Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens
brev av 7.4.11 om ovennevnte.
I brevet bes det om en redegjørelse for hvordan enkelte
av komiteens merknader i forbindelse med behandlingen av Sivilombudsmannens
årsmelding for i 2009, jf. Innst. 264 S (2009–2010), har blitt fulgt
opp.
Komiteen viste i Innst. 264 S (2009–2010) til
at Sivilombudsmannen i hovedsak behandler enkeltsaker, og ba ombudsmannen
vurdere om det er muligheter for å sette i verk flere systematiske undersøkelser
enn i dag innenfor dagens bemanning.
Det har i løpet av min ombudsmannsperiode vært
gjennomført flere systematiske undersøkelser. Erfaringen er at dette
er ressurskrevende. Slik Stortinget har påpekt, har det i 2010 likevel
blitt tatt opp flere saker på eget initiativ enn året før. Det ble
tatt opp 35 saker av såkalt eget tiltak i 2010, mot 25 i 2009 –
en økning på om lag 40 %. Det er fortsatt en målsetting å øke antallet
saker som tas opp av eget tiltak. Som komiteen vil være kjent med,
har ombudsmannen over en periode hatt en påtakelig og vedvarende
økning i antallet klagesaker. Med økt saksmengde og økt saksbehandlingstid
har jeg funnet å måtte prioritere klagesaksbehandlingen, slik at
borgerne sikres svar i løpet av rimelig tid. Jeg er også opptatt
av at de saker som ombudsmannen selv tar opp, skal være egnet til
å medvirke til forbedringer i forvaltningen.
For øvrig er det utviklingstrekk i forvaltningen generelt
og tilsyns- og kontrollordningene spesielt som gjør at det kan stilles
spørsmål om det er hensiktsmessig at ombudsmannen nå gjennomfører
bredere anlagte systemkontroller. Etableringen av Riksrevisjonens
forvaltningsrevisjon dekker opp en del aktuelle temaer. Delegasjon
av regelverksforvaltning fra departementene til direktorater og
etableringen av flere tilsyn gir også et inntrykk av at forvaltningens
egen evaluering og deres systematiske undersøkelser har økt de senere
årene.
Også vitenskaps- og forskningsmiljøer gjennomfører
i økende grad denne typen undersøkelser. Alle disse aktørene har
et annet apparat til disposisjon for slike generelle oppgaver enn ombudsmannsinstitusjonen,
som primært er innrettet for å ta seg av klager fra enkeltmennesker.
Komiteen ønsker opplyst om det i løpet av det siste
året har vært dialog mellom ombudsmannen og det ansvarlige departementet
når det gjelder merknaden om at det offentlige skal ettergi saksomkostningene
dersom ombudsmannen skriftlig anbefaler klagere å gå til sak, og saksøker
likevel blir idømt å dekke motpartens saksomkostninger.
Dette spørsmål hører under Justisdepartementet og
jeg har ikke mottatt noen henvendelser derfra om saken.
For øvrig er slike anbefalinger svært sjeldne.
Det kan være grunn til å minne om at anbefalingen om søksmål ikke
bare begrenser seg til saker der ombudsmannens anbefaling ikke etterkommes.
Komiteen ønsker opplyst om det i løpet av det siste
året har vært dialog mellom ombudsmannen og det ansvarlige departementet
når det gjelder merknaden om at regjeringen skal legge til rette
for at Sivilombudsmannen skal kunne oppfylle de krav OPCAT stiller,
slik at OPCAT snarest mulig kan ratifiseres.
Også i dette spørsmålet la jeg til grunn at regjeringen
ble bedt om følge opp komiteens innstilling. Jeg har imidlertid
i januar i år bedt Utenriksdepartementet om en orientering om hvor
prosessen står med sikte på ratifikasjon av protokollen. Utenriksdepartementet
opplyste da at Justisdepartementet fortsatt vurderer ulike spørsmål
knyttet til nasjonal gjennomføring av protokollen innenfor sitt
ansvarsområde. Det ble videre opplyst at Utenriksdepartementet ville gjennomføre
en bred høring om eventuell norsk ratifikasjon og den nasjonale
gjennomføringen av protokollens krav når Justisdepartementets vurdering
foreligger.
Utenriksdepartementet understreket samtidig
at en foreløpig ikke hadde vurdert spørsmålet om det kunne være
aktuelt å foreslå at Sivilombudsmannen utpekes som et nasjonalt
besøksorgan.