Den private eiendomsretten har dype røtter i norsk
kultur og i det norske folks bevissthet. Det samme er de allmenningsberettigedes
rettigheter i statsallmenninger.
Fjellova fra 6. juni 1975 nr 31 omtaler bruksrettighetene
slik:
«Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend
som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast
på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og
som er naturleg etter tida og tilhøva.»
På de stedene rundt om i landet der statsallmenninger
ligger, har bygdefolkets rettigheter vært sterkt knyttet til dette
begrepet «tida og tilhøva». Opp gjennom årene har det tidvis vært
stor diskusjon knyttet til hva slags bruksutøvelse som er i tråd
med «tida og tilhøva».
På 2000-tallet har to arbeidsgrupper vært nedsatt for
å se på spørsmålet. Den første ble nedsatt av Statskog i 2002, og
den fremla en rapport om revisjon av seterforskriften som resulterte
i enkelte endringer i seterforskriften samt et rundskriv som la
opp til endringer i praksis. Dette er senere omtalt som «Revisjonen
2007». I 2006 ble en ny arbeidsgruppe nedsatt. Denne arbeidsgruppens arbeid
resulterte i at Landbruks- og matdepartementet foretok ytterligere
justeringer i seterforskriften med rundskriv, den såkalte «Revisjonen 2009».
Forslagsstillerne er av den oppfatning at den
løsning regjeringen Stoltenberg II har lagt opp til i rundskriv
M-4/2009, ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer fjellovas intensjoner
om at bruk skal tillates i tråd med «tida og tilhøva». Forslagsstillerne
mener at de allmenningsberettigedes rettsstilling bør drøftes på
et bredt grunnlag i Stortinget, og mener rundskrivet må forstås slik
at også regjeringen er enig i dette.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
om de bruksberettigedes rettigheter i statsallmenningene, med sikte
på å styrke privates rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten
på området.»