Arbeidsgiver kan i utgangspunktet tilby både lønn
og framtidige pensjonsytelser som godtgjørelse for arbeid i foretaket.
Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) fastsetter at arbeidsgiverforetakene
skal etablere tjenestepensjonsordning for arbeidstakerne etter foretakspensjonsloven
eller innskuddspensjonsloven som oppfyller minstekravene til premie
eller innskudd i OTP-loven. OTP-loven innebærer at en del av vederlaget
for arbeid må bestå av en framtidig pensjonsytelse.
Pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning er underlagt skattemessig
gunstig behandling. Det stilles samtidig krav til hvordan pensjonsordningene
skal utformes. Innenfor de rammene lovene oppstiller har arbeidsgiverforetakene
likevel betydelig valgfrihet med hensyn til utforming av pensjonsordningen.
I foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
gjelder et forholdsmessighetsprinsipp som er knyttet nært opp til
folketrygdens alderspensjon. For innskuddspensjonsordninger skal pensjonsinnskudd
ikke utgjøre en høyere andel av lønn for høytlønte enn for lavtlønte,
likevel slik at innskudd som andel av lønn mellom 6 G og 12 G kan
utgjøre inntil to ganger innskudd for lønn opp til 6 G. Dette har
sammenheng med at det etter de gamle opptjeningsreglene for alderspensjon
i folketrygden (folketrygdloven kapittel 19, jf. kapittel 3) gis
høyere pensjonsopptjening for lønn opp til 6 G enn for lønn mellom
6 og 12 G. I ytelsesbaserte ordninger skal ytelsene fastsettes slik
at forholdet mellom de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser
fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd blir rimelig ut fra
lønn og tjenestetid i foretaket.
Etter gjeldende rett er laveste tillatte pensjonsalder
i skattebegunstigede private tjenestepensjonsordninger som hovedregel
67 år, i samsvar med det som fram til 1. januar 2011 er pensjonsalder
i folketrygden. Etter lov om individuell pensjonsordning er også
laveste tillatte pensjonsalder i individuelle pensjonsordninger
67 år. Lov om individuell pensjonsordning ble vedtatt i juni 2008,
og for å ta hensyn til forventet framtidig fleksibelt uttak av alderspensjon
fra folketrygden, ble det inntatt en regel som gir kunden adgang
til å kreve utbetaling av alderspensjon fra individuell pensjonsordning
på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon fra folketrygden.
Innskuddspensjonsloven er allerede relativt
godt tilpasset reglene for ny alderspensjon i folketrygden. Med
forbehold for økonomiske parametre, som en vil komme tilbake til
på bakgrunn av den neste delutredningen fra Banklovkommisjonen,
er behovet for tilpasninger utover det å innføre fleksibilitet begrenset.
Når det gjelder foretakspensjonsloven vil departementet, i tråd med
Banklovkommisjonens utredning, foreslå en overgangsordning for eksisterende
foretakspensjonsordninger som innebærer overgang til fleksibelt
uttak på grunnlag av gjeldende beregningsregler for premier og ytelser.
Det foreslås blant annet at beregnet folketrygd etter tidligere regler
om alderspensjon i folketrygden videreføres som beregningsgrunnlag
for disse pensjonsordningene. Dette gjør det mulig å gjennomføre
fleksibelt uttak av pensjon uten å endre pensjonsplan og regelverk
for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Dette innebærer at mange av endringene som foreslås
i foretakspensjonsloven er midlertidige. Departementet vil komme
tilbake med nye forslag til mer permanente regler for ytelsesbaserte
kollektive pensjonsordninger basert på ytterligere utredning fra
Banklovkommisjonen i arbeidets del II.
Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer
gjeldende innskuddssatser for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven
at det ikke er mulig å oppnå et pensjonsnivå som kan sammenliknes
med et normalt pensjonsnivå i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Banklovkommisjonen
mener det er uheldig med stor forskjell i maksimalt mulig forventet
nivå på pensjonsytelsene avhengig av om man velger ytelses- eller
innskuddspensjonsordning. Banklovkommisjonen påpeker også at det
i markedet er et betydelig press for omdanning av ytelsesbaserte
pensjonsordninger til innskuddsbaserte pensjonsordninger, og at
en heving av de maksimale innskuddssatsene for innskuddspensjonsordninger
ville kunne føre til ytterligere omdanning til innskuddspensjonsordninger
før det er avklart hvordan de ytelsesbaserte pensjonsordningene
vil se ut i framtiden. Banklovkommisjonen har også varslet at den
i arbeidets del II vil vurdere endring av gjeldende knekkpunkt i innskuddspensjonsordninger
i tråd med ny alderspensjon i folketrygden. Etter Banklovkommisjonens
syn bør spørsmålene om innskuddssatser og knekkpunkt ses i sammenheng.
Departementet slutter seg til dette og vil avvente behandlingen
av de økonomiske parametrene i innskuddspensjonsloven til Banklovkommisjonens
utredning av disse spørsmålene foreligger, slik at økonomiske parametre
kan sees i sammenheng for både ytelses- og innskuddspensjonsordninger.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til sine merknader under de enkelte punkter nedenfor.
Pensjonslovene bygger som nevnt på reglene for alderspensjon
i folketrygden før disse reglene ble endret. Laveste tillatte pensjonsalder
etter folketrygdloven har vært 67 år, jf. folketrygdloven § 19-4,
og av denne grunn har det heller ikke vært adgang til å fastsette
lavere pensjonsalder enn 67 år i skattebegunstiget privat tjenestepensjonsordning,
jf. innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og foretakspensjonsloven
§ 4-1 første ledd. For visse stillinger som innebærer en særlig
fysisk eller psykisk belastning er det likevel fastsatt lavere pensjonsalder
(særaldersgrense), jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov
av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 1-1 og forskrift 22. desember
2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven § 4-1.
Den pensjonsalder som er fastsatt i tjenestepensjonsordningen
utgjør i dag også seneste tidspunkt for uttak av alderspensjon,
med unntak for de tilfeller hvor arbeidstakeren mottar lønn, jf.
innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd, foretakspensjonsloven § 4-5
tredje ledd og foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd.
OTP-loven har ingen særlige bestemmelser om pensjonsalder,
men bygger fullt ut på innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven.
I den grad loven benytter begrepet pensjonsalder, knytter dette
seg til bestemmelsene om pensjonsalder i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Alderspensjon etter en tjenestepensjonsordning utgjør
et selvstendig tillegg til alderpensjonsytelser etter folketrygden.
Ytelsesnivået i ytelsesbaserte pensjonsordninger er i de fleste
tilfeller samordnet med alderspensjon etter folketrygden. Det kan
stilles som vilkår for utbetaling av ytelser etter foretakspensjonsordning
at vedkommende mottar ytelser etter folketrygden, jf. foretakspensjonsloven
§ 2-3 tredje ledd annet punktum. Beregnet folketrygd utgjør en del
av beregningsgrunnlaget for alderspensjonsytelser for en overveiende
del av ytelsesbaserte pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-2 første ledd bokstav a. Innskuddspensjonsordninger er i mindre
grad knyttet opp til folketrygdens pensjonsytelser. Det er kun beregningsgrunnlaget
for maksimumskravet til årlige samlede ytelser fra innskuddspensjonsloven
som bygger på beregnet folketrygd, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3
fjerde ledd.
I skattebegunstigede individuelle pensjonsordninger
er det i utgangspunktet ikke adgang til å avtale lavere pensjonsalder
enn 67 år, jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd
og § 3-2 første ledd. Dersom kunden har særaldersgrense i tjenestepensjonsordningen
kan kunden imidlertid også avtale denne aldersgrensen i en individuell
pensjonsordning, jf. lovens § 2-4 annet ledd og § 3-2 annet ledd.
I motsetning til hva som gjelder for private
tjenestepensjonsordninger, kan kunde som ikke mottar lønn også kreve
at pensjon fra en individuell pensjonsordning utbetales fra fylte
62 år eller senere. Dette gjelder både pensjonsspareavtaler og pensjonsforsikringsavtaler,
jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-5 annet ledd og § 3-3
annet ledd. Adgangen til å ta ut pensjon fra fylte 62 år er således
betinget av at kunden ikke samtidig mottar lønn. Kunden kan videre kreve
pensjonen utbetalt på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon
fra folketrygden.
På bakgrunn av Banklovkommisjonens utkast til regler
om fleksibelt tidspunkt for uttak av pensjon etter private skattebegunstigede
pensjonsordninger, foreslår departementet en rett for arbeidstakere
til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år. Retten
til å velge uttakstidspunkt innebærer også en rett til å utsette
uttak av pensjon. Det vises til departementets forslag til foretakspensjonsloven
§ 5-7 a første ledd og innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd.
Reglene om fleksibelt uttakstidspunkt av alderspensjon i utkast
til nye bestemmelser i foretakspensjonsloven §§ 5-7 a til 5-7 c
foreslås også å skulle gjelde for innehavere av fripoliser og pensjonskapitalbevis,
jf. forslagene til foretakspensjonsloven § 4-9 nytt tredje ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt første ledd. Den samme rett
til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år foreslås
for kunder i individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov om individuell
pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første ledd
Departementet er enig med Landsorganisasjonen
i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund i at adgangen til
å velge uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning fra 62 år,
uten kombinasjon med arbeid og dermed rett til videre opptjening,
vil kunne få store økonomiske konsekvenser for personer som velger
å ta ut pensjon tidlig uten kombinasjon med lønn og videre pensjonsopptjening.
I foretakspensjonsordning vil arbeidstaker som slutter i foretaket uten
å ta ut alderspensjon, opphøre å være medlem av ordningen. Vedkommende
vil da i tillegg til tapt opptjening også gå glipp av årlig regulering
av pensjon under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond,
jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Adgangen til tidlig
uttak av tjenestepensjon gjør det økonomisk lettere for arbeidstakere
å slutte å jobbe fra fylte 62 år. Ved tidlig uttak av pensjon blir
pensjonskapitalen fordelt over et større antall år, og årlige pensjonsytelser
blir dermed lavere. Dersom arbeidstakeren skulle kompenseres for avkorting
i tjenestepensjon dels som følge av at pensjonskapitalen skal fordeles
over flere år, dels som følge av tapt pensjonsopptjening, ville flere
få insentiv til å ta ut pensjon tidlig uten at dette kombineres
med videre arbeid. Dette ville være i strid med et grunnleggende
formål med pensjonsreformen om å styrke arbeidslinjen og legge til
rette for at de som kan, fortsatt står i arbeid. Departementet vil
i tråd med dette ikke foreslå tiltak som styrker den økonomiske
stillingen til de som velger å slutte i arbeid fra 62 år. Departementet
foreslår imidlertid regler som skal bidra til at arbeidstakeren
får god og lett forståelig informasjon om hvilke økonomiske konsekvenser
tidlig uttak av pensjon, hhv. med og uten videre opptjening, vil
kunne få. Det vises til omtale av forslag til regler om informasjonsplikt
under avsnitt 3.11 i proposisjonen.
