Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2012 og forslag til statsbudsjett for 2012

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 21 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd.»

Komiteen har disponert denne innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2012, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2012.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2011–2012) og vedtak i Stortinget 12. oktober 2010, supplert med vedtak 10. november 2011.

I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel 5 gjennomføringen av inneværende års budsjett, i kapittel 6 økonomistyringen i staten mv., i kapittel 7 flerårige budsjettkonsekvenser for perioden 2013–2015 og i kapittel 8 andre forslag og merknader som er fremsatt under komitébehandlingen.

Forslag fra mindretall er gjengitt i kapittel 9 og komiteens tilråding i kapittel 10.

Komiteen viser til brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen av 14. november 2011 om trykkfeil i Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012 og Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet 2012. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2012

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2011–2012)

Hovedtrekk

Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at vi ikke undergraver kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Under og like etter finanskrisen var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette lyktes vi godt med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen har tatt seg opp. Ledigheten har falt og er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene nå når internasjonal økonomi igjen er i urolig farvann.

Også i årene før finanskrisen skilte Norge seg fra mange andre industriland, med sterk vekst i inntekter, produksjon og sysselsetting. Raskt økende etterspørsel bl.a. fra land i Asia ga prisoppgang på olje og andre viktige norske eksportprodukter, samtidig som vi kunne vri vår import i retning av billigere forbruksvarer fra de samme landene. Dette ga en markert oppgang i Norges realdisponible inntekt. De høye salgsprisene og en relativt god produktivitetsutvikling lettet presset på næringslivets lønnsomhet fra økte lønnskostnader. Det høye kostnadsnivået gjør imidlertid konkurranseutsatte virksomheter sårbare for svakere internasjonal vekst, fall i eksportprisene og en sterkere krone.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Inntektene fases inn i økonomien om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 2011 er bruken igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.

Vi er inne i en periode hvor formuen i Statens pensjonsfond utland kan ventes å vokse. Det gir grunnlag for gradvis å øke bruken av oljeinntekter. I tråd med dette foreslår regjeringen i budsjettet for 2012 å øke bruken på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet fondsavkastning i den perioden vi er inne i. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer dette 1/4 pst.

Forslaget til budsjett for 2012 er tilpasset den økonomiske situasjonen. Det ligger an til stabil arbeidsledighet og en vekst i fastlandsøkonomien om lag på linje med det historiske gjennomsnittet. Med ny uro i internasjonale finansmarkeder er imidlertid usikkerheten stor.

Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av 4-prosentbanen. Det gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av oljeinntekter og et uendret skattenivå har regjeringen lagt vekt på å styrke fellesskapsløsningene. I budsjettforslaget for 2012 prioriteres kvalitetsheving og økt kapasitet innen helsetjenester, omsorg, skole og barnehage. Bevilgningene til samferdsel og politiet økes betydelig, og det foreslås nødvendige midler til oppfølging etter angrepene 22. juli.

Uro i finansmarkedene og svakere internasjonal vekst

Gjennom fjoråret og inn i inneværende år tok internasjonal økonomi seg klart opp igjen etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. De siste månedene har imidlertid usikkerheten om den økonomiske utviklingen internasjonalt igjen økt, og situasjonen er krevende for flere land. Flere år med lav økonomisk vekst og store budsjettunderskudd har ført til usikkerhet om enkelte staters evne til å betale renter og avdrag på sine lån. Gjennom sommeren 2011 slo denne usikkerheten ut i betydelig uro i finansmarkedene. Aksjemarkedene har falt. Spesielt i Europa har rentepåslagene i pengemarkedet økt, selv om sentralbankene har tilført mye likviditet. Det er liten tilgang på langsiktige lån til bankene.

Tallene for utviklingen i internasjonal økonomi var gode på vårparten 2011. Etter at revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble lagt fram, har imidlertid ny informasjon om utviklingen pekt i negativ retning. I USA viser nye tall en overraskende lav vekst i produksjonen i første halvår, og flere indikatorer tyder på svak utvikling også framover. Anslaget for veksten i BNP i USA justeres nå betydelig ned både for i år og neste år. Også i Europa var tallene for 2. kvartal relativt svake. Uroen i finansmarkedene og tiltakende usikkerhet peker i retning av avdempet vekst i euroområdet framover. I Sverige, der gjeninnhentingen har vært rask etter finanskrisen, justeres vekst-anslagene nå ned.

For handelspartnerne sett under ett anslås veksten i BNP til 2,8 pst. i 2011 og 2,2 pst. i 2012. Arbeidsledigheten er fortsatt svært høy i mange land, og med den anslåtte veksttakten ligger det ikke an til særlig reduksjon i tiden framover.

Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor store utfordringer. I mange land kreves betydelige tiltak for å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn. Svikter tilliten til at myndighetene kan redusere underskuddene, vil de langsiktige rentene øke, slik vi har sett for flere av de gjeldsutsatte eurolandene. Med utsikter til avdempet vekst kan sentralbankenes styringsrenter bli holdt lave lenge. Dersom høy ledighet får feste, vil det ikke bare representere dårlig bruk av samfunnets viktigste ressurs. Det kan også føre til store sosiale spenninger.

God utvikling i norsk økonomi

Etter en nedgang på 1,8 pst. i 2009, økte BNP for Fastlands-Norge med 2,1 pst. i fjor. Oppgangen har fortsatt inn i inneværende år, og aktiviteten i fastlandsøkonomien har nå steget i syv kvartaler på rad. Det var særlig privat og offentlig forbruk som bidro til veksten i fjor. Veksten i forbruket avtok imidlertid i første halvår i år, men økte investeringer i boliger og i petroleumsvirksomheten har holdt veksten i aktiviteten oppe.

Lave renter, høy vekst i inntektene og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene kan tilsi at veksten vil holde seg oppe også framover. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås i denne meldingen til 2,8 pst. i år og 3,1 pst. neste år. Dette er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet.

Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen førte til et fall i sysselsettingen i Norge på 50 000 personer fram til våren 2010. Denne nedgangen er nå langt på vei gjenvunnet. Arbeidsstyrken har også økt, men ikke fullt så raskt som sysselsettingen. Dermed har arbeidsledigheten gått noe ned og har det siste halve året holdt seg rundt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken. Det ventes at sysselsetting og arbeidsstyrke vil vokse om lag i takt gjennom det neste halvannet året og at ledigheten dermed vil holde seg om lag på samme lave nivå.

På bakgrunn av resultatene fra årets lønnsoppgjør og ny statistikk etter revidert nasjonalbudsjett anslås lønnsveksten til 4 pst. i år. Også for 2012 anslås lønnsveksten til 4 pst. Anslaget er noe høyere enn resultatet for 2010 og klart over anslått lønnsvekst hos våre viktigste handelspartnere. Den kostnadsmessige konkurranseevnen vil dermed svekkes ytterligere både i 2011 og 2012.

Høy inntektsvekst og flere år med et historisk sett lavt rentenivå har bidratt til sterk oppgang i etterspørselen etter boliger og rask stigning i boligprisene. Veksten i etterspørselen etter boliger har gått hånd i hånd med økt opplåning. Lånene er i det alt vesentlige gitt med flytende rente. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger disponibel inntekt. Den høye gjeldsbelastningen gjør mange sårbare dersom renten skulle øke eller inntektene svikte.

Som følge av sterk vekst i etterspørselen etter olje og uroen i Nord-Afrika og Midt-Østen økte oljeprisen markert gjennom vinteren. Toppen ble nådd i begynnelsen av april. Etter det har oljeprisen falt. Det er i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 600 kroner pr. fat i 2011 og 575 kroner pr. fat i 2012 (regnet i 2012-kroner).

Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser

Norge har en åpen økonomi. Våre viktigste eksportvarer selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. Samtidig er Norge en stor kapitaleksportør og en viktig investor i det internasjonale markedet. Dette betyr at norsk økonomi er sårbar for kriser og store svingninger i verdensøkonomien.

Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot tilbakeslag i internasjonal økonomi, kan vi forberede oss på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt viktigste forsvarsverk er god styring av egen økonomi. God styring er også viktig for å hindre og forebygge kriser vi ellers kunne påføre oss selv. Statens utgifter må kunne bæres av et robust inntektsnivå over tid. I gode tider bør vi bygge opp reserver som kan nyttes til å dempe virkningen av nedturer i økonomien. I sin enkelhet er det dette handlingsregelen for bruken av oljeinntekter sørger for. Denne regelen sier at vi i det enkelte års statsbudsjett normalt skal bruke forventet avkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Slik bruker vi av oljeinntektene på en måte som bærer over tid, samtidig som vi bygger opp reserver for kommende generasjoner.

Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene. Dette tilsier lønnsoppgjør der hensynet til konkurranseutsatte næringer kommer i forgrunnen. En hovedoppgave framover blir dessuten å bygge opp under produksjonsgrunnlaget i fastlandsøkonomien slik at vi har mer å stå imot med når oljeinntektene etter hvert avtar. Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste ressurs.

Den internasjonale finanskrisen minnet oss om at store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle ubalanser. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken bidrar til solide finansinstitusjoner og en sunn utvikling i finansmarkedene.

Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land. I tillegg har befolkningen gjennomgående høy materiell levestandard og god utdanning. Vi nyter godt av en velferdsstat av høy kvalitet. Dette er resultat av møysommelig innsats over lang tid. At det vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil ikke vare evig, og vi har store utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For å kunne møte disse utfordringene må vi ikke bruke eller forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Derfor må de politiske valg vi gjør i dag i stor grad ha et langsiktig mål.

Avveiingene i den økonomiske politikken

Internasjonalt preges nå den økonomiske situasjonen av betydelig usikkerhet og utsikter til lav vekst. Mange er bekymret for voksende statsgjeld i industrilandene. Aksjekursene har falt kraftig gjennom sommeren, risikopåslagene på rentene har økt, og det er oppstått ny usikkerhet om europeiske banker. Svakere vekst ute slår også inn i norsk økonomi.

Målt i felles valuta har lønnskostnadene det siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe, bl.a. som følge av en gunstig utvikling i bytteforholdet. Skulle prisene falle, kan det bli tungt å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig holder seg sterk. Vi har erfaring for at økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Dette ble tydelig illustrert i 2002–2003. Resultatet ble svakere konkurranseevne og et fall i sysselsettingen i industrien på nærmere 25 000 personer på drøyt to år.

Rentenivået er fortsatt lavt i mange av landene rundt oss. Svakere vekstutsikter og behov for å redusere budsjettunderskuddene kan bety at rentenivået ute vil forbli uvanlig lavt en god stund framover. Øker vi bruken av oljeinntekter for mye, blir behovet for renteoppgang i Norge større. Da øker presset på pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter.

Vi står overfor store langsiktige utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Aldringen vil medføre betydelig økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg i flere tiår framover. Avkastningen av Statens pensjonsfond vil fortsatt gi et viktig bidrag til statens samlede inntekter. Siden veksten i fondskapitalen etter hvert vil avta, vil det likevel bli mindre rom for årlig oppgang i bruken av oljeinntekter enn i det tiåret handlingsregelen så langt har virket.

Regjeringen legger opp til en økning i bruken av oljeinntekter fra 2011 til 2012 som følger den gjennomsnittlige utviklingen i forventet fondsavkastning i den perioden vi nå er inne i. Dette er tilpasset en økonomisk utvikling der fastlandsøkonomien anslås å vokse om lag på linje med det historiske gjennomsnittet og arbeidsledigheten ventes å holde seg om lag på dagens nivå. Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av 4-prosentbanen.

Budsjettpolitikken i 2012

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2012 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner i 2012. Dette er 2,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Bruken av oljeinntekter øker med 9,9 mrd. 2012-kroner fra 2011 til 2012. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer økningen om lag 1/4 prosentenhet. Makroøkonomiske modellberegninger tyder på at budsjettet vil virke om lag nøytralt på økonomien.

  • Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

  • Den underliggende nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2011 til 2012 anslås til 5,4 pst. Det er om lag på linje med den nominelle veksten i BNP for Fastlands-Norge. Med en prisvekst på 3,2 pst., anslås realveksten i utgiftene til 2,1 pst. Det er litt i underkant av gjennomsnittet for de siste 10 årene.

  • En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2011 til 2012 på 1,4 pst., eller 5,0 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsnivået i 2011 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

  • Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2012 på om lag 120 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at det bl.a. er korrigert for at skatteinntektene varierer med konjunkturutviklingen. Uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 352 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 231 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på 114 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 346 mrd. kroner.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2012 anslås til 3 685 mrd. kroner, hvorav 3 543 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden til 5 180 mrd. kroner ved utgangen av 2012.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Samtidig mener regjeringen at skattenivået bør holdes uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og finansieringen av velferdsordningene.

Skattesystemet krever inn mer enn 1 000 mrd. kroner i 2012. Det er over 40 pst. av samlet BNP og utgjør grunnlaget for å finansiere velferdsgodene. Det er derfor viktig både å vedlikeholde systemet og løpende vurdere behovet for justeringer og forbedringer.

Skattereformen 2006 gjorde skattesystemet mer rettferdig og effektivt samtidig som den løste enkelte utfordringer knyttet til Norges EØS-forpliktelser. Evalueringen av reformen viser at den var vellykket, og at skattesystemet i hovedsak fungerer godt, jf. Meld. St. nr. 11 (2010–2011). Den store forskjellen i de høyeste marginalskattesatsene på arbeid og utbytte ble langt på vei utlignet. Skattetilpasningene er redusert. Samtidig har innføringen av utbytteskatten og skjerpelsene i formuesskatten for de med høye formuer bidratt til større omfordeling av inntekt gjennom skattesystemet. Evalueringen viser også at ulike virksomhetsformer behandles mer likt, og den positive utviklingen etter 1992-reformen med mer effektiv ressursbruk og økte skatteinntekter fra selskapene er ført videre. Lettelsene i lønnsbeskatningen har bidratt til økt arbeidstilbud.

Regjeringen opprettholder det samme skatte- og avgiftsnivået som i 2004 i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst (4 pst.). I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten til 750 000 kroner for å ta hensyn til formuesveksten.

Det er fortsatt muligheter til å forbedre skattesystemet. I inntektsbeskatningen av personer foreslår regjeringen å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. De økte skatteinntektene benyttes til å styrke eksisterende støtteordninger på utgiftssiden. Dessuten følger regjeringen opp Evalueringsmeldingen med forslag til endringer i næringsbeskatningen. Forslagene vil bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Regjeringen foreslår bl.a. å begrense treprosentregelen i fritaksmetoden til utbytter, avskjære fradrag for tap på fordringer mellom nærstående selskaper, oppheve den kompliserte regelen om korreksjonsinntekt og fjerne det særskilte lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte. Det foreslås også enkelte endringer i avskrivningsreglene, bl.a. for visse typer produksjonsanlegg i industrien og husdyrbygg i landbruket.

Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen av formuesskatten. Regjeringen foreslår justeringer i eiendomsskatten på kraftverk som sikrer vertskommunene en større andel av inntektene i kraftsektoren enn ved dagens system. Miljøprofilen i engangsavgiften på kjøretøy styrkes ytterligere ved at det legges større vekt på CO2- og NOx-utslipp. Regjeringen foreslår at matmomsen økes fra 14 til 15 pst. Samtidig reduseres diverse sektoravgifter og overprisede gebyrer med i overkant av 700 mill. kroner.

Forslaget til skatteopplegg innebærer noen lettelser til lavinntektsgrupper og moderate og økende skjerpelser i gjennomsnitt for gruppene med inntekt over 500 000 kroner.

Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsopplegget en lettelse på 169 mill. kroner påløpt og en innstramming på 197 mill. kroner bokført i 2012. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Kommunenes inntekter

Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

For perioden fra 2005 til 2011 anslås gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2 3/4 pst., tilsvarende vel 49 mrd. kroner for seksårsperioden sett under ett. Det er 1/2 prosentenhet høyere enn den årlige realinntektsveksten for perioden 1990–2005. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Regjeringens budsjettforslag for 2012 viderefører en sterk satsing på tjenester i kommunene. Forslaget gir en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,0 mrd. kroner, eller 1,4 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2011 i revidert nasjonalbudsjett for 2011. I tillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter, foreslår regjeringen bl.a. økte bevilgninger til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager og til videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, samt midler til valgfag på ungdomstrinnet. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter, siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Det foreslås også et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitetsplasser for personer med demens, samt økte bevilgninger til barnevern og til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås reelt å øke med 3,75 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens frie inntekter i 2011 i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen foreslår regjeringen å overføre om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I tillegg foreslås det å opprette et eget tilskudd til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi. De økte overføringene knyttet til samhandlingsreformen er ikke regnet inn i anslagene for veksten i kommunenes inntekter.

Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2011, der det tas hensyn til at skatteanslaget er oppjustert, innebærer budsjettforslaget for 2012 en reell økning i de samlede inntektene på om lag 4,0 mrd. kroner, eller 1,1 pst. Verdiveksten anslås til 4,4 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås å øke reelt med 2,7 mrd. kroner, eller 1,0 pst., målt fra anslag på regnskap for 2011.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Som følge av den internasjonale finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert gjennom høsten 2008 og første halvår 2009. Sammen med omfattende finanspolitiske tiltak og tiltak rettet mot å stabilisere finansmarkedene bidro den ekspansive pengepolitikken til at vi utover sommeren 2009 igjen så tegn til oppgang i norsk økonomi. Norges Bank har siden satt styringsrenten opp fra 1,25 til 2,25 pst.

På rentemøtet i september besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 2,25 pst. Norges Bank begrunnet dette med lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute. Banken understreket samtidig at disse forholdene tilsier at renten holdes lav lenger enn man tidligere har sett for seg. I markedet prises det nå inn en viss nedgang i de norske markedsrentene det nærmeste året. Det er usikkert i hvilken grad dette skyldes forventninger om lavere risikopåslag i markedsrentene, eller forventninger om lavere styringsrente.

Sentralbanken i USA varslet nylig at renten trolig vil holdes på et svært lavt nivå i minst to år framover. Det forventes heller ikke renteøkninger fra sentralbankene i euroområdet eller Storbritannia det nærmeste året. Rentenivået i landene rundt oss har betydning for hvordan Norges Banks rentesetting påvirker kronekursen. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken lettes presset på pengepolitikken og kronekursen, og dermed på konkurranseutsatt sektor. Kronen er nå knapt 2 1/4 pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor, og 4 1/4 pst. sterkere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.

Forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente er nå på nesten 1 prosentenhet i Norge, opp fra om lag 1/2 prosentenhet i første halvår i år.

Renten på norske ti års statsobligasjoner har gått ned 1 prosentenhet gjennom sommeren, og er nå 2,4 pst. Nedgangen har trolig sammenheng med at mange investorer oppfatter norsk statsgjeld som en trygg plassering.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Finansiell stabilitet

Finansinstitusjoner og finansielle markeder har viktige samfunnsfunksjoner. Banker tar imot innskudd, yter kreditt og formidler betalinger. Forsikringsselskaper avdekker risiko og legger til rette for langsiktig sparing. Fremmed- og egenkapitalmarkedene legger til rette for lånetransaksjoner og innhenting av egenkapital.

Det er en sterk gjensidig avhengighet mellom realøkonomien og det finansielle systemet. Svikt i finanssektoren svekker produksjon og sysselsetting, og lavere aktivitet i realøkonomien har negative konsekvenser for finanssektoren. For å redusere risikoen i finanssektoren legges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god adferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

Norske myndigheter stiller minstekrav til soliditet og likviditet i finansinstitusjonene, og har fastsatt omfattende atferdsregler for aktørene i finansmarkedene. Finanstilsynet påser at reglene følges. I Norge har vi lagt vekt på en enhetlig og konsistent finansmarkedsregulering som dekker hele finanssektoren. Lik risiko skal som hovedregel reguleres likt, uavhengig av hva slags type finansinstitusjon som sitter med risikoen. Dette bidrar til mer solide institusjoner og motvirker at risiko hoper seg opp der den er minst regulert. Konsernregler skal sikre at både det enkelte konsern samlet sett og de enkelte foretakene som inngår i konsernet, skal være solide og likvide.

Norske myndigheter har videre lagt vekt på at reglene ikke gjøres mer lempelige i gode tider og må strammes inn i dårlige tider. Vi har også ett felles tilsyn for banker og andre finansinstitusjoner (på tvers av bransjer). Dette gir bedre samlet oversikt over utviklingen i finansnæringen og et bedre grunnlag for å vurdere systemrisikoen i næringen.

Den internasjonale finanskrisen viste hvor sårbare særlig bankene er hvis penge- og kapitalmarkedene ute svikter. Vi så at tillitssvikt til bankene kan spre seg raskt og at svikt i banksektoren kan ha svært negative konsekvenser for resten av økonomien. Norske finansinstitusjoner har styrket soliditeten noe og skaffet seg litt mer robust finansiering de siste par årene. Norske banker har i liten grad investert i statsobligasjoner fra euroland med høy statsgjeld. Der er nå ny uro ute. Sterkt redusert flyt i de internasjonale penge- og kredittmarkedene vil likevel raskt kunne svekke tilgangen på lån også for norske banker.

Internasjonalt utvikles det nå et nytt regelverk for kapital og likviditet for banker og nye standarder for helhetlig overvåking og regulering av finansmarkedene (makroovervåking). De såkalte Basel III-standardene innebærer bl.a. strengere krav til omfang av og kvalitet på kapital i bankene. Det foreslås også å innføre et motsyklisk kapitalkrav (buffer) som innebærer at det samlede kapitalkravet justeres opp i gode tider, og reduseres i nedgangskonjunkturer.

Europakommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området, det såkalte CRDIV-regelverket. Kommisjonen foreslår at det nye regelverket fases inn over en lang periode, og først får full virkning fra 1. januar 2019. Forslaget skal nå behandles i EUs parlament og EUs råd. I Kommisjonens forslag gis det et visst nasjonalt handlingsrom til raskere innføring av EUs nye fellesregler, høyere risikovekter for lån med pant i bolig- og næringseiendom, og strengere krav til egenkapitalandel på slike lån.

Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir endelig utformet og av beslutningen i EØS-komiteen.

Norske myndigheter vil fortsatt legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet for å ha et regelverk som bidrar til solide banker. Det kan være aktuelt å vurdere nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for store og systemviktige banker som benytter interne metoder for å beregne kapitalkrav på boliglån. Det kan også være aktuelt, sammen med andre nordiske land, å vurdere felles raskere innføring av Basel III enn det opptrappingsplanene angir, for eksempel strengere kapitalkrav og motsyklisk kapitalbuffer.

Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen i Norges Bank (SPU) og Folketrygdfondet (SPN). Fondet skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig internasjonal kjøpekraft for fondets kapital over tid, innenfor rammen av en moderat risiko. I kraft av våre langsiktige investeringer i svært mange av verdens selskaper har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og til å ivareta miljø og sosiale hensyn.

Investeringene i fondet har en svært lang tidshorisont. Strategien bygger derfor på vurderinger av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Investeringene er spredt på ulike aktivaklasser og et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Evnen til å tåle svingninger i fondets avkastning fra år til år er stor. Urolige tider i finansmarkedene betyr at vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets avkastning i tiden framover.

I kapittel 4 omtales resultatene i forvaltningen av Statens pensjonsfond i første halvår 2011. Det gjøres også rede for enkelte aktuelle saker i forvaltningen av fondet.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må derfor legges til rette for høy yrkesdeltaking. Bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger av at vi lykkes med arbeidslinja. Det vil bli enda tydeligere etter hvert som befolkningen eldes.

Yrkesdeltakingen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig har det gjennom mange år vært sterk vekst i antallet mottakere av helserelaterte ytelser. Ved utgangen av første halvår 2011 mottok nærmere hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller en uføreytelse.

Det er et sentralt mål for regjeringen å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen til jobb. Regjeringen foreslår å videreføre det høye tiltaksnivået i 2011 også i 2012. Samlet sett gir budsjettforslaget rom for om lag 71 200 tiltaksplasser, fordelt på rundt 17 000 plasser for ledige og om lag 54 200 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer en styrking av tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig gir bedringen i arbeidsmarkedet rom for en viss reduksjon i tiltaksnivået for ledige. Da ledigheten begynte å stige i 2008, ble tiltakene rettet mot ledige økt betydelig. Nå vokser sysselsettingen igjen, og ledigheten har gått ned. Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak kan føre til at arbeidsledige mindre aktivt søker jobb og gjøre dem mindre tilgjengelige for arbeidsgivere som ønsker å dekke et økende arbeidskraftbehov. For ungdom og personer med særlig lange ledighetsperioder er det etablert garantiordninger som skal sikre tilbud om utvidet oppfølging eller deltakelse på arbeidsmarkedstiltak.

