Jeg viser til brev datert 15. september 2010
vedrørende representantforslag nr. 155 (2009–2010) om nasjonal strategi
for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet. Forslagsstillerne tar
opp flere viktige tema knyttet til bruk av sivil kompetanse i politiet
og fremmer i alt tre forslag.
Forslagstillerne viser innledningsvis til Politidirektoratets
bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” og påstår manglende oppfølging
av forslagene om å øke antall sivilt ansatte i politiet.
Regjeringens mål om flere sivilt ansatte i politiet er
fulgt opp både gjennom økte budsjetter og gjennom konkrete oppdrag
bl.a. i forbindelse med resultatreformen.
Politi- og påtalemyndighetens budsjett er økt
fra 8,222 milliarder kroner i 2005 til 11,616 milliarder kroner
i 2010. Dette er en vekst på 3,393 milliarder kroner (41,3 %). I
2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker
man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder
kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.
Øremerking av tildelte midler skjer kun unntaksvis
og jeg vil også minne om at staten så langt tilbake som i 1997 sluttet
å styre på stillingshjemler. Virksomhetene styres etter prinsippet om
mål- og rammestyring, dvs. de vurderer selv om ressursene skal benyttes
til stillinger eller settes inn på andre viktige områder. Derfor
har det vært viktig for oss å omtale at budsjettene har gitt politiet
mulighet til å øke antall årsverk med over 1000 i 2009 og 2010.
Vi har ikke gjeninnført prinsippet om å styre på stillingshjemler
og vi tar det for gitt at heller ikke forslagsstillerne ønsker det.
Forslagstillerne viser også til regjeringens
tiltakspakke på 460 sivile årsverk som ble fordelt i politiet i
fjor. Forutsetningen for tildelingen av disse årsverkene var klar.
Ved å tilsette flere sivile, ble over 280 politiårsverk frigjort
fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. Det gjelder
blant annet stillinger som arrestforvarer, transportør, grensekontrollør
og oppgaver som krever annen spesialkompetanse. Det omfatter også
oppgaver som gjelder utleggsforretninger, gjeldsordningssaker, utstedelse
av politiattester, utlendingsforvaltningen m.m.
Forslagsstillerne hevder også at det ”varsles
at man må redusere inntil 500 nye årsverk i politidistriktene, blant
annet for å kunne finansiere en helt nødvendig IKT-styrking av etaten”.
Til dette kan jeg bare gjenta, med henvisning til reduksjon av 500
årsverk, at det er en ukjent problemstilling både for Justisdepartementet
og Politidirektoratet. I perioden 2005 til 2010 var den registrerte
årsveksten i politiet 1698 årsverk, mens veksten i perioden 2001
til 2005 var 777 årsverk. Seneste registrering var 1.3.2010. Den viser
en økning på 691 årsverk fra 2009 til 2010 for politiet.
Når det gjelder IKT-satsingen, vil det alltid
være behov for investeringer og tiltak av ulik karakter innenfor
politi- og lensmannsetatens samlede rammer. Det må forutsettes at
både politidistriktene og Politidirektoratet budsjetterer og planlegger
sine aktiviteter slik at behovene kan håndteres innenfor de til
enhver tid gjeldende rammer. I 2010 har Politidirektoratet holdt
igjen ca 1,6 prosent (ca 180 mill. kr) av tildelingen til politidistriktene
og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT.
Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og
sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er en nødvendighet og forutsetning
for godt operativt politiarbeid. Jeg viser i denne forbindelse til
Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010, hvor det er gitt informasjon
om nødvendigheten av å prioritere IKT-systemer i politiet.
Politidirektoratet opplyser at politimestrene
er enig i den fellessatsingen som nå gjennomføres. Satsingen kommer
på fire hovedområder: ny infrastruktur, forprosjekt om nye straffesakssystemer,
informasjonssikkerhet og driftssikkerhet.
Forslagsstillerne utrykker seg kritisk til
”omfanget av informasjon Stortinget har mottatt den senere tid”.
La meg understreke at jeg legger stor vekt på å informere Stortinget
både tilstrekkelig og korrekt. Når det gjelder bemanningen i politiet
baserer jeg min informasjon på opplysninger fra Politidirektoratet
og fra Statens tjenestemannsregister (FAD). Tilfeldig innhentet
tallmateriale fra tilsatte og til forskjellige tidspunkter gir ikke
et sammenlignbart bilde av politiets bemannings- og ressurssituasjon.
Forslagstillerne viser også til brev fra Høyres leder
Erna Solberg, som vi har besvart utførlig. I mitt svar understreket
jeg at Justisdepartementet er opptatt av å ha korrekte opplysninger
om antall årsverk i politi- og lensmannsetaten, og vi ser det som
positivt at Høyre ønsker å skaffe seg innsikt i den reelle ressurs-
og bemanningssituasjonen i etaten. Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon
som kan bidra til å oppklare eventuelle misforståelser.
Forslagsstillerne stiller spørsmål ved hvilke
oppgaver som kan utføres av sivilt ansatte i politiet og hvilke
kompetansekrav det skal stilles til personell med begrenset politimyndighet.
I forlengelsen av politirollemeldingen St. meld. nr.
42 (2004-2005) og på grunnlag av evaluering av Politireform 2000,
fikk Politidirektoratet i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens
utdannings- og bemanningsbehov, både med hensyn til politiutdannet
personell og personell med annen utdanning. Utredningen baserte
seg på en kriminalitetsanalyse, en analyse av forholdet mellom politi
og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, samt en oversikt over
aktører som påvirker politiets arbeid. Samlet sett ga dette et solid
grunnlag for å vurdere politiets fremtidige bemannings- og kompetansebehov. Politidirektoratets
bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” ble presentert i 2008. Den
ligger til grunn for regjeringens prioritering av økt bemanning
og opptak på Politihøgskolen. Ved årsskiftet 2008/2009 fulgte Politidirektoratet opp
med en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten, for å få mer
kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering. Politidirektoratets
sluttrapport ble overlevert departementet i mai 2010.
Både i bemanningsrapporten og driftsanalysen utredet
Politidirektoratet behovet for personell med annen kompetanse enn
Politihøgskole. Direktoratet konkluderte med at langt flere oppgaver
enn i dag kan utføres av sivilt personell, også på områdene orden
og etterforskning. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil
supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver
der sivile ansatte helt ut erstatter politiutdannet personell. Men
sivile ansatte vil på mange områder kunne frigjøre politikapasitet
og bidra til å heve den samlede kompetansen i politiet.
På ordensområdet foreslås økt bruk av sivile blant
annet til oppgaver på operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest,
grensekontroll, trafikktjeneste, sjø- og miljøtjeneste og beredskapsplanlegging.
På etterforskningssiden foreslås økt bruk av sivilt ansatte til
oppgaver knyttet til kriminalteknikk, analyser, enkle avhør, mottak
av anmeldelser, DNA-personprøvetakning og etterforskning av enkle
saker.
Regjeringen vil i perioden 2010 – 2013 følge
opp en rekke av forslagene i bemanningsrapporten og driftsanalysen
gjennom en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med
resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de
til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til
å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom
bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert
kriminalitet. Oppgaver og kompetansekrav for sivilt tilsatte er
et viktig tiltak i denne satsingen.
I tildelingsbrevet for 2010 er Politidirektoratet gitt
i oppdrag å utarbeide en strategi for bemanning i politiet basert
på bemanningsrapporten, driftsanalysen og politisk plattform for flertallsregjeringen.
Strategien vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling,
både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og
befolkningsprognoser. Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet
til håndtering av utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet
i perioden frem til 2030 og vil ligge til grunn for departementets
forslag til planlegging og oppbemanning av politiet i årene fremover.
Forslagsstillerne fremmer tre forslag:
Stortinget ber regjeringen
foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte,
og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel
av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares
hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan
utføres av sivilt ansatte.
Satsingen på sivilt tilsatte har gitt positive
resultater i form av et stort antall politiårsverk som er frigjort
fra oppgaver som ikke krever politiutdanning. I tillegg til å frigjøre
politikapasitet, bidrar sivilt ansatte til å heve den samlede kompetansen
og på den måten heve kvaliteten på politiets tjenester.
I forbindelse med resultatreformen har Politidirektoratet
fått i oppdrag å følge opp driftsanalysen og identifisere gevinster
ved bruk av sivilt personell. For å kunne utnytte personellressursene
på en best mulig måte innenfor politiets primæroppgaver, arbeider
direktoratet med en strategi for bemanning i politi-etaten. Den
omfatter alt personell, inkludert sivilt tilsatte.
På denne bakgrunn mener jeg formålet med forslaget
er ivaretatt.
Stortinget ber regjeringen
bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene
bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.
Tidligere prøveprosjekt med fangetransport
utført av vektere fra et privat firma i Vestfold, Telemark og Søndre
Buskerud ble erstattet med et samarbeid mellom ansatte i politi-, domstol og
kriminalomsorgen for politidistriktene Vestfold, Telemark og Søndre
Buskerud. En mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter
og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang
av dette samarbeidsprosjektet.
Politidirektoratet har også forelagt spørsmålet om
behov for koordinering av transporter av innsatte i Nord-Norge.
På bakgrunn av tilbakemelding fra politimestrene vurderer direktoratet det
til at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert
transporttjeneste tilsvarende prosjektet ”Oslofjorden vest”. Dette,
særlig sett i forhold til kostnadene ved å opprettholde en slik
tjeneste i forhold til antall transporter. Nye fengselsplasser og
økt bruk av arrestforvarere har dessuten bidratt til å effektivisere
transportene.
På denne bakgrunn ser jeg det lite hensiktsmessig
å låse ytterligere ressurser til samordning av transporter av innsatte.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den
politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet
med andre som innehar begrenset politimyndighet
Bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder
også for personell med begrenset politimyndighet. Forskjellene vil
være knyttet til tidsrommet, det geografiske og det polisiære området
politimyndigheten skal dekke. Gjennom opplæring skal sivilt tilsatte
i politiet som tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap
om ansvar og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten
og de verdier og holdninger som tjenesten skal gjenspeile. Dette
ivaretas i dag gjennom Politihøgskolens utdanning og den lokale
grunnopplæringen. Jeg ser derfor ikke behov for ytterligere avgrensning.