I 2006 gav Mattilsynet tillatelse til Mobilslakt AS
for slakt av husdyr. Nå vil Mattilsynet stoppe virksomheten til
Mobilslakt AS grunnet hygieneforhold.
Mobilslakt AS har siden 2006 hatt dispensasjon til
å benytte garderobefasiliteter i de permanente lokalene til Strilalam
BA. Denne dispensasjonen er nå utløpt, og Mattilsynet er ikke villig
til å fornye dispensasjonen. Etter dagens regelverk stilles det
like strenge krav til mobile slakteri som til permanente slakteri.
Forslagsstillerne er av den formening at hygienekrav til næringsmiddelsektoren
bør være strenge grunnet mattrygghet og matkvalitet. Dette må også
gjelde for håndtering av slakt av så vel husdyr som vilt. Imidlertid
er forslagsstillerne av den formening at det bør kunne lempes på
krav til innretning av mobile slakteri når det gjelder toalett,
og garderobefasiliteter i forhold til permanente slakteri, da mobile
slakteri vil ha anledning til å bruke nevnte fasiliteter ved de
permanente gårdsanlegg hvor slaktingen skal utføres.
Forslagsstillerne mener videre at dyrehelse
og dyrevelferd kan ivaretas på en bedre måte ved at bønder som driver
med husdyrhold med lang reisetid til nærmeste permanente slakterianlegg, har
muligheten til å benytte seg av det tilbud et mobilt slakteri er.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen medvirke til at
det gis forlengelse av dispensasjon til Mobilslakt AS for å kunne
videreføre slaktingen.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til permanent regelverk for slakteri hvor det skilles mellom krav
til permanente og mobile slakteri.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Kari Storstrand, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag
fra Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Jon
Jæger Gåsvatn om endring av regelverk for mobile slakterier.
Komiteen ønsker å legge til rette
for mobile slakterier, da disse reduserer behovet for lange dyretransporter
og stressbelastning på dyra. Dette er viktig for å ivareta høye
krav til dyrevelferden. Mobile slakterier kan også bidra til småskalaproduksjon
og lokal utnyttelse av ressursene i tråd med de landbrukspolitiske
målsettingene.
Komiteen er samtidig opptatt
av at det skal stilles strenge krav til hygiene også for mobile slakterier,
og at mattrygghet er et perspektiv som uansett må vektlegges.
Komiteen viser til brev fra helse-
og omsorgsministeren til næringskomiteen, datert 15. april 2011
(vedlagt), der det fremgår at Mattilsynet forvalter regelverk som
ivaretar ulike formål, bl.a. trygg mat, forbrukerhensyn, dyrevelferd
og miljøvennlig produksjon. Alle formålene er viktige, men matlovens
viktigste formål er helsemessig trygg mat. Det vises også til at
mattryggheten er grunnleggende for kravene i regelverket og grunnleggende
når ulike forhold skal vurderes og avveies mot hverandre ved forvaltning
av regelverket.
Komiteen er kjent med at næringsmiddel-hygie-neforskriften
fastsetter allmenne krav som gjelder for alle slags typer av næringsmiddelvirksomheter.
Animaliehygieneforskriften fastsetter bransjevise tilleggskrav til
virksomheter som framstiller mat fra dyr, for eksempel meierier,
slakterier eller fiskemottak. Disse tilleggskravene er mer detaljerte
eller tilpasset aktuelle forhold i de enkelte bransjene. Krav til
toaletter, håndvasker, garderober og personlig hygiene er krav som
bare er omtalt i de allmenne kravene. Dette innebærer at det etter
dagens regelverk stilles like strenge krav til mobile slakterier
som til permanente slakterier.
