Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders
B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Aspaker
og Michael Tetzschner fremmet 14. juni 2010 følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av
effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne
evalueringen i løpet av første halvdel av 2011fremlegge for Stortinget en
nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige
oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.
II
Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport
på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse
av de samlede ressursene i justissektoren.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet
sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar
begrenset politimyndighet.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslagene i Dokument 8:155 S (2009–2010).
Komiteen vil understreke at ryggraden
i politietaten fortsatt skal bestå av generalister og at man fortsatt
skal ha bachelorgraden på Politihøgskolen som hovedrekrutteringskilde.
Man trenger tjenestemenn som behersker ulike roller til ulik tid
og som kan yte service til publikum på mange felt. De ulike andre
yrkesgrupper man bør tiltrekke seg, skal utfylle denne kompetansen
og sørge for at politiet får nødvendig spisskompetanse.
Komiteen vil her vise til Kripos,
der datakrimavdelingen har et stort antall dataingeniører som ikke
er utdannet politi, men som har fått opplæring etter ansettelsen
og deretter bruker grunnkompetansen sin svært effektivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil innledningsvis peke på at regjeringen har varslet at den vil
komme med en bredt anlagt resultatreform for politiet. Formålet
med denne reformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av
de til enhver tid tilgjengelige ressurser i politietaten. Flertallet vil
peke på at mange av de problemstillingene forslagsstillerne tar
opp i Dokument 8:155 S (2009–2010), ventelig vil bli omhandlet i
resultatreformen, jf. justisminister Knut Storbergets svarbrev til
komiteen, datert 5. oktober 2010 (vedlagt).
Flertallet vil i det videre kommentere
hvert av de tre forslagene som framsettes av forslagsstillerne.
Vedr. forslag I:
Flertallet deler forslagsstillernes
synspunkt om at sivilt ansatte i politietaten gjør en viktig jobb,
og at de sivilt ansatte i framtida kan utføre flere oppgaver enn
i dag. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere
og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der
sivilt ansatte helt ut kan erstatte politiutdannet personell.
Flertallet viser til at antall
årsverk i politi- og lensmannsetaten er økt med om lag 1700 i perioden
2005 til 2010 og at mange av disse er sivilt ansatte. I regjeringens
tiltakspakke i fjor ble 460 sivile årsverk fordelt til politiet,
og disse årsverkene bidro til å frigjøre over 280 politiårsverk fra
oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. I Politidirektoratets
bemanningsrapport «Politiet mot 2020» pekes det også på behovet for
å øke antall sivilt ansatte i politiet. Flertallet mener
dette er positivt, siden flere sivilt ansatte på mange områder kan
frigjøre politikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen
i politi- og lensmannsetaten.
Flertallet er enig i justisministerens
konklusjon i svarbrevet av 5. oktober 2010 om at «formålet med forslaget
er ivaretatt».
Vedr. forslag II:
Flertallet viser til samarbeidsprosjektet
«Oslofjorden vest» om koordinert transport av innsatte i Vestfold,
Telemark og Søndre Buskerud. Flertallet vil peke
på at statsråden i det nevnte svarbrevet skriver at:
«en mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter
og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang
av dette samarbeidsprosjektet».
Flertallet viser til at Politidirektoratet
vurderer at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert
transporttjeneste tilsvarende prosjektet «Oslofjorden vest» i Nord-Norge.
Når det gjelder forslag II, konkluderer statsråden med at det er
«lite hensiktsmessig å låse ytterligere ressurser til
samordning av transporter av innsatte».
Flertallet deler denne oppfatningen.
Vedr. forslag III:
Flertallet viser til det nevnte
svarbrevet fra statsråden hvor det heter at:
«bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder
også for personell med begrenset politimyndighet»
og videre at
«gjennom opplæring skal sivilt tilsatte i politiet som
tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap om ansvar
og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten og de verdier
og holdninger som tjenesten skal gjenspeile».