Departementet legger til grunn at arbeidstaker
i de fleste tilfeller vil starte uttak av pensjon før eller senest
ved fylte 75 år. I de tilfelle arbeidstaker i en foretakspensjonsordning
eller innehaver av en fripolise ikke har sendt pensjonsinnretningen
melding om uttak av pensjon innen 75 år, foreslår departementet
at pensjon uansett skal utbetales, jf. forslag til foretakspensjonsloven
§ 5-7 b første ledd annet punktum. Bakgrunnen for en slik absolutt
regel er at det ikke gis noen videre opptjening etter fylte 75 år
etter foretakspensjonsordning, og at det er knyttet dødelighetsarv
til foretakspensjonsordninger. I innskuddspensjonsordninger foreslår
departementet at pensjonen kommer til utbetaling ved fylte 75 år,
med mindre medlemmet eller innehaveren av pensjonskapitalbeviset gir
særskilt melding om at pensjonen ikke skal utbetales, jf. forslag
til innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd tredje punktum. For
individuelle pensjonsspareavtaler foreslår departementet på samme
måte som i innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd at pensjonen
uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år dersom kunden ikke har
gitt institusjonen særskilt melding om at pensjonskapitalen ikke
skal utbetales, jf. forslag til § 2-5 første ledd i lov om individuell
pensjonsordning. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler foreslår
departementet, på samme måte som i foretakspensjonsloven § 5-7 b
første ledd, at pensjonen uansett kommer til utbetaling ved fylte
75 år, se forslag til § 3-3 første ledd i lov om individuell pensjonsordning.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at det ikke lenger skal være adgang til å stille vilkår
om at uttak av alderspensjon etter pensjonsordningen må skje sammen med
uttak av pensjon fra folketrygden, jf. departementets forslag til
foretakspensjonsloven § 5-7 a annet ledd første punktum samt forslag
om å oppheve foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd annet punktum,
som i dag gir adgang til å stille slikt vilkår. Det vises også til
forslag til innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd første punktum.
For individuelle pensjonsordninger foreslås det tilsvarende at institusjonen
ikke kan stille som vilkår i individuell pensjonsavtale at alderspensjon
må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden.
Det vises til forslag til lov om individuell pensjonsordning § 2-4
nytt annet ledd første punktum og § 3-2 annet ledd første punktum.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning erstattes med begreper som
er tilpasset adgangen til å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som
følge av at uttaksstidspunktet ikke lenger vil være et fastsatt
tidspunkt i ordningens regelverk, foreslås det at begrepet «pensjonsalder»
som tidligste tidspunkt for uttak av pensjon tas ut av pensjonslovene.
Videre foreslås det at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven
erstattes med «opptjeningsalder», og i enkelte tilfelle med «67
år». Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
å innføre en overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte ordninger,
herunder til forslaget om å videreføre «beregnet folketrygd» i foretakspensjonsloven.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at gjeldende regler om særaldersgrenser i tjenestepensjonslovene
videreføres. «Pensjonsalder» har for ytelsesbaserte ordninger både
vært tidligste tidspunkt for fullt opptjente ytelser i ordningen
og tidligste tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som følge av at
opptjeningsalder og utbetalingstidspunkt i en foretakspensjonsordning
ikke lenger nødvendigvis vil være sammenfallende, mener departementet
det kan være hensiktsmessig å ha særaldersgrenser for både opptjeningsalder
og som tidligste utbetalingstidspunkt i foretakspensjonsloven, slik
Banklovkommisjonen har foreslått. Det vises til forslaget til foretakspensjonsloven
§§ 4-1 tredje ledd og 5-7 a første ledd annet punktum. Det vises
også til forslag til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd
annet punktum.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at gjeldende adgang i lov om individuell pensjonsordning til å
avtale samme pensjonsalder som i en tjenestepensjonsordning vedkommende
er medlem av, vil bli overflødig dersom det åpnes for uttak av alderspensjon
fra 62 år i de tilfeller hvor særaldersgrensen i tjenestepensjonsordning
er 62 år eller mer. Enkelte yrkesgrupper har imidlertid særaldersgrenser
i sin tjenestepensjonsordning på hhv. 55 og 60 år. I disse tilfellene
vil kunden fremdeles kunne ha behov for å avtale tidligere uttak
av pensjon fra individuell pensjonsordning enn 62 år. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å opprettholde gjeldende adgang til å
få utbetalt alderspensjon fra individuell pensjonsordning på samme
tidspunkt som kunden har rett til alderspensjon fra tjenestepensjonsordning
kunden er medlem av. Denne adgangen følger nå av forslaget til lov
om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd og § 3-2 første
ledd.
Når det gjelder innspillet fra Norges Ingeniør-
og Teknologorganisasjon om at det generelt bør åpnes for lavere
opptjeningsalder enn 67 år, vil departementet ikke nå foreslå å
innføre en generell adgang til å fastsette lavere opptjeningsalder enn
67 år i ordningenes regelverk. Departementet antar at dette eventuelt
kan vurderes i Banklovkommisjonens neste del-utredning.
Komiteen viser til
at forslaget fra departementet innebærer at det innføres en adgang
til å ta ut alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger
fra fylte 62 år og rett til å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning
uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Dette innbærer
en økt fleksibilitet for den enkelte, som svarer til den fleksibilitet
som vil gjelde for uttak av ny alderspensjon i folketrygden. Komiteen slutter
seg til departementets forslag om at begrepet «pensjonsalder» i
foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell
pensjonsordning erstattes med begreper som er bedre tilpasset adgangen
til å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. Komiteen slutter
seg videre til at departementets forslag om at gjeldende regler
om særaldersgrenser i tjenestepensjonslovene videreføres.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Etter innskuddspensjonsloven og lov om individuell
pensjonsordning kan personer som står i arbeid etter oppnådd pensjonsalder
utsette uttak av alderspensjon i den grad vedkommende mottar lønnsinntekt.
Dette innebærer at en person som for eksempel fortsetter i 50 prosent
stilling etter oppnådd pensjonsalder, kan kreve at det ikke utbetales
mer enn 50 prosent av de alderspensjonsytelsene vedkommende har
rett til fra slike pensjonsordninger. Ikke utbetalt alderspensjon
blir stående i ordningen som pensjonskapital. Det vises til innskuddspensjonsloven
§ 7-2 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 tredje
ledd og 3-3 tredje ledd.
Etter foretakspensjonsloven har arbeidstaker ikke
rett til utbetaling fra ytelsesbasert pensjonsordning i den grad
vedkommende mottar lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-1 tredje ledd første punktum. Dersom arbeidstakeren etter oppnådd
pensjonsalder er ansatt i et annet foretak, kan vedkommende kreve
at pensjon ikke utbetales i den utstrekning det blir utbetalt lønn
fra foretaket, jf. bestemmelsens § 5-1 tredje ledd annet punktum.
I så fall skal det skje en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene,
jf. foretakspensjonsloven § 4-5 tredje ledd.
Innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven
har regler som fastsetter øvre grenser for størrelsen på årlige
alderspensjonsytelser i innskuddspensjonsordninger, kombinerte pensjonsordninger
og ordninger med engangsbetalt alderspensjon. Det vises til innskuddspensjonsloven
§ 7-3 fjerde ledd og foretakspensjonsloven § 2-12 åttende og niende
ledd og § 5-13 første ledd. For ytelsesbaserte pensjonsordninger
er det gitt en begrensning i årlige ytelser i § 5-7, som fastsetter
en øvre grense for samlede fastsatte alderspensjonsytelser i pensjonsplanen.
Lov om individuell pensjonsordning har ikke en slik grense for størrelsen
på årlige pensjonsytelser.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at arbeidstaker skal kunne bestemme hvor stor del av pensjonsytelsen
som skal tas ut årlig (gradert uttak).
Departementet foreslår at det skal være adgang til
å ta ut mindre enn full alderspensjon etter innskuddspensjonsloven,
jf. forslag til endringer i § 7-2 første ledd. I de tilfeller en
arbeidstaker velger å ta ut alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning
i kombinasjon med videre arbeid i foretaket foreslår departementet,
i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at det skal utstedes pensjonskapitalbevis
kun for den andelen av pensjonskapital som vedkommende velger å ta
ut, jf. departementets forslag til endringer i innskuddspensjonsloven
§ 7-2 annet ledd. Pensjonskapitalbeviset vil således bare omfatte
den pensjonskapital som skal tas ut. Resten av pensjonskapitalen
blir værende i pensjonsordningen og vil fremdeles være omfattet
av arbeidsgivers kostnadsansvar.
Det foreslås en tilsvarende rett til å ta ut
mindre enn full alderspensjon fra foretakspensjonsordning, jf. forslag
til foretakspensjonsloven ny § 5-7 b annet ledd. Departementet deler
Pensjonskasseforeningens vurdering av at det er hensyn som tilsier
at det også bør være adgang til gradert uttak av alderspensjon fra
fripoliser, men mener adgangen til gradert uttak av pensjon fra
fripolise bør gjøres avhengig av at institusjonen samtykker, jf.
departementets forslag til foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd.
I tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslår
departementet at det også skal være adgang til gradert uttak av
alderspensjon fra individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov
om individuell pensjonsordning §§ 2-5 første ledd annet punktum
og 3-3 annet ledd første punktum.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering
av at kostnadshensyn tilsier at adgangen til å endre uttaksgraden
for pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning begrenses. Departementet foreslår
derfor, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at størrelsen på
uttak av alderspensjon bare skal kunne endres ved opptjeningsalder eller
ved fylte 67 år i hhv. foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning
og individuell pensjonsforsikringsavtale. Dette er likevel ikke til
hinder for fullt uttak av alderspensjon på ethvert tidspunkt etter
uttak av pensjon, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven
ny § 5-7 b tredje ledd, innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt tredje
ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 nytt annet ledd
og § 3-3 nytt annet ledd. Departementet foreslår at adgangen til å
endre uttaksgrad for individuelle pensjonsspareavtaler i utgangspunktet
skal kunne avtales fritt mellom kunden og institusjonen, slik Banklovkommisjonen
har foreslått. Etter departementets syn bør det i disse avtalene
også være en lovbestemt adgang til å endre uttaksgrad ved fylte
67 år slik det er foreslått for foretakspensjonsordninger, innskuddspensjonsordninger
og individuelle pensjonsforsikringer. Se forslag til endring av
lov om individuell pensjonsordning § 2-7 annet ledd annet punktum.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at endringer i individuell pensjonsforsikringsavtale som
krever forsikringstekniske omregninger ikke kan gjøres etter fylte
70 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning § 3-9
første ledd nytt siste punktum.
Departementet er enig i at kostnadshensyn tilsier at
det stilles krav om at samlede årlige pensjonsytelser ved gradert
uttak av pensjon må utgjøre en viss størrelse. Ingen av høringsinstansene
har hatt innvending til Banklovkommisjonens forslag om at årlig
ytelse må utgjøre minst 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at
graden av uttak av pensjonskapital ikke kan være mindre enn det
som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør om lag 20 prosent
av folketrygdens grunnbeløp, jf. departementets forslag til innskuddspensjonsloven
§ 7-2 nytt tredje ledd første punktum, foretakspensjonsloven ny
§ 5-7 b annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning
§§ 2-7 annet ledd og 3-3 annet ledd.
Ved uttak av alderspensjon skal arbeidstakeren gi
pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt pensjonen
skal utbetales, jf. foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd første punktum,
innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd første punktum samt lov
om individuell pensjonsordning § 2-5 første ledd første punktum
og § 3-3 første ledd første punktum. Departementet legger til grunn
at man i slik melding også opplyser om ønsket uttaksgrad.
I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet
at arbeidstakeren skal kunne kombinere uttak av alderspensjon med lønnsinntekt
og dermed videre pensjonsopptjening. For at arbeidstakers adgang
til å kombinere uttak av pensjon med lønn skal være reell, foreslår
departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidsgiver
ikke skal kunne stille som vilkår for uttak av alderspensjon at
arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling. Det vises
til departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a annet
ledd annet punktum, innskuddspensjonsloven § 7-1 nytt annet ledd
og lov om individuell pensjonsordning § 2-4 annet ledd og § 3-2
annet ledd.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering
av at gjeldende § 4-5 tredje ledd i foretakspensjonsloven om rett
til utsatt pensjonsutbetaling blir overflødig etter forslaget til
regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i §§ 5-7 a flg., og
dermed kan oppheves.
