I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med lønnsoppgjøret
2011 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for lavlønnsyrkene
med fokus på utdanningsgruppene i offentlig sektor, og som følge
av det sikre at kommunene blir fullt ut økonomisk kompensert for
et slikt lønnsløft.»
I representantforslaget vises det til at lønnsoppgjøret
er partenes ansvar. Det er en underliggende forutsetning for dagens arbeidslivspolitikk
i Norge. I dokumentet pekes det på at staten likevel ved flere anledninger
har gjort grep for å sikre at politiske mål nås.
Staten eller kommunene er arbeidsgiver for de aller
fleste innen de såkalte lavlønnsyrkene i offentlig sektor. Forslagsstillerne
peker på at den tilnærmet monopolliknende situasjonen hvor hovedvekten
av tjenestene disse yrkesgruppene utfører, skjer i offentlige virksomheter,
fører til at en ikke ser samme dynamikk i lønnsdannelsen som en
ser i privat sektor.
Forslagsstillerne peker videre på at den til
enhver tid sittende regjering i mange år har argumentert med at
det er partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser,
og dermed unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom
flere år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet. Samtidig
ser man en utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere
personell til disse svært samfunnsviktige oppgavene.
Mangelen på sykepleiere, lærere og førskolelærere
er ifølge forslagsstillerne den største trusselen mot tilgangen
på velferdstjenenestene og kvaliteten på tilbudet de neste tiårene.
En rapport som Telemarkforskning nylig har utarbeidet for KS, viser
at ansatte med kompetanse som fysioterapeuter, spesialsykepleiere,
ergoterapeuter, sosionomer og andre med høyere utdanning gir høyere
kvalitet og lavere kostnader i eldreomsorgen.
Det vises i dokumentet til at en enstemmig helse- og
omsorgskomité uttalte i budsjettbehandlingen (Innst. 11 S (2010–2011))
at:
«det må være et klart mål at de ansatte i hjemmesykepleien
skal være faglærte og at andelen med treårig helse- og sosialfaglig
høgskole økes.»
Det vises også til at regjeringen har gitt uttrykk for
en målsetting om at maks 10 pst. skal være ufaglærte i primærhelsetjenesten.
Det vises videre til at stortingsrepresentant
Siv Jensen i 2009 fremmet et representantforslag om blant annet
å iverksette tiltak som sikret et lønnsløft for lavlønnsyrkene i
offentlig sektor, jf. Dokument nr. 8:99 (2008–2009) Representantforslag
fra stortingsrepresentant Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Regjeringspartiene
ville ikke gå inn på forslaget under henvisning til at problemstillingen
burde overlates til de to andre partene.
Den 20. februar 2011 la Det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjørene (TBU) frem tallene som viser resultatet av
fjorårets lønnsvekst. Mens lønnsveksten i offentlig sektor ble mellom 3,5–3,75
pst., fikk industrien en vekst på 4 pst.
Kommuneansatte hadde en lønnsvekst i 2010 på 3,66
pst. Undervisningspersonell i kommunesektoren hadde en lønnsvekst
på 3,5 pst. Ansatte i spesialisthelsetjenesten hadde en lønnsvekst
på 3,1 pst. (ifølge SSB). Ansatte i staten hadde en lønnsvekst på
4,5 pst., hvor 0,6 prosentpoeng av denne veksten skyldes politipakken
fra 2009.
Forslagsstillerne peker på at resultatene av lønnsoppgjørene
de siste to årene og utviklingen de siste 25 år tilsier at den politikk
og praksis som føres, ikke fører frem for å sikre utdanningsgrupper
i offentlig sektor et lønnsnivå som bidrar til å rekruttere og beholde
kompetent arbeidskraft og samtidig gir mulighet til å styrke kvaliteten
på tjenestene.
Et lønnsløft for de nevnte gruppene kan ikke gjennomføres
med mindre kommunene fullt ut kompenseres for økte utgifter knyttet
til lønnsløftet.
Forslagsstillerne viser til slutt til en merknad
fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Innst. S nr. 364 (2008–2009), under behandlingen av
Dokument nr. 8:99 (2008–2009):
«Disse medlemmer mener at det er behov for å ta i
bruk virkemidlene fra Likelønnskommisjonen slik forslagsstilleren
legger opp til. Disse medlemmer mener derfor at det må etableres
en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor i årene fremover
som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene. Denne potten
må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse medlemmer
slutter seg til forslagsstillerens vurdering av at en slik strategi
innebærer at det er nødvendig med et samarbeid mellom staten og
kommunesektoren slik at kommunesektorens andel av dette blir kompensert
av staten.»