Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er
enig i at det i Norge hersker stor tillit til at valgene skjer korrekt,
og at det derfor ikke bør innføres system- og regelendringer uten
at det er gode grunner til dette. Valggjennomføring krever at det
etableres et omfattende apparat i hver enkelt kommune, med mange
detaljerte rutiner som alle valgfunksjonærer må sette seg inn i
for å sikre en korrekt prosess. Valget gjennomføres annet hvert
år og er ingen rutineoppgave, noe som gir utfordringer med hensyn
til å sikre kontinuitet. All erfaring tilsier at system- og regelendringer
bidrar til at risikoen for feil øker.
Komiteen støtter departementets
forslag om at folkeregistret får ansvar for å etablere et foreløpig
manntall per 1. april, basert på stemmerettsvilkårene, til kontroll
av valglister og at det gjøres endring i valgloven § 2-5 i tråd
med dette.
Komiteen er oppmerksom på at
ombudsplikten har en lang tradisjon i Norge, men at få eller ingen
sammenlignbare land har en slik lovfestet plikt. Komiteen erkjenner
at ombudsplikten kan tolkes som i strid med menneskerettighetene –
herunder retten til ikke å være medlem i et politisk parti. Komiteen støtter
derfor departementets forslag om en generell fritaksregel fra valg til
fylkesting og kommunestyre i valgloven § 3-4 første ledd, slik at
en person kan levere en skriftlig og signert erklæring til valgmyndighetene
om at vedkommende ikke ønsker å stå på den aktuelle listen, uten
å måtte tilkjennegi eller fornekte politiske synspunkter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i Prop. 64 L (2010–2011)
skriver følgende om ombudsplikten for stortingsrepresentanter:
«Forslag til grunnlovsendringer fremmes normalt av
stortingsrepresentanter. Departementet mente at en slik grunnlovsendring
bør vurderes for å få en harmonisering av regelsettene.»
Flertallet understreker at en
støtte til endring av ombudsplikten for valg til kommunestyre og fylkesting,
ikke innebærer noen støtte til tilsvarende endring i forbindelse
med stortingsvalg.
Komiteen sier seg
enig med departementet i at lørdag har etablert seg som en fridag
og at lovteksten i valgloven § 15-5 om reglene for fristberegning
justeres i henhold til at lørdag sidestilles med helligdager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen foreslår å ekskludere listekandidater fra
å delta i stemmestyrer og som stemmemottakere eller valgfunksjonærer.
Flertallet viser til at et klart
flertall av høringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget,
er mot den foreslåtte endringen. 33 kommuner og tre fylkeskommuner
har gått mot lovendringen. Bare 14 kommuner har uttalt seg positivt.
Flertallet viser til at det er
sterke prinsipielle hensyn som taler mot å begrense borgernes mulighet
til å delta i demokratiske prosesser og demokratiske organer. Stemmestyrer
er kommunale nemnder, og etter regjeringens forslag ekskluderes
alle listekandidater fra å stille opp til slikt valg, uavhengig
av listeplassering. Det skal tungtveiende grunner til for å innskrenke
borgernes demokratiske rettigheter på denne måten. Flertallet mener
at regjeringen ikke har dokumentert at en slik begrensning i borgernes
rettigheter er påkrevet.
Flertallet viser også til at
det vil ha en rekke omfattende praktiske utfordringer å forby listekandidaters
mulighet til deltakelse i stemmestyrer; både i form av rekruttering
og opplæring.
Regjeringens forslag om å forby listekandidaters deltakelse
i valglokalet som valgfunksjonærer eller stemmemottakere er også
en innskrenking av borgernes rett til deltakelse i demokratiske prosesser.
Regjeringen dokumenterer ikke at det er noe omfang på klager fra
velgere som har opplevd konkrete situasjoner hvor det å benytte listekandidater
har skapt problemer. Imidlertid hevder regjeringen at dette i teorien
kan påvirke velgernes tillit til at valget gjennomføres objektivt
og nøytralt.
Flertallet stiller seg undrende
til at regjeringen på denne måten oppkonstruerer problemstillinger
for å redusere listekandidaters mulighet til å delta i demokratiske
prosesser. Flertallet viser videre til at kommunene
som er mot lovendringen, peker på at det allerede er vanskelig å rekruttere
nok personell, og at en slik endring vil medføre at man mister verdifull
erfaring. Flertallet deler denne bekymringen.
Flertallet viser videre til at
listekandidaters deltakelse i stemmestyrer og som valgfunksjonærer
eller stemmemottakere bidrar til at de kommunale utgiftene til ivaretakelse
av disse oppgavene er svært begrenset. Dersom en innfører det foreslåtte
forbudet, og kommunen primært skal benytte kommunalt ansatte til
å gjennomføre disse funksjonene, vil det føre til vesentlig kostnadsvekst
for kommuner som til vanlig har to valgdager (søndag og mandag). Hensynet
til at flest mulig skal ha anledning til å stemme ved valg, tilsier
at det i mange kommuner er viktig å gjennomføre valg over to dager. Når
kostnadsperspektivet blir så fremtredende som konsekvensene av regjeringens
forslag vil være, kan det påvirke kommuner til å redusere antallet
valgdager.
Flertallet viser også til at
de samme problemstillingene gjør seg gjeldende i forholdet til antall
valglokaler. Når det både er kostnadskrevende og vanskelig å rekruttere
nok personer til å delta under valgene, kan det medføre at flere kommuner
ser seg tvunget til å redusere antall valglokaler. Disse forholdene
kan resultere i negative konsekvenser for valgdeltakelsen og bidra
til at færre får benyttet seg av sine demokratiske rettigheter.