Lovforslaget om adgang til å kombinere lønn
og pensjon påvirker ikke arbeidstakerens eventuelle rett eller adgang
til å jobbe i redusert stilling. Dersom arbeidstakeren ønsker å
kombinere uttak av pensjon med redusert stilling, legger departementet
til grunn at dette må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Komiteen slutter seg
til at det innføres en adgang til å ta ut en andel av pensjonskapitalen
(forutsatt at årlig alderpensjon utgjør minst 20 prosent av folketrygdens
grunnbeløp) og en adgang til å kombinere uttak av alderspensjon
med arbeid og videre pensjonsopptjening. Slik økt fleksibilitet
for den enkelte vil være i tråd med den fleksibilitet som vil gjelde
for uttak av alderspensjon i ny folketrygd. Adgangen til å kombinere
uttak av alderspensjon med arbeid og videre pensjonsopptjening vil
etter komiteens vurdering kunne gi økt insentiv til
å stå lenger i arbeid.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalder fortsatt
har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap
i pensjonsordningen og har rett til fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter.
Dette følger av foretakspensjonsloven § 3-11 og innskuddspensjonsloven § 4-5.
I foretakspensjonsordninger er det et vilkår for fortsatt opptjening
av pensjonsrettigheter at vedkommende ikke allerede har opptjent
full pensjon. Etter foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd skal
arbeidstaker som ikke har oppnådd full opptjening ved pensjonsalder, og
som fortsatt har stilling i foretaket, godskrives etterfølgende
tjenestetid. For arbeidstakere som har oppnådd full opptjening og
som fortsetter sin stilling i foretaket etter nådd pensjonsalder,
skal alderspensjonsytelsene omregnes som følge av den kortere utbetalingsperioden
som fortsatt arbeid utover opptjeningsalderen medfører, jf. foretakspensjonsloven
§ 4-5 annet ledd.
Bestemmelsene som nevnt i avsnittet over gjelder
etter sin ordlyd det tilfelle at arbeidstakeren etter oppnådd pensjonsalder
fortsetter i samme foretak og i samme pensjonsordning som tidligere.
Det er ikke gitt eksplisitte regler i foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven om hvorvidt en arbeidstaker som har fylt
67 år og som skifter arbeidsgiver, har krav på å bli tatt opp som
medlem i det nye arbeidsgiverforetakets tjenestepensjonsordning.
Lov om individuell pensjonsordning har ingen øvre
aldersgrense for å inngå avtale om individuell pensjonsordning.
Lov om individuell pensjonsordning har heller ingen lovfastsatt
øvre grense for innbetaling til ordningen. For de individuelle pensjonsforsikringsavtalene
er det likevel lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for forsikringen
at den skal være fullt betalt ved 67 år, med mindre høyere pensjonsalder
er avtalt.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om en adgang til å fastsette i regelverket for en innskuddspensjonsordning
at nyansatte arbeidstakere som har fylt 75 år ikke skal tas opp
som medlem av ordningen, jf. forslag til innskuddspensjonsloven
§ 4-2 første ledd nytt siste punktum. Departementet slutter seg
videre til forslaget fra Banklovkommisjonen om at en person som
ansattes i foretaket etter at vedkommende har nådd den opptjeningsalder som
er fastsatt i regelverket til en ytelsesbasert foretakspensjonsordning,
ikke skal ha rett til å bli medlem av pensjonsordningen, jf. forslag
til foretakspensjonsloven § 3-10 første ledd. Arbeidstaker som har
nådd opptjeningsalderen og derfor ikke har rett til å bli medlem
av ytelsesbasert foretakspensjonsordning, skal tilbys opptjening
av alderspensjon ved engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon
dersom vedkommende ikke har fylt 75 år ved ansettelse, jf. forslag
til foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at medlemmer ikke skal ha rett til videre pensjonsopptjening
etter fylte 75 år i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Som Banklovkommisjonen
viser til, vil videre opptjening etter 75 år kunne komplisere de
forsikringstekniske beregningene. En øvre grense for opptjening på
75 år er for øvrig i samsvar med den aldersgrense som er fastsatt
for opptjening i ny alderspensjon i folketrygden. Det vises til
forslag til foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd. Departementet
slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at det ikke
skal være adgang til videre innbetaling til individuell pensjonsordning
etter 75 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning
§ 2-2 første ledd nytt siste punktum og § 3-1 nytt tredje ledd annet
punktum. Etter forslaget til lov om individuell pensjonsordning
§ 3-1 nytt tredje ledd annet punktum kan innbetaling til ordningen
etter fylte 67 år og fram til kunden fyller 75 år kun skje dersom
institusjonen samtykker til dette. Dersom kunden ønsker å spare
videre i individuell pensjonsordning etter 67 år, men ikke får samtykke til
videre innbetaling til pensjonsforsikring, kan vedkommende inngå
en individuell pensjonsspareavtale. Departementet anser det ikke
nødvendig å lovfeste en slik adgang.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering
av at det ikke er nødvendig å fastsette en øvre grense for opptjening
av alderspensjon i innskuddsbasert pensjonsordning. De hensyn som
tilsier en øvre aldersgrense for pensjonsopptjening i ytelsesbaserte
pensjonsordninger gjør seg ikke tilsvarende gjeldende for innskuddpensjonsordninger.
Adgangen til videre pensjonsopptjening for arbeidstakere som har
fylt 75 år i innskuddspensjonsordninger, bør derfor etter departementets
vurdering videreføres.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at det ikke skal tas hensyn til endringer i lønn og beregnet
folketrygd etter nådd opptjeningsalder. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven
§ 4-5 nytt annet ledd.
Departementet deler Finanstilsynets vurdering av
at det etter forslaget til nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon
ikke lenger vil være adgang til å ta hensyn til effekten av utsatt
pensjonsutbetaling i beregningsgrunnlaget for premie for etterfølgende
tjenestetid etter § 4-5 annet ledd. Arbeid etter nådd opptjeningsalder
og utsettelse av uttak av pensjon bør føre til at de årlige pensjonsutbetalingene
øker, både som følge av videre opptjening og som følge av kortere
forventet utbetalingsperiode. Etter departementets syn bør ikke
arbeidsgiver få fordelen (i form av lavere premie) av at arbeidstaker
står lenger i arbeid og pensjonen utbetales i en kortere tidsperiode.
Foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd kommer
til anvendelse også for medlem som slutter i foretaket uten å ta
ut alderspensjon, og blir ansatt i nytt foretak. Finanstilsynet
legger en slik forståelse av forslaget til endringer i § 4-6 til grunn
i sin høringsuttalelse. Vedkommende opphører å være medlem av pensjonsordningen,
på samme måte som andre arbeidstakere som slutter i foretaket uten
samtidig å ta ut alderspensjon fra pensjonsordningen.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at arbeidstakere med full opptjening i en ytelsesbasert
pensjonsordning som fortsetter i sin stilling i foretaket, sikres
videre alderspensjonsopptjening ved engangsbetalt alderspensjon
eller innskuddspensjon. Dette vil være et viktig bidrag for å sikre
at eldre arbeidstakere blir stående i arbeid. Departementet legger
til grunn at innskuddspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon
som skal sikre slik videre opptjening, vil være å anse som selvstendige
pensjonsordninger. Departementet legger også til grunn at arbeidstakeren
beholder sitt medlemskap i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen
ved full opptjening selv om vedkommende blir medlem av en innskuddspensjonsordning.
Gjeldende bestemmelser i kapittel 2 i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
om hhv. kombinerte pensjonsordninger og parallelle pensjonsordninger
synes ikke å være til hinder for at arbeidstakeren får medlemskap
i en ny pensjonsordning i de tilfeller hvor arbeidstakeren har full
opptjening i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, se forslag
til foretakspensjonsloven § 2-12 nytt åttende ledd.
Etter departementets vurdering kommer maksimalgrensene
i beregningsgrunnlaget for samlede alderspensjonsytelser i foretakspensjonsloven § 5-7
ikke til anvendelse for alderspensjonsopptjening som skal skje i
innskuddspensjonsordning eller ved engangsbetalt alderspensjon etter
forslaget § 4-5 tredje ledd ved full alderspensjonsopptjening i
ytelsesbasert foretakspensjonsordning.
Departementet understreker at foretakets valg
av pensjonsopptjening for videre opptjening må gjelde likt for alle
arbeidstakerne i foretaket, og legger til grunn at det angis i regelverket
for den ytelsesbaserte pensjonsordningen hvordan videre opptjening
skal skje når arbeidstakeren har full opptjening i pensjonsordningen.
Forslagene om rett til pensjonsopptjening etter fylte
67 år innebærer ingen endringer i arbeidsmiljøloven § 15-13 a om
når arbeidsforhold kan bringes til opphør.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag til regler som gir rett til pensjonsopptjening
etter nådd opptjeningsalder i ytelsesordninger og etter fylte 67
år i innskuddsordninger. Dette er etter komiteens syn
et ytterligere bidrag for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger
i arbeid. Komiteen slutter seg også til en øvre aldersgrense
på 75 år for rett til pensjonsopptjening i ytelsesbasert pensjonsordning.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Arbeidstaker som slutter i et foretak uten rett
til straks begynnende pensjon, opphører ved fratreden å være medlem
av skattefavorisert kollektiv pensjonsordning, jf. innskuddspensjonsloven § 6-1
første ledd og foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd. Dersom pensjonsordningens regelverk
åpner for dette kan likevel personer som fratrer sin stilling og
mottar AFP, fortsette som medlemmer av pensjonsordningen og få videre
pensjonsopptjening, jf. foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav
c og § 3-10 annet ledd, og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav
k og § 4-4 annet ledd.
Arbeidstakere som går av med alderspensjon ved
nådd pensjonsalder beholder i dag medlemskapet i pensjonsordningen,
jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven
§ 1-2 annet ledd bokstav c. For foretakspensjonsordninger innebærer medlemskapet
også at pensjon under utbetaling reguleres årlig gjennom pensjonistenes
overskuddsfond iht. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Det
er ikke tilsvarende årlig regulering av pensjoner under utbetaling
i innskuddspensjonsordninger.
Uførepensjonist som har blitt ufør mens han
var i arbeidsgiverforetakets tjeneste regnes også som medlem av
pensjonsordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven
§ 1-2 annet ledd bokstav c.
Medlemskap i en tjenestepensjonsordning innebærer
også at man er omfattet av arbeidsgiverforetakets kostnadsansvar.
I innskuddspensjonsordninger hvor det er utstedt pensjonskapitalbevis
uten rett til straks begynnende alderspensjon er ikke innehaveren
av pensjonskapitalbeviset lenger medlem av ordningen, og dermed
ikke omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. For pensjonskapitalbevis med
kontraktsfastsatte ytelser og fripoliser skal institusjonen foreta
avsetning til administrasjonsreserve for å dekke framtidige kostnader,
jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven § 5-2 første
ledd. I disse tilfellene vil man fremdeles være omfattet av arbeidsgivers
kostnadsansvar selv om medlemskapet i ordningen er opphørt. Kostnadsansvar
i innskuddspensjonsordninger er behandlet nærmere i avsnitt 3.12
i proposisjonen.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
vurdering av at gjeldende medlemskapsbestemmelser bør endres i lys
av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, og at adgangen til
medlemskap i tjenestepensjonsordning bør oppheves i de tilfeller
det ikke er naturlig eller nødvendig med videre medlemskap i pensjonsordningen.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at videre medlemskap i innskuddspensjonsordninger verken er naturlig
eller nødvendig for arbeidstakere som slutter i foretaket for å
ta ut alderspensjon. Departementet foreslår på denne bakgrunn at
medlemskapet i innskuddspensjonsordning skal opphøre for arbeidstakere
som slutter i foretaket og går av med alderspensjon, slik Banklovkommisjonen
også har foreslått. Dette innebærer at innehavere av pensjonskapitalbevis
som slutter i foretaket for å gå over på alderspensjon, likestilles
med innehavere av pensjonskapitalbevis som har sluttet i foretaket
uten straks å gå over på alderspensjon. Som følge av at medlemskapet
opphører, opphører også arbeidsgivers ansvar for administrative
kostnader. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering
av at regelen om at alderspensjonister i foretakspensjonsordning
skal være medlemmer videreføres nå, og viser til at Banklovkommisjonen
vil vurdere dette i sammenheng med spørsmålet om regulering av pensjoner
under utbetaling i Banklovkommisjonens utredning del II. Departementet
foreslår dermed ingen endringer nå i retten til medlemskap i foretakspensjonsordninger
for arbeidstakere som går av med alderspensjon. Regelen om at et
medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon opphører
å være medlem av foretakspensjonsordningen foreslås videreført.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om å presisere at det er ervervsuføre arbeidstakere som
det betales premie eller innskudd for etter forsikring for premie-
eller innskuddsfritak, som kan være medlem av ordningen, jf. forslag
til endring i foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c og innskuddspensjonsloven § 1-2
bokstav k.
