteen viser til at det er
om lag 78 000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet og
som ønsker seg inn. Skal man lykkes med å få flere funksjonshemmede
inn i arbeidslivet, mener komiteen det vil det være
et klart behov for økt tilrettelegging på arbeidsplassene, og tilstrekkelig
tilgang på ulike typer hjelpemidler som bedrer funksjonsevnen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har varslet fremlegging av en sysselsettingsstrategi
for funksjonshemmede og ser frem til denne. Flertallet forventer
at denne strategien også omhandler dagens ordninger og setter disse
inn i en overordnet strategi for en helhetlig plan for informasjon
og kompetanseheving overfor partene i arbeidslivet.
Komiteen merker seg
at søknad om tilskudd som gjelder hjelpemidler og tilrettelegging
på arbeidsplassen har gått ned med 25,2 mill. kroner fra 2006 til
2009. Dette kan, ifølge Prop. 1 S (2010–2011), skyldes at arbeidsgiver
dekker utgiftene til tilpasninger på arbeidsplassen i sin helhet.
Tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig
for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen mener
at nedgangen i antall søknader kan tyde på at ordningen ikke er
godt nok kjent, eller at den oppfattes som byråkratisk, noe som
kan være uheldig i forhold til målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Komiteen hadde
forventning til at sammenslåingen av tilretteleggingsgarantien og «garantibevis
for tilrettelegging», skulle skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien
innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker. Det
gjelder både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og komiteen ser
det som viktig at arbeidsgivere blir gjort bedre kjent med de virkemidler
som har som mål å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et klart behov for økt tilrettelegging på arbeidsplasser,
og vil sikre at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid
ved at de får nødvendig oppfølging.
Disse medlemmer viser til at
det er en nedgang i antallet arbeidsgivere som søker om tilretteleggingstilskudd,
og kan ikke se at det er foretatt undersøkelser hos ulike arbeidsgivere for
å finne årsaken til at ordningen ikke benyttes.
Disse medlemmer er bekymret for
at forklaringen på nedgangen kan være at arbeidsgiverne ikke er
kjent med ordningen, eller at ordningen oppfattes som byråkratisk
og lite forutsigbar. Etter disse medlemmers mening
ville mange flere med tilretteleggingsbehov hatt mulighet til å
komme inn i arbeidslivet hvis denne ordningen hadde fungert bedre.
Disse medlemmer ser det som viktig
at det å ansette personer med funksjonshemninger ikke skal medføre
ekstra utgifter for arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging
eller behovet for spesielle hjelpemidler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hva som er den
reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om tilskudd til
tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge for at arbeidsgivere
er kjent med virkemidlene som har som mål å hindre utstøting og
utestengning fra arbeidslivet.»
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspatiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor
man foreslår å øke bevilgningene til tilrettelegging på arbeidsplassen
med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i denne innstilling under kap. 634 post 21 og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der post 73 økes med til sammen
37 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 2661 post 70.
Komiteen viser til
at stønad til bil er viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne
mulighet til å delta i samfunnslivet på samme premisser som andre. Komiteen viser
også til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
hvor krav til universell utforming av kollektivtransport også inngår,
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008). Det er derfor viktig at de som
har behov for en spesialtilpasset bil raskt får behandlet sin søknad,
da ventetiden kan bety at de utestenges fra aktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at lovverket,
når det gjelder tilrettelagt bil for sterkt funksjonshemmede/handikappede
barn, kan føre til at brukere blir forskjellsbehandlet, noe flere
oppslag på TV2 høsten 2010 bekrefter.
Disse medlemmer mener lovverket
må utformes og praktiseres slik at man unngår store variasjoner
for brukerne basert på bostedskommune.
Disse medlemmer er usikker på
om en organisering i fem sentrale bilsentre på landsbasis der både
vedtaks- og formidlingssiden skal ivaretas, vil føre til en forbedring
for brukerne. I Prop. 1 S (2009–2010) vises det til at sentrene legges
til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, befolkningstette
områder med gode kommunikasjonsmuligheter og hotellkapasitet. Disse
medlemmer mener en slik sentralisering vil kunne medføre
både transportproblemer og økonomiske utlegg for brukerne og at
reisevei og hotellopphold for mange vil vanskeliggjøre prosessen.
Disse medlemmer vil derfor be
om at prosessen følges nøye og at Stortinget får seg forelagt en
evaluering av omleggingen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett
for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en gjennomgang
av ordningen med trygdebiler med sikte på å endre kravene til kjørelengde
og alder på bilen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med forslag
til endringer og forbedringer i bestemmelsene om kjørelengde og
gjenkjøpstid for trygdebiler fra 2012.»