Når det gjelder forslag III, konkluderer statsråden
med at det «ikke (er) behov for ytterligere avgrensing». Flertallet støtter statsrådens
vurdering også av dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de fremlagte forslag og begrunnelsene
gitt for dette. Disse medlemmer registrerer at det
rød-grønne flertallet og statsråden ikke stiller seg ubetinget negative
til intensjonene i forslaget og er glade for det, all den tid økningen
i antallet sivilt ansatte kom til etter press fra Høyre gjennom lengre
tid. Utfordringen er imidlertid etter disse medlemmers oppfatning
nå at de allerede ansatte sivile i politiet ikke nyttes fullt ut
og at man bør utvide arbeidsoppgavene de kan settes til å gjøre. Disse
medlemmer viser til forslagsstillernes påpekning av at det
kan settes spørsmålstegn ved hvor koordinert innsatsen for å øke
omfanget av antallet sivilt ansatte er, og hvordan konkretiseringen
av hvilke typer oppgaver sivilt ansatte kan utføre, er gjennomført. Disse
medlemmer viser videre til påpekningen av at det mangler
en klar nasjonal strategi for dette, og at det til tider råder lokal
motstand mot ansettelse av ansatte uten politibakgrunn. Disse medlemmer legger
til grunn at man ønsker seg et generalistpoliti med basis i en 3-årig
høyskoleutdanning for å sikre kvalitet i politiets arbeid. Det er
imidlertid behov for å ha langt større fokus på hvilke oppgaver
som ikke forutsetter 3-årig politihøyskoleutdanning, ikke minst
på bakgrunn av kriminalitetsutviklingen som øker behovet for en
mer spesialisert politietat. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen gjennom den varslede resultatreformen sørger for
at det både ansettes flere sivilt ansatte og at disse gis flere
og konkrete sekundæroppgaver for å utnytte både menneskelige og
økonomiske ressurser bedre for å skape økt trygghet og tilfredshet
blant publikum.
Disse medlemmer merker seg at
det rødgrønne flertallet fortsatt ikke ser ut til å ta innover seg
at man ligger på etterskudd i forhold til den politidekningen per
1000 innbygger som er forutsatt i bemanningsrapporten «Politiet
mot 2020». Disse medlemmer registrerer at antallet
årsverk hva angår polititjenestemenn har økt i likhet med budsjettene,
men at resultatet er lavere politidekning per innbygger enn forutsatt. Det
bør etter disse medlemmers oppfatning bekymre flere.
For øvrig viser disse medlemmer til forslagsstillernes
begrunnelser gitt til hvert enkelt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av
effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne
evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en
nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige
oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.
II
Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport
på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse
av de samlede ressursene i justissektoren.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet
sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar
begrenset politimyndighet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært tilfredse med initiativet som nå kommer for å få kartlagt
situasjonen rundt sivilt ansatte og engasjerte i politiet. Det er
etter disse medlemmers oppfatning viktig å få en
helhetlig tilnærming til denne problemstillingen, slik at man i
større grad kan tilpasse oppgaver til den kompetansen man har tilgjengelig
og således utnytte resursene bedre.
Disse medlemmer vil peke på at
det finnes mange oppgaver i politiet som kan løses uten treårig
politiutdannelse. Administrative gjøremål som passutstedelse, våpentillatelser, eiendomsskjønn
osv. inneholder få elementer som det undervises i på Politihøgskolen.
Videre viser disse medlemmer til fangetransport og vakthold
i domstoler, som områder hvor man bør tenke nytt.
