Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
er opptatt av å verne om religionsfriheten i landet. Denne rett
omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til,
enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve
sin religion. FNs menneskerettighetskomité har slått fast at religions-
og livssynsfriheten er en sterk og vidtrekkende rettighet. Komiteen mener
at religionsfriheten framfor alt skal sikre minoriteters rettigheter.
Retten til fri religionsutøvelse må forsvares også om man er sterkt uenig
i læren i en religion, eller mener at religionen står for verdier
man ikke selv deler. Også upopulære standpunkter er beskyttet av
religionsfriheten.
Komiteen er kjent med at det
er bestemmelsen om faglærte i utlendingsforskriften § 6-1 som i dag
gir hjemmel for å innvilge oppholdstillatelse til religiøse ledere.
Det stilles i utgangspunktet bare krav om at utlendingen må ha fagutdanning tilsvarende
videregående skoles nivå, men for religiøse ledere opereres det
i medhold av bestemmelsens annet ledd med skjerpede krav til utlendingens
kompetanse.
Komiteen kjenner til at utlendingsforskriften også
åpner for at religiøse forelesere som ikke skal være lenger enn
tre måneder i Norge, kan jobbe som forelesere eller forkynnere i
denne perioden uten at de trenger en særskilt oppholdstillatelse.
Komiteen ønsker å forebygge fremvekst
av radikale religiøse grupperinger som forfekter intolerante og
samfunnsfiendtlige holdninger i Norge. Komiteen registrerer
at justisministeren har lagt frem en handlingsplan for å forebygge
radikalisering og voldelig ekstremisme, som understreker at det
er nødvendig med politisk initiativ for å forebygge fremvekst av
slike miljøer og grupper i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at den islamske
republikken Iran finansierer moskeer og sender imamer til Norge, slik
som det fremgår i et oppslag på NRK Dagsrevyen 6. november 2010. Disse
medlemmer er bekymret for spredningen av en islamistisk
ideologi som sprer hat mot Vesten, og oppildner til terrorhandlinger
som den omtalte moskeen er beskyldt for.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med en kritisk tilnærming til mennesker som er talspersoner
for regimet i Iran, som kan betegnes som et religiøst diktatur.
Disse medlemmer mener at det
er uheldig om talspersoner for det iranske regimet får posisjoner
i det norske samfunnet med stor innflytelse, særlig med tanke på
alle de iranerne som har fått tilflukt fra dette regimet i Norge.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at Politiets sikkerhetstjeneste har tilstrekkelig med midler
til å overvåke personer det er grunn til å tro vil spre hat og oppfordre
til terror i Norge.
Disse medlemmer mener det kan
være behov for å styrke utenriksstasjonene, slik at de har bedre
kapasitet til å vurdere visumnekt til personer det er grunn til
å tro vil spre hat og oppfordre til terror i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er urovekkende at totalitære, islamistiske regimer under dekke
av å bruke religionsfriheten, bruker denne viktige bestanddelen
i det norske verdigrunnlaget til å fremme holdninger og budskap
som går stikk i strid med FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Disse medlemmer vil at enhver
borger i Norge skal føle den beskyttelsen internasjonale konvensjoner
gir. Disse medlemmer peker spesielt på FNs verdenserklæring
om menneskerettigheters artikkel 18 og Den europeiske menneskerettighetserklæringens
artikkel 9. Like fullt er det, etter disse medlemmers oppfatning, nødvendig
å beskytte disse internasjonale konvensjoners integritet i det norske
samfunnet, slik at en så sentral rettighet som religionsfriheten
er, ikke uthules av regimer som viser eklatant ringeakt mot de samme
konvensjoners ånd. I forordet til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
uttrykte FNs generalforsamling 10. desember 1948 følgende:
«[E]t felles mål for alle folk og alle nasjoner,
for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring
stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse
å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale
og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt
anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv
og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.»
Disse medlemmer mener at stater
som er underlagt et totalitært, islamistisk styresett utnytter internasjonale
konvensjoner og godvilje til å fremme et budskap som ikke etterlever
de internasjonale konvensjonenes ånd. Slike regimer har gjort seg
bemerket med en besk og umenneskelig tilnærming til religiøse minoriteter
i eget land, og fremhever sitt politisk/religiøse budskap som det
eneste rette, og at troende skal fremheve slike budskap som undergraver
universelle rettigheter. Disse medlemmer er derfor
glade for at man har innsett, også i Norge, at man ikke ukritisk
skal kunne la personer hvis oppdrag ikke bare er å spre et religiøst
budskap, men også fremheve nasjonale, politiske programmer til totalitære,
islamistiske regimer som en del av forkynnelsen, operere utenfor
offentlig kontroll.
Disse medlemmer mener religionsfriheten
er en svært viktig verdi i det norske samfunnet, men det går også
en grense for hvor langt man kan gå for å forsvare utøvelsen av
religionen, noe også Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
(EMK) fastslår i artikkel 9.2:
«Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning
skal bare være undergitt slike begrensninger som er foreskrevet
ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til
den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse
eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
med de nødvendige forslag for å forhindre at det gis oppholds- og
arbeidstillatelse til imamer med tilknytning til totalitære, islamistiske
regimer, som dermed ikke respekterer eller praktiserer religionsfrihet
og de universelle menneskerettighetene.»