Komiteen viser til at Mattilsynet
ut fra faglig skjønn skal ta stilling til om de tiltakene som virksomhetene
setter i verk, anses som tilstrekkelige til å oppfylle kravene i
regelverket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, legger
til grunn at Mattilsynets rutiner understøtter den fleksibilitet
som ligger i dagens regelverk, og at Mattilsynet utnytter det handlingsrommet
som regelverket gir for å finne gode løsninger for de mobile slakteriene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger videre til
grunn at regjeringen fortsatt bidrar til at Mattilsynet har enhetlige
rutiner og godkjenningsordninger som ivaretar kravene til de mobile
slakteriene på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
imidlertid bemerke at Mattilsynet i den aktuelle sak vedrørende
Mobilslakt AS ikke har utvist skjønn, men har lagt en tolkning til grunn
om at regelverket ikke åpner for differensierte krav for mobile
slakterier i forhold til permanente slakterier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til statsrådens svar, datert 12. mai 2011
(vedlagt), hvor det i regelverket fastsettes at det skal finnes
et «egnet» antall vannklosetter/håndvasker og «egnede» garderober. Disse
medlemmer vil bemerke at begrepet «egnet» eller «egnede»
ikke kan tolkes på samme vis som «eget». Det er denne tolkning Mattilsynet
ser ut til å ha lagt til grunn.
Disse medlemmer vil bemerke at
«egnet» eller «egnede» åpner for en utvidet tolkning hvor også permanente
personalrom og garderobefasiliteter på det enkelte gårdsbruk kan
medregnes i å være egnet til bruk for ansatte ved mobile slakterier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den tolkning regjeringen Stoltenberg II legger til grunn ved
å likestille kravene for mobile og permanente slakteri, er spesielt
distrikts- og næringsfiendtlig for dem som ønsker å etab-lere mobile
slakteri som supplement til markedsregulatoren og monopolisten Nortura
SA sine permanente slakterier for å ta vare på dyrevelferden.
Komiteen er videre
kjent med at også EU nå ønsker å øke bruken av mobile slakterier
for å begrense transporttiden for dyrene, og at de mobile slakteriene
vies oppmerksomhet i en komitéinnstilling til Europaparlamentet
til forordning om vern av dyr ved avlivning (1099/2009/EF).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, legger
til grunn at regjeringen på bakgrunn av den utvikling dette saksfeltet
nå synes å ha i EU, vurderer om det kan være aktuelt å etablere
nasjonale retningslinjer for mobile slakterier på sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at HANEN, som er bransje- og markedsorganisasjonen
for norsk bygdeturisme og gardsmat, har påtatt seg ansvaret for
utvikling, utarbeidelse og i etterkant forvaltning av Nasjonale
retningslinjer for småskala slakterier og kjøttforedlingsbedrifter inklusive
mobilt slakteri for husdyr. Gjeldende nasjonale retningslinjer er
datert februar 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det imidlertid
ikke som aktuelt at regjeringen nå skal bes om å utarbeide forslag
til et permanent regelverk for slakterier hvor det skilles mellom krav
til permanente og mobile slakterier, slik forslagsstillerne foreslår.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser for
øvrig til forslaget om dispensasjon til Mobilslakt AS for å kunne
videreføre slaktingen, og er kjent med at dette ikke lenger synes
å være aktuelt.
Dette flertallet tilrår derfor
at representantforslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil presisere at det ikke er snakk om en dispensasjon,
men en betinget godkjenning Mattilsynet kan gi Mobilslakt AS for
å videreføre dagens virksomhet med slakting av husdyr.