Med den tilnærmingen som forslagsstillerne her legger
opp til, mener disse medlemmer man bør tenke enda
videre. Det finnes mange utdannelsesgrupper og yrkesgrupper med
kompetanse som politiet trenger. Disse medlemmer er opptatt
av at disse skal komme inn i etaten uten nødvendigvis å bruke tre
år for å utdanne seg. Disse medlemmer vil her trekke
frem revisorer, økonomer og ingeniører som kan bidra med en kompetanse
politiet ikke besitter i taktisk og teknisk etterforskning. Soldater
som har tjenestegjort i utlandet, har høy anseelse blant internasjonale
samarbeidspartnere. Disse vil fungere utmerket til patruljering.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til Nederland, hvor hele etterforskningsteam er sammensatt uten
en eneste utdannet politimann og hvor man har hatt stor suksess
med denne fremgangsmåten.
Dette bringer disse medlemmer over
til forholdet mellom sivile i politiet og politiutdanningen. Man
bør finne ut hvilken kompetanse politietaten trenger og deretter
skreddersy et opplegg som gir disse personene det minimum man trenger
av juss og politifag for deretter å gå ut i en spesialisert tjeneste.
På den måten får man mer kompetanse ut av hver enkelt student på mye
kortere tid.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av
effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne
evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en
nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige
oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport
på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse
av de samlede ressursene i justissektoren.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet
sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar
begrenset politimyndighet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:155 S (2009–2010) – forslag
fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd
Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Aspaker og Michael
Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse
i politiet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 15. september 2010
vedrørende representantforslag nr. 155 (2009–2010) om nasjonal strategi
for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet. Forslagsstillerne tar
opp flere viktige tema knyttet til bruk av sivil kompetanse i politiet
og fremmer i alt tre forslag.
Forslagstillerne viser innledningsvis til Politidirektoratets
bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” og påstår manglende oppfølging
av forslagene om å øke antall sivilt ansatte i politiet.
Regjeringens mål om flere sivilt ansatte i politiet er
fulgt opp både gjennom økte budsjetter og gjennom konkrete oppdrag
bl.a. i forbindelse med resultatreformen.
Politi- og påtalemyndighetens budsjett er økt
fra 8,222 milliarder kroner i 2005 til 11,616 milliarder kroner
i 2010. Dette er en vekst på 3,393 milliarder kroner (41,3 %). I
2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker
man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder
kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.
Øremerking av tildelte midler skjer kun unntaksvis
og jeg vil også minne om at staten så langt tilbake som i 1997 sluttet
å styre på stillingshjemler. Virksomhetene styres etter prinsippet om
mål- og rammestyring, dvs. de vurderer selv om ressursene skal benyttes
til stillinger eller settes inn på andre viktige områder. Derfor
har det vært viktig for oss å omtale at budsjettene har gitt politiet
mulighet til å øke antall årsverk med over 1000 i 2009 og 2010.
Vi har ikke gjeninnført prinsippet om å styre på stillingshjemler
og vi tar det for gitt at heller ikke forslagsstillerne ønsker det.
Forslagstillerne viser også til regjeringens
tiltakspakke på 460 sivile årsverk som ble fordelt i politiet i
fjor. Forutsetningen for tildelingen av disse årsverkene var klar.
Ved å tilsette flere sivile, ble over 280 politiårsverk frigjort
fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. Det gjelder
blant annet stillinger som arrestforvarer, transportør, grensekontrollør
og oppgaver som krever annen spesialkompetanse. Det omfatter også
oppgaver som gjelder utleggsforretninger, gjeldsordningssaker, utstedelse
av politiattester, utlendingsforvaltningen m.m.
Forslagsstillerne hevder også at det ”varsles
at man må redusere inntil 500 nye årsverk i politidistriktene, blant
annet for å kunne finansiere en helt nødvendig IKT-styrking av etaten”.
Til dette kan jeg bare gjenta, med henvisning til reduksjon av 500
årsverk, at det er en ukjent problemstilling både for Justisdepartementet
og Politidirektoratet. I perioden 2005 til 2010 var den registrerte
årsveksten i politiet 1698 årsverk, mens veksten i perioden 2001
til 2005 var 777 årsverk. Seneste registrering var 1.3.2010. Den viser
en økning på 691 årsverk fra 2009 til 2010 for politiet.