Som følge av at arbeidstakere har fått fleksibelt uttak
av alderspensjon fra folketrygden og forslaget til fleksibelt uttak
av alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger, anser ikke departementet
at det er tilstrekkelig behov for å opprettholde gjeldende adgang
til medlemskap i tjenestepensjonsordning for arbeidstakere som slutter
i foretaket for å gå av med AFP. For øvrig ville en adgang til fortsatt
medlemskap for disse personene innebære forskjellsbehandling av
personer som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon og som
ikke har rett til AFP. Departementet kan ikke se at det er gode
grunner som tilsier en slik forskjellsbehandling.
Departementet foreslår derfor videre, i tråd
med forslaget fra Banklovkommisjonen, at en arbeidstaker som slutter
i foretaket for å gå av med AFP ikke lenger skal kunne være medlem
i en tjenestepensjonsordning. Flere høringsinstanser peker på negative
økonomiske konsekvenser for arbeidstakere som går av med AFP uten
kombinasjon med arbeid, først og fremst som følge av at videre pensjonsopptjening
opphører. Dersom medlemskapet i en foretakspensjonsordning opphører
vil vedkommende i tillegg senere gå glipp av årlig regulering av
pensjoner under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond,
jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. I innskuddspensjonsordninger
vil en konsekvens av at medlemskapet bringes til opphør også være at
arbeidsgivers kostnadsansvar opphører.
Etter nåværende AFP-ordning vil uttak av AFP
i kombinasjon med lønnsinntekt kunne føre til avkorting i AFP-ytelsen
dersom den pensjonsgivende inntekten er over et visst nivå. I ny
AFP-ordning skal det ikke skje slik avkorting. Arbeidstakere som
går av med ny AFP vil dermed få et større insentiv til å kombinere
uttak av AFP med lønnsinntekt. Medlemmer som tar ut AFP fra ny AFP-ordning
i kombinasjon med videre arbeid vil uansett beholde sitt medlemskap
i tjenestepensjonsordningen. Det vises til forslag om å oppheve
foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd og innskuddspensjonsloven
§ 4-4 annet ledd.
Departementet foreslår overgangsregler som åpner
for at personer som er født før desember 1948 likevel kan beholde
sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner
for dette, jf. departementets forslag til overgangsregler i lovforslaget
del VI punkt 3. Dette innebærer for det første at personer som allerede
før utløpet av 2010 har tatt ut AFP etter gammel ordning kan beholde
sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner
for dette. Dette svarer til overgangsreglene foreslått av Banklovkommisjonen.
Departementets forslag innebærer videre at personer som har adgang
til å ta ut AFP etter gammel ordning i år, men som velger å vente
og tar ut ny AFP i 2011 eller senere, også kan beholde medlemskapet
i pensjonsordningen dersom pensjonsordningens regelverk åpner for
dette. Lovforslaget vil dermed ikke gi insen-tiv til å ta ut nåværende AFP
i år sammenliknet med å avvente uttak av AFP til neste år eller
senere. Slikt medlemskap knyttet til uttak av AFP uten å arbeide
(eller å ta ut alderspensjon fra en foretakspensjonsordning) vil
i tilfelle kunne vare frem til vedkommende fyller 67 år. I en foretakspensjonsordning
vil medlemskapet kunne fortsette etter fylte 67 år dersom vedkommende
da tar ut alderspensjon. Medlemskap i henhold til denne overgangsregelen
i en innskuddspensjonsordning vil opphøre ved 67 års alder, også
dersom vedkommende da tar ut alderspensjon. Overgangsreglene er
også behandlet i avsnitt 3.14 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til forslaget om at arbeidstakere som slutter i foretaket for å
ta ut alderspensjon, ikke lenger skal kunne være medlem av innskuddspensjonsordningen. Komiteen merker
seg også at det ikke nå foreslås en tilsvarende endring i foretakspensjonsloven,
men regner med at dette vil bli vurdert på bakgrunn av Banklovkommisjonens
neste utredning.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at pensjonsopptjening skal knyttes til om man er i arbeid eller
ikke, og at det ikke lenger skal være adgang til å ta fratre sin
stilling og ta ut AFP og få videre pensjonsopptjening (dersom pensjonsordningens
regelverk åpner for det). Komiteen viser til at dagens
AFP-ordning vil kunne innebære at uttak av AFP i kombinasjon med lønnsinntekt
vil kunne føre til avkorting i AFP-ytelsen dersom den pensjonsgivende
inntekten er over et visst nivå. I ny AFP-ordning skal det ikke
skje slik avkorting. Komiteen er enig med departementet
i at det vil føre til at arbeidstakere som går av med ny AFP vil
få et større insentiv til å kombinere uttak av AFP med lønnsinntekt, enn
etter dagens regler. Komiteen viser videre til at
medlemmer som tar ut AFP fra ny AFP-ordning i kombinasjon med videre
arbeid uansett vil beholde sitt medlemskap i tjenestepensjonsordningen.
Komiteen viser til at arbeidstaker
som har sluttet i foretaket før fylte 67 år som følge av uførhet
fremdels vil være medlem av pensjonsordningen og få videre pensjonsopptjening både
etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Komiteen slutter seg til forslaget
om overgangsregler som innebærer at forslaget ikke får virkning
for personer som er født før desember 1948. Komiteen er
enig i at overgangsreglene knyttes til retten til uttak av gammel
AFP, og ikke til faktisk uttak av gammel AFP. På denne måten unngår
man et eventuelt press mot uttak av AFP før den nye ordningen settes
i kraft.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Når foretakspensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon
kan det fastsettes i regelverket at det skal utbetales alderspensjon
til medlem med en uføregrad i folketrygden på 80 prosent eller mer
de siste fem år før pensjonsalder eller, hvis pensjonsalderen er
høyere enn 67 år, fra fylte 62 år, jf. foretakspensjonsloven § 6-6.
Det er ingen tilsvarende adgang til å ta ut alderspensjon ved uførhet
før nådd pensjonsalder fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.
Etter lov om individuell pensjonsordning § 2-5 tredje ledd kan en
kunde ta ut pensjonskapitalen i form av uføreytelse før nådd pensjonsalder
dersom vedkommende har rett til uføreytelser fra folketrygden.
Det følger av foretakspensjonsloven § 6-7 første ledd,
innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning
§ 2-9 første ledd (pensjonsspareavtale) og § 3-5 første ledd (pensjonsforsikring)
at det kan fastsettes at det for medlemmer som blir uføre skal være
premiefritak og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden.
Premie- og innskuddsfritak ved uførhet innebærer at arbeidstaker
som blir ufør har rett til å få pensjonsrettigheter i samsvar med
uføregraden. Arbeidsgiverforetaket skal knytte forsikring – som
gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet i samsvar
med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller mer – til
obligatorisk tjenestepensjonsordning, jf. OTP-loven § 4 annet ledd
og § 5 første ledd. Premie- og innskuddsfritaket løper så lenge
uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn til medlemmet
får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen.
Selvstendig næringsdrivende, personlig deltakerliknet
selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og
frilansere er ikke omfattet av plikten til å etablere pensjonsordning
etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, men har adgang til å
opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. innskuddspensjonsloven
§ 2-3 annet ledd. Det er adgang, men ikke plikt, til å tegne forsikring
for innskuddsfritak ved uførhet til slike frivillige tjenestepensjonsordninger.
Departementet vil innledningsvis vise til at
gjeldende regler om uføreytelser i skattebegunstigede private pensjonsordninger
vil vurderes på nytt når nye regler om uføreytelser i folketrygden
blir vedtatt. Arbeidsdepartementet arbeider nå med å utforme forslag
til regelverk for en ny uføreordning som etter planen skal legges fram
høsten 2010.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
vurdering av at det ikke bør åpnes for en adgang til å ta ut alderspensjonskapital
fra innskuddspensjonsordning før fylte 62 år ved inntrådt uførhet.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at foretakspensjonsloven
§ 6-6, som gir rett til førtidig alderspensjon til ervervsuført
medlem de siste fem år før pensjonsalder, i utgangspunktet vil bli overflødig
ved en generell adgang til uttak av alderspensjon fra 62 år. Bestemmelsen
vil kunne ha betydning i de tilfelle arbeidstakeren har særaldersgrense
i tjenestepensjonsordningen. Departementet antar imidlertid at et
eventuelt behov for uttak av alderspensjon før 62 år for ervervsuføre
medlemmer vil kunne bli vurdert i Banklovkommisjonens utredning
del II. Etter departementets syn vil bestemmelsen etter Banklovkommisjonens
utkast til endringer kunne gi grunnlag for feilaktige antitetiske tolkninger
om at medlem som er ervervsufør ikke kan benytte adgangen til fleksibelt
uttak av pensjon dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon.
Departementet foreslår derfor å oppheve gjeldende § 6-6 i foretakspensjonsloven.
Departementet er enig med Aktuarforeningen i at
adgangen til å stille vilkår om ytelser fra folketrygden for rett
til utbetaling av ytelser fra foretakspensjonsordning i foretakspensjonsloven
§ 2-3 tredje ledd bør videreføres for uføreytelser. Selv om alderspensjon
etter private tjenestepensjonsordninger etter forslaget fristilles
fra folketrygdens alderspensjon, er det etter departementets syn
ikke naturlig å fristille uføreytelser etter tjenestepensjonsordninger
fra folketrygdens uførepensjon. I tråd med forslaget fra Aktuarforeningen
foreslår departementet at det fremdeles kan stilles som vilkår for
utbetaling av uføreytelser at de forsikrede framsetter krav om ytelser
etter lov om folketrygd, og at bestemmelsen flyttes til lovens kapittel
6 som omhandler uførepensjon. Se departementets forslag til foretakspensjonsloven
§ 6-1 nytt fjerde ledd.
Departementet foreslår at uførepensjon og innbetaling
av premie for forsikring for premiefritak skal opphøre ved opptjeningsalderen
for foretakspensjonsordninger, og at forsikring for innskuddsfritak
knyttet til innskuddspensjonsordning bare skal betales fram til
67 år, i tråd med Banklovkommisjonens forslag. Departementet oppfatter
Finansnæringens Fellesorganisasjon dit hen at Finansnæringens Fellesorganisasjon
er opptatt av at uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordning
skal opphøre samtidig, det vil si ved fylte 67 år. Departementet foreslår
at det i innskuddspensjonsloven § 2-4 tredje ledd presiseres at
også uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordninger skal opphøre ved
fylte 67 år.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at det kun skal være adgang til å ta ut alderspensjon i
kombinasjon med uføreytelser slik at pensjonsgraden, det vil si
summen av uføregrad og graden av alderspensjon, ikke overstiger
100 prosent. Dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet
uttak av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon,
eller uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen
av alderspensjonen slik at pensjonsgraden ikke overstiger 100 prosent.
Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt femte ledd (som viser til foretakspensjonsloven
§ 5-7 b fjerde ledd).
Departementet legger for øvrig til grunn at
foretakene innrapporterer relevante opplysninger om uføregrad til
institusjonene som forvalter pensjonsordningens uføredekninger,
og at det derfor ikke er nødvendig å pålegge arbeidstakeren en varslingsplikt
om dette.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at foretakspensjonsloven § 2-1 annet ledd og innskuddspensjonsloven
§ 2-4 annet ledd endres slik at det framgår av foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven at det skal knyttes forsikring som gir
rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet til tjenestepensjonsordning
etter disse lovene. Forslaget innebærer ingen endring i de minstekrav
som følger av OTP-loven for slike dekninger.
Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i
deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
og frilansere har i dag adgang til å opprette frivillig skattebegunstiget
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, og
har ikke en plikt til å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved
uførhet til ordningen. Plikten til å tegne forsikring som gir rett
til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden følger
i dag av lov om obligatorisk tjenestepensjon, som disse ikke er
omfattet av. Forslaget om å innta denne plikten i innskuddspensjonsloven,
innebærer at disse yrkesaktive vil få plikt til å knytte forsikring
for innskuddsfritak ved uførhet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven dersom
de velger å benytte adgangen til å opprette innskuddspensjonsordning.
Det vises til departementets forslag til innskuddspensjonsloven
§ 2-4 fjerde ledd.
Når det gjelder Finanstilsynets forslag om at
det også skal være plikt til å tegne forsikring som gir rett til
premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til individuell pensjonsordning,
vil departementet vise til at Banklovkommisjonen ikke har utredet
dette spørsmålet. Departementet foreslår derfor ikke at det nå innføres
en plikt til å tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak
ved uførhet til individuell pensjonsordning. Dette må i tilfelle
vurderes senere.
Departementet legger i likhet med Finanstilsynet til
grunn at Banklovkommisjonens utkast til endringer i innskuddspensjonsloven
§ 9-3 første ledd bokstav b, som innebærer en utvidet adgang til
bruk av midlene i innskuddsfondet, ikke er tilsiktet. Departementet
deler tilsynets vurdering av at tilføyelsen «og andre forsikringer
knyttet til uførerisiko» utgår, jf. departementets forslag til innskuddspensjonsloven
§ 9-3 første ledd bokstav b.
Komiteen slutter seg
til forslaget om å lovfeste en plikt til å tegne forsikring som
gir rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet i foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven. En slik plikt følger allerede av lov
om obligatorisk tjenestepensjon, og er derfor først og fremst en lovteknisk
endring. Innføringen av en plikt til å tegne forsikring som gir
rett til innskuddsfritak ved uførhet i innskuddspensjonsloven innebærer at
selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet
selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere
med frivillig tjenestepensjonsordning må knytte slik forsikring
til sin pensjonsordning. Komiteen mener det er rimelig
at også disse yrkesaktive må tegne en forsikring som gir rett til
innskuddsfritak i samsvar med uføregraden, og registrerer at det
ikke har kommet innvendinger til lovforslaget i høringen. Komiteen slutter
seg til departementets forslag ovenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til en egen begrensningsregel som innebærer at det kun
skal være adgang til å ta ut alderspensjon i kombinasjon med uføreytelser
slik at pensjonsgraden, det vil si at summen av uføregrad og graden
av alderspensjon, ikke overstiger 100 prosent. Departementet viser til
at dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet uttak
av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon,
eller uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen
av alderspensjon slik at pensjonsgraden ikke overstiger 100 prosent. Flertallet støtter
forslaget. Etter flertallets syn vil regelen om at
samlet utbetaling ikke overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent
medføre at uføre ikke kan få dobbel kompensasjon for bortfall av
arbeidsinntekt. Flertallet foreslår en presisering
i departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde
ledd annet punktum slik at det klart framgår at det er alderspensjonsutbetalingen
og ikke selve alderspensjonen som reduseres.
Flertallet fremmer følgende forslag
til § 5-7 b fjerde ledd (endringen sammenliknet med departements
forslag er markert med sperret skrift og er innarbeidet i komiteens
tilråding):
«(4) Medlem som mottar
uførepensjon etter § 6-1, kan ikke samtidig ta ut alderspensjon
i den utstrekning samlet uførepensjon og alderspensjon overstiger
en pensjonsgrad på 100 prosent. Blir arbeidstaker ufør etter uttak
av alderpensjon, reduseres alderspensjonsutbetalingen slik at pensjonsgraden
ikke overskrider 100 prosent.»
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til høringsnotat fra FNO av 23. november
der FNO uttaler at det vil være mulig for pensjonsleverandøren å kunne
redusere den opprinnelige alderspensjonen fra ordningen ettersom
denne er å anse som et eget rettsforhold mellom utsteder av pensjonskapitalbeviset
og den som mottar pensjonskapitalbeviset. Disse medlemmer er
enig i at dette er en urimelig inngripen i både avtalefrihet og
eiendomsrett, og foreslår i likhet med FNO at siste setning i ny
§ 5-7 b (4) sløyfes.
Disse medlemmer slutter seg til
regjeringens forslag med følgende endring:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
Ny § 5-7 b fjerde ledd skal lyde:
(4) Medlem som mottar uførepensjon etter § 6-1, kan
ikke samtidig ta ut alderspensjon i den utstrekning samlet uførepensjon
og alderspensjon overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent.»
Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i
deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
og frilanser kan opprette innskuddspensjonsordninger for seg selv.
Hvert år kan selskapene spare inntil 4 prosent av samlet beregnet
personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i deltakerliknet selskap eller lønn mellom 1 G og 12 G, jf. innskuddspensjonsloven
§ 2-3 annet ledd. Da adgangen til innskuddssparing med rett til
skattefradrag ble innført for selvstendig næringsdrivende, frilansere,
personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap i 2005 ble grensen for årlig sparing med
rett til fradrag i skattepliktig inntekt satt til 2 prosent. Grensen ble
16. juni 2006 økt til 4 prosent.
Departementet vil for det første vise til at
skattefavorisert tjenestepensjonsordning for selvstendig næringsdrivende
mv. har en noe annen karakter enn vanlige kollektive tjenestepensjonsordninger,
hvor det ikke er samme grad av identitet mellom dem som betaler
for ordningen og dem som vil nyte godt av den. Videre vil departementet
vise til at økonomiske parametre for innskuddspensjonsordninger
skal vurderes sammen med ny modell for ytelsesbaserte kollektive ordninger,
og at dette vil bli behandlet av Banklovkommisjonen i utredningen
del II. Dette gjelder også innskuddsgrenser for selvstendig næringsdrivende.
Departementet vil derfor ikke foreslå endringer av innskuddsgrenser
nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig med departementet i at en endring i de maksimale innskuddsgrensene
for selvstendig næringsdrivende bør vurderes i sammenheng med øvrige økonomiske
parametre i innskuddspensjonsordninger. Flertallet viser
til at departementet vil foreta en slik gjennomgang når Banklovkommisjonens
utredning del II foreligger.
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Banklovkommisjonen foreslo
at selvstendig næringsdrivende skal få samme maksimale innskuddsgrenser
som de som ellers gjelder for innskuddsordninger. Dette ble støttet
av de høringsinstanser som uttalte seg om dette punktet i høringsrunden.
Dette er også helt i tråd med den politikk disse medlemmer mener
er riktig for de selvstendig næringsdrivende.
Disse medlemmer kan ikke se at
det foreligger annet enn rent teknokratiske argumenter fra departementet
mot å gjennomføre en likestilling mellom selvstendig næringsdrivende
og øvrige når det gjelder innskuddsordningen.
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende
skal få samme maksimale innskuddsgrenser som de som ellers gjelder
for innskuddsordninger, og at endringene som ble foreslått av Banklovkommisjonen
tas hensyn til.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd
kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for
personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt eier
av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for
frilanser. Grensen for årlig innskudd til ordningen som nevnt i
første og annet punktum fastsettes etter § 5-4.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
i så måte til Dokument 8:85 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Borghild Tenden og Trine Skei Grande om en helhetlig gjennomgang
av vilkårene for enkeltpersonsforetak, hvor nettopp likebehandling
av innskuddspensjon var ett av punktene som ble tatt opp.
Dette medlem viser videre til
at Venstre som eneste parti foreslo forbedringer av tjenestepensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med Stortingets behandling
av statsbudsjettet for 2011. Dette medlem viser til
forslag fra Venstre framsatt i hhv. Innst. 3 S (2010–2011) og Innst.
4 L (2010–2011) om å øke grensen for årlig sparing med rett til
fradrag for skattepliktig inntekt satt til 6 prosent.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger gir rett til
kontraktsfastsatte ytelser. Ytelsesbaserte pensjonsordninger skal
ha en pensjonsplan som angir «vilkårene for og omfanget av ytelsene»,
jf. foretakspensjonsloven § 2-3. Ordningen skal ha en premiereserve
som motsvarer størrelsen på framtidige pensjonsytelser. Foretakspensjonsloven
har regler om omregning av alderspensjonsytelser for eldre arbeidstakere
som har nådd pensjonsalderen og som fortsetter i sin stilling, jf.
foretakspensjonsloven § 4-5 annet ledd. Etter foretakspensjonsloven
§ 4-9 tredje ledd kan innehaveren av en fripolise som er ansatt
i en ny stilling med høyere pensjonsalder enn den som gjelder for
fripolisen kreve at samme pensjonsalder skal gjelde for fripolisen.
Det skal da gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av pensjonen
etter stillingens pensjonsalder på grunnlag av den premiereserve
som da er knyttet til fripolisen. Tilsvarende kan innehaver av fripolise
etter fjerde ledd kreve en forsikringsteknisk omregning av ytelsene
etter en fripolise dersom vedkommende fratrer en stilling med en
pensjonsordning som har lavere pensjonsalder enn fripolisen. Videre
skal det gjennomføres omregning ved sammenslåing av fripoliser etter
foretakspensjonsloven § 4-15.
Arbeidstaker som er ansatt i et annet foretak
etter nådd pensjonsalder kan kreve at utbetaling av ytelsene fra
en foretakspensjonsordning utsettes i den grad vedkommende mottar
lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd. Den
forsik-ringstekniske kontantverdien skal være den samme før og etter
omregning i alle tilfellene av omregning som er nevnt over.
Lov om individuell pensjonsordning åpner for
at kunden kan endre avtalen på flere punkter. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler
fastsetter lov om individuell pensjonsordning § 3-9 første ledd
at det skal gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av ytelsene
dersom avtalen endres. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelse
om omregning for tidligere IPA-avtaler (forskrift 19. november 1999
nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven 26. mars
1999 nr. 14 § 6-47-23). Institusjonen gis adgang til å ta et seleksjonsfradrag,
det vil si et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som
står i forhold til endringen i risiko, som innebærer en reduksjon
av den forsikringstekniske kontantverdien av pensjons-kapitalen,
jf. lov om individuell pensjonsordning § 3-9 annet ledd. Før kunden
treffer beslutning om å endre avtalen, skal institusjonen opplyse
kunden skriftlig om innestående verdi ved omregningen og hvor stort
fradraget skal være.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at ved uttak av alderspensjon før eller etter opptjeningsalderen
skal det foretas en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen
ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden på utbetalingsperioden,
jf. forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 c første ledd. I tillegg
foreslår departementet, som Banklovkommisjonen, regler om at dersom
størrelsen på pensjonsytelsen, utbetalingstidspunktet eller opphørstidspunktet
senere endres av arbeidstaker, skal alderspensjonen omregnes på
forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidpunktet.
