Departementet foreslår i denne utredningen i hovedsak
tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov
om individuell pensjonsordning og lov om obligatorisk tjenestepensjon
til de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden.
Økt fleksibilitet med hensyn til uttak av alderspensjon
vil være en fordel for de som har rett til å ta ut pensjon. Økt
fleksibilitet og økte krav til informasjon forventes samtidig å
kreve mer ressurser hos arbeidsgiverne og i pensjonsinnretningene.
Pensjonsinnretningene er allerede underlagt
tilsyn fra Finanstilsynet. Lovforslaget forventes ikke å medføre
økt ressursbehov hos myndighetene. Dersom fleksibiliteten utnyttes,
vil dette kunne påvirke inntektsnivåer og skatteinngang. Tidsmessige
forskyvninger i uttaket av alderspensjon som følge av innføring
av fleksibelt uttak av pensjon kan ikke utelukkes å få provenymessige
virkninger. Dette vil være avhengig av hva gjennomsnittet av arbeidstakere
velger hva gjelder tidspunkt for uttak av pensjon, graden av uttak
av pensjon og i hvor stor grad uttak kombineres med videre arbeid.
Eventuelle provenyvirkninger er vanskelige å beregne og forventes
uansett å være begrenset. Det er ikke nå foreslått endringer som
innebærer økning av grensene for foretakenes rett til skattemessig fradrag
for innbetalinger til pensjonsordningene.
Plikten til å tegne forsikring som gir rett
til premie- og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden,
følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon i dag. Denne plikten
inntas etter forslaget også i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Dette innebærer, som nevnt i avsnitt 3.6 ovenfor, at det blir obligatorisk
også for selvstendig næringsdrivende og frilansere å tegne forsikring
som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden,
dersom disse velger å utnytte adgangen til å etablere skattefavoriserte
«kollektive» pensjonsordninger for seg selv.
Endringen i medlemskapsdefinisjonen i innskuddspensjonsloven
innebærer at det kun er arbeidsgiver og arbeidstaker det betales innskudd
for som skal forbli medlem av pensjonsordningen (ved siden av arbeidstakere
som har sluttet i foretaket på grunn av uførhet og som det betales
innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet).
Når medlemskapet opphører, opphører samtidig arbeidsgivers kostnadsansvar.
Dette innebærer at kostnadene til foretaket reduseres som følge
av at innehaveren selv må dekke administrative kostnader.
Gjeldende adgang til å la arbeidstakere som
slutter i foretaket for å gå av med AFP, beholde medlemskapet i
pensjonsordningen og dermed få videre pensjonsopptjening, foreslås
opphevet i både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Dette innebærer videre for innskuddspensjonsordninger at de administrative
kostnadene ikke lenger vil dekkes av arbeidsgiver, med unntak for innskuddspensjonsordninger
med rentegaranti, hvor arbeidsgiver uansett skal avsette en administrasjonsreserve
til dekning av administrasjonskostnader ved pensjonskapitalbevis
frem til 67 år. For foretakspensjonsordninger innebærer opphør av
medlemskap at vedkommende ikke får årlig regulering av pensjoner
under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond. Det er foreslått
en overgangsordning som innebærer at de som er født før desember
1948 og som har rett til å ta ut AFP etter gamle regler, kan fortsette som
medlem av pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for
det.
For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
foreslås det at kontoinnehaveren skal dekke kostnadene knyttet til
pensjonskapitalbeviset etter fylte 67 år. Som en konsekvens av at kontoinnehaveren
skal belastes kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på
pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen
av overskuddet som pensjonsinnretningen har adgang til å beholde
etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd.
Den foreslåtte endringen i sentralbankloven
antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av
betydning, bortsett fra å kunne bidra til lettere gjennomføring
av pengeoppgjøret i Norges Bank.
Komiteen slutter seg
til departementets omtale av økonomiske og administrative konsekvenser ovenfor.