Regjeringen anfører at listekandidaters deltakelse
i valglokalet kan svekke velgernes tillit til at prosessen er tilstrekkelig
nøytral. Dersom en legger regjeringens tenkning til grunn må en
også sette spørsmålstegn ved om politiske aktivister, medlemmer
av organisasjoner og lignende som ikke er listekandidater, men som
har åpenbare interesser i valgutfallet både partipolitisk og i forhold
til enkeltkandidater, er vesentlig bedre skikket til å ivareta stemmestyrets
forpliktelser eller funksjoner som stemmemottaker og valgfunksjonær
enn listekandidater. En må, hvis en følger regjeringens logikk,
også kunne hevde at listekandidatenes familiemedlemmer, forretningsforbindelser
og venner kan ha direkte interesse av valgutfallet.
Selv om interessen er mindre direkte enn for kandidater
som stiller til valg for å bli valgt, kan en ikke utelukke at også
slike situasjoner i teorien vil kunne påvirke velgernes tillit til
valggjennomføringen. En kan sammenligne slike interesser med de
mange listekandidater som overhode ikke har ambisjoner eller interesse
i å bli valgt, men som stiller opp som «listefyll» for partiet.
Disse er også ekskludert fra deltakelse med regjeringens forslag.
Flertallet mener slike teoretiske
og oppkonstruerte problemstillinger forkludrer demokratidebatten
og vil ikke støtte opp om regjeringens forsøk på dette.
Flertallet mener det ikke foreligger
tungtveiende grunner for å innføre de foreslåtte begrensninger i
borgernes rett til å delta i demokratiske prosesser og demokratiske
organer og vil gå mot forslaget til § 8-2 nytt tredje ledd og § 9-3
nytt fjerde ledd i valgloven samt forslaget til § 14 nytt nr. 4
i kommuneloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter at det
innføres begrensninger i listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer.
Personer som selv stiller til valg, kan ikke samtidig ha roller
som stemmemottakere og valgfunksjonærer i valglokalene. Disse
medlemmer merker seg at det legges opp til iverksettelse
av reformen først ved valget i 2013, men at det gis anledning til
å starte tilpasningen allerede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget
i 2011.
Når det gjelder spørsmålet om prosedyrer
for forsegling, oppbevaring og transport av valgmateriell, deler komiteen departementets
understrekning av et regelverk for alle faser av valgprosessen som
skaper grunnleggende tilliten til at valgadministrasjonen er upartisk
og at valgene gjennomføres med integritet. Komiteen støtter
forslaget til nye bestemmelser i valgloven §§ 8-4 og 9-5: Valgurner som brukes ved forhåndsstemmegivningen
innenriks og på valgdagen skal være forseglet.
Komiteen har ingen innsigelse
mot at trykkfeilen «skiftlig» blir rettet til «skriftlig» i valglovens
§ 2-7 (2).
Komiteen sier seg enig med departementet
i at det utarbeides et skjema for kvittering av mottatt valgmateriell,
og at § 34 i valgforskriften inkluderer denne bestemmelsen. Skjemaet
skal følge valgmateriellet, og de som mottar det skal kontrollere
at innhold og skjema stemmer overens. Bekreftet kvittering for mottatt
materiell skal leveres til den som bringer materiellet – en representant
for stemmestyrene ved levering innenfor kommunen, og en representant
for valgstyret ved levering til fylkesvalgstyret. Komiteen merker seg
at departementet kommer tilbake med ytterligere detaljer i forbindelse
med endringer i valgforskriften til våren.
Komiteen viser til at ansatte
i departementene – med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske
rådgivere – etter Grunnloven § 62 og valgloven § 3-1 (2) – er utelukket
fra valg til Stortinget. Komiteen mener regelverket
er godt begrunnet i hensynet til maktfordelingsprinsippet og at
bestemmelsene om valgbarhet bør forbli uendret.
Komiteen har merket seg DIFIs
rapport om alternativ organisering av det sentrale valgarbeidet for
å sikre uavhengighet og fortsatt tillit til at valg blir korrekt
gjennomførte og opptalte. Komiteen har også merket
seg at departementet ikke har konkludert i saken.
Saken reiser en lang rekke viktige og prinsipielle spørsmål
knyttet til gjennomføring, uavhengighet, tillit, mulighet for legitim
politisk styring og organisering av valgene. Komiteen merker seg
at ulike land løser dette spørsmålet på ulikt vis. Komiteen merker
seg også at det ikke er noe ved dagens organisering, eller de historiske erfaringer
ved denne, som tyder på at oppgaven ikke har blitt løst på tilfredsstillende
måte, eller at utilbørlig politisk innblanding har funnet sted. Det
norske demokratiet kjennetegnes ved høy tillit mellom velgere og
myndigheter, mellom politisk ledelse og administrasjon. Dette er
en kvalitet ved det norske systemet det er verdt å ta vare på. Komiteen er
derfor usikker på om det problemet man her forsøker å løse i det
hele tatt eksisterer.
Regjeringen vil uavhengig av modell ha behov for
kompetanse knyttet til evaluering av valg, endringer i regler, system
og lovarbeider. Å skille denne funksjonen fra det operative kan
lett resultere i mye dobbeltarbeid, mangel på samhandling og kompetanseoverføring,
og dermed en lite hensiktsmessig organisering av et viktig arbeid.
Komiteen ber derfor regjeringen
om ikke å gå videre med et arbeid for å opprette en uavhengig, sentral
valgenhet.