1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 21 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd.»

Komiteen har disponert denne innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2012, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2012.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2011–2012) og vedtak i Stortinget 12. oktober 2010, supplert med vedtak 10. november 2011.

I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel 5 gjennomføringen av inneværende års budsjett, i kapittel 6 økonomistyringen i staten mv., i kapittel 7 flerårige budsjettkonsekvenser for perioden 2013–2015 og i kapittel 8 andre forslag og merknader som er fremsatt under komitébehandlingen.

Forslag fra mindretall er gjengitt i kapittel 9 og komiteens tilråding i kapittel 10.

Komiteen viser til brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen av 14. november 2011 om trykkfeil i Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012 og Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2012

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2011–2012)

Hovedtrekk

Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at vi ikke undergraver kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Under og like etter finanskrisen var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette lyktes vi godt med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen har tatt seg opp. Ledigheten har falt og er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene nå når internasjonal økonomi igjen er i urolig farvann.

Også i årene før finanskrisen skilte Norge seg fra mange andre industriland, med sterk vekst i inntekter, produksjon og sysselsetting. Raskt økende etterspørsel bl.a. fra land i Asia ga prisoppgang på olje og andre viktige norske eksportprodukter, samtidig som vi kunne vri vår import i retning av billigere forbruksvarer fra de samme landene. Dette ga en markert oppgang i Norges realdisponible inntekt. De høye salgsprisene og en relativt god produktivitetsutvikling lettet presset på næringslivets lønnsomhet fra økte lønnskostnader. Det høye kostnadsnivået gjør imidlertid konkurranseutsatte virksomheter sårbare for svakere internasjonal vekst, fall i eksportprisene og en sterkere krone.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Inntektene fases inn i økonomien om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 2011 er bruken igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.

Vi er inne i en periode hvor formuen i Statens pensjonsfond utland kan ventes å vokse. Det gir grunnlag for gradvis å øke bruken av oljeinntekter. I tråd med dette foreslår regjeringen i budsjettet for 2012 å øke bruken på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet fondsavkastning i den perioden vi er inne i. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer dette 1/4 pst.

Forslaget til budsjett for 2012 er tilpasset den økonomiske situasjonen. Det ligger an til stabil arbeidsledighet og en vekst i fastlandsøkonomien om lag på linje med det historiske gjennomsnittet. Med ny uro i internasjonale finansmarkeder er imidlertid usikkerheten stor.

Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av 4-prosentbanen. Det gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av oljeinntekter og et uendret skattenivå har regjeringen lagt vekt på å styrke fellesskapsløsningene. I budsjettforslaget for 2012 prioriteres kvalitetsheving og økt kapasitet innen helsetjenester, omsorg, skole og barnehage. Bevilgningene til samferdsel og politiet økes betydelig, og det foreslås nødvendige midler til oppfølging etter angrepene 22. juli.

Uro i finansmarkedene og svakere internasjonal vekst

Gjennom fjoråret og inn i inneværende år tok internasjonal økonomi seg klart opp igjen etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. De siste månedene har imidlertid usikkerheten om den økonomiske utviklingen internasjonalt igjen økt, og situasjonen er krevende for flere land. Flere år med lav økonomisk vekst og store budsjettunderskudd har ført til usikkerhet om enkelte staters evne til å betale renter og avdrag på sine lån. Gjennom sommeren 2011 slo denne usikkerheten ut i betydelig uro i finansmarkedene. Aksjemarkedene har falt. Spesielt i Europa har rentepåslagene i pengemarkedet økt, selv om sentralbankene har tilført mye likviditet. Det er liten tilgang på langsiktige lån til bankene.

Tallene for utviklingen i internasjonal økonomi var gode på vårparten 2011. Etter at revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble lagt fram, har imidlertid ny informasjon om utviklingen pekt i negativ retning. I USA viser nye tall en overraskende lav vekst i produksjonen i første halvår, og flere indikatorer tyder på svak utvikling også framover. Anslaget for veksten i BNP i USA justeres nå betydelig ned både for i år og neste år. Også i Europa var tallene for 2. kvartal relativt svake. Uroen i finansmarkedene og tiltakende usikkerhet peker i retning av avdempet vekst i euroområdet framover. I Sverige, der gjeninnhentingen har vært rask etter finanskrisen, justeres vekst-anslagene nå ned.

For handelspartnerne sett under ett anslås veksten i BNP til 2,8 pst. i 2011 og 2,2 pst. i 2012. Arbeidsledigheten er fortsatt svært høy i mange land, og med den anslåtte veksttakten ligger det ikke an til særlig reduksjon i tiden framover.

Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor store utfordringer. I mange land kreves betydelige tiltak for å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn. Svikter tilliten til at myndighetene kan redusere underskuddene, vil de langsiktige rentene øke, slik vi har sett for flere av de gjeldsutsatte eurolandene. Med utsikter til avdempet vekst kan sentralbankenes styringsrenter bli holdt lave lenge. Dersom høy ledighet får feste, vil det ikke bare representere dårlig bruk av samfunnets viktigste ressurs. Det kan også føre til store sosiale spenninger.

God utvikling i norsk økonomi

Etter en nedgang på 1,8 pst. i 2009, økte BNP for Fastlands-Norge med 2,1 pst. i fjor. Oppgangen har fortsatt inn i inneværende år, og aktiviteten i fastlandsøkonomien har nå steget i syv kvartaler på rad. Det var særlig privat og offentlig forbruk som bidro til veksten i fjor. Veksten i forbruket avtok imidlertid i første halvår i år, men økte investeringer i boliger og i petroleumsvirksomheten har holdt veksten i aktiviteten oppe.

Lave renter, høy vekst i inntektene og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene kan tilsi at veksten vil holde seg oppe også framover. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås i denne meldingen til 2,8 pst. i år og 3,1 pst. neste år. Dette er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet.

Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen førte til et fall i sysselsettingen i Norge på 50 000 personer fram til våren 2010. Denne nedgangen er nå langt på vei gjenvunnet. Arbeidsstyrken har også økt, men ikke fullt så raskt som sysselsettingen. Dermed har arbeidsledigheten gått noe ned og har det siste halve året holdt seg rundt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken. Det ventes at sysselsetting og arbeidsstyrke vil vokse om lag i takt gjennom det neste halvannet året og at ledigheten dermed vil holde seg om lag på samme lave nivå.

På bakgrunn av resultatene fra årets lønnsoppgjør og ny statistikk etter revidert nasjonalbudsjett anslås lønnsveksten til 4 pst. i år. Også for 2012 anslås lønnsveksten til 4 pst. Anslaget er noe høyere enn resultatet for 2010 og klart over anslått lønnsvekst hos våre viktigste handelspartnere. Den kostnadsmessige konkurranseevnen vil dermed svekkes ytterligere både i 2011 og 2012.

Høy inntektsvekst og flere år med et historisk sett lavt rentenivå har bidratt til sterk oppgang i etterspørselen etter boliger og rask stigning i boligprisene. Veksten i etterspørselen etter boliger har gått hånd i hånd med økt opplåning. Lånene er i det alt vesentlige gitt med flytende rente. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger disponibel inntekt. Den høye gjeldsbelastningen gjør mange sårbare dersom renten skulle øke eller inntektene svikte.

Som følge av sterk vekst i etterspørselen etter olje og uroen i Nord-Afrika og Midt-Østen økte oljeprisen markert gjennom vinteren. Toppen ble nådd i begynnelsen av april. Etter det har oljeprisen falt. Det er i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 600 kroner pr. fat i 2011 og 575 kroner pr. fat i 2012 (regnet i 2012-kroner).

Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser

Norge har en åpen økonomi. Våre viktigste eksportvarer selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. Samtidig er Norge en stor kapitaleksportør og en viktig investor i det internasjonale markedet. Dette betyr at norsk økonomi er sårbar for kriser og store svingninger i verdensøkonomien.

Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot tilbakeslag i internasjonal økonomi, kan vi forberede oss på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt viktigste forsvarsverk er god styring av egen økonomi. God styring er også viktig for å hindre og forebygge kriser vi ellers kunne påføre oss selv. Statens utgifter må kunne bæres av et robust inntektsnivå over tid. I gode tider bør vi bygge opp reserver som kan nyttes til å dempe virkningen av nedturer i økonomien. I sin enkelhet er det dette handlingsregelen for bruken av oljeinntekter sørger for. Denne regelen sier at vi i det enkelte års statsbudsjett normalt skal bruke forventet avkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Slik bruker vi av oljeinntektene på en måte som bærer over tid, samtidig som vi bygger opp reserver for kommende generasjoner.

Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene. Dette tilsier lønnsoppgjør der hensynet til konkurranseutsatte næringer kommer i forgrunnen. En hovedoppgave framover blir dessuten å bygge opp under produksjonsgrunnlaget i fastlandsøkonomien slik at vi har mer å stå imot med når oljeinntektene etter hvert avtar. Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste ressurs.

Den internasjonale finanskrisen minnet oss om at store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle ubalanser. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken bidrar til solide finansinstitusjoner og en sunn utvikling i finansmarkedene.

Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land. I tillegg har befolkningen gjennomgående høy materiell levestandard og god utdanning. Vi nyter godt av en velferdsstat av høy kvalitet. Dette er resultat av møysommelig innsats over lang tid. At det vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil ikke vare evig, og vi har store utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For å kunne møte disse utfordringene må vi ikke bruke eller forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Derfor må de politiske valg vi gjør i dag i stor grad ha et langsiktig mål.

Avveiingene i den økonomiske politikken

Internasjonalt preges nå den økonomiske situasjonen av betydelig usikkerhet og utsikter til lav vekst. Mange er bekymret for voksende statsgjeld i industrilandene. Aksjekursene har falt kraftig gjennom sommeren, risikopåslagene på rentene har økt, og det er oppstått ny usikkerhet om europeiske banker. Svakere vekst ute slår også inn i norsk økonomi.

Målt i felles valuta har lønnskostnadene det siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe, bl.a. som følge av en gunstig utvikling i bytteforholdet. Skulle prisene falle, kan det bli tungt å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig holder seg sterk. Vi har erfaring for at økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Dette ble tydelig illustrert i 2002–2003. Resultatet ble svakere konkurranseevne og et fall i sysselsettingen i industrien på nærmere 25 000 personer på drøyt to år.

Rentenivået er fortsatt lavt i mange av landene rundt oss. Svakere vekstutsikter og behov for å redusere budsjettunderskuddene kan bety at rentenivået ute vil forbli uvanlig lavt en god stund framover. Øker vi bruken av oljeinntekter for mye, blir behovet for renteoppgang i Norge større. Da øker presset på pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter.

Vi står overfor store langsiktige utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Aldringen vil medføre betydelig økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg i flere tiår framover. Avkastningen av Statens pensjonsfond vil fortsatt gi et viktig bidrag til statens samlede inntekter. Siden veksten i fondskapitalen etter hvert vil avta, vil det likevel bli mindre rom for årlig oppgang i bruken av oljeinntekter enn i det tiåret handlingsregelen så langt har virket.

Regjeringen legger opp til en økning i bruken av oljeinntekter fra 2011 til 2012 som følger den gjennomsnittlige utviklingen i forventet fondsavkastning i den perioden vi nå er inne i. Dette er tilpasset en økonomisk utvikling der fastlandsøkonomien anslås å vokse om lag på linje med det historiske gjennomsnittet og arbeidsledigheten ventes å holde seg om lag på dagens nivå. Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av 4-prosentbanen.

Budsjettpolitikken i 2012

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2012 er:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner i 2012. Dette er 2,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Bruken av oljeinntekter øker med 9,9 mrd. 2012-kroner fra 2011 til 2012. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer økningen om lag 1/4 prosentenhet. Makroøkonomiske modellberegninger tyder på at budsjettet vil virke om lag nøytralt på økonomien.

• Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

• Den underliggende nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2011 til 2012 anslås til 5,4 pst. Det er om lag på linje med den nominelle veksten i BNP for Fastlands-Norge. Med en prisvekst på 3,2 pst., anslås realveksten i utgiftene til 2,1 pst. Det er litt i underkant av gjennomsnittet for de siste 10 årene.

• En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2011 til 2012 på 1,4 pst., eller 5,0 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsnivået i 2011 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

• Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2012 på om lag 120 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at det bl.a. er korrigert for at skatteinntektene varierer med konjunkturutviklingen. Uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 352 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 231 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på 114 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 346 mrd. kroner.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2012 anslås til 3 685 mrd. kroner, hvorav 3 543 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden til 5 180 mrd. kroner ved utgangen av 2012.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Samtidig mener regjeringen at skattenivået bør holdes uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og finansieringen av velferdsordningene.

Skattesystemet krever inn mer enn 1 000 mrd. kroner i 2012. Det er over 40 pst. av samlet BNP og utgjør grunnlaget for å finansiere velferdsgodene. Det er derfor viktig både å vedlikeholde systemet og løpende vurdere behovet for justeringer og forbedringer.

Skattereformen 2006 gjorde skattesystemet mer rettferdig og effektivt samtidig som den løste enkelte utfordringer knyttet til Norges EØS-forpliktelser. Evalueringen av reformen viser at den var vellykket, og at skattesystemet i hovedsak fungerer godt, jf. Meld. St. nr. 11 (2010–2011). Den store forskjellen i de høyeste marginalskattesatsene på arbeid og utbytte ble langt på vei utlignet. Skattetilpasningene er redusert. Samtidig har innføringen av utbytteskatten og skjerpelsene i formuesskatten for de med høye formuer bidratt til større omfordeling av inntekt gjennom skattesystemet. Evalueringen viser også at ulike virksomhetsformer behandles mer likt, og den positive utviklingen etter 1992-reformen med mer effektiv ressursbruk og økte skatteinntekter fra selskapene er ført videre. Lettelsene i lønnsbeskatningen har bidratt til økt arbeidstilbud.

Regjeringen opprettholder det samme skatte- og avgiftsnivået som i 2004 i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst (4 pst.). I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten til 750 000 kroner for å ta hensyn til formuesveksten.

Det er fortsatt muligheter til å forbedre skattesystemet. I inntektsbeskatningen av personer foreslår regjeringen å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. De økte skatteinntektene benyttes til å styrke eksisterende støtteordninger på utgiftssiden. Dessuten følger regjeringen opp Evalueringsmeldingen med forslag til endringer i næringsbeskatningen. Forslagene vil bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Regjeringen foreslår bl.a. å begrense treprosentregelen i fritaksmetoden til utbytter, avskjære fradrag for tap på fordringer mellom nærstående selskaper, oppheve den kompliserte regelen om korreksjonsinntekt og fjerne det særskilte lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte. Det foreslås også enkelte endringer i avskrivningsreglene, bl.a. for visse typer produksjonsanlegg i industrien og husdyrbygg i landbruket.

Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen av formuesskatten. Regjeringen foreslår justeringer i eiendomsskatten på kraftverk som sikrer vertskommunene en større andel av inntektene i kraftsektoren enn ved dagens system. Miljøprofilen i engangsavgiften på kjøretøy styrkes ytterligere ved at det legges større vekt på CO2- og NOx-utslipp. Regjeringen foreslår at matmomsen økes fra 14 til 15 pst. Samtidig reduseres diverse sektoravgifter og overprisede gebyrer med i overkant av 700 mill. kroner.

Forslaget til skatteopplegg innebærer noen lettelser til lavinntektsgrupper og moderate og økende skjerpelser i gjennomsnitt for gruppene med inntekt over 500 000 kroner.

Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsopplegget en lettelse på 169 mill. kroner påløpt og en innstramming på 197 mill. kroner bokført i 2012. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Kommunenes inntekter

Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

For perioden fra 2005 til 2011 anslås gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2 3/4 pst., tilsvarende vel 49 mrd. kroner for seksårsperioden sett under ett. Det er 1/2 prosentenhet høyere enn den årlige realinntektsveksten for perioden 1990–2005. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Regjeringens budsjettforslag for 2012 viderefører en sterk satsing på tjenester i kommunene. Forslaget gir en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,0 mrd. kroner, eller 1,4 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2011 i revidert nasjonalbudsjett for 2011. I tillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter, foreslår regjeringen bl.a. økte bevilgninger til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager og til videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, samt midler til valgfag på ungdomstrinnet. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter, siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Det foreslås også et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitetsplasser for personer med demens, samt økte bevilgninger til barnevern og til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås reelt å øke med 3,75 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens frie inntekter i 2011 i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen foreslår regjeringen å overføre om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I tillegg foreslås det å opprette et eget tilskudd til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi. De økte overføringene knyttet til samhandlingsreformen er ikke regnet inn i anslagene for veksten i kommunenes inntekter.

Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2011, der det tas hensyn til at skatteanslaget er oppjustert, innebærer budsjettforslaget for 2012 en reell økning i de samlede inntektene på om lag 4,0 mrd. kroner, eller 1,1 pst. Verdiveksten anslås til 4,4 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås å øke reelt med 2,7 mrd. kroner, eller 1,0 pst., målt fra anslag på regnskap for 2011.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Som følge av den internasjonale finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert gjennom høsten 2008 og første halvår 2009. Sammen med omfattende finanspolitiske tiltak og tiltak rettet mot å stabilisere finansmarkedene bidro den ekspansive pengepolitikken til at vi utover sommeren 2009 igjen så tegn til oppgang i norsk økonomi. Norges Bank har siden satt styringsrenten opp fra 1,25 til 2,25 pst.

På rentemøtet i september besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 2,25 pst. Norges Bank begrunnet dette med lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute. Banken understreket samtidig at disse forholdene tilsier at renten holdes lav lenger enn man tidligere har sett for seg. I markedet prises det nå inn en viss nedgang i de norske markedsrentene det nærmeste året. Det er usikkert i hvilken grad dette skyldes forventninger om lavere risikopåslag i markedsrentene, eller forventninger om lavere styringsrente.

Sentralbanken i USA varslet nylig at renten trolig vil holdes på et svært lavt nivå i minst to år framover. Det forventes heller ikke renteøkninger fra sentralbankene i euroområdet eller Storbritannia det nærmeste året. Rentenivået i landene rundt oss har betydning for hvordan Norges Banks rentesetting påvirker kronekursen. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken lettes presset på pengepolitikken og kronekursen, og dermed på konkurranseutsatt sektor. Kronen er nå knapt 2 1/4 pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor, og 4 1/4 pst. sterkere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.

Forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente er nå på nesten 1 prosentenhet i Norge, opp fra om lag 1/2 prosentenhet i første halvår i år.

Renten på norske ti års statsobligasjoner har gått ned 1 prosentenhet gjennom sommeren, og er nå 2,4 pst. Nedgangen har trolig sammenheng med at mange investorer oppfatter norsk statsgjeld som en trygg plassering.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Finansiell stabilitet

Finansinstitusjoner og finansielle markeder har viktige samfunnsfunksjoner. Banker tar imot innskudd, yter kreditt og formidler betalinger. Forsikringsselskaper avdekker risiko og legger til rette for langsiktig sparing. Fremmed- og egenkapitalmarkedene legger til rette for lånetransaksjoner og innhenting av egenkapital.

Det er en sterk gjensidig avhengighet mellom realøkonomien og det finansielle systemet. Svikt i finanssektoren svekker produksjon og sysselsetting, og lavere aktivitet i realøkonomien har negative konsekvenser for finanssektoren. For å redusere risikoen i finanssektoren legges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god adferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

Norske myndigheter stiller minstekrav til soliditet og likviditet i finansinstitusjonene, og har fastsatt omfattende atferdsregler for aktørene i finansmarkedene. Finanstilsynet påser at reglene følges. I Norge har vi lagt vekt på en enhetlig og konsistent finansmarkedsregulering som dekker hele finanssektoren. Lik risiko skal som hovedregel reguleres likt, uavhengig av hva slags type finansinstitusjon som sitter med risikoen. Dette bidrar til mer solide institusjoner og motvirker at risiko hoper seg opp der den er minst regulert. Konsernregler skal sikre at både det enkelte konsern samlet sett og de enkelte foretakene som inngår i konsernet, skal være solide og likvide.

Norske myndigheter har videre lagt vekt på at reglene ikke gjøres mer lempelige i gode tider og må strammes inn i dårlige tider. Vi har også ett felles tilsyn for banker og andre finansinstitusjoner (på tvers av bransjer). Dette gir bedre samlet oversikt over utviklingen i finansnæringen og et bedre grunnlag for å vurdere systemrisikoen i næringen.

Den internasjonale finanskrisen viste hvor sårbare særlig bankene er hvis penge- og kapitalmarkedene ute svikter. Vi så at tillitssvikt til bankene kan spre seg raskt og at svikt i banksektoren kan ha svært negative konsekvenser for resten av økonomien. Norske finansinstitusjoner har styrket soliditeten noe og skaffet seg litt mer robust finansiering de siste par årene. Norske banker har i liten grad investert i statsobligasjoner fra euroland med høy statsgjeld. Der er nå ny uro ute. Sterkt redusert flyt i de internasjonale penge- og kredittmarkedene vil likevel raskt kunne svekke tilgangen på lån også for norske banker.

Internasjonalt utvikles det nå et nytt regelverk for kapital og likviditet for banker og nye standarder for helhetlig overvåking og regulering av finansmarkedene (makroovervåking). De såkalte Basel III-standardene innebærer bl.a. strengere krav til omfang av og kvalitet på kapital i bankene. Det foreslås også å innføre et motsyklisk kapitalkrav (buffer) som innebærer at det samlede kapitalkravet justeres opp i gode tider, og reduseres i nedgangskonjunkturer.

Europakommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området, det såkalte CRDIV-regelverket. Kommisjonen foreslår at det nye regelverket fases inn over en lang periode, og først får full virkning fra 1. januar 2019. Forslaget skal nå behandles i EUs parlament og EUs råd. I Kommisjonens forslag gis det et visst nasjonalt handlingsrom til raskere innføring av EUs nye fellesregler, høyere risikovekter for lån med pant i bolig- og næringseiendom, og strengere krav til egenkapitalandel på slike lån.

Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir endelig utformet og av beslutningen i EØS-komiteen.

Norske myndigheter vil fortsatt legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet for å ha et regelverk som bidrar til solide banker. Det kan være aktuelt å vurdere nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for store og systemviktige banker som benytter interne metoder for å beregne kapitalkrav på boliglån. Det kan også være aktuelt, sammen med andre nordiske land, å vurdere felles raskere innføring av Basel III enn det opptrappingsplanene angir, for eksempel strengere kapitalkrav og motsyklisk kapitalbuffer.

Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen i Norges Bank (SPU) og Folketrygdfondet (SPN). Fondet skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig internasjonal kjøpekraft for fondets kapital over tid, innenfor rammen av en moderat risiko. I kraft av våre langsiktige investeringer i svært mange av verdens selskaper har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og til å ivareta miljø og sosiale hensyn.

Investeringene i fondet har en svært lang tidshorisont. Strategien bygger derfor på vurderinger av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Investeringene er spredt på ulike aktivaklasser og et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Evnen til å tåle svingninger i fondets avkastning fra år til år er stor. Urolige tider i finansmarkedene betyr at vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets avkastning i tiden framover.

I kapittel 4 omtales resultatene i forvaltningen av Statens pensjonsfond i første halvår 2011. Det gjøres også rede for enkelte aktuelle saker i forvaltningen av fondet.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må derfor legges til rette for høy yrkesdeltaking. Bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger av at vi lykkes med arbeidslinja. Det vil bli enda tydeligere etter hvert som befolkningen eldes.

Yrkesdeltakingen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig har det gjennom mange år vært sterk vekst i antallet mottakere av helserelaterte ytelser. Ved utgangen av første halvår 2011 mottok nærmere hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller en uføreytelse.

Det er et sentralt mål for regjeringen å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen til jobb. Regjeringen foreslår å videreføre det høye tiltaksnivået i 2011 også i 2012. Samlet sett gir budsjettforslaget rom for om lag 71 200 tiltaksplasser, fordelt på rundt 17 000 plasser for ledige og om lag 54 200 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer en styrking av tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig gir bedringen i arbeidsmarkedet rom for en viss reduksjon i tiltaksnivået for ledige. Da ledigheten begynte å stige i 2008, ble tiltakene rettet mot ledige økt betydelig. Nå vokser sysselsettingen igjen, og ledigheten har gått ned. Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak kan føre til at arbeidsledige mindre aktivt søker jobb og gjøre dem mindre tilgjengelige for arbeidsgivere som ønsker å dekke et økende arbeidskraftbehov. For ungdom og personer med særlig lange ledighetsperioder er det etablert garantiordninger som skal sikre tilbud om utvidet oppfølging eller deltakelse på arbeidsmarkedstiltak.

Som del av regjeringens tiltakspakke i 2009 ble permitteringsregelverket tilpasset den vanskelige situasjonen i arbeidsmarkedet. Endringene skulle gjøre det lettere for arbeidsgiver å holde på kvalifisert arbeidskraft i en periode med lav etterspørsel. Bygge- og anleggssektoren og industrien er de næringene som i størst grad benytter seg av permitteringer. I begge næringene har sysselsettingen tatt seg opp, samtidig som både ledigheten og antall permitterte har avtatt. Fordi permitterte allerede er i et arbeidsforhold, kan de ha lav søkeaktivitet. En lang permitteringsperiode kan bidra til ytterligere passivisering og redusere overgangen til jobb. Regjeringen forslår at endringene i permitteringsregelverket blir reversert fra 1. januar 2012 for nye tilfeller. Ved endringer i situasjonen i arbeidsmarkedet vil det bli gjort en ny vurdering av permitteringsregelverket.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Regelmessige møter mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i Kontaktutvalget er en viktig del av dette samarbeidet. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legges det til rette for en felles forståelse av tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene.

I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger til rette for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Norge har høye kostnader sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Dette skyldes både at lønnsveksten over flere år har vært høy i Norge og at kronen har styrket seg. I lys av svake vekstutsikter internasjonalt er det grunn til å forvente at lønnsveksten hos våre handelspartnere vil holde seg lav en tid framover. I denne situasjonen er det svært viktig at partene støtter opp under den norske lønnsforhandlingsmodellen, der resultatet i konkurranseutsatte virksomheter skal være retningsgivende for de øvrige oppgjørene.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.8.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentlige tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser. Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til dette.

I produktmarkedene gir konkurranse mellom tilbydere en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner og innovasjon. Innovasjon i form av nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter, opparbeiding av nye markeder og utvikling av bedre måter å organisere bedrifter på kommer forbrukerne til gode, bl.a. gjennom lavere priser og et variert produktutvalg. Konkurranse bidrar dermed til god anvendelse av samfunnets ressurser. Et viktig virkemiddel i strukturpolitikken er derfor å redusere private og offentlige reguleringer som hindrer virksom konkurranse eller etablering av ny virksomhet.

I næringer preget av såkalte naturlige monopoler kan det imidlertid være nødvendig med reguleringer for å oppnå konkurranse. Eksempler kan være elektrisitetsforsyning, elektronisk kommunikasjon, post, vannforsyning og avløp, jernbane og flyplasser. I flere slike nettverksnæringer er det etablert særskilt regulering, bl.a. for å oppnå konkurranse der det er mulig, og for å sikre effektivitet innenfor det resterende monopolområdet.

Næringer som er basert på utnyttelse av felles naturressurser, må reguleres slik at en sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning av ressursene. Riktig utformet vil en skatt på den høye avkastningen i slike næringer ikke påvirke verdiskapingen negativt. Effektiv beskatning tilsier derfor at en stor andel av disse inntektene trekkes inn til fellesskapet. Det bidrar til å finansiere offentlige utgifter og gir grunnlag for lavere skatter på andre områder.

Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Det rettes derfor særlig oppmerksomhet mot nivået og innretningen av næringsstøtten.

God kvalitet og et godt tilbud på offentlige tjenester er viktig for befolkningens velferd, for å møte krav og forventninger og for å sikre oppslutningen om fellesskapsløsningene. Offentlig tjenesteproduksjon må drives effektivt dersom vi skal ha mulighet til å finansiere økte kostnader knyttet til aldringen av befolkningen. En velfungerende offentlig sektor kan også bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Strukturpolitikken må videre legge til rette for omstillinger, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 5.

Arbeidet med bærekraftig utvikling og regjeringens klimapolitikk

En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende generasjoners behov uten å undergrave kommende generasjoners muligheter til å dekke sine. FN har slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter.

Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Regjeringen presenterer i denne meldingen en oppdatert strategi for bærekraftig utvikling og omtaler arbeidet med indikatorer for livskvalitet internasjonalt og i Norge. Rapporteringen av bærekraftindikatorer i de årlige nasjonalbudsjettene videreføres. Indikatorene dekker bl.a. økonomisk samkvem med utviklingsland, utslipp til luft, biologisk mangfold, naturressurser, helseskadelige miljøgifter og økonomiske og sosiale forhold. Statistisk sentralbyrå publiserer årlig utviklingen i bærekraftindikatorene sammen med bakgrunnsinformasjon.

Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekten. Importen fra u-landene som andel av total import er mer enn doblet fra 1995 til 2010, særlig som følge av økt import fra Kina og Brasil.

Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. I denne meldingen anslås behovet for kvotekjøp til om lag 20 mill. kvoter for Kyoto-perioden sett under ett. Finansdepartementet er i rute for å nå målet.

Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemet er en integrert del av EUs kvotesystem. Mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene omfattes nå av økonomiske virkemidler. Omlegging av engangsavgiften har bidratt til at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler har falt med nesten en firedel siden 2006.

Støtten til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova har økt betydelig. I sommer ble det inngått en avtale med Sverige om et felles elsertifikatmarked fra 2012. Regjeringen styrker arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO2.

Regjeringen satser videre på tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og bevilgningene til klima- og skogsatsingen økes til 2,6 mrd. kroner i 2012.

Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Resultatene fra de internasjonale klimaforhandlingene i Cancún i Mexico i desember 2010 representerer et framskritt fra klimaforhandlingene i København i 2009. Cancún-forhandlingene ledet fram til beslutninger bl.a. om finansiering av klimatiltak i utviklingsland og videre arbeid med å redusere utslipp fra avskoging i disse landene.

Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.9, mens arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien er omtalt i kapittel 6 i denne meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Flertallet vil skape et trygt, fremtidsrettet og bærekraftig Norge som bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, vi skal legge til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet, og vi skal bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Flertallet mener at forslaget til budsjett for 2012 bidrar til å nå disse målene.

Flertallet mener videre at budsjettforslaget for 2012 er godt egnet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd framover. Det er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi, og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem. Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro.

Et budsjett tilpasset usikkerheten i verdensøkonomien

Flertallet viser til at verden rundt oss er preget av stor økonomisk usikkerhet. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant unge. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig økning i offentlig gjeld. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er ikke over, men viser seg i nye klær. Det som var en krise i aksje- og finansmarkedet og utviklet seg til en statsgjeldskrise, er nå også en krise i arbeidsmarkedet. En krise som takles slik at det rammer vanlige folk hardt, og mange steder er årsaken til omfattende demonstrasjoner og sosial uro.

Flertallet understreker at store og økende inntektsforskjeller i vestlige land både kan ha bidratt til at krisen oppsto, og samtidig har medført at krisen rammer hardere og er vanskeligere å bekjempe. Store forskjeller gir mindre støtte fra befolkningen til redningspakker til banker og andre nødvendige krisetiltak, og et forståelig raseri mot at de som har minst skal rammest hardest av sparetiltakene som kommer i etterkant av gjeldskrisen. Også den høye arbeidsledigheten rammer befolkningen ulikt. Den internasjonale økonomiske krisen er derfor også en forskjellskrise, og flertallet påpeker at å opprettholde de små forskjellene i Norge er en viktig del av forsvarsverket mot framtidige kriser.

Flertallet tror den internasjonale økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er samtidig klare på at dette også vil ramme Norge. Vi er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Vel 40 prosent av det vi produserer, selger vi til utlandet. Det betyr at lavere etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke norsk næringsliv. En styrking av den norske krona svekker konkurranseevnen for de bedrifter som lever av eksport av varer og tjenester til utlandet, og vil sette eierskap og arbeidsplasser i industrien og annet konkurranseutsatt næringsliv i fare.

Flertallet er bekymret for den sterke gjeldsveksten hos mange husholdninger. Lave lånekostnader etter skatt medvirker til denne gjeldsveksten. De fleste låner for å kjøpe bolig, og man får på denne måten en gjeldsdrevet vekst i boligprisene. Dette gjør det vanskeligere for ungdom å erverve sin egen bolig på en forsvarlig, økonomisk måte. Flertallet vil samtidig vise til at en renteoppgang i Norges styringsrente i en situasjon med svært lave styringsrenter ute kan føre til en styrking av den norske kronen, og en påfølgende forverring av situasjonen for konkurranseutsatt næringsliv. Det ville kunne være tungt for en rekke konkurranseutsatte bedrifter og flere lokalsamfunn ville kunne bli rammet. For å bidra til å dempe boligprisveksten og å gi unge i etableringsfasen mulighet til å kjøpe sin egen bolig, bør bl.a. forhold på tilbudssiden i boligmarkedet og tiltak mot uforsvarlig gjeldsvekst hos husholdningene vurderes. Flertallet viser også til Finanstilsynets krav om egenkapitalandel ved kjøp av bolig. Dette er et bidrag til økt finansiell stabilitet i norsk økonomi. Flertallet viser til at lån med lang fastrenteavtale reduserer risikoen knyttet til renteutvikling, og regner med at Finanstilsynets retningslinjer tar høyde for at bankene kan ta hensyn til dette i sin kredittpraksis. Flertallet forutsetter dessuten at Finanstilsynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuell vurdering.

Flertallet er opptatt av at innretningen av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt fra bunnivået sommeren 2009. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land kan innebære at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalnivå. Flertallet påpeker at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv.

Flertallet mener det er viktig at finanspolitikken demper presset på rente og kronekurs. Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser er god styring av egen økonomi. Statens utgifter må i større grad stimulere til at vårt næringsliv står bedre rustet til å møte en tøffere internasjonal konkurranse. Vi må bygge opp reserver i gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. Flertallet er på denne bakgrunn tilfreds med at det for 2012 legges det opp til et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner i 2012, noe som er 2,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen. En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Norge går godt

Flertallet er opptatt av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling i Norge både på kort og lang sikt. Norske myndigheter møtte finanskrisen i 2008 og 2009 – og det påfølgende tilbakeslaget i økonomien – med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettpolitikk. Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og regjeringen styrte Norge på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen.

Det er bra at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter finanskrisen, og flertallet merker seg at aktiviteten i fastlandsøkonomien nå har steget i syv kvartaler på rad. I år anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,8 pst., og for 2012 til 3,1 pst. Flertallet bemerker at dette er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet.

Flertallet er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft internasjonalt. På bakgrunn av resultatene fra årets lønnsoppgjør og ny statistikk etter revidert nasjonalbudsjett 2011 anslås lønnsveksten til 4 pst. i år. Samme vekst anslås for 2012. Sammen med en sterk norsk kronekurs så langt i år, er dette egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser denne utviklingen isolert sett som utfordrende for framtidig verdiskaping i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Flertallet understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien, slik at en unngår store og negative effekter for Norge.

Flertallet merker seg også at lønnsveksten, sammen med et historisk lavt rentenivå og lav arbeidsledighet, har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har blant annet rentenivået og forventninger om stor boligprisøkning på kjøpstidspunktet innvirkning på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå øker også risikoen for at husholdningene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Flertallet registrerer at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger disponibel inntekt. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen følge denne utviklingen nøye.

Lave renter, høy vekst i inntektene og ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene tilsier at veksten vil holde seg oppe også fremover. Flertallet vil likevel understreke at situasjonen i Norge kan snu raskt. Usikkerheten i finansmarkedene i Europa og verden er svært høy. Norge kan ikke skjerme seg mot kriser og store svingninger i verdensøkonomien. Flertallet viser til at offentlig gjeldsoppbygging og forventninger om svakere økonomisk utvikling preger mange av verdens største økonomier. Mange land i Europa har i dag en høy statsgjeld målt mot landets bruttonasjonalprodukt. Usikkerheten om utviklingen i verdensøkonomien og ulike politiske avgjørelser i Europa gjenspeiles i betydelig uro i finansmarkedene. Flertallet registrerer at regjeringen følger utviklingen nøye og har høy beredskap mot et uventet skifte i økonomien.

Flertallet viser til meldingen om Statens pensjonsfond som ble lagt fram i vår, der regjeringen varslet at det ikke lenger synes å være grunnlag for en så sterk konsentrasjon av investeringene i Europa som fondet har i dag. Komiteen viste da til at departementet ville arbeide videre med fastsettelsen av ny geografisk fordeling og la til grunn at endringer med vesentlig betydning for fondets risiko og forventede avkastning vil bli lagt fram for Stortinget før de gjennomføres. Flertallet viser for øvrig til at det ikke ligger innenfor fondets mandat å gi støtte til kriserammede land i Europa gjennom lån. Dette må i så fall gjøres gjennom ordinære budsjettprosesser.

Klimaendringene er en annen viktig utfordring vi står overfor i årene som kommer. For å sikre en bærekraftig utvikling i Norge, må vi ikke forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Flertallet er opptatt av at de politiske valg vi gjør i dag i stor grad må ha et langsiktig mål om reduserte klimautslipp i tråd med klimaforliket. Flertallet er fornøyd med at regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak i 2012. Blant miljø- og klimasatsingene som prioriteres er tiltak mot avskoging i utviklingsland, reduserte utslipp fra nye biler, kjøp av klimakvoter, styrket kollektivtrafikk, støtte til fornybar energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.

Arbeid til alle sikrer velferden for fremtida

Regjeringspartiene har siden 2005 ført en aktiv politikk for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser. Norge har i dag Europas laveste arbeidsledighet. Dette er det viktigste beviset på at regjeringen lykkes med sin politikk.

Flertallet er klare på at grunnlaget for velferden legges gjennom verdien av vår felles arbeidsinnsats. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemidlet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Flertallet merker seg anslagene i budsjettet som tyder på at situasjonen på arbeidsmarkedet vil være relativt stabil framover.

Flertallet viser til at Norge i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har lagt til rette for kvinners deltakelse i arbeidslivet ved å satse på barnehager, fødselspermisjon og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs, og arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser. Til forskjell fra mange andre land er folk som ikke kan jobbe også gjennomgående godt sikret i Norge, gjennom sykelønn, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet påpeker at dette er en helt sentral del av det sikkerhetsnettet som våre kollektive velferdsordninger utgjør.

I årene fremover står Norge like fullt overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Flertallet viser til at det også her i landet er for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. Flertallet mener regjeringen fortsatt må trykke på for å få flere inn i arbeidslivet, for å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft og Norges framtidige verdiskaping.

Flertallet er videre glade for at forskjellene i Norge er redusert etter 2005. Etter en lang periode med økende forskjeller, er forskjellene redusert de siste årene. Regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende skattesystem har bidratt til dette. Norge og de andre nordiske landene har også oppnådd bedre resultater enn de fleste andre industriland på områder som materiell velstand, yrkesdeltaking, inntektsfordeling og offentlige finanser. Produktivitetsveksten i Norge har ligget høyere enn gjennomsnittet i OECD-området de siste 20 årene. Flertallet viser til at produktiviteten og effektiviteten i de nordiske økonomiene kan ha sammenheng både med det sosiale sikkerhetsnettet og de koordinerte lønnsoppgjørene. Det sosiale sikkerhetsnettet reduserer den økonomiske risikoen ved omstilling, og dette letter overgangen til mer produktive og lønnsomme aktiviteter. Sentrale, koordinerte lønnsoppgjør gjør det mulig å tilpasse lønnsveksten dersom det kommer økonomiske sjokk utenfra.

God kvalitet og et godt tilbud på offentlige tjenester er viktig for befolkningens velferd og avgjørende for å sikre fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig velferdstilbud. Fornying og forbedring er viktig også i det offentlige. Teknologiutviklingen gir nye muligheter for et bedre tilbud til landets befolkning og bedrifter på mange områder, og muliggjør fornuftige strukturendringer av enkelte tjenester. Flertallet er opptatt av at offentlig tjenesteyting må kontinuerlig forbedres slik at kvalitet og omfang sikres. Flertallet mener også at en god offentlig sektor skal bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Dette er avgjørende for at det skal være mulig å finansiere velferden i fremtida.

Regjeringen bygger ut fellesskapsløsningene

Flertallet er fornøyd med at regjeringen innenfor rammen av en ansvarlig bruk av oljepenger og et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Justissektoren styrkes også betydelig.

Flertallet mener at en sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud over hele landet. Forslaget til statsbudsjett 2012 innebærer at kommunene får en reell inntektsvekst på 5 mrd. kroner i 2012. 3,75 mrd. kroner av inntektsveksten kommer som frie inntekter. Slik trygger vi velferden – i en tid hvor flere europeiske land varsler store kutt i offentlige budsjetter og bygger den ned.

Flertallet bemerker at for å skaffe handlingsrom i budsjettet gjennomføres enkelte innsparingstiltak. Dette gjelder blant annet nominell videreføring av barnetrygdsatsene og forslag om reduserte bevilgninger til regional utvikling. I tillegg reverseres endringene i dagpenge- og permitteringsregelverket som ble vedtatt i forbindelse med regjeringens tiltakspakke i 2009, og det foreslås i tillegg en rekke mindre innsparinger på de ulike departementenes områder.

Satsing på kortere ventetider og styrket pasientbehandling

Flertallet viser til at budsjettet for 2012 innebærer en betydelig satsning på et godt helsetilbud for alle og en bedre omsorg for de eldre. Sykehusenes økonomi styrkes med 1,4 mrd. kroner for å styrke pasientbehandlingen, redusere ventetider og sikre alle et likeverdig helsetilbud av høy kvalitet i sykehusene. God effektivitet i samspillet mellom fastleger, kommunenes helsetilbud og lokalsykehusene er viktig for at behandling skal kunne gis i nærheten av der folk bor.

Det legges til rette for økt samhandling, forebygging og å gi et bedre helsetilbud der folk bor ved at Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 mill. kroner, som er 150 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2011. I tråd med reformen overføres om lag 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd.

Innen eldreomsorgen gir budsjettet blant annet rom for tilsagn om tilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem, som en opptrapping for å nå målet om å gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 mill. kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at om lag 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken. Budsjettet legger til rette for at kommunene kan sikre en verdig eldreomsorg, bygge ut kapasiteten og heve kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten.

Fortsatt økte midler til samferdsel

Flertallet viser til at budsjettet innebærer en fortsatt økning i bevilgningene til veg og jernbane. Flertallet vil understreke at med dette budsjettet trappes bevilgningene til Jernbaneverket ytterligere opp, slik at det nå ligger godt an til at den økonomiske planrammen for Nasjonal transportplan 2010–2013 vil bli nådd i 2013. Basert på flat fordeling av planrammen for 2010–2013 er oppfølgingen for Jernbaneverket etter tre år på 73,9 pst.

Regjeringen varsler en videre opptrapping av bevilgningene til Statens vegvesen med sikte på oppfølging av den økonomiske rammen for perioden 2010–2013. Budsjettforslaget for 2012 for Statens vegvesen, sammen med bevilgningene for 2010 og 2011, innebærer en oppfølging på 72,3 pst. av den økonomiske rammen i Nasjonal transportplan 2010–2019 for første fireårsperiode.

Flertallet konstaterer at det bevilges i alt 16,3 mrd. kroner til veiformål i 2012, noe som er en økning på 7,8 pst. fra saldert budsjett 2011. Til trafikksikkerhetstiltak bevilges det 747 mill. kroner til i 2012. Det er 200 mill. kroner mer enn i 2011.

Budsjettet for jernbanen økes til 12,5 mrd. kroner i 2012, noe som utgjør en økning på 8,7 pst. fra saldert budsjett. Flertallet viser til at dette gir rom for oppstart av tre større jernbaneprosjekt, fortsatt nødvendig utbedring av eksisterende jernbanenett, ny grunnrutemodell, samt utbedring av en rekke jernbanestasjoner.

Tiltak for et tryggere samfunn

Flertallet mener budsjettets prioritering av tiltak for et tryggere samfunn er svært viktig. Bevilgningene til politi og påtalemyndighet økes med til sammen 696 mill. kroner, hvorav 164 mill. kroner gjelder tiltak direkte knyttet til 22. juli 2011. Viktige satsinger i politiet er økt bemanning, IKT-tiltak og fortsatt høyt opptak ved Politihøgskolen. Budsjettet legger til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen sommeren 2012 skal tilbys jobb i politiet. I tillegg bevilges midler til anskaffelsesprosjektet for nye redningshelikoptre og til vedlikehold av dagens redningshelikoptre med til sammen 90 mill. kroner. Det vil gi oss mer trygghet – over hele landet.

