Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud,
fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra
Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til at finansiering og utbedring av fv. 34
Grime–Vesleelva i Søndre Land kommune i Oppland, av hensyn til nytteprinsippet,
nå foreslås som et eget bompengeprosjekt. Flertallet er
enig i dette.
Flertallet merker seg at det
er stor lokalpolitisk enighet om finansieringsopplegget, herunder
plassering av bomstasjonen. Flertallet merker seg
at Oppland fylkeskommune har stilt selvskyldnergaranti for låneopptakene
til prosjektet.
Flertallet har ellers ingen merknader
og slutter seg til departementets vurdering og forutsetningene for
prosjektet slik de er beskrevet i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, viser til at dagens fv. 34 mellom Grime og Vesleelva
i Søndre land kommune i Oppland er smal og svingete og har dårlig
veifundament, samt at veien fungerer som lokal- og gjennomfartsvei
og at trafikksikkerheten på denne strekningen er et problem. Disse
medlemmer gir derfor sin fulle støtte til gjennomføring
av prosjektet slik det er beskrevet i proposisjonen.
Disse medlemmer peker på at i
svært mange av de veiprosjektene som behandles av Stortinget enkeltvis,
er det sparsomt med informasjon om trafikkmessig grunnlag for valgt
veidimensjonering og om trafikksikringstiltak i prosjektet. Disse
medlemmer finner det derfor nødvendig å etterspørre slik
informasjon fra Samferdselsdepartementet.
Disse medlemmer har merket seg
at ifølge svarbrev fra Samferdselsdepartementet, datert 11. mai
2011, vil ca. 30 mill. kroner bli brukt til g/s-vei, utbedring av
busslommer, adkomstveier til boliger og til støyskjermingstiltak. Disse medlemmer har
videre merket seg fra svarbrev fra Samferdselsdepartementet, datert
5. mai 2011, at fylkesprognosen for trafikkarbeid for Oppland legges
til grunn for trafikkvekst, og at valgt tofelts veibredde på 7,5
m etter Samferdselsdepartementet oppfatning vil gi svært god kapasitet
på denne strekningen i mange år fremover. Disse medlemmer har
merket seg at Samferdselsdepartementet på denne måten begrunner
valg av veibredde på 7,5 og ikke 8,5 m. Ifølge opplysningene i samme
brev medfører 1 m økt veibredde økte kostnader på mellom 30 og 40
mill. kroner. Disse medlemmer stiller seg tvilende
til Samferdselsdepartementets konklusjon om at slik utvidet dimensjonering ikke
vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig.
Disse medlemmer støtter ikke
finansiering med bompenger enten det gjelder riksvei, fylkesvei
eller kommunal vei. Disse medlemmer understreker
at etter Fremskrittspartiets oppfatning skal infrastruktur som veier
finansieres av veieier og som i det alt vesentlige er offentlig myndighet. Disse
medlemmer minner spesielt om at både fylkesveier og store
deler av fylkesveinettet etter Fremskrittspartiets mening bør finansieres
med statlige midler, og at Fremskrittspartiet ønsker å reversere
Forvaltningsreformen.
Disse medlemmer viser til statsbudsjettet
for 2011 der det fremkommer at anslaget for oljefondet ved utgangen
av 2010 var på 3 018 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker
at nettopp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig
og fornuftig disponering av oljepenger også i et generasjonsperspektiv.
Nye, gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av det norske veinettet
slik Fremskrittspartiet har foreslått i Fremskrittspartiets alternative
Nasjonal transportplan (NTP) for 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300
(2008–2009), vil derfor også være en investering for kommende generasjoner.
Bruk av bompengefinansiering anser Fremskrittspartiet som en fullstendig
unødvendig ekstraskatt på transport.
Disse medlemmer peker også på
at alternativer til bompengefinansiering finnes, men ikke brukes. Disse
medlemmer peker bl.a. på etablering av regionale, fylkeskommunale
eller kommunale veiselskap som kan finansiere bygging av nye veier
gjennom langsiktige lån som nedbetales over lang tid og der årlige
finansieringskostnader dekkes gjennom årlige fylkeskommunale og
kommunale budsjetter og eventuelt øvrige tilskudd fra hhv. staten
og fra privat sektor. Disse medlemmer understreker også
at dersom bompenger benyttes, er det etter Fremskrittspartiets mening
et ufravikelig krav om at det skal gjennomføres folkeavstemning
i berørte kommuner om bruk av slik finansiering.
Disse medlemmer peker på at bompengefinansiering
er en svært dyr finansieringsform for bilistene. Også i denne aktuelle
saken blir regningen til bilistene gjennom innbetaling av bompenger
betydelig større enn bompengebidrag på 101 mill. 2011-kroner til
prosjektet som totalt skal koste 193 mill. 2011-kroner. Disse
medlemmer peker på at bilistene også skal betale renteutgifter
på 82 mill. kroner og innkrevingskostnader på ca. 45 mill. kroner. Samlet
bompengeinnbetaling blir derfor på minst 228 mill. kroner for et
prosjekt det skal koste 193 mill. kroner å bygge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til skriftlig spørsmål 293 (2010–2011) fra stortingsrepresentant
Bård Hoksrud. Spørsmålet gjengis:
«FrP er helt imot den stadige økningen i antall bommer,
og et bompengeprosjekt på fv. 34 Grime – Vesleelva viser hvor urimelig
og urettferdig slike prosjekter kan være. Der blir det nemlig bom
på kommunegrensen. Kan kommune og fylke virkelig velge å sette til
side både rettferdighetsprinsippet og sammenhengen mellom betaling
og nytte, for å ta andre hensyn, som å skjerme flest mulig av kommunens
egne innbyggere mot å betale bompenger, selv om det er de har størst
nytte av den nye veien?»
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=48292
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Utbedring av fv. 34 på strekningen Grime–Vesleelva
i Søndre Land kommune i Oppland gjennomføres slik det er beskrevet
i Prop. 103 S (2010–2011).
Prosjektet finansieres med statlige midler og
legges inn i sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2011. Stortinget
legger til grunn nødvendig statlig forskottering for å sikre fremdrift
som forutsatt i Prop. 103 S (2010–2011).»