Når det gjelder IKT-satsingen, vil det alltid
være behov for investeringer og tiltak av ulik karakter innenfor
politi- og lensmannsetatens samlede rammer. Det må forutsettes at
både politidistriktene og Politidirektoratet budsjetterer og planlegger
sine aktiviteter slik at behovene kan håndteres innenfor de til
enhver tid gjeldende rammer. I 2010 har Politidirektoratet holdt
igjen ca 1,6 prosent (ca 180 mill. kr) av tildelingen til politidistriktene
og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT.
Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og
sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er en nødvendighet og forutsetning
for godt operativt politiarbeid. Jeg viser i denne forbindelse til
Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010, hvor det er gitt informasjon
om nødvendigheten av å prioritere IKT-systemer i politiet.
Politidirektoratet opplyser at politimestrene
er enig i den fellessatsingen som nå gjennomføres. Satsingen kommer
på fire hovedområder: ny infrastruktur, forprosjekt om nye straffesakssystemer,
informasjonssikkerhet og driftssikkerhet.
Forslagsstillerne utrykker seg kritisk til
”omfanget av informasjon Stortinget har mottatt den senere tid”.
La meg understreke at jeg legger stor vekt på å informere Stortinget
både tilstrekkelig og korrekt. Når det gjelder bemanningen i politiet
baserer jeg min informasjon på opplysninger fra Politidirektoratet
og fra Statens tjenestemannsregister (FAD). Tilfeldig innhentet
tallmateriale fra tilsatte og til forskjellige tidspunkter gir ikke
et sammenlignbart bilde av politiets bemannings- og ressurssituasjon.
Forslagstillerne viser også til brev fra Høyres leder
Erna Solberg, som vi har besvart utførlig. I mitt svar understreket
jeg at Justisdepartementet er opptatt av å ha korrekte opplysninger
om antall årsverk i politi- og lensmannsetaten, og vi ser det som
positivt at Høyre ønsker å skaffe seg innsikt i den reelle ressurs-
og bemanningssituasjonen i etaten. Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon
som kan bidra til å oppklare eventuelle misforståelser.
Forslagsstillerne stiller spørsmål ved hvilke
oppgaver som kan utføres av sivilt ansatte i politiet og hvilke
kompetansekrav det skal stilles til personell med begrenset politimyndighet.
I forlengelsen av politirollemeldingen St. meld. nr.
42 (2004-2005) og på grunnlag av evaluering av Politireform 2000,
fikk Politidirektoratet i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens
utdannings- og bemanningsbehov, både med hensyn til politiutdannet
personell og personell med annen utdanning. Utredningen baserte
seg på en kriminalitetsanalyse, en analyse av forholdet mellom politi
og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, samt en oversikt over
aktører som påvirker politiets arbeid. Samlet sett ga dette et solid
grunnlag for å vurdere politiets fremtidige bemannings- og kompetansebehov. Politidirektoratets
bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” ble presentert i 2008. Den
ligger til grunn for regjeringens prioritering av økt bemanning
og opptak på Politihøgskolen. Ved årsskiftet 2008/2009 fulgte Politidirektoratet opp
med en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten, for å få mer
kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering. Politidirektoratets
sluttrapport ble overlevert departementet i mai 2010.
Både i bemanningsrapporten og driftsanalysen utredet
Politidirektoratet behovet for personell med annen kompetanse enn
Politihøgskole. Direktoratet konkluderte med at langt flere oppgaver
enn i dag kan utføres av sivilt personell, også på områdene orden
og etterforskning. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil
supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver
der sivile ansatte helt ut erstatter politiutdannet personell. Men
sivile ansatte vil på mange områder kunne frigjøre politikapasitet
og bidra til å heve den samlede kompetansen i politiet.
På ordensområdet foreslås økt bruk av sivile blant
annet til oppgaver på operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest,
grensekontroll, trafikktjeneste, sjø- og miljøtjeneste og beredskapsplanlegging.