Flertallet viser til at Norge den 22. juli 2011 ble rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom. Mange ble skadet og de materielle ødeleggelsene er omfattende. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å håndtere situasjonen, og det er i budsjettet avsatt 674,4 mill. kroner i 2012 til utgifter som følge av angrepene. I hovedsak er forslaget knyttet til økte ressurser til politi- og påtalemyndighet, voldsoffererstatning, psykososial oppfølging i kommunene og sikring og rehabilitering av skadede bygninger.

Flertallet er videre fornøyd med at budsjettet for 2012 realiserer og fullfører hovedmålene i langtidsplanen for Forsvaret for 2009–2012.

Barn og unge er framtida

Flertallet er tilfreds med at målet om full barnehagedekning er oppnådd, og viser til at finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Flertallet vil videreføre satsingen på barnehager og mener det er riktig av regjeringen å øke rammetilskuddet til kommunene med om lag 637 mill. kroner til barnehageformål i 2012. Av dette er om lag 383 mill. kroner knyttet til nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling for barnehageplass.

Flertallet vil satse på utdanning og framtidens arbeidstakere, fra grunnopplæring til voksenopplæring. Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole. Innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående skole videreføres og styrkes i budsjettforslaget fra regjeringen, blant annet gjennom tidlig innsats i barneskolen og tiltak på ungdomstrinnet. For å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende innføres valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012. Kvalitetstiltak i grunnopplæringen prioriteres, og utdanningskapasiteten økes for å ta høyde for økningen i ungdomskullene i årene fremover.

For 2012 gir budsjettet 240 mill. kroner til om lag 2 600 nye studieplasser som følge av tidligere opptrappinger og nye studentkull. Flertallet er glade for at regjeringens satsning på bygging av studentboliger følges opp, gjennom regjeringens forslag om økte bevilgninger til bygging av om lag 1 000 nye studentboliger i 2012.

Viktige og nødvendige endringer i skatte- og avgiftsreglene

Flertallet viser til at budsjettets samlede skatte- og avgiftsendringer slår fordelaktig ut for næringslivet med samlede lettelser på 1,1 mrd. kroner i 2012. Flertallet mener det er positivt at vårens evaluering av skattereformen følges opp og at det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget bidrar til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Samtidig vil næringslivets rammebetingelser bedres av en del andre endringer i skatte- og avgiftsreglene.

Flertallet viser til at budsjettet videre inneholder en rekke endringer i bilavgiftene. Engangsavgiften får en sterkere miljøprofil. Dette vil bidra til at målet om et gjennomsnittlig utslipp av CO2 fra nye biler på maksimalt 120 gram pr. kilometer kan nås, samtidig som det tas større hensyn til lokal luftforurensing. Omregistreringsavgiften reduseres og bilavgiftene går samlet ned med om lag 185 mill. kroner i 2012. Flertallet merker seg at regjeringen, for å bidra til mer forutsigbarhet, varsler omlegging til en generell veibruksavgift innen utgangen av tiåret. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet, for å dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter.

Flertallet viser videre til at særfradraget for store sykdomsutgifter fases ut over en periode på tre år. Flertallet mener ordningen har vært usosial, byråkratisk og lite treffsikker. Midlene som frigjøres ved avvikling av ordningen, skal brukes til å styrke eksisterende stønadsordninger. For 2012 er det i budsjettet foreslått å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, styrke Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig, samt øke bevilgningen til folketrygdens bilstønadsordning for gruppe 2-biler for barn og unge. Midler som frigjøres fra ordningen etter 2012, disponeres i forbindelse med budsjettprosessene for 2013 og 2014, og flertallet påpeker viktigheten av at bruken av tilgjengelige midler vurderes i dialog med brukerorganisasjoner.

Flertallet viser avslutningsvis til at maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk økes i 2012 og 2013, samt at kapitaliseringsrenten øker i 2013.

Endringer i forhold til budsjettforslaget til regjeringen

Flertallet viser til at den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke etater, private og frivillige organisasjoner. Flertallet anser de frivillige som en bærebjelke innen landredning i Norge. Flertallet mener at det er viktig å opprettholde den dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering, samt beholde organisasjonens kompetanse og beredskap. Flertallet viser videre til at regjeringen de siste årene har styrket den frivillige redningstjenesten flere ganger, blant annet gjennom økt tilskudd til de frivillige, økte refusjonssatser, og etablering av yrkesskadeforsikring for frivillige redningsmannskap. Flertallet har merket seg at de frivillige organisasjonene i etterkant av 22. juli 2011 har opplevd økt interesse for frivillige redningstjenester, og at antall oppdrag er økende. Flertallet foreslår derfor å styrke bevilgningen til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Flertallet viser på samme måte til det viktige arbeidet som hvert år legges ned av Redningsselskapet, og foreslår å øke bevilgningene til Redningsselskapet med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er viktig for mange barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen gis det tilskudd til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og til kvalifisering og inkludering for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det gis også tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering av utsatte barn og unge. Tiltakene skal bidra til skape åpne og inkluderende sosiale arenaer. Flertallet foreslår å styrke ordningen i forhold til regjeringens forslag med med 7,5 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.

Flertallet foreslår samtidig å øke bevilgningene til Studiesenteret.no med 0,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet foreslår videre å styrke bevilgningen til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Dyrevernalliansen med henholdsvis 0,1 og 0,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser videre til Sjømannskirkens arbeid for barn med norsk mor eller far i Thailand, og foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til arbeidet.

Flertallet foreslår til slutt en engangsbevilgning til Kirkens familieverntjeneste på 1 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Oslo Domkirke har hatt en spesiell rolle blant annet etter hendelsene 22. juli 2011. Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til Oslo Domkirke med 1 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kulturdepartementet hvor tilskuddsordningen til private kirkebygg er foreslått avviklet. Dette flertallet viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Dette flertallet ønsker å opprettholde ordningen, og foreslår å bevilge 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet presenterer i det følgende sitt forslag til statsbudsjett for 2012. Norge skal være mulighetenes land. Vi besitter en kompetent og godt utdannet befolkning. Vi har et innovativt næringsliv med internasjonal erfaring og ambisjoner. Landet har store naturressurser og lange tradisjoner med forsvarlig høsting og forvaltning. Med vår oljeformue har vi skaffet oss betydelig finansiell kapital som gir oss store muligheter.

Samtidig er den globale økonomien i stadig utvikling, og gammel suksess sikrer ikke fremtidens velferd. Disse medlemmer mener vi derfor bør sikre at det handlingsrommet vår finansielle formue gir oss, i større grad brukes til å øke vår fremtidige produksjonsevne. Landet trenger en mer fremtidsrettet og dynamisk økonomisk politikk med fokus på å bygge infrastruktur, styrke næringslivets konkurransekraft samt satse på forskning og kunnskap. Disse medlemmer mener vi derfor må være bedre til å dyrke frem og støtte opp om entreprenørskap og gründerne. Gode ideer som skapes i Norge bør lettere kunne realiseres i Norge. Dette vil bedre gjøre nasjonen bedre i stand til å ta nye steg som energinasjon, industrinasjon og kunnskapsnasjon.

Disse medlemmer mener at dersom vi skal realisere våre store muligheter, må vi gripe fatt i utfordringene. «Flaskehalsene» i økonomien må utbedres for å sikre konkurranseevnen og for å styrke verdiskapingen. Et høyt norsk lønnsnivå tillater ikke at våre ingeniører og maskinarbeidere sitter i bilkø fremfor å bygge nasjonen. Mange personer havner ufrivillig i trygdesystemet fremfor i yrkeslivet. Produktive mennesker venter i sykehuskø fremfor å skape verdier. Mye av den offentlige infrastruktur og bygninger preges av et dokumentert vedlikeholdsetterslep.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett fremmes i en tid med stor økonomisk usikkerhet i mange land. Kampen for å sikre at arbeidsplasser har livets rett er hard. Det minner disse medlemmer nok en gang om hvor viktig det er at vi sikrer konkurranseevnen til norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at vi må føre en skattepolitikk som ikke priser norsk arbeidskraft ut i arbeidsledighet, men som tvert imot kan bidra til moderate lønnsoppgjør. Situasjonen innebærer samtidig muligheter for å realisere noe mer av finanskapitalen om til realkapital, ved at det er betydelig ledig arbeidskraft tilgjengelig i våre nærområder.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bygger på Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2009–2013. Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti, med hovedmål om å redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep. Disse medlemmer ønsker å skape et moderne velstand- og velferdssamfunn, med fremtidstro og optimisme. Dette ligger til grunn for disse medlemmers prioriteringer.

Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Hver enkelt av oss skal i større grad enn i dag ha mulighet til å fatte beslutninger som vedrører egne liv. Det er folk flest, ikke politikere og byråkrater, som skal skape morgendagens Norge.

Det offentlige skal hovedsakelig være en positiv tilrettelegger fremfor å innta en formynderlignende rolle. En av statens viktigste oppgaver i økonomien er å legge rammer for en velfungerende og verdiskapende markedsøkonomi, ikke å være en utøvende aktør i konkurransen. Klare, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser innenfor rammene av en rettsstat gir næringslivet gode vilkår for å blomstre.

Disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2012 viser retningen for hvordan disse medlemmer ønsker at staten skal innordne seg i forhold til å nå våre langsiktige mål for samfunnet. Gjennom omprioriteringer på statsbudsjettet for ett år, er det ikke mulig å vise alle de endringer som er nødvendig for å etablere et friere og bedre samfunn for enkeltmennesket på alle samfunnsområder. Derfor må disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2012 leses som retningsgivende fremfor det endelige målet.

Prioriterte områder i Fremskrittspartiets alternative budsjett

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett vil både redusere skatte- og avgiftstrykket i norsk økonomi, og samtidig gjøre omprioriteringer innenfor offentlige bevilgninger. Det overordnede formålet er å øke næringslivets produktivitet og verdiskaping, stimulere til økt deltakelse i arbeidslivet, bygge ut infrastruktur, og stimulere til økt satsing på kunnskap og FoU.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner i skatter og avgifter. Lettelsene er innrettet for å stimulere økonomien på en positiv måte, samtidig som det i særlig grad vil komme innbyggere med lave og midlere inntekter til gode. En redusert skattebelastning på næringslivet styrker konkurranseevnen. En redusert skattebelastning på arbeidsinntekt bidrar både til generelt økt arbeidsinnsats og tilrettelegger for et mer moderat lønnsoppgjør.

Disse medlemmer reverserer regjeringens unødvendige skatte- og avgiftsskjerpelser. I tillegg foreslår disse medlemmer en rekke skatte- og avgiftslettelser. På denne måten vil disse medlemmer gi den enkelte husholdning større frihet til selv å gjøre valg og prioritere sine økonomiske ressurser.

Disse medlemmer legger til rette for å styrke investeringene i samfunnet, fordi det fjerner flaskehalser i økonomien og muliggjør større verdiskaping i fremtiden uten å skape press i økonomien. Disse medlemmer fremmer også flere strukturelle endringer, som ser utgiftssider og inntektssider av økonomien i en sammenheng. Disse medlemmer foreslår å endre måten vi finansierer vei- og jernbaneutbygging, slik at store prosjekter kan planlegges og gjennomføres bedre, raskere og billigere av statlige foretak. En styrking av helsevesenet vil øke pasientbehandlingen og kutte sykehuskøene. En mer imøtekommende holdning til private tilbydere av helsetjenester vil øke produktiviteten i helsevesenet. Det gir flere friske medborgere, og derved positive effekter i form av reduserte trygde- og/eller sykelønnsutgifter. Disse medlemmer styrker den økonomiske satsingen innen eldreomsorg, slik at disse medlemmer bedre kan legge til rette for en verdig alderdom.

I disse medlemmers forslag fremmes også flere lov- og regelendringer som vil medføre bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår tiltak som vil hjelpe ung arbeidskraft inn i arbeidslivet og stimulere bedriftene til gi ungdom en sjanse. Overfor fattige land reduserer disse medlemmer fokuset på økonomisk bistand og vrir politikken i retning av en mer handelsrettet tilnærming. I innvandringspolitikken strammer disse medlemmer inn i asylinstituttet, og forventer en vesentlig reduksjon i antall i asylsøkere.

Disse medlemmer foreslår å redusere både statens inntekter og statens utgifter, samt omprioritere på flere områder. Flere av disse medlemmers tiltak krever noe tid for å realisere positive resultater, og medfører en marginal reduksjon av budsjettets overskudd. Dette dekkes inn med en liten reduksjon i budsjettets overskudd. Denne økte «oljepengebruken» er høyst forsvarlig, og tilsvarer bare ca. 3 pst. av forventede investering på norsk sokkel for 2012. Medregnet dynamiske effekter fra skattelettelser er Fremskrittspartiets oljepengebruk innenfor handlingsregelen. Fremskrittspartiet anser dog ikke dagens handlingsregel som et velegnet verktøy for å skissere en ansvarlig økonomisk politikk, spesielt fordi den ikke skiller mellom investeringer og løpende kostnader.

De økonomiske utsiktene

Budsjettallene tegner et relativt lyst bilde av norsk økonomi. Både utgiftene og inntektene er større enn noen gang. Oljefondet er på over 3 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig ikke å la seg blende, men tvert imot følge nøye med i begivenhetene rundt oss, hvor mørke skyer nærmer seg fra de fleste kanter. Regjeringen må være forberedt på å gjøre nødvendige grep for å sikre næringslivets konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og opprettholde likviditet i finansmarkedene. Det må blant annet innebære at regjeringen er villig til å se på særnorske skatte- og avgiftskrav, særnorske reguleringer og sikre at våre naturressurser kommer nasjonen til gode.

Statsbudsjettets utgiftsside er for første gang over 1 000 mrd. kroner. Nominelle utgifter på 2012 budsjettet er nær 350 mrd. kroner høyere enn regjeringen Bondevik IIs budsjett for 2005. De nominelle skatteinntektene er over 300 mrd. kroner høyere enn i 2005. Investeringene på norsk sokkel forventes å være rundt 170 mrd. kroner, mer enn dobbelt så høy som under regjeringen Bondevik II. Nye, store oljefunn på norsk sokkel har skapt optimisme i vår viktigste næring, og legger grunn for ytterligere store investeringer med betydelig sysselsettingseffekt.

De store mulighetene til tross, regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 bærer etter disse medlemmers mening preg av administrasjon fremfor visjon. En videreføring av den rød-grønne politikken er ikke en tilstrekkelig måte å møte de store utfordringer disse medlemmer forventer vil komme. Regjeringens tette samarbeid med noen utvalgte parter i arbeidslivet innebærer at mange nødvendige prosesser, som sågar regjeringen Stoltenberg I trolig ville støttet, nå blir trenert eller lagt bort.

Disse medlemmer frykter at det ikke legges tilstrekkelig grunnlag for fremtidig verdiskaping, spesielt i lys av de mange mørke skyer i horisonten. Man må ikke la seg blende til å tro at en tilfredsstilende status quo i norsk økonomi skyldes dagens næringspolitikk. Oljenæringens betydelige kapitalinnsprøytinger har medført en sysselsettingsvekst som begynte i 2003 med økt timetall og deretter økt sysselsetting fra 2004. Disse medlemmer mener norsk økonomi må være mer robust enn at svingninger i oljeinvesteringer skal være den fremste suksessfaktor for en regjering. Særnorske rammebetingelser som hindrer bruk av gass som energikilde i aluminiumsindustrien og som forsøker å nekte bruk av gass på Melkøyaanlegget, som er ilandføringsanlegget for Snøhvitgassen, reflekterer en regjering som ikke prioriterer arbeidsplasser og verdiskaping.

Gjeldssituasjonen i flere EU land og i USA har skapt betydelig uro i verdensøkonomien. Betydelig med motsykliske tiltak i 2008/09 har økt gjeldsgraden i mange land, og dermed gjort de mer sårbare ved en ny nedtur. De fleste prognoser har blitt nedjustert i retning lavere vekst og høyere arbeidsledighet. Det vil trolig også slå inn i norsk økonomi, selv om offensive grep kan dempe konsekvensene. En satsing på infrastrukturutbygging er anbefalt som det primære virkemiddel av Verdensbanken. Disse medlemmer mener dette er et råd regjeringen burde lyttet til.

Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige situasjonen, både som en åpen eksportrettet økonomi, og gjennom våre store investeringer i oljefondet. Det er viktig at oljefondet har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er innbyggernes penger som forvaltes. Disse medlemmer er godt fornøyd med at Oljefondet har endret deler av sin investeringsprofil i retning av BNP vekting på obligasjoner og at man får en redusert vekting i Europa. Det gir en mer akseptabel risikoprofil.

Fremskrittspartiets økonomiske politikk

Disse medlemmers budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor på, både innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en mer dynamisk økonomisk politikk, med økt fokus på investeringer og tilrettelegging for fremtidig verdiskaping. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i en slik sammenheng.

Disse medlemmer fremmer egne forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Dagens budsjettsystem hindrer etter disse medlemmers mening gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger bevilget til forbruk og penger som er investert. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012

Disse medlemmer foreslår reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer mener er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 15 mrd. kroner på statens utgifter.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 21 mrd. kroner, eller 16 mrd. kroner om man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt statens overskudd med Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg på om lag 345 mrd. kroner, knappe milliarden lavere enn med regjeringens opplegg.

Behov for budsjettreform

Disse medlemmer viser til at det er allmenn enighet om at utgiftene i et budsjett vil ha ulik virkning for den enheten det er tenkt å styre. En bedrift vil derfor være nøye med å skille faste og variable kostnader, og den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette gjøres for å vite om kostnadene står i forhold til inntektene, og fordi man ønsker en detaljert innsikt i hvorvidt bedriften drives økonomisk forsvarlig gjennom å vise et driftsresultat.

I motsetning til budsjettering i næringslivet som skiller kostnader og investeringer er statsbudsjettet basert på utgifter og skiller således ikke mellom en krone brukt på løpende kostnader som byråkrati, og fornuftige investeringer. Videre får fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk svært liten oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre veinett.

Statsbudsjettet skiller heller ikke på hvor pengene blir benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert på nøyaktig samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester i utlandet.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Et slikt periodiseringsprinsipp er nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Det vil dessuten synliggjøre ukloke investeringer som senere viser seg å ha langt lavere verdi enn man trodde i utgangspunktet. Slike tilfeller vil synliggjøres som kostnad i form av en nedskrivning.

Finanspolitikken burde ikke alene bedømmes ut i fra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut i fra hvordan statens inntekter fra skatter, avgifter og utbytte fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet over tid.

En budsjettreform må samtidig på en langt mer dyptgripende måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger, personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen får for andre sektorer.

Med flerårige budsjetter vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Man vil også kunne forebygge at investeringer i nye veitraseer som blir stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.

Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.

Behov for en ny handlingsregel

Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 150 mrd. kroner i 2012. En slik regel er derfor svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir rettet mot beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.

En handlingsregel bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.

Dynamiske effekter av skatter og avgifter

Folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatt på inntekt øker lønnsomheten ved å jobbe og stimulerer etter disse medlemmers mening folk til å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad.

Disse medlemmer mener at Finansdepartementet etter påtrykk har akseptert at skatte- og avgiftsreduksjoner har dynamiske effekter i økonomien. Finansdepartementet har derfor innarbeidet enkelte dynamiske effekter ved slike endringer. Det er positivt. Internasjonal faglitteratur på området argumenterer imidlertid for at de dynamiske effektene er langt sterkere, og disse medlemmer vil derfor fortsette å utøve påtrykk på regjeringen slik at de reelle effektene blir presentert.

Forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig forenkling velger derfor disse medlemmer å legge inn en selvfinansieringsgrad for sine foreslåtte skattelettelser for 2012 på 25 pst. Disse medlemmer benytter samme selvfinansieringsgrad for avgiftslettelsene.

Det finnes dynamiske effekter innenfor de fleste områder på statsbudsjettet, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Slike effekter omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av tiltak. Økte bevilgninger til veier vil naturligvis bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter og reduksjon av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykepenger. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten i mindre grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.

Skatter og avgifter

Disse medlemmer vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2012:

Skattelettelser for lønnstakere

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2012:

Skattelettelser for alderspensjonister

Skattelettelser for lønns- og pensjonsinntekt

Disse medlemmer anser bunnfradragene å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst. av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til 90 000 kroner. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke satsen for fradraget fra 38 pst. til 45 pst.

For alderspensjonister foreslår disse medlemmer å øke minstefradraget fra 65 450 kroner til 80 000 kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 30 pst.

Toppskatt

Den såkalte toppskatten har de senere årene blitt underregulert, noe som har ført til at stadige flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens foreslåtte 490 000 kroner til 520 000 kroner.

Frikortgrensen økes til 50 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Fagforeningskontingent

Disse medlemmer mener et skattefradrag for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere, og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal subsidieres av alle. Samtidig er et slikt skattefradrag et indirekte angrep de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Disse medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.

Fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger

Disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.

Mindre arbeidsgiveravgiftsplikt i frivillige organisasjoner

Disse medlemmer vil heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

Disse medlemmer foreslår å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til 15 000 kroner. Tidspunktet for beskatning flyttes fra kjøpstidspunkt til salgstidspunkt. Ansattes medeierskap er viktig når det gjelder å styrke de ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften.

Avskrivning på maskiner mv.

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst.

Formuesskatt

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot å fjerne formuesskatten, foreslår disse medlemmer at prosentsatsen for formuesskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst. Disse medlemmer foreslår samtidig å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 750 000 kroner til 900 000 kroner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.

BSU

Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.

Skattefunn

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner per time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen økes til 25 000 kroner. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig av statlige overføringer.

Arveavgift

Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra 1. januar 2012. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til staten.

Engangsavgiften ved import av biler

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOX-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer burde får redusert CO2- og NOX-komponentene i engangsavgiften til 40 pst. av avgiften for personbiler.

Drivstoffavgifter

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere avgiftene på drivstoff med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med én krone per liter.