Disse medlemmer registrerer at
komiteens flertall legger til grunn at Mobilslakt AS sitt behov
for dispensasjon ikke lenger synes å være aktuelt. Slik disse
medlemmer forstår saken, arbeider Mobilslakt AS med en løsning,
men at de nødvendige godkjenninger per dags dato ikke foreligger. Disse
medlemmer mener det er positivt at en samlet komité ønsker
å legge til rette for mobile slakterier, og mener dette må få konsekvenser
for det offentliges møte med bedriften Mobilslakt AS.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen medvirke til at
det gis betinget godkjenning til Mobilslakt AS for å kunne videreføre
slaktingen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til permanent regelverk for slakteri hvor det skilles mellom krav
til permanente og mobile slakteri.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det også i EU skjer en utvikling på dette saksfeltet, og disse
medlemmer registrerer at regjeringen vurderer om det kan
være aktuelt å etablere nasjonale retningslinjer for mobile slakterier
på sikt. Disse medlemmer mener regjeringen bør utvise
en mer aktiv holdning i dette spørsmålet, som er svært viktig av
hensyn til dyrevelferden, men også for å kunne opprettholde et landbruk
i hele landet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
foreslå følgende:
«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med
å etablere nasjonale retningslinjer for mobile slakteri på sikt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
at forslaget vedlegges protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen medvirke til at det
gis betinget godkjenning til Mobilslakt AS for å kunne videreføre
slaktingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til permanent regelverk for slakteri hvor det skilles mellom krav
til permanente og mobile slakteri.
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med
å etablere nasjonale retningslinjer for mobile slakteri på sikt.
Forslag 4
Dokument 8:117 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold,
Torgeir Trældal og Jon Jæger Gåsvatn om endring av regelverk for mobile
slakteri – vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:117 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold,
Torgeir Trældal og Jon Jæger Gåsvatn om endring av regelverk for mobile
slakteri – bifalles ikke.
Det vises til oversendelse datert 5. april 2011
til Landbruks- og matdepartementet fra Næringskomiteen av dokument
8:117 S (2010-2011) Representantforslag fra representantene Harald T.
Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Jon Jæger Gåsvatn
om endring av regelverk for mobile slakterier, der komiteen ber
om Landbruks- og matdepartementets vurdering av representantforslaget.
Spørsmålet er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet
som ansvarlig departement for regelverket om næringsmiddelhygiene
i slakterier. Jeg viser også til spørsmål nr. 738 (2010-2011) til
skriftlig besvarelse fra representanten Torgeir Trældal, besvart
i brev fra helse- og omsorgsministeren datert 2. februar 2011.
Forslaget har sin bakgrunn i forhold knyttet
til godkjenningen av virksomheten Mobilslakt AS. Ved kontakt med
Mattilsynet 6. april 2011 har jeg fått informasjon om at Mobilslakt
AS har sagt at de holder fast ved sine planer om å ha slakteriet
klart for ordinær godkjenning før sommeren.
Forslagets del 1 ber
regjeringen medvirke til at det gis forlengelse av dispensasjon
til Mobilslakt AS for åkunne videreføre
slaktingen.
Forslagets del 2 ber
regjeringen utarbeide forslag til permanent regelverk for slakterier hvor
det skilles mellom krav til permanente og mobile slakterier.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget:
Mattilsynet forvalter regelverk som ivaretar ulike
formål, bl.a. trygg mat, forbruker-hensyn, dyrevelferd og miljøvennlig
produksjon. Alle formålene er viktige, men matlovens viktigste formål
er helsemessig trygg mat. Mattryggheten er grunnleggende for kravene
i regelverket og grunnleggende når ulike forhold skal vurderes og
avveies mot hverandre ved forvaltning av regelverket.
Hygienekrav til næringsmiddelvirksomheter og krav
om registrering eller godkjenning er fastsatt i forskrifter hjemlet
i matloven. Tilsyns- og vedtaksmyndigheten, herunder adgang til
å gi dispensasjon fra forskriftene, er lagt til det lokale, regionale
eller sentrale Mattilsynet. Mattilsynet skal på uavhengig grunnlag
tolke regelverket og utøve faglig skjønn i konkrete enkeltsaker.
Når det gjelder adgangen til å dispensere fra regelverket, er denne
begrenset av EØS-avtalen.
Regelverket om næringsmiddelhygiene er EØS-basert.
De EØS-harmoniserte kravene finnes i forordning (EF) nr. 852/2004
om næringsmiddelhygiene og forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse
av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.
Disse ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning
nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 med forbehold om Stortingets samtykke. Stortinget
ga enstemmig samtykke til dette 2. juni 2008, jf. St.prp. nr. 46
(2007-2008) og Innstilling S. nr. 273 (2007-2008).
