Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslagene i Dokument 8:155 S (2009–2010).
Komiteen vil understreke at ryggraden
i politietaten fortsatt skal bestå av generalister og at man fortsatt
skal ha bachelorgraden på Politihøgskolen som hovedrekrutteringskilde.
Man trenger tjenestemenn som behersker ulike roller til ulik tid
og som kan yte service til publikum på mange felt. De ulike andre
yrkesgrupper man bør tiltrekke seg, skal utfylle denne kompetansen
og sørge for at politiet får nødvendig spisskompetanse.
Komiteen vil her vise til Kripos,
der datakrimavdelingen har et stort antall dataingeniører som ikke
er utdannet politi, men som har fått opplæring etter ansettelsen
og deretter bruker grunnkompetansen sin svært effektivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil innledningsvis peke på at regjeringen har varslet at den vil
komme med en bredt anlagt resultatreform for politiet. Formålet
med denne reformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av
de til enhver tid tilgjengelige ressurser i politietaten. Flertallet vil
peke på at mange av de problemstillingene forslagsstillerne tar
opp i Dokument 8:155 S (2009–2010), ventelig vil bli omhandlet i
resultatreformen, jf. justisminister Knut Storbergets svarbrev til
komiteen, datert 5. oktober 2010 (vedlagt).
Flertallet vil i det videre kommentere
hvert av de tre forslagene som framsettes av forslagsstillerne.
Vedr. forslag I:
Flertallet deler forslagsstillernes
synspunkt om at sivilt ansatte i politietaten gjør en viktig jobb,
og at de sivilt ansatte i framtida kan utføre flere oppgaver enn
i dag. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere
og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der
sivilt ansatte helt ut kan erstatte politiutdannet personell.
Flertallet viser til at antall
årsverk i politi- og lensmannsetaten er økt med om lag 1700 i perioden
2005 til 2010 og at mange av disse er sivilt ansatte. I regjeringens
tiltakspakke i fjor ble 460 sivile årsverk fordelt til politiet,
og disse årsverkene bidro til å frigjøre over 280 politiårsverk fra
oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. I Politidirektoratets
bemanningsrapport «Politiet mot 2020» pekes det også på behovet for
å øke antall sivilt ansatte i politiet. Flertallet mener
dette er positivt, siden flere sivilt ansatte på mange områder kan
frigjøre politikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen
i politi- og lensmannsetaten.
Flertallet er enig i justisministerens
konklusjon i svarbrevet av 5. oktober 2010 om at «formålet med forslaget
er ivaretatt».
Vedr. forslag II:
Flertallet viser til samarbeidsprosjektet
«Oslofjorden vest» om koordinert transport av innsatte i Vestfold,
Telemark og Søndre Buskerud. Flertallet vil peke
på at statsråden i det nevnte svarbrevet skriver at:
«en mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter
og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang
av dette samarbeidsprosjektet».
Flertallet viser til at Politidirektoratet
vurderer at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert
transporttjeneste tilsvarende prosjektet «Oslofjorden vest» i Nord-Norge.
Når det gjelder forslag II, konkluderer statsråden med at det er
«lite hensiktsmessig å låse ytterligere ressurser til
samordning av transporter av innsatte».
Flertallet deler denne oppfatningen.
Vedr. forslag III:
Flertallet viser til det nevnte
svarbrevet fra statsråden hvor det heter at:
«bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder
også for personell med begrenset politimyndighet»
og videre at
«gjennom opplæring skal sivilt tilsatte i politiet som
tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap om ansvar
og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten og de verdier
og holdninger som tjenesten skal gjenspeile».