Grensehandelspakke

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom landene på forskjellige tobakksvarer forsterker også handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere i våre naboland.

Disse medlemmer ser med uro på at utviklingen i handelslekkasjen til utlandet forsterkes med det skyhøye avgiftsnivået i Norge.

Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner, og har vært jevnt økende de senere år.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt veg. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst., og sjokoladeavgiften med 25 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Avgift på elektrisk kraft

Disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet fases ut.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Redusert losavgift

Offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og disse medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 167,2 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2012.

Tollreduksjoner – frihandel

Flere rapporter, mye forskning og erfaring konkluderer med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Da sier det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land å få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i økt handel med u-land, og ikke minst billigere varer for norske forbrukere og et mer eksotisk utvalg av produkter å velge mellom.

Opprydning i tollsatser

De globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk, og i enda større grad i Norge. Mens en av mange årsaker kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt veldig mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør de senere år. Videre er dette den tredje gangen den rød-grønne regjeringen øker merverdiavgiften på mat. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i 2004 fikk redusert merverdiavgiften på mat til 11 pst.

Disse medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket dette for 2012, samt vi ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om langsiktig plan for avvikling toll.

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kr økes til 1 000 kr, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i diverse valgkamper.

Andre forslag

Disse medlemmer viser til at andre forslag som angår Finansdepartementets ansvarsområde og som ikke nødvendigvis har provenyvirkning eller trenger mer tilretteleggende arbeid før de kan gjennomføres for 2012, er listet opp under avsnitt 3.2.21.2.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har en sterk økonomi som gir oss handlefrihet og en lav arbeidsledighet som skaper trygghet. Store olje- og skatteinntekter bidrar til at regjeringen fortsatt kan øke utgiftene på mange områder. Kontrasten er stor til resten av Europa som må gjennomføre store kutt i offentlige budsjetter.

Disse medlemmer mener at regjeringens budsjett for 2012 viser at Norge er i en spesielt gunstig posisjon. Samtidig fremgår det tydelig at utfordringene for våre konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser er store på grunn av et særnorsk høyt kostnads- og skattenivå. Det betyr at situasjonen raskt kan forverre seg. Det er derfor avgjørende at vår handlefrihet brukes til å styrke innovasjons- og vekstevnen i norsk økonomi. Trygghet skapes gjennom kunnskap og konkurransekraft.

Den økonomiske krisen som rammer mange land i Europa, vil også få konsekvenser for mange arbeidsplasser og lokalsamfunn i Norge. Når veksten i Europa uteblir, faller markedet for våre eksportvarer. I tillegg har kronen styrket seg. Det gjør norske eksportvarer dyrere. I møte med et tøffere marked har regjeringen Stoltenberg II utstyrt våre bedrifter med en ekstra tung ryggsekk med særnorske skatter og et særnorsk høyt kostnadsnivå. Mange bedrifter i privat sektor har allerede gått konkurs. Den høye aktiviteten i petroleumssektoren demper effekten, mens andre deler av konkurranseutsatt sektor er utsatt og vil rammes.

Disse medlemmer mener at budsjettet for 2012 må måles på om det bidrar til å trygge jobber og sikre velferden. Den store usikkerheten i verdensøkonomien gjør utfordringen større. Mange av de faktorer som påvirker norsk økonomi kan vi gjøre lite eller ingen ting med. Det gjør det desto viktigere å ta tak i de områder som politikken kan påvirke:

• Moderat bruk av oljepenger og et stramt budsjett kan dempe veksten i kostnadsnivået og sikre konkurranseevnen.

• Vekstfremmende skattelettelser vil styrke arbeidslinjen og bidra til nye investeringer i næringslivet.

• Investeringer i kunnskap og infrastruktur styrker innovasjonsevnen og vekstevnen i økonomien.

• Et moderat lønnsoppgjør er avgjørende for å unngå ytterligere tap av konkurranseevne og arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Norge siden finanskrisen begynte i 2008 har mistet 57 000 arbeidsplasser i private bedrifter, mens offentlig sektor har vokst med 43 000. Denne utviklingen er ikke bærekraftig.

Konkurranseevnen holdt seg under den borgerlige regjeringen, og produktivitetsveksten var høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Siden regjeringsskiftet i 2005 har konkurranseevnen blitt vesentlig svekket og produktivitetsveksten vært lavere enn hos våre handelspartnere. Denne utviklingen må snus. Trygge jobber og økonomisk vekst er avgjørende for å sikre morgendagens velferd.

Figur. Utvikling i antall tusen arbeidsplasser gjennom og etter finanskrisen

Kilde: NHO

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett støtter regjeringens forslag om bruk av oljepenger for 2012. Regjeringen legger opp til å bruke om lag 122 mrd. kroner. Det utgjør i underkant av 4 pst. av Statens pensjonsfond utland. Nivået på oljepengebruken er dermed i tråd med handlingsregelen. Disse medlemmer mener at budsjettet ikke kan sies å være spesielt stramt. Utgiftene på budsjettet øker med 46 mrd. kroner fra 2011 til 2012, og det legges opp til å bruke i overkant av 10 ekstra oljemilliarder. Budsjettet er i økonomisk forstand nøytralt. Det betyr at budsjettet i liten grad påvirker presset i økonomien.

Disse medlemmer mener at uroen i den internasjonale økonomien og krisen som preger deler av Europa tilsier at det er nødvendig å ha beredskap for nye tiltak i Norge. Dersom det blir aktuelt, er det spesielt viktig å ha fokus på tiltak som kan dempe virkningene for konkurranseutsatt sektor og som kan styrke innovasjonsevnen. Høyre har lang tradisjon for å stille opp og ta medansvar sammen med andre partier når det kreves. Det vil vi selvsagt også være om situasjonen forverrer seg i europeisk og internasjonal økonomi.

Det er stor usikkerhet knyttet til mange av budsjettanslagene. Det gjelder både oljeprisen og vekstanslagene. Årslønnsveksten er beregnet til å bli om lag 4 pst. Med svak produktivitetsutvikling i Norge og tilbakeslag i europeisk økonomi, er anslaget for Norge urovekkende høyt.

Disse medlemmer viser til at debatten om økonomisk politikk i Norge i stor grad handler om hvor mye penger som brukes, og i liten grad om hvordan pengene brukes og hvilke resultater som oppnås. Moderat bruk av oljepenger er viktig både for å unngå ubalanser i økonomien og for å sikre trygghet for pensjon for både dagens og morgendagens pensjonister. Å holde seg til handlingsregelen for bruk av oljeinntekter er en viktig del av en ansvarlig økonomisk politikk. Samtidig er det vel så viktig å diskutere hvordan pengene som bevilges over statsbudsjettet brukes, og hvilke resultater som oppnås. Høyre vil vri veksten i utgifter fra direkte næringsstøtte, administrasjon og drift til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har gjort veksten i pengebruk på ulike områder til sitt mantra. Disse medlemmer vil ha fokus på resultatene som oppnås. Norge ligger svært høyt i pengebruk på de fleste områder, men oppnår ikke tilsvarende gode resultater. Tvert imot viser også norske undersøkelser at «Best practice» i offentlig sektor kan gi betydelige besparelser som brukes til å skape bedre tjenester eller nye investeringer. En analyse publisert av Frischsenteret i 2010 (Edvardsen, Førsund, Kittelsen: Effektivitets- og produktivitetsanalyser på StatRes-data, Rapport 2/2010) viser at om alle enheter var like produktive som den beste, ville det vært frigjort 6 000 årsverk i universitets- og høyskolesektoren, 8 mrd. kroner i sykehussektoren og 2 000 årsverk i politidistriktene. I disse tre sektorene innebærer det at brukerne kunne fått 25 pst. bedre tjenester dersom alle enheter var like produktive som «Best practice». Disse tallene er selvsagt bare en illustrasjon, men de viser at potensialet er stort. Jobber vi smartere kan vi få både flere og bedre tjenester.

Norges utfordringer må adresseres nå, om vi skal legge et grunnlag for en vekst og varig velferd. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett utarbeides av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett 6. oktober, og Finanskomiteens avgivelse i midten av november. I løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes i norsk politikk, men man kan vise en annen kurs for Norge.

Høyres hovedprioriteringer i budsjettet

Disse medlemmer vil understreke at Høyre vil bygge videre på den Nordiske modellen og videreutvikle vårt velferdssamfunn. Det krever vilje til forandring. Vi må jobbe smartere i offentlig sektor, og åpne for samarbeid med private for å få flere og bedre tjenester. Disse medlemmer vil bygge Norge som kunnskapsnasjon og trygge jobber gjennom bedre konkurransekraft. Derfor: Trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft.

Kunnskap og konkurransekraft

Disse medlemmer mener at Norge må styrkes som kunnskapsnasjon for å møte fremtidens utfordringer. Oljeinntektene vil etter hvert avta, og vi må i større grad skape verdier i kraft av vår kompetanse. PISA-undersøkelsene viser at Norge er på samme nivå som i 2001, og at elever i land som Finland gjør det bedre enn norske elever på en rekke områder. Skolen må styrkes for å gi elevene mer kunnskap. En god lærer kan utjevne sosiale forskjeller mellom barn, og gi alle like gode muligheter uavhengig av bakgrunn. Derfor vil Høyre først og fremst investere i lærernes kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å gi tilbud om etter- og videreutdanning til dobbelt så mange lærere sammenliknet med dagens tilbud. Høyre øker bevilgningen med 500 mill. kroner. Finansieringsmodellen for etter- og videreutdanning foreslås lagt om, slik at staten dekker 60 pst. av kostnaden, mens kommunen og læreren selv dekker 20 pst. hver. Dette legger til rette for at 4 000 lærere kan få tilbud om etter- og videreutdanning – opp fra 1 500 i 2011. Regjeringen har de siste årene senket ambisjonene for etter- og videreutdanning.

Ordingen med leksehjelp på barneskolen har ikke gitt tiltrekkelig effekt på elevenes læring. Disse medlemmer vil derfor avvikle ordningen på barnetrinnet, og vil i stedet innføre 2 timers ekstra undervingstimer for å gi elevene bedre kunnskap i basisfagene. Videre innføres det 4 timers leksehjelp på ungdomskolen, der behovet for og effekten av et slikt tiltak er større. Dette er også et viktig tiltak for å sikre et godt grunnlag for videregående opplæring, og dermed begrense frafallet på dette trinnet.

De siste årene er det utviklet en rekke vitensentre og såkalte Newton-rom der barn kan lære realfag gjennom lek og nye undervisningsmetoder. Dette er et tiltak som bidrar til økt læreglede og som vil stimulere flere elever til å velge realfag i fremtiden. Denne kompetansen er avgjørende for at Norge skal kunne hevde seg i det globale kunnskapssamfunnet. Selv om flere vitensentre er etablert i samarbeid mellom kommuner og næringsliv, er den statlige støtten ikke styrket tilsvarende. Høyre foreslår å øke bevilgningene til vitensentre og Newton-rom med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil sørge for at flere kan gjennomføre yrkesfaglig utdanning, slik at vi utdanner flere gode håndverkere og andre fagfolk. Teori og praksis må henge bedre sammen, og flere må få tilbud om praksisplass. Disse medlemmer foreslår derfor å øke tilskuddet til lærlinger med 50 mill. kroner, slik at flere kan få arbeidstrening og opplæring i bedrift.

Disse medlemmer viser til at det er et økende antall studenter på universiteter og høyskoler, uten at regjeringen har økt bevilgningene tilsvarende. Dette fører til at studietilbudet blir dårligere ved mange læresteder. Disse medlemmer vil styrke kvaliteten i høyere utdanning, og foreslår derfor 100 mill. kroner i økte basisbevilgninger til offentlige høyskoler og universiteter, og 5 mill. kroner til private høyskoler. Disse medlemmer vil legge bedre til rette for studier i utlandet, og foreslår økte bevilgninger til freshman-studier i USA og andre land, samt andre tiltak for internasjonalisering.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil investere mer i forskning, som gir grunnlag for fremtidens verdiskapning. Disse medlemmer vil øke satsingen på Forskning med om lag 800 mill. kroner. Regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen vil føre til at Norge går baklengs inn i fremtiden. Høyre har sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet utarbeidet en ny modell for forskningsfondet som innebærer at avkastningen fra 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland øremerkes til forskning. Dette vil gi forskningsmiljøene forutsigbarhet, og sikre at det stadig utvikles ny kunnskap som kan stimulere næringslivet og verdiskapningen i landet. Avkastningen fra dette fondet, 4 pst., skal bl.a. stimulere utvikling av grønn teknologi som bidrar til mer miljøvennlig ressursbruk både i næringslivet og i husholdningene.

Disse medlemmer viser til at andelen bedrifter som driver forskning og utvikling faller i Norge. Norge scorer lav på en rekke rangeringer over innovasjon, for eksempel European Innovation Scoreboard 2009. Dette viser at det trengs en mer målrettet og offensiv holdning til forskning generelt og kommersialisering spesielt. Forskningsrådets program FORNY2020 finansierer kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer foreslår å styrke denne ordningen med 100 mill. kroner, for å stimulere til at gode ideer blir utviklet til nye produkter og tjenester.

Disse medlemmer vil videre styrke den brukerstyrte og næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene til Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) med 50 mill. kroner. Halvparten av de FoU-investeringene som gjøres i Norge har BIA som eneste finansieringskilde. Disse medlemmer vil styrke dette tiltaket for å bidra til at det kan utvikles nye produkter og tiltak ut fra næringslivets egne behov og muligheter. Tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn styrkes med 40 mill. kroner. Dette er viktig for at små bedrifter og gründere skal ha mulighet til å få støtte gjennom denne ordningen, og dermed stimuleres til innovasjon og utviklingsarbeid.

Disse medlemmer vil sammen med de øvrige opposisjonspartiene stemme mot regjeringens forslag om å avvikle gaveforsterkningsordningen. Høyre går inn for å bevilge 60 mill. kroner til denne ordningen, slik at private givere og offentlige myndigheter kan stå sammen i et partnerskap for forsk-ning og utvikling.

Disse medlemmer mener at vi må skape mer, ikke skatte dersom Norges konkurransekraft skal styrkes. En viktig forutsetning for Norges konkurransekraft er en ansvarlig økonomisk politikk, uten for høyt offentlig forbruk. Statsbudsjettet har en nøytral effekt på økonomien. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vrir pengebruken i statsbudsjettet fra forbruk til investeringer. Det omprioriteres midler fra direkte næringsstøtte og offentlig administrasjon til bedre infrastruktur, forskning, innovasjon og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en rekke vekstfremmende skattelettelser for bedriftene og arbeidstakerne. Formueskatten straffer sparing og investeringer i norske arbeidsplasser, slik også LOs leder Roar Flåthen har påpekt. Dette er en skatt som ilegges uavhengig av evne og som tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Fra regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt på arbeidende kapital økt fra 3,2 mrd. kroner til 6,0 mrd. kroner. Høyre vil på sikt fjerne formueskatten, og foreslår at formeskattesatsen for 2012 reduseres ned til 1 pst. Bunnfradraget for formueskatten foreslås økt til 1 mill. kroner for enkeltpersoner, og 2 mill. kroner for ektefeller.

Arveavgiften svekker både evnen og motivasjonen for generasjonsskifter i mange familieeide bedrifter. Disse medlemmer foreslår å fjerne arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2012 i vårt alternative budsjett. Dette vil gi nye generasjoner mulighet for å videreføre og videreutvikle mange tradisjonsrike bedrifter.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å senke skatt på arbeid med 3 681 mill. kroner. Heving av minstefradraget med 5 000 kroner har virkning for alle, men er viktigst for de som har lav inntekt. Dette gjelder også vårt forslag om å øke satsen i minstefradraget med 2 prosentenheter til 40 pst. Høyre foreslår å heve innslagspunktet for toppskatt med 10 000 kroner til 500 000. Dette innebærer at mange med moderate inntekter kan beholde mer av egen lønn. Disse skattelettelsene vil stimulere flere til å søke seg inn i arbeidsmarkedet og til å arbeide mer, noe som igjen genererer inntekter til fellesskapet og velferd for familiene.

Disse medlemmer mener at en moderne infrastruktur er en forutsetning for å skape et konkurransekraftig Norge. Den samferdselspolitikken vi fører i dag, legger grunnlaget for vår levestandard i fremtiden. Gode transportløsninger knytter samfunn sammen og skaper nye muligheter for bedrifter og folk. Høyres transportplan følges opp og det foreslås 1 mrd. kroner mer til vei sammenlignet med regjeringens forslag for 2012. Mens regjeringen planlegger å sette opp 17 kilometer midtrekkverk i 2012, vil Høyres budsjettforslag kunne gi rom for omtrent tre ganger så lang strekning midtrekkverk. Det vil gjøre veiene tryggere og spare liv og helse.

For å få bukt med vedlikeholdsetterslepet, foreslår disse medlemmer å opprette et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kroner. Avkastningen fra dette fondet skal gå direkte til nødvendig vedlikehold av vei og jernbane. Dette gir 2 mrd. kroner ekstra hvert år, og disse pengene skal komme i tillegg til de midler som allerede bevilges over budsjettet. Mer bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) ville gitt oss raskere utbygging og bedre kostnadskontroll. Høyre foreslår midler til å planlegge OPS-prosjekter på E39 Bergen–Os, E18 Akershus–Svenskegrensen og E18 Oslo–Slependen (Vestkorridoren) i 2012.

Et godt tilbud om kollektivtrafikk er nødvendig for å sikre effektiv transport av mennesker og varer i tettbebygde strøk. Høyres kollektivtransportplan følges opp. Det foreslås nesten en dobling av den statlige støtten gjennom forslage om å bevilge 325 mill. kroner til belønningsordningen for kollektivtrafikk. Disse medlemmer vil også endre og forbedre denne ordningen, blant annet ved å gi øremerkede midler til planlegging av bybane- og superbusstraseer.

Norges langstrakte kyst er en viktig del av transportsystemet vårt. Å flytte godstrafikk fra vei til sjø er positivt både for miljøet og sikkerheten på veiene. Vi ser imidlertid ikke den ønskede utviklingen i kysttransport. Derfor vil disse medlemmer starte et nytt samhandlingsprogram for å sikre konkurransedyktighet for kysttransporten.

Disse medlemmer mener at såkornfondene er viktig for å stimulere etablering av nye bedrifter som har vanskelig tilgang på privat kapital. Såkornfondene har vært i ferd med å gå tomme flere steder, noe som har forhindret viktig støtte til nyetableringer. Regjeringen har ikke foreslått økt kapital til disse til tross for positive signaler fra nærings- og handelsministeren. Disse medlemmer foreslår å styrke lån til såkornfondene med 500 mill. kroner, for å bidra til at det kan etableres flere bedrifter og arbeidsplasser i hele landet.

Ungt Entreprenørskap stimulerer ungdom i Norge til å skape sine egne virksomheter og dermed bidra til verdiskapning i fremtiden. Disse medlemmer foreslår å styrke denne ordningen med 5 mill. kroner.

Det norske næringslivet har lang tradisjon for å være omstillingsdyktig, men møter nye utfordringer i lys av den finansielle uroen i verden og konkurransen fra de nye økonomiene i Asia. Disse medlemmer foreslår derfor å øke den statlige ordningen for lån til innovasjon med 100 mill. kroner, for å styrke norske bedrifters konkurransekraft og dermed trygge arbeidsplassene.

Olje- og energisektoren er avgjørende for den norske velferden. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Kunnskap og konkurransekraftige rammebetingelser på sokkelen er avgjørende for at petroleumsvirksomheten også i fremtiden skal være en sentral bidragsyter for det norske velferdssamfunnet. Dette er også viktig for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Disse medlemmer mener at vi må bygge videre på det internasjonale fortrinnet vi har innenfor denne sektoren. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke energiforskningen i regi av forskningsrådet med 100 mill. kroner.

Nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet, for eksempel innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi. Satsing på ny fornybar energi har også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke forsk-ningsprogrammet for fornybar energi, RENERGI, med 10 mill. kroner.

Trygghet

Disse medlemmer viser til at mange både i Oslo og andre deler av landet opplever utrygghet på grunn av voldtekt, ran og andre lovbrudd. Den internasjonale organiserte kriminaliteten truer også norske lokalsamfunn. Politidekningen er i perioden 2006–2010 redusert i 21 av 27 politidistrikter. Dette viser Justisdepartementets statistikk over utviklingen i antall politifolk sett i forhold til befolkningsutviklingen. Disse medlemmer vil sørge for flere politifolk ute i gater og lokalsamfunn, for å forebygge kriminalitet og sikre raskere reaksjon ved lovbrudd.

Politiets driftsbudsjett foreslås styrket med 400 mill. kroner i Høyres alternative budsjett, slik at det kan ansettes flere politifolk som vil gjøre landet tryggere. Innsatsen mot organisert kriminalitet og narkotikaforbrytelser foreslås styrket med til sammen 15 mill. kroner. For å sikre at terrorsaken 22. juli 2011 kan iretteføres uten at det fører til forsinkelse i behandlingen av andre alvorlige straffesaker, foreslås den høyere påtalemyndighet styrket med 8 mill. kroner. For å gi flere domfelte en vei ut av kriminalitet foreslås kriminalomsorgen styrket med 22 mill. kroner.

Velferd som virker - bedre hjelp til dem som trenger det mest.

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at alle skal få gode velferdstjenester når de trenger det. Velferdsordningene må sikre at flest mulig kan klare seg av egen kraft. Under regjeringen Stoltenberg har helsekøene og ventetidene for behandling av saker i NAV økt betydelig. Flere barn lever i fattigdom, flere er bostedsløse og flere støtes ut av arbeidslivet. Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden 2006. Høyre vil sørge for velferd som virker. Offentlige støtteordninger må målrettes slik at de gir bedre hjelp til dem som trenger det mest.

Fra stønad til arbeid – en mulighet for å klare seg av egen kraft.

Det viktigste grunnlaget for velferd både for den enkelte og for samfunnet er arbeid. Arbeid gir en mulighet for å forsørge seg selv og familien, og det har en positiv effekt for helse og trivsel.