Som del av regjeringens tiltakspakke i 2009 ble permitteringsregelverket tilpasset den vanskelige situasjonen i arbeidsmarkedet. Endringene skulle gjøre det lettere for arbeidsgiver å holde på kvalifisert arbeidskraft i en periode med lav etterspørsel. Bygge- og anleggssektoren og industrien er de næringene som i størst grad benytter seg av permitteringer. I begge næringene har sysselsettingen tatt seg opp, samtidig som både ledigheten og antall permitterte har avtatt. Fordi permitterte allerede er i et arbeidsforhold, kan de ha lav søkeaktivitet. En lang permitteringsperiode kan bidra til ytterligere passivisering og redusere overgangen til jobb. Regjeringen forslår at endringene i permitteringsregelverket blir reversert fra 1. januar 2012 for nye tilfeller. Ved endringer i situasjonen i arbeidsmarkedet vil det bli gjort en ny vurdering av permitteringsregelverket.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Regelmessige møter mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i Kontaktutvalget er en viktig del av dette samarbeidet. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legges det til rette for en felles forståelse av tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene.

I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger til rette for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Norge har høye kostnader sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Dette skyldes både at lønnsveksten over flere år har vært høy i Norge og at kronen har styrket seg. I lys av svake vekstutsikter internasjonalt er det grunn til å forvente at lønnsveksten hos våre handelspartnere vil holde seg lav en tid framover. I denne situasjonen er det svært viktig at partene støtter opp under den norske lønnsforhandlingsmodellen, der resultatet i konkurranseutsatte virksomheter skal være retningsgivende for de øvrige oppgjørene.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.8.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentlige tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser. Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til dette.

I produktmarkedene gir konkurranse mellom tilbydere en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner og innovasjon. Innovasjon i form av nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter, opparbeiding av nye markeder og utvikling av bedre måter å organisere bedrifter på kommer forbrukerne til gode, bl.a. gjennom lavere priser og et variert produktutvalg. Konkurranse bidrar dermed til god anvendelse av samfunnets ressurser. Et viktig virkemiddel i strukturpolitikken er derfor å redusere private og offentlige reguleringer som hindrer virksom konkurranse eller etablering av ny virksomhet.

I næringer preget av såkalte naturlige monopoler kan det imidlertid være nødvendig med reguleringer for å oppnå konkurranse. Eksempler kan være elektrisitetsforsyning, elektronisk kommunikasjon, post, vannforsyning og avløp, jernbane og flyplasser. I flere slike nettverksnæringer er det etablert særskilt regulering, bl.a. for å oppnå konkurranse der det er mulig, og for å sikre effektivitet innenfor det resterende monopolområdet.

Næringer som er basert på utnyttelse av felles naturressurser, må reguleres slik at en sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning av ressursene. Riktig utformet vil en skatt på den høye avkastningen i slike næringer ikke påvirke verdiskapingen negativt. Effektiv beskatning tilsier derfor at en stor andel av disse inntektene trekkes inn til fellesskapet. Det bidrar til å finansiere offentlige utgifter og gir grunnlag for lavere skatter på andre områder.

Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Det rettes derfor særlig oppmerksomhet mot nivået og innretningen av næringsstøtten.

God kvalitet og et godt tilbud på offentlige tjenester er viktig for befolkningens velferd, for å møte krav og forventninger og for å sikre oppslutningen om fellesskapsløsningene. Offentlig tjenesteproduksjon må drives effektivt dersom vi skal ha mulighet til å finansiere økte kostnader knyttet til aldringen av befolkningen. En velfungerende offentlig sektor kan også bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Strukturpolitikken må videre legge til rette for omstillinger, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 5.

Arbeidet med bærekraftig utvikling og regjeringens klimapolitikk

En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende generasjoners behov uten å undergrave kommende generasjoners muligheter til å dekke sine. FN har slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter.

Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Regjeringen presenterer i denne meldingen en oppdatert strategi for bærekraftig utvikling og omtaler arbeidet med indikatorer for livskvalitet internasjonalt og i Norge. Rapporteringen av bærekraftindikatorer i de årlige nasjonalbudsjettene videreføres. Indikatorene dekker bl.a. økonomisk samkvem med utviklingsland, utslipp til luft, biologisk mangfold, naturressurser, helseskadelige miljøgifter og økonomiske og sosiale forhold. Statistisk sentralbyrå publiserer årlig utviklingen i bærekraftindikatorene sammen med bakgrunnsinformasjon.

Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekten. Importen fra u-landene som andel av total import er mer enn doblet fra 1995 til 2010, særlig som følge av økt import fra Kina og Brasil.

Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. I denne meldingen anslås behovet for kvotekjøp til om lag 20 mill. kvoter for Kyoto-perioden sett under ett. Finansdepartementet er i rute for å nå målet.

Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemet er en integrert del av EUs kvotesystem. Mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene omfattes nå av økonomiske virkemidler. Omlegging av engangsavgiften har bidratt til at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler har falt med nesten en firedel siden 2006.

Støtten til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova har økt betydelig. I sommer ble det inngått en avtale med Sverige om et felles elsertifikatmarked fra 2012. Regjeringen styrker arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO2.

Regjeringen satser videre på tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og bevilgningene til klima- og skogsatsingen økes til 2,6 mrd. kroner i 2012.

Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Resultatene fra de internasjonale klimaforhandlingene i Cancún i Mexico i desember 2010 representerer et framskritt fra klimaforhandlingene i København i 2009. Cancún-forhandlingene ledet fram til beslutninger bl.a. om finansiering av klimatiltak i utviklingsland og videre arbeid med å redusere utslipp fra avskoging i disse landene.

Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.9, mens arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien er omtalt i kapittel 6 i denne meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Flertallet vil skape et trygt, fremtidsrettet og bærekraftig Norge som bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, vi skal legge til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet, og vi skal bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Flertallet mener at forslaget til budsjett for 2012 bidrar til å nå disse målene.

Flertallet mener videre at budsjettforslaget for 2012 er godt egnet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd framover. Det er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi, og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem. Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro.

Et budsjett tilpasset usikkerheten i verdensøkonomien

Flertallet viser til at verden rundt oss er preget av stor økonomisk usikkerhet. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant unge. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig økning i offentlig gjeld. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er ikke over, men viser seg i nye klær. Det som var en krise i aksje- og finansmarkedet og utviklet seg til en statsgjeldskrise, er nå også en krise i arbeidsmarkedet. En krise som takles slik at det rammer vanlige folk hardt, og mange steder er årsaken til omfattende demonstrasjoner og sosial uro.

Flertallet understreker at store og økende inntektsforskjeller i vestlige land både kan ha bidratt til at krisen oppsto, og samtidig har medført at krisen rammer hardere og er vanskeligere å bekjempe. Store forskjeller gir mindre støtte fra befolkningen til redningspakker til banker og andre nødvendige krisetiltak, og et forståelig raseri mot at de som har minst skal rammest hardest av sparetiltakene som kommer i etterkant av gjeldskrisen. Også den høye arbeidsledigheten rammer befolkningen ulikt. Den internasjonale økonomiske krisen er derfor også en forskjellskrise, og flertallet påpeker at å opprettholde de små forskjellene i Norge er en viktig del av forsvarsverket mot framtidige kriser.

Flertallet tror den internasjonale økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er samtidig klare på at dette også vil ramme Norge. Vi er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Vel 40 prosent av det vi produserer, selger vi til utlandet. Det betyr at lavere etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke norsk næringsliv. En styrking av den norske krona svekker konkurranseevnen for de bedrifter som lever av eksport av varer og tjenester til utlandet, og vil sette eierskap og arbeidsplasser i industrien og annet konkurranseutsatt næringsliv i fare.

Flertallet er bekymret for den sterke gjeldsveksten hos mange husholdninger. Lave lånekostnader etter skatt medvirker til denne gjeldsveksten. De fleste låner for å kjøpe bolig, og man får på denne måten en gjeldsdrevet vekst i boligprisene. Dette gjør det vanskeligere for ungdom å erverve sin egen bolig på en forsvarlig, økonomisk måte. Flertallet vil samtidig vise til at en renteoppgang i Norges styringsrente i en situasjon med svært lave styringsrenter ute kan føre til en styrking av den norske kronen, og en påfølgende forverring av situasjonen for konkurranseutsatt næringsliv. Det ville kunne være tungt for en rekke konkurranseutsatte bedrifter og flere lokalsamfunn ville kunne bli rammet. For å bidra til å dempe boligprisveksten og å gi unge i etableringsfasen mulighet til å kjøpe sin egen bolig, bør bl.a. forhold på tilbudssiden i boligmarkedet og tiltak mot uforsvarlig gjeldsvekst hos husholdningene vurderes. Flertallet viser også til Finanstilsynets krav om egenkapitalandel ved kjøp av bolig. Dette er et bidrag til økt finansiell stabilitet i norsk økonomi. Flertallet viser til at lån med lang fastrenteavtale reduserer risikoen knyttet til renteutvikling, og regner med at Finanstilsynets retningslinjer tar høyde for at bankene kan ta hensyn til dette i sin kredittpraksis. Flertallet forutsetter dessuten at Finanstilsynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuell vurdering.

Flertallet er opptatt av at innretningen av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt fra bunnivået sommeren 2009. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land kan innebære at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalnivå. Flertallet påpeker at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv.

Flertallet mener det er viktig at finanspolitikken demper presset på rente og kronekurs. Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser er god styring av egen økonomi. Statens utgifter må i større grad stimulere til at vårt næringsliv står bedre rustet til å møte en tøffere internasjonal konkurranse. Vi må bygge opp reserver i gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. Flertallet er på denne bakgrunn tilfreds med at det for 2012 legges det opp til et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner i 2012, noe som er 2,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen. En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Norge går godt

Flertallet er opptatt av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling i Norge både på kort og lang sikt. Norske myndigheter møtte finanskrisen i 2008 og 2009 – og det påfølgende tilbakeslaget i økonomien – med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettpolitikk. Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og regjeringen styrte Norge på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen.

Det er bra at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter finanskrisen, og flertallet merker seg at aktiviteten i fastlandsøkonomien nå har steget i syv kvartaler på rad. I år anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,8 pst., og for 2012 til 3,1 pst. Flertallet bemerker at dette er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet.

Flertallet er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft internasjonalt. På bakgrunn av resultatene fra årets lønnsoppgjør og ny statistikk etter revidert nasjonalbudsjett 2011 anslås lønnsveksten til 4 pst. i år. Samme vekst anslås for 2012. Sammen med en sterk norsk kronekurs så langt i år, er dette egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser denne utviklingen isolert sett som utfordrende for framtidig verdiskaping i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Flertallet understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien, slik at en unngår store og negative effekter for Norge.

Flertallet merker seg også at lønnsveksten, sammen med et historisk lavt rentenivå og lav arbeidsledighet, har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har blant annet rentenivået og forventninger om stor boligprisøkning på kjøpstidspunktet innvirkning på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå øker også risikoen for at husholdningene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Flertallet registrerer at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger disponibel inntekt. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen følge denne utviklingen nøye.

Lave renter, høy vekst i inntektene og ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene tilsier at veksten vil holde seg oppe også fremover. Flertallet vil likevel understreke at situasjonen i Norge kan snu raskt. Usikkerheten i finansmarkedene i Europa og verden er svært høy. Norge kan ikke skjerme seg mot kriser og store svingninger i verdensøkonomien. Flertallet viser til at offentlig gjeldsoppbygging og forventninger om svakere økonomisk utvikling preger mange av verdens største økonomier. Mange land i Europa har i dag en høy statsgjeld målt mot landets bruttonasjonalprodukt. Usikkerheten om utviklingen i verdensøkonomien og ulike politiske avgjørelser i Europa gjenspeiles i betydelig uro i finansmarkedene. Flertallet registrerer at regjeringen følger utviklingen nøye og har høy beredskap mot et uventet skifte i økonomien.

Flertallet viser til meldingen om Statens pensjonsfond som ble lagt fram i vår, der regjeringen varslet at det ikke lenger synes å være grunnlag for en så sterk konsentrasjon av investeringene i Europa som fondet har i dag. Komiteen viste da til at departementet ville arbeide videre med fastsettelsen av ny geografisk fordeling og la til grunn at endringer med vesentlig betydning for fondets risiko og forventede avkastning vil bli lagt fram for Stortinget før de gjennomføres. Flertallet viser for øvrig til at det ikke ligger innenfor fondets mandat å gi støtte til kriserammede land i Europa gjennom lån. Dette må i så fall gjøres gjennom ordinære budsjettprosesser.

Klimaendringene er en annen viktig utfordring vi står overfor i årene som kommer. For å sikre en bærekraftig utvikling i Norge, må vi ikke forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Flertallet er opptatt av at de politiske valg vi gjør i dag i stor grad må ha et langsiktig mål om reduserte klimautslipp i tråd med klimaforliket. Flertallet er fornøyd med at regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak i 2012. Blant miljø- og klimasatsingene som prioriteres er tiltak mot avskoging i utviklingsland, reduserte utslipp fra nye biler, kjøp av klimakvoter, styrket kollektivtrafikk, støtte til fornybar energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.

Arbeid til alle sikrer velferden for fremtida

Regjeringspartiene har siden 2005 ført en aktiv politikk for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser. Norge har i dag Europas laveste arbeidsledighet. Dette er det viktigste beviset på at regjeringen lykkes med sin politikk.

Flertallet er klare på at grunnlaget for velferden legges gjennom verdien av vår felles arbeidsinnsats. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemidlet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Flertallet merker seg anslagene i budsjettet som tyder på at situasjonen på arbeidsmarkedet vil være relativt stabil framover.

Flertallet viser til at Norge i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har lagt til rette for kvinners deltakelse i arbeidslivet ved å satse på barnehager, fødselspermisjon og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs, og arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser. Til forskjell fra mange andre land er folk som ikke kan jobbe også gjennomgående godt sikret i Norge, gjennom sykelønn, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet påpeker at dette er en helt sentral del av det sikkerhetsnettet som våre kollektive velferdsordninger utgjør.

I årene fremover står Norge like fullt overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Flertallet viser til at det også her i landet er for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. Flertallet mener regjeringen fortsatt må trykke på for å få flere inn i arbeidslivet, for å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft og Norges framtidige verdiskaping.

Flertallet er videre glade for at forskjellene i Norge er redusert etter 2005. Etter en lang periode med økende forskjeller, er forskjellene redusert de siste årene. Regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende skattesystem har bidratt til dette. Norge og de andre nordiske landene har også oppnådd bedre resultater enn de fleste andre industriland på områder som materiell velstand, yrkesdeltaking, inntektsfordeling og offentlige finanser. Produktivitetsveksten i Norge har ligget høyere enn gjennomsnittet i OECD-området de siste 20 årene. Flertallet viser til at produktiviteten og effektiviteten i de nordiske økonomiene kan ha sammenheng både med det sosiale sikkerhetsnettet og de koordinerte lønnsoppgjørene. Det sosiale sikkerhetsnettet reduserer den økonomiske risikoen ved omstilling, og dette letter overgangen til mer produktive og lønnsomme aktiviteter. Sentrale, koordinerte lønnsoppgjør gjør det mulig å tilpasse lønnsveksten dersom det kommer økonomiske sjokk utenfra.

God kvalitet og et godt tilbud på offentlige tjenester er viktig for befolkningens velferd og avgjørende for å sikre fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig velferdstilbud. Fornying og forbedring er viktig også i det offentlige. Teknologiutviklingen gir nye muligheter for et bedre tilbud til landets befolkning og bedrifter på mange områder, og muliggjør fornuftige strukturendringer av enkelte tjenester. Flertallet er opptatt av at offentlig tjenesteyting må kontinuerlig forbedres slik at kvalitet og omfang sikres. Flertallet mener også at en god offentlig sektor skal bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Dette er avgjørende for at det skal være mulig å finansiere velferden i fremtida.

Regjeringen bygger ut fellesskapsløsningene

Flertallet er fornøyd med at regjeringen innenfor rammen av en ansvarlig bruk av oljepenger og et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Justissektoren styrkes også betydelig.

Flertallet mener at en sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud over hele landet. Forslaget til statsbudsjett 2012 innebærer at kommunene får en reell inntektsvekst på 5 mrd. kroner i 2012. 3,75 mrd. kroner av inntektsveksten kommer som frie inntekter. Slik trygger vi velferden – i en tid hvor flere europeiske land varsler store kutt i offentlige budsjetter og bygger den ned.

Flertallet bemerker at for å skaffe handlingsrom i budsjettet gjennomføres enkelte innsparingstiltak. Dette gjelder blant annet nominell videreføring av barnetrygdsatsene og forslag om reduserte bevilgninger til regional utvikling. I tillegg reverseres endringene i dagpenge- og permitteringsregelverket som ble vedtatt i forbindelse med regjeringens tiltakspakke i 2009, og det foreslås i tillegg en rekke mindre innsparinger på de ulike departementenes områder.

Satsing på kortere ventetider og styrket pasientbehandling

Flertallet viser til at budsjettet for 2012 innebærer en betydelig satsning på et godt helsetilbud for alle og en bedre omsorg for de eldre. Sykehusenes økonomi styrkes med 1,4 mrd. kroner for å styrke pasientbehandlingen, redusere ventetider og sikre alle et likeverdig helsetilbud av høy kvalitet i sykehusene. God effektivitet i samspillet mellom fastleger, kommunenes helsetilbud og lokalsykehusene er viktig for at behandling skal kunne gis i nærheten av der folk bor.

Det legges til rette for økt samhandling, forebygging og å gi et bedre helsetilbud der folk bor ved at Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 mill. kroner, som er 150 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2011. I tråd med reformen overføres om lag 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd.

Innen eldreomsorgen gir budsjettet blant annet rom for tilsagn om tilskudd til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem, som en opptrapping for å nå målet om å gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 mill. kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at om lag 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken. Budsjettet legger til rette for at kommunene kan sikre en verdig eldreomsorg, bygge ut kapasiteten og heve kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten.

Fortsatt økte midler til samferdsel

Flertallet viser til at budsjettet innebærer en fortsatt økning i bevilgningene til veg og jernbane. Flertallet vil understreke at med dette budsjettet trappes bevilgningene til Jernbaneverket ytterligere opp, slik at det nå ligger godt an til at den økonomiske planrammen for Nasjonal transportplan 2010–2013 vil bli nådd i 2013. Basert på flat fordeling av planrammen for 2010–2013 er oppfølgingen for Jernbaneverket etter tre år på 73,9 pst.

Regjeringen varsler en videre opptrapping av bevilgningene til Statens vegvesen med sikte på oppfølging av den økonomiske rammen for perioden 2010–2013. Budsjettforslaget for 2012 for Statens vegvesen, sammen med bevilgningene for 2010 og 2011, innebærer en oppfølging på 72,3 pst. av den økonomiske rammen i Nasjonal transportplan 2010–2019 for første fireårsperiode.

Flertallet konstaterer at det bevilges i alt 16,3 mrd. kroner til veiformål i 2012, noe som er en økning på 7,8 pst. fra saldert budsjett 2011. Til trafikksikkerhetstiltak bevilges det 747 mill. kroner til i 2012. Det er 200 mill. kroner mer enn i 2011.

Budsjettet for jernbanen økes til 12,5 mrd. kroner i 2012, noe som utgjør en økning på 8,7 pst. fra saldert budsjett. Flertallet viser til at dette gir rom for oppstart av tre større jernbaneprosjekt, fortsatt nødvendig utbedring av eksisterende jernbanenett, ny grunnrutemodell, samt utbedring av en rekke jernbanestasjoner.

Tiltak for et tryggere samfunn

Flertallet mener budsjettets prioritering av tiltak for et tryggere samfunn er svært viktig. Bevilgningene til politi og påtalemyndighet økes med til sammen 696 mill. kroner, hvorav 164 mill. kroner gjelder tiltak direkte knyttet til 22. juli 2011. Viktige satsinger i politiet er økt bemanning, IKT-tiltak og fortsatt høyt opptak ved Politihøgskolen. Budsjettet legger til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen sommeren 2012 skal tilbys jobb i politiet. I tillegg bevilges midler til anskaffelsesprosjektet for nye redningshelikoptre og til vedlikehold av dagens redningshelikoptre med til sammen 90 mill. kroner. Det vil gi oss mer trygghet – over hele landet.

Flertallet viser til at Norge den 22. juli 2011 ble rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom. Mange ble skadet og de materielle ødeleggelsene er omfattende. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å håndtere situasjonen, og det er i budsjettet avsatt 674,4 mill. kroner i 2012 til utgifter som følge av angrepene. I hovedsak er forslaget knyttet til økte ressurser til politi- og påtalemyndighet, voldsoffererstatning, psykososial oppfølging i kommunene og sikring og rehabilitering av skadede bygninger.

Flertallet er videre fornøyd med at budsjettet for 2012 realiserer og fullfører hovedmålene i langtidsplanen for Forsvaret for 2009–2012.

Barn og unge er framtida

Flertallet er tilfreds med at målet om full barnehagedekning er oppnådd, og viser til at finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Flertallet vil videreføre satsingen på barnehager og mener det er riktig av regjeringen å øke rammetilskuddet til kommunene med om lag 637 mill. kroner til barnehageformål i 2012. Av dette er om lag 383 mill. kroner knyttet til nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling for barnehageplass.

Flertallet vil satse på utdanning og framtidens arbeidstakere, fra grunnopplæring til voksenopplæring. Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole. Innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående skole videreføres og styrkes i budsjettforslaget fra regjeringen, blant annet gjennom tidlig innsats i barneskolen og tiltak på ungdomstrinnet. For å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende innføres valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012. Kvalitetstiltak i grunnopplæringen prioriteres, og utdanningskapasiteten økes for å ta høyde for økningen i ungdomskullene i årene fremover.

For 2012 gir budsjettet 240 mill. kroner til om lag 2 600 nye studieplasser som følge av tidligere opptrappinger og nye studentkull. Flertallet er glade for at regjeringens satsning på bygging av studentboliger følges opp, gjennom regjeringens forslag om økte bevilgninger til bygging av om lag 1 000 nye studentboliger i 2012.

Viktige og nødvendige endringer i skatte- og avgiftsreglene

Flertallet viser til at budsjettets samlede skatte- og avgiftsendringer slår fordelaktig ut for næringslivet med samlede lettelser på 1,1 mrd. kroner i 2012. Flertallet mener det er positivt at vårens evaluering av skattereformen følges opp og at det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget bidrar til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Samtidig vil næringslivets rammebetingelser bedres av en del andre endringer i skatte- og avgiftsreglene.

Flertallet viser til at budsjettet videre inneholder en rekke endringer i bilavgiftene. Engangsavgiften får en sterkere miljøprofil. Dette vil bidra til at målet om et gjennomsnittlig utslipp av CO2 fra nye biler på maksimalt 120 gram pr. kilometer kan nås, samtidig som det tas større hensyn til lokal luftforurensing. Omregistreringsavgiften reduseres og bilavgiftene går samlet ned med om lag 185 mill. kroner i 2012. Flertallet merker seg at regjeringen, for å bidra til mer forutsigbarhet, varsler omlegging til en generell veibruksavgift innen utgangen av tiåret. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet, for å dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter.

Flertallet viser videre til at særfradraget for store sykdomsutgifter fases ut over en periode på tre år. Flertallet mener ordningen har vært usosial, byråkratisk og lite treffsikker. Midlene som frigjøres ved avvikling av ordningen, skal brukes til å styrke eksisterende stønadsordninger. For 2012 er det i budsjettet foreslått å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, styrke Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig, samt øke bevilgningen til folketrygdens bilstønadsordning for gruppe 2-biler for barn og unge. Midler som frigjøres fra ordningen etter 2012, disponeres i forbindelse med budsjettprosessene for 2013 og 2014, og flertallet påpeker viktigheten av at bruken av tilgjengelige midler vurderes i dialog med brukerorganisasjoner.

Flertallet viser avslutningsvis til at maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk økes i 2012 og 2013, samt at kapitaliseringsrenten øker i 2013.