På etterforskningssiden foreslås økt bruk av sivilt ansatte til
oppgaver knyttet til kriminalteknikk, analyser, enkle avhør, mottak
av anmeldelser, DNA-personprøvetakning og etterforskning av enkle
saker.
Regjeringen vil i perioden 2010 – 2013 følge
opp en rekke av forslagene i bemanningsrapporten og driftsanalysen
gjennom en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med
resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de
til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til
å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom
bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert
kriminalitet. Oppgaver og kompetansekrav for sivilt tilsatte er
et viktig tiltak i denne satsingen.
I tildelingsbrevet for 2010 er Politidirektoratet gitt
i oppdrag å utarbeide en strategi for bemanning i politiet basert
på bemanningsrapporten, driftsanalysen og politisk plattform for flertallsregjeringen.
Strategien vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling,
både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og
befolkningsprognoser. Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet
til håndtering av utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet
i perioden frem til 2030 og vil ligge til grunn for departementets
forslag til planlegging og oppbemanning av politiet i årene fremover.
Forslagsstillerne fremmer tre forslag:
Stortinget ber regjeringen
foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte,
og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel
av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares
hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan
utføres av sivilt ansatte.
Satsingen på sivilt tilsatte har gitt positive
resultater i form av et stort antall politiårsverk som er frigjort
fra oppgaver som ikke krever politiutdanning. I tillegg til å frigjøre
politikapasitet, bidrar sivilt ansatte til å heve den samlede kompetansen
og på den måten heve kvaliteten på politiets tjenester.
I forbindelse med resultatreformen har Politidirektoratet
fått i oppdrag å følge opp driftsanalysen og identifisere gevinster
ved bruk av sivilt personell. For å kunne utnytte personellressursene
på en best mulig måte innenfor politiets primæroppgaver, arbeider
direktoratet med en strategi for bemanning i politi-etaten. Den
omfatter alt personell, inkludert sivilt tilsatte.
På denne bakgrunn mener jeg formålet med forslaget
er ivaretatt.
Stortinget ber regjeringen
bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene
bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.
Tidligere prøveprosjekt med fangetransport
utført av vektere fra et privat firma i Vestfold, Telemark og Søndre
Buskerud ble erstattet med et samarbeid mellom ansatte i politi-, domstol og
kriminalomsorgen for politidistriktene Vestfold, Telemark og Søndre
Buskerud. En mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter
og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang
av dette samarbeidsprosjektet.
Politidirektoratet har også forelagt spørsmålet om
behov for koordinering av transporter av innsatte i Nord-Norge.
På bakgrunn av tilbakemelding fra politimestrene vurderer direktoratet det
til at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert
transporttjeneste tilsvarende prosjektet ”Oslofjorden vest”. Dette,
særlig sett i forhold til kostnadene ved å opprettholde en slik
tjeneste i forhold til antall transporter. Nye fengselsplasser og
økt bruk av arrestforvarere har dessuten bidratt til å effektivisere
transportene.
På denne bakgrunn ser jeg det lite hensiktsmessig
å låse ytterligere ressurser til samordning av transporter av innsatte.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den
politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet
med andre som innehar begrenset politimyndighet
Bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder
også for personell med begrenset politimyndighet. Forskjellene vil
være knyttet til tidsrommet, det geografiske og det polisiære området
politimyndigheten skal dekke. Gjennom opplæring skal sivilt tilsatte
i politiet som tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap
om ansvar og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten
og de verdier og holdninger som tjenesten skal gjenspeile. Dette
ivaretas i dag gjennom Politihøgskolens utdanning og den lokale
grunnopplæringen. Jeg ser derfor ikke behov for ytterligere avgrensning.
Oslo, i justiskomiteen, den 9. november 2010
Per Sandberg |
Morten Ørsal Johansen |
leder |
ordfører |