Disse medlemmer viser til at det i 2012 for første gang vil være mer enn 600 000 mennesker på helserelaterte ytelser i Norge. Det er særlig bekymringsfullt at antallet unge uføre øker. Mange av dem både vil og kan jobbe, men systemet legger ikke godt nok til rette for dette. Regjeringen styrker stønadslinjen og svekker arbeidslinjen. Høyres mål er å styrke arbeidslinjen, slik at det alltid lønner seg å jobbe. Dette målet skal nås ved å senke terskelen inn i arbeidslivet, og ved å gjøre overgangen fra stønad til trygd lettere. Høyre foreslår en stor satsning på aktivitet og trening i selve arbeidslivet – ikke utenfor arbeidslivet som i dag. Satsningen på totalt 500 mill., hvorav 400 mill. er friske midler, vil innebære økt aktivitet og større krav for både attføringssektoren og Nav. Denne satsingen dekker blant annet 100 mill. kroner i økte lønnstilskudd, 150 mill. kroner til arbeidstrening i arbeidslivet og 50 mill. kroner til et prøveprosjekt med plassering i arbeidslivet. I tillegg vil disse medlemmer øke støtten til grunnopplæring for voksne som ikke har nødvendige lese- og skriveferdigheter. Dette vil gi dem en bedre sjanse til å mestre hverdag og jobb.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å legge om overgangsstønaden for enslige foreldre. Overgangsstønaden var ment som en bro over til arbeidslivet, men i praksis fungerer den som et hinder. Den holder mange borte fra arbeid i lange perioder, og vi vet at jo lengre man er utenfor, dess vanskeligere er det å komme inn igjen. Forrige gang overgangsstønaden ble lagt om – i 1998 til 2001 – var resultatet svært positivt, med flere i jobb og færre på stønadsordninger. Høyre vil redusere tiden man kan motta overgangsstønad fra tre til ett år fra 1. juli 2012. Vi vil videreføre unntaksbestemmelsene som blant annet lar de som er under utdanning, de som har barn med krevende funksjonshemninger, samt at svært unge foreldre kan beholde stønaden i en lengre periode.

Disse medlemmer mener det trengs en forsterket innsats rettet inn mot unge, og har prioritert innsatsen rettet mot unge som har stor risiko for å støtes ut av arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår å styrke tiltaket «snu i døra» med 10 mill. kroner, slik at unge sosialhjelpssøkere får rask hjelp til å komme i utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Tiltaket «inn på tunet», som gir arbeidstrening i landbruket foreslås styrket med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres i 2010 fremla en handlingsplan, «Fra godt nok til best mulig», med en rekke gode tiltak for å hjelpe de som har nedsatt funksjonsevne ut i jobb. Høyre følger opp denne satsning også i dette budsjettet, og går blant annet inn for å gjøre funksjonsassistentordningen og ordningen med arbeids- og utdanningsreiser til permanente ordninger innenfor folketrygden. Høyre vil i 2012 bevilge 65 mill. kroner ut over regjeringens ramme til tiltak for denne gruppen. Dette omfatter økt støtte til hjelpemidler som servicehunder og tilpassede biler. Dette vil bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet og bidra med sine ressurser til verdiskapningen i landet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette kan føre til betydelig økte utgifter for mange. Høyre vil beholde den delen av skattefradraget for store sykdomsutgifter som er med å hjelpe folk ut i arbeidslivet, til en kostnad på 51 mill. kroner. Det må foretas en utredning om hvordan støtteordningene for sykdomsrelaterte utgifter kan forbedres slik at det gis bedre hjelp til dem som trenger det mest.

Ut av helsekøen

Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til helsesektoren, har helsekøen økt med om lag 74 000 pasienter under den rød-grønne regjeringen, slik at det pr. andre tertial 2011 var 274 337 som ventet på helsehjelp. Dette skyldes særlig de rød-grønnes ideologiske motstand mot bruk av private aktører, som har ført til at det er vanskeligere å få behandling i private klinikker dekket av det offentlige. Regjeringen Stoltenberg IIs begrensninger av private tilbud har ført til at vi nå ser konturene av et klassedelt helsevesen, der bare de som har god økonomi får rask helsehjelp gjennom private tilbud. Disse medlemmer mener det er meningsløst at pasienter må vente på behandling i uker og måneder, når de på kort tid kunne fått hjelp i private klinikker. Høyre vil kutte helsekøen og sikre at flere pasienter får rask helsehjelp for statens regning gjennom økt samarbeid med private aktører med ledig kapasitet. Høyre vil øremerke 330 mill. kroner til behandling av nesten 20 000 flere pasienter i regi av private aktører, innenfor både psykisk helsevern, rusbehandling og medisinsk behandling.

Disse medlemmer viser til at svikt i rehabiliteringstilbudet fører til at mange ikke får hjelp til å trene seg opp etter ulykke, skade eller funksjonshemming. Dermed mister de muligheten for å klare seg av egen kraft, og stenges ute fra arbeidsliv og andre felleskap. Disse medlemmer vil sikre et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, for å gi flere en mulighet for å mestre hverdag og jobb, og å delta i samfunnet. Det foreslås øremerket 300 mill. kroner til dette innenfor rammen av helseforetakenes budsjett. Dette vil gi den enkelte bedre livskvalitet, og er samtidig en god samfunnsmessig investering ved å redusere utgiftene til omsorgstjenester og trygdeytelser. Denne satsingen omfatter også økt kapasitet i tilbudet om rusbehandling, slik at flere kan få hjelp raskere.

Tiltak for utsatte barn og unge

Disse medlemmer vil ha et samfunn med muligheter for alle. Velferdssamfunnet bør måles på om vi klarer å løfte dem som er dårligst stilt. De viktigste tiltakene for å motvirke fattigdom og sosiale problemer hos barn, er å sikre at deres foreldre er i arbeid og får god helsehjelp når de trenger det. En god kunnskapsskole som utjevner sosiale forskjeller mellom barn er også et avgjørende tiltak for å gi utsatte barn og unge bedre muligheter i livet. Disse medlemmer foreslår i tillegg en målrettet satsning på gode og konkrete tiltak som både letter livssituasjonen for sosialt utsatte barn, unge og deres familier.

Disse medlemmer vil gi kommunene større mulighet for å gi rask og god hjelp til barn som opplever omsorgssvikt, og benytte private tilbud dersom dette er det beste for barnet. Disse medlemmer foreslår økt støtte til prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Det foreslås tilskudd til ulike arbeidstreningsordninger for å få flere ut av fattigdom og inn i jobb, blant annet 30 mill. kroner til arbeidstreningstiltak for barnevernsbarn.

Disse medlemmer viser til at Høyre går inn for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet og økt støtte til norskopplæring. Dette vil gi barn og foreldre fra minoritetsfamilier bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter til å mestre skolen og delta i samfunnet. Det foreslås også 150 mill. kroner for å sikre lavere foreldrebetaling i barnehagen for familier med lav inntekt, slik at flere barn fra utsatte familier kan benytte barnehagene. For familier med bedre økonomi foreslår Høyre at den generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr. måned. Samtidig styrkes kvaliteten i barnehagene gjennom en rekke tiltak, noe som kommer alle barn og familier til gode.

Utfordringer mot 2020

Skal Norge som velferdssamfunn stå sterkt i møte med fremtiden, er det nødvendig med nye løsninger og vilje til å prioritere. Disse medlemmer viser til at utgifter til pensjoner og helsetjenester vil fortsette å øke frem mot 2020 vil, mens inntektene fra petroleumssektoren vil synke. Deler av utgiftsveksten kan vi gjøre mindre med. Derfor er det desto viktigere å handle der vi kan gjøre en forskjell.

De totale utgiftene på statsbudsjettet har økt med 55 pst. i perioden 2005 til 2012. Utgiftene til folketrygden øker, og vil fortsette å øke. Under regjeringen Stoltenberg II har viljen til å bruke mer og mer penger langt overgått resultatene som er oppnådd.

Nøkkelen er å sikre økonomisk vekst og at vi får mer igjen for pengene i offentlig sektor. Slik at vi kan bære utgiftene til velferdstjenester av fortsatt høy kvalitet.

Dette mener disse medlemmer er de største økonomiske utfordringene Norge må håndtere i årene som kommer:

• Frem mot 2025 vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned, mens utgiftene til helse, eldreomsorg og alders- og uførepensjoner vil gå kraftig opp. Dette må møtes med en vekstskapende politikk og vilje til å dempe utgiftsveksten.

• Konkurranseevnen er kraftig svekket etter 2005 og innovasjonsevnen er for svak. Denne utviklingen må snus, det er behov for å satse på kunnskap/forskning og konkurransekraft.

• Det investeres for lite i kunnskap, miljøteknologi, vekst og infrastruktur, som er det som kan sikre økonomiens bærekraft. Det er behov for tydeligere prioriteringer og vilje til å bruke nye løsninger for å få bedre resultater.

• Vi ser over tid et voksende utenforskap, der flere står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Arbeidslinjen må styrkes. Det skal alltid lønne seg å jobbe, det må skapes en lavere terskel inn i arbeidslivet.

• Norge er blitt et overadministrert land med et voksende byråkrati, og en offentlig sektor som vokser på bekostning av privat sektor. Det er behov for en kommunereform hvor lokaldemokratiet styrkes, kommunene blir færre og fylkeskommunen fjernes som eget forvaltningsnivå.

Økende utgifter, mindre handlingsrom

Disse medlemmer mener at budsjettpolitikken ikke er bærekraftig. Dette knytter seg særlig til reduksjon i de forventede petroleumsinntektene og de økte utgiftene knyttet til den kommende eldrebølgen.

Figur Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland og pensjonsutgifter i folketrygden. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012

Modellen under viser hvordan vi i forrige tiår opplevde en stor vekst i petroleumsinntektene, og lav utgiftsvekst til alders- og uførepensjoner. I det kommende tiåret vil inntektsveksten avta, mens utgiftsforpliktelsene forventes å øke. Figuren viser hvor mye inntekter og utgifter øker i snitt per år, som andel av trend-BNP. Den illustrerer godt hvordan handlingsrommet i økonomien vil påvirkes det kommende tiåret, kontra det foregående.

Figur Bidrag til endring i handlingsrommet i budsjettpolitikken.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012.

I figuren under illustrerer negativt gap mellom graf og 0-nivå et økende handlingsrom i økonomien (høyere forventede inntekter enn utgifter), og et positivt gap viser behovet for innstramning som følge av at utgiftene vokser mer enn inntektene gjør. Disse medlemmer viser til at Perspektivmeldingen fra 2009 anslo et handlingsrom helt frem til nesten 2050, viser tallene fra Nasjonalbudsjettet for 2011 at handlingsrommet vil forsvinne allerede godt før 2030. Tabellen er ikke oppdatert med 2012-tall, men det er liten grunn til å tro at handlingsrommet har endret seg noe vesentlig fra 2011.

Figur Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med utgangsåret. Prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011.

Det er alltid usikkerhet knyttet til anslag om økonomiens utvikling. Likevel illustrerer det nedjusterte handlingsrommet nettopp at anslagene for vårt økonomiske handlingsrom i fremtiden nettopp en usikkerhet som er for stor til at vi kan utsette nødvendige reformer.

Disse medlemmer viser til at det antatte handlingsrommet i økonomien er redusert. Samtidig viser alle fremskrivninger at det vil være større i dette tiåret enn i neste. Derfor må vi bruke vårt handlingsrom i dag til å bedre vekstevnen i økonomien for å få en «myk landing» når oljens betydning for økonomien avtar. Fordi utgiftene vil fortsette å vokse, blir det enda viktigere å gå løs på oppgaven med å modernisere offentlig sektor og skape mer vekst i økonomien.

Innovasjonsevne og konkurransekraft

Disse medlemmer viser til at høy aktivitet i petroleumssektoren bidrar til å sikre mange arbeidsplasser langs kysten. Norge ligger også på mange områder langt fremme teknologisk. Høy produktivitet har sikret lønnsom produksjon på tross av et høyere kostnadsnivå. Med et fallende internasjonalt marked blir utfordringene tydelige for mange av våre bedrifter og arbeidsplasser.

Figuren under viser produktivitetsveksten i Norge sammenliknet med våre handelspartnere. Mens den lå høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i perioden under den borgerlige regjeringen, har den siden regjeringsskiftet vært lavere. Lavere produktivitetsutvikling gir mindre rom til å ta ut høyere lønn og økt velferd dersom konkurranseevnen skal opprettholdes.

Figur Bruttoprodukt (verdiskapning) pr. timeverk. Vekst pr. år i prosent.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012.

Regjeringen skriver selv i Nasjonalbudsjettet 2012:

«Et timeverk i 2005 ga en verdiskaping i industrien som var om lag en firedel høyere enn i 2000. Produktivitetsveksten var vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere i denne perioden. (…) I perioden 2006 – 2009 falt produktivitetsveksten tilbake i en stor del av næringslivet. Varehandel og enkelte tjenesteytende næringer, som post og telekommunikasjon, hadde fortsatt høy produktivitetsvekst. Derimot var verdiskapingen av et timeverk i industrien det samme i 2009 som i 2005.»

Disse medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser som måler konkurransekraft og innovasjonsevne viser at Norge kommer dårligere ut. Det må tas på alvor. Vi kan ikke lene oss ensidig på petroleumssektoren. Norge må ha flere ben å stå på.

Figuren under viser at kostnadsutviklingen i Norge er svært høy. Når markedet faller kan det føre til tap av mange arbeidsplasser.

Sviktende investeringer i fremtiden

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II ikke har evnet å bruke det økte handlingsrommet i økonomien til å sørge for at vekstevnen øker. Dette er i strid med det som lå til grunn da handslingsregelen ble vedtatt i 2001. Både regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene burde prioriteres til å investere for fremtidig vekst.

Handlingsregelen er slått tydelig fast i St.meld. nr. 29 (2000–2001), lagt frem av regjeringen Stoltenberg I. Der het det:

«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen.»

Figuren under viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. Når kunnskap og samferdsel nedprioriteres i gode tider, når skal regjeringen finne rom for å investere i morgendagens velferd?

Selv om bevilgningene til samferdsel har økt har kostnadene vokst enda raskere. Det betyr at resultatene uteblir. Regjeringens manglende vilje til å åpne for samarbeid med private og andre utbyggingsmetoder bremser nødvendige investeringer i infrastrukturen. Med 2012-budsjettet har regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere utdanning til også å omfatte forskningen. Budsjettet innebærer en tilnærmet 0-vekst. I tillegg legger regjeringen ned både Forsk-ningsfondet og gaveforsterkningsordningen (en ordning som innebærer at staten bidrar med 25 pst. når private gir penger til forskning over et visst beløp). Disse medlemmer mener at det skaper usikkerhet og mindre forutsigbarhet for forskningen. Disse medlemmer foreslår å opprettholde et Forskningsfond og forbedre gaveforsterkningsordningen.

I skattepolitikken har regjeringen Stoltenberg II annullert vekstfremmende skatteletter som politisk virkemiddel. Tvert i mot, de har skjøvet en større byrde over på bedriftene. I stedet for vekstfremmende skatteletter har de innført veksthemmende skatteøkninger.

Figur Anvendelse av økt handlingsrom i den økonomiske politikken

Kilde: NHO

Disse medlemmer viser til at statsministeren tidlig lovte å bruke de store pengene på de store oppgavene, men den største oppgaven av dem alle – å sikre velferdssamfunnets bærekraft – har de rød-grønne ikke klart å prioritere. Da Høyre regjerte klarte vi dette. Analyser fra NHO viste at da Høyre satt i regjering fra 2001–2005 gikk nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom til å investere i kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skatteletter.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan bidra til å skape bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor det økte handlingsrommet.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å legge ned Forskningsfondet. Disse medlemmer foreslår i stedet å øremerke 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland til et forskningsfond. Realavkastningen på 4 pst. bevilges over statsbudsjettet til forskning. Disse medlemmer foreslår tilsvarende løsning for Høyres infrastrukturfond på 50 mrd. kroner og miljøteknologifond på 5 mrd. kroner. Denne modellen påvirker ikke forvaltningen av SPU, men sikrer at avkastningen i større grad går til de formål som Stortinget i sin tid besluttet at avkastningen skulle brukes til.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett for 2012 viser at disse medlemmer prioriterer investeringer for fremtiden, ved å sette kunnskap, samferdsel og bærekraftig vekst i sentrum. Fordi den beste velferdspolitikken er den som skaper trygghet for velferden, også i fremtiden.

Vekst i næringsstøtten

I perioden 1995 til 2005 gikk de statlige næringsoverføringene ned. Etter at regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, har de derimot begynt å stige igjen. Dette er en uheldig utvikling for Norge. Disse medlemmer mener at den beste næringspolitikken skaper arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter ved å ha gode rammebetingelser, stimulerer til innovasjon og ikke straffer suksess. Dette fungerer langt bedre enn statlig næringsstøtte. Fremfor å øke den direkte næringsstøtten vil disse medlemmer bedre rammebetingelsene for næringslivet.

Figur Utviklingen i statlige næringsoverføringer

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012

Det overadministrerte Norge

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal ha en god og sterk offentlig sektor, som er en spennende arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter for de ansatte. En god offentlig sektor er også viktig for næringslivet. Samtidig ser vi nå at Norge er i ferd med å bli overadministrert – og det på stadig flere nivåer.

Disse medlemmer mener at en viktig måte å bremse kostnadsveksten i offentlig sektor handler om å begrense byråkrati og redusere den stadig økende administreringen av samfunnet. Et for stort offentlig byråkrati drar ressursene bort fra velferd og kunnskap, men kan også bidra til å øke kostnader, strø sand i maskineriet og gjøre Norge mer komplisert å drive.

Bare fra 2005, da regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, har de offentlige utgifter vokst med 55 pst., mens statens driftsutgifter har økt enda mer.

Tabell Vekst i driftsutgifter i offentlig sektor. Kilde: Statsbudsjettet 2012, gul bok

Figur Utviklingen i kommunesektorens administrasjonsutgifter fra 2001 til 2010.

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet.

Disse medlemmer mener at veksten i byråkratiet, manglende effektivisering og tungvinte prosesser i offentlige institusjoner er en enorm belastning på våre felleskapsressurser, som truer mulighetene for å sikre en trygg velferd.

Arbeidslinjen må reddes

Velferden vår finansieres av skattene vi betaler inn. Skal velferden i Norge sikres, må vi sørge for at alle som kan og vil jobbe, gis muligheten til det. Pensjonsreformen skal bidra til å gjøre det mulig å kombinere pensjon og arbeid, og motivere flere til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer mener det er viktig både å legge forholdene til rette for seniorarbeidere, men også å styrke incentivene til å stå i arbeid. Disse medlemmer fremmer flere forslag, bl.a. gunstigere skatteregler for dem som står i jobb etter fylte 62 år.

Figuren under viser de økonomiske utfordringene som veksten i Folketrygdens utgifter vil gi i årene som kommer. Beløpet gjelder både alderspensjon og uførepensjon.

Utgiftsøkninger i folketrygden, i forhold til 2012

Når flere mennesker faller utenfor arbeidslivet, senkes inntektsgrunnlaget for staten samtidig som utgiftsforpliktelsene øker. Men det er først og fremst et problem for den enkelte. Disse medlemmer viser til at arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Disse medlemmer vet også at arbeid skaper fellesskap, deltagelse og inkludering. Dessuten er manglende tilknytning til arbeidslivet den viktigste årsaken til ny-fattigdommen vi ser i deler av Norge, og til manglende inkludering av innvandrere.

Figur Antall personer på helserelaterte ytelser

* Arbeidsavklaringsavklaringspenger erstattet i 2010 attføringspenger, rehabiliteringspenger og midlertidig uføretrygd. Kilde: Arbeidsdepartementet.

Disse medlemmer mener at vi må utnytte den kunnskapen som ligger i befolkningen for å skape varig velferd. Å få flere inn i arbeidsmarkedet er også et avgjørende bidrag til Norges fremtidige konkurransekraft. Disse medlemmer ønsker anstendige ordninger for dem som står utenfor arbeidslivet, men vil samtidig ha klart fokus på krav til aktivitet, deltagelse og arbeid. Høyres målsettinger i arbeids- og sosialpolitikken for perioden 2009 til 2013 er:

• Styrking av arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe!

• Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak for dem som står utenfor.

• En mer målrettet fattigdomssatsning som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre samtidig som vi har ekstra fokus på barn i fattige familier.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å skape et varmere samfunn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett vil gi mer valgfrihet til barnefamiliene, mer verdig eldreomsorg og flere og enda bedre lærere i skolen. Dette medlem vil styrke innsatsen for de som har minst fra før, og legge bedre til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.

Dette medlem legger frem et budsjettforslag med om lag samme oljepengebruk som regjeringen (om lag 50 mill. kroner mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag) og omtrent det samme påløpte skatte- og avgiftsnivået. Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen i EU, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges sterke statsfinansielle situasjon, vårt relativt høye fødselstall og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om mye av innholdet i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig i. Men Kristelig Folkeparti mener likevel at det er behov for en tydeligere profil på flere viktige punkter. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett foreslått å styrke innsatsen på flere viktige samfunnsområder:

• Over 2 mrd. kroner mer til familie og utdanning

• Et løft for en verdig eldreomsorg på nesten 1 mrd. kroner

• Kraftig forsterket kamp mot fattigdom og rus i Norge på over 1,5 mrd. kroner

• Bedre rammevilkår for frivillig arbeid gjennom lavere skatt og høyere bevilgninger

• Økt bistand og satsing på helse og utdanning, særlig rettet mot Afrika

• Skattelettelser til næringsliv og arbeidstakere og bedre vei og jernbane for økt verdiskaping, herunder et infrastrukturfond på 50 mrd. kroner

• Betydelig økning i bevilgningene til politiet i lys av 22. juli og generelle utfordringer

• Markert grønnere skatte- og avgiftsprofil og satsing på fornybar energi.

Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett for 2012 forslag om ekstra satsinger på disse områdene:

Kristelig Folkeparti foreslår følgende bevilgningsøkninger i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet med regjeringens forslag:

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet med regjeringens forslag:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 innebærer en markant politisk vilje til å prioritere framtiden, og til å prioritere mennesker foran systemer. Dette gjøres innenfor det samme økonomiske handlingsrommet og oljepengebruk som det regjeringen legger opp til. Dette medlem gjør imidlertid viktige strukturelle grep både på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside og ikke minst i skatte- og avgiftssystemet. Samlet fører disse grepene til at Norge som nasjon står bedre rustet til å møte framtiden.

