Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene André
Oktay Dahl, Anders B.Werp, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og
Trond Helleland om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeligere
reaksjon for å hindre unges rekruttering til kriminalitet.
Komiteen ser svært alvorlig på
de utfordringene dagens samfunn har med barn og unge som begår kriminalitet.
Samfunnet har mye å tjene på å stanse rekrutteringen til kriminalitet
på et tidligst mulig tidspunkt.
Komiteen mener at tidlig innsats
er et nøkkelord innen forebygging, særlig innen skole-barn-hjem-samarbeidet,
men også med hensyn til det enkelte barns oppvekstvilkår. Rutiner
og samhandling på tvers av ulike offentlige etater er viktig for
å kunne fange opp negativ adferd hos den enkelte på et tidlig tidspunkt.
Komiteen mener også at ungdomsskoletrinnet er
særs viktig for å forhindre at ungdommer dropper ut av skolen, med
den virkningen at de på et senere tidspunkt verken får arbeid eller
utdanning, noe som er sentrale elementer for å unngå at unge havner
i et liv med kriminalitet og rus.
Komiteen understreker at det
er viktig å ansvarliggjøre unge som utvikler problemadferd. Individuell
tilpasning og ansvarliggjøring er å vise det enkelte barn/den enkelte
ungdom respekt, og bidra til å hindre permanent negativt adferdsmønster.
Bygging av den enkeltes selvtillit, samt styrking av evnen til å
mestre, står her sentralt.
Komiteen mener det er mange positive
innspill og synspunkter i Dokument 8:159 S (2009–2010) og vil understreke
at forslagsstillerne tar opp viktige spørsmål knyttet til forebygging
av rekruttering til kriminalitet blant barn og unge.
Komiteen mener det er fornuftig
å styrke innsatsen for å forebygge framfor å reparere på alle samfunnsområder. Komiteen mener
vi som samfunn i større grad må bli opptatt av årsakene til kriminaliteten.
Ved å forebygge bedre må vi reparere mindre. En klar målsetting
er å hjelpe ungdom bort fra en kriminell løpebane.
Komiteen er opptatt av tidlig
intervensjon overfor unge som er i starten av en kriminell løpebane.
Forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for å forebygge
at personer eller grupper blir involvert i kriminalitet. Særlig
viktig er det å følge opp barn og ungdom som er spesielt utsatt.
Komiteen vil særlig understreke
betydningen av satsing på oppfølgingsteam for unge lovbrytere. Et
av tiltakene i regjeringens handlingsplan er å legge til rette for
nasjonal spredning av oppfølgingsteam. Oppfølgingsteam er eksempel
på vellykket satsing overfor unge lovbrytere gjennom samarbeid mellom
rettshåndhevere og hjelpeapparatet. Prosjekter i fire byer er nylig avsluttet,
og komiteen vil særlig understreke at erfaringene
fra de fire oppfølgingsteamene skal følges opp.
Komiteen vil vise til viktigheten
av kunnskapsforankring. Ti av tiltakene i regjeringens handlingsplan
skal bidra til en god, effektiv og treffsikker kriminalitetsforebygging. Komiteen vil
understreke at forebyggende kriminalitetsarbeid innebærer at vi
bringer fram systematisk kunnskap og benytter oss av denne i det
praktiske arbeidet.
Komiteen vil særlig understreke
viktigheten av styrket samarbeid og samordning på tvers av sektorer,
tjenester og forvaltningsnivåer. Kriminalitetsforebygging krever
dialog og samhandling mellom offentlige tjenester, mellom myndigheter
og frivillig sektor og mellom offentlige og private aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at regjeringen sommeren 2009 la fram den felles forebyggingsstrategien
«Fellesskap–trygghet–utjevning». Denne strategien er senere fulgt
opp ved utarbeidelsen av regjeringens handlingsplan for kriminalitetsforebygging
«Gode krefter», som har 35 tiltak for en styrket innsats for å forebygge
kriminalitet og for å gi økt trygghet.
Flertallet viser til at regjeringens
handlingsplan «Gode krefter» inneholder 11 tiltak for styrket samarbeid
og samordning mellom ulike aktører på ulike plan. Blant tiltakene
kan nevnes:
Tiltak 25: Økt utbredelse
av og økt kvalitet i politiråd og SLT,
Tiltak 26: Videreutvikle politiets rolle
og funksjon i politiråd,
Tiltak 27: Videreutvikle frivillig sektors
rolle i politiråd og SLT.
Som oppfølging av tiltakene skal Politidirektoratet
revidere veilederen «Politiet i lokalsamfunnet». Veilederen skal
blant annet sørge for å tydeliggjøre politiets rolle og funksjon
i politiråd og SLT.
Flertallet viser videre til svarbrevet
fra justisministeren til komiteen av 4. oktober 2010 (vedlagt),
og slutter seg til hans vurderinger hva gjelder de 16 konkrete forslagene
i Dokument 8:159 S (2009–2010). Noen av forslagene er helt eller
delvis gjennomførte, andre av forslagene er til vurdering eller
under utarbeidelse, mens noen få av forslagene ikke er aktuell politikk
for den sittende regjeringen.
Flertallet vil avslutningsvis
vise til at Justisdepartementet har under utarbeidelse en lovproposisjon
med en meldingsdel som skal legges fram for Stortinget våren 2011.
Proposisjonen vil inneholde regjeringspartienes politikk for en
helhetlig og samordnet bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader om SLT over.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som nødvendig at langt flere kommuner oppretter
forpliktende og velfungerende SLT-enheter. Utarbeidelse av tydelige
felles retningslinjer samt økt behov for veiledning og informasjonsutveksling
mellom kommunene må på plass.
Komiteen ser at frivillige
og private bidrar sterkt til å hindre at enkeltmennesker utvikler
en kriminell løpebane. Frivillige organisasjoner, enkeltpersoner
og mennesker i ulike interessefellesskap representerer verdifulle
krefter og ressurser som kommer barn og unge til gode.
Komiteen viser til
omfanget av narkotikamisbruk, som er et stort samfunnsproblem. Bekjempelse
av narkotika er derfor også bekjempelse av organisert kriminalitet.
Videre sier komiteen seg enig
i at det må advares mot en utglidning i kampen mot narkotikaomsetning
og misbruk av narkotiske stoffer.
Komiteen mener fortsatt kriminalisering
av bruk og salg gir klare signaler fra samfunnet om at narkotika
ikke godtas. Særlig er dette viktig overfor barn og unge, som i
stor grad trenger både tydelig grensesetting, bedre forebygging
og tydelige rammer å forholde seg til.
Komiteen ser svært
alvorlig på de ulike problemstillinger som har kommet fram i media
den siste tiden. Det har oppstått flere kriminelle nettverk rundt
om i landet bestående av kriminelle barnevernsbarn. Hjelpeapparatet
har en utfordring med å finne de riktige grepene i forholdet til
disse ungdommene. Komiteen vil påpeke behovet for
at de ulike etatene i langt større grad må samarbeide for å få kontroll
over situasjonen.
Komiteen mener det er et paradoks
at flere barn og unge som havner under barnevernets omsorg/ansvar,
gjør sine første erfaringer med rus i perioden de er i kontakt med
barnevernet.
Komiteen mener at
konfliktråd er et godt tiltak og at dette tilbudet fortsatt bør
utvides, eventuelt ved et interkommunalt samarbeid.
Videre stiller komiteen seg positiv
til økt bruk av stormøter og restorative justice, men kun der offeret
selv ønsker dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at det etableres et forpliktende SLT-samarbeid i alle kommuner.
Regjeringen bes spesielt om å intensivere arbeidet for å avklare
og avhjelpe praktisering av taushetspliktsregelverket som ofte bidrar
til mang-lende samhandling og forebygging til skade for barn og
ungdom.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utredes egnede målekriterier for forebyggende arbeid innenfor politi,
kriminalomsorg mv.
III
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at den enkelte skole har sin egen politikontakt.
IV
Stortinget ber regjeringen øke erstatningssatsene for
foreldrenes ansvar for skade forvoldt av barn i skadeerstatningsloven.
V
Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak
om etablering av obligatorisk tilbud om konfliktrådsbehandling i
alle saker med barn under 15 år.
VI
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
mentorordning for kriminelle barn også under den kriminelle lavalder.
VII
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at det kan gjennomføres samtykkebasert rustesting på skolene i regi
av helsefaglig personell. Stortinget forutsetter at hensynet til
personvern og den enkeltes integ-ritet ivaretas på en betryggende
måte.
VIII
Stortinget ber regjeringen foreta en kritisk
gjennomgang av hvorvidt det offentlige tjenestetilbudet og hjelpeapparatet
i det hele tatt er tilpasset yngre gutter i ulike gråsoner, spesielt med
fokus på gutter med minoritetsbakgrunn.
IX
Stortinget ber regjeringen bidra til at politiet
i større grad bortviser også barn og unge under 18 år fra sentrumsområder.
X
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utformes en nasjonal, forebyggende dopinglovgivning.
XI
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
etablering av tilskuddsordninger til bruk for lokale bedrifter som
vil inngå i et samarbeid med barnevernet om å tilby arbeidstrening,
kompetanseutvikling og et arbeidsfellesskap for barnevernsbarn og
ungdom som tidligere har begått kriminalitet.
XII
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides en særskilt og helhetlig strategi for å bekjempe misbruk
av khat i enkelte minoritetsgrupper.
XIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at konfliktrådet
og frivillige organisasjoner, som meklere som kan bidra til lavere
konfliktnivå og forebygging av vold, nyttes i større grad.
XIV
Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres
flere særskilte tiltak for barn og unge med rusproblemer, for å
unngå at unge behandles sammen med eldre rusavhengige.
XV
Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt narkotikaomsetning
som har yngre mennesker som målgruppe, eller foretas ved skoler
og idrettsanlegg, bør straffes strengere enn i dag.
XVI
Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag
som sikrer at barnevernsinstitusjonene gjennomfører en konsekvent
nulltoleranse mot bruk av rusmidler.»