Sammendrag

Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Aspaker og Michael Tetzschner fremmet 14. juni 2010 følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel av 2011fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.

II

Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar begrenset politimyndighet.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslagene i Dokument 8:155 S (2009–2010).

Komiteen vil understreke at ryggraden i politietaten fortsatt skal bestå av generalister og at man fortsatt skal ha bachelorgraden på Politihøgskolen som hovedrekrutteringskilde. Man trenger tjenestemenn som behersker ulike roller til ulik tid og som kan yte service til publikum på mange felt. De ulike andre yrkesgrupper man bør tiltrekke seg, skal utfylle denne kompetansen og sørge for at politiet får nødvendig spisskompetanse.

Komiteen vil her vise til Kripos, der datakrimavdelingen har et stort antall dataingeniører som ikke er utdannet politi, men som har fått opplæring etter ansettelsen og deretter bruker grunnkompetansen sin svært effektivt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil innledningsvis peke på at regjeringen har varslet at den vil komme med en bredt anlagt resultatreform for politiet. Formålet med denne reformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser i politietaten. Flertallet vil peke på at mange av de problemstillingene forslagsstillerne tar opp i Dokument 8:155 S (2009–2010), ventelig vil bli omhandlet i resultatreformen, jf. justisminister Knut Storbergets svarbrev til komiteen, datert 5. oktober 2010 (vedlagt).

Flertallet vil i det videre kommentere hvert av de tre forslagene som framsettes av forslagsstillerne.

Vedr. forslag I:

Flertallet deler forslagsstillernes synspunkt om at sivilt ansatte i politietaten gjør en viktig jobb, og at de sivilt ansatte i framtida kan utføre flere oppgaver enn i dag. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der sivilt ansatte helt ut kan erstatte politiutdannet personell.

Flertallet viser til at antall årsverk i politi- og lensmannsetaten er økt med om lag 1700 i perioden 2005 til 2010 og at mange av disse er sivilt ansatte. I regjeringens tiltakspakke i fjor ble 460 sivile årsverk fordelt til politiet, og disse årsverkene bidro til å frigjøre over 280 politiårsverk fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. I Politidirektoratets bemanningsrapport «Politiet mot 2020» pekes det også på behovet for å øke antall sivilt ansatte i politiet. Flertallet mener dette er positivt, siden flere sivilt ansatte på mange områder kan frigjøre politikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen i politi- og lensmannsetaten.

Flertallet er enig i justisministerens konklusjon i svarbrevet av 5. oktober 2010 om at «formålet med forslaget er ivaretatt».

Vedr. forslag II:

Flertallet viser til samarbeidsprosjektet «Oslofjorden vest» om koordinert transport av innsatte i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud. Flertallet vil peke på at statsråden i det nevnte svarbrevet skriver at:

«en mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang av dette samarbeidsprosjektet».

Flertallet viser til at Politidirektoratet vurderer at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert transporttjeneste tilsvarende prosjektet «Oslofjorden vest» i Nord-Norge. Når det gjelder forslag II, konkluderer statsråden med at det er

«lite hensiktsmessig å låse ytterligere ressurser til samordning av transporter av innsatte».

Flertallet deler denne oppfatningen.

Vedr. forslag III:

Flertallet viser til det nevnte svarbrevet fra statsråden hvor det heter at:

«bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder også for personell med begrenset politimyndighet»

og videre at

«gjennom opplæring skal sivilt tilsatte i politiet som tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap om ansvar og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten og de verdier og holdninger som tjenesten skal gjenspeile».

Når det gjelder forslag III, konkluderer statsråden med at det «ikke (er) behov for ytterligere avgrensing». Flertallet støtter statsrådens vurdering også av dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de fremlagte forslag og begrunnelsene gitt for dette. Disse medlemmer registrerer at det rød-grønne flertallet og statsråden ikke stiller seg ubetinget negative til intensjonene i forslaget og er glade for det, all den tid økningen i antallet sivilt ansatte kom til etter press fra Høyre gjennom lengre tid. Utfordringen er imidlertid etter disse medlemmers oppfatning nå at de allerede ansatte sivile i politiet ikke nyttes fullt ut og at man bør utvide arbeidsoppgavene de kan settes til å gjøre. Disse medlemmer viser til forslagsstillernes påpekning av at det kan settes spørsmålstegn ved hvor koordinert innsatsen for å øke omfanget av antallet sivilt ansatte er, og hvordan konkretiseringen av hvilke typer oppgaver sivilt ansatte kan utføre, er gjennomført. Disse medlemmer viser videre til påpekningen av at det mangler en klar nasjonal strategi for dette, og at det til tider råder lokal motstand mot ansettelse av ansatte uten politibakgrunn. Disse medlemmer legger til grunn at man ønsker seg et generalistpoliti med basis i en 3-årig høyskoleutdanning for å sikre kvalitet i politiets arbeid. Det er imidlertid behov for å ha langt større fokus på hvilke oppgaver som ikke forutsetter 3-årig politihøyskoleutdanning, ikke minst på bakgrunn av kriminalitetsutviklingen som øker behovet for en mer spesialisert politietat. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen gjennom den varslede resultatreformen sørger for at det både ansettes flere sivilt ansatte og at disse gis flere og konkrete sekundæroppgaver for å utnytte både menneskelige og økonomiske ressurser bedre for å skape økt trygghet og tilfredshet blant publikum.