Komiteen viser til
at kommunene i stadig større grad satser på hjemmebasert omsorg,
og ser av Prop.1 S (2010–2011) at behovet for hjelpemidler antas
å bli større.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at PC-ordningen ble opphevet/endret i budsjettet for 2010
og at det rundt om i landet har skapt betydelig usikkerhet om dette
betyr at spesialprogrammer for funksjonshemmede også faller utenfor
hjelpemiddelordningen, eksempelvis programvare for dyslektikere. Flertallet understreker
derfor at komplekse datahjelpemidler både i form av hardware som
for eksempel leselist eller spesiell programvare som for eksempel
ulike skjermlesere for synshemmede fortsatt skal omfattes av hjelpemiddelordningen.
Flertallet ber regjeringen kartlegge
konsekvensene av endringen som ble gjort i 2010.
Flertallet viser til at en rekke
problemstillinger på hjelpemiddelområdet, herunder hjelpemidler
til trening og stimulering, nå er til vurdering i Arbeidsdepartementet,
i forlengelsen av nylig utgått høringsfrist for Hjelpemiddelutvalgets
utredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det vil være viktig
at en ny organisering og finansiering av hjelpemiddelområdet sikrer
at brukerne til enhver tid får tilgang på nødvendige hjelpemidler
og at kvaliteten og kompetansen på dette området holdes på et høyt
nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med stønad til innkjøp av standard datautstyr ble
avviklet fra 1. juli 2010. Det er stor sannsynlighet for at mange
med spesielle behov for en PC som hjelptiltak vil stå uten hensiktsmessig
datautstyr i utdanningssituasjonen, eller vil få sterkt reduserte
muligheter i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener det bør
gjenopprettes en ordning der man kan få dekket nødvendig tilpasning
av datautstyr eller ekstrakostnader ved PC-kjøp som er en direkte følge
av hjelpemiddelbehovet, og foreslår i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011 å øke bevilgningene med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
har avviklet støtten til PC for dyslektiske elever. Oppgaven er
ifølge regjeringen overført til kommunene uten at det fulgte penger
med. En slik omlegging av ordningen innebærer at elever som har
rett til slike hjelpemidler heretter må henvende seg til kommunen
for å få PC og til Nav hjelpemiddelordningen for å få installert
den programvaren eleven trenger. Systemet er blitt mer tungvint,
og ifølge tall fra Dysleksiforbundet denne høsten får nå færre elever
slike hjelpemidler. Det kan bety at elever som trenger det ikke
får tilgang til viktige hjelpemidler og dermed ikke innfridd retten
til tilpasset opplæring.
Disse medlemmer er opptatt av
at gruppen dyslektikere fortsatt skal ha ett sted å henvende seg
for å få nødvendige hjelpemidler, PC og programvare, slik at de
kan få et best mulig læringsutbytte av skolen.
Disse medlemmer mener personlig
PC er et helt nødvendig hjelpemiddel for elever med dysleksi. Dysleksi
har en høy arvelig komponent og dyslektikere er overrepresentert
i lavinntektsfamilier. Forslaget om å avvikle PC-støtten vil forsterke
sosiale forskjeller. Avviklingen av denne støtteordningen er også
stikk i strid med enhver satsing på bedre basisferdigheter i lesing og
skriving og målet om tidlig innsats for elever med særskilt behov
for oppfølging de første årene i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der post
75 økes med 15 mill. kroner til PC-støtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår
å opprettholde tilskudd til datautstyr og foreslår å styrke kap.
2661 post 75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 20,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til kap. 2661 post
75 med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regelen som begrenser
muligheten for å få hjelpemidler til trening og stimulering for
å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne
til barn og unge under 26 år. Dokumentasjonssenteret har lagt frem
flere rapporter som viser at det fortsatt er langt igjen før målet om
full deltakelse for alle på kultur- og fritidsområdet er nådd.
Disse medlemmer mener dagens
ordning skaper et A-lag og B-lag mellom de med god økonomi og de
som ikke har samme økonomiske forutsetningene til å skaffe tilpassede
hjelpemidler. Behovet for aktiv fritid gjelder også for dem over
26 år, og mange småbarnsforeldre med nedsatt funksjonsevne over
26 år får ikke den muligheten de kunne hatt til å være aktivt sammen
med barna i fritiden.
Disse medlemmer mener dette er
en kunstig grense som begrenser personer med nedsatt funksjonsevnes
mulighet til å bedre sin helsetilstand ved å trene og ha en aktiv
fritid.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
160 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet hvor det fremmes forslag
om å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og
aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der man foreslår å øke
bevilgningene med 30 mill. kroner til hjelpemidler til trening, stimulering
og aktiviseing.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til kap. 2661 post 75 med til sammen
45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2661 post
75 er økt med til sammen 20,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at utdanning av et tilstrekkelig antall kvalifiserte tolker er et
ansvar for universitets- og høyskolesektoren. Komiteen ber regjeringen
som et ledd i oppfølgingen av hjelpemiddelutvalgets forslag komme
tilbake med en nasjonal plan for satsing på kompetanse, herunder
en plan for styrking av tolkeutdanningen.