Departementet foreslår også at slike endringer ikke kan gjøres etter
at arbeidstakeren har fylt 75 år, jf. departementets forslag til
ny § 5-7 c annet ledd i foretakspensjonsloven.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, en bestemmelse i innskuddspensjonsloven som innebærer at
dersom tidspunktet for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen,
utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet endres i en pensjonsforsikring,
skal alderspensjonen i henhold til pensjonsforsikringsavtale omregnes
på forsikringsteknisk grunnlag. Slike endringer skal etter forslaget
ikke kunne gjøres etter fylte 75 år, jf. forslag til § 7-5 første
ledd.
Departementet merker seg at alle høringsinstansene
som har kommentert forslaget om standardisert seleksjonsfradrag,
bortsett fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon som mener det
ikke bør innføres rett til å kreve seleksjonsfradrag nå, støtter
Banklovkommisjonens forslag om adgang til å bruke et slikt fradrag.
Departementet er enig i at det bør være adgang til å ta et standardisert
seleksjonsfradrag fra premiereserven til de som velger å ta ut alderspensjon før
fylte 67 år.
Selskapene har i sine beregninger og premier lagt
til grunn den pensjonsalderen som er fastsatt i ordningens regelverk,
dvs. minst 67 år. Departementet mener, i tråd med Banklovkommisjonens
syn, at selskapene har rett til å bli kompensert i den grad de påtar
seg økt risiko ved at kontraktsforholdet endres gjennom rett til tidlig
uttak. Etter departementets syn er det, som Banklovkommisjonen påpeker,
imidlertid vanskelig å forutse hvordan og hvor mye selskapenes risiko
vil bli påvirket av fleksibilitet mht. når pensjonen tas ut. Det
er for eksempel usikkert om det i hovedsak er de med dårlig helse
som vil velge å ta ut pensjon tidlig. Det er videre vanskelig å
fastsette en størrelse på seleksjonsfradraget når det ikke foreligger
noe empiri som sier noe om hvor stor seleksjonsrisiko det er knyttet
til tidlig uttak av pensjon. Departementet foreslår derfor, i tråd
med Banklovkommisjonens forslag, at det – hvis det enkelte selskapet
benytter muligheten til å ta et seleksjonsfradrag – i tilfelle kan
tas et seleksjonsfradag på inntil 0,5 prosent av premiereserve ved
uttak ved 62 år. Størrelsen på det maksimale tillatte seleksjonsfradraget
reduseres forholdsmessig pr. år fram til opptjeningsalder. Forslaget
om at seleksjonsfradraget kan tas i perioden fra 62 år og fram til opptjeningsalder
(vanligvis 67 år) innebærer at det kun er premiereserven til personer
som tar ut pensjon før opptjeningsalder som kan belastes med et
seleksjonsfradrag, se departementets forslag til § 5-7 c tredje
ledd i foretakspensjonsloven. Dersom det foretas et seleksjonsfradrag innebærer
det at den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonskapitalen
reduseres.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at det innføres en hjemmel i foretakspensjonsloven slik
at reglene for beregning av satsen til seleksjonsfradraget kan endres gjennom
forskrift, jf. departementets forslag til ny § 5-7 c nytt tredje
ledd siste punktum.
Dersom empiri skulle vise at endringen i risikoen
til pensjonsinnretningen som følge av tidlig uttak skulle gi grunnlag
for et høyere seleksjonsfradrag enn 0,5 prosent av premiereserven,
er det mulig å endre satsene for beregning av seleksjonsfradrag
i lys av slik erfaring. Dersom effekten av fleksibelt uttak blir
at en del velger å utsette uttaket av pensjon til etter fylte 67
år, kan det også oppstå andre seleksjonsmessige konsekvenser for
pensjonsinnretningen. Etter departementets syn vil den seleksjonsmessige konsekvensen
av sent uttak for pensjonsinnretningene være avhengig av hvem som
velger å utsette uttaket av alderspensjon. Den foreslåtte hjemmelen
i § 5-7 c tredje ledd til å gi andre regler om beregning av standardsatser
for seleksjonsfradraget kan også benyttes dersom det oppstår andre
seleksjonsmessige konsekvenser som følge av innføring av retten
til å velge (fra 62 år) når alderspensjonen skal tas ut, enn de som
er lagt til grunn for satsene for det foreslåtte seleksjonsfradraget.
Den foreslåtte hjemmelen kan også benyttes til å innføre et seleksjonstillegg
i premiereserven dersom empiri skulle vise at pensjonsreformen fører
til en positiv seleksjonseffekt for institusjonene.
Dersom pensjonsinnretningene krever et seleksjonsfradrag
er det viktig at medlemmet får informasjon om størrelsen på seleksjonsfradraget samt
hvilken konsekvens det har for nivået på pensjonen. Departementet
foreslår at informasjon om dette skal inkluderes i den informasjon som
skal gis til arbeidstakeren det året han fyller 61 år, jf. departementets
forslag om plikt til å opplyse om eventuelt seleksjonsfradrag i
forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Det vises
også til omtale av informasjonskrav i avsnitt 3.11 i proposisjonen.
Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens
forslag, ikke en tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven som
i foretakspensjonsloven til å ta et seleksjonsfradrag ved tidlig
uttak av alderspensjon, og deler Banklovkommisjonens begrunnelse.
Komiteen viser til
at uttak av alderspensjon etter en ytelsesbasert pensjonsordning
før eller etter den fastsatte opptjeningsalderen nødvendiggjør en
forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen. Komiteen slutter
seg til departementets forslag til omregningsregler.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at forsik-ringsselskapene og pensjonskassene skal ha adgang til
å ta et standardisert fradrag fra pensjonskapitalen til personer
som velger å ta ut pensjon fra ytelsesbaserte pensjonsordninger
før fylte 67 år. Komiteen viser til at avsetningsgrunnlaget
for ytelsesbaserte foretakstakspensjonsordninger er basert på forventninger
om forsikredes levealder. Rett til å kreve alderspensjon utbetalt
fra 62 år innebærer en endring sammenliknet med beregningsgrunnlaget forsik-ringsselskapet
eller pensjonskassen har lagt til grunn, og vil kunne føre til at
pensjonsinnretningene får høyere utbetalinger enn de har lagt til
grunn i sin premieberegning. Som departementet peker på, er mulige
seleksjonsmessige virkninger av fleksibelt uttak høyst usikre. Komiteen slutter
seg derfor til forslaget om at pensjonsinnretningen skal ha mulighet
til å kreve et standardisert seleksjonsfradrag fra alle som velger
å ta ut pensjon fra en ytelsesbasert foretakspensjonsordning før
fylte 67 år som kompensasjon for mulige seleksjonsvirkninger. Komiteen slutter
seg til forslaget om at det mulige fradraget kan utgjøre maksimalt
0,5 prosent av premiereserven ved uttak av pensjon ved 62 år, og
at fradraget reduseres forholdsmessig per år ved senere uttak. Komiteen slutter
seg også til forslaget om at det innføres en forskriftshjemmel som
gir adgang til å justere seleksjonsfradraget dersom det skulle oppstå
behov for dette. Komiteen slutter videre til forslaget
til departementet om at pensjonsinnretning som krever et slikt standardfradrag
skal opplyse om størrelsen på fradraget og betydningen av dette.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd skal
det fastsettes i pensjonsordningens regelverk om pensjonskapitalbevis
i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres
til forsikring basert på forutsetninger om dødelighet. Om pensjonskapitalen
i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres
til en pensjonsfor-sikringsavtale er fastsatt i pensjonsordningens
regelverk, det kan ikke bestemmes av den enkelte arbeidstaker på pensjoneringstidspunktet.
Dersom pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal konverteres
til pensjonsforsikringsavtale, skal utbetalingsperiodens lengde
og utbetalingsprofil være fastsatt i regelverket. Ved konvertering
til forsikring kan også ytelsene gjøres livsvarig. Tidspunktet for
konvertering av pensjonskapitalen bestemmes av pensjoneringstidspunktet, som
er 67 år i dag.
For innskuddspensjonsordninger hvor det er fastsatt
i regelverket at pensjonskapitalen ved nådd pensjonsalder skal konverteres
til forsikring, skal det betales et høyere innskudd for kvinner
enn for menn, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd. Denne
regelen er begrunnet ut fra likestillingshensyn. Kvinner lever i
gjennomsnitt lenger enn menn, og høyere innskudd for kvinner enn
for menn skal sikre kvinner og menn lik årlig pensjon ved konvertering
til forsikring. Dette innebærer at samlet verdi av pensjonskapitalen
er høyere for kvinner enn for menn i slike ordninger. Kvidalutvalget,
jf. NOU 2001: 27, kom til at ordninger hvor ulike årlige innbetalinger
i opptjeningsperioden gir like årlige utbetalinger i utbetalingsperioden
er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn, enn ordninger der
like årlige innbetalinger gir ulike årlige utbetalinger for de to
kjønn. Departementet la fram lovforslag i samsvar med dette, jf. Ot.prp.
nr. 100 (2001–2002), og flertallet i finanskomiteen sluttet seg
til dette, jf. Innst. O. nr. 9 (2002-2003).
Departementet foreslår, i tråd med forslaget
fra Banklovkommisjonen, at det i innskuddspensjonsloven innføres
en rett for den enkelte arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalbeviset
i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres
til forsikring, uavhengig av hva som er fastsatt i ordningens regelverk,
jf. departementets forslag til § 7-3 nytt annet ledd i innskuddspensjonsloven.
Etter departementets syn innebærer en slik adgang økt valgfrihet
og en styrking av rettighetene for den enkelte arbeidstaker.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at det fremdeles skal framgå av regelverket om pensjonskapitalbeviset
under utbetalingsperioden skal forvaltes i form av en spareavtale
eller konverteres til en forsikringsavtale, selv om arbeidstaker
ved uttakstidspunktet kan overstyre dette. Det vises til forslag til
innskuddspensjonsloven § 2-5 nytt annet ledd. Bestemmelsen i innskuddspensjonsloven § 5-3
annet ledd om at det skal betales høyere innskudd for kvinner enn
menn dersom regelverket fastsetter at pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet
skal konverteres til forsikring, foreslås videreført. Banklovkommisjonens
utkast til bestemmelse er imidlertid noe lovteknisk omarbeidet,
se departementets forslag til § 5-3 annet ledd i innskuddspensjonsloven.
Departementet mener det er hensiktmessig, slik Banklovkommisjonen
foreslår, at det presiseres i innskuddspensjonsloven at retten til
pensjonskapitalen i en innskuddspensjonsordning ikke faller bort
dersom arbeidstakeren dør før uttak av pensjon. Innskuddspensjonsordninger
er spareordninger i oppsparingsperioden, selv om det er fastsatt
at pensjonskapitalen skal konverteres til en pensjonsforsikring
i utbetalingsperioden. Det vises til departementets forslag til
§ 7-7 første ledd i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår videre, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at pensjonsinnretningen skal informere arbeidstakeren om
retten til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal
konverteres til en forsikring eller forvaltes videre i en pensjonsspareavtale
og betydningen av dette, se avsnitt 3.11.4 nedenfor og departementets
forslag til § 7-6 annet ledd i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at innehaver av pensjonskapitalbevis skal kunne velge å
benytte pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis som engangspremie
for tillegg til individuell pensjonsforsikring eller fripolise etter
foretakspensjonsordning. Departementet foreslår, i tråd med Finansnæringens
Fellesorganisasjons høringsmerknad, at det ikke skal kreves samtykke
fra institusjonen for å kunne benytte pensjonskapitalen som engangspremie,
jf. departementets forslag til § 7-3 første ledd tredje punktum
i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår at det presiseres at
når kunde har konvertert pensjonskapitalen til en pensjonsforsikringsavtale,
er det ikke adgang til senere å endre pensjonsforsikringsavtalen
til en pensjonsspareavtale, jf. forslag til innskuddspensjonsloven
§ 7-5 annet ledd nytt første punktum. Departementet foreslår også,
i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstaker ikke kan
endre livsvarig pensjonsytelse til opphørende pensjon på grunn av
risikoen for antiseleksjon, jf. forslag til § 7-5 annet ledd annet
punktum i innskuddspensjonsloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til forslaget om at medlemmer i en innskuddspensjonsordning
selv bør kunne velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden
skal forvaltes videre i en spareavtale eller konverteres til en
forsikring, uavhengig av hva som er fastsatt om dette i pensjonsordningens
regelverk. Dette innebærer etter flertallets syn
en økt valgfrihet for den enkelte.