Endringer i forhold til budsjettforslaget til regjeringen

Flertallet viser til at den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke etater, private og frivillige organisasjoner. Flertallet anser de frivillige som en bærebjelke innen landredning i Norge. Flertallet mener at det er viktig å opprettholde den dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering, samt beholde organisasjonens kompetanse og beredskap. Flertallet viser videre til at regjeringen de siste årene har styrket den frivillige redningstjenesten flere ganger, blant annet gjennom økt tilskudd til de frivillige, økte refusjonssatser, og etablering av yrkesskadeforsikring for frivillige redningsmannskap. Flertallet har merket seg at de frivillige organisasjonene i etterkant av 22. juli 2011 har opplevd økt interesse for frivillige redningstjenester, og at antall oppdrag er økende. Flertallet foreslår derfor å styrke bevilgningen til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Flertallet viser på samme måte til det viktige arbeidet som hvert år legges ned av Redningsselskapet, og foreslår å øke bevilgningene til Redningsselskapet med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er viktig for mange barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen gis det tilskudd til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og til kvalifisering og inkludering for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det gis også tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering av utsatte barn og unge. Tiltakene skal bidra til skape åpne og inkluderende sosiale arenaer. Flertallet foreslår å styrke ordningen i forhold til regjeringens forslag med med 7,5 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.

Flertallet foreslår samtidig å øke bevilgningene til Studiesenteret.no med 0,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet foreslår videre å styrke bevilgningen til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Dyrevernalliansen med henholdsvis 0,1 og 0,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser videre til Sjømannskirkens arbeid for barn med norsk mor eller far i Thailand, og foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til arbeidet.

Flertallet foreslår til slutt en engangsbevilgning til Kirkens familieverntjeneste på 1 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Oslo Domkirke har hatt en spesiell rolle blant annet etter hendelsene 22. juli 2011. Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til Oslo Domkirke med 1 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kulturdepartementet hvor tilskuddsordningen til private kirkebygg er foreslått avviklet. Dette flertallet viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Dette flertallet ønsker å opprettholde ordningen, og foreslår å bevilge 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet presenterer i det følgende sitt forslag til statsbudsjett for 2012. Norge skal være mulighetenes land. Vi besitter en kompetent og godt utdannet befolkning. Vi har et innovativt næringsliv med internasjonal erfaring og ambisjoner. Landet har store naturressurser og lange tradisjoner med forsvarlig høsting og forvaltning. Med vår oljeformue har vi skaffet oss betydelig finansiell kapital som gir oss store muligheter.

Samtidig er den globale økonomien i stadig utvikling, og gammel suksess sikrer ikke fremtidens velferd. Disse medlemmer mener vi derfor bør sikre at det handlingsrommet vår finansielle formue gir oss, i større grad brukes til å øke vår fremtidige produksjonsevne. Landet trenger en mer fremtidsrettet og dynamisk økonomisk politikk med fokus på å bygge infrastruktur, styrke næringslivets konkurransekraft samt satse på forskning og kunnskap. Disse medlemmer mener vi derfor må være bedre til å dyrke frem og støtte opp om entreprenørskap og gründerne. Gode ideer som skapes i Norge bør lettere kunne realiseres i Norge. Dette vil bedre gjøre nasjonen bedre i stand til å ta nye steg som energinasjon, industrinasjon og kunnskapsnasjon.

Disse medlemmer mener at dersom vi skal realisere våre store muligheter, må vi gripe fatt i utfordringene. «Flaskehalsene» i økonomien må utbedres for å sikre konkurranseevnen og for å styrke verdiskapingen. Et høyt norsk lønnsnivå tillater ikke at våre ingeniører og maskinarbeidere sitter i bilkø fremfor å bygge nasjonen. Mange personer havner ufrivillig i trygdesystemet fremfor i yrkeslivet. Produktive mennesker venter i sykehuskø fremfor å skape verdier. Mye av den offentlige infrastruktur og bygninger preges av et dokumentert vedlikeholdsetterslep.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett fremmes i en tid med stor økonomisk usikkerhet i mange land. Kampen for å sikre at arbeidsplasser har livets rett er hard. Det minner disse medlemmer nok en gang om hvor viktig det er at vi sikrer konkurranseevnen til norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at vi må føre en skattepolitikk som ikke priser norsk arbeidskraft ut i arbeidsledighet, men som tvert imot kan bidra til moderate lønnsoppgjør. Situasjonen innebærer samtidig muligheter for å realisere noe mer av finanskapitalen om til realkapital, ved at det er betydelig ledig arbeidskraft tilgjengelig i våre nærområder.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bygger på Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2009–2013. Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti, med hovedmål om å redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep. Disse medlemmer ønsker å skape et moderne velstand- og velferdssamfunn, med fremtidstro og optimisme. Dette ligger til grunn for disse medlemmers prioriteringer.

Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Hver enkelt av oss skal i større grad enn i dag ha mulighet til å fatte beslutninger som vedrører egne liv. Det er folk flest, ikke politikere og byråkrater, som skal skape morgendagens Norge.

Det offentlige skal hovedsakelig være en positiv tilrettelegger fremfor å innta en formynderlignende rolle. En av statens viktigste oppgaver i økonomien er å legge rammer for en velfungerende og verdiskapende markedsøkonomi, ikke å være en utøvende aktør i konkurransen. Klare, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser innenfor rammene av en rettsstat gir næringslivet gode vilkår for å blomstre.

Disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2012 viser retningen for hvordan disse medlemmer ønsker at staten skal innordne seg i forhold til å nå våre langsiktige mål for samfunnet. Gjennom omprioriteringer på statsbudsjettet for ett år, er det ikke mulig å vise alle de endringer som er nødvendig for å etablere et friere og bedre samfunn for enkeltmennesket på alle samfunnsområder. Derfor må disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2012 leses som retningsgivende fremfor det endelige målet.

Prioriterte områder i Fremskrittspartiets alternative budsjett

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett vil både redusere skatte- og avgiftstrykket i norsk økonomi, og samtidig gjøre omprioriteringer innenfor offentlige bevilgninger. Det overordnede formålet er å øke næringslivets produktivitet og verdiskaping, stimulere til økt deltakelse i arbeidslivet, bygge ut infrastruktur, og stimulere til økt satsing på kunnskap og FoU.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner i skatter og avgifter. Lettelsene er innrettet for å stimulere økonomien på en positiv måte, samtidig som det i særlig grad vil komme innbyggere med lave og midlere inntekter til gode. En redusert skattebelastning på næringslivet styrker konkurranseevnen. En redusert skattebelastning på arbeidsinntekt bidrar både til generelt økt arbeidsinnsats og tilrettelegger for et mer moderat lønnsoppgjør.

Disse medlemmer reverserer regjeringens unødvendige skatte- og avgiftsskjerpelser. I tillegg foreslår disse medlemmer en rekke skatte- og avgiftslettelser. På denne måten vil disse medlemmer gi den enkelte husholdning større frihet til selv å gjøre valg og prioritere sine økonomiske ressurser.

Disse medlemmer legger til rette for å styrke investeringene i samfunnet, fordi det fjerner flaskehalser i økonomien og muliggjør større verdiskaping i fremtiden uten å skape press i økonomien. Disse medlemmer fremmer også flere strukturelle endringer, som ser utgiftssider og inntektssider av økonomien i en sammenheng. Disse medlemmer foreslår å endre måten vi finansierer vei- og jernbaneutbygging, slik at store prosjekter kan planlegges og gjennomføres bedre, raskere og billigere av statlige foretak. En styrking av helsevesenet vil øke pasientbehandlingen og kutte sykehuskøene. En mer imøtekommende holdning til private tilbydere av helsetjenester vil øke produktiviteten i helsevesenet. Det gir flere friske medborgere, og derved positive effekter i form av reduserte trygde- og/eller sykelønnsutgifter. Disse medlemmer styrker den økonomiske satsingen innen eldreomsorg, slik at disse medlemmer bedre kan legge til rette for en verdig alderdom.

I disse medlemmers forslag fremmes også flere lov- og regelendringer som vil medføre bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår tiltak som vil hjelpe ung arbeidskraft inn i arbeidslivet og stimulere bedriftene til gi ungdom en sjanse. Overfor fattige land reduserer disse medlemmer fokuset på økonomisk bistand og vrir politikken i retning av en mer handelsrettet tilnærming. I innvandringspolitikken strammer disse medlemmer inn i asylinstituttet, og forventer en vesentlig reduksjon i antall i asylsøkere.

Disse medlemmer foreslår å redusere både statens inntekter og statens utgifter, samt omprioritere på flere områder. Flere av disse medlemmers tiltak krever noe tid for å realisere positive resultater, og medfører en marginal reduksjon av budsjettets overskudd. Dette dekkes inn med en liten reduksjon i budsjettets overskudd. Denne økte «oljepengebruken» er høyst forsvarlig, og tilsvarer bare ca. 3 pst. av forventede investering på norsk sokkel for 2012. Medregnet dynamiske effekter fra skattelettelser er Fremskrittspartiets oljepengebruk innenfor handlingsregelen. Fremskrittspartiet anser dog ikke dagens handlingsregel som et velegnet verktøy for å skissere en ansvarlig økonomisk politikk, spesielt fordi den ikke skiller mellom investeringer og løpende kostnader.

De økonomiske utsiktene

Budsjettallene tegner et relativt lyst bilde av norsk økonomi. Både utgiftene og inntektene er større enn noen gang. Oljefondet er på over 3 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig ikke å la seg blende, men tvert imot følge nøye med i begivenhetene rundt oss, hvor mørke skyer nærmer seg fra de fleste kanter. Regjeringen må være forberedt på å gjøre nødvendige grep for å sikre næringslivets konkurranseevne, trygge arbeidsplasser og opprettholde likviditet i finansmarkedene. Det må blant annet innebære at regjeringen er villig til å se på særnorske skatte- og avgiftskrav, særnorske reguleringer og sikre at våre naturressurser kommer nasjonen til gode.

Statsbudsjettets utgiftsside er for første gang over 1 000 mrd. kroner. Nominelle utgifter på 2012 budsjettet er nær 350 mrd. kroner høyere enn regjeringen Bondevik IIs budsjett for 2005. De nominelle skatteinntektene er over 300 mrd. kroner høyere enn i 2005. Investeringene på norsk sokkel forventes å være rundt 170 mrd. kroner, mer enn dobbelt så høy som under regjeringen Bondevik II. Nye, store oljefunn på norsk sokkel har skapt optimisme i vår viktigste næring, og legger grunn for ytterligere store investeringer med betydelig sysselsettingseffekt.

De store mulighetene til tross, regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 bærer etter disse medlemmers mening preg av administrasjon fremfor visjon. En videreføring av den rød-grønne politikken er ikke en tilstrekkelig måte å møte de store utfordringer disse medlemmer forventer vil komme. Regjeringens tette samarbeid med noen utvalgte parter i arbeidslivet innebærer at mange nødvendige prosesser, som sågar regjeringen Stoltenberg I trolig ville støttet, nå blir trenert eller lagt bort.

Disse medlemmer frykter at det ikke legges tilstrekkelig grunnlag for fremtidig verdiskaping, spesielt i lys av de mange mørke skyer i horisonten. Man må ikke la seg blende til å tro at en tilfredsstilende status quo i norsk økonomi skyldes dagens næringspolitikk. Oljenæringens betydelige kapitalinnsprøytinger har medført en sysselsettingsvekst som begynte i 2003 med økt timetall og deretter økt sysselsetting fra 2004. Disse medlemmer mener norsk økonomi må være mer robust enn at svingninger i oljeinvesteringer skal være den fremste suksessfaktor for en regjering. Særnorske rammebetingelser som hindrer bruk av gass som energikilde i aluminiumsindustrien og som forsøker å nekte bruk av gass på Melkøyaanlegget, som er ilandføringsanlegget for Snøhvitgassen, reflekterer en regjering som ikke prioriterer arbeidsplasser og verdiskaping.

Gjeldssituasjonen i flere EU land og i USA har skapt betydelig uro i verdensøkonomien. Betydelig med motsykliske tiltak i 2008/09 har økt gjeldsgraden i mange land, og dermed gjort de mer sårbare ved en ny nedtur. De fleste prognoser har blitt nedjustert i retning lavere vekst og høyere arbeidsledighet. Det vil trolig også slå inn i norsk økonomi, selv om offensive grep kan dempe konsekvensene. En satsing på infrastrukturutbygging er anbefalt som det primære virkemiddel av Verdensbanken. Disse medlemmer mener dette er et råd regjeringen burde lyttet til.

Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige situasjonen, både som en åpen eksportrettet økonomi, og gjennom våre store investeringer i oljefondet. Det er viktig at oljefondet har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er innbyggernes penger som forvaltes. Disse medlemmer er godt fornøyd med at Oljefondet har endret deler av sin investeringsprofil i retning av BNP vekting på obligasjoner og at man får en redusert vekting i Europa. Det gir en mer akseptabel risikoprofil.

Fremskrittspartiets økonomiske politikk

Disse medlemmers budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor på, både innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en mer dynamisk økonomisk politikk, med økt fokus på investeringer og tilrettelegging for fremtidig verdiskaping. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i en slik sammenheng.

Disse medlemmer fremmer egne forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Dagens budsjettsystem hindrer etter disse medlemmers mening gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger bevilget til forbruk og penger som er investert. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012

Disse medlemmer foreslår reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer mener er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 15 mrd. kroner på statens utgifter.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 21 mrd. kroner, eller 16 mrd. kroner om man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt statens overskudd med Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg på om lag 345 mrd. kroner, knappe milliarden lavere enn med regjeringens opplegg.

Forslag til budsjett – Hovedoversikt - Fremskrittspartiet 2012

Endringer ift. regjeringen (mill. kroner)

Reduserte offentlige utgifter/reduserte inntekter

Redusert offentlig forbruk i budsjettrammene

-15 061

Skatte- og avgiftslettelser

21 329

Dynamiske effekter av skatte- og avgiftslettelser (25 pst. selvfinansieringsgrad)

-5 332

Økte utgifter i forhold til regjeringen

936

Overskudd på statsbudsjettet med regjeringen (oljefondet)

345 700

Overskudd på statsbudsjettet med frps alternative budsjett (oljefondet)

344 764

Reduserte/Økte offentlige utgifter

2012

Statsforvaltning Ramme 1

-4 431

Familie/Forbruker Ramme 2

-132

Kultur Ramme 3

-1 280

Utenriks Ramme 4

-7 099

Justis Ramme 5

639

Kommunal Ramme 6

-2 537

Arbeid og trygd Ramme 7

-2 927

Forsvar Ramme 8

900

Næring Ramme 9

-59

Fiskeri Ramme 10

-74

Landbruk Ramme 11

-6 341

Energi Ramme 12

-1 257

Miljø Ramme 13

-228

Kontroll Ramme 14

-27

Helse Ramme 15

2 895

Helse Ramme 15 Flyttet mellom ramme 15 og 18 ifbm. Samhandlingsreformen

5 007

Kunnskap Ramme 16

595

Transport Ramme 17

3 800

Rammetilskudd Kommuner Ramme 18

3 328

Ramme 18 Flyttet mellom ramme 15 og 18 ifbm. Samhandlingsreformen

-5 007

Tilfeldige inntekter Ramme 19

-500

Finans Ramme 21

-909

Utbytte fra statseide selskaper Ramme 23

583

Sum reduksjon offentlige utgifter

-15 061

Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg for 2012

Inntektsskatter

Minstefradrag for lønnstakere økes fra 78 150 til 90 000 kr (sats økes fra 38% til 45%)

6 556

Minstefradrag for alderspensj. økes fra 65 450 til 80 000 kr (Sats økes fra 26% til 30%)

1 148

Toppskatt trinn 1 (9%), innslagspunkt økes fra 490 000 kr til 520 000 kr

1 072

Forbedret BSU, økt sparebeløp fra 20 000 til 25 000 kr, sparebeløp 300 000 kr

250

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner øker fra 12 000 kr til 25 000 kr

21

Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr

13

Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til 50 000 kr

130

9 190

Opprydning/forenkling

Ikke øke jordbruksfradraget

-112

Fjerne fagforeningsfradraget

-1 160

-1 272

Kapitalskatter

Redusere satsen i formuesskatt fra 1,1% til 0,9% (statens andel reduseres) og

øke innslagspunktet for formuesskatt til 900 000 kr

2 648

Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger fra 15 000 kr til 40 000 kr

80

Fjerne arveavgiften

540

Ikke øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.

42

3 310

Næringsbeskatning

Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger

800

Øke grensen for arbeidsgiv.avg til 50 000 kr per arbeidstaker og

500 000 kr per organisasjon

8

Øke skattefri rabatt ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til 15 000 kr. Tids-

punkt for beskatning flyttes fra kjøps- til salgstidspunkt

85

Skattefunn, fjerne lønnstak

150

Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til 25%

515

Ikke fjerne lønnsfradraget

220

Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA for småkraftverk

45

1 823

Avgifter

Ikke øke mva på mat fra 14 pst. til 15 pst.

1 085

Bilavgifter

Redusere effektkomponenten i engangsavgiften fra 2012 med 50 pst.

1 200

Redusere veibruksavgifter (drivstoffavgifter) med 1 krone

2 826

4 026

Grensehandel

Redusere sjokoladeavgiften med 25 pst.

283

Redusere alkoholavgifter med 5% ifht regjeringen

345

Redusere tobakksavgiften med 5% ifht regjeringen

235

863

Tollreduksjoner

Fjerne toll på varer fra U-land (OECD-listen)

600

Heve grensen på tollfri import fra 200 kr til 1000 kr

100

Opprydning i tollsatser

100

800

Annet

Dokumentavgiften reduseres med 10 pst. fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

650

Fjerning av påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova 780

780

Fjerne engangsavgift for polititjenestekjøretøy

30

Sette ned losavgiften med 25 pst.

163

Fjerne engangsavgiften på drosjer

53

Regnskapsligning av fredede bygninger

48

Økte skatteinntekter som følge av sysselsettingstiltak

-220

1 504

Sum skatte- og avgiftslettelser ramme 22

21 329

Utbytte

Redusert utbytte i Baneservice fra 50 pst. til 0 pst.

5

Redusert utbytte NSB 50 pst. til 0 pst.

76

Redusert utbytte i Avinor fra 50 pst. til 0 pst.

502

Sum

583

Behov for budsjettreform

Disse medlemmer viser til at det er allmenn enighet om at utgiftene i et budsjett vil ha ulik virkning for den enheten det er tenkt å styre. En bedrift vil derfor være nøye med å skille faste og variable kostnader, og den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette gjøres for å vite om kostnadene står i forhold til inntektene, og fordi man ønsker en detaljert innsikt i hvorvidt bedriften drives økonomisk forsvarlig gjennom å vise et driftsresultat.

I motsetning til budsjettering i næringslivet som skiller kostnader og investeringer er statsbudsjettet basert på utgifter og skiller således ikke mellom en krone brukt på løpende kostnader som byråkrati, og fornuftige investeringer. Videre får fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk svært liten oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre veinett.

Statsbudsjettet skiller heller ikke på hvor pengene blir benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert på nøyaktig samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester i utlandet.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Et slikt periodiseringsprinsipp er nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Det vil dessuten synliggjøre ukloke investeringer som senere viser seg å ha langt lavere verdi enn man trodde i utgangspunktet. Slike tilfeller vil synliggjøres som kostnad i form av en nedskrivning.

Finanspolitikken burde ikke alene bedømmes ut i fra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut i fra hvordan statens inntekter fra skatter, avgifter og utbytte fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet over tid.

En budsjettreform må samtidig på en langt mer dyptgripende måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger, personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen får for andre sektorer.

Med flerårige budsjetter vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Man vil også kunne forebygge at investeringer i nye veitraseer som blir stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.

Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.

Behov for en ny handlingsregel

Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 150 mrd. kroner i 2012. En slik regel er derfor svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir rettet mot beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.

En handlingsregel bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.

Dynamiske effekter av skatter og avgifter

Folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatt på inntekt øker lønnsomheten ved å jobbe og stimulerer etter disse medlemmers mening folk til å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad.

Disse medlemmer mener at Finansdepartementet etter påtrykk har akseptert at skatte- og avgiftsreduksjoner har dynamiske effekter i økonomien. Finansdepartementet har derfor innarbeidet enkelte dynamiske effekter ved slike endringer. Det er positivt. Internasjonal faglitteratur på området argumenterer imidlertid for at de dynamiske effektene er langt sterkere, og disse medlemmer vil derfor fortsette å utøve påtrykk på regjeringen slik at de reelle effektene blir presentert.

Forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig forenkling velger derfor disse medlemmer å legge inn en selvfinansieringsgrad for sine foreslåtte skattelettelser for 2012 på 25 pst. Disse medlemmer benytter samme selvfinansieringsgrad for avgiftslettelsene.

Det finnes dynamiske effekter innenfor de fleste områder på statsbudsjettet, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Slike effekter omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av tiltak. Økte bevilgninger til veier vil naturligvis bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter og reduksjon av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykepenger. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten i mindre grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.

Skatter og avgifter

Disse medlemmer vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2012:

Skattelettelser for lønnstakere

Din inntekt

FrP-lettelser ifht regjeringen

Skatteletter FrP i % av inntekt lønn

50 000

-2 600

5,2 %

100 000

-1 960

2,0 %

150 000

-2 940

2,0 %

200 000

-3 920

2,0 %

250 000

-3 318

1,3 %

300 000

-3 318

1,1 %

350 000

-3 318

0,9 %

400 000

-3 318

0,8 %

450 000

-3 318

0,7 %

500 000

-4 218

0,8 %

550 000

-6 018

1,1 %

600 000

-6 018

1,0 %

1 000 000

-6 018

0,6 %

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2012:

Skattelettelser for alderspensjonister

Din pensjon

Lettelser ifht Regjeringen

Skatteletter FrP i % av pensjon

50 000

0

100 000

0

150 000

0

200 000

-2 240

1,1 %

250 000

-2 800

1,1 %

300 000

-4 074

1,4 %

350 000

-4 074

1,2 %

400 000

-4 074

1,0 %

450 000

-4 074

0,9 %

500 000

-4 974

1,0 %

Skattelettelser for lønns- og pensjonsinntekt

Disse medlemmer anser bunnfradragene å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst. av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til 90 000 kroner. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke satsen for fradraget fra 38 pst. til 45 pst.

For alderspensjonister foreslår disse medlemmer å øke minstefradraget fra 65 450 kroner til 80 000 kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 30 pst.

Toppskatt

Den såkalte toppskatten har de senere årene blitt underregulert, noe som har ført til at stadige flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens foreslåtte 490 000 kroner til 520 000 kroner.

Frikortgrensen økes til 50 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Fagforeningskontingent

Disse medlemmer mener et skattefradrag for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere, og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal subsidieres av alle. Samtidig er et slikt skattefradrag et indirekte angrep de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Disse medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.

Fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger

Disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.

Mindre arbeidsgiveravgiftsplikt i frivillige organisasjoner

Disse medlemmer vil heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

Disse medlemmer foreslår å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til 15 000 kroner. Tidspunktet for beskatning flyttes fra kjøpstidspunkt til salgstidspunkt. Ansattes medeierskap er viktig når det gjelder å styrke de ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften.

Avskrivning på maskiner mv.

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst.

Formuesskatt

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot å fjerne formuesskatten, foreslår disse medlemmer at prosentsatsen for formuesskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst. Disse medlemmer foreslår samtidig å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 750 000 kroner til 900 000 kroner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.

BSU

Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.

Skattefunn

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner per time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen økes til 25 000 kroner. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig av statlige overføringer.

Arveavgift

Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra 1. januar 2012. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til staten.

Engangsavgiften ved import av biler

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOX-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer burde får redusert CO2- og NOX-komponentene i engangsavgiften til 40 pst. av avgiften for personbiler.

Drivstoffavgifter

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere avgiftene på drivstoff med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med én krone per liter.

Grensehandelspakke

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom landene på forskjellige tobakksvarer forsterker også handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere i våre naboland.

Disse medlemmer ser med uro på at utviklingen i handelslekkasjen til utlandet forsterkes med det skyhøye avgiftsnivået i Norge.

Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner, og har vært jevnt økende de senere år.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt veg. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst., og sjokoladeavgiften med 25 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Avgift på elektrisk kraft

Disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet fases ut.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Redusert losavgift

Offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og disse medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 167,2 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2012.