Når det gjelder forslag III, konkluderer statsråden
med at det «ikke (er) behov for ytterligere avgrensing». Flertallet støtter statsrådens
vurdering også av dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de fremlagte forslag og begrunnelsene
gitt for dette. Disse medlemmer registrerer at det
rød-grønne flertallet og statsråden ikke stiller seg ubetinget negative
til intensjonene i forslaget og er glade for det, all den tid økningen
i antallet sivilt ansatte kom til etter press fra Høyre gjennom lengre
tid. Utfordringen er imidlertid etter disse medlemmers oppfatning
nå at de allerede ansatte sivile i politiet ikke nyttes fullt ut
og at man bør utvide arbeidsoppgavene de kan settes til å gjøre. Disse
medlemmer viser til forslagsstillernes påpekning av at det
kan settes spørsmålstegn ved hvor koordinert innsatsen for å øke
omfanget av antallet sivilt ansatte er, og hvordan konkretiseringen
av hvilke typer oppgaver sivilt ansatte kan utføre, er gjennomført. Disse
medlemmer viser videre til påpekningen av at det mangler
en klar nasjonal strategi for dette, og at det til tider råder lokal
motstand mot ansettelse av ansatte uten politibakgrunn. Disse medlemmer legger
til grunn at man ønsker seg et generalistpoliti med basis i en 3-årig
høyskoleutdanning for å sikre kvalitet i politiets arbeid. Det er
imidlertid behov for å ha langt større fokus på hvilke oppgaver
som ikke forutsetter 3-årig politihøyskoleutdanning, ikke minst
på bakgrunn av kriminalitetsutviklingen som øker behovet for en
mer spesialisert politietat. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen gjennom den varslede resultatreformen sørger for
at det både ansettes flere sivilt ansatte og at disse gis flere
og konkrete sekundæroppgaver for å utnytte både menneskelige og
økonomiske ressurser bedre for å skape økt trygghet og tilfredshet
blant publikum.
Disse medlemmer merker seg at
det rødgrønne flertallet fortsatt ikke ser ut til å ta innover seg
at man ligger på etterskudd i forhold til den politidekningen per
1000 innbygger som er forutsatt i bemanningsrapporten «Politiet
mot 2020». Disse medlemmer registrerer at antallet
årsverk hva angår polititjenestemenn har økt i likhet med budsjettene,
men at resultatet er lavere politidekning per innbygger enn forutsatt. Det
bør etter disse medlemmers oppfatning bekymre flere.
For øvrig viser disse medlemmer til forslagsstillernes
begrunnelser gitt til hvert enkelt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av
effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne
evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en
nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige
oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.
II
Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport
på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse
av de samlede ressursene i justissektoren.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet
sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar
begrenset politimyndighet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært tilfredse med initiativet som nå kommer for å få kartlagt
situasjonen rundt sivilt ansatte og engasjerte i politiet. Det er
etter disse medlemmers oppfatning viktig å få en
helhetlig tilnærming til denne problemstillingen, slik at man i
større grad kan tilpasse oppgaver til den kompetansen man har tilgjengelig
og således utnytte resursene bedre.
Disse medlemmer vil peke på at
det finnes mange oppgaver i politiet som kan løses uten treårig
politiutdannelse. Administrative gjøremål som passutstedelse, våpentillatelser, eiendomsskjønn
osv. inneholder få elementer som det undervises i på Politihøgskolen.
Videre viser disse medlemmer til fangetransport og vakthold
i domstoler, som områder hvor man bør tenke nytt.
Med den tilnærmingen som forslagsstillerne her legger
opp til, mener disse medlemmer man bør tenke enda
videre. Det finnes mange utdannelsesgrupper og yrkesgrupper med
kompetanse som politiet trenger. Disse medlemmer er opptatt
av at disse skal komme inn i etaten uten nødvendigvis å bruke tre
år for å utdanne seg. Disse medlemmer vil her trekke
frem revisorer, økonomer og ingeniører som kan bidra med en kompetanse
politiet ikke besitter i taktisk og teknisk etterforskning. Soldater
som har tjenestegjort i utlandet, har høy anseelse blant internasjonale
samarbeidspartnere. Disse vil fungere utmerket til patruljering.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til Nederland, hvor hele etterforskningsteam er sammensatt uten
en eneste utdannet politimann og hvor man har hatt stor suksess
med denne fremgangsmåten.
Dette bringer disse medlemmer over
til forholdet mellom sivile i politiet og politiutdanningen. Man
bør finne ut hvilken kompetanse politietaten trenger og deretter
skreddersy et opplegg som gir disse personene det minimum man trenger
av juss og politifag for deretter å gå ut i en spesialisert tjeneste.
På den måten får man mer kompetanse ut av hver enkelt student på mye
kortere tid.