De to forordningene er gjennomført i norsk rett ved
forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygiene-forskriften)
og forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler
for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).
Næringsmiddelhygieneforskriften
fastsetter allmenne krav som gjelder for alle slags typer
av næringsmiddelvirksomheter. Animaliehygieneforskriften
fastsetter bransjevise tilleggskrav til virksomheter som framstiller
mat fra dyr, for eksempel meierier, slakterier eller fiskemottak. Disse
tilleggskravene er mer detaljerte eller tilpasset aktuelle forhold
i de enkelte bransjene. Krav til toaletter, håndvasker, garderober
og personlig hygiene er krav som bare er omtalt i de allmenne kravene.
Det er ikke særskilte tilleggskrav om dette til virksomheter som
framstiller mat fra dyr.
Kravene i de nye forskriftene fra 2008, som trådte
i kraft i Norge 1. mars 2010, er i hovedsak mer målrettede og mindre
detaljerte enn i tidligere særforskrifter om næringsmiddelhygiene. Det
er i større grad opp til den ansvarlige for virksomheten å vurdere
hvilke tiltak som skal til for å oppfylle de målrettede kravene.
Mattilsynet skal ut fra faglig skjønn ta stilling til om de tiltakene
virksomhetene setter i verk, anses tilstrekkelige til å oppfylle
kravene i regelverket. Det gjelder så vel for kravene til lokaler og utstyr som for kravene til rutiner og internkontroll. For visse virksomheter
som omfattes av animaliehygieneforskriften, herunder slakterier,
skal Mattilsynet godkjenne virksomheten før den kan starte opp sine
aktiviteter.
Tilstrekkelige fasiliteter er viktige for god
hygiene, og god hygiene er essensielt for trygg mat. Krav til toaletter,
håndvask, garderober og personlig hygiene er sentrale elementer
for å sikre at virksomhetenes aktiviteter kan gjennomføres på en
slik måte at sluttproduktene blir trygge. Risiko for smitte eller
spredning av matbåren sykdom øker dersom mulighetene for personlig hygiene
ikke er optimale eller dersom personalet bruker allment tilgjengelige
toaletter. Ut fra smittefaglige hensyn har det vært lagt vekt på
at personalet i næringsmiddelvirksomheter skal ha egnet personaltoalett
der andre ikke har tilgang. Allment tilgjengelige toaletter eller
private toaletter gir mindre oversikt over brukerne og mindre kontroll
med utstyr, tilstand og renhold. Slakting er en aktivitet der det
må legges betydelig vekt på god hygiene for å unngå helsefare, for eksempel
spredning av kjente smittestoffer som salmonellabakterier eller E. coli.
Dyrevelferden, som omtales i begrunnelsen, er landbruks-
og matministerens faglige ansvar. De særskilte tilleggsreglene for
slakterier i animaliehygieneforskriften omfatter krav til dyrevelferd,
blant annet om transport av levende dyr til slakteriet og oppstalling
av dyr. Kravene skal, sammen med andre bestemmelser om transport av
dyr og dyrevelferd i slakterier, blant annet gitt i forskrift 28.
august 1995 nr. 775 om dyrevern i slakterier, ivareta hensynet til
dyrevelferden.
Når det gjelder spørsmålet om dispensasjon fra regelverket,
er adgangen til dette begrenset ut fra EØS-rettslige forpliktelser.
Det nye regelverkets innretning med allmenne bestemmelser og målrettede
krav tilsier også at dispensasjon ikke er aktuelt, da den nødvendige
fleksibilitet allerede er innebygget i disse bestemmelsene. Av samme grunn
anser jeg at det ikke er aktuelt å gi særskilte regler som skiller
mellom krav til permanente og mobile slakterier.
Jeg viser til brev av 9. mai 2011 fra Næringskomiteen
med spørsmål i forbindelse med behandling av Dokument 8:117 S (2010-2011).