Tollreduksjoner – frihandel

Flere rapporter, mye forskning og erfaring konkluderer med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Da sier det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land å få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i økt handel med u-land, og ikke minst billigere varer for norske forbrukere og et mer eksotisk utvalg av produkter å velge mellom.

Opprydning i tollsatser

De globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk, og i enda større grad i Norge. Mens en av mange årsaker kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt veldig mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør de senere år. Videre er dette den tredje gangen den rød-grønne regjeringen øker merverdiavgiften på mat. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i 2004 fikk redusert merverdiavgiften på mat til 11 pst.

Disse medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket dette for 2012, samt vi ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om langsiktig plan for avvikling toll.

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kr økes til 1 000 kr, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i diverse valgkamper.

Andre forslag

Disse medlemmer viser til at andre forslag som angår Finansdepartementets ansvarsområde og som ikke nødvendigvis har provenyvirkning eller trenger mer tilretteleggende arbeid før de kan gjennomføres for 2012, er listet opp under avsnitt 3.2.21.2.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har en sterk økonomi som gir oss handlefrihet og en lav arbeidsledighet som skaper trygghet. Store olje- og skatteinntekter bidrar til at regjeringen fortsatt kan øke utgiftene på mange områder. Kontrasten er stor til resten av Europa som må gjennomføre store kutt i offentlige budsjetter.

Disse medlemmer mener at regjeringens budsjett for 2012 viser at Norge er i en spesielt gunstig posisjon. Samtidig fremgår det tydelig at utfordringene for våre konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser er store på grunn av et særnorsk høyt kostnads- og skattenivå. Det betyr at situasjonen raskt kan forverre seg. Det er derfor avgjørende at vår handlefrihet brukes til å styrke innovasjons- og vekstevnen i norsk økonomi. Trygghet skapes gjennom kunnskap og konkurransekraft.

Den økonomiske krisen som rammer mange land i Europa, vil også få konsekvenser for mange arbeidsplasser og lokalsamfunn i Norge. Når veksten i Europa uteblir, faller markedet for våre eksportvarer. I tillegg har kronen styrket seg. Det gjør norske eksportvarer dyrere. I møte med et tøffere marked har regjeringen Stoltenberg II utstyrt våre bedrifter med en ekstra tung ryggsekk med særnorske skatter og et særnorsk høyt kostnadsnivå. Mange bedrifter i privat sektor har allerede gått konkurs. Den høye aktiviteten i petroleumssektoren demper effekten, mens andre deler av konkurranseutsatt sektor er utsatt og vil rammes.

Disse medlemmer mener at budsjettet for 2012 må måles på om det bidrar til å trygge jobber og sikre velferden. Den store usikkerheten i verdensøkonomien gjør utfordringen større. Mange av de faktorer som påvirker norsk økonomi kan vi gjøre lite eller ingen ting med. Det gjør det desto viktigere å ta tak i de områder som politikken kan påvirke:

  • Moderat bruk av oljepenger og et stramt budsjett kan dempe veksten i kostnadsnivået og sikre konkurranseevnen.

  • Vekstfremmende skattelettelser vil styrke arbeidslinjen og bidra til nye investeringer i næringslivet.

  • Investeringer i kunnskap og infrastruktur styrker innovasjonsevnen og vekstevnen i økonomien.

  • Et moderat lønnsoppgjør er avgjørende for å unngå ytterligere tap av konkurranseevne og arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Norge siden finanskrisen begynte i 2008 har mistet 57 000 arbeidsplasser i private bedrifter, mens offentlig sektor har vokst med 43 000. Denne utviklingen er ikke bærekraftig.

Konkurranseevnen holdt seg under den borgerlige regjeringen, og produktivitetsveksten var høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Siden regjeringsskiftet i 2005 har konkurranseevnen blitt vesentlig svekket og produktivitetsveksten vært lavere enn hos våre handelspartnere. Denne utviklingen må snus. Trygge jobber og økonomisk vekst er avgjørende for å sikre morgendagens velferd.

Figur. Utvikling i antall tusen arbeidsplasser gjennom og etter finanskrisen
[Figur:]

Kilde: NHO

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett støtter regjeringens forslag om bruk av oljepenger for 2012. Regjeringen legger opp til å bruke om lag 122 mrd. kroner. Det utgjør i underkant av 4 pst. av Statens pensjonsfond utland. Nivået på oljepengebruken er dermed i tråd med handlingsregelen. Disse medlemmer mener at budsjettet ikke kan sies å være spesielt stramt. Utgiftene på budsjettet øker med 46 mrd. kroner fra 2011 til 2012, og det legges opp til å bruke i overkant av 10 ekstra oljemilliarder. Budsjettet er i økonomisk forstand nøytralt. Det betyr at budsjettet i liten grad påvirker presset i økonomien.

Disse medlemmer mener at uroen i den internasjonale økonomien og krisen som preger deler av Europa tilsier at det er nødvendig å ha beredskap for nye tiltak i Norge. Dersom det blir aktuelt, er det spesielt viktig å ha fokus på tiltak som kan dempe virkningene for konkurranseutsatt sektor og som kan styrke innovasjonsevnen. Høyre har lang tradisjon for å stille opp og ta medansvar sammen med andre partier når det kreves. Det vil vi selvsagt også være om situasjonen forverrer seg i europeisk og internasjonal økonomi.

Det er stor usikkerhet knyttet til mange av budsjettanslagene. Det gjelder både oljeprisen og vekstanslagene. Årslønnsveksten er beregnet til å bli om lag 4 pst. Med svak produktivitetsutvikling i Norge og tilbakeslag i europeisk økonomi, er anslaget for Norge urovekkende høyt.

Disse medlemmer viser til at debatten om økonomisk politikk i Norge i stor grad handler om hvor mye penger som brukes, og i liten grad om hvordan pengene brukes og hvilke resultater som oppnås. Moderat bruk av oljepenger er viktig både for å unngå ubalanser i økonomien og for å sikre trygghet for pensjon for både dagens og morgendagens pensjonister. Å holde seg til handlingsregelen for bruk av oljeinntekter er en viktig del av en ansvarlig økonomisk politikk. Samtidig er det vel så viktig å diskutere hvordan pengene som bevilges over statsbudsjettet brukes, og hvilke resultater som oppnås. Høyre vil vri veksten i utgifter fra direkte næringsstøtte, administrasjon og drift til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

2005

2012

Vekst

Utgifter i alt

650 053

1 006 073

55 pst.

Statens egne driftsutgifter

91 767

149 014

62 pst.

Nybygg, anlegg

40 227

54 006

34 pst.

Overføringer

518 059

803 053

55 pst.

Beløp i antall mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har gjort veksten i pengebruk på ulike områder til sitt mantra. Disse medlemmer vil ha fokus på resultatene som oppnås. Norge ligger svært høyt i pengebruk på de fleste områder, men oppnår ikke tilsvarende gode resultater. Tvert imot viser også norske undersøkelser at «Best practice» i offentlig sektor kan gi betydelige besparelser som brukes til å skape bedre tjenester eller nye investeringer. En analyse publisert av Frischsenteret i 2010 (Edvardsen, Førsund, Kittelsen: Effektivitets- og produktivitetsanalyser på StatRes-data, Rapport 2/2010) viser at om alle enheter var like produktive som den beste, ville det vært frigjort 6 000 årsverk i universitets- og høyskolesektoren, 8 mrd. kroner i sykehussektoren og 2 000 årsverk i politidistriktene. I disse tre sektorene innebærer det at brukerne kunne fått 25 pst. bedre tjenester dersom alle enheter var like produktive som «Best practice». Disse tallene er selvsagt bare en illustrasjon, men de viser at potensialet er stort. Jobber vi smartere kan vi få både flere og bedre tjenester.

Norges utfordringer må adresseres nå, om vi skal legge et grunnlag for en vekst og varig velferd. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett utarbeides av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett 6. oktober, og Finanskomiteens avgivelse i midten av november. I løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes i norsk politikk, men man kan vise en annen kurs for Norge.

Høyres samlede finanspolitiske opplegg

Reduserte offentlige utgifter, bokført

11 091 mill. kroner

Inntekstøkning, inkl. skatteveksling

5 290 mill. kroner

Skattereduksjoner, bokført

8 543 mill. kroner

Skattereduksjoner, påløpt

12 662 mill. kroner

Utgiftsprioriteringer

7 615 mill. kroner

Høyres hovedprioriteringer i budsjettet

Disse medlemmer vil understreke at Høyre vil bygge videre på den Nordiske modellen og videreutvikle vårt velferdssamfunn. Det krever vilje til forandring. Vi må jobbe smartere i offentlig sektor, og åpne for samarbeid med private for å få flere og bedre tjenester. Disse medlemmer vil bygge Norge som kunnskapsnasjon og trygge jobber gjennom bedre konkurransekraft. Derfor: Trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft.

Kunnskap og konkurransekraft

Disse medlemmer mener at Norge må styrkes som kunnskapsnasjon for å møte fremtidens utfordringer. Oljeinntektene vil etter hvert avta, og vi må i større grad skape verdier i kraft av vår kompetanse. PISA-undersøkelsene viser at Norge er på samme nivå som i 2001, og at elever i land som Finland gjør det bedre enn norske elever på en rekke områder. Skolen må styrkes for å gi elevene mer kunnskap. En god lærer kan utjevne sosiale forskjeller mellom barn, og gi alle like gode muligheter uavhengig av bakgrunn. Derfor vil Høyre først og fremst investere i lærernes kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å gi tilbud om etter- og videreutdanning til dobbelt så mange lærere sammenliknet med dagens tilbud. Høyre øker bevilgningen med 500 mill. kroner. Finansieringsmodellen for etter- og videreutdanning foreslås lagt om, slik at staten dekker 60 pst. av kostnaden, mens kommunen og læreren selv dekker 20 pst. hver. Dette legger til rette for at 4 000 lærere kan få tilbud om etter- og videreutdanning – opp fra 1 500 i 2011. Regjeringen har de siste årene senket ambisjonene for etter- og videreutdanning.

Ordingen med leksehjelp på barneskolen har ikke gitt tiltrekkelig effekt på elevenes læring. Disse medlemmer vil derfor avvikle ordningen på barnetrinnet, og vil i stedet innføre 2 timers ekstra undervingstimer for å gi elevene bedre kunnskap i basisfagene. Videre innføres det 4 timers leksehjelp på ungdomskolen, der behovet for og effekten av et slikt tiltak er større. Dette er også et viktig tiltak for å sikre et godt grunnlag for videregående opplæring, og dermed begrense frafallet på dette trinnet.

De siste årene er det utviklet en rekke vitensentre og såkalte Newton-rom der barn kan lære realfag gjennom lek og nye undervisningsmetoder. Dette er et tiltak som bidrar til økt læreglede og som vil stimulere flere elever til å velge realfag i fremtiden. Denne kompetansen er avgjørende for at Norge skal kunne hevde seg i det globale kunnskapssamfunnet. Selv om flere vitensentre er etablert i samarbeid mellom kommuner og næringsliv, er den statlige støtten ikke styrket tilsvarende. Høyre foreslår å øke bevilgningene til vitensentre og Newton-rom med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil sørge for at flere kan gjennomføre yrkesfaglig utdanning, slik at vi utdanner flere gode håndverkere og andre fagfolk. Teori og praksis må henge bedre sammen, og flere må få tilbud om praksisplass. Disse medlemmer foreslår derfor å øke tilskuddet til lærlinger med 50 mill. kroner, slik at flere kan få arbeidstrening og opplæring i bedrift.

Disse medlemmer viser til at det er et økende antall studenter på universiteter og høyskoler, uten at regjeringen har økt bevilgningene tilsvarende. Dette fører til at studietilbudet blir dårligere ved mange læresteder. Disse medlemmer vil styrke kvaliteten i høyere utdanning, og foreslår derfor 100 mill. kroner i økte basisbevilgninger til offentlige høyskoler og universiteter, og 5 mill. kroner til private høyskoler. Disse medlemmer vil legge bedre til rette for studier i utlandet, og foreslår økte bevilgninger til freshman-studier i USA og andre land, samt andre tiltak for internasjonalisering.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil investere mer i forskning, som gir grunnlag for fremtidens verdiskapning. Disse medlemmer vil øke satsingen på Forskning med om lag 800 mill. kroner. Regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen vil føre til at Norge går baklengs inn i fremtiden. Høyre har sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet utarbeidet en ny modell for forskningsfondet som innebærer at avkastningen fra 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland øremerkes til forskning. Dette vil gi forskningsmiljøene forutsigbarhet, og sikre at det stadig utvikles ny kunnskap som kan stimulere næringslivet og verdiskapningen i landet. Avkastningen fra dette fondet, 4 pst., skal bl.a. stimulere utvikling av grønn teknologi som bidrar til mer miljøvennlig ressursbruk både i næringslivet og i husholdningene.

Disse medlemmer viser til at andelen bedrifter som driver forskning og utvikling faller i Norge. Norge scorer lav på en rekke rangeringer over innovasjon, for eksempel European Innovation Scoreboard 2009. Dette viser at det trengs en mer målrettet og offensiv holdning til forskning generelt og kommersialisering spesielt. Forskningsrådets program FORNY2020 finansierer kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer foreslår å styrke denne ordningen med 100 mill. kroner, for å stimulere til at gode ideer blir utviklet til nye produkter og tjenester.

Disse medlemmer vil videre styrke den brukerstyrte og næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene til Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) med 50 mill. kroner. Halvparten av de FoU-investeringene som gjøres i Norge har BIA som eneste finansieringskilde. Disse medlemmer vil styrke dette tiltaket for å bidra til at det kan utvikles nye produkter og tiltak ut fra næringslivets egne behov og muligheter. Tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn styrkes med 40 mill. kroner. Dette er viktig for at små bedrifter og gründere skal ha mulighet til å få støtte gjennom denne ordningen, og dermed stimuleres til innovasjon og utviklingsarbeid.

Disse medlemmer vil sammen med de øvrige opposisjonspartiene stemme mot regjeringens forslag om å avvikle gaveforsterkningsordningen. Høyre går inn for å bevilge 60 mill. kroner til denne ordningen, slik at private givere og offentlige myndigheter kan stå sammen i et partnerskap for forsk-ning og utvikling.

Kunnskap og forskning

Etter- og videreutdanning av lærere vil gi 4 000 lærere mer kompetanse. Regjeringens mål er 1 700

500 mill. kroner

Økt satsing på forskning, inkludert bedre Skattefunn, om lag 800 mill. kroner

Kommersialisering av forskning gjennom FORNY- programmet

100 mill. kroner

Stipendiater og post-doc stillinger

50 mill. kroner

Videreføre gaveforsterkningsordningen

60 mill. kroner

Internasjonalt forskningssamarbeid

40 mill. kroner

BIA - Forskningsrådet, næringsrettet, brukerstyrt forskning og innovasjon

50 mill. kroner

Forbedringer i Skattefunn-ordningen

315 mill. kroner

Fjerne skattlegging av frittstående forskningsinstitutter

50 mill. kroner

FoU-kontrakter

25 mill. kroner

Energiforskning Norges forskningsråd

100 mill. kroner

Forskning, kvalitet i barnehagen

10 mill. kroner

Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

20 mill. kroner

Miljøvernforskning og miljøovervåking, Forskningsprogrammer

10 mill. kroner

Forskningsfond innenfor rammen av SPU 100 mrd. kroner

Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet

96 mill. kroner

2 nye undervisningstimer på barnetrinnet

142 mill. kroner

Tilskudd til vitensentre og Newton-rom

10 mill. kroner

Økt tilskudd til lærlinger

50 mill. kroner

Økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler

105 mill. kroner

Freshman- studier og 1 år av bachelorgrad i ikke-vestlige land

12 mill. kroner

Disse medlemmer mener at vi må skape mer, ikke skatte dersom Norges konkurransekraft skal styrkes. En viktig forutsetning for Norges konkurransekraft er en ansvarlig økonomisk politikk, uten for høyt offentlig forbruk. Statsbudsjettet har en nøytral effekt på økonomien. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vrir pengebruken i statsbudsjettet fra forbruk til investeringer. Det omprioriteres midler fra direkte næringsstøtte og offentlig administrasjon til bedre infrastruktur, forskning, innovasjon og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en rekke vekstfremmende skattelettelser for bedriftene og arbeidstakerne. Formueskatten straffer sparing og investeringer i norske arbeidsplasser, slik også LOs leder Roar Flåthen har påpekt. Dette er en skatt som ilegges uavhengig av evne og som tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Fra regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt på arbeidende kapital økt fra 3,2 mrd. kroner til 6,0 mrd. kroner. Høyre vil på sikt fjerne formueskatten, og foreslår at formeskattesatsen for 2012 reduseres ned til 1 pst. Bunnfradraget for formueskatten foreslås økt til 1 mill. kroner for enkeltpersoner, og 2 mill. kroner for ektefeller.

Arveavgiften svekker både evnen og motivasjonen for generasjonsskifter i mange familieeide bedrifter. Disse medlemmer foreslår å fjerne arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2012 i vårt alternative budsjett. Dette vil gi nye generasjoner mulighet for å videreføre og videreutvikle mange tradisjonsrike bedrifter.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å senke skatt på arbeid med 3 681 mill. kroner. Heving av minstefradraget med 5 000 kroner har virkning for alle, men er viktigst for de som har lav inntekt. Dette gjelder også vårt forslag om å øke satsen i minstefradraget med 2 prosentenheter til 40 pst. Høyre foreslår å heve innslagspunktet for toppskatt med 10 000 kroner til 500 000. Dette innebærer at mange med moderate inntekter kan beholde mer av egen lønn. Disse skattelettelsene vil stimulere flere til å søke seg inn i arbeidsmarkedet og til å arbeide mer, noe som igjen genererer inntekter til fellesskapet og velferd for familiene.

Disse medlemmer mener at en moderne infrastruktur er en forutsetning for å skape et konkurransekraftig Norge. Den samferdselspolitikken vi fører i dag, legger grunnlaget for vår levestandard i fremtiden. Gode transportløsninger knytter samfunn sammen og skaper nye muligheter for bedrifter og folk. Høyres transportplan følges opp og det foreslås 1 mrd. kroner mer til vei sammenlignet med regjeringens forslag for 2012. Mens regjeringen planlegger å sette opp 17 kilometer midtrekkverk i 2012, vil Høyres budsjettforslag kunne gi rom for omtrent tre ganger så lang strekning midtrekkverk. Det vil gjøre veiene tryggere og spare liv og helse.

For å få bukt med vedlikeholdsetterslepet, foreslår disse medlemmer å opprette et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kroner. Avkastningen fra dette fondet skal gå direkte til nødvendig vedlikehold av vei og jernbane. Dette gir 2 mrd. kroner ekstra hvert år, og disse pengene skal komme i tillegg til de midler som allerede bevilges over budsjettet. Mer bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) ville gitt oss raskere utbygging og bedre kostnadskontroll. Høyre foreslår midler til å planlegge OPS-prosjekter på E39 Bergen–Os, E18 Akershus–Svenskegrensen og E18 Oslo–Slependen (Vestkorridoren) i 2012.

Et godt tilbud om kollektivtrafikk er nødvendig for å sikre effektiv transport av mennesker og varer i tettbebygde strøk. Høyres kollektivtransportplan følges opp. Det foreslås nesten en dobling av den statlige støtten gjennom forslage om å bevilge 325 mill. kroner til belønningsordningen for kollektivtrafikk. Disse medlemmer vil også endre og forbedre denne ordningen, blant annet ved å gi øremerkede midler til planlegging av bybane- og superbusstraseer.

Norges langstrakte kyst er en viktig del av transportsystemet vårt. Å flytte godstrafikk fra vei til sjø er positivt både for miljøet og sikkerheten på veiene. Vi ser imidlertid ikke den ønskede utviklingen i kysttransport. Derfor vil disse medlemmer starte et nytt samhandlingsprogram for å sikre konkurransedyktighet for kysttransporten.

Disse medlemmer mener at såkornfondene er viktig for å stimulere etablering av nye bedrifter som har vanskelig tilgang på privat kapital. Såkornfondene har vært i ferd med å gå tomme flere steder, noe som har forhindret viktig støtte til nyetableringer. Regjeringen har ikke foreslått økt kapital til disse til tross for positive signaler fra nærings- og handelsministeren. Disse medlemmer foreslår å styrke lån til såkornfondene med 500 mill. kroner, for å bidra til at det kan etableres flere bedrifter og arbeidsplasser i hele landet.

Ungt Entreprenørskap stimulerer ungdom i Norge til å skape sine egne virksomheter og dermed bidra til verdiskapning i fremtiden. Disse medlemmer foreslår å styrke denne ordningen med 5 mill. kroner.

Det norske næringslivet har lang tradisjon for å være omstillingsdyktig, men møter nye utfordringer i lys av den finansielle uroen i verden og konkurransen fra de nye økonomiene i Asia. Disse medlemmer foreslår derfor å øke den statlige ordningen for lån til innovasjon med 100 mill. kroner, for å styrke norske bedrifters konkurransekraft og dermed trygge arbeidsplassene.

Olje- og energisektoren er avgjørende for den norske velferden. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Kunnskap og konkurransekraftige rammebetingelser på sokkelen er avgjørende for at petroleumsvirksomheten også i fremtiden skal være en sentral bidragsyter for det norske velferdssamfunnet. Dette er også viktig for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Disse medlemmer mener at vi må bygge videre på det internasjonale fortrinnet vi har innenfor denne sektoren. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke energiforskningen i regi av forskningsrådet med 100 mill. kroner.

Nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet, for eksempel innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi. Satsing på ny fornybar energi har også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke forsk-ningsprogrammet for fornybar energi, RENERGI, med 10 mill. kroner.

Konkurransekraft

Et ansvarlig budsjett hvor utgiftsveksten vris fra administrasjon og forbruk til investeringer og vekstskapende skattelettelser.

Redusert formuesskatt på investering og sparing

3 080 mill. kroner

Fjerne arveavgiften 1. januar 2012

1 750 mill. kroner

Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatt til 500 000

1 088 mill. kroner

Øke minstefradraget med 5 000 kroner for lønnsinntekt, øke satsen til 40 pst.

3 310 mill. kroner

Skattefradrag på 6 000 kroner i inntekt for alle mellom 62–67 år i jobb

470 mill. kroner

Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv. i saldogruppe D

950 mill. kroner

Innovasjon Norge, styrke landsdekkende innovasjonslån (fondskapital)

100 mill. kroner

Såkornfond, økt kapital

500 mill. kroner

Innføre investeringsfond for enkeltmannsforetak

250 mill. kroner

Ungt entreprenørskap

5 mill. kroner

Innovasjon møbel og satsing på miljøteknologi

25 mill. kroner

Petroleum i Nord

200 mill. kroner

Flere, bedre og tryggere veier

1 000 mill. kroner

Konkurransetilsynet og klagenemnda for offentlige anskaffelser

6 mill. kroner

Fond for miljøvennlig teknologi

5 mrd. kroner

Infrastrukturfond

50 mrd. kroner

Trygghet

Disse medlemmer viser til at mange både i Oslo og andre deler av landet opplever utrygghet på grunn av voldtekt, ran og andre lovbrudd. Den internasjonale organiserte kriminaliteten truer også norske lokalsamfunn. Politidekningen er i perioden 2006–2010 redusert i 21 av 27 politidistrikter. Dette viser Justisdepartementets statistikk over utviklingen i antall politifolk sett i forhold til befolkningsutviklingen. Disse medlemmer vil sørge for flere politifolk ute i gater og lokalsamfunn, for å forebygge kriminalitet og sikre raskere reaksjon ved lovbrudd.

Politiets driftsbudsjett foreslås styrket med 400 mill. kroner i Høyres alternative budsjett, slik at det kan ansettes flere politifolk som vil gjøre landet tryggere. Innsatsen mot organisert kriminalitet og narkotikaforbrytelser foreslås styrket med til sammen 15 mill. kroner. For å sikre at terrorsaken 22. juli 2011 kan iretteføres uten at det fører til forsinkelse i behandlingen av andre alvorlige straffesaker, foreslås den høyere påtalemyndighet styrket med 8 mill. kroner. For å gi flere domfelte en vei ut av kriminalitet foreslås kriminalomsorgen styrket med 22 mill. kroner.

Velferd som virker - bedre hjelp til dem som trenger det mest.