Dette medlems fem viktigste grep og prioriteringer er som følger:

• 1. En gjennomført satsing på flere arbeidsplasser, særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, kombinert med en målrettet satsing på å få flere i arbeid, både gjennom skattesystemet og gjennom budsjettiltak,

• 2. en kraftig og målrettet satsing på nyskaping, forskning og utdanning, særlig med tanke på,

• 3. en gjennomgående styrking og satsing på miljø- og klimavennlige løsninger, med spesielt satsing på jernbane, kollektivtransport og tiltak for å redusere de norske klimautslippene,

• 4. fattigdomsbekjempelse, spesielt blant barn og unge, og

• 5. et langt mer miljøvennlig og helsebringende skatte- og avgiftsopplegg.

På alle disse områdene foreslår dette medlem satsinger som er innebærer flere mrd. kroner i målrettede tiltak ut over det regjeringen legger opp til.

Dette medlem legger særlig vekt på fire politiske hovedområder: Skole, miljø, småbedrifter og velferd. Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket, og dette medlem er utålmodig etter rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter dette medlem folk først.

I Venstres stortingsvalgprogram for perioden 2009–2013 har Venstre pekt på tre store utfordringer som krever nasjonale reformer. Disse er 1) å ta steget over i lavutslippssamfunnet, 2) å bygge kunnskapssamfunnet og 3) å reformere velferdssamfunnet. Dette medlem mener vi trenger en ny kurs og at vi i denne fireårsperioden må legge om politikken dersom vi skal sikre kommende generasjoner de samme mulighetene som vi har tatt for gitt.

På samme måte som Venstres alternative statsbudsjett for 2010 og 2011, er Venstres alternative statsbudsjett 2012 tydelige skritt for å endre kursen i en slik retning.

Utsiktene for norsk økonomi

Norsk økonomi er fortsatt er i en særstilling i internasjonal sammenheng. Mens de fleste land rundt oss kutter dramatisk i sine offentlige budsjetter er dette en problemstilling som virker fjernt for de fleste her hjemme. Og selv om Norge står bedre rustet enn de fleste, kan dette fort bli en sovepute. Statsbudsjettet for 2012 er det første hvor vi så vidt tar inn over oss de framtidige utfordringene knyttet til at det vil være en betydelig vekst i trygdeutgiftene framover, bl.a. som følge av en eldre befolkning. I så måte er statsbudsjettet for 2012 urovekkende lesing: Utgiftene til sykelønn er på et rekordhøyt nivå (ingen endring fra 2011 til 2012), langt flere enn antatt tar ut tidlig pensjon, samtidig med at andelen personer over 62 år øker betydelig i årene som kommer, og finansieringen av folketrygden svekkes. I det statsbudsjettforslaget som regjeringen har lagt fram er folketrygden underfinansiert med 100 mrd. kroner. Alt dette er etter dette medlems syn svært bekymringsfullt. Bare siden 2010 har utgiftene knyttet til ytelser fra folketrygden økt med 41 mrd. kroner eller tilsvarende 13,3 pst.

Derfor tar dette medlem tydelige grep på alle disse områdene – for å beholde handlingsrommet i den økonomiske politikken også i tiden som kommer.

Norges økonomi er helt avhengig av verden rundt oss. Vår økonomiske skjebne er i stor grad avhengige av at andre land lykkes i tilsvarende grad med sin økonomiske politikk. Derfor er det som skjer i land som bl.a. Hellas og Italia vel så viktig på kort sikt for norsk økonomi som statsbudsjettbehandlingen i 2012. Utfordringen er imidlertid å lage et satsbudsjett som i størst mulig grad er tilpasset den finansielle uro som er rundt oss, og som fort også kan velte inn over Norge. Derfor gjelder det å lage robuste ordninger for norsk næringsliv gjennom både skattesystem og det offentlige virkemiddelapparat, det gjelder å innrette de offentlige utgiftene og -ordningene slik at de er bærekraftige på sikt.

For dette medlem er det også viktig at ikke statsbudsjettet for 2012 bidrar til at rentenivået heves mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har. Venstres alternative statsbudsjett er etter vårt syn et godt bidrag i så måte.

Dette medlem viser derfor til at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 legger opp til et budsjett med marginalt mindre «oljepengebruk» som det regjeringen foreslår, men som har en helt annen vilje til å gjøre politiske prioriteringer og grep som gjør at norsk økonomi, og dermed det norske velferdssamfunn, står langt bedre rustet til å møte framtiden, enn det regjeringens «status quo-budsjett» gjør.

Bruken av oljepenger

Dette medlem viser til at regjeringen varslet på forhånd et svært stramt budsjett. Dette må i ettertid sies å være en kraftig overdrivelse. Selv om budsjettet ligger (marginalt) under 4 prosentbanen i oljepengebruk, øker oljepengebruken med 9,9 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Og i realiteten har regjeringen verken foretatt noen vesentlige kutt/omprioriteringer, regjeringen har ikke foreslått noe som bidrar til en mer effektiv og moderne offentlig forvaltning, snarere har lønns- og driftsutgiftene i staten økt med 10 mrd. kroner de siste to årene, og regjeringen bruker ikke skattesystemet effektivt, men er opptatt av symbolpolitikk om «å ta de rike». I sum er ikke de økonomiske rammene for statsbudsjettet – verken når det gjelder utgiftssiden eller skattsiden noe stort problem. Problemet er innretningen både på utgiftssiden og på skattesiden. Kort oppsummert mener dette medlem at i den grad vi kan snakke om et stramt budsjett, er stramheten feil. Man opprettholder en stor offentlig sektor, på bekostning av å foreta noen betydelige satsinger for framtidig verdiskaping og for å hjelpe dem som virkelig har behov for fellesskapets hjelp aller mest. Eller sagt på en annen måte: Fortiden vernes, mens framtiden strupes.

En god illustrasjon av dette ved å se på de samlede utgiftene over statsbudsjettet i de nordiske land slik det er budsjettert/foreslått i 2012:

Selv om dette ikke er direkte sammenligningsbart, bl.a. på grunn av demografi, oppgavefordeling og størrelsesforhold mellom stats- og kommuneforvaltningen mellom de fire nordiske land, gir det en pekepinn. Vi bruker mer enn dobbelt så mye pr. innbygger over statsbudsjettets utgiftsside i Norge, enn Sverige og Finland og nesten dobbelt så mye som Danmark.

Fravær av politisk vilje

Dette medlems hovedkritikk av regjeringens budsjettforslag er nettopp at det ikke er noen kurs mot eller noen politiske prioriteringer som viser en tydelig retning inn i framtiden. Regjeringens budsjettforslag er isolert sett greit nok for 2012, men er fraværende når det gjelder framtidens utfordringer innfor områder som kunnskap, miljø og verdiskaping. Også dette kunne isolert sett passert for et økonomisk utfordrende år som 2012, men dette er dessverre heller regelen enn unntaket under denne regjering. Statsbudsjettet for 2012 er det sjuende budsjettet regjeringen Stoltenberg II legger fram. På mange måter har vi hatt syv tapte eller magre år. Dessverre er det lite som tyder på at vi skal få syv gode etter de syv magre, med mindre det blir et politisk skifte i regjeringskontorene.

Dette medlem mener også at regjeringen ikke satser framtidsrettet verken når det gjelder utfordringene knyttet til å løse klimaproblemene, når det gjelder å legge til rette for flere nye bedrifter, når det gjelder å modernisere offentlig forvaltning, når det gjelder å prioritere innenfor velferdsløsningene eller når det gjelder å få til et mer robust og miljøvennlig skatte- og avgiftssystem.

Et godt eksempel på regjeringens feilslåtte prioriteringer er at regjeringen i stedet for å prioritere flere og bedre lærere, bruker de store skolepengene til lovpålagt leksehjelp og til å utvide skoledagen med lærere som ikke finnes. I stedet for å gi kommunene større frihet til å bruke egne midler på å øke kompetansen hos lærerne, må kommunene tilby alle elever en lovfestet banan og en lovpålagt leksehjelp-ordning som skolene selv mange steder advarer foreldrene mot (spesielt på de yngste trinn).

I forslaget til statsbudsjett for 2012 oppretter regjeringen ingen nye studieplasser. Tusenvis av kvalifiserte søkere står fremdeles i kø for å ta høyere utdanning. Etter de siste års underfinansiering har ikke utdanningsinstitusjonene nok rom for kvalitet i utdanningen.

Etter å ha nedprioritert forskning kontinuerlig tar regjeringen virkelig fram storslegga denne gang og fjerner to av ordningene som har vært selve forsikringen om en langsiktig vilje til satsing på forskning; Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen. Som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett vil den samlede forskningsinnsatsen reduseres fra 0,94 til 0,92 av BNP.

Det finnes få om noen forslag til forenkling av regelverk eller bekjemping av skjemavelde for næringslivet, liten eller ingen målrettet satsing på nyskaping og heller ingen bedring av sosiale ordninger for dem som driver for seg selv. Det er ingen reell vilje til å følge opp klimaforliket. Klimameldingen utsettes stadig og det står med rene ord i regjeringens budsjettdokumenter at de norske CO2-utslippene vil øke i 2012 og videre mot 2020.

Og på skatteområdet er de store prioriteringene i realiteten å gi skattelette til fagorganiserte og bønder, mens regningen sendes til enslige forsørgere i Oslo og selvstendig næringsdrivende med ansatte.

Dette medlem er av den oppfatning at regjeringens budsjettforslag er preget av stø kurs og like mye til alt. Der hvor regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn ikke politisk lederskap.

For selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt noe mindre enn den rekordhøye veksten regjeringen har hatt de siste årene, er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men at regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne måter å bruke pengene bedre og mer framtidsrettet.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 å omprioritere ca. 17 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside. Det gjøres innenfor et samlet opplegg som er det samme som regjeringen legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – utland. Dette medlem vil imidlertid peke på at skattelette virker mindre ekspansivt enn økte offentlige utgifter og at Venstres samlede opplegg i så måte virker svakt mer innstrammende på norsk økonomi enn regjeringens samlede opplegg.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser, mill. kroner):

Dette medlem foreslår i tillegg å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer lønnsomt for kommunene å stimulere til gode rammevilkår for næringslivet lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres i 10,3 mrd. kroner internt over kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Flere arbeidsplasser og flere i arbeid

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelle gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vår offentlige velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer til handlinger. For dette medlem handler det om å sette de som våger, de som satser og tar en risiko først, og hensynet til systemet, fagbevegelse og regelrytteri i andre rekke.

En god næringspolitikk er den ene pilaren for å sikre framtidig velferd, den andre er å få flere av de som i dag faller utenfor arbeidsmarkedet i arbeid. Vi er helt avhengig av at flere velger å stå i arbeid lenger og at vi lykkes med å inkludere langt flere i arbeidslivet. I dag er nesten 600 000 personer eller 20 pst. av alle i arbeidsfør alder på en eller annen trygdeytelse i stedet for å være i arbeid.

For flere er det av ulike og åpenbare årsaker ikke mulig å bidra i det ordinære arbeidslivet, men for svært mange både burde og skulle det være mulig å delta i større grad enn i dag. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett derfor har en rekke tiltak og stimuli for å få flere av denne gruppen i arbeid. Det gjøres med et bredt spekter av virkemidler, både i form av skattestimuli, i form av målrettede støtteordninger over statsbudsjettet og med en grunnleggende tankegang om å lage et arbeidsmarked med større fleksibilitet der det både det skal være lettere å kombinere arbeid og trygd, mer fleksibilitet når det gjelder permisjonsreglene og tidligere avklaring når det gjelder langtidssykemeldte. Dette er også å sette folk først, og tilpasse systemet etter menneskene, ikke omvendt.

Flere i arbeid, færre på trygd

Trygdeutgiftene øker mye hvert eneste år, statsbudsjettet for 2012 er ikke et unntak, snarer det motsatte. Svært mye av handlingsrommet i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Andelen eldre anslås videre å øke fra i overkant av 20 per 100 personer i yrkesaktiv alder i dag til i overkant av 25 per 100 personer i yrkesaktiv alder i 2020 og videre til 40 per 100 personer i 2060. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid. Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.

Derfor foreslår dette medlem en rekke tiltak for å legge forholdene bedre til rette for at personer med redusert funksjons- og/eller arbeidsevnen skal kunne delta i arbeidslivet nettopp ut fra egne forutsetninger.

Dette medlem foreslår bl.a. å omprioritere 3 000 ordinære tiltaksplasser til tiltaksplasser for personer med «nedsatt arbeidsevne», rammene for funksjonsassistanse øker og ordningen med arbeids- og udannelsesreiser for funksjonshemmede gjøres permanent. Dette medlem foreslår å opprette 100 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen og å styrke tiltak som hindrer utstøting fra arbeidsliv og skole, bl.a. ved å gjeninnføre prosjektet «skole på arbeidsplassen» og styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Dette medlem foreslår også å videreføre dagens praksis inntil videre når det gjelder de såkalte ASVL-bedriftene, som over natten har fått sine rammebetingelser og økonomiske forutsigbarhet dramatisk forverret gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem foreslår også mer fleksible ordninger for permisjon og for grad av uførhet for å kunne kombinere arbeid med trygd.

En reell aktiv næringspolitikk

Dette medlem viser til at regjeringen har i lang tid omgitt seg med et mantra om en aktiv næringspolitikk. Det er imidlertid umulig å få øye på hva denne aktive politikken er. De store statseide selskapene får «dure på» som de vil. Ikke minst er Statoil et godt eksempel på det. Konsekvensen av det offentlige eierskapet i for eksempel Aker Holding er foreløpig et stort kostnadsmessig tap for statskassen og lite annet og det er liten eller ingen vilje til å se på forholdene for de minste bedriftene og de selvstendig næringsdrivende. I den grad det gjøres noe går det som regel i feil retning. I statsbudsjettet foreslår regjeringen bl.a. å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende som har ansatte, under dels en teknokratisk og dels en slags «ta de rike»-argumentasjon. I realiteten straffer regjeringen både selvstendig næringsdrivende som har en viss omsetning og suksess og de straffer dem som jobber for de selvstendig næringsdrivende. Etter dette medlems syn er dette den motsatte politikk av det Norge trenger og som Venstre står for.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Dette medlem vil satse på gründere og entreprenører. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Norge trenger en ny næringspolitikk som stimulerer mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende og innovative bredrifter i hele landet. Dessverre er dette et område hvor Norge sakker akterut – og hvor de siste seks årene dessverre har vært de tapte muligheters år. Norge ligger nå på en 17. plass i Europa i innovasjon når 33 land sammenlignes. Til sammenligning kommer våre naboland Sverige, Danmark og Finland på hhv. andre-, tredje- og fjerdeplass. Norge kommer spesielt svakt ut når det gjelder innovasjonsresultater og innovatører.

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er derfor avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike personer satser, er villig til å ta en betydelig risiko og omsetter ideer til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet i Venstres næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet kombinert med en målrettet innsats for utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem ønsker en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og viktige utdanningsmiljøer. Dette medlem vil dessuten satse mye mer på forskning og nyskaping og legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til.

Derfor vil dette medlem sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Det er etter Venstres syn svært påfallende og beskrivende for regjeringens engasjement at da regjeringens handlingsplan for likestilling «Likestilling 2014» ble presentert 8. november 2011 var ikke næringsdrivende nevnt med et ord i det 103-siders ordrike dokumentet, annet enn en referanse til et EU-direktiv regjeringen har implementert.

Dette medlem foreslår derfor å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere. I dag får de selvstendig næringsdrivende bare kompensert 65 pst. av inntektsbortfall knyttet til dette. Dette medlem vil også likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det i 2012 gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden også her 65 pst.

Dette medlem foreslår også en rekke andre konkrete tiltak mot og for selvstendig næringsdrivende både når det gjelder på skattesiden, sosiale ordninger, større fleksibilitet og mer forenkling, økt tilgang på kapital og å gjeninnføre støtte til ulønnet forsknings- og utviklingstiltak i egen bedrift – noe som typisk foregår i enkeltpersonsforetak.

Et framtidsrettet og moderne offentlig virkemiddelapparat

Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Det finnes en rekke statlige organ i Norge som driver ulike former for nyskaping og innovasjon. De mest framtredende og toneangivende er Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, men også investeringsselskaper som Investinor og Argentum. Det åpenbare spørsmålet er om innsatsen er tilstrekkelig og målrettet nok for å kunne styrke Norge når det gjelder innovasjon og nyskaping. Dette medlem stiller seg noe tvilende til om dagens struktur er hensiktsmessig.

For dette medlem er det viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. I tillegg til en omfattende endring av strukturen innenfor bl.a. Innovasjon Norge, nærmere beskrevet under rammeområde 9 i denne innstilling, foreslår dette medlem å øke de landsdekkende innovasjonsordningene med 250 mill. kroner og styrke SIVAs inkubatorstrategi.

Dette medlem er særlig opptatt av å legge forholdene til rette for vekstselskaper og selskaper med potensial for vekst. Som det framgår av tabellen under, går utviklingen også på dette området i feil retning. Alle indikasjoner på dynamisk vekst er fraværende.

Kilder: DN/Ernst & Young

Mens vi rekordåret 2008 hadde nesten 5 000 av både gasellebedrifter og vekstbedrifter er tallet i 2011 mer enn halvert. Det er bekymringsfullt. Den samme utvikling kan vi se når det gjelder andel av befolkningen mellom 18-64 år som i løpet av det siste året har deltatt i et oppstartsforsøk eller som selv er leder av en bedrift som er yngre enn 20 måneder. Her har utviklingen gått fra 9,2 pst. i 2006 til 7,7 pst. i 2010.

Dette medlem mener videre at det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger til næringsrettet forskning med 150 mill. kroner, reiselivssatsing med 50 mill. kroner og en økning i forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.

Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Venstre foreslår derfor som beskrevet tidligere å opprette et eget norsk Regelråd etter modell av den svært vellykkede ordningen i Sverige og redusere gebyrene i Brønnøysundregistrene med 25 pst..

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 8,75 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Omfattende satsing på kunnskap

Dette medlems mål er å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende generasjoner.

Framtiden begynner i klasserommet. Dette medlem vil derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning, og dette er førsteprioritet i vårt alternative statsbudsjett. Forskning og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem kan ikke understreke nok betydningen av det å prioritere forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Det skjedde dessverre ikke. Regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – har så langt presentert sju statsbudsjett som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som er nødvendig og som sektoren etterspør. Den rød-grønne regjeringen har stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.

Dette medlem stiller seg spesielt undrende til regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen for forskning. Begge deler har medført forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen. En direkte konsekvens av regjeringens unnfallenhet mot å satse stort og tidlig på forskning og utdanning er at den samlede forskningsinnsatsen som andel av BNP for første gang på svært lenge går ned i 2012. Dette medlem vil både videreføre og forbedre gaveforsterkningsordningen og vil innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerke et Forskningsfond på minst 100 mrd. kr.

Heller ikke forslaget til statsbudsjett for 2012 representerer noe løft for fornybar- og klimaforskning, selv om det er et viktig premiss i klimaforliket. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak. Dette medlem vil også styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 150 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. Dette medlem vil også styrke samspillet mellom akademia og nærings- og samfunnsliv gjennom 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012. Dette medlem vil videre bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006 og styrke Skattefunn-ordningen generelt.

Mange av forsknings- og utdanningsinstitusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår derfor å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med 75 mill. kroner.

For dette medlem er det viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer og at Kunnskapsdepartementet selv anslår at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2012.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende 2000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.

Dette medlem foreslår også å øke basisbevilgningene med samlet 300 mill. kroner i 2012 for å opprettholde kvaliteten, og styrke institusjonenes handlingsrom samtidig som flere studenter skal få plass. I tilegg fremmer dette medlem forslag om styrke rekrutteringen til UH-sektoren gjennom forslag om 500 nye stipendiat-stillinger og 100 nye post.doc-stillinger.

For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning og en vilje til å legge til rette for gründerskap og innovasjon som er en helt annen enn den som preger dagens regjering.

Grunnopplæringen

En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er dette medlems førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette medlem vil ha en god skole for elevene, derfor satser dette medlem på læreren.

Elevene må følges tettere opp de første skoleårene og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, og i tillegg tilby alle som er lærere i dag en systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 550 mill. kroner i målrettede tiltak til videreutdanning, kompetanseheving og rekruttering av lærere. Det er imidlertid viktig at læreren får frigjort mest mulig tid til undervisning og ikke bruke fullt så mye ting til de andre utfordringer i og rundt klasserommet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner for å styrke rådgivningstjenesten og ikke minst til flere spesialpedagoger og mer skolehelsepersonell. Dette medlems mål er 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire årene.

Dette medlem har i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet. Dagens ordning kan i beste fall karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette medlem vil derfor erstatte dagens ordning med en ordning i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse. Dette medlem foreslår at det settes av 175 mill. kroner til en slik ordning.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på forskning og utdanning med over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Miljø- og klimavennlig løsninger

Dette medlem mener det er avgjørende viktig å bevare naturen, miljøet og ressursene våre for å sikre oss selv og våre barnebarn en ren framtid. Det er krevende, men gir også nye muligheter. Norge må ta de avgjørende skrittene fra å være en gammeldags fossilnasjon til å bli et miljøpolitisk foregangsland. Norge må være i front med å satse på fornybar energi, utvikle og ta i bruk ny teknologi. Vi må skape nye grønne arbeidsplasser og gjøre det både enkelt og rimelig å være miljøvennlig.

Dette medlem vil ha en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Det skal også lønne seg å reise kollektivt både økonomisk og tidsmessig. Bedre kollektivtilbud gjør det enklere å reise og det er bra for klimaet. Derfor vil dette medlem ha et bedre, billigere og hyppigere kollektivtilbud. Og derfor er dette en av hovedsatsingene i Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Dette medlem ønsker en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Og det er definitivt en politikk som setter folk først. Det å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv. Dette medlems mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke har lagt om politikken i nettopp denne retning i forslaget til statsbudsjett for 2012. Heller ikke i år klarte regjeringen å få på plass gode virkemidler for mer fornybar energi, rensing av Kårstø eller et skikkelig grønt skatteskifte. Statsbudsjettforslaget er en ny nedtur for klimaforliket som ble inngått mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og regjeringspartiene i 2008. Dette medlem hadde forventet at regjeringen skulle begynne å ta klimaforliket og klimakrisen på alvor. I stedet vil de norske CO2-utslippene vil øke i 2012, bl.a. som følge av at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad vil slippe ut store mengder CO2 uten å måtte betale kostnaden gjennom samme CO2-avgift som gasskraftverket på Snøhvit. Argumentasjonen som regjeringen bruker om at «forurenseren skal betale» når de fjernet avgiftsfritaket for biodiesel, gjelder tydeligvis bare når det passer inn i regjeringens mer miljøfiendtlige forslag.

Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø slipper ut mer klimagass til sammen enn noen annen klimagasskilde i Norge. Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø innen 2009. Dette løftet er ikke innfridd. Både Kårstø og Mongstad har dessverre fått tildelt betydelige mengder gratis utslippskvoter. En slik subsidiering av utslipp er etter vårt syn helt feilslått og direkte i motstrid til den politikken Norge bør føre og som dette medlem står for.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene i bruk for å få ned utslippene noe forslaget til statsbudsjett for 2012 viser med all tydelighet. I stedet for å øke avgiftene reduseres miljøavgiftene samlet med ca. 60. mill. kroner. Og når det gjelder omsettelige utslippskvoter har regjeringen så langt vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette medlem vil ha en slutt på en slik politikk og foreslår derfor en kraftig reduksjon (dvs. skroting) av slag av norske klimakvoter.

For dette medlem er det åpenbart at Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder sin posisjon som energinasjon.

Når det gjelder fornybar energi er statsbudsjettet for 2012 i beste fall status quo, men det er bekymringsfullt at regjeringen gir uttrykk for at finansieringen av Enova vil bli svekket. Dessuten står det i Soria Moria II-erklæringen står det at Energifondet skal økes opp til 30 mrd. kroner innen 2012. Bevilgningene til fondet ble økt til 25 mrd. kroner i 2010-budsjettet. De siste fem milliardene skulle bevilges over 2012-budsjettet. Det skjer ikke, og føyer seg inn i rekken av miljøpolitiske løftebrudd fra regjeringen. Dette medlem foreslår derfor å øke kapitalen i Energifondet med 5 mrd. kroner i 2012 slik regjeringen har lovet.

Dette medlem vil bygge ut energi- og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: Jernbane, kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom god planlegging av byer og tettsteder.

Dette medlem mener at det er behov for et krafttak langt ut over regjeringens satsing på jernbane og kollektivtransport i 2012 og at dette henger nøye sammen med den øvrige klima- og miljøpolitikken. Nettopp derfor er en målrettet satsing på jernbane og kollektivtransport på over 1,2 mrd. kroner en av Venstres hovedprioriteringer i sitt alternative statsbudsjett for 2012.

Dette medlem foreslår også en rekke økninger i bevilgningene til viktige miljø- og klimatiltak som forskning, miljøovervåkning, bevaring av villaksstammen, kulturminnevern, friluftstiltak, skogvern, oljevernberedskap, opprydningstiltak og miljøkartlegging på til sammen 422,5 mill. kroner.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på miljø- og klimatiltak med ca. 2,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Færre fattige barn

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen, på tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter uten reelt innhold. Dette medlem fremmer derfor en rekke av de tiltakene som ble framsatt i representantforslag fra Trine Skei Grande og Abid Q. Raja i Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser, gradert foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling og rehabilitering og ikke minst en gjennomgående satsing på flere arbeidsplasser og det å få flere i arbeid.

Det må unektelig være et paradoks for en regjering som lovet å avskaffe fattigdommen, at det etter seks års regjeringstid har blitt flere fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6 500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Det virker heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over seg. Flere av tiltakene i statsbudsjettet for 2012 er direkte kontraproduktive for å få redusert fattigdommen. Det gjelder for eksempel forslag om å stramme inn overfor enslige forsørgere i Oslo, det gjelder forslag om å stramme inn overfor ASVL-bedriftene (skjermet sektor) og det gjelder svekking av BKA-programmet.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet. Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 760 mill. kroner for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp. I første omgang økes sosialhjelpssatsene med 20 pst. fra 1. januar 2012. En slik prosentvis økning vil for eksempel medføre en økning av den månedlige sosialhjelpen på 1 620 kroner for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn, eller tilsvarende nesten 20 000 kroner i årlig økning. En slik økning vil være avgjørende viktig for livskvaliteten og selvfølelsen til mange barn som er i en slik familiesituasjon.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene for de mest velstående ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager. Dette medlem foreslår også å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager for bydeler i Oslo med stor andel innvandrerbefolkning.

Foreldre med lav inntekt går ofte langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie – og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. For å gi alle barn mulighet til å delta, foreslår Venstre å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Veien ut av fattigdom for svært mange henger sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Dette medlem vil derfor satse målrettet på både flere arbeidsplasser og ikke minst det å få flere i arbeid. Det gjør dette medlem gjennom å styrke arbeidslinjen helt gjennomgående i vårt budsjettforslag, bl.a. gjennom en rekke forslag til skatteendringer og tiltak over budsjettets utgiftsside. Samtidig må det også tilrettelegges langt bedre for de som av ulike årsaker har nedsatt arbeidsevne slik at disse kan få bidra etter evne.

Dette medlem vil derfor ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3000 tiltaksplasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Andre viktige tiltak

I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1-4 foran, fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. 2 000 flere sykehjemsplasser, 2 000 flere barnehageplasser slik at også barn født etter 1.9. får plass, selvstendig opptjeningsrett for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette medlem en økt kultursatsing på om lag 280 mill. kroner, inkludert en økt merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner på 200 mill. kroner. Dette medlem foreslår også 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet til asylsøknader.

Dette medlem foreslår videre å sette av en pott på 100 mill. kroner under kommunaldepartementets budsjett for å kompensere kommunene for uforutsette utslag av samhandlingsreformen.

Kutt/omprioriteringer og økte inntekter

Dette medlem foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer på om lag 9,4 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem samlet 368,6 mill. kroner i økte inntekter gjennom økt utbytte og salg av eiendom.

Dette medlem er spesielt opptatt av å omprioritere innenfor velferdsområdet og modernisere offentlig forvaltning. Det er bare på denne måten vi kan sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i framtiden. Derfor foreslår dette medlem en del viktige strukturgrep, bl.a. knyttet til AFP og sykelønn.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er viktig av mange årsaker, ikke minst for den framtidige finansieringen av folketrygden. Allerede i dag er folketrygden underfinansiert med 100 mrd. kroner (jf. side 71 i Prop. 1 Statsbudsjettet 2012 (Gul bok)). Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Dette medlem har kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at AFP-ordningen over tid må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,9 mrd. kroner på AFP-ordningen, som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen, i tillegg til omfattende utfordringer knyttet til finansiering av kommende pensjonsforpliktelser generelt. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper.

Dette medlem legger i sitt alternative statsbudsjett til grunn en utfasing av AFP-ordningen over 10 år, med årlige reduksjoner i tilskudd på 10 pst. fra 2012.

Dette medlem viser videre til at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge og det er dessverre svakt økende igjen. Samlet er det anslått at 33,3 mrd.. kroner vil bli brukt på sykelønn over statsbudsjettet i 2012, hvilket er et formidabelt beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning at kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider».

Dette medlem legger til grunn at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittelig sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil medføre en innsparing på om lag 655 mill. kroner i Folketrygdens utgifter.

Dette medlem mener videre at sykelønnsordningens omfang må reduseres. I Venstres alternative statsbudsjett for 2012 foreslås det derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette vil etter dette medlems syn også være i tråd med den ny IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere avklaring. Det er i realiteten svært få, 3 pst. av alle sykemeldte, som vil bli påvirket av en slik omlegging og resultatet vil for de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag 455 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på de ulike trygdeytelsene. Det bør utredes en reell «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.

I tillegg til endringene/innsparingene i AFP og sykelønnsordning foreslår dette medlem at antallet ventedager (dagpenger) utvides fra 3 til 5 dager (tilbake til Bondevik II-reglene), lønnsgarantiregelverket forenkles (og strammes noe inn) og Finnmarks-tillegget i barnetrygden foreslås avviklet og egenandelene knyttet til egenandelstak I økes noe (og mest for de med inntekter over 500 000 kroner). Samlet gir disse endringene innsparinger på 2 224 mill. kroner i 2012.

Dette medlem foreslår videre kutt i offentlig administrasjon på 362,7mill. kroner og en mer effektiv forvaltning gjennom å innføre momsnøytrale innkjøp i staten og økt samordning og konkurranseutsetting i helseregionene. Samlet anslår dette medlem på usikkert grunnlag at dette gir en innsparing på 500 mill. kroner.

Av andre store innsparingstiltak foreslår dette medlem å avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk, avvikle subsidier innenfor landbruket til eksportstøtte til bl.a. ost, pelsdyrfôr, skogsbilveier og granplanting, med en samlet innsparingseffekt på ca. 366 mill. kroner og ingen bevilgninger til petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Jan Mayen (150 mill. kroner).

I tillegg til å avvikle det statlige bidraget til AFP over en 10-årsperiode, foreslår Venstre i sitt alternative budsjett et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon av gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er svært nøkternt anslag. Samlet vil dette medføre store innsparinger i utgifter til trygd/dagpenger/ arbeidsmarkedstiltaksplasser på til sammen om lag 1 040 mill. kroner.

Dette medlem foreslår videre at reduksjon i de norske klimagassutslippene i større grad må tas gjennom innenlandske tiltak enn kvotekjøp. Dette medlem viser i så måte til vårt skatte- og avgiftsopplegg i tillegg til at dette medlem foreslår mindre bevilgninger til kjøp og salg av internasjonale klimakvoter.

Enkelte kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/ utgiftsøkninger innenfor samme område. Det gjelder for eksempel satsing på flere og bedre lærere heller enn økt timetall i skolen, det gjelder større fleksibilitet og en endret innretning på ordningen med leksehjelp, det gjelder innenfor bistandsområdet, det gjelder omprioriteringer innenfor barnevernet, en mer målrettet stipendordning for lærebøker i videregående skole og innenfor samferdselssektoren.

Venstres forslag til kutt og omprioriteringer i 2012 fremkommer av tabellen under (alle tall i bokført mill. kroner):

Et kraftfullt grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.

Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å holde det på 2004-nivået. For dette medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem ønsker å bruke skattesystemet til å stimulere adferd vi vil ha mer av og som gir mindre insitament til adferd vi ønsker mindre av. Derfor foreslår dette medlem en kraftfull omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert. Dette medlem ønsker i stedet å stimulere til et spredt, privat norsk eierskap. Spesielt i en tid med stor økonomisk uro i mange land burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i vårt alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Lønns- og pensjonsinntekt

Dette medlem foreslår – som et ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns- og pensjonsinntekt på ca. 3 mrd. kroner bokført og 4. mrd. kroner påløpt i vårt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all hovedsak til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede utfordringen om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer hele Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Konkret foreslår dette medlem bl.a. å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner. Dette medlem foreslår å endre og øke personfradragsordningen. For personer i klasse 1 (de fleste) vil det ikke bli noen annen endring enn økt fradrag til 47 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å heve innslagspunktet i toppskatten til 500 000 kroner og heve fribeløpet til 50 000 kroner. En slik heving av innslagspunktet vil være i tråd med nivået på gjennomsnittelig lønnsinntekt for heltidsansatte i 2012 gitt en lønnsvekst på 4 pst. slik regjeringen legger til grunn.

For å stimulere til at flere står lenger i arbeid foreslår dette medlem å innføre et særskilt skattefradrag på 6 000 kroner for alle arbeidstakere mellom 62 og 67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd). Dette medlem foreslår også en rekke ordninger som stimulerer til økt sparing, bl.a. til bolig og egen pensjon. Dette medlem foreslår å øke grensene for BSU-ordningen til 25 000 kroner årlig og 300 000 kroner totalt, og samtidig øke prosentsatsen fra 20 til 28 pst. For en person under 34 år som benytter ordningen fullt ut, vil det medføre en årlig skattelette på 3 000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Dette medlem foreslår videre å øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsspareordninger til 40 000 kroner årlig og økte grensen for skatterabatt ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.

For pensjonister foreslår dette medlem både å øke prosentsats og beløpsgrenser i minstefradraget i pensjonsinntekt. Prosentsatsen foreslås økt med to prosent (tilsvarende den økning som skjer i prosentsatsen for minstefradrag for lønnsinntekt) til 28 pst. og minstefradraget økes til 68 000 kroner. Dette vil særlig være gunstig for de pensjonistene med lave eller ordinære pensjonsinntekter.

Som det framgår av eksempelet under vil en person med en inntekt på 500 000 kroner kunne få en netto skattelette på om lag 3 500 kroner med Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg for 2012.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem foreslår også en rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg til å styrke momskompensasjonsordningen med 200 mill. kroner og styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter på statsbudsjettets utgiftsside (nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012)), foreslår dette medlem en rekke endringer innenfor skatte- og avgiftssystemet.

Dette medlem foreslår å øke maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner. Dette medlem foreslår å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner og øke beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt/500 000 kroner per frivillig organisasjon. I tilegg foreslår dette medlem å heve grensene for plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000 kroner. Samlet gir dette forbedringer i skattereglene tilsvarende 45 mill. kroner i 2012.

Arveavgift og formuesskatt

Dette medlem er av den oppfatning at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie i Norge ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige eiere. Derfor vil dette medlem at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer. Dette konkretiseres i Venstres alternative statsbudsjett ved at bunnfradraget i formuesskatten økes til 900 000 kroner, noe som vil medføre at 116 000 færre vil måtte betale formuesskatt, og ved at verdsettelsen av aksjer reduseres med 10 pst. Det vil bety at flere vil finne det lønnsomt å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter heller enn i enda flere hus og hytter. På sikt vil dette medlem at hele formuesskatten fjernes.

På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem foreslår derfor å fjerne hele arveavgiften i vårt alternative statsbudsjett for 2012. Samlet innebærer dette medlems forslag om endringer i formuesskatt og arveavgift en lettelse på ca. 2 mrd. kroner bokført og ca. 3,5 mrd. kroner påløpt.

Næringsliv og selvstendig næringsdrivende

I tillegg til endringene og forbedringene når det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene.

Dette medlem er spesielt opptatt av å stimulere til forskning og utvikling generelt, og FoU innenfor miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår dette medlem flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom det har en miljø- og klimaeffekt. Konkret foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsene for maskiner mv til 25 pst. I tillegg foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsen med ytterligere 5 pst. ved investeringer som har en påvist miljøeffekt og/eller medfører energieffektivisering.

Dette medlem foreslår også en rekke forbedringer i Skattefunn-ordningen. Dette medlem foreslår å øke prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekt og 12 mill. kroner for eksternt utførte prosjekter. Dette medlem foreslår å fjerne begrensningene knyttet til maksimal timesats på 530 kroner og maksimalt antall timer (1 850) per år. Dette medlem foreslår videre å innføre et nytt ekstra kriterium som utløser fradrag for FoU-kostnader knyttet til prosjekter innenfor klima, miljø og/eller energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner (bedriftsinterne) og 4 mill. kroner (eksterne). Dette medlem foreslår også å innføre et generelt skattefritak for forskningsinstitutter som utfører allment tilgjengelig forskning.

Dette medlem foreslår videre at det innføres en egen skattestimuliordning (Kapitalfunn) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de tre første årene. Begge deler er målrettede tiltak for å hjelpe nystartede bedrifter over den første kritiske fasen. I tillegg foreslår dette medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette er et målrettet tiltak for å få en del av de 3 000 som i dag står uten lærlingeplass inn i arbeidslivet.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår dette medlem en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag, skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster, endringer av betalingsrutinene for forskuddsskatt, heve grensene for rett til årlig mva-oppgave til 2 mill. kroner og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. Dette medlem er også sterkt mot den innstramming som regjeringen foreslår når det gjelder å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende med ansatte.

Dette medlem foreslår i tillegg bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats over statsbudsjettets utgiftsside.

Økte miljøavgifter

Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer dette medlem forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner bokført og 6,2 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for 2012. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette medlem registrer til vår tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2012 hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke alle tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.

Generelt øker dette medlem de fleste miljøavgiftene med om lag 10 pst. I tillegg foreslår dette medlem en kraftfull økning, dvs. en dobling i grunnavgiften i fyringsolje for å få fortgang i utskifting av gamle og forurensende oljefyrer. Dette medlem foreslår videre at prinsippet om at forurenseren betaler skal gjelde for alle områder, og foreslår derfor å avvikle ordningene med gratis utslippskvoter for CO2 for gasskraftverk og pålegge samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit.

Moms, tobakk, alkohol og toll

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng, alt med virkning fra 1. juli 2012. Samlet innebærer en slik endring en betydelig reduksjon i de samlede matprisene, hvor den største lettelsen kommer til de som har det sunneste kostholdet.

I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva for e-bøker, pdf-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500 kroner.

For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.

Effekten av Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012

Under følger et typeeksempel av konsekvensene av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet for 2012 for en «vanlig» person. Regnestykket under viser at vedkommende vil få en netto skattelette på 3 693,- kroner. Som det framgår av tabellen under er den største «enkeltlettelsen» i formuesskatten. Dersom denne holdes utenfor vil netto skattelette likevel bli på ca. 2 000,- kroner. Til sammenligning vil en person med samme forutsetninger fått om lag samme skatt eller en ørliten skatteskjerpelse med regjeringens opplegg.

Eksempelet under er basert på følgende:

En gift person, 2 barn, bor i 150 kvm enebolig som varmes opp av elektrisitet, kjører 12 000 km årlig i «vanlig» dieselbil, fagorganisert. Har en årsinntekt på 500 000 og 1. mill i formue. Sparer 1 500 pr. mnd i pensjonsspareordning. Ikke-røyker (vi legger til grunn at ektefelle har samme lønn og formue og at man deler på utgifter til elektrisitet, bensin og matinnkjøp 50/50).

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2012 fremkommer av tabell under:

3. Statsbudsjettet for 2012

3.1 Hovedtrekk i forslag til statsbudsjettet

Komiteen viser til vedtak i Stortinget 12. oktober 2011 om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 1 S (2011–2012) fra Stortingets presidentskap.

Komiteen viser videre til at det er fremmet 5 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2011–2012). I stortingsmøte 10. november 2011 ble de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 1 S (2011–2012). Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak.

3.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2011–2012)

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Budsjettforslaget for 2012 bidrar til kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Justissektoren styrkes. Forskjellene i levekår utjevnes. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet.

Kommunene har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunene tilføres økte ressurser også i 2012, hovedsakelig i form av frie inntekter. Kommunesektorens frie inntekter anslås reelt å øke med 3,75 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Utover veksten i frie inntekter får kommunene økte midler til bl.a. barnehager og eldreomsorg.

Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Eldreomsorgen skal gi trygghet og være tilpasset den enkeltes behov. Det legges derfor til rette for 1 500 flere plasser i omsorgsboliger og sykehjem. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 mill. kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at inntil 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken. Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes med om lag 1,4 pst. Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 mill. kroner, og overføring av 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Kommunene settes dermed i stand til å overta utskrivningsklare pasienter fra sykehusene.

Høy sysselsetting motvirker fattigdom, utjevner sosiale forskjeller og fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen opprettholder et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene og foreslår en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid.

Utdanning på alle nivåer. Andelen unge som ikke fullfører videregående utdanning er for høy. Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole. Det foreslås 50 mill. kroner til tiltak mot frafall på ungdomstrinnet. For å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende foreslås det å innføre valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012. Bevilgningene til høyere utdanning og utdanningsstøtte øker med 1,3 mrd. kroner i 2012. Det legges til rette for å videreføre studieplasser opprettet tidligere år og trappe opp med nye kull. Dette gir 2 600 flere studieplasser i 2012. Det foreslås en startbevilgning til teknologibygget ved Universitetet i Tromsø.

Barn og unge. Målet om full barnehagedekning er oppnådd, og finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Kontantstøtten for ettåringer mellom 13 og 18 måneder økes fra 1. august neste år, mens kontantstøtten for toåringer avvikles fra samme tidspunkt. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret. Tilskudd til kommunalt barnevern foreslås økt med 50 mill. kroner.

Samferdselstiltak. I Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP) er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal transportplan 2006–2015. Bevilgningene i 2010 og 2011 innebar en betydelig innfasing allerede i de to første årene i planperioden. Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2012 med bevilgninger til NTP-formål på til sammen 26,8 mrd. kroner, som er en økning på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Samlet foreslår regjeringen økte bevilgninger under Samferdselsdepartementet på om lag 2,4 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 8 pst. fra saldert budsjett 2011.

Politiet og justissektoren foreslås styrket med 696 mill. kroner til bl.a. økt politibemanning, fornying av politiets IKT-systemer, helårsvirkning av høyere opptak ved Politihøgskolen og retur av asylsøkere. Av denne økningen er 164 mill. kroner direkte knyttet til angrepene 22. juli. Det foreslås investering i utbygging av Nødnett på 1,5 mrd. kroner, samt 526 mill. kroner til drift av Nødnett og Direktoratet for nødkommunikasjon. Det foreslås en økning på til sammen 90 mill. kroner til vedlikehold av dagens redningshelikoptre og prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Klima- og miljøtiltak. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak i 2012. Satsingen kommer til uttrykk på en rekke departementers budsjetter. Blant miljø- og klimatiltakene som foreslås prioritert i 2012 er tiltak mot avskoging og forringelse av skog i utviklingsland, kjøp av klimakvoter, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, støtte til fornybar energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.

Oppfølging etter angrepene 22. juli. Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom. Mange ble skadet, og de materielle ødeleggelsene er omfattende. Regjeringen har iverksatt nødvendige tiltak for å håndtere sitasjonen. Regjeringen foreslår at det i 2012 bevilges 662,4 mill. kroner, i hovedsak til politi- og påtalemyndighet, voldsoffererstatning og sikring og rehabilitering av skadede bygninger. 22. juli-kommisjonen skal bl.a. kartlegge hendelsesforløpet og foreslå tiltak slik at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep, samtidig som sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati ivaretas.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Gjennomgang av forslag til statsbudsjettet for 2012 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

Komiteen viser til vedtak i Stortinget 12. oktober 2011 om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2012, jf. Innst. 1 S (2011–2012) fra Stortingets presidentskap.

