I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
med de nødvendige forslag for å forhindre at det gis oppholds- og
arbeidstillatelse til imamer med tilknytning til totalitære, islamistiske
regimer, som dermed ikke respekterer eller praktiserer religionsfrihet
og de universelle menneskerettighetene.»
I representantforslaget vises det til at lederskapet innen
islam i løpet av de siste 100 årene har gjennomgått store endringer.
Forslagsstillerne mener det er felles for de største hovedretningene
innen islam å etablere seg som talsmenn for en bokstavtro, ortodoks
form for islam, også utenfor tradisjonelt muslimske samfunn.
I dokumentet vises det videre til at det i et oppslag
på NRK Dagsrevyen 6. november 2010 fremgår at Den islamske republikken
Iran finansierer moskeer og sender imamer til Norge. En av kildene
til NRK opplyser at de her forkynner et hat mot Vesten, og målet
er å forberede norske muslimer ideologisk på å utføre terrorhandlinger hvis
det en dag blir gitt ordre om det.
Forslagsstillerne peker på at Irans ambassadør
til Norge, Seyed Hossein Rezvani, bekrefter overfor NRK i et innslag
i Søndagsrevyen 14. november 2010 at organisasjonen som eier den
omtalte moskeen i Oslo, følger ideologiske føringer som er lagt
av Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei.
Forslagsstillerne mener at slike opplysninger
er svært urovekkende og at konsekvensen er at muslimske trossamfunn
vil bli brukt som plattform for radikalisering av sine medlemmer
og sympatisører.
I representantforslaget pekes det på at religionsfriheten
og ytringsfriheten er vesentlige verdier i det norske samfunnet.
Samtidig fremstår religiøs og politisk aktivitet som undergraver
andres like rettigheter til de samme frihetene, som mer enn et paradoks.
Videre mener forslagsstillerne at slik virksomhet er ekskluderende
og potensielt samfunnsundergravende på sikt. Religiøse ledere med
tilknytning til totalitære, islamistiske regimer er i stor utstrekning
premissgivere for hvordan man skal innskrenke rettigheter til andre
religiøse grupperinger i eget land, og sannsynligheten er svært
stor for at de viderefører slike budskap når de ankommer islamske
trossamfunn i Norge.
Forslagsstillerne mener regjeringen bør ta i
bruk innvandringspolitiske virkemidler som forhindrer slik virksomhet,
slik at man motvirker radikaliserende virksomhet som på sikt kan
utgjøre en trussel mot det norske samfunnet.
For øvrig viser forslagsstillerne til representantforslaget
i Dokument 8:23 S (2010–2011) hvor argumenter og begrunnelser er
sammenfallende med forslagsstillernes intensjoner med dette forslaget.
For nærmere redegjørelse for forslaget vises
det til dokumentet.