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at alle skal få gode velferdstjenester når de trenger det. Velferdsordningene må sikre at flest mulig kan klare seg av egen kraft. Under regjeringen Stoltenberg har helsekøene og ventetidene for behandling av saker i NAV økt betydelig. Flere barn lever i fattigdom, flere er bostedsløse og flere støtes ut av arbeidslivet. Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden 2006. Høyre vil sørge for velferd som virker. Offentlige støtteordninger må målrettes slik at de gir bedre hjelp til dem som trenger det mest.

Fra stønad til arbeid – en mulighet for å klare seg av egen kraft.

Det viktigste grunnlaget for velferd både for den enkelte og for samfunnet er arbeid. Arbeid gir en mulighet for å forsørge seg selv og familien, og det har en positiv effekt for helse og trivsel.

Disse medlemmer viser til at det i 2012 for første gang vil være mer enn 600 000 mennesker på helserelaterte ytelser i Norge. Det er særlig bekymringsfullt at antallet unge uføre øker. Mange av dem både vil og kan jobbe, men systemet legger ikke godt nok til rette for dette. Regjeringen styrker stønadslinjen og svekker arbeidslinjen. Høyres mål er å styrke arbeidslinjen, slik at det alltid lønner seg å jobbe. Dette målet skal nås ved å senke terskelen inn i arbeidslivet, og ved å gjøre overgangen fra stønad til trygd lettere. Høyre foreslår en stor satsning på aktivitet og trening i selve arbeidslivet – ikke utenfor arbeidslivet som i dag. Satsningen på totalt 500 mill., hvorav 400 mill. er friske midler, vil innebære økt aktivitet og større krav for både attføringssektoren og Nav. Denne satsingen dekker blant annet 100 mill. kroner i økte lønnstilskudd, 150 mill. kroner til arbeidstrening i arbeidslivet og 50 mill. kroner til et prøveprosjekt med plassering i arbeidslivet. I tillegg vil disse medlemmer øke støtten til grunnopplæring for voksne som ikke har nødvendige lese- og skriveferdigheter. Dette vil gi dem en bedre sjanse til å mestre hverdag og jobb.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å legge om overgangsstønaden for enslige foreldre. Overgangsstønaden var ment som en bro over til arbeidslivet, men i praksis fungerer den som et hinder. Den holder mange borte fra arbeid i lange perioder, og vi vet at jo lengre man er utenfor, dess vanskeligere er det å komme inn igjen. Forrige gang overgangsstønaden ble lagt om – i 1998 til 2001 – var resultatet svært positivt, med flere i jobb og færre på stønadsordninger. Høyre vil redusere tiden man kan motta overgangsstønad fra tre til ett år fra 1. juli 2012. Vi vil videreføre unntaksbestemmelsene som blant annet lar de som er under utdanning, de som har barn med krevende funksjonshemninger, samt at svært unge foreldre kan beholde stønaden i en lengre periode.

Disse medlemmer mener det trengs en forsterket innsats rettet inn mot unge, og har prioritert innsatsen rettet mot unge som har stor risiko for å støtes ut av arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår å styrke tiltaket «snu i døra» med 10 mill. kroner, slik at unge sosialhjelpssøkere får rask hjelp til å komme i utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Tiltaket «inn på tunet», som gir arbeidstrening i landbruket foreslås styrket med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres i 2010 fremla en handlingsplan, «Fra godt nok til best mulig», med en rekke gode tiltak for å hjelpe de som har nedsatt funksjonsevne ut i jobb. Høyre følger opp denne satsning også i dette budsjettet, og går blant annet inn for å gjøre funksjonsassistentordningen og ordningen med arbeids- og utdanningsreiser til permanente ordninger innenfor folketrygden. Høyre vil i 2012 bevilge 65 mill. kroner ut over regjeringens ramme til tiltak for denne gruppen. Dette omfatter økt støtte til hjelpemidler som servicehunder og tilpassede biler. Dette vil bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet og bidra med sine ressurser til verdiskapningen i landet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette kan føre til betydelig økte utgifter for mange. Høyre vil beholde den delen av skattefradraget for store sykdomsutgifter som er med å hjelpe folk ut i arbeidslivet, til en kostnad på 51 mill. kroner. Det må foretas en utredning om hvordan støtteordningene for sykdomsrelaterte utgifter kan forbedres slik at det gis bedre hjelp til dem som trenger det mest.

Ut av helsekøen

Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til helsesektoren, har helsekøen økt med om lag 74 000 pasienter under den rød-grønne regjeringen, slik at det pr. andre tertial 2011 var 274 337 som ventet på helsehjelp. Dette skyldes særlig de rød-grønnes ideologiske motstand mot bruk av private aktører, som har ført til at det er vanskeligere å få behandling i private klinikker dekket av det offentlige. Regjeringen Stoltenberg IIs begrensninger av private tilbud har ført til at vi nå ser konturene av et klassedelt helsevesen, der bare de som har god økonomi får rask helsehjelp gjennom private tilbud. Disse medlemmer mener det er meningsløst at pasienter må vente på behandling i uker og måneder, når de på kort tid kunne fått hjelp i private klinikker. Høyre vil kutte helsekøen og sikre at flere pasienter får rask helsehjelp for statens regning gjennom økt samarbeid med private aktører med ledig kapasitet. Høyre vil øremerke 330 mill. kroner til behandling av nesten 20 000 flere pasienter i regi av private aktører, innenfor både psykisk helsevern, rusbehandling og medisinsk behandling.

Disse medlemmer viser til at svikt i rehabiliteringstilbudet fører til at mange ikke får hjelp til å trene seg opp etter ulykke, skade eller funksjonshemming. Dermed mister de muligheten for å klare seg av egen kraft, og stenges ute fra arbeidsliv og andre felleskap. Disse medlemmer vil sikre et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, for å gi flere en mulighet for å mestre hverdag og jobb, og å delta i samfunnet. Det foreslås øremerket 300 mill. kroner til dette innenfor rammen av helseforetakenes budsjett. Dette vil gi den enkelte bedre livskvalitet, og er samtidig en god samfunnsmessig investering ved å redusere utgiftene til omsorgstjenester og trygdeytelser. Denne satsingen omfatter også økt kapasitet i tilbudet om rusbehandling, slik at flere kan få hjelp raskere.

Tiltak for utsatte barn og unge

Disse medlemmer vil ha et samfunn med muligheter for alle. Velferdssamfunnet bør måles på om vi klarer å løfte dem som er dårligst stilt. De viktigste tiltakene for å motvirke fattigdom og sosiale problemer hos barn, er å sikre at deres foreldre er i arbeid og får god helsehjelp når de trenger det. En god kunnskapsskole som utjevner sosiale forskjeller mellom barn er også et avgjørende tiltak for å gi utsatte barn og unge bedre muligheter i livet. Disse medlemmer foreslår i tillegg en målrettet satsning på gode og konkrete tiltak som både letter livssituasjonen for sosialt utsatte barn, unge og deres familier.

Disse medlemmer vil gi kommunene større mulighet for å gi rask og god hjelp til barn som opplever omsorgssvikt, og benytte private tilbud dersom dette er det beste for barnet. Disse medlemmer foreslår økt støtte til prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Det foreslås tilskudd til ulike arbeidstreningsordninger for å få flere ut av fattigdom og inn i jobb, blant annet 30 mill. kroner til arbeidstreningstiltak for barnevernsbarn.

Disse medlemmer viser til at Høyre går inn for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet og økt støtte til norskopplæring. Dette vil gi barn og foreldre fra minoritetsfamilier bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter til å mestre skolen og delta i samfunnet. Det foreslås også 150 mill. kroner for å sikre lavere foreldrebetaling i barnehagen for familier med lav inntekt, slik at flere barn fra utsatte familier kan benytte barnehagene. For familier med bedre økonomi foreslår Høyre at den generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr. måned. Samtidig styrkes kvaliteten i barnehagene gjennom en rekke tiltak, noe som kommer alle barn og familier til gode.

Velferd som virker, bedre hjelp for dem som trenger det mest

Tilskudd til arbeidstrening i bedrift og andre arbeidsrettede tiltak

400 mill. kroner

Økt tilskudd til hjelpemidler

40 mill. kroner

«Inn på tunet» – lavterskel arbeidstrening for utsatte grupper:

10 mill. kroner

«Snu i døra» – arbeidstrening for unge sosialstønadsmottakere

15 mill. kroner

Styrke barnevernet gjennom omprioritering fra statlig til kommunalt og privat barnevern

130 mill. kroner

Tilskudd til barnevernsbarn med tiltak i bedrift og andre opplæringstiltak

30 mill. kroner

Redusert barnehagepris for familier med lav inntekt

150 mill. kroner

Norskopplæring for de som ikke har lovfestet rett, og språktiltak for barn

40 mill. kroner

Gratis barnehage for deltakere på introduksjonsprogrammet

Barne og ungdomstiltak, bla støtte til fritidsaktiviteter

24 mill. kroner

Raskere helsehjelp ved økt kjøp av behandling i private klinikker

330 mill. kroner

Habilitering og rehabilitering, herunder for rusavhengige

400 mill. kroner

Utfordringer mot 2020

Skal Norge som velferdssamfunn stå sterkt i møte med fremtiden, er det nødvendig med nye løsninger og vilje til å prioritere. Disse medlemmer viser til at utgifter til pensjoner og helsetjenester vil fortsette å øke frem mot 2020 vil, mens inntektene fra petroleumssektoren vil synke. Deler av utgiftsveksten kan vi gjøre mindre med. Derfor er det desto viktigere å handle der vi kan gjøre en forskjell.

De totale utgiftene på statsbudsjettet har økt med 55 pst. i perioden 2005 til 2012. Utgiftene til folketrygden øker, og vil fortsette å øke. Under regjeringen Stoltenberg II har viljen til å bruke mer og mer penger langt overgått resultatene som er oppnådd.

Nøkkelen er å sikre økonomisk vekst og at vi får mer igjen for pengene i offentlig sektor. Slik at vi kan bære utgiftene til velferdstjenester av fortsatt høy kvalitet.

Dette mener disse medlemmer er de største økonomiske utfordringene Norge må håndtere i årene som kommer:

  • Frem mot 2025 vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned, mens utgiftene til helse, eldreomsorg og alders- og uførepensjoner vil gå kraftig opp. Dette må møtes med en vekstskapende politikk og vilje til å dempe utgiftsveksten.

  • Konkurranseevnen er kraftig svekket etter 2005 og innovasjonsevnen er for svak. Denne utviklingen må snus, det er behov for å satse på kunnskap/forskning og konkurransekraft.

  • Det investeres for lite i kunnskap, miljøteknologi, vekst og infrastruktur, som er det som kan sikre økonomiens bærekraft. Det er behov for tydeligere prioriteringer og vilje til å bruke nye løsninger for å få bedre resultater.

  • Vi ser over tid et voksende utenforskap, der flere står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Arbeidslinjen må styrkes. Det skal alltid lønne seg å jobbe, det må skapes en lavere terskel inn i arbeidslivet.

  • Norge er blitt et overadministrert land med et voksende byråkrati, og en offentlig sektor som vokser på bekostning av privat sektor. Det er behov for en kommunereform hvor lokaldemokratiet styrkes, kommunene blir færre og fylkeskommunen fjernes som eget forvaltningsnivå.

Økende utgifter, mindre handlingsrom

Disse medlemmer mener at budsjettpolitikken ikke er bærekraftig. Dette knytter seg særlig til reduksjon i de forventede petroleumsinntektene og de økte utgiftene knyttet til den kommende eldrebølgen.

Figur Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland og pensjonsutgifter i folketrygden. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.
[Figur:]

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012

Modellen under viser hvordan vi i forrige tiår opplevde en stor vekst i petroleumsinntektene, og lav utgiftsvekst til alders- og uførepensjoner. I det kommende tiåret vil inntektsveksten avta, mens utgiftsforpliktelsene forventes å øke. Figuren viser hvor mye inntekter og utgifter øker i snitt per år, som andel av trend-BNP. Den illustrerer godt hvordan handlingsrommet i økonomien vil påvirkes det kommende tiåret, kontra det foregående.

Figur Bidrag til endring i handlingsrommet i budsjettpolitikken.
[Figur:]

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012.

I figuren under illustrerer negativt gap mellom graf og 0-nivå et økende handlingsrom i økonomien (høyere forventede inntekter enn utgifter), og et positivt gap viser behovet for innstramning som følge av at utgiftene vokser mer enn inntektene gjør. Disse medlemmer viser til at Perspektivmeldingen fra 2009 anslo et handlingsrom helt frem til nesten 2050, viser tallene fra Nasjonalbudsjettet for 2011 at handlingsrommet vil forsvinne allerede godt før 2030. Tabellen er ikke oppdatert med 2012-tall, men det er liten grunn til å tro at handlingsrommet har endret seg noe vesentlig fra 2011.

Figur Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med utgangsåret. Prosent av BNP for Fastlands-Norge.
[Figur:]

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011.

Det er alltid usikkerhet knyttet til anslag om økonomiens utvikling. Likevel illustrerer det nedjusterte handlingsrommet nettopp at anslagene for vårt økonomiske handlingsrom i fremtiden nettopp en usikkerhet som er for stor til at vi kan utsette nødvendige reformer.

Disse medlemmer viser til at det antatte handlingsrommet i økonomien er redusert. Samtidig viser alle fremskrivninger at det vil være større i dette tiåret enn i neste. Derfor må vi bruke vårt handlingsrom i dag til å bedre vekstevnen i økonomien for å få en «myk landing» når oljens betydning for økonomien avtar. Fordi utgiftene vil fortsette å vokse, blir det enda viktigere å gå løs på oppgaven med å modernisere offentlig sektor og skape mer vekst i økonomien.

Innovasjonsevne og konkurransekraft

Disse medlemmer viser til at høy aktivitet i petroleumssektoren bidrar til å sikre mange arbeidsplasser langs kysten. Norge ligger også på mange områder langt fremme teknologisk. Høy produktivitet har sikret lønnsom produksjon på tross av et høyere kostnadsnivå. Med et fallende internasjonalt marked blir utfordringene tydelige for mange av våre bedrifter og arbeidsplasser.

Figuren under viser produktivitetsveksten i Norge sammenliknet med våre handelspartnere. Mens den lå høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i perioden under den borgerlige regjeringen, har den siden regjeringsskiftet vært lavere. Lavere produktivitetsutvikling gir mindre rom til å ta ut høyere lønn og økt velferd dersom konkurranseevnen skal opprettholdes.

Figur Bruttoprodukt (verdiskapning) pr. timeverk. Vekst pr. år i prosent.
[Figur:]

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012.

Regjeringen skriver selv i Nasjonalbudsjettet 2012:

«Et timeverk i 2005 ga en verdiskaping i industrien som var om lag en firedel høyere enn i 2000. Produktivitetsveksten var vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere i denne perioden. (…) I perioden 2006 – 2009 falt produktivitetsveksten tilbake i en stor del av næringslivet. Varehandel og enkelte tjenesteytende næringer, som post og telekommunikasjon, hadde fortsatt høy produktivitetsvekst. Derimot var verdiskapingen av et timeverk i industrien det samme i 2009 som i 2005.»

Disse medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser som måler konkurransekraft og innovasjonsevne viser at Norge kommer dårligere ut. Det må tas på alvor. Vi kan ikke lene oss ensidig på petroleumssektoren. Norge må ha flere ben å stå på.

Figuren under viser at kostnadsutviklingen i Norge er svært høy. Når markedet faller kan det føre til tap av mange arbeidsplasser.

[Figur:]
Sviktende investeringer i fremtiden

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II ikke har evnet å bruke det økte handlingsrommet i økonomien til å sørge for at vekstevnen øker. Dette er i strid med det som lå til grunn da handslingsregelen ble vedtatt i 2001. Både regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene burde prioriteres til å investere for fremtidig vekst.

Handlingsregelen er slått tydelig fast i St.meld. nr. 29 (2000–2001), lagt frem av regjeringen Stoltenberg I. Der het det:

«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen.»

Figuren under viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål. Når kunnskap og samferdsel nedprioriteres i gode tider, når skal regjeringen finne rom for å investere i morgendagens velferd?

Selv om bevilgningene til samferdsel har økt har kostnadene vokst enda raskere. Det betyr at resultatene uteblir. Regjeringens manglende vilje til å åpne for samarbeid med private og andre utbyggingsmetoder bremser nødvendige investeringer i infrastrukturen. Med 2012-budsjettet har regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere utdanning til også å omfatte forskningen. Budsjettet innebærer en tilnærmet 0-vekst. I tillegg legger regjeringen ned både Forsk-ningsfondet og gaveforsterkningsordningen (en ordning som innebærer at staten bidrar med 25 pst. når private gir penger til forskning over et visst beløp). Disse medlemmer mener at det skaper usikkerhet og mindre forutsigbarhet for forskningen. Disse medlemmer foreslår å opprettholde et Forskningsfond og forbedre gaveforsterkningsordningen.

I skattepolitikken har regjeringen Stoltenberg II annullert vekstfremmende skatteletter som politisk virkemiddel. Tvert i mot, de har skjøvet en større byrde over på bedriftene. I stedet for vekstfremmende skatteletter har de innført veksthemmende skatteøkninger.

Figur Anvendelse av økt handlingsrom i den økonomiske politikken
[Figur:]

Kilde: NHO

Disse medlemmer viser til at statsministeren tidlig lovte å bruke de store pengene på de store oppgavene, men den største oppgaven av dem alle – å sikre velferdssamfunnets bærekraft – har de rød-grønne ikke klart å prioritere. Da Høyre regjerte klarte vi dette. Analyser fra NHO viste at da Høyre satt i regjering fra 2001–2005 gikk nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom til å investere i kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skatteletter.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan bidra til å skape bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor det økte handlingsrommet.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å legge ned Forskningsfondet. Disse medlemmer foreslår i stedet å øremerke 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland til et forskningsfond. Realavkastningen på 4 pst. bevilges over statsbudsjettet til forskning. Disse medlemmer foreslår tilsvarende løsning for Høyres infrastrukturfond på 50 mrd. kroner og miljøteknologifond på 5 mrd. kroner. Denne modellen påvirker ikke forvaltningen av SPU, men sikrer at avkastningen i større grad går til de formål som Stortinget i sin tid besluttet at avkastningen skulle brukes til.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett for 2012 viser at disse medlemmer prioriterer investeringer for fremtiden, ved å sette kunnskap, samferdsel og bærekraftig vekst i sentrum. Fordi den beste velferdspolitikken er den som skaper trygghet for velferden, også i fremtiden.

Vekst i næringsstøtten

I perioden 1995 til 2005 gikk de statlige næringsoverføringene ned. Etter at regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, har de derimot begynt å stige igjen. Dette er en uheldig utvikling for Norge. Disse medlemmer mener at den beste næringspolitikken skaper arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter ved å ha gode rammebetingelser, stimulerer til innovasjon og ikke straffer suksess. Dette fungerer langt bedre enn statlig næringsstøtte. Fremfor å øke den direkte næringsstøtten vil disse medlemmer bedre rammebetingelsene for næringslivet.

Figur Utviklingen i statlige næringsoverføringer
[Figur:]

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012

Det overadministrerte Norge

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal ha en god og sterk offentlig sektor, som er en spennende arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter for de ansatte. En god offentlig sektor er også viktig for næringslivet. Samtidig ser vi nå at Norge er i ferd med å bli overadministrert – og det på stadig flere nivåer.

Disse medlemmer mener at en viktig måte å bremse kostnadsveksten i offentlig sektor handler om å begrense byråkrati og redusere den stadig økende administreringen av samfunnet. Et for stort offentlig byråkrati drar ressursene bort fra velferd og kunnskap, men kan også bidra til å øke kostnader, strø sand i maskineriet og gjøre Norge mer komplisert å drive.

Bare fra 2005, da regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, har de offentlige utgifter vokst med 55 pst., mens statens driftsutgifter har økt enda mer.

Tabell Vekst i driftsutgifter i offentlig sektor. Kilde: Statsbudsjettet 2012, gul bok

2005

2012

Vekst

Utgifter i alt

650 053

1 006 073

55 pst.

Statens egne driftsutgifter

91 767

149 014

62 pst.

Nybygg, anlegg

40 227

54 006

34 pst.

Overføringer

518 059

803 053

55 pst.

Beløp i antall mill. kroner.

Figur Utviklingen i kommunesektorens administrasjonsutgifter fra 2001 til 2010.
[Figur:]

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet.

Disse medlemmer mener at veksten i byråkratiet, manglende effektivisering og tungvinte prosesser i offentlige institusjoner er en enorm belastning på våre felleskapsressurser, som truer mulighetene for å sikre en trygg velferd.

Arbeidslinjen må reddes

Velferden vår finansieres av skattene vi betaler inn. Skal velferden i Norge sikres, må vi sørge for at alle som kan og vil jobbe, gis muligheten til det. Pensjonsreformen skal bidra til å gjøre det mulig å kombinere pensjon og arbeid, og motivere flere til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer mener det er viktig både å legge forholdene til rette for seniorarbeidere, men også å styrke incentivene til å stå i arbeid. Disse medlemmer fremmer flere forslag, bl.a. gunstigere skatteregler for dem som står i jobb etter fylte 62 år.

Figuren under viser de økonomiske utfordringene som veksten i Folketrygdens utgifter vil gi i årene som kommer. Beløpet gjelder både alderspensjon og uførepensjon.

Utgiftsøkninger i folketrygden, i forhold til 2012

2013

2014

2015

mill. 2012-kr

11 124

21 699

32 376

Når flere mennesker faller utenfor arbeidslivet, senkes inntektsgrunnlaget for staten samtidig som utgiftsforpliktelsene øker. Men det er først og fremst et problem for den enkelte. Disse medlemmer viser til at arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Disse medlemmer vet også at arbeid skaper fellesskap, deltagelse og inkludering. Dessuten er manglende tilknytning til arbeidslivet den viktigste årsaken til ny-fattigdommen vi ser i deler av Norge, og til manglende inkludering av innvandrere.

Figur Antall personer på helserelaterte ytelser
[Figur:]

* Arbeidsavklaringsavklaringspenger erstattet i 2010 attføringspenger, rehabiliteringspenger og midlertidig uføretrygd. Kilde: Arbeidsdepartementet.

Disse medlemmer mener at vi må utnytte den kunnskapen som ligger i befolkningen for å skape varig velferd. Å få flere inn i arbeidsmarkedet er også et avgjørende bidrag til Norges fremtidige konkurransekraft. Disse medlemmer ønsker anstendige ordninger for dem som står utenfor arbeidslivet, men vil samtidig ha klart fokus på krav til aktivitet, deltagelse og arbeid. Høyres målsettinger i arbeids- og sosialpolitikken for perioden 2009 til 2013 er:

  • Styrking av arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe!

  • Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak for dem som står utenfor.

  • En mer målrettet fattigdomssatsning som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre samtidig som vi har ekstra fokus på barn i fattige familier.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å skape et varmere samfunn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett vil gi mer valgfrihet til barnefamiliene, mer verdig eldreomsorg og flere og enda bedre lærere i skolen. Dette medlem vil styrke innsatsen for de som har minst fra før, og legge bedre til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.

Dette medlem legger frem et budsjettforslag med om lag samme oljepengebruk som regjeringen (om lag 50 mill. kroner mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag) og omtrent det samme påløpte skatte- og avgiftsnivået. Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen i EU, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges sterke statsfinansielle situasjon, vårt relativt høye fødselstall og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om mye av innholdet i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig i. Men Kristelig Folkeparti mener likevel at det er behov for en tydeligere profil på flere viktige punkter. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett foreslått å styrke innsatsen på flere viktige samfunnsområder:

  • Over 2 mrd. kroner mer til familie og utdanning

  • Et løft for en verdig eldreomsorg på nesten 1 mrd. kroner

  • Kraftig forsterket kamp mot fattigdom og rus i Norge på over 1,5 mrd. kroner

  • Bedre rammevilkår for frivillig arbeid gjennom lavere skatt og høyere bevilgninger

  • Økt bistand og satsing på helse og utdanning, særlig rettet mot Afrika

  • Skattelettelser til næringsliv og arbeidstakere og bedre vei og jernbane for økt verdiskaping, herunder et infrastrukturfond på 50 mrd. kroner

  • Betydelig økning i bevilgningene til politiet i lys av 22. juli og generelle utfordringer

  • Markert grønnere skatte- og avgiftsprofil og satsing på fornybar energi.

Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett for 2012 forslag om ekstra satsinger på disse områdene:

Kristelig Folkeparti foreslår følgende bevilgningsøkninger i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet med regjeringens forslag:

Departement

Beskrivelse

Bokført (mill. kr)

Sum profil

Trygg oppvekst og utdanning

KD

Forskning barnehager

5,0

KD

Kompetanseheving i barnehagene og rekruttering av førskolelærere

25,0

KD

Ytterligere opptrapping mot likeverdig behandling av private og offentlige barnehager

75,0

BLD

Krisesenter, vold i nære relasjoner, menneskehandel

25,0

BLD

Bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd

4,0

BLD

Samlivskurs for førstegangsforeldre: "Godt Samliv!" (øremerking)

10,0

BLD

Tilskudd til samlivstiltak

5,0

BLD

Tilskudd til lokale samlivskurs

1,0

BLD

Til stiftelsen Kirkens familievern

2,0

BLD

Kompetanseheving i familievernet

10,0

BLD

Økt klientbehandling i familievernet

30,0

BLD

Økning av kontantstøtten til 5000 kr. pr. mnd. for ettåringer fra 1.7.12, med fem trinn

210,0

BLD

Videreføring av kontantstøtten for toåringer også etter 1.8.12, med fem trinn

220,0

BLD

Økning av adopsjonsstøtten med 10.000 kr.

3,5

BLD

Utviklingstiltak i barnevernet

20,0

BLD

Styrke det kommunale barnevernet

200,0

BLD

Forebyggende tiltak for utsatte barn

10,0

BLD

Styrke det statlige barnevernet

30,0

BLD

Øke støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner

5,0

BLD

Ferie for alle (Røde Kors)

1,0

BLD

Samlivskurs: "Godt samliv!" og "Hva med oss?"

10,0

BLD

Rekruttering av fosterhjem

20,0

BLD

Øke engangsstønad til 1G ved fødsel og adopsjon f.o.m. 1.7.12.

225,0

KD

FUG. Mandatutvidelse, ikt-struktur, honorar utvalgsleder

6,0

KD

Kvalitetsutvikling i kulturskolene

1,9

KD

NY GIV-midler til ungdomstrinnet

25,0

KD

Valgfag i ungdomsskolen

30,0

KD

Mentorordning for nye lærere. Igangsetting

75,0

KD

Statlig stimuleringstilskudd til kulturskoler

35,0

KD

Tilskudd til vitensenter

4,0

KD

Gjeninnføre abonnementsordningen for de elevene som nå omfattes av frukt- og grøntordningen

0,5

KD

Etter- og videreutdanning for lærere på friskoler

10,0

KD

M/S Gann og M/S Sjøkurs

6,0

KD

Kapitaltilskudd

25,0

KD

Opprette ny folkehøyskole, Kristiansand

4,0

KD

Rette opp manglende bevilgning folkehøyskoler

10,0

KD

Økt tilskudd til studieforbundene

5,0

KD

Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen arkivet

2,0

KD

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

20,0

KD

Økt grunnbevilgning universiteter og høyskoler

200,0

KD

Økt forskningsfinansiering til UiA, UiS og UiN

15,0

KD

100 nye stipendiatstillinger

28,0

KD

Økt grunnbevilgning private høyskoler

21,0

KD

Rette opp tidligere kutt og lignende: Gimlekollen, Staffeldts gt, Fjellhaug, Ansgar

10,0

KD

10 nye stipendiatstillinger (private høyskoler)

2,8

KD

Økt tilskudd til studentsamskipnadene

10,0

KD

Frie forskningsmidler

40,0

KD

Opprettholde gaveforsterkningsordningen

60,0

KD

Nytt forskningsfond innen SPU på 100 mrd.

KD

Stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad i de 100 landene der slik støtte i dag ikke gis, inkl. Freshmann-året i USA

11,6

KRD

Økt lærertetthet i skolen - 500 nye lærere

305,0

KRD

Etter- og videreutdanning for lærere

200,0

KRD

Tiltak frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi

25,0

KRD

Gjeninnføre abonnementsordningen for de elevene som nå omfattes av frukt- og grøntordningen

6,5

2330,8

Fattigdomsbekjempelse og rus

KD

Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene

35,0

BLD

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

20,0

KRD

Styrking av Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd

30,0

KRD

Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner - 2257 mill. kroner utbetaling av lån

KRD

Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner - avdrag 14 mill. kroner

KRD

Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner - renteutgifter

40,0

AD

Adm ressurser 5 000 flere plasser for personer med nedsatt arbeidsevne (1 000 nye plasser og 4 000 plasser omgjort fra ordinære plasser)

72,0

AD

Oppfølging av fattigdomsplan Styrke tilskuddsordning barn og unge i bysamfunn, samt tiltak overfor bostedsløse og personer med gjeldsproblemer

10,0

AD

Styrking av tilskuddsordning for arbeidstrening, aktivisering og sosial trening i regi av frivillige org.

5,0

AD

1000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne

91,0

HOD

Rusforebygging i frivillig regi

10,0

HOD

Rusomsorg i ideelle institusjoner uten avtale med regionale helseforetak

75,0

HOD

Tannhelse fritak egenandel for langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram fra 1.7.12

142,5

HOD

Fritak ved egenandeler for helsetjenester for minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke

1000,0

KRD

Oppfølging av fattigdomsplan. 5 pst økning av veiledende satser fra 1.7.12. Forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte skal være utenfor.

75,0

1605,5

Internasjonal solidaritet

U D

Bistand til Afrika: Utdanning og klimarobust landbruk

100,0

U D

Frivillige organisasjoners langsiktige utviklingsarbeid innen utdanning, landbruk, kvinner

150,0

U D

Overgangsbistand: Utdanning og infrastruktur i Sør-Sudan

100,0

U D

Vaksine- og helsetjenester

100,0

U D

Internasjonal landbruksforskning: Klimarobust landbruk

50,0

U D

Samfinansiering: Utdanning for alle - Fast track initiative

60,0

U D

Program innen SPU for investeringer i fattige land på 10 mrd. - første skritt

FIN

Styrke etikkarbeid, Statens pensjonsfond utland

2,0

562,0

Bedre alderdom, helse og omsorg

KRD

500 flere heldøgns omsorgsplasser med 40 pst. investeringstilskudd

63,0

AD

Øke kapasiteten i Nav på arbeidsevnevurdering og -formidling

20,0

AD

500 flere på Raskere Tilbake fra 1.7.12 - tiltak for redusert sykefravær

75,0

AD

Gjøre ordningen med bruk av funksjonsassistent permanent

5,0

AD

Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent

5,0

AD

Styrke Arbeidstilsynets oppfølging av sykemeldingspraksis og IA-avtalen

20,0

AD

Gå imot regjeringens forslag til kutt i overgangsstønaden til enslige forsørgere

18,0

AD

Selvstendig næringsdrivende: Rett til sykepenger ved graviditet/fødsel

18,0

AD

Selvstendig næringsdrivende: Rett til omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet/fødsel

10,1

AD

Indeksering av pleiepenger iht G-regulering i folketrygden ved tildeling av pleiepenger mer enn 12 mnd

8,0

AD

Reversere kutt hjelpemidler

14,0

AD

Rett til gruppe 2-bil (kassebil) også for personer med noe gangfunksjon

17,0

AD

Tilskudd til høreapparater

23

HOD

Omstillingsmidler Oslo Universitetssykehus

100,0

HOD

Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder

2,0

HOD

Psykisk helse studenter, Samskipnaden i Stavanger

1,0

HOD

Rentekompensasjon IKT-investeringer

70,0

HOD

Behandlingsreiser til utlandet, rehabilitering

13,4

HOD

Albatrossen

1,0

HOD

Retretten

3,4

HOD

Kompetanseheving om livshjelp i helse- og omsorgstjenestene og ambulante team for livshjelp, opprettelse og drift i kommunal regi

25,0

HOD

Undervisningssykehjem og hjemmetjeneste, med satsing på lindrende behandling og demens, herunder verdighetssenteret på Røde Kors Sykehjem i Bergen

8,0

HOD

Kirkens SOS

2,0

HOD

Skolehelsetjenesten

50,0

HOD

Abortforebyggende tiltak, Amathea

10,0

HOD

Norsk Pasientforening

1,6

HOD

Haraldsplass: Senter for livsmestring

2,5

HOD

Dagtilbud demente, stimuleringstilskudd

20,0

HOD

Eldreomsorgsforskning i regi av Norges Forskningsråd

10,0

HOD

Forskning på CFS/ME

5,0

KRD

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA)

150,0

KRD

Verdig eldreomsorg og forebyggende helsetiltak i kommunene

750,0

1521,0

Frivillighet, kultur og kirke

BLD

Harry Benjamin ressurssenter: Arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn

0,5

KUD

Støtte til flerkulturelt kirkelig nettverk

0,6

KUD

Opprettholde tilskudd til private kirkebygg

9,0

KUD

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

200,0

KUD

Frivillig kulturarbeid blant barn og unge på lokalt nivå

5,0

KUD

Bok og Blueshuset på Notodden (1 mill. kroner), Kulturhuset Buen i Mandal (2 mill. kroner)

3

KUD

Det Norske Solistkor

6,0

KUD

Etableringsstøtte for kor

2,5

KUD

Tilskudd til kompetanseutvikling for kordirigenter

3,0

KUD

Aktivitetsstøtte for kor

2,0

KUD

Instrumentfond for skolekorps

2,0

KUD

Folkemusikk og folkedans (støtteordningen KOMP)

1,0

KUD

Profesjonelt kor

25,0

KUD

Musikk i fengsel

0,5

KUD

Ensemblestøtte for kor

10,0

KUD

Stiftelsen Harmonien i Bergen

1,5

KUD

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

1,0

KUD

Rock City Namsos

1,0

KUD

Region- og distriktsopera

5,0

KUD

Norsk Ordbok

0,6

KUD

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

1,5

KUD

Sjømannskirken - øke antall årsverk det gis støtte for

12,0

KUD

Kirkelig ressurssenter mot vold og overgrep

2,0

KUD

Sentrale tiltak for kirkebygg

17,5

KUD

Nidaros domkirke - midler til å ivareta nasjonale funksjoner

2,0

KUD

Oslo domkirke - midler til å ivareta nasjonale funksjoner

1,0

KUD

Trosopplæring

40,0

KUD

Lokal omstilling i forbindelse med stat/kirkeforliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse

2,0

KUD

Prester

30,0

LMD

Dyrebeskyttelsen (0,2 mill), Dyrevernalliansen (0,2 mill)

0,4

KRD

Låneordning kirkebygg. Økt ramme 500 mill. kroner

1,8

FD

Det frivillige skyttervesen

6,2

395,8

Klima og miljø

FKD

Økt tilskudd til Norges Forskningsråd øremerket forskning bærekraftig fiskeoppdrett, særlig lukkede anlegg

40,0

LMD

Økt bevilgning til Mattilsynet øremerket tilsyn med pelsdyroppdrett og havbruk

5,0

OED

Økt saksbehandlerkapasitet småkraft NVE

2,0

OED

Flom- og skredforebygging

50,0

OED

Overføring til Energifondet - øremerket ENØK

70,0

OED

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering - økt fondskapital 5 mrd

OED

Kompensere kutt i RENERGI og CLIMIT

8,0

MD

Skjærgårdsparker m.v.

10,0

MD

Tiltak i friluftsområder

15,0

MD

Konfliktdempende tiltak rovdyrforvaltningen

10,0

MD

Friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter

5,0

MD

Tilskudd til utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljø

10,0

MD

Kulturminnefondet - økning av fondskapitalen 200 mill

MD

Oppryddingstiltak i giftig grunn og sjøbunn, Vansjø og Haldenvassdraget, videreføre 2011-nivå

18,8

243,8

Verdiskaping og infrastruktur

NHD

Innovasjon i små- og mellomstore bedrifter (BIA)

20,0

NHD

Møbelprosjektet i Møre Romsdal

7,0

NHD

Såkornfond for kapital til nyinvesteringer

20,0

NHD

Reiseliv

20,0

NHD

Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)

20,0

LMD

Bioenergiprogrammet

5,0

LMD

Grønt reiseliv

2,0

KRD

Inn på tunet-programmet

1,0

FKD

Redningsselskapet

30,0

SD

Samferdselsforskning

10,0

SD

Vei: Trafikktilsyn, vedlikehold og drift

50,0

SD

Vei: Investering, sikkerhet inkl. midtdelere

75,0

SD

Sykkelveier (riksvei)

75,0

SD

Vei: Rassikring riksveier

20,0

SD

Vei: Rassikring fylkesveier

15,0

SD

Belønningsordning kollektivtiltak

50,0

SD

Statlig tilskudd bybaner

30,0

SD

Trygge skoleveier, gang- og sykkelveier (belønningsordning)

50,0

SD

Jernbane: Drift og vedlikehold

75,0

SD

Jernbane: Investering i linjen

300,0

SD

Nytt infrastrukturfond 50 mrd.

SD

Redusert aksjeutbytte NSB

26,0

875,0

Justis

JD

Økt bemanning i Domstolene

10,0

JD

Økt tilskudd til Domstolsadministrasjonen for å redusere saksbehandlingstid

5,0

JD

Økt tilskudd til frivillige org. i kriminalomsorgen

5,0

JD

Støtteordning for frivillige org. i offeromsorg

5,0

JD

IKT-satsing i politiet

50,0

JD

Økt bemanning i politiet

150,0

JD

PST

20,0

JD

Økt bemanning i Oslo-politiet

20,0

JD

Beredskapstroppen

20,0

JD

Studentdrevne rettshjelpstiltak og lignende

5,0

JD

Nettportal med informasjon og veiledning til voldtektsofre

5,0

FAD

Fortsatt drift av personverntjenesten slettmeg.no

3

290,0

Integrering

BLD

Økt satsing på gratis kjernetid

10,0

BLD

Frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet

5,0

BLD

Stimuleringstilskudd til økt satsing på mangfold i de tradisjonelle frivillige organisasjonene

5,0

BLD

Oppstart av prosjekt med Flyktningeguider i alle kommuner

5,0

BLD

Norskopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere 50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere

27,0

BLD

Språkopplæring for analfabeter, 1000 personer

16,0

HOD

Tilskudd til helsestasjonene for å drive språkstimulerende arbeid blant innvandrerbarn

40,0

108,0

Bekjempe svart økonomi

JD

Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Økokrim

10,0

FIN

Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Tolletaten

10,0

FIN

Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke Skatteetaten

20,0

40,0

Sum bevilgningsøkninger

8015,9

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet med regjeringens forslag:

Skatte- og avgiftslettelser

Påløpt (mill. kr)

Bokført (mill. kr)

Forbedre SkatteFUNN: Heve beløpsgrense til 8 mill for egenført FOU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til egenfinansiert FOU, prisindeksregulere beløpsgrensene

-285,0

0,0

Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning småkraftverk til 10 000 kVA (nesten 10 MW)

-45,0

0,0

Frita null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning

-2,1

-1,7

Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til 8 000 kr

-16,0

-13,0

Inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger

-85,0

-76,0

Gå imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen

-9,0

-3,0

Økt gavefradragsgrense til 25 000 kr

-65,0

-20,0

Økt minstefradrag øvre grense fra 78 150 til 81 150 kr og økt sats fra 38 til 39 pst.

-2400,0

-1960,0

Individuell pensjonssparing med skattefradrag: Økt grense til 40 000 kr og symmetrisk beskatning

-110,0

-90,0

Boligsparing for ungdom (BSU): Økte beløpsgrenser 300000 tot. / 25000 pr. år og økt fradrag til 28 pst.

-310,0

-250,0

Økt frikortgrense til 50 000 kr

-160,0

-130,0

Skattefradrag på 3000 kr for personer 62-67 år i full jobb

-240,0

-190,0

Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner

-1,0

-1,0

Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjonsskifte der driften føres videre

-220,0

-70,0

Øke grensen tollfrihet ved privat import fra 200 til 400 kr

-35,0

-30,0

Nulltoll Nigeria, Pakistan og Vietnam

-30,0

-25,0

Momsfritak e-bøker

-50,0

-35,0

Momsfritak elbilbatteri og leasing av el-biler og el-bilbatteri

-16,0

-13,5

Lav sats mva (8pst) på fersk frukt og grønnsaker fra 1.7.12

-700,0

-500,0

Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler

-150,0

-150,0

Svensk drivstoffavgift (lav vei-, høy CO2-avgift)

-240,0

-220,0

Gå imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for jordbruket

-206,0

-206,0

Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner 50 000 kr pr. ansatt / 500 000 kr samlet

-10,0

-8,0

Halvert arbeidsgiveravgift nye lærlinger

-150,0

-125,0

Sum lettelser

-5535,1

-4117,2

Skatte- og avgiftsskjerpelser

Innføre trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for inntekter over 1,5 mill. kroner. Omfordeling til økt bunnfradrag

500,0

400,0

Økt skatt pga tiltakspakke mot svart økonomi

160,0

140,0

Økt skatt pga 250 færre AFP pensjonister

25,0

20,0

Økt MVA-sats brus og sukkerholdige drikker

850,0

700,0

Økte alkoholavgifter 10 pst

650,0

590,0

Økt tobakksavgift 10 pst

500,0

460,0

Økt CO2-komponent engangsavgift med 20 pst

400,0

370,0

Økt El-avgift 1 øre

670,0

505,0

Økt grunnavgift mineralolje 1 kr

1230,0

1125,0

Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 80 øre

270,0

245,0

CO2-avgift på 64 øre per Sm3 for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad (en turbin Mongstad, drift som 2008 på Kårstø)

165,0

150,0

Økt CO2-avgift til 64 øre per Sm3 i petroleumsvirksomheten, dvs. summen av CO2-avgift og kvotepris tilsvarer CO2-avgiften før 2007

0,0

0,0

10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje

51,0

43,0

Miljøavgift på plastposer 1 kr pr. stk

800,0

700,0

Sum skjerpelser

6271,0

5448,0

Sum

735,9

1330,8

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 innebærer en markant politisk vilje til å prioritere framtiden, og til å prioritere mennesker foran systemer. Dette gjøres innenfor det samme økonomiske handlingsrommet og oljepengebruk som det regjeringen legger opp til. Dette medlem gjør imidlertid viktige strukturelle grep både på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside og ikke minst i skatte- og avgiftssystemet. Samlet fører disse grepene til at Norge som nasjon står bedre rustet til å møte framtiden.

Dette medlems fem viktigste grep og prioriteringer er som følger:

  • 1. En gjennomført satsing på flere arbeidsplasser, særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, kombinert med en målrettet satsing på å få flere i arbeid, både gjennom skattesystemet og gjennom budsjettiltak,

  • 2. en kraftig og målrettet satsing på nyskaping, forskning og utdanning, særlig med tanke på,

  • 3. en gjennomgående styrking og satsing på miljø- og klimavennlige løsninger, med spesielt satsing på jernbane, kollektivtransport og tiltak for å redusere de norske klimautslippene,

  • 4. fattigdomsbekjempelse, spesielt blant barn og unge, og

  • 5. et langt mer miljøvennlig og helsebringende skatte- og avgiftsopplegg.

På alle disse områdene foreslår dette medlem satsinger som er innebærer flere mrd. kroner i målrettede tiltak ut over det regjeringen legger opp til.

Dette medlem legger særlig vekt på fire politiske hovedområder: Skole, miljø, småbedrifter og velferd. Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket, og dette medlem er utålmodig etter rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter dette medlem folk først.

I Venstres stortingsvalgprogram for perioden 2009–2013 har Venstre pekt på tre store utfordringer som krever nasjonale reformer. Disse er 1) å ta steget over i lavutslippssamfunnet, 2) å bygge kunnskapssamfunnet og 3) å reformere velferdssamfunnet. Dette medlem mener vi trenger en ny kurs og at vi i denne fireårsperioden må legge om politikken dersom vi skal sikre kommende generasjoner de samme mulighetene som vi har tatt for gitt.

På samme måte som Venstres alternative statsbudsjett for 2010 og 2011, er Venstres alternative statsbudsjett 2012 tydelige skritt for å endre kursen i en slik retning.

Utsiktene for norsk økonomi

Norsk økonomi er fortsatt er i en særstilling i internasjonal sammenheng. Mens de fleste land rundt oss kutter dramatisk i sine offentlige budsjetter er dette en problemstilling som virker fjernt for de fleste her hjemme. Og selv om Norge står bedre rustet enn de fleste, kan dette fort bli en sovepute. Statsbudsjettet for 2012 er det første hvor vi så vidt tar inn over oss de framtidige utfordringene knyttet til at det vil være en betydelig vekst i trygdeutgiftene framover, bl.a. som følge av en eldre befolkning. I så måte er statsbudsjettet for 2012 urovekkende lesing: Utgiftene til sykelønn er på et rekordhøyt nivå (ingen endring fra 2011 til 2012), langt flere enn antatt tar ut tidlig pensjon, samtidig med at andelen personer over 62 år øker betydelig i årene som kommer, og finansieringen av folketrygden svekkes. I det statsbudsjettforslaget som regjeringen har lagt fram er folketrygden underfinansiert med 100 mrd. kroner. Alt dette er etter dette medlems syn svært bekymringsfullt. Bare siden 2010 har utgiftene knyttet til ytelser fra folketrygden økt med 41 mrd. kroner eller tilsvarende 13,3 pst.

Derfor tar dette medlem tydelige grep på alle disse områdene – for å beholde handlingsrommet i den økonomiske politikken også i tiden som kommer.

Norges økonomi er helt avhengig av verden rundt oss. Vår økonomiske skjebne er i stor grad avhengige av at andre land lykkes i tilsvarende grad med sin økonomiske politikk. Derfor er det som skjer i land som bl.a. Hellas og Italia vel så viktig på kort sikt for norsk økonomi som statsbudsjettbehandlingen i 2012. Utfordringen er imidlertid å lage et satsbudsjett som i størst mulig grad er tilpasset den finansielle uro som er rundt oss, og som fort også kan velte inn over Norge. Derfor gjelder det å lage robuste ordninger for norsk næringsliv gjennom både skattesystem og det offentlige virkemiddelapparat, det gjelder å innrette de offentlige utgiftene og -ordningene slik at de er bærekraftige på sikt.

For dette medlem er det også viktig at ikke statsbudsjettet for 2012 bidrar til at rentenivået heves mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har. Venstres alternative statsbudsjett er etter vårt syn et godt bidrag i så måte.

Dette medlem viser derfor til at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 legger opp til et budsjett med marginalt mindre «oljepengebruk» som det regjeringen foreslår, men som har en helt annen vilje til å gjøre politiske prioriteringer og grep som gjør at norsk økonomi, og dermed det norske velferdssamfunn, står langt bedre rustet til å møte framtiden, enn det regjeringens «status quo-budsjett» gjør.

Bruken av oljepenger

Dette medlem viser til at regjeringen varslet på forhånd et svært stramt budsjett. Dette må i ettertid sies å være en kraftig overdrivelse. Selv om budsjettet ligger (marginalt) under 4 prosentbanen i oljepengebruk, øker oljepengebruken med 9,9 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Og i realiteten har regjeringen verken foretatt noen vesentlige kutt/omprioriteringer, regjeringen har ikke foreslått noe som bidrar til en mer effektiv og moderne offentlig forvaltning, snarere har lønns- og driftsutgiftene i staten økt med 10 mrd. kroner de siste to årene, og regjeringen bruker ikke skattesystemet effektivt, men er opptatt av symbolpolitikk om «å ta de rike». I sum er ikke de økonomiske rammene for statsbudsjettet – verken når det gjelder utgiftssiden eller skattsiden noe stort problem. Problemet er innretningen både på utgiftssiden og på skattesiden. Kort oppsummert mener dette medlem at i den grad vi kan snakke om et stramt budsjett, er stramheten feil. Man opprettholder en stor offentlig sektor, på bekostning av å foreta noen betydelige satsinger for framtidig verdiskaping og for å hjelpe dem som virkelig har behov for fellesskapets hjelp aller mest. Eller sagt på en annen måte: Fortiden vernes, mens framtiden strupes.

En god illustrasjon av dette ved å se på de samlede utgiftene over statsbudsjettet i de nordiske land slik det er budsjettert/foreslått i 2012:

Land

Innbyggere

(CIA World Factbook/ SSB, juli 2011)

Utgifter over statsbudsjettet

NOK mrd. kr.

