Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og
Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til at Norge har hatt forbud mot profesjonell boksing i Norge
siden 1981. På tross av dette forbudet har Norge flere boksere som
har hevdet seg internasjonalt, som Cecilie Brækhus, Ole Klemetsen
og Steffen Tangstad. Komiteen peker på at forbudet
ikke har noen konsekvenser for norske utøveres mulighet til å utøve
idretten i utlandet. Komiteen viser videre til at
hovedargumentet for å innføre forbudet var faren for medisinske skadevirkninger,
og viser i den forbindelse til den oppdaterte faglige vurderingen
fra 9. januar 2011 Kulturdepartementet mottok i forbindelse med
forslaget. Komiteen registrerer at Kulturdepartementets
vurdering er at den faglige vurderingen gir grunnlag for å opprettholde forbudet
mot profesjonell boksing i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslagsstillerne ønsker å oppheve forbudet mot profesjonell
boksing i Norge. Dette forbudet ble vedtatt i 1981 og har vært behandlet
av Stortinget gjentatte ganger, sist i Innst. O. nr. 79 (2006–2007).
Det har ved hver behandling vært et bredt flertall i Stortinget
mot å oppheve gjeldende forbud.
Flertallet vil vise til at ved
innføringen av forbudet mot profesjonell boksing i 1981 var hovedargumentet
de medisinske skadevirkningene for ut-øverne. I forbindelse med
Stortingets behandling av Dokument nr. 8:16 (1997–1998) fremla Norsk
idrettsmedisinsk forening en rapport om de medisinske skadevirkningene
av boksing. Norsk idrettsmedisinsk forening konkluderer i forbindelse
med rapporten med følgende:
«Rapporten dokumenterer at boksing har svært uheldige
medisinske konsekvenser. Norsk idrettsmedisinsk forening går derfor
sterkt imot at man opphever forbudet mot profesjonell boksing i
Norge.»
Flertallet vil vise til at Kulturdepartement,
i forbindelse med Dokument 29 L (2010–2011) har innhentet en oppdatert
faglig vurdering av de medisinske skadevirkningene. Rapporten konkluderer
på følgende måte:
«At boksing har store potensielle skadefølger for utøverne
er ikke kontroversielt i det medisinske miljøet. Det er bred enighet
om den holdningen som har kommet til uttrykk i uttalelsen fra World Medical
Association (WMA Statement on Boxing 2010): 'Boxing can result in
death and produces an alarming incidence of chronic brain injury.
For this reason, the World Medical Association recommends that boxing
be banned.'»
Flertallet mener det derfor ikke
er fremkommet nye argumenter som tilsier at forbudet mot profesjonell
boksing burde oppheves.
Flertallet vil peke på at i perioden
2000–2006 er det rapportert om 65 dødsfall i ringen eller direkte
i forbindelse med boksing. Det er samme antall dødsfall som ble
rapportert i periodene 1970–1976. Om lag 80 prosent av dødsfallene rammet
profesjonelle boksere. Flertallet mener dette dokumenterer
at selv om den medisinske overvåkningen i dag er streng, kan ikke
de alvorlige helseskadelige konsekvensene av profesjonell boksing
elimineres gjennom medisinsk overvåkning.
Flertallet vil vise til at den
fremlagte medisinske rapporten dokumenterer at profesjonell boksing
er langt farligere enn amatørboksing. Risikoen for å bli drept i
direkte forbindelse med boksing er ca. 35 ganger større i profesjonell boksing.
Flertallet vil videre fremheve
at nærmere 90 prosent av utøverne blir rammet av skader som svært
ofte får kroniske følger. Dette er i hovedsak hode- og hjerneskader,
og det er skader det ikke er mulig å trene seg opp til å tåle. En
større systematisk gjennomgang av faglitteraturen har konkludert
med at det er tilstrekkelige bevis for at det er en sammenheng mellom
profesjonell boksing og utvikling av kronisk traumatisk hjerneskade.
Flertallet vil understreke at
profesjonell boksing ikke er en OL-gren, men at amatørboksing inngår
i OL-programmet. Olympiatoppen har heller ikke noen systematisk
oppfølging av norske profesjonelle boksere. Riktignok er Olympiatoppens
helseavdeling åpen for alle under forutsetning av ledig kapasitet.
Flertallet går derfor mot en
opphevelse av forbud mot profesjonell boksing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Europa
kun er Norge som har et forbud mot profesjonell boksing. Europa
har et strengere lisensieringsystem enn resten av verden, og disse
medlemmer peker på at det i Europa ikke har forekommet dødsfall
i forbindelse med profesjonell boksing siden 1985. Disse
medlemmer registrerer at profesjonell boksing er en gren
i de olympiske grener og at norske utøvere kan kvalifisere seg.
I tillegg får norske utøvere som driver med profesjonell boksing,
støtte, trening, medisinsk oppfølging og hjelp til forebygging fra
Norsk Topp-idrettssenter.
Disse medlemmer henviser til
innspill fra Norges Idrettsforbund som peker på sider ved idrettens
integritet internasjonalt som taler imot en opphevelse av forbudet
mot profesjonell boksing. Ujevn matching mellom motstandere, det vil
si at en kamp foregår mellom en sterk og en svak motstander, er
i strid med idrettens Fair Play-prinsipp. Disse medlemmer vil
trekke frem innspill fra Norges Bokseforbund (NBF) som viser til
at en opphevelse av forbudet mot proffboksing må komme under forutsetning
av at det etableres en egen proffboksekomité underlagt Norges Bokseforbund
som er ansvarlig for lisenser, godkjenning av utøvere, godkjenning av
kamper for å forhindre ujevn matching og andre oppgaver som naturlig
hører inn under en slik komité. Disse medlemmer vil
også trekke frem arbeidet med antidoping som Norges Bokseforbund
viste til ville bli styrket ved en opphevelse av forbudet. Disse
medlemmer vier til høringsuttalelsene fra Norges Idrettsforbund og
Norges Bokseforbund og ønsker å oppheve forbudet mot profesjonell
boksing under forutsetning av at de overnevnte hensynene ivaretas.
Ansvaret og gjennomføringen av dette må foretas av idretten selv.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Vedtak til lov
om opphevelse av lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud
mot profesjonell boksing
I
Lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell
boksing oppheves.
II
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at når det etab-leres en egen proffboksekomité,
må den ligge under Norges Bokseforbund. Komiteen må ha ansvaret for
utsteding av lisenser til norske boksere som vil bli profesjonelle
på bakgrunn av medisinske og kvalitative krav. Disse medlemmer mener også
at NBF skal godkjenne kamper som blir bokset i Norge slik at kampene
blir utkjempet mellom to jevnbyrdige utøvere på bakgrunn av boksernes
tidligere kamper, helsetilstand, eventuelle skader og utestengninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg den dokumenterte
helserisikoen som følger av profesjonell boksing. Disse medlemmer mener imidlertid
at denne dokumentasjonen i seg selv ikke er et tilstrekkelig tungtveiende
argument for å opprettholde forbudet ut fra et prinsipielt synspunkt.
Det er viktig å erkjenne at aktiviteter som innebærer risiko for
de involverte og også kan anses å ha etiske dilemmaer ved seg, ikke nødvendigvis
legitimerer et forbud.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter på prinsipielt grunnlag at forbudet mot
profesjonell boksing oppheves, men dette medlem ser
det ikke som en prioritert offentlig oppgave å stimulere profesjonell
boksing gjennom offentlige tilskudd.