Det foreslås bevilget 9 063 mill. kroner for
2011, mot 8 138 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen viser til at avtalefestet
pensjon (AFP) i statlig sektor er dels hjemlet i lov 11. juni 1993
nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.,
og dels i lov om Statens pensjonskasse. Loven fra 1993 gjelder avtalefestet
pensjon mellom 62 og 65 år. Lov om Statens pensjonskasse hjemler
avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år. AFP-ordningen i statlig sektor
er også regulert i hovedtariffavtalen i staten. Blant annet følger
reglene om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt av tariffavtalen.
Komiteen konstaterer at som resultat
av forhandlinger mellom partene i privat og offentlig sektor nå
har to ulike AFP-ordninger. AFP i privat sektor blir fra 2011 en
ren tilleggsytelse til folketrygdens alderspensjon og kan fritt
kombineres med arbeidsinntekt. AFP i offentlig sektor følger fortsatt
prinsippene i nåværende AFP-ordning.
Komiteen viser videre til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 107 L (2009–2010)
A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse
og B) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging
av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret
2009), jf. Innst. 360 L (2009–2010).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at flere
fagforbund i offentlig sektor nå signaliserer at de ønsker en ny
AFP-ordning etter omlag samme linjer som AFP i privat sektor. Flertallet peker
på at en slik løsning vil være mer i tråd med statens opprinnelige
tilbud i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008. Flertallet vil
legge til at en slik AFP-ordning vil bidra til en vesentlig forenkling
av AFP-ordningen og tilpasningen til det nye pensjonssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at AFP i offentlig sektor i vesentlig grad skiller seg fra
AFP i privat sektor og at dette skaper disharmoni i pensjonssystemet.
AFP-ordningen som partene ble enige om i lønnsoppgjøret i 2009,
tar i liten grad hensyn til et av det nye pensjonssystemets hovedtrekk, nemlig
at det gjennomgående skal lønne seg å stå i arbeid lenger. Følgelig
blir det mer krevende for ansatte i offentlig sektor, sammenlignet
med ansatte i privat sektor, å kompensere levealdersjusteringen.
Disse medlemmer peker også på
at mange offentlig ansatte i realiteten står overfor valget om å
fortsette i arbeid utover fylte 67 år, eller tape fremtidig pensjonsinntekt.
AFP i offentlig sektor bidrar til å komplisere hele pensjonssystemet
og vanskeliggjør overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlig
og privat sektor.
Disse medlemmer viser til at
pensjonsreformen skulle gjøre det mer lønnsomt for arbeidstakerne
å stå lengre i arbeid. Og slik blir det i privat sektor når pensjonsreformen
trer i kraft, men ikke i offentlig sektor.
Disse medlemmer har merket seg
at YS-forbundet Parat har tatt til orde for at forliket fra tariffoppgjøret
våren 2009 må vurderes på nytt, jf. oppslag i Aftenposten 9. november
2010.
Disse medlemmer vil påpeke at
ny offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor innebærer
at offentlig ansatte ikke fritt kan kombinere pensjon med arbeid
på samme måte som ansatte i privat sektor kan gjøre det, fra fylte
62 år.
Disse medlemmer viser til at
de nye samordningsreglene i offentlig sektor kan bidra til at tjenestepensjonen
langt på vei samordnes bort for offentlig ansatte med lang fartstid,
og som vil stå lenger i arbeid.
Disse medlemmer har oppfattet
den offentlige debatt dit hen at det er flere av fagforbundene som
organiserer offentlig ansatte som ønsker en ny behandling av pensjonsforliket
fra tariffoppgjøret våren 2009.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør legge til rette for at dette ønsket kan imøtekommes i forbindelse
med tariffoppgjøret våren 2011.
Disse medlemmer viser til at
ny AFP i offentlig sektor ikke kan ytes til den som etter fylte
62 år mottar uførepensjon fra folketrygden. Dette kan åpne opp for
at personer med oppsatte rettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger, og
som er delvis uførepensjonert, i større grad enn andre velger å
videreføre uførepensjon etter fylte 62 år. Dette kan innebære at
denne gruppen ved 62 år velger delvis uførepensjon fremfor AFP,
og dermed enten «må» jobbe helt frem til 67 år, eller søke økt uføregrad
før den tid.
Disse medlemmer viser videre
til at vi nå får to forskjellig pensjonssystemer i privat og offentlig
sektor, og at dette forhindrer en ønskelig flyt og fleksibilitet
av arbeidskraft mellom privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer vil påpeke at
dette er bare noen av konsekvensene ved Stortingets behandling av
Prop. 107 L (2009–2010), jf. Innst. 360 L (2009–2010), som taler
for at man bør åpne for en ny behandling av de offentlige tjenestepensjonene
og AFP i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener det bør
være en sammenheng mellom hva du betaler inn til en pensjonsordning
og hva du får utbetalt i pensjon som pensjonist. Derfor har Fremskrittspartiet ved
flere anledninger fremmet forslag om at det legges til rette for
at de offentlige tjenestepensjonene omgjøres til nettoordninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag under kap. 2670 Alderdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortingets vedtak av 15. juni 2001 er fulgt opp ved behandling
i Stortinget 15. desember 2008 av Dokument nr. 8:105 (2007–2008)
jf. Innst. O. nr. 34 (2008–2009) angående såkalt «negativ effekt»,
der forslaget ble stemt ned med 60 mot 17 stemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2001, gjorde følgende vedtak den 15. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering
av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng
i folketrygden.»