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til FNO sitt høringsnotat av 23. november
2010 der FNO ønsker vurdert om det skal være nødvendig å måtte opprette
både innskuddsfond og premiefond i foretak med kun innskuddspensjonsordning
og innskuddsfritak. Tilvarende gjelder dersom det er tilknyttet
uførepensjon eller etterlattedekninger. Disse medlemmer er
av den oppfatning at for foretakene som har innskuddsordninger vil
det være mest hensiktsmessig og kostnadsreduserende at disse fondene kan
benyttes om hverandre.
Disse medlemmer slutter seg til
regjeringens forslag med følgende endringer:
«I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
§ 10-3 (1) ny bokstav h skal lyde:
II
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 9-3 (1) ny bokstav b skal lyde:
Utbetalingstid for alderspensjonsytelser fra innskuddspensjonsloven
og individuell pensjonsordning skal i dag være minst 10 år, jf. innskuddspensjonsloven
§ 7-3 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 første ledd.
Hovedregelen etter foretakspensjonsloven er at utbetaling av alderspensjonsytelser
etter foretaksordning skal være livsvarig, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-1 første ledd. Det er åpnet for at foretakspensjonsordninger
kan ha opphørende ytelser i foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd
annet punktum ved at det i regelverket kan fastsettes at alderspensjon
skal opphøre eller settes ned etter 10 år eller senere. Hovedregelen
er likevel at alderspensjonsytelser minst løper fram til fylte 77
år, som følge av at pensjonsalderen normalt ikke kan være lavere enn
67 år i skattebegunstigede private pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven
§ 4-1 første ledd, innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og lov
om individuell pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første
ledd.
I foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning er det likevel gjort unntak
fra kravet om minste utbetalingsperiode ved at pensjonens løpetid
kan settes ned til det antall år som er nødvendig for at samlet
årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens
grunnbeløp. For foretakspensjonsordninger kan løpetiden bare settes
ned der dette er fastsatt i regelverket, jf. innskuddspensjonsloven
§ 7-3 tredje ledd, foretakspensjonsloven § 5-6 annet ledd og lov
om individuell pensjonsordning §§ 2-7 femte ledd og 3-3 sjette ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at utbetaling av pensjonsytelser minst bør skje til fylte
77 år, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-1
annet ledd første punktum og innskuddspensjonsloven § 7-4 første
ledd første punktum. Forslaget fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
om lengre minste utbetalingstid i takt med høyere forventet levealder
er forhold som etter departementets syn først og fremst må sees
i sammenheng med alderspensjon i folketrygden.
Finansdepartementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, å opprettholde gjeldende adgang til å korte ned utbetalingsperioden til
det antall år som er nødvendig for at årlige alderspensjonsytelser
skal utgjøre om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf.
forslag til innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd, foretakspensjonsloven
§ 5-1 annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7
første ledd og 3-3 tredje ledd.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag til endring i reglene om minste utbetalingstid
fra tjenestepensjonsordninger.
Etter innskuddspensjonsloven § 2-7 skal arbeidsgiverforetaket
informere arbeidstakerne om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes
rettigheter, premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes
å gi samt om risikodekninger som er tilknyttet ordningen. Forskrift
22. desember 2000 nr. 1413 til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i
arbeidsforhold (forskrift til innskuddspensjonsloven) § 1-1 fastsetter
at institusjonen skal gi foretakene tilstrekkelig grunnlagsmateriell
til at foretakene kan oppfylle sin informasjonsplikt etter innskuddspensjonsloven
§ 2-7, jf. forskriftens § 1-1. Forskriftens § 1-2 fastsetter nærmere krav
til informasjonsplikten. Tilsvarende har arbeidsgiverforetak plikt
etter foretakspensjonsloven § 2-8 til å informere arbeidstakerne
om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes rettigheter,
premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi samt om
tilknyttede risikodekninger.
Det gjelder en generell informasjonsplikt for
individuelle pensjonsordninger, jf. lov om individuell pensjonsordning
§ 1-6. Kunden skal opplyses skriftlig om binding av pensjonskapitalen,
hvilke ytelser avtalen omfatter samt om reglene for utbetaling av
ytelser. Før avtalen inngås, skal det videre opplyses om relevante skatteregler.
Det skal også opplyses om eventuelle endringer i disse skattereg-lene
i løpet av avtaleperioden. I tillegg gis kunden rett til årlig kontoutskrift,
jf. § 1-7 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. Etter
lov om individuell pensjonsordning § 2-1 skal kunden før avtale om
individuell pensjonsspareavtale inngås i tillegg få eksempler som
viser antatt pensjonskapital ved nådd pensjonsalder.
Forsikringsavtalelovens regler om informasjon kommer
også til anvendelse.
Valg av tidspunkt for uttak av alderspensjon
og om uttak av alderspensjon skal kombineres med videre arbeid,
vil være en viktig beslutning med betydelige økonomiske konsekvenser
for den enkelte. Det er derfor viktig med god og lett forståelig
informasjon om økonomiske konsekvenser av disse beslutningene.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at institusjonene skal ha plikt til å informere arbeidstakerne
om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon i kombinasjon
med arbeid og dermed videre pensjonsopptjening.
Dersom arbeidstakeren velger å vente med uttak av
alderspensjon, vil dette føre til høyere årlige ytelser fordi ytelsene
skal fordeles på færre antall år. Den forsikringsmessige kontantverdien (neddiskontert
verdi) av pensjonskapitalen i en foretakspensjonsordning skal imidlertid
ikke påvirkes av lengden på den forventede utbetalingsperioden,
det vil si om medlemmet velger sent eller tidlig uttak av opptjente
rettigheter.
Dersom vedkommende velger å stå i arbeid, vil opptjening
av alderspensjon fortsette fram til aldersgrense for fortsatt opptjening
som er omtalt i avsnitt 3.4 i proposisjonen. Fortsatt opptjening vil
føre til at den forsikringsmessige kontantverdien av pensjonskapitalen
øker, noe som igjen vil bidra til økte årlige ytelser. Ved tidlig
avgang fra arbeidslivet går man glipp av videre pensjonsopptjening,
uavhengig av om man også velger tidlig uttak av alderspensjon. Både
tidlig avgang fra arbeidslivet og tidlig uttak bidrar til lavere
årlige pensjonsytelser. Etter departementets syn er det svært viktig
at arbeidstakeren får god og lett forståelig informasjon om hvilke
konsekvenser det vil ha for årlige alderspensjonsytelser om vedkommende
eventuelt velger tidlig uttak av alderspensjon, herunder om uttak
av pensjon kombineres med videre arbeid og pensjonsopptjening. En
god oversikt over konsekvensene vil gi den enkelte et mest mulig korrekt
grunnlag for å velge når uttaket av alderspensjon skal starte, og
om eventuelt tidlig uttak av alderspensjon bør kombineres med videre
arbeid. Når det gjelder tap av framtidig pensjonsopptjening som
følge av eventuell tidlig avgang fra arbeidslivet, legger departementet
til grunn at opplysningene vil måtte bygge på siste års innbetalte
premie eller innskudd for arbeidstakeren det året han eller hun
fyller 61 år, og i tilfelle i pensjonsbeviset som sendes ut det
året vedkommende sender melding om uttak av pensjon.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at pensjonsinnretningen
det året arbeidstakeren fyller 61 år skal gi informasjon om beregnet
årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra
fylte 62 år til 67 år eller til opptjeningsalder i foretakspensjonsordning,
henholdsvis med og uten fortsatt opptjening. I tillegg foreslår departementet
at det gis informasjon om retten til pensjonsopptjening ved arbeid
etter fylte 67 år eller etter nådd opptjeningsalder, se departementets
forslag til endring i foretakspensjonsloven § 5-7 d første ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-6 første ledd. Tilsvarende informasjon
skal gis dersom pensjonsinnretningen mottar melding om uttak av
pensjon før vedkommende har fylt 67 år, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-7 d tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 tredje ledd.
Det kan også tenkes at arbeidstakere som planlegger
å ta ut pensjon ved 62 år vil ha behov for informasjon om konsekvenser
av tidlig uttak før fylte 61 år, og departementet foreslår derfor
en hjemmel til at det kan fastsettes nærmere krav i forskrift til
informasjonen som skal gis, jf. forslag til foretakspensjonsloven
§ 5-7 d femte ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd.
Departementet foreslår videre at hvis pensjonsinnretningen
krever et seleksjonsfradrag i henhold til departementets forslag
til § 5-7 c tredje ledd i foretakspensjonsloven, skal det opplyses om
dette. Departementet foreslår at en slik plikt inntas i den foreslåtte
informasjonsbestemmelsen i foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Slik
informasjon skal etter departementets forslag også gis dersom pensjonsinnretningen mottar
melding om uttak av pensjon før vedkommende har nådd opptjeningsalderen,
jf. forslag til i foretakspensjonsloven § 5-7 d tredje ledd.
Departementet har i avsnitt 3.9.4 i proposisjonen foreslått
en rett for arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden
skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring.
Arbeidstakeren bør, før han eller hun velger konvertering til pensjonsforsikringsavtale,
være kjent med at pensjonskapital etter en pensjonsforsikringsavtale
som ikke har kommet til utbetaling, tilfaller forsik-ringskollektivet som
dødelighetsarv. Departementet foreslår en plikt for pensjonsinnretningen
til å informere om dette, jf. forslag til innskuddspensjonsloven
§ 7-6 annet ledd.
I tråd med høringsinnspill fra Finansnæringens Fellesorganisasjon,
er det etter departementets syn ikke hensiktmessig å knytte informasjonsplikten
opp mot utstedelse av pensjonsbevis. Eventuelle nærmere regler om
informasjonsplikt gis i forskrift, jf. den foreslåtte hjemmel i
departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 d femte ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd.
Komiteen viser til
at det foreslås en omfattende valgfrihet for den enkelte arbeidstaker
til å velge når pensjon skal tas ut og om pensjon skal kombineres
med videre arbeid og pensjonsopptjening. Disse valgene kan få store
økonomiske konsekvenser for den enkelte, og det er derfor viktig
at arbeidstakerne får tilstrekkelig og lett forståelig informasjon
om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon, med og uten
kombinasjon med videre arbeid og pensjonsopptjening. Komiteen slutter
seg derfor til departementets forslag til regler om informasjonsplikt
for pensjonsinnretningene.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Pensjonskapitalbevis skal i henhold til innskuddspensjonsloven
utstedes i to forskjellige situasjoner. Pensjonskapitalbevis skal
for det første utstedes når vedkommende slutter i foretaket før
vedkommende tar ut eller har rett til å ta ut alderspensjon, jf.
innskuddspensjonsloven § 6-2. Etter innskuddspensjonsloven skal
det også utstedes pensjonskapitalbevis når arbeidstakeren fratrer
sin stilling for å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven
§ 7-2 første ledd. Pensjonskapitalbeviset omfatter arbeidstakerens opptjente
pensjonskapital. Pensjonskapitalbeviset inngår ikke i pensjonsordningens
midler, jf. innskuddspensjonsloven § 8-1 tredje ledd. Pensjonskapitalbeviset
utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den pensjonskapitalbeviset
er utstedt til, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2 første ledd. Dersom
arbeidstaker slutter som følge av uførhet, vil vedkommende forbli medlem
av pensjonsordningen dersom det betales innskudd for arbeidstakeren
i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet, jf. lov om
obligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd. Innskuddsfritak ved
uførhet er behandlet nærmere i avsnitt 3.6 ovenfor.
