Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til Prop. 93 L (2010–2011) som tar opp viktige endringer i straffegjennomføringsloven
mv. Forslaget har vært på bred høring, og legger i stor grad opp
til bruk av nåværende regelverk for samfunnsstraffen. Videre legges
det til rette for at botlagte kan velge samfunnsstraff i stedet
for fengsel som subsidiær reaksjon ved bot. Hensikten med endringen
er å øke bruken av samfunnsstraff uten at formålet med den subsidiære
straffen svekkes, samt at det frigis fengselsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at spørsmålet om å innføre en ordning med adgang til opptjening
av bot ved arbeid for det offentlige ble reist allerede i NOU 1983:57
og Røstad Lov og Rett 1984. I Stortingets behandling av Ot.prp. nr.
31 som inneholdt tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet
i straffegjennomføringen, uttalte en samlet justiskomité følgende
i Innst. O. nr. 82 (2006‑2007):
«Komiteen er også oppteken av at det bør skje ei endring
vedrørande bøtesoning. Komiteen er samd i at lukka fengselsplasser
ikkje bør nyttast i slike høve, og ber og om at regjeringen kjem
attende til Stortinget på eigna måte med ei utgreiing vedrørande
bøtesoning der det subsidiert også kan vera samfunnsstraff og ikkje
berre fengselsstraff.»
Problemstillingen ble også drøftet i St.meld.
nr. 37 (2007–2008), og flertallet viser til at departementet
fikk støtte fra en samlet justiskomité som i Innst. S. nr. 169 (2008–2009)
uttalte at:
«Komiteen er svært nøgd med at ein ved bøter no endrar
subsidær straff til samfunnsstraff, i staden for fengselsstraffen
dersom bota ikkje vert betalt».
Flertallet viser til at det i
2009 satt bøtesonere til sammen 34 634 dager i fengsel, herunder 12 419
dager i fengsel med høy sikkerhet. Dette tilsvarer 101 fengselsplasser
med 94 pst. belegg. Flertallet er derfor svært fornøyd
med at forslaget om bøtetjeneste som alternativ til fengsel nå kan
frigjøre fengselskapasitet ved at straffegjennomføringen kan skje
utenfor fengsel. Flertallet viser til at økt bruk
av samfunnsstraff er i tråd med regjeringens politikk, og flertallet mener
det er fornuftig at kriminalomsorgen heller kan benytte fengselsplasser til
andre formål enn bøtesoning. Flertallet har merket
seg at bøtetjenesten ikke skal avløse fengsel som subsidiær straff,
men gir botlagte muligheten til å velge samfunnsnyttig tjeneste istedenfor
fengsel.
Flertallet mener lovforslaget
også bøter på uheldige sider ved dagens ordning hvor bøtestraffen
kan ha preg av gjeldsfengsel og bidra til sosial diskriminering. Flertallet har merket
seg at flere av høringsinstansene etterlyser en prinsipiell diskusjon
om hvorfor man gir bøter til personer som ikke kan betale. Flertallet viser
til at dette er ivaretatt i straffeloven 2005 hvor det slås fast
at den subsidiære fengselsstraffen bare kan fullbyrdes hvis lovbryteren har
betalingsevne, men likevel unnlater å betale eller allmenne hensyn
tilsier det. Flertallet mener dette vil innebære
at målgruppen for bøtesoning vil endre seg når straffeloven 2005
er trådt i kraft, og at dette vil avhjelpe de problemstillingene
som er drøftet av departementet og høringsinstansene.
Flertallet merker seg at kriminalomsorgen
i tiden fremover vil forberede hvordan bøtetjenesten skal organiseres
og gjennomføres på det mer praktiske plan, og flertallet understreker
at høringsuttalelsene vil være nyttige innspill i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at denne lovendringen kun skal gjelde
for domfelte med bosted i Norge. I høringsuttalelsene er det kommet
inn ulike merknader som påpeker utfordringer som lovforslaget vil
generere. Videre er det til dels motstridende synspunkter mellom de
ulike høringsinstansene på hvordan lovforslaget vil slå ut.