Utgifter over stats- budsjettet per innbygger

Norge

4 953 000

1006,1

203 129

Sverige

9 088 728

698,7

76 875

Danmark

5 529 888

724,1

130 943

Finland

5 259 250

405,2

77 045

Selv om dette ikke er direkte sammenligningsbart, bl.a. på grunn av demografi, oppgavefordeling og størrelsesforhold mellom stats- og kommuneforvaltningen mellom de fire nordiske land, gir det en pekepinn. Vi bruker mer enn dobbelt så mye pr. innbygger over statsbudsjettets utgiftsside i Norge, enn Sverige og Finland og nesten dobbelt så mye som Danmark.

Fravær av politisk vilje

Dette medlems hovedkritikk av regjeringens budsjettforslag er nettopp at det ikke er noen kurs mot eller noen politiske prioriteringer som viser en tydelig retning inn i framtiden. Regjeringens budsjettforslag er isolert sett greit nok for 2012, men er fraværende når det gjelder framtidens utfordringer innfor områder som kunnskap, miljø og verdiskaping. Også dette kunne isolert sett passert for et økonomisk utfordrende år som 2012, men dette er dessverre heller regelen enn unntaket under denne regjering. Statsbudsjettet for 2012 er det sjuende budsjettet regjeringen Stoltenberg II legger fram. På mange måter har vi hatt syv tapte eller magre år. Dessverre er det lite som tyder på at vi skal få syv gode etter de syv magre, med mindre det blir et politisk skifte i regjeringskontorene.

Dette medlem mener også at regjeringen ikke satser framtidsrettet verken når det gjelder utfordringene knyttet til å løse klimaproblemene, når det gjelder å legge til rette for flere nye bedrifter, når det gjelder å modernisere offentlig forvaltning, når det gjelder å prioritere innenfor velferdsløsningene eller når det gjelder å få til et mer robust og miljøvennlig skatte- og avgiftssystem.

Et godt eksempel på regjeringens feilslåtte prioriteringer er at regjeringen i stedet for å prioritere flere og bedre lærere, bruker de store skolepengene til lovpålagt leksehjelp og til å utvide skoledagen med lærere som ikke finnes. I stedet for å gi kommunene større frihet til å bruke egne midler på å øke kompetansen hos lærerne, må kommunene tilby alle elever en lovfestet banan og en lovpålagt leksehjelp-ordning som skolene selv mange steder advarer foreldrene mot (spesielt på de yngste trinn).

I forslaget til statsbudsjett for 2012 oppretter regjeringen ingen nye studieplasser. Tusenvis av kvalifiserte søkere står fremdeles i kø for å ta høyere utdanning. Etter de siste års underfinansiering har ikke utdanningsinstitusjonene nok rom for kvalitet i utdanningen.

Etter å ha nedprioritert forskning kontinuerlig tar regjeringen virkelig fram storslegga denne gang og fjerner to av ordningene som har vært selve forsikringen om en langsiktig vilje til satsing på forskning; Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen. Som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett vil den samlede forskningsinnsatsen reduseres fra 0,94 til 0,92 av BNP.

Det finnes få om noen forslag til forenkling av regelverk eller bekjemping av skjemavelde for næringslivet, liten eller ingen målrettet satsing på nyskaping og heller ingen bedring av sosiale ordninger for dem som driver for seg selv. Det er ingen reell vilje til å følge opp klimaforliket. Klimameldingen utsettes stadig og det står med rene ord i regjeringens budsjettdokumenter at de norske CO2-utslippene vil øke i 2012 og videre mot 2020.

Og på skatteområdet er de store prioriteringene i realiteten å gi skattelette til fagorganiserte og bønder, mens regningen sendes til enslige forsørgere i Oslo og selvstendig næringsdrivende med ansatte.

Dette medlem er av den oppfatning at regjeringens budsjettforslag er preget av stø kurs og like mye til alt. Der hvor regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn ikke politisk lederskap.

For selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt noe mindre enn den rekordhøye veksten regjeringen har hatt de siste årene, er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men at regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne måter å bruke pengene bedre og mer framtidsrettet.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 å omprioritere ca. 17 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside. Det gjøres innenfor et samlet opplegg som er det samme som regjeringen legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – utland. Dette medlem vil imidlertid peke på at skattelette virker mindre ekspansivt enn økte offentlige utgifter og at Venstres samlede opplegg i så måte virker svakt mer innstrammende på norsk økonomi enn regjeringens samlede opplegg.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser, mill. kroner):

Netto skatte- og avgiftslette:

957,8

Påplusninger/omprioriteringer:

8 599,1

Totalt skattelette og påplusninger:

9 556,9

Kutt/omprioriteringer:

9 389,9

Økte inntekter:

368,6

Totalt kutt og økte inntekter:

9 758,5

Mindre bruk av oljepenger

201,6

Dette medlem foreslår i tillegg å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer lønnsomt for kommunene å stimulere til gode rammevilkår for næringslivet lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres i 10,3 mrd. kroner internt over kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Flere arbeidsplasser og flere i arbeid

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelle gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vår offentlige velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer til handlinger. For dette medlem handler det om å sette de som våger, de som satser og tar en risiko først, og hensynet til systemet, fagbevegelse og regelrytteri i andre rekke.

En god næringspolitikk er den ene pilaren for å sikre framtidig velferd, den andre er å få flere av de som i dag faller utenfor arbeidsmarkedet i arbeid. Vi er helt avhengig av at flere velger å stå i arbeid lenger og at vi lykkes med å inkludere langt flere i arbeidslivet. I dag er nesten 600 000 personer eller 20 pst. av alle i arbeidsfør alder på en eller annen trygdeytelse i stedet for å være i arbeid.

For flere er det av ulike og åpenbare årsaker ikke mulig å bidra i det ordinære arbeidslivet, men for svært mange både burde og skulle det være mulig å delta i større grad enn i dag. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett derfor har en rekke tiltak og stimuli for å få flere av denne gruppen i arbeid. Det gjøres med et bredt spekter av virkemidler, både i form av skattestimuli, i form av målrettede støtteordninger over statsbudsjettet og med en grunnleggende tankegang om å lage et arbeidsmarked med større fleksibilitet der det både det skal være lettere å kombinere arbeid og trygd, mer fleksibilitet når det gjelder permisjonsreglene og tidligere avklaring når det gjelder langtidssykemeldte. Dette er også å sette folk først, og tilpasse systemet etter menneskene, ikke omvendt.

Flere i arbeid, færre på trygd

Trygdeutgiftene øker mye hvert eneste år, statsbudsjettet for 2012 er ikke et unntak, snarer det motsatte. Svært mye av handlingsrommet i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett for 2012 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Andelen eldre anslås videre å øke fra i overkant av 20 per 100 personer i yrkesaktiv alder i dag til i overkant av 25 per 100 personer i yrkesaktiv alder i 2020 og videre til 40 per 100 personer i 2060. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid. Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.

Derfor foreslår dette medlem en rekke tiltak for å legge forholdene bedre til rette for at personer med redusert funksjons- og/eller arbeidsevnen skal kunne delta i arbeidslivet nettopp ut fra egne forutsetninger.

Dette medlem foreslår bl.a. å omprioritere 3 000 ordinære tiltaksplasser til tiltaksplasser for personer med «nedsatt arbeidsevne», rammene for funksjonsassistanse øker og ordningen med arbeids- og udannelsesreiser for funksjonshemmede gjøres permanent. Dette medlem foreslår å opprette 100 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen og å styrke tiltak som hindrer utstøting fra arbeidsliv og skole, bl.a. ved å gjeninnføre prosjektet «skole på arbeidsplassen» og styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Dette medlem foreslår også å videreføre dagens praksis inntil videre når det gjelder de såkalte ASVL-bedriftene, som over natten har fått sine rammebetingelser og økonomiske forutsigbarhet dramatisk forverret gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem foreslår også mer fleksible ordninger for permisjon og for grad av uførhet for å kunne kombinere arbeid med trygd.

En reell aktiv næringspolitikk

Dette medlem viser til at regjeringen har i lang tid omgitt seg med et mantra om en aktiv næringspolitikk. Det er imidlertid umulig å få øye på hva denne aktive politikken er. De store statseide selskapene får «dure på» som de vil. Ikke minst er Statoil et godt eksempel på det. Konsekvensen av det offentlige eierskapet i for eksempel Aker Holding er foreløpig et stort kostnadsmessig tap for statskassen og lite annet og det er liten eller ingen vilje til å se på forholdene for de minste bedriftene og de selvstendig næringsdrivende. I den grad det gjøres noe går det som regel i feil retning. I statsbudsjettet foreslår regjeringen bl.a. å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende som har ansatte, under dels en teknokratisk og dels en slags «ta de rike»-argumentasjon. I realiteten straffer regjeringen både selvstendig næringsdrivende som har en viss omsetning og suksess og de straffer dem som jobber for de selvstendig næringsdrivende. Etter dette medlems syn er dette den motsatte politikk av det Norge trenger og som Venstre står for.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Dette medlem vil satse på gründere og entreprenører. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Norge trenger en ny næringspolitikk som stimulerer mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende og innovative bredrifter i hele landet. Dessverre er dette et område hvor Norge sakker akterut – og hvor de siste seks årene dessverre har vært de tapte muligheters år. Norge ligger nå på en 17. plass i Europa i innovasjon når 33 land sammenlignes. Til sammenligning kommer våre naboland Sverige, Danmark og Finland på hhv. andre-, tredje- og fjerdeplass. Norge kommer spesielt svakt ut når det gjelder innovasjonsresultater og innovatører.

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er derfor avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike personer satser, er villig til å ta en betydelig risiko og omsetter ideer til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet i Venstres næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet kombinert med en målrettet innsats for utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem ønsker en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og viktige utdanningsmiljøer. Dette medlem vil dessuten satse mye mer på forskning og nyskaping og legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til.

Derfor vil dette medlem sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Det er etter Venstres syn svært påfallende og beskrivende for regjeringens engasjement at da regjeringens handlingsplan for likestilling «Likestilling 2014» ble presentert 8. november 2011 var ikke næringsdrivende nevnt med et ord i det 103-siders ordrike dokumentet, annet enn en referanse til et EU-direktiv regjeringen har implementert.

Dette medlem foreslår derfor å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere. I dag får de selvstendig næringsdrivende bare kompensert 65 pst. av inntektsbortfall knyttet til dette. Dette medlem vil også likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det i 2012 gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden også her 65 pst.

Dette medlem foreslår også en rekke andre konkrete tiltak mot og for selvstendig næringsdrivende både når det gjelder på skattesiden, sosiale ordninger, større fleksibilitet og mer forenkling, økt tilgang på kapital og å gjeninnføre støtte til ulønnet forsknings- og utviklingstiltak i egen bedrift – noe som typisk foregår i enkeltpersonsforetak.

Et framtidsrettet og moderne offentlig virkemiddelapparat

Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Det finnes en rekke statlige organ i Norge som driver ulike former for nyskaping og innovasjon. De mest framtredende og toneangivende er Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, men også investeringsselskaper som Investinor og Argentum. Det åpenbare spørsmålet er om innsatsen er tilstrekkelig og målrettet nok for å kunne styrke Norge når det gjelder innovasjon og nyskaping. Dette medlem stiller seg noe tvilende til om dagens struktur er hensiktsmessig.

For dette medlem er det viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. I tillegg til en omfattende endring av strukturen innenfor bl.a. Innovasjon Norge, nærmere beskrevet under rammeområde 9 i denne innstilling, foreslår dette medlem å øke de landsdekkende innovasjonsordningene med 250 mill. kroner og styrke SIVAs inkubatorstrategi.

Dette medlem er særlig opptatt av å legge forholdene til rette for vekstselskaper og selskaper med potensial for vekst. Som det framgår av tabellen under, går utviklingen også på dette området i feil retning. Alle indikasjoner på dynamisk vekst er fraværende.

[Figur:]

Kilder: DN/Ernst & Young

Mens vi rekordåret 2008 hadde nesten 5 000 av både gasellebedrifter og vekstbedrifter er tallet i 2011 mer enn halvert. Det er bekymringsfullt. Den samme utvikling kan vi se når det gjelder andel av befolkningen mellom 18-64 år som i løpet av det siste året har deltatt i et oppstartsforsøk eller som selv er leder av en bedrift som er yngre enn 20 måneder. Her har utviklingen gått fra 9,2 pst. i 2006 til 7,7 pst. i 2010.

Dette medlem mener videre at det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger til næringsrettet forskning med 150 mill. kroner, reiselivssatsing med 50 mill. kroner og en økning i forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.

Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Venstre foreslår derfor som beskrevet tidligere å opprette et eget norsk Regelråd etter modell av den svært vellykkede ordningen i Sverige og redusere gebyrene i Brønnøysundregistrene med 25 pst..

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 8,75 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Tiltak for flere arbeidsplasser og flere i arbeid

Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. Kapitalfunn-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter etc.

1 752,0

Skattelettelser til privatpersoner: Økt minstefradrag, økt innslagspunkt i toppskatt og økt fribeløp, gjeninnføring av aksjerabatt etc.

3 184,0

Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser mv

27,9

Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen

40,0

Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne (universell utforming, traineeplasser, redusert uføregrad, videreføring ASVL-bedrifter etc)

93,0

Økte inkubatorsatsing, SIVA

55,5

Tiltak for å hindre drop-out (skole på byggeplassen m.m.)

45,0

Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet

15,0

Næringsrettet forskning

150,0

Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter

246,1

Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto)

275,0

Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede

36,0

Mer fleksible permitteringsordninger

50,0

Norsk regelråd

40,0

Tilskuddsordning, vekstbedrifter

30,0

Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 250 mill

82,5

Økt lærlingetilskudd

90,0

Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger, flere studieplasser mv

950,1

Økt reiselivssatsing

50,0

Jernbane- og kollektivtransportutbygging

1 200,0

Forsknings- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge

50,0

25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene

103,0

Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere mv.

145,0

Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv miljø, klima, energi

75,0

Tilbakeføre selskapsskatten til kommunene

10 300,0

Sum arbeidsplasser (eks kommuneskatt)

8 785,1

Omfattende satsing på kunnskap

Dette medlems mål er å utvikle Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende generasjoner.

Framtiden begynner i klasserommet. Dette medlem vil derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning, og dette er førsteprioritet i vårt alternative statsbudsjett. Forskning og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem kan ikke understreke nok betydningen av det å prioritere forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Det skjedde dessverre ikke. Regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – har så langt presentert sju statsbudsjett som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som er nødvendig og som sektoren etterspør. Den rød-grønne regjeringen har stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.

Dette medlem stiller seg spesielt undrende til regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen for forskning. Begge deler har medført forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen. En direkte konsekvens av regjeringens unnfallenhet mot å satse stort og tidlig på forskning og utdanning er at den samlede forskningsinnsatsen som andel av BNP for første gang på svært lenge går ned i 2012. Dette medlem vil både videreføre og forbedre gaveforsterkningsordningen og vil innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerke et Forskningsfond på minst 100 mrd. kr.

Heller ikke forslaget til statsbudsjett for 2012 representerer noe løft for fornybar- og klimaforskning, selv om det er et viktig premiss i klimaforliket. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak. Dette medlem vil også styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 150 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. Dette medlem vil også styrke samspillet mellom akademia og nærings- og samfunnsliv gjennom 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012. Dette medlem vil videre bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006 og styrke Skattefunn-ordningen generelt.

Mange av forsknings- og utdanningsinstitusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår derfor å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med 75 mill. kroner.

For dette medlem er det viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer og at Kunnskapsdepartementet selv anslår at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2012.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende 2000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.

Dette medlem foreslår også å øke basisbevilgningene med samlet 300 mill. kroner i 2012 for å opprettholde kvaliteten, og styrke institusjonenes handlingsrom samtidig som flere studenter skal få plass. I tilegg fremmer dette medlem forslag om styrke rekrutteringen til UH-sektoren gjennom forslag om 500 nye stipendiat-stillinger og 100 nye post.doc-stillinger.

For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning og en vilje til å legge til rette for gründerskap og innovasjon som er en helt annen enn den som preger dagens regjering.

Grunnopplæringen

En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er dette medlems førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette medlem vil ha en god skole for elevene, derfor satser dette medlem på læreren.

Elevene må følges tettere opp de første skoleårene og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, og i tillegg tilby alle som er lærere i dag en systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 550 mill. kroner i målrettede tiltak til videreutdanning, kompetanseheving og rekruttering av lærere. Det er imidlertid viktig at læreren får frigjort mest mulig tid til undervisning og ikke bruke fullt så mye ting til de andre utfordringer i og rundt klasserommet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner for å styrke rådgivningstjenesten og ikke minst til flere spesialpedagoger og mer skolehelsepersonell. Dette medlems mål er 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire årene.

Dette medlem har i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet. Dagens ordning kan i beste fall karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette medlem vil derfor erstatte dagens ordning med en ordning i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse. Dette medlem foreslår at det settes av 175 mill. kroner til en slik ordning.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på forskning og utdanning med over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Økt satsing på forskning og utdanning

Tiltak for økt kompetanse og rekruttering av lærere

550,0

Flere spesialpedagoger og helsepersonell i skolen

125,0

Diverse tiltak i skolen: Rådgivning, leksehjelp, skrivevansker

265,0

2000 flere studieplasser

98,3

Basiskompensasjon UH-sektoren

300,0

Gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen

40,0

Økte beløpsgrenser Skattefunn

0,0

Næringsrettet forskning

150,0

Skattefritak, forskningsinstitusjoner

40,0

500 nye stipendiat-stillinger

146,2

100 nye post.doc-stillinger

29,2

Norges Forskningsråd: Utstyrsetterslep, nærings-ph.d., gaveforsterkningsordning mv.

205,3

Forskning klima/miljø

95,0

Øvrig forskning, andre dep.

13,0

Div satsinger (vitensenter, kunststipendiat, voksenopplæring mv)

29,5

Bedret studiefinansiering og studentvelferd (indeksering + Freshman-år mv, rett til 11 mnd studiestøtte)

68,7

Forsknings- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge

50,0

Program for anvendt forskning innenfor avansert medisinsk diagnostikk

30,0

Økt lærlingetilskudd

90,0

Et nytt forskningsfond under SPU

100 000,0

Sum forskning og utdanning (eks. fond)

2 325,2

Miljø- og klimavennlig løsninger

Dette medlem mener det er avgjørende viktig å bevare naturen, miljøet og ressursene våre for å sikre oss selv og våre barnebarn en ren framtid. Det er krevende, men gir også nye muligheter. Norge må ta de avgjørende skrittene fra å være en gammeldags fossilnasjon til å bli et miljøpolitisk foregangsland. Norge må være i front med å satse på fornybar energi, utvikle og ta i bruk ny teknologi. Vi må skape nye grønne arbeidsplasser og gjøre det både enkelt og rimelig å være miljøvennlig.

Dette medlem vil ha en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Det skal også lønne seg å reise kollektivt både økonomisk og tidsmessig. Bedre kollektivtilbud gjør det enklere å reise og det er bra for klimaet. Derfor vil dette medlem ha et bedre, billigere og hyppigere kollektivtilbud. Og derfor er dette en av hovedsatsingene i Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Dette medlem ønsker en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Og det er definitivt en politikk som setter folk først. Det å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv. Dette medlems mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke har lagt om politikken i nettopp denne retning i forslaget til statsbudsjett for 2012. Heller ikke i år klarte regjeringen å få på plass gode virkemidler for mer fornybar energi, rensing av Kårstø eller et skikkelig grønt skatteskifte. Statsbudsjettforslaget er en ny nedtur for klimaforliket som ble inngått mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og regjeringspartiene i 2008. Dette medlem hadde forventet at regjeringen skulle begynne å ta klimaforliket og klimakrisen på alvor. I stedet vil de norske CO2-utslippene vil øke i 2012, bl.a. som følge av at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad vil slippe ut store mengder CO2 uten å måtte betale kostnaden gjennom samme CO2-avgift som gasskraftverket på Snøhvit. Argumentasjonen som regjeringen bruker om at «forurenseren skal betale» når de fjernet avgiftsfritaket for biodiesel, gjelder tydeligvis bare når det passer inn i regjeringens mer miljøfiendtlige forslag.

Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø slipper ut mer klimagass til sammen enn noen annen klimagasskilde i Norge. Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø innen 2009. Dette løftet er ikke innfridd. Både Kårstø og Mongstad har dessverre fått tildelt betydelige mengder gratis utslippskvoter. En slik subsidiering av utslipp er etter vårt syn helt feilslått og direkte i motstrid til den politikken Norge bør føre og som dette medlem står for.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene i bruk for å få ned utslippene noe forslaget til statsbudsjett for 2012 viser med all tydelighet. I stedet for å øke avgiftene reduseres miljøavgiftene samlet med ca. 60. mill. kroner. Og når det gjelder omsettelige utslippskvoter har regjeringen så langt vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette medlem vil ha en slutt på en slik politikk og foreslår derfor en kraftig reduksjon (dvs. skroting) av slag av norske klimakvoter.

For dette medlem er det åpenbart at Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder sin posisjon som energinasjon.

Når det gjelder fornybar energi er statsbudsjettet for 2012 i beste fall status quo, men det er bekymringsfullt at regjeringen gir uttrykk for at finansieringen av Enova vil bli svekket. Dessuten står det i Soria Moria II-erklæringen står det at Energifondet skal økes opp til 30 mrd. kroner innen 2012. Bevilgningene til fondet ble økt til 25 mrd. kroner i 2010-budsjettet. De siste fem milliardene skulle bevilges over 2012-budsjettet. Det skjer ikke, og føyer seg inn i rekken av miljøpolitiske løftebrudd fra regjeringen. Dette medlem foreslår derfor å øke kapitalen i Energifondet med 5 mrd. kroner i 2012 slik regjeringen har lovet.

Dette medlem vil bygge ut energi- og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: Jernbane, kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom god planlegging av byer og tettsteder.

Dette medlem mener at det er behov for et krafttak langt ut over regjeringens satsing på jernbane og kollektivtransport i 2012 og at dette henger nøye sammen med den øvrige klima- og miljøpolitikken. Nettopp derfor er en målrettet satsing på jernbane og kollektivtransport på over 1,2 mrd. kroner en av Venstres hovedprioriteringer i sitt alternative statsbudsjett for 2012.

Dette medlem foreslår også en rekke økninger i bevilgningene til viktige miljø- og klimatiltak som forskning, miljøovervåkning, bevaring av villaksstammen, kulturminnevern, friluftstiltak, skogvern, oljevernberedskap, opprydningstiltak og miljøkartlegging på til sammen 422,5 mill. kroner.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på miljø- og klimatiltak med ca. 2,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Økt satsing på miljø- og klimatiltak

Forskning klima/miljø

98,0

Miljøovervåking

5,0

Kulturminnevern

21,5

Villaks

70,0

Friluftstiltak og -aktiviteter, skjærgårdsparker og erverv av friluftsområder

75,0

Opprydningstiltak, SFT

50,0

Miljøkartlegging

5,0

Vrakpantordning for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy

41,0

Skogvern

20,0

Vannforvaltning

10,0

Oljevernberedskap

60,0

Klimatek (investeringsselskap)

145,0

Miljøteknologi-ordningen

75,0

Energifondet

100,0

Tilskudd til utvikling av varmeenergi

100,0

MET-senteret (Havvindmøller)

30,0

CO2-rensing Kårstø + internasjonalt

80,0

Transnova

20,0

Jernbane

950,0

Øvrige kollektivtransporttiltak

250,0

Belønningsordning, sykkel + sykkelveier etc

125,0

Mindre salg/sletting av klimakvoter

365,0

Kulturminnefondet

200,0

Fondet for fornybar energi

5 000,0

Økte grønne skatter og avgifter

5 435,7

Sum miljø, klima etc. (eks. fondsavsetning og skatt)

2 695,5

Færre fattige barn

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen, på tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter uten reelt innhold. Dette medlem fremmer derfor en rekke av de tiltakene som ble framsatt i representantforslag fra Trine Skei Grande og Abid Q. Raja i Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser, gradert foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling og rehabilitering og ikke minst en gjennomgående satsing på flere arbeidsplasser og det å få flere i arbeid.