Vedtaket gjaldt den såkalte «negative effekt» som
innebærer at samordning mellom offentlig tjenestepensjon og alderspensjon
fra folketrygden blir foretatt med ytelser pensjonisten ikke kan
få utbetalt og dermed ikke får kompensert for det bortfallet av
pensjon samordningen fører til. Pensjonisten taper følgelig på å
ha tjent opp rettigheter i folketrygden. Det er en forutsetning
for samordning at det skal gis kompensasjon i annen ytelse for det
beløp som samordnes bort.
I denne forbindelse viser disse medlemmer til
den enstemmige plenumsdommen i Høyesterett i 1962 der grunnlaget
for samordningen blir grundig vurdert.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortingets vedtak ennå ikke er gjennomført.
Under debatten i Stortinget om St.meld. nr.
4 (2000–2001) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2000–2001 stilte stortingsrepresentant Carl I. Hagen spørsmål til statsminister
Kjell Magne Bondevik om ikke det var regjeringens plikt å gjennomføre
Stortingets vedtak.
Disse medlemmer viser til svaret,
sitat:
«Jeg er enig med representanten Hagen at dette er
en viktig sak for mange pensjonister. Men nå fremstiller jo Hagen
det som at Regjeringen ikke vil følge opp dette vedtaket. Det har
da Regjeringen vitterlig ikke sagt at den ikke vil gjøre. Stortingsvedtaket
skal følges opp. Jeg skal si litt mer prinsipielt om det etterpå.
Men det er faktisk en regjerings ikke bare rett, men plikt å vurdere hvordan
et vedtak skal følges opp hvis ikke Stortinget konkret har anvist
akkurat hvordan det skal gjøres.»
Statsminister Bondevik sa videre:
«Det er vår fordømte plikt – unnskyld uttrykket, president
– å finne ut hvordan vi best kan gjøre det på en ordentlig måte,
og det er vår plikt å se til at Stortinget er klar over de økonomiske
konsekvensene ved ulike måter å følge opp vedtaket på – ikke om
det skal følges opp, jeg gjentar: ikke om det skal følges opp, men
ulike måter å gjøre det på.»
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om «negativ effekt» har også senere vært tatt opp og behandlet
i Stortinget uten at de pensjonistene som stadig taper pensjon på
fenomenet har fått noen endring i sin situasjon. Stortingets vedtak av
15. juni 2001 er fremdeles ikke fulgt opp.
Etter disse medlemmers mening
er det på tide å sørge for at denne uverdige situasjonen for en
liten gruppe pensjonister blir fjernet og at Stortinget kvitterer
ut det vedtaket som i sin tid ble fattet med stemmene fra Høyre
og Fremskrittspartiet og blant andre daværende statsminister Bondevik
og Senterpartiets Johan J. Jacobsen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Stortingets
vedtak av 15. juni 2001 om at ingen skal tape på å ha tjent opp
pensjonspoeng i folketrygden følges opp og gjennomføres.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i
forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011, jf. Innst.
2 S (2010–2011), sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
om situasjonen for statspensjonister som gikk av med pensjon før 1. mai
2000 og den forskjellsbehandling disse pensjonistene blir utsatt
for i forhold til kolleger, med samme lønn og opptjening, som ble
pensjonister etter denne dato.
Disse medlemmer viser også til
forslaget i finansinnstillingen, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister.
Ikrafttredelsen av denne endring er 31. juni 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti konstaterer at altfor mange forsvinner ut av
arbeidslivet etter fylte 62 år. Regjeringen har gjort svært lite
for å stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren
arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med
stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Dette
medlem mener at direkte skattefradrag vil være virk-ningsfullt,
og understreker at et slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig
mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Dette medlem viser til behandlingen
av Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter – lovendringer, jf.
Innst. 4 L (2010–2011), der Kristelig Folkeparti foreslår å innføre
et skattefradrag på 3 000 kroner for personer i alderen 62–67 år
som står i full jobb.
Dette medlem anslår nøkternt
at dette vil gi 500 færre AFP-pensjonister i 2011, noe som vil gi
en innsparing på til sammen 32 mill. kroner, fordelt på kap. 612
post 1 (20 mill. kroner) og kap. 666 post 70 (12 mill. kroner).
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at kap. 612 post 1 reduseres med 20 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.