Komiteen viser videre til at det er fremmet 5 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2011–2012). I stortingsmøte 10. november 2011 ble de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak fordelt på rammeområde og sendt de respektive komiteer i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 1 S (2011–2012). Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak. For samlet oversikt over de respektive fraksjoners forslag til netto rammevedtak, vises til avsnitt 3.3 nedenfor.

3.2.1 Rammeområde 1 (statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 625 842 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på kr 4 431 441 000.

Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til at denne reduksjonen gjelder både reduksjon i administrative kostnader og salg av eiendom for 4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer. Disse medlemmer påpeker at Statsbygg forvalter inntektsgivende og ikke-inntektsgivende eiendommer for flere tiltalls milliarder kroner.

Disse medlemmer har gjennom mange år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt sterkt de siste årene. Dette skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk i offentlig sektor. Det er åpenbart at konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde er nyttige og viktige elementer for å drive en målrettet effektivisering. Disse medlemmer har også foreslått en avvikling av fylkeskommunene som administrativt og folkevalgt organ i løpet av de neste 4 årene, og at fylkeskommunen sine oppgaver hovedsakelig blir overført til kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig finansiering. Disse medlemmer vil også avvikle fylkesmannsembetene i løpet av 4 år og erstatte disse med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett for kommunene, for eksempel når det gjelder det såkalte 100-metersbeltet, vil gi en enorm reduksjon i kostnadene av å drifte offentlig sektor i Norge.

Offentlig sektor handler hvert år varer og tjenester for hundretalls milliarder, og disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører. Disse medlemmer ser ingen grunn til ikke å øke satsingen på dette området, og foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøy i løpet av 2012 og at tekniske løsninger som kan føre til innsparinger i forhold til ekstern og intern fakturering sørger for at kommunene kan bruke mer på tjenesteproduksjon enn administrasjon.

Disse medlemmer viser til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i svar på spørsmål 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 skriver:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Disse medlemmer påpeker at mange av disse eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien, og mener det derfor er uproblematisk å selge statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2012, og legger derfor dette inn i sitt alternative budsjettforslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 4 387 283 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 670 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 4 978 783 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 78 500 000 kroner.

Dette medlem viser til at nettstedet slettmeg.no siden oppstarten i 2010 har håndtert 7 500 saker. I 80 pst. av disse har resultatet vært at personangrep, mobbing og hets over internett har blitt fjernet. Siden det ble kjent at regjeringen ikke ønsker å prioritere tjenesten i fremtiden, har det kommet reaksjoner fra Datatilsynet, Kripos, Barneombudet og Redd Barna. Dette medlem foreslår at tjenesten slettmeg.no videreføres, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, på bakgrunn av personvernhensyn og grunnleggende menneskerettigheter. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningen til Datatilsynet som er ment til å gjennomføre direktivet, tilsvarende 1,5 mill. kroner.

Dette medlem mener også det er grunnlag for å utsette byggingen av Nasjonalt Folkehelseinstitutt noe, og foreslår derfor å redusere bevilgningen til Statsbygg med 80 mill. kroner.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 719 783 000 kroner under rammeområde 1, som er 337 500 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Det finnes også gode eksempler på forbrukersamvirker og som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem forslår derfor en nominell videreføring av driftstilskuddet til fylkesmannsadministrasjonen og i departementenes servicesenter.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem støttet ikke innlemmingen av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2012.

Dette medlem registrerer at regjeringen mener det endelig er tatt skritt framover i arbeidet med eID og at det er tid for å starte implementering i et visst omfang i statlige etater. Dette er et arbeid dette medlem støtter, men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 80 mill. kroner til dette i 2012 jf. tidligere erfaringer. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene med 25 mill. kroner, men er åpen for å justere dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det skulle vise seg at regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen og foreslår derfor å bevilge 53,5 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2012 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2012. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 271 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til, bl.a. vil dette medlem utsette en eventuell samlokalisering av Nasjonalmuseet i nytt bygg på Vestbanen til dette har vært behandlet som en egen særskilt sak i Stortinget, og ikke utelukkende som en «statsbudsjettsak». Dette medlem legger derfor til grunn at det er behov betydelig mindre midler til prosjektering av en slik samlokalisering i 2012 enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem mener videre at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser videre til at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv med uten en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året.

Dette medlem viser i så måte til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012) som styrker en slik tankegang.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet trues.

Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang, ikke minst etter at Stortinget, etter dette medlems syn helt unødvendig, valgte å implementere EUs datalagringsdirektiv. Dette medlem vil videre peke på at den informasjons-teknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner. Dette medlem mener videre at prosjektet slettmeg.no var et svært viktig personverntiltak. Dette medlem ser med undring på at regjeringen kutter støtten til dette prosjektet og «håper» at finansieringen kan tas over av private. Dette medlem ønsker å videreføre slettmeg.no og foreslår å videreføre en bevilgning på 3 mill. kroner til dette.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1 Statsforvaltning:

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til kr 40 142 417 000, som er en økning på 8,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på kr 40 133 917 000.

Flertallet viser til at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er viktig for mange barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen gis det tilskudd til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og til kvalifisering og inkludering for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det gis også tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering av utsatte barn og unge. Tiltakene skal bidra til skape åpne og inkluderende sosiale arenaer. Flertallet foreslår å styrke ordningen med 7,5 mill. kroner, slik at den samlet blir på 39 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.

Flertallet foreslår også i en engangsbevilgning å styrke bidraget til Kirkens familieverntjeneste med 1 mill. kroner.

Flertallet har merket seg at det er uenighet om hvor mange flere som vil velge barnehage som følge av at kontantstøtten fjernes for toåringer. Flertallet forholder seg til regjeringens kostnadsberegninger, men ber om at utviklingen på dette området følges nøye. Flertallet viser i den forbindelse til at omlegging av kontantstøtteordningen er meldt opp som en kostnadsberegningssak gjennom konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 40 002 050 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på kr 131 867 000.

Valgfrihet og likeverd for alle

For disse medlemmer er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som utgjør viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer anser familien for å være en svært viktig tradisjons- og kulturbærer, og mener familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker å ta avgjørelser for familien. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet og valgfrihet. Barn har rett til begge sine foreldre og foreldrene må derfor ved samlivsbrudd likestilles i sine plikter og rettigheter.

Også for 2012 foreslår regjeringen å svekke barnetrygden. Dette begynner dessverre å bli en vane, og disse medlemmer er svært kritiske til at man fortsatt ikke støtter våre forslag om å indeksregulere denne. Regjeringen tar altså ikke signalene på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden ikke skal svekkes ytterligere, og går derfor inn for at denne skal indeksreguleres, noe som ikke har blitt gjort på mange år.

Barnehager

Snart ti år etter at barnehageavtalen ble inngått er det fortsatt mangler på dette feltet, som burde ha blitt rettet opp for flere år siden. Finansieringen av barnehagene ble i fjor lagt til kommunerammen, og vi ser allerede nå at vi har fått en større variasjon på kvaliteten ut fra kommunenes økonomi, samtidig som vilkårene for de private barnehagene blir dårligere. Disse medlemmer mener dette er en feilaktig – og uverdig – måte å finansiere velferdstjenester på, og står fast på at statlig stykkprisfinansiering er det beste alternativet.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen fjerner retten for kontantstøtte til barn mellom 2 og 3 år. Kontantstøtten har i mange år vært en viktig ordning for å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse medlemmer er opptatte av å opprettholde denne friheten. Etter disse medlemmers syn vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år være viktig, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor disse midlene opprettholdes.

En annen utfordring for barnehagesektoren er knyttet til de private barnehagene. Disse er en verdifull bidragsyter til den totale barnehagedekningen, og utgjør om lag halvparten av landets barnehager. Med andre ord ville vi ikke ha vært i nærheten av dagens barnehagedekning uten de private, men fortsatt diskrimineres disse i forhold til kommunale barnehager. For 2012 legger regjeringen opp til at private barnehager skal få 92 pst. av det tilskuddet som kommunale mottar.

Disse medlemmer mener at alle de om lag 277 000 barna som går i barnehage har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage, og synes ikke det er rettferdig at barn blir forskjellsbehandlet av det offentlige gjennom ny finansieringsmodell og ulike tilskudd til private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener reell likebehandling må til, og Fremskrittspartiet sikret allerede i sitt alternative budsjett for 2011 full likebehandling av kommunale og private barnehager. Dette videreføres i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

Disse medlemmer er opptatt av kvaliteten på barnehagetilbudet, og mener det er viktig å sørge for midler til å satse på nettopp dette. Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdannet personale er økende og det meldes om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet. Disse medlemmer mener at muligheten til å gi barna en god og trygg barnehagehverdag som fremmer barnas egen utvikling, avhenger i stor grad av de som arbeider i barnehagen. Etter overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange tilbakemeldinger fra foreldre og barnehager landet rundt om at uklare økonomiske forhold i stor grad er en konsekvens av regjeringens hastverk omkring overføringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene, barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering.

Det må også tas tak i påstandene om at det er full barnehagedekning. Dette stemmer dessverre ikke. Det er i dag en definert rett på barnehageplass, og full behovsdekning ut fra politikerskapte definisjoner. Full barnehagedekning oppnås ikke før alle ettåringer er sikret denne rettigheten, og innfører løpende opptak eller andre opptaksformer som vil foregå gjennom hele året.

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.

Barnevern

Barna er vår alles fremtid, og for disse medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Samtidig er disse medlemmer tydelig på at alle barn har en mor og en far, og mener det er et mål i seg selv at barn skal få vokse opp med sin opprinnelige familie. Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, og innebærer nok ressurser til å komme inn med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av foreldre som helt eller delvis mister retten til daglig omsorg med sine barn.

Disse medlemmer har med interesse merket seg den nylig fremlagte rapporten om barnevernet fra Barnevernpanelet, og håper regjeringen tar innspillene der med seg i det videre arbeidet. Som allerede nevnt er styrking av det lokale barnevernet svært viktig, men det er også avgjørende med et mangfoldig institusjonstilbud som sikrer best mulig tilpasset oppfølging i de situasjoner hvor hjelp og bistand i hjemmet ikke lenger er tilstrekkelig. Det må likevel forhindres at dette skjer uten at førstelinjetjenesten har fått anledning til å gjøre alt den kan når det kommer til bistand, og tidlig innsats er derfor avgjørende. Ved senere vedtak i barnevernsaker er det viktig at barna, som den viktigste av de involverte parter, blir hørt.

Disse medlemmer viser til at det har fremkommet at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer, og mener at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer mener også at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer viser i den anledning til Dokument 8:169 S (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre land ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for å sikre rettssikkerheten til folk flest. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor det overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.

Likestilling og rettigheter

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den sanne likestillingen på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante ved tildelinger, ansettelser osv.

Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv. Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er etter disse medlemmers syn skammelig.

Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, og mener denne er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med sine barn. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far som en likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt seg imellom. Disse medlemmer ønsker videre en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse, samt likestille mors og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument 8:49 S (2009–2010), hvor Fremskrittspartiet foreslo en full likestilling av foreldres permisjonsrettigheter.

Forbrukerrettigheter

Forbrukermakt blir stadig viktigere. Etter hvert som nye produkter, tjenester osv. dukker opp blir det desto mer vesentlig at forbrukerne er seg sine valg bevisst. Den beste enkeltkilden for å kunne foreta veloverveide valg er informasjon. Informasjon, sammen med en reell mulighet til å velge selv, er kjernen i et slikt forbrukersamfunn, og disse medlemmer mener myndighetene må legge til rette for at befolkningen skal stå best mulig rustet i sin rolle som forbrukere til enhver tid.

Disse medlemmer er derfor tydelig på at det arbeidet som gjøres av Forbrukerombudet og Forbrukerrådet er viktig, og er glad for at det kommer noen ekstra midler til disse organene i 2012. I tillegg er det viktig at staten går foran med et godt eksempel. Disse medlemmer er generell tilhenger av konkurranse innen produksjonen av offentlige tjenester, men valgfriheten er ikke komplett utelukkende ved at tilbud konkurranseutsettes. De som bruker tjenestene må også ha tilgang til informasjon, samtidig som behovene må dekkes, og f.eks. nettsider som Finansportalen.no og offentliggjøring av resultater fra for eksempel nasjonale prøver er helt grunnleggende forbrukerrettigheter i et system hvor også det offentlige ønsker å gi befolkningen valgfrihet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gå bort fra rammefinansiering og tilbake til en finansieringsmodell for barnehagene som sikrer enhetene en reell betaling per bruker.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil den enkelte familie hvordan den vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag får rett til uttak av foreldrepermisjon.»

«Stortinget ber regjeringen pris- og indeksregulere barnetrygden.»

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 40 779 317 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 645 400 000 kroner.

Gode muligheter for barna og familien

Disse medlemmer vil understreke at hensynet til barnets beste og anerkjennelse av behovet for valgfrihet er viktig for Høyre. Alle barn har krav på en trygg og god barndom. Tidlig innsats, forebygging og tidlig hjelp er viktig for det enkelte barn. Disse medlemmer viser til at barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle fra eller gripe inn overfor barn som på ulike måter lider. Disse medlemmer viser til at myndighetene har et viktig ansvar for å legge til rette for et offentlig støtteapparat omkring barn og unge som funger godt. Særlig gjelder dette de aller mest utsatte barna.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig økonomisk politikk som trygger velferden gjennom å satse på kunnskap og konkurransekraft, er avgjørende for å kunne videreutvikle treffsikre velferdsløsninger. Disse medlemmer ser Høyres politikk for mangfold og mer valgfrihet som en mulighet til å gi barn og unge skreddersydde tilbud tilpasset den enkelte. Disse medlemmer mener dette danner grunnlaget for en fremtidsrettet politikk for varig velferd, til det beste både for barna, familiene og samfunnet.

For disse medlemmer er familien samfunnets viktigste felleskap. Gode familier gir trygghet og tilhørighet, det skaper også rom for utvikling. Disse medlemmer mener familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst, og vil derfor sikre at familien gis mulighet til ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanning

Fortsatt kontantstøtte for å sikre familienes valgfrihet

Disse medlemmer er glad for at regjeringen styrker kontantstøtten for de yngste barna, men mener regjeringen tar et feilgrep når den samtidig fjerner retten til kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år. Disse medlemmer mener kontantstøtten er en viktig ordning som sikrer familienes valgfrihet til å velge omsorgsløsning for barna de første årene. Disse medlemmer er opptatt av å finne løsninger som styrker familienes valgfrihet, ikke som begrenser dem.

Barnehage – bedre kvalitet og mer mangfold

Disse medlemmer vil legge til rette for at alle barn skal ha et tilbud om en trygg og god barnehageplass. Disse medlemmer er bekymret over at den raske utbyggingen vi har hatt i Norge kan ha fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdannet personale er økende og det meldes om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet. Disse medlemmer mener at muligheten til å gi barna en god og trygg barnehagehverdag som fremmer barnas egen utvikling, avhenger i stor grad av de som arbeider i barnehagen. Disse medlemmer vil derfor bevilge mer enn regjeringen til arbeidet med kvalitet i barnehagen. Dette gjelder særlig etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen, bedre rekruttering til både førskolelærerutdanningen og barnehagene, samt bedre kvalitetssystemer for å sikre at barna får det barnehagetilbudet de har krav på.

Disse medlemmer viser til at for de om lag 277 000 barna som går i barnehage er det viktig å sikre likeverdig behandling av barnehagene slik at ingen barn blir forskjellsbehandlet av det offentlige. Disse medlemmer kommer derfor også i år til å trappe opp likebehandlingen av de offentlige og private barnehagene raskere enn regjeringen. Etter overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange tilbakemeldinger fra foreldre og barnehager landet rundt om at uklare økonomiske forhold i stor grad er en konsekvens av regjeringens hastverk omkring overføringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene, barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering.

Disse medlemmer er opptatt av at alle foreldre skal ha økonomisk mulighet til å velge barnehage, og kommer derfor også i år til å øke bevilgningene til inntektsgradering av foreldrebetalingen for de familiene med lavest inntekt.

Et barnevern for barnets beste

Disse medlemmer mener at barnevernet gjør en viktig jobb for mange barn og unge, men fortsatt er det dessverre mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer ser derfor frem til den bebudede stortingsmeldingen om barnevernet slik at vi kan etablere et bedre system for å bedre ivareta barns rettigheter. Barn som utsettes for omsorgssvikt eller har behov for profesjonell hjelp av andre årsaker, må fanges opp så tidlig som mulig. Derfor har disse medlemmer tatt til orde for å styrke kommunenes ansvar for barnevernstjenesten. Kommunene utgjør førstelinjetjenesten, det viktigste leddet i kjeden, og et velfungerende barnevern i kommunene er avgjørende for å gi barn god hjelp. Disse medlemmer foreslår også i år å styrke det kommunale barnevernet gjennom øremerkede bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at alle barn er forskjellige og trenger skreddersydde tiltak for å få best mulig hjelp. Derfor mener disse medlemmer at vi må verdsette all den ulike kompetansen som er bygget opp innen barnevernsfeltet, og ta vare på det mangfoldet av institusjoner og hjelpetiltak som finnes. Disse medlemmer viser til at regjeringen har en uttalt målsetting om å redusere bruken av private barnevernsinstitusjoner. Det er etter disse medlemmers syn å sette hensynet til ideologi foran hensynet til barnets beste. For disse medlemmer er det viktigste å sikre at alle barn får det tiltaket som er best for det enkelte barn raskest mulig. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til innkjøp av private barnevernstjenester fordi de bidrar til det mangfoldet av tilbud som gir de beste løsningene for barnet.

Disse medlemmer mener at utdanning og jobb er blant de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for å ta del i denne utviklingen. Disse medlemmer viser til barnevernundersøkelsen fra 2010 som viste at mange barn i barnevernet ikke får den utdannelsen de har krav på. Derfor vil disse medlemmer styrke innsatsen til opplæring for barn i barnevernet gjennom en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og andre tiltak som gir barnevernsbarn den opplæringen de har krav på.

Likestilt foreldreskap

Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Det er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far som en likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt seg imellom. Disse medlemmer ønsker videre en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse, samt i større grad likestille mors og fars rettigheter på dette området.

Mer støtte til adoptivforeldre

Disse medlemmer mener at mennesker som adopterer barn gjør en viktig innsats for barn som trenger nye omsorgspersoner av ulike årsaker. Adopsjon er en kostbar prosess. Disse medlemmer vil gi flere voksne som ønsker å hjelpe barn, som av ulike årsaker ikke har foreldre, til en trygg og god oppvekst, mulighet gjennom å heve adopsjonstøtten i vårt budsjett.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 41 335 917 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 202 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1 pst. fra 2009. Dette medlem foreslår derfor ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 200 mill. kroner for å øke bemanningen og styrke det kommunale barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. Dette medlem viser til at 164 barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem ytterligere å styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 5 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem foreslår også at kontantstøtten for toåringer videreføres også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for gradering i fem trinn fortsetter. Dette medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2012, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2012.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem ber derfor regjeringen utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 40 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår også at Stiftelsen Kirkens Familievern bevilges en støtte på 2 mill. kroner. Dette medlem foreslår også å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Dette er viktige kurs både for foreldre med funksjonshemmede barn og andre par. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeier og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og foreslår å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslår dette medlem ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som fortsatt ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem mener det bør innføres pålegg om inntektsgraderte foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette medlem foreslår 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har stor egenverdi. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår også at bevilgningen Røde Kors’ Ferie for alle styrkes med ytterligere 1 mill. kroner og at 500 000 kroner bevilges til Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn.

Dette medlem foreslår at ytterligere 25 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, tiltak mot menneskehandel og andre voldsforebyggende tiltak.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 40 086 217 000 kroner under rammeområde 2, som er 47 700 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2012 justeres i tråd med den generelle prisveksten, jf. nærmere omtale under rammeområde 18. Dette medlem viser til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner pr. måned i 2012. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 233,7 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 7 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å etablere flere barnehageplasser, foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, utvide ordningen med gratis kjernetid, og øke satsingen på barnehageforskning

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser til merknad og forslag under rammeområde 18, hvor det foreslås å bevilge 145 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser, noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får rett til barnehageplass.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser i den forbindelse til forslaget under rammeområde 18 om å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem viser også til forslag under rammeområde 6 vedr. å bevilge 40 mill. kroner for utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehagen, noe som er positivt for integreringen.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det fortsatt er en betydelig underdekning i antall førskolelærere – helt opp mot 6 000 kvalifiserte pedagoger. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, bl.a. jf. behandlingen av St. meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 23 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren, noe som vil bidra til å øke kvaliteten i barnehagen.

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og å bevilge 12,4 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten fortsatt avhengig av at barnets mor har rett til løpende foreldrepenger, dvs. ikke bare engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en generell rett til foreldrepenger for fedre der mor ikke har jobbet nok til opptjening for barn født etter 1. juli 2012. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1. Den ordinære barnetrygden i regjeringens budsjettforslag for 2012 er på 970 kroner pr. måned, med et tillegg på 320 kroner pr. barn for foreldre som bor i Finmark eller Svalbard. Dette medlem viser til at det ikke finnes noe klart uttalt formål bak disse tilleggene. Dette medlem kan ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere i Finmark og Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske forhold vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden i Finnmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for Nord-Troms og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser for næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne- og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der».

Dette medlem mener tillegget i barnetrygden ikke er egnet for å stimulere bosetting i disse områdene og ønsker derfor å avvikle Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet. Det vises for øvrig til omtale under rammeområde 18.

Dette medlem viser videre til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)). Alle partier på Stortinget var i debatten om dette forslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern.

Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at innplassering av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F til kategori D og at det bevilges 43,9 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres ved landets krisesentre. Krisesentertilbudet ble en lovfestet plikt for kommunene fra januar 2010. Oppgaven skal finansieres gjennom ordinært rammetilskudd, men 2010 og 2011 var overgangsår, for å lette tilpasningen til fullstendig rammefinansiering. Dette medlem mener imidlertid det er helt avgjørende å sikre et fortsatt godt krisesentertilbud og foreslår på denne bakgrunn å videreføre et statlig tilskudd på 15 mill. kroner til dette formålet.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2:

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag