Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B.Werp, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeligere reaksjon for å hindre unges rekruttering til kriminalitet.

Komiteen ser svært alvorlig på de utfordringene dagens samfunn har med barn og unge som begår kriminalitet. Samfunnet har mye å tjene på å stanse rekrutteringen til kriminalitet på et tidligst mulig tidspunkt.

Komiteen mener at tidlig innsats er et nøkkelord innen forebygging, særlig innen skole-barn-hjem-samarbeidet, men også med hensyn til det enkelte barns oppvekstvilkår. Rutiner og samhandling på tvers av ulike offentlige etater er viktig for å kunne fange opp negativ adferd hos den enkelte på et tidlig tidspunkt.

Komiteen mener også at ungdomsskoletrinnet er særs viktig for å forhindre at ungdommer dropper ut av skolen, med den virkningen at de på et senere tidspunkt verken får arbeid eller utdanning, noe som er sentrale elementer for å unngå at unge havner i et liv med kriminalitet og rus.

Komiteen understreker at det er viktig å ansvarliggjøre unge som utvikler problemadferd. Individuell tilpasning og ansvarliggjøring er å vise det enkelte barn/den enkelte ungdom respekt, og bidra til å hindre permanent negativt adferdsmønster. Bygging av den enkeltes selvtillit, samt styrking av evnen til å mestre, står her sentralt.

Komiteen mener det er mange positive innspill og synspunkter i Dokument 8:159 S (2009–2010) og vil understreke at forslagsstillerne tar opp viktige spørsmål knyttet til forebygging av rekruttering til kriminalitet blant barn og unge.

Komiteen mener det er fornuftig å styrke innsatsen for å forebygge framfor å reparere på alle samfunnsområder. Komiteen mener vi som samfunn i større grad må bli opptatt av årsakene til kriminaliteten. Ved å forebygge bedre må vi reparere mindre. En klar målsetting er å hjelpe ungdom bort fra en kriminell løpebane.

Komiteen er opptatt av tidlig intervensjon overfor unge som er i starten av en kriminell løpebane. Forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for å forebygge at personer eller grupper blir involvert i kriminalitet. Særlig viktig er det å følge opp barn og ungdom som er spesielt utsatt.

Komiteen vil særlig understreke betydningen av satsing på oppfølgingsteam for unge lovbrytere. Et av tiltakene i regjeringens handlingsplan er å legge til rette for nasjonal spredning av oppfølgingsteam. Oppfølgingsteam er eksempel på vellykket satsing overfor unge lovbrytere gjennom samarbeid mellom rettshåndhevere og hjelpeapparatet. Prosjekter i fire byer er nylig avsluttet, og komiteen vil særlig understreke at erfaringene fra de fire oppfølgingsteamene skal følges opp.

Komiteen vil vise til viktigheten av kunnskapsforankring. Ti av tiltakene i regjeringens handlingsplan skal bidra til en god, effektiv og treffsikker kriminalitetsforebygging. Komiteen vil understreke at forebyggende kriminalitetsarbeid innebærer at vi bringer fram systematisk kunnskap og benytter oss av denne i det praktiske arbeidet.

Komiteen vil særlig understreke viktigheten av styrket samarbeid og samordning på tvers av sektorer, tjenester og forvaltningsnivåer. Kriminalitetsforebygging krever dialog og samhandling mellom offentlige tjenester, mellom myndigheter og frivillig sektor og mellom offentlige og private aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at regjeringen sommeren 2009 la fram den felles forebyggingsstrategien «Fellesskap–trygghet–utjevning». Denne strategien er senere fulgt opp ved utarbeidelsen av regjeringens handlingsplan for kriminalitetsforebygging «Gode krefter», som har 35 tiltak for en styrket innsats for å forebygge kriminalitet og for å gi økt trygghet.

Flertallet viser til at regjeringens handlingsplan «Gode krefter» inneholder 11 tiltak for styrket samarbeid og samordning mellom ulike aktører på ulike plan. Blant tiltakene kan nevnes:

• Tiltak 25: Økt utbredelse av og økt kvalitet i politiråd og SLT,

• Tiltak 26: Videreutvikle politiets rolle og funksjon i politiråd,

• Tiltak 27: Videreutvikle frivillig sektors rolle i politiråd og SLT.

Som oppfølging av tiltakene skal Politidirektoratet revidere veilederen «Politiet i lokalsamfunnet». Veilederen skal blant annet sørge for å tydeliggjøre politiets rolle og funksjon i politiråd og SLT.

Flertallet viser videre til svarbrevet fra justisministeren til komiteen av 4. oktober 2010 (vedlagt), og slutter seg til hans vurderinger hva gjelder de 16 konkrete forslagene i Dokument 8:159 S (2009–2010). Noen av forslagene er helt eller delvis gjennomførte, andre av forslagene er til vurdering eller under utarbeidelse, mens noen få av forslagene ikke er aktuell politikk for den sittende regjeringen.

Flertallet vil avslutningsvis vise til at Justisdepartementet har under utarbeidelse en lovproposisjon med en meldingsdel som skal legges fram for Stortinget våren 2011. Proposisjonen vil inneholde regjeringspartienes politikk for en helhetlig og samordnet bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.