Det må unektelig være et paradoks for en regjering som lovet å avskaffe fattigdommen, at det etter seks års regjeringstid har blitt flere fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6 500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Det virker heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over seg. Flere av tiltakene i statsbudsjettet for 2012 er direkte kontraproduktive for å få redusert fattigdommen. Det gjelder for eksempel forslag om å stramme inn overfor enslige forsørgere i Oslo, det gjelder forslag om å stramme inn overfor ASVL-bedriftene (skjermet sektor) og det gjelder svekking av BKA-programmet.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet. Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 760 mill. kroner for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp. I første omgang økes sosialhjelpssatsene med 20 pst. fra 1. januar 2012. En slik prosentvis økning vil for eksempel medføre en økning av den månedlige sosialhjelpen på 1 620 kroner for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn, eller tilsvarende nesten 20 000 kroner i årlig økning. En slik økning vil være avgjørende viktig for livskvaliteten og selvfølelsen til mange barn som er i en slik familiesituasjon.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene for de mest velstående ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager. Dette medlem foreslår også å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager for bydeler i Oslo med stor andel innvandrerbefolkning.

Foreldre med lav inntekt går ofte langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie – og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. For å gi alle barn mulighet til å delta, foreslår Venstre å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Veien ut av fattigdom for svært mange henger sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Dette medlem vil derfor satse målrettet på både flere arbeidsplasser og ikke minst det å få flere i arbeid. Det gjør dette medlem gjennom å styrke arbeidslinjen helt gjennomgående i vårt budsjettforslag, bl.a. gjennom en rekke forslag til skatteendringer og tiltak over budsjettets utgiftsside. Samtidig må det også tilrettelegges langt bedre for de som av ulike årsaker har nedsatt arbeidsevne slik at disse kan få bidra etter evne.

Dette medlem vil derfor ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av 3000 tiltaksplasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Tiltak for å bekjempe fattigdom

Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne (universell utforming, traineeplasser, redusert uføregrad, videreføring ASVL-bedrifter etc)

93,0

Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede

36,0

Tiltak for å hindre drop-out (skole på byggeplassen m.m.)

20,0

Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet

15,0

Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp)

55,0

Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter for fattige barn + innvandrerorg.)

37,0

Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn

75,0

Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning

50,0

Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker

25,0

Leksehjelp

175,0

Rehabilitering

200,0

Rusomsorg (herunder LAR), Kompasset mv

152,0

Styrking av helsesøstertjenesten

75,0

Flere spesialpedagoger

50,0

Styrket barnevernsutdanning

43,9

Tilskudd til gradert foreldrebetaling, barnehager

150,0

Gratis kjernetid i barnehager

40,0

Økte sosialhjelpssatser, 20 pst

760,0

Gratis tannlege 19-20 år

36,0

Økt prosentsats i minstefradraget i pensjonsinntekt til 28 pst.

370,0

Videreføre ligningspraksis for enslige forsørgere i Oslo

8,0

Sum fattigdomsbekjempelse

2 340,0

Andre viktige tiltak

I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1-4 foran, fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. 2 000 flere sykehjemsplasser, 2 000 flere barnehageplasser slik at også barn født etter 1.9. får plass, selvstendig opptjeningsrett for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette medlem en økt kultursatsing på om lag 280 mill. kroner, inkludert en økt merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner på 200 mill. kroner. Dette medlem foreslår også 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet til asylsøknader.

Dette medlem foreslår videre å sette av en pott på 100 mill. kroner under kommunaldepartementets budsjett for å kompensere kommunene for uforutsette utslag av samhandlingsreformen.

Andre tiltak og satsinger (utdrag)

Diverse tiltak barnehage (2000 flere plasser, rekruttering, forskning)

178,0

Momskompensasjon, frivillige org

200,0

Styrking av barnevernpedagogutdanningen

43,9

Div. kulturtiltak

78,0

Styrking av politi og beredskap

94,1

Selvstendig opptjeningsrett fødselspermisjon for fedre

20,0

2000 flere sykehjemsplasser

109,0

UDI: Økt saksbehandling

30,0

500 flere kvoteflyktninger (netto)

46,8

Omprioritering til og styrking av det kommunale barnevernet

100,0

Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen

100,0

Kutt/omprioriteringer og økte inntekter

Dette medlem foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer på om lag 9,4 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem samlet 368,6 mill. kroner i økte inntekter gjennom økt utbytte og salg av eiendom.

Dette medlem er spesielt opptatt av å omprioritere innenfor velferdsområdet og modernisere offentlig forvaltning. Det er bare på denne måten vi kan sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i framtiden. Derfor foreslår dette medlem en del viktige strukturgrep, bl.a. knyttet til AFP og sykelønn.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er viktig av mange årsaker, ikke minst for den framtidige finansieringen av folketrygden. Allerede i dag er folketrygden underfinansiert med 100 mrd. kroner (jf. side 71 i Prop. 1 Statsbudsjettet 2012 (Gul bok)). Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Dette medlem har kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at AFP-ordningen over tid må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,9 mrd. kroner på AFP-ordningen, som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen, i tillegg til omfattende utfordringer knyttet til finansiering av kommende pensjonsforpliktelser generelt. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper.

Dette medlem legger i sitt alternative statsbudsjett til grunn en utfasing av AFP-ordningen over 10 år, med årlige reduksjoner i tilskudd på 10 pst. fra 2012.

Dette medlem viser videre til at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge og det er dessverre svakt økende igjen. Samlet er det anslått at 33,3 mrd.. kroner vil bli brukt på sykelønn over statsbudsjettet i 2012, hvilket er et formidabelt beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning at kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider».

Dette medlem legger til grunn at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittelig sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil medføre en innsparing på om lag 655 mill. kroner i Folketrygdens utgifter.

Dette medlem mener videre at sykelønnsordningens omfang må reduseres. I Venstres alternative statsbudsjett for 2012 foreslås det derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette vil etter dette medlems syn også være i tråd med den ny IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere avklaring. Det er i realiteten svært få, 3 pst. av alle sykemeldte, som vil bli påvirket av en slik omlegging og resultatet vil for de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag 455 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på de ulike trygdeytelsene. Det bør utredes en reell «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.

I tillegg til endringene/innsparingene i AFP og sykelønnsordning foreslår dette medlem at antallet ventedager (dagpenger) utvides fra 3 til 5 dager (tilbake til Bondevik II-reglene), lønnsgarantiregelverket forenkles (og strammes noe inn) og Finnmarks-tillegget i barnetrygden foreslås avviklet og egenandelene knyttet til egenandelstak I økes noe (og mest for de med inntekter over 500 000 kroner). Samlet gir disse endringene innsparinger på 2 224 mill. kroner i 2012.

Dette medlem foreslår videre kutt i offentlig administrasjon på 362,7mill. kroner og en mer effektiv forvaltning gjennom å innføre momsnøytrale innkjøp i staten og økt samordning og konkurranseutsetting i helseregionene. Samlet anslår dette medlem på usikkert grunnlag at dette gir en innsparing på 500 mill. kroner.

Av andre store innsparingstiltak foreslår dette medlem å avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk, avvikle subsidier innenfor landbruket til eksportstøtte til bl.a. ost, pelsdyrfôr, skogsbilveier og granplanting, med en samlet innsparingseffekt på ca. 366 mill. kroner og ingen bevilgninger til petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Jan Mayen (150 mill. kroner).

I tillegg til å avvikle det statlige bidraget til AFP over en 10-årsperiode, foreslår Venstre i sitt alternative budsjett et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon av gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er svært nøkternt anslag. Samlet vil dette medføre store innsparinger i utgifter til trygd/dagpenger/ arbeidsmarkedstiltaksplasser på til sammen om lag 1 040 mill. kroner.

Dette medlem foreslår videre at reduksjon i de norske klimagassutslippene i større grad må tas gjennom innenlandske tiltak enn kvotekjøp. Dette medlem viser i så måte til vårt skatte- og avgiftsopplegg i tillegg til at dette medlem foreslår mindre bevilgninger til kjøp og salg av internasjonale klimakvoter.

Enkelte kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/ utgiftsøkninger innenfor samme område. Det gjelder for eksempel satsing på flere og bedre lærere heller enn økt timetall i skolen, det gjelder større fleksibilitet og en endret innretning på ordningen med leksehjelp, det gjelder innenfor bistandsområdet, det gjelder omprioriteringer innenfor barnevernet, en mer målrettet stipendordning for lærebøker i videregående skole og innenfor samferdselssektoren.

Venstres forslag til kutt og omprioriteringer i 2012 fremkommer av tabellen under (alle tall i bokført mill. kroner):

Kutt, omprioriteringer og økte inntekter

Nominell videreføring av driftstilskuddet hos fylkesmannsadm.

40,0

Nominell videreføring departementenes servicesenter.

20,0

Utskilling og salg av gamle Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT

40,0

Elektronisk ID

25,0

Prosjektering av bygg, Statsbygg

66,0

Videreføring av ordinære byggeprosjekt, Statsbygg

135,0

Kjøp av eiendom Statsbygg

70,0

Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden

79,0

Kutt i statlig, regionalt barnevern (Bufetat)

100,0

Kultur i inkluderende arbeidsliv

5,5

Den kulturelle spaserstokken

28,7

Kulturdep. ”til disp.”-post

7,3

Tak i pressestøtten på 30 mill. pr. avis

20,9

Omprioritering bistand

100,0

Forsøk med soning med elektroniske fotlenker

64,0

Implementering av datalagringsdirektivet

13,3

DNA-register

30,0

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

75,0

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

30,0

MERKUR-ordningen m.m.

19,2

Legge ned kompetansesenter for distriktsutvikling

27,2

Kontaktutvalget mellom innvandrer- og myndighetene

6,4

Tiltak mot ufrivillig deltid.

25,8

3.000 færre ordinære tiltaksplasser

310,0

Gradvis avvikling av det statlige bidraget til AFP over 10 år

606,3

2000 færre AFP-pensjonister som følge av skatte-stimuli.

189,2

Mindre dagpenger som følge av 3000 flere arbeidsplasser i vårt samlede opplegg

540,0

Utvide antall ventedager fra 3 til 5

186,0

Forenklinger i lønnsgarantiregelverket

63,0

Innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.

655,0

Innstramming i sykelønnsordningens varighet fra 12 til 11 mnd.

1047,0

Innstramming i ordningen «støtte til bil»

270,0

Nedlegging av Heimevernsungdommen

5,1

Avvikling av nettolønnsordningen for sjøfolk

1333,0

Meglerhonorar etc statlig oppkjøp

25,7

Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

5,0

Ikke støtte til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk

0,9

Stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell i næringssvake distrikt

16,5

Avvikling av tilskudd til skogsbilveier og skogplanting under Landbrukets utviklingsfond (LUF)

100,0

Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer, Tilskott til råvareprisordninga

30,0

Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr

23,2

Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan Mayen, Nordland IV og V

150,0

Kjøp av pendlerboliger, Stortinget

45,0

Tilskudd, skolefrukt

18,4

Nasjonale helseregistre

20,0

Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng

65,0

Økning i egenandelstak 1 med 200 kr for alle

215,0

Økning i egenandelstak 1 med ytterligere 400 kr for personer med inntekt over 500.000,-

58,0

E6 Filefjell

220,0

Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester

89,0

Prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager

240,7

Avvikling av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen

103,8

Reversering av lovfestet og pålagt kommunal leksehjelp (omfordeles til frivillig)

198,3

Reversering av timetallsutvidelser 2009-2010

123,0

Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend på 600 kr pr. mnd.

350,8

Innføre ordning med momsnøytrale innkjøp i staten

500,0

Ostehøvelkutt i departementene

200,0

Avvikle ordningen med eksportstøtte til osteproduksjon

135,4

Ubrukte/overførte midler i jordbruksavtalen

60,0

Mindrebehov hos Skatteetaten som følge av avvikling av arveavgiften

25,0

Mindre kjøp av klimakvoter

254,3

Sum kutt/Omfordeling

9389,9

Salg av statlig eiendom

200,0

Salg/sletting av klimakvoter (tapte inntekter)

-365,0

Økt utbytte Statkraft/Entra/Argentum

533,6

Sum økte inntekter

368,6

Sum økte kutt/omprioriteringer og økte inntekter

9 758,5

Et kraftfullt grønt skatteskifte

Dette medlem viser til at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.

Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å holde det på 2004-nivået. For dette medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem ønsker å bruke skattesystemet til å stimulere adferd vi vil ha mer av og som gir mindre insitament til adferd vi ønsker mindre av. Derfor foreslår dette medlem en kraftfull omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert. Dette medlem ønsker i stedet å stimulere til et spredt, privat norsk eierskap. Spesielt i en tid med stor økonomisk uro i mange land burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i vårt alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Lønns- og pensjonsinntekt

Dette medlem foreslår – som et ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns- og pensjonsinntekt på ca. 3 mrd. kroner bokført og 4. mrd. kroner påløpt i vårt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all hovedsak til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede utfordringen om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer hele Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Konkret foreslår dette medlem bl.a. å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner. Dette medlem foreslår å endre og øke personfradragsordningen. For personer i klasse 1 (de fleste) vil det ikke bli noen annen endring enn økt fradrag til 47 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å heve innslagspunktet i toppskatten til 500 000 kroner og heve fribeløpet til 50 000 kroner. En slik heving av innslagspunktet vil være i tråd med nivået på gjennomsnittelig lønnsinntekt for heltidsansatte i 2012 gitt en lønnsvekst på 4 pst. slik regjeringen legger til grunn.

For å stimulere til at flere står lenger i arbeid foreslår dette medlem å innføre et særskilt skattefradrag på 6 000 kroner for alle arbeidstakere mellom 62 og 67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd). Dette medlem foreslår også en rekke ordninger som stimulerer til økt sparing, bl.a. til bolig og egen pensjon. Dette medlem foreslår å øke grensene for BSU-ordningen til 25 000 kroner årlig og 300 000 kroner totalt, og samtidig øke prosentsatsen fra 20 til 28 pst. For en person under 34 år som benytter ordningen fullt ut, vil det medføre en årlig skattelette på 3 000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Dette medlem foreslår videre å øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsspareordninger til 40 000 kroner årlig og økte grensen for skatterabatt ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.

For pensjonister foreslår dette medlem både å øke prosentsats og beløpsgrenser i minstefradraget i pensjonsinntekt. Prosentsatsen foreslås økt med to prosent (tilsvarende den økning som skjer i prosentsatsen for minstefradrag for lønnsinntekt) til 28 pst. og minstefradraget økes til 68 000 kroner. Dette vil særlig være gunstig for de pensjonistene med lave eller ordinære pensjonsinntekter.

Som det framgår av eksempelet under vil en person med en inntekt på 500 000 kroner kunne få en netto skattelette på om lag 3 500 kroner med Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg for 2012.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem foreslår også en rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg til å styrke momskompensasjonsordningen med 200 mill. kroner og styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter på statsbudsjettets utgiftsside (nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012)), foreslår dette medlem en rekke endringer innenfor skatte- og avgiftssystemet.

Dette medlem foreslår å øke maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner. Dette medlem foreslår å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner og øke beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt/500 000 kroner per frivillig organisasjon. I tilegg foreslår dette medlem å heve grensene for plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000 kroner. Samlet gir dette forbedringer i skattereglene tilsvarende 45 mill. kroner i 2012.

Arveavgift og formuesskatt

Dette medlem er av den oppfatning at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie i Norge ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige eiere. Derfor vil dette medlem at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer. Dette konkretiseres i Venstres alternative statsbudsjett ved at bunnfradraget i formuesskatten økes til 900 000 kroner, noe som vil medføre at 116 000 færre vil måtte betale formuesskatt, og ved at verdsettelsen av aksjer reduseres med 10 pst. Det vil bety at flere vil finne det lønnsomt å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter heller enn i enda flere hus og hytter. På sikt vil dette medlem at hele formuesskatten fjernes.

På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem foreslår derfor å fjerne hele arveavgiften i vårt alternative statsbudsjett for 2012. Samlet innebærer dette medlems forslag om endringer i formuesskatt og arveavgift en lettelse på ca. 2 mrd. kroner bokført og ca. 3,5 mrd. kroner påløpt.

Næringsliv og selvstendig næringsdrivende

I tillegg til endringene og forbedringene når det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene.

Dette medlem er spesielt opptatt av å stimulere til forskning og utvikling generelt, og FoU innenfor miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår dette medlem flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom det har en miljø- og klimaeffekt. Konkret foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsene for maskiner mv til 25 pst. I tillegg foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsen med ytterligere 5 pst. ved investeringer som har en påvist miljøeffekt og/eller medfører energieffektivisering.

Dette medlem foreslår også en rekke forbedringer i Skattefunn-ordningen. Dette medlem foreslår å øke prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekt og 12 mill. kroner for eksternt utførte prosjekter. Dette medlem foreslår å fjerne begrensningene knyttet til maksimal timesats på 530 kroner og maksimalt antall timer (1 850) per år. Dette medlem foreslår videre å innføre et nytt ekstra kriterium som utløser fradrag for FoU-kostnader knyttet til prosjekter innenfor klima, miljø og/eller energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner (bedriftsinterne) og 4 mill. kroner (eksterne). Dette medlem foreslår også å innføre et generelt skattefritak for forskningsinstitutter som utfører allment tilgjengelig forskning.

Dette medlem foreslår videre at det innføres en egen skattestimuliordning (Kapitalfunn) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de tre første årene. Begge deler er målrettede tiltak for å hjelpe nystartede bedrifter over den første kritiske fasen. I tillegg foreslår dette medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette er et målrettet tiltak for å få en del av de 3 000 som i dag står uten lærlingeplass inn i arbeidslivet.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår dette medlem en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag, skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster, endringer av betalingsrutinene for forskuddsskatt, heve grensene for rett til årlig mva-oppgave til 2 mill. kroner og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. Dette medlem er også sterkt mot den innstramming som regjeringen foreslår når det gjelder å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende med ansatte.

Dette medlem foreslår i tillegg bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats over statsbudsjettets utgiftsside.

Økte miljøavgifter

Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer dette medlem forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner bokført og 6,2 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for 2012. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette medlem registrer til vår tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2012 hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke alle tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.

Generelt øker dette medlem de fleste miljøavgiftene med om lag 10 pst. I tillegg foreslår dette medlem en kraftfull økning, dvs. en dobling i grunnavgiften i fyringsolje for å få fortgang i utskifting av gamle og forurensende oljefyrer. Dette medlem foreslår videre at prinsippet om at forurenseren betaler skal gjelde for alle områder, og foreslår derfor å avvikle ordningene med gratis utslippskvoter for CO2 for gasskraftverk og pålegge samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit.

Moms, tobakk, alkohol og toll

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng, alt med virkning fra 1. juli 2012. Samlet innebærer en slik endring en betydelig reduksjon i de samlede matprisene, hvor den største lettelsen kommer til de som har det sunneste kostholdet.

I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva for e-bøker, pdf-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500 kroner.

For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.

Effekten av Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012

Under følger et typeeksempel av konsekvensene av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet for 2012 for en «vanlig» person. Regnestykket under viser at vedkommende vil få en netto skattelette på 3 693,- kroner. Som det framgår av tabellen under er den største «enkeltlettelsen» i formuesskatten. Dersom denne holdes utenfor vil netto skattelette likevel bli på ca. 2 000,- kroner. Til sammenligning vil en person med samme forutsetninger fått om lag samme skatt eller en ørliten skatteskjerpelse med regjeringens opplegg.

Eksempelet under er basert på følgende:

En gift person, 2 barn, bor i 150 kvm enebolig som varmes opp av elektrisitet, kjører 12 000 km årlig i «vanlig» dieselbil, fagorganisert. Har en årsinntekt på 500 000 og 1. mill i formue. Sparer 1 500 pr. mnd i pensjonsspareordning. Ikke-røyker (vi legger til grunn at ektefelle har samme lønn og formue og at man deler på utgifter til elektrisitet, bensin og matinnkjøp 50/50).

Økt minstefradrag til 80.000 (økt fra 78.150)

-518

Økt personfradrag til 47.000 (økt fra 45.350)

-462

Redusert fradrag for fagforeningskontingent til 1.800 (redusert fra 3.750)

+546

Økte grenser i individuell pensjonsspareordning til 40.000 pr. år.

-840

Økt innslagspunkt i toppskatten til 500.000 (økt fra 490.000)

-900

Økt innslagspunkt i formueskatten til 900.000 (økt fra 750.000)

-1 650

Økt el-avgift, 1 øre kwH (+ mva)

+156

Økt diesel- og CO2-avgift (økes med hhv 50 og 10 øre literen + mva)

+315

Endringer i mva på matvarer (1 pst. gen økning i mat-moms, 0 moms på frukt og grønt, 25 pst. på brus).

-480

Effekt av andre økte miljøavgifter

+140

Sum (netto skattelette)

-3 693

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2012 fremkommer av tabell under:

Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012

Bokført

Påløpt

Økt minstefradrag lønnsinntekt til 80 000

-900,0

-1 130,0

Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt fra 26 til 28 pst.

-370,0

-460,0

Endre ordningen med personfradrag til 3 klasser.

-890,0

-1 120,0

(Personfradrag i skatteklasse 1 økes til 47.000, skatteklasse 2 til 94.000 og ny skatteklasse 3 (skatteytere som forsørger ektefeller) settes til 66.000.)

Økt minstefradrag i pensjonsinntekt til 68 000

-175,0

-210,0

Økt innslagspunkt i toppskatten til 500 000.-.

-630,0

-630,0

Gir om lag 53 000 færre toppskattebetalere.

Heve nedre grense for å betale trygdeavgift (fribeløpet) til 49.600,- (dvs. teknisk 50 000)

-130,0

-160,0

Økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000,-

-20,0

-65,0

Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000,-

-34,0

-40,0

Øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til 40 000,-

-90,0

-110,0

Økning av satsen for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp til 25 000 og totalt sparebeløp til 300 000 (men beholde aldersgrense på 34 år).

-250,0

-310,0

Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd)

-380,0

-470,0

Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000,-

-13,0

-16,0

Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 per ansatt/500 000 totalt, frivillige org

-8,0

-10,0

Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000,-

-59,0

-73,0

Ikke endring av skattebegrensningsreglene for enslige forsørgere i Oslo

-8,0

-10,0

Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå.

570,0

570,0

Øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000,-

89,0

111,0

Gå mot regjeringens forslag om å øke lav kilometersats i reisefradraget til 50 000 km

30,0

37,0

Flatt foreldrefradrag 20 000,-

50,0

60,0

Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister

50,0

65,0

Økte skatteinntekter som følge av 3 000 flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging

80,0

100,0

Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0 pst.

105,0

130,0

Sum skattelette lønns- og pensjonsinntekt

-2 983,0

-3 901,0

Økt bunnfradrag i formuesskatten til 900 000,- Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 116 000 færre betaler formuesskatt

-790,0

-990,0

Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i formuesbeskatning av aksjer

-600,0

-700,0

Gå mot regjeringens forslag om økt likningsverdi med 10 pst. på eiendommer i utlandet

-42,0

-52,0

Sum endringer i formuesskatten

-1 432,0

-1 742,0

Fjerne hele arveavgiften

-540,0

-1 790,0

«Herreløs arv» tilfaller frivillige org.

-1,0

-1,0

Sum endringer i arveavgiften

-541,0

-1 791,0

Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst.

-515,0

-1 865,0

Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering

-50,0

-100,0

Kapitalfunn-ordning (business angels)

0,0

-600,0

Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende

0,0

0,0

Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og as

0,0

0,0

Skattefunn: Heve prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne prosjekter.

0,0

-120,0

Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal timesats på 530 kroner.

0,0

-150,0

Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen.

0,0

-5,0

Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill for bedriftsekstern støtte

0,0

-10,0

Generelt skattefritak for forskningsinstitutter

-40,0

-50,0

Gå mot regjeringens forslag om å fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak med ansatte

-222,0

-222,0

Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger fra 1. januar 2012

-250,0

-300,0

Halv arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte

-325,0

-390,0

Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst.

-350,0

-350,0

Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling for selvstendig næringsdrivende.

0,0

0,0

Sum skattelette næringsliv

-1 752,0

-4 162,0

Dobling av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen

190,0

380,0

Økt bensinavgift, ca. 10 pst.

530,0

580,0

Økt autodieselavgift, ca. 10 pst.

1 100,0

1 200,0

Reversering av økt autodieselavgift for biodiesel

-290,0

-320,0

Økt el-avgift 1 øre/kWh

505,0

670,0

Heve redusert sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh

210,0

280,0

Øke grunnavgiften i fyringsolje med 1 kr literen.

1 125,0

1 230,0

Økt CO2-avgift på mineralske produkter med 10 øre literen

635,0

691,0

Gå mot regjeringens forslag om redusert CO2-