Disse medlemmer merker seg at det rødgrønne flertallet fortsatt ikke ser ut til å ta innover seg at man ligger på etterskudd i forhold til den politidekningen per 1000 innbygger som er forutsatt i bemanningsrapporten «Politiet mot 2020». Disse medlemmer registrerer at antallet årsverk hva angår polititjenestemenn har økt i likhet med budsjettene, men at resultatet er lavere politidekning per innbygger enn forutsatt. Det bør etter disse medlemmers oppfatning bekymre flere. For øvrig viser disse medlemmer til forslagsstillernes begrunnelser gitt til hvert enkelt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.

II

Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar begrenset politimyndighet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært tilfredse med initiativet som nå kommer for å få kartlagt situasjonen rundt sivilt ansatte og engasjerte i politiet. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å få en helhetlig tilnærming til denne problemstillingen, slik at man i større grad kan tilpasse oppgaver til den kompetansen man har tilgjengelig og således utnytte resursene bedre.

Disse medlemmer vil peke på at det finnes mange oppgaver i politiet som kan løses uten treårig politiutdannelse. Administrative gjøremål som passutstedelse, våpentillatelser, eiendomsskjønn osv. inneholder få elementer som det undervises i på Politihøgskolen. Videre viser disse medlemmer til fangetransport og vakthold i domstoler, som områder hvor man bør tenke nytt.

Med den tilnærmingen som forslagsstillerne her legger opp til, mener disse medlemmer man bør tenke enda videre. Det finnes mange utdannelsesgrupper og yrkesgrupper med kompetanse som politiet trenger. Disse medlemmer er opptatt av at disse skal komme inn i etaten uten nødvendigvis å bruke tre år for å utdanne seg. Disse medlemmer vil her trekke frem revisorer, økonomer og ingeniører som kan bidra med en kompetanse politiet ikke besitter i taktisk og teknisk etterforskning. Soldater som har tjenestegjort i utlandet, har høy anseelse blant internasjonale samarbeidspartnere. Disse vil fungere utmerket til patruljering.

I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Nederland, hvor hele etterforskningsteam er sammensatt uten en eneste utdannet politimann og hvor man har hatt stor suksess med denne fremgangsmåten.

Dette bringer disse medlemmer over til forholdet mellom sivile i politiet og politiutdanningen. Man bør finne ut hvilken kompetanse politietaten trenger og deretter skreddersy et opplegg som gir disse personene det minimum man trenger av juss og politifag for deretter å gå ut i en spesialisert tjeneste. På den måten får man mer kompetanse ut av hver enkelt student på mye kortere tid.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar begrenset politimyndighet.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:155 S (2009–2010) – forslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Aspaker og Michael Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 5. oktober 2010

Dokument nr. 8:155 (2009-2010) forslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Aspaker og Michael Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i p...

Jeg viser til brev datert 15. september 2010 vedrørende representantforslag nr. 155 (2009–2010) om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet. Forslagsstillerne tar opp flere viktige tema knyttet til bruk av sivil kompetanse i politiet og fremmer i alt tre forslag.

1. Bakgrunn

Forslagstillerne viser innledningsvis til Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” og påstår manglende oppfølging av forslagene om å øke antall sivilt ansatte i politiet.

Regjeringens mål om flere sivilt ansatte i politiet er fulgt opp både gjennom økte budsjetter og gjennom konkrete oppdrag bl.a. i forbindelse med resultatreformen.

Politi- og påtalemyndighetens budsjett er økt fra 8,222 milliarder kroner i 2005 til 11,616 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 3,393 milliarder kroner (41,3 %). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.

