Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at Riksrevisjonens rapportering til Stortinget er relativt omfattende.
Stortinget mottar hvert år en rapport om regnskapsrevisjonen og
kontrollen med forvaltningen. Videre en årlig rapport om selskapskontrollen
og i tillegg løpende rapporter om gjennomførte forvaltningsrevisjoner.
I 2010 behandlet Stortinget i alt 11 forvaltningsrevisjonsrapporter
fra Riksrevisjonen. Dokumentet som her ligger til behandling – Riksrevisjonens årsmelding
– gir etter komiteens oppfatning et nyttig overblikk
over virksomheten og prioriteringene til Stortingets største eksterne
kontrollorgan.
Komiteen har spesielt merket
seg at Riksrevisjonen på en rekke måter har satt fokus på sin egen
virksomhet. Årsmeldingen oppsummerer blant annet resultatene fra
bruker- og omdømmeundersøkelser. Videre kommer det frem at Riksrevisjonen
har tatt initiativ til at det gjennomføres en fagfellevurdering,
der andre lands riksrevisjoner evaluerer den norske Riksrevisjonens
arbeid. Komiteen ser positivt på denne typen tiltak
og har tro på at dette kan bidra til å forbedre Riksrevisjonen.
Komiteen ser at både brukerundersøkelsene
og omdømmeundersøkelsen i all hovedsak konkluderer med at Riksrevisjonens
arbeid nyter stor respekt. Dette er en oppfatning komiteen deler. Samtidig
har komiteen merket seg at noen av resultatene tyder
på at ikke alle er like fornøyd med den måten Riksrevisjonen presenterer
sine undersøkelser på. Flere som har besvart brukerundersøkelsene,
har blant annet hevdet at Riksrevisjonens pressekonferanser ikke
alltid gir et balansert og dekkende inntrykk av revisjonsresultatene. Komiteen ser
at det er en innebygget utfordring her, siden en av Riksrevisjonens
mest sentrale oppgaver er å avdekke misligheter og feil; noe som
aldri er behagelig for dem som er ansvarlige. Komiteen mener
likevel Riksrevisjonen må være seg bevisst hvordan de presenterer
sine resultater og funn. Komiteen har merket seg
at Riksrevisjonen ferdigstilte en ny kommunikasjonsstrategi i 2010,
og forutsetter at resultatene fra brukerundersøkelsene blir brukt
i arbeidet med videreutvikling av denne strategien.
Når det gjelder regnskapsrevisjon, viser brukerundersøkelsen
at Riksrevisjonens veiledningsrolle fremstår som noe uklar. Komiteen vil vise
til at veiledningsrollen er en av Riksrevisjonens sentrale oppgaver. Komiteen kan
se at balansegangen mellom revisjon og veiledning kan være utfordrende,
men mener det er Riksrevisjonens plikt å ta tak i disse utfordringene,
i samarbeid med departementene og deres underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen får gjennom sitt arbeid en unik oversikt
over norsk forvaltning. Det er viktig at Riksrevisjonen bruker denne
oversikten til å bidra til at forvaltningen utvikler seg i riktig
retning og i tråd med de vedtak som er fattet i Stortinget. Komiteen setter
særlig pris på at Riksrevisjonen følger med på utfordringer som gjelder
på tvers av flere sektorer. Årsmeldingen varsler blant annet fokus
på slike områder, herunder på tverrsektoriell samhandling, samfunnssikkerhet
og IKT-sikkerhet. Videre synes komiteen det er viktig
at Riksrevisjonen har blikket rettet mot de store reformene og satsingene
som er iverksatt innenfor områder som helse og omsorg, pensjon,
kriminalitetsbekjempelse mv.
Årsmeldingen dokumenterer det omfattende internasjonale
arbeidet Riksrevisjonen deltar i. Komiteen er svært
tilfreds med at Riksrevisjonen bidrar til institusjonsutvikling
av riksrevisjoner i andre land. Etter komiteens oppfatning er
en oppegående og uavhengig riksrevisjon et sentralt element i ethvert
velfungerende demokrati. Bistand til å få denne viktige institusjonen
til å fungere i flere land er, slik komiteen ser
det, vel anvendt ressursbruk. I årsmeldingen vises det til at forholdet
til parlamentet er viktig for at et lands riksrevisjon skal ha nødvendig gjennomslagskraft.
Riksrevisjonen gir uttrykk for et ønske om tettere samarbeid med
kontroll- og konstitusjonskomiteen på dette området. Dette er et
fokus komiteen er enig i.
Komiteen vil også i år fremheve
det viktige samarbeidet mellom riksrevisjonene i Norge og Russland.
Parallellrevisjonene om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet
og Norskehavet, og om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet
mot radioaktiv forurensning, ser ut til å bære frukter og bidrar
til en positiv utvikling i våre felles nordområder.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
er en aktiv aktør i INTOSAI og EUROSAI, og ser positivt på at Riksrevisjonen
påtar seg en rekke internasjonale revisjonsoppdrag og har deltatt
i flere fagfellevurderinger av andre lands riksrevisjoner.
Gjennom det brede tilfanget av rapporter fra Riksrevisjonen
gis Stortinget mulighet til å utøve en god kontroll med forvaltningen. Komiteen viser
til at Riksrevisjonens årsmelding gir et bilde av en solid institusjon
i god utvikling. Komiteen er tilfreds med det arbeidet Riksrevisjonen
utfører.