Komiteen viser til at det i dag
er mange som ikke får dekket sitt behov for tolk. Ifølge statistikk
for 2008 var den generelle dekningsgraden på 78 pst. I 2009 steg
dekningsgraden til 88 pst.
Komiteen konstaterer at det i
dag er 12 pst. av brukerne som melder inn tolkebehov som ikke får
dekket dette.
Komiteen mener dette er en alvorlig
situasjon, og årsaken til at det blir vanskelig å nå en dekningsgrad
på 100 pst., er at utdanningskapasiteten på tolkeutdanningen er
for lav.
Komiteen merker seg at det legges
opp til utprøving av nye teknologiske løsninger, for eksempel billedtolking
for hørselshemmede og utvidet åpningstid for tolketjenester. Komiteen mener
dette er en riktig utvikling og et tiltak som på en bedre måte vil
kunne møte personer med hørselshemning og deres behov. Komiteen er klar
på at dette ikke skal erstatte oppmøtetolk, men bidra til mer fleksibilitet
og bedre tilgang på tolketjenester, for eksempel ved behov for akutt tolking.
Det videre arbeid med dette må skje i nært samarbeid med brukerorganisasjonene.
Komiteen er kjent med at behovet
for tolketjenester er økende og tilbudet om tolketjenester ikke
er tilfredsstillende. Økningen er størst når det gjelder tolking
for døve i arbeid og utdanning, noe komiteen ser
som positivt, men komiteen vil påpeke at situasjonen
flere studenter opplevde i høst da de måtte starte studiene uten
tilgang på tolk, ikke kan aksepteres. Det er også gjort klart for komiteen at
behovet for skrivetolker er økende, og det er viktig at det snarest
blir opprettet et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud for å imøtekomme
behovet for denne tjenesten. Komiteen ser det som
viktig at anbefalingen som er gitt fra brukerorganisasjonen i at
tolkeutredningen av 2008, vurderes nærmere.
Komiteen merker seg at det har
blitt satt i verk tiltak for å skaffe flere frilanstolker. I tilegg
har Arbeids- og velferdsetaten gjort interne omprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er 30–40
aktive skrivetolker i Norge. De fleste av disse er såkalte frilansere
og er private selskaper med avtale med det offentlige. Antallet
tolker er synkende mens behovet er sterkt økende. Dette er i hovedsak
forårsaket av demografisk utvikling, men også på bakgrunn av økende
skader på hørselen hos yngre mennesker. I dag er det i overkant
av 14,5 pst. av befolkningen som har et betydelig hørselstap. Det
er et udekket behov for øvrige tolketyper. Ved opprettelsen av et
nytt ettårig studium, vil dette frigjøre tolker til de øvrige tolke-formene.
Tolkebehovet har økt mens antall aktive skrivetolker
har gått ned, samtidig som det antas at tallet på døvblitte, brukere
av skrivetolktjenesten, vil øke kraftig i årene som kommer. Skrivetolking
utgjør en liten del av tolkestudiet, som det er behov for å styrke
for å sikre at mennesker med tolkebehov får den bistanden de trenger,
når de trenger den.
Disse medlemmer ber regjeringen
prioritere økt utdanningskapasitet for tolkeutdanningen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2012.
Disse medlemmer viser også til
at det ifølge Blindeforbundet er behov for å utvide ordningen med
lese- og skrivehjelp da ordningen i dag innehar en del uheldige
begrensninger som fører til at arbeidsdagen og utdanningssituasjonen
blir vanskelig for mange.
Disse medlemmer mener det også
er viktig at antall timer til lese- og skrivehjelp i dagliglivet vurderes
og eventuelt økes slik at synshemmede får dekket sitt behov for
assistanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor
man foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til dette formålet,
jf. kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser viktigheten av at det
blir tildelt nok timer med lese- og skrivehjelp for blinde og sterkt svaksynte
personer for å bidra til å opprettholde en restarbeidsevne og til
sosial mestring.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med
sikte på å oppheve taket for lese- og skrivehjelp for blinde og
svaksynte.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 hvor kap. 2661 post
70 samlet styrkes med 10,5 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner er
til servicehundordningen, 2 mill. kroner til å styrke ordningen for
tolkehjelp til døve, 0,5 mill. kroner til egen skrivetolkutdanning
og 4 mill. kroner for å styrke ordningen med lese- og sekretærhjelp.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for tilpasningskurs for svaksynte,
og foreslår for kap. 2661 post 76 en bevilgningsøkning på 3 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.