Øremerking av tildelte midler skjer kun unntaksvis og jeg vil også minne om at staten så langt tilbake som i 1997 sluttet å styre på stillingshjemler. Virksomhetene styres etter prinsippet om mål- og rammestyring, dvs. de vurderer selv om ressursene skal benyttes til stillinger eller settes inn på andre viktige områder. Derfor har det vært viktig for oss å omtale at budsjettene har gitt politiet mulighet til å øke antall årsverk med over 1000 i 2009 og 2010. Vi har ikke gjeninnført prinsippet om å styre på stillingshjemler og vi tar det for gitt at heller ikke forslagsstillerne ønsker det.

Forslagstillerne viser også til regjeringens tiltakspakke på 460 sivile årsverk som ble fordelt i politiet i fjor. Forutsetningen for tildelingen av disse årsverkene var klar. Ved å tilsette flere sivile, ble over 280 politiårsverk frigjort fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. Det gjelder blant annet stillinger som arrestforvarer, transportør, grensekontrollør og oppgaver som krever annen spesialkompetanse. Det omfatter også oppgaver som gjelder utleggsforretninger, gjeldsordningssaker, utstedelse av politiattester, utlendingsforvaltningen m.m.

Forslagsstillerne hevder også at det ”varsles at man må redusere inntil 500 nye årsverk i politidistriktene, blant annet for å kunne finansiere en helt nødvendig IKT-styrking av etaten”. Til dette kan jeg bare gjenta, med henvisning til reduksjon av 500 årsverk, at det er en ukjent problemstilling både for Justisdepartementet og Politidirektoratet. I perioden 2005 til 2010 var den registrerte årsveksten i politiet 1698 årsverk, mens veksten i perioden 2001 til 2005 var 777 årsverk. Seneste registrering var 1.3.2010. Den viser en økning på 691 årsverk fra 2009 til 2010 for politiet.

Når det gjelder IKT-satsingen, vil det alltid være behov for investeringer og tiltak av ulik karakter innenfor politi- og lensmannsetatens samlede rammer. Det må forutsettes at både politidistriktene og Politidirektoratet budsjetterer og planlegger sine aktiviteter slik at behovene kan håndteres innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. I 2010 har Politidirektoratet holdt igjen ca 1,6 prosent (ca 180 mill. kr) av tildelingen til politidistriktene og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT. Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er en nødvendighet og forutsetning for godt operativt politiarbeid. Jeg viser i denne forbindelse til Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010, hvor det er gitt informasjon om nødvendigheten av å prioritere IKT-systemer i politiet.

Politidirektoratet opplyser at politimestrene er enig i den fellessatsingen som nå gjennomføres. Satsingen kommer på fire hovedområder: ny infrastruktur, forprosjekt om nye straffesakssystemer, informasjonssikkerhet og driftssikkerhet.

Forslagsstillerne utrykker seg kritisk til ”omfanget av informasjon Stortinget har mottatt den senere tid”. La meg understreke at jeg legger stor vekt på å informere Stortinget både tilstrekkelig og korrekt. Når det gjelder bemanningen i politiet baserer jeg min informasjon på opplysninger fra Politidirektoratet og fra Statens tjenestemannsregister (FAD). Tilfeldig innhentet tallmateriale fra tilsatte og til forskjellige tidspunkter gir ikke et sammenlignbart bilde av politiets bemannings- og ressurssituasjon.

Forslagstillerne viser også til brev fra Høyres leder Erna Solberg, som vi har besvart utførlig. I mitt svar understreket jeg at Justisdepartementet er opptatt av å ha korrekte opplysninger om antall årsverk i politi- og lensmannsetaten, og vi ser det som positivt at Høyre ønsker å skaffe seg innsikt i den reelle ressurs- og bemanningssituasjonen i etaten. Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon som kan bidra til å oppklare eventuelle misforståelser.

2. Behovet for å avklare hvilke oppgaver sivilt ansatte kan utføre og hvilke krav en bør stille

Forslagsstillerne stiller spørsmål ved hvilke oppgaver som kan utføres av sivilt ansatte i politiet og hvilke kompetansekrav det skal stilles til personell med begrenset politimyndighet.

I forlengelsen av politirollemeldingen St. meld. nr. 42 (2004-2005) og på grunnlag av evaluering av Politireform 2000, fikk Politidirektoratet i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov, både med hensyn til politiutdannet personell og personell med annen utdanning. Utredningen baserte seg på en kriminalitetsanalyse, en analyse av forholdet mellom politi og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, samt en oversikt over aktører som påvirker politiets arbeid. Samlet sett ga dette et solid grunnlag for å vurdere politiets fremtidige bemannings- og kompetansebehov. Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot 2020” ble presentert i 2008. Den ligger til grunn for regjeringens prioritering av økt bemanning og opptak på Politihøgskolen. Ved årsskiftet 2008/2009 fulgte Politidirektoratet opp med en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten, for å få mer kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering. Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert departementet i mai 2010.