Disse medlemmer viser til at
majoriteten av høringsinstansene støtter forslaget om innføring av
et alternativ til subsidiær fengselsstraff hvis boten ikke betales,
mens andre, herunder kriminalomsorgs-regio-nene, er mer kritiske
til ulike sider ved lovforslaget. Når det gjelder fastsetting av
den subsidiære straffen, er et sentralt spørsmål hvordan kriminalomsorgen
skal omregne straffen til bøtetjeneste. Om det er boten eller den
subsidiære fengselsstraffen som skal være grunnlaget for omregningen,
er her et sentralt spørsmål.
Disse medlemmer merker seg også
at det er ulikt syn i høringsuttalelsene på utmålingsprinsippene
for den subsidiære samfunnsstraffen. Lovforslaget tar ikke opp hvordan
avsoningen skal skje hvis en del av boten er betalt eller samfunnsstraffen
er delvis avtjent.
Disse medlemmer deler noen av
høringsinstansenes kritikk av det foreslåtte lovforslaget. Særlig
vil disse medlemmer påpeke Riksadvokatens uttalelse
om at man vil møte andre problemer når det gjelder gjennomføringen
av samfunnstjeneste for personer som ikke betaler bøter, enn ved
avtjening av samfunnstjeneste for øvrig. Det vil gjerne dreie seg
om personer med alvorlige rusproblemer, ikke sjeldent kombinert med
psykiske lidelser, og som er lite motivert for å gjennomføre samfunnstjeneste.
Det må derfor nøye overveies hvordan samfunnstjenesten i disse tilfellene
kan gjennomføres for at ikke ordningen skal komme i miskreditt og
slik at det nødvendige betalingspress opprettholdes.
Disse medlemmer mener innholdet
i samfunnsstraffen i en rekke tilfeller ikke fungerer tilfredsstillende.
Samfunnsstraffen bør benyttes til oppbyggelig og samfunnsnyttig
arbeid, noe som ikke skjer i mange tilfeller. Disse medlemmer legger
til grunn at økt kunnskap om effekten av samfunnsstraff er en forutsetning
for at den skal kunne utformes slik at samfunnsstraffen kan virke
habiliterende. Det understrekes at dette gjelder for Kriminalomsorgen
som helhet. Disse medlemmer har merket seg at mye
av det som skjer innenfor kriminalomsorgen, er preget av dårlig
oversikt over hva som skjer og effekten av arbeidet som gjøres.
Disse medlemmer mener at det
er problematisk at kriminalomsorgen preges av lukkethet, ved at
omverden har liten mulighet til å etterspørre dokumentasjon om effekten
av endringsarbeidet som gjøres. Disse medlemmer ønsker
derfor økt forsk-ningsinnsats innen kriminalomsorgen, og mener det
er nødvendig at Riksrevisjonen i større grad enn i dag foretar en
total gjennomgang av de betydelige midler som kriminalomsorgen og
deres samarbeidspartnere disponerer. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det fremlagte lovforslag kan bidra til en enda
mer krevende situasjon for kriminalomsorgen, både ressursmessig
og faglig, men legger til grunn at regjeringen gjennomfører nødvendige
tiltak for å kompensere for dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen
for å måle innholdet i, og effekten av, kriminalomsorgens arbeid,
herunder innholdet i samfunnsstraffen og lederkompetansen i kriminalomsorgen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at bruk av samfunnsstraff vil kunne betegnes som en mer
egnet subsidiær reaksjon enn fengselsstraff i denne forbindelse. Heller
ikke bruken av subsidiær samfunnsstraff vil etter disse medlemmers mening
bidra til at boten hovedsakelig betales av lovbrytere med betalingsevne.
Inntreden av den subsidiære straffen forutsetter jo manglende betalingsevne og
forutgående konstatering av dette. Det stilles derfor fra disse
medlemmer spørsmål ved om samfunnsstraff vil være et tilstrekkelig pressmiddel
til å betale, slik trusselen om fengsel er i dag.
Disse medlemmer viser til dagens
ordning hvor samfunnsstraffen skal utføres i offentlig regi. Kriminalomsorgen
påpeker behovet for flere plasser for denne type straffegjennomføring.
Det er til tider vanskelig å få avtaler på plass innen rimelig tid.
Disse medlemmer mener derfor
at samfunnsstraff også kan gjennomføres i privat regi. Dette er
i tråd med tankene bak «restorative justice», hvor den dømte kan
få gjort opp for seg direkte. Dette bør således være en mulighet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne opp for at
samfunnsstraff også kan foregå i privat regi.»