Jeg viser også til mitt brev av 15. april 2011 til Næringskomiteen
om samme sak, der jeg redegjorde for regelverket og omtalte den
faglige begrunnelsen for regelverket. Jeg viser videre til spørsmål
nr. 738 (2010-2011) til skriftlig besvarelse fra representanten
Torgeir Trældal, besvart i mitt brev av 2. februar 2011.
Bestemmelser om toaletter, håndvasker og garderober
i næringsmiddelvirksomheter er fastsatt i forskrift 22. desember
2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften)
§ 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene vedlegg
II kapittel I: Allmenne krav til lokaler som
brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III).
Vedlegg II kapittel I nr. 3 fastsetter at det
skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt
avløpssystem, og at det ikke skal være direkte adgang fra disse
klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
Vedlegg II kapittel I nr. 4 fastsetter at det
skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert
og særskilt beregnet for vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende
varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene.
Vedlegg II kapittel I nr. 9 fastsetter at når
det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
For visse typer flyttbare og/eller midlertidige lokaler,
for eksempel telt, markedsboder, mobile salgskjøretøyer eller lokaler
som fortrinnsvis brukes som privatbolig, er det gitt forenklede bestemmelser
i forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel III.
For virksomheter som produserer mat fra dyr,
er det fastsatt særlige tilleggsregler i forskrift 22. desember
2008 nr. 1624 om særlige hygienereg-ler for næringsmidler av animalsk
opprinnelse (animaliehygieneforskriften). Denne forskriften gjennomfører
forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler
for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Det er ikke gitt særlige
regler om toaletter, håndvasker og garderober ut over de nevnte
allmenne kravene i næringsmiddelhygieneforskriften. Fortalen til
forordning (EF) nr. 853/2004 nr. 18 sier at struktur- og hygienekravene
bør anvendes på alle typer virksomheter, herunder små foretak og
mobile slakterier.
De to hygieneforordningene gir adgang til å
gi visse nasjonale bestemmelser av hensyn til tradisjonelle metoder
eller særlige geografiske vanskeligheter, jf. forordning (EF) nr.
852/2004 artikkel 13 nr. 3 og forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel
10 nr. 3, så lenge det ikke setter oppnåelsen av målene i forordningene
i fare (er hygienisk likeverdige).
Innenfor de rammene for nasjonal tilpasning forordning
(EF) nr. 852/2004 gir, ble det ved gjennomføringen i norsk rett
gitt en utfyllende nasjonal bestemmelse om at kravet om vannklosetter
på visse vilkår kan fravikes. Dette ble gjort i næringsmiddelhygieneforskriften
kapittel IV: Utfyllende nasjonale bestemmelser
om alternative toalettløsninger. Her fastsetter § 10 at alternative
toalettløsninger som ikke forårsaker forurensning eller annen hygienisk
ulempe for virksomheten eller miljøet, regnes som likeverdige med
vannklosetter som omtalt i forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg
II kapittel I nr. 3. Dette nasjonale handlingsrommet ble benyttet særlig
av hensyn til de virksomhetene som ikke er tilknyttet offentlig
vann- eller avløpssystemer, for eksempel turisthytter.
Kravene om toaletter, håndvasker og garderober er
klart nedfelt i regelverket, nettopp fordi de er av sentral betydning
for hygienen. Fleksibiliteten framkommer ved bruk av ord som for
eksempel ”egnet antall”. Det at toaletter og håndvaskemuligheter
skal være til stede, er basale krav i forhold til formålet med hygienereglene.
Egnetheten til løsningene når det gjelder kapasitet, utforming og
tilgang, må vurderes ut fra hvilken produksjon som skal finne sted
og hvilke risikofaktorer som er aktuelle. Her legger regelverket
opp til at både virksomhetene selv og Mattilsynet skal utøve et
nødvendig faglig skjønn i hver enkelt sak.
Oslo, i næringskomiteen, den 19. mai 2011
Terje Aasland |
Arne L. Haugen |
leder |
ordfører |