Både i bemanningsrapporten og driftsanalysen utredet Politidirektoratet behovet for personell med annen kompetanse enn Politihøgskole. Direktoratet konkluderte med at langt flere oppgaver enn i dag kan utføres av sivilt personell, også på områdene orden og etterforskning. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der sivile ansatte helt ut erstatter politiutdannet personell. Men sivile ansatte vil på mange områder kunne frigjøre politikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen i politiet.

På ordensområdet foreslås økt bruk av sivile blant annet til oppgaver på operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest, grensekontroll, trafikktjeneste, sjø- og miljøtjeneste og beredskapsplanlegging. På etterforskningssiden foreslås økt bruk av sivilt ansatte til oppgaver knyttet til kriminalteknikk, analyser, enkle avhør, mottak av anmeldelser, DNA-personprøvetakning og etterforskning av enkle saker.

Regjeringen vil i perioden 2010 – 2013 følge opp en rekke av forslagene i bemanningsrapporten og driftsanalysen gjennom en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet. Oppgaver og kompetansekrav for sivilt tilsatte er et viktig tiltak i denne satsingen.

I tildelingsbrevet for 2010 er Politidirektoratet gitt i oppdrag å utarbeide en strategi for bemanning i politiet basert på bemanningsrapporten, driftsanalysen og politisk plattform for flertallsregjeringen. Strategien vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling, både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og befolkningsprognoser. Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet til håndtering av utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet i perioden frem til 2030 og vil ligge til grunn for departementets forslag til planlegging og oppbemanning av politiet i årene fremover.

3. Forslag

Forslagsstillerne fremmer tre forslag:

3.1 Forslag I

Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.

Satsingen på sivilt tilsatte har gitt positive resultater i form av et stort antall politiårsverk som er frigjort fra oppgaver som ikke krever politiutdanning. I tillegg til å frigjøre politikapasitet, bidrar sivilt ansatte til å heve den samlede kompetansen og på den måten heve kvaliteten på politiets tjenester.

I forbindelse med resultatreformen har Politidirektoratet fått i oppdrag å følge opp driftsanalysen og identifisere gevinster ved bruk av sivilt personell. For å kunne utnytte personellressursene på en best mulig måte innenfor politiets primæroppgaver, arbeider direktoratet med en strategi for bemanning i politi-etaten. Den omfatter alt personell, inkludert sivilt tilsatte.

På denne bakgrunn mener jeg formålet med forslaget er ivaretatt.

3.2 Forslag II

Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.

Tidligere prøveprosjekt med fangetransport utført av vektere fra et privat firma i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud ble erstattet med et samarbeid mellom ansatte i politi-, domstol og kriminalomsorgen for politidistriktene Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud. En mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert etter en gjennomgang av dette samarbeidsprosjektet.

Politidirektoratet har også forelagt spørsmålet om behov for koordinering av transporter av innsatte i Nord-Norge. På bakgrunn av tilbakemelding fra politimestrene vurderer direktoratet det til at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en koordinert transporttjeneste tilsvarende prosjektet ”Oslofjorden vest”. Dette, særlig sett i forhold til kostnadene ved å opprettholde en slik tjeneste i forhold til antall transporter. Nye fengselsplasser og økt bruk av arrestforvarere har dessuten bidratt til å effektivisere transportene.

På denne bakgrunn ser jeg det lite hensiktsmessig å låse ytterligere ressurser til samordning av transporter av innsatte.

3.3 Forslag III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nødvendig grad klargjøres hvor grensene går for den politimyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenliknet med andre som innehar begrenset politimyndighet

Bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen gjelder også for personell med begrenset politimyndighet. Forskjellene vil være knyttet til tidsrommet, det geografiske og det polisiære området politimyndigheten skal dekke. Gjennom opplæring skal sivilt tilsatte i politiet som tildeles begrenset politimyndighet tilegne seg kunnskap om ansvar og plikter i tilknytning til sine oppgaver, om etaten og de verdier og holdninger som tjenesten skal gjenspeile. Dette ivaretas i dag gjennom Politihøgskolens utdanning og den lokale grunnopplæringen. Jeg ser derfor ikke behov for ytterligere avgrensning.