Det skilles mellom pensjonskapitalbevis som
i utbetalingsperioden skal forvaltes som en forsikring og pensjonskapitalbevis
som forvaltes som en spareavtale, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3
første ledd. Om kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset skal
dekkes av rettighetshaveren eller ikke, er avhengig av om det er
snakk om kostnader knyttet til selve utstedelsen av pensjonskapitalbeviset
eller kostnader knyttet til den løpende forvaltning og administrasjon
av pensjonskapitalbeviset. Kostnader knyttet til utstedelse av pensjonskapitalbevis
skal i dag dekkes av foretaket. Dette anses som en del av forvaltningen
og administrasjon av pensjonsordninger. Det er arbeidsgiver som
skal dekke kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen, jf.
OTP-loven § 4 tredje ledd.
Når det gjelder hvem som skal dekke løpende administrasjons-
og forvaltningskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis, er reglene
forskjellig for pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg for kontohaveren.
Det følger av forskrift til forsikringsloven
§ 5-2 at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte
ytelser skal avsettes en administrasjonsreserve som skal dekke kostnadene
knyttet til forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset
i hele dens levetid. Avsetningen til administrasjonsreserve skal foretas
uten fortjenesteelement. I henhold til forskrift til forsikringsloven
§ 2-7 skal institusjonen ha særskilte pristariffer for forvaltning
og administrasjon av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte
ytelser. Innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
skal således ikke belastes ytterligere kostnader med mindre det
dreier seg om flytting eller sammenslåing som iverksettes av innehaveren.
Dette er tilsvarende regler som for fripoliser.
For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
har pensjonsleverandøren rett til inntil 20 prosent av det overskudd
på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, i tilfelle
etter fradrag av negativt risikoresultat, jf. forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-12 tredje ledd. For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg vil
overskudd tilfalle kontohaveren i sin helhet ved at det tilføres
pensjonskapitalen med unntak av eventuelt negativt risikoresultat
som kommer til fradrag, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-13 annet
ledd.
Dersom det er utstedt pensjonskapitalbevis som skal
forvaltes som særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg,
kan pensjonsleverandøren kreve at innehaveren hvert år betaler vederlag
for forvaltning og administrasjon, jf. forskrift til forsik-ringsloven
§ 2-7 annet ledd. Vederlaget for selve utførelsen av investeringsvalget
skal belastes arbeidstakers pensjonskonto eller dekkes gjennom innbetaling
fra arbeidstaker, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger
som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon
§ 7 fjerde ledd.
Når innehaveren av pensjonskapitalbeviset beholder
sitt medlemskap i ordningen vil forvaltningen av pensjonskapitalen
i pensjonskapitalbeviset være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar.
Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse
i innskuddspensjonsloven som sier at det er institusjonen som skal
dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis, jf. forslag
til § 6-2 nytt tredje ledd første punktum i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår, i likhet med utkastet fra Banklovkommisjonen,
ikke noen endringer i kostnadsansvar for pensjonskapitalbevis uten
kontraktsfastsatte ytelser utover nevnte bestemmelse om at det er institusjonen
som skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset.
Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens
forslag, at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
før fylte 67 år, skal etableres en administrasjonsreserve som skal
dekke kostnadene ved forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset
fram til fylte 67 år, jf. forslag til § 6-2 nytt tredje ledd siste
punktum. Dette innebærer at det er foretaket som dekker administrasjonskostnadene
knyttet til pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
som utstedes før arbeidstakeren har fylt 67 år. Departementet foreslår
at innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
skal dekke kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset etter fylte
67 år. Dette forslaget innebærer en endring sammenliknet med i dag
hvor det er institusjonen som dekker kostnadene. Departementet foreslår,
i likhet med Banklovkommisjonen, at som en konsekvens av at innehaveren
skal dekke kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen
tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet
som pensjonsinnretningen kan beholde etter forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-12 tredje ledd. Etter departementets syn er Banklovkommisjonens forslag
om at kontohaveren skal få avkastningen på pensjonskapitalen (men
at pensjonsinnretningen fortsatt har rett på 20 prosent av overskuddet etter
forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd) et rimelig forslag
sett i sammenheng med forslaget om at innehaveren av pensjonskapitalbevis
med kontraktsfastsatte ytelser etter 67 år skal dekke kostnadene
knyttet til pensjonskapitalbeviset. Det vises til departementets
forslag til ny bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 6-2 tredje
ledd.
Departementet foreslår, som nevnt i avsnitt
3.5.4 i proposisjonen, at medlemskapet i innskuddspensjonsordning
skal opphøre når en arbeidstaker slutter i foretaket for å gå av
med pensjon. Dette innebærer at arbeidstaker som går av med pensjon
ikke lenger vil være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. Departementet har
videre foreslått (se avsnitt 3.5.4 i proposisjonen) at personer
som er født i desember 1948 eller senere, og som fratrer sin stilling
og går av med AFP, ikke skal ha anledning til å være medlem av pensjonsordningen
selv om ordningens regelverk åpner for dette. Dette innebærer at
kostnadsansvaret til foretaket opphører. Institusjonen skal dekke
kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset og fripolisen.
Komiteen slutter seg
til forslaget til regler om kostnadsansvar for pensjonskapitalbevis.
Definisjonen av «pensjonskapital» i innskuddspensjonsloven
er i dag innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av
tilført avkastning. Pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller
pensjonskasse omfatter også en andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond
i tilfelle det er en rentegaranti knyttet til kontrakten, jf. innskuddspensjonsloven
§ 1-2 bokstav l. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet
ledd skal andel av kursreguleringsfondet ikke tilordnes kontrakter
i kollektivporteføljen, men forskrift til forsikringsloven § 11-2
fastsetter at ved flytting av pensjonsordningen skal en andel av
kursreguleringsfondet følge med.
Når et medlem slutter i arbeidsgiverforetaket med
rett til opptjent pensjon fra en foretakspensjonsordning, skal det
utstedes en fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon
og tilhørende premiereserve, jf. foretakspensjonsloven § 4-7 første
ledd. Det følger av foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd at medlemmet ved
fratredelse beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende
premiereserve. Ved avvikling av pensjonsordninger skal pensjonsordningens midler
fordeles på medlemmene etter foretakspensjonsloven § 15-3. I disse
tilfellene vil kollektivavtalens tilleggsavsetninger bli overført til
de enkelte fripoliser.
I brev 19. mars 2010 fra Finanstilsynet til
Finansdepartementet, har tilsynet foreslått en lovendring slik at
det framgår av foretakspensjonsloven § 4-7 at en andel av tileggsavsetninger
skal følge med ved utstedelse av fripolise.
Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens
utkast, at definisjonen i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav l
endres slik at den bringes i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-20 annet ledd om at en andel av kursreguleringsfondet ikke skal
tilordnes kontrakten i kollektivporteføljen. Departementet foreslår
også, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at innskuddspensjonsloven
§ 3-5 første og annet ledd og § 8-1 første ledd endres slik at omtalen
av kursreguleringsfond utgår for å bringe lovteksten i samsvar med
forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd.
Det er etter departementets syn rimelig at en
forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved
utstedelse av fripoliser. Etter departementets syn er det hensiktsmessig
at det presiseres i loven at ved utstedelse av fripoliser skal en
andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger følge med. Departementet foreslår,
i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at det lovfestes at
en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved utstedelse
av fripoliser, se departementets forslag til endring i foretakspensjonsloven
§ 4-6 annet ledd og § 4-7 første ledd. Kontrakter med lav grunnlagsrente
genererer en høyere premiereserve enn kontrakter med høy grunnlagsrente. Etter
departementets syn har også kontrakter med lav grunnlagsrente generert
en høyere andel av tilleggsavsetningene enn kontrakter med høy grunnlagsrente
som følge av at tilleggsavsetningene avsettes i prosent av premiereserven
knyttet til den enkelte kontrakt, jf. forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-17 annet ledd.
Departementet antar, i tråd med Aktuarforeningens
forslag, at de spørsmål som oppstår med å beregne helt riktig tilleggsavsetning
som skal følge med fripolisen i perioden mellom 31. desember foregående
år og pensjonsinnretningens endelige fordeling/belastning av tilleggsavsetninger,
vil kunne løses ved at tilleggsavsetningene fordeles med endelig
virkning ved utstedelse av fripoliser uten at det må foretas etteroppgjør.
Komiteen slutter seg
til forslaget om at omtalen av kursreguleringsfond i innskuddspensjonsloven
skal utgå.
Komiteen slutter seg videre til
forslaget om å presisere i loven at en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene
skal følge med ved utstedelse av fripoliser. Komiteen deler
departementets vurdering av at det er en forholdsmessig andel av
tilleggsavsetningene som skal følge med, slik at andelen av tilleggsavsetninger
skal beregnes ut i fra størrelsen på fripolisens premiereserve.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Departementet vil, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, foreslå at de nye lovreglene trer i kraft 1. januar 2011,
men slik at pensjonsinnretningene får en periode på inntil 5 måneder
(til 1. juni 2011) til å tilpasse seg fleksibelt uttak, se departementets
forslag til overgangsbestemmelser i del VI punkt 2 i lovforslaget.
Med hensyn til innføring av nye regler som innebærer at det ikke
lenger blir adgang til å være medlem av en pensjonsordning bare
på grunn av uttak av AFP, vil departementet foreslå en overgangsordning
som innebærer at personer som er født før desember 1948, skal kunne
være medlem av tjenestepensjonsordning når de fratrer sin stilling for
å gå av med AFP dersom ordningens regelverk åpner for dette. Det
vises til departementets forslag til overgangsbestemmelser i del VI
punkt 3 i lovforslaget. Dette innebærer at personer som har rett
til å ta ut AFP etter gammel ordning (personer født før desember
1948), kan vente med å ta ut AFP til 2011, 2012, 2013 eller 2014
og fortsette som medlem av pensjonsordningen selv om de ikke er
i arbeid (dersom ordningens regelverk åpner for dette). Selv om
det gis adgang til medlemskap for disse personene selv om de først
tar ut AFP etter 2010, er det ikke adgang til opptjening (når de
ikke arbeider) lenger enn fram til fylte 67 år. Personer som er
født i desember 1948 eller senere, vil ikke ha adgang til å være
medlem av en kollektiv pensjonsordning som AFP-pensjonist uten samtidig
å arbeide i foretaket. Det er kun personer som er født før desember
1948 som kan ta ut AFP etter gammel AFP-ordning.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag til overgangsregler.
Fleksibelt uttak av pensjon innebærer behov
for tilpasninger hos pensjonsinnretningene. Komiteen merker
seg at forslaget om en frist til å utsette utbetaling til 1. juni
2011 er i samsvar med innspill fra næringen i høringen, og at forbrukermyndighetene
ikke har hatt innvendinger til en slik overgangsregel. Pensjonsinnretningenes
adgang til å utsette utbetaling av alderspensjon fram til 1. juni
2011 er i departementets lovforslag knyttet til melding om uttak
som er fremsatt før 1. juni 2010, men dette er i finansministerens
brev av 24. november 2010 om trykkfeil i Prop. 6 L (2010–2011) rettet
til 1. juni 2011 (slik det også er innarbeidet i tilrådingen). Når
det gjelder overgangsreglene om at personer som slutter i foretaket
for å gå av med AFP kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen
når ordningen åpner for dette, deler komiteen departementets
vurdering av at det er hensiktsmessig å knytte disse overgangsreglene
til om vedkommende har rett til AFP etter gammel ordning, og ikke
til om vedkommende faktisk tar ut AFP etter gammel ordning. I motsatt
fall kunne man oppleve et press mot uttak av AFP før den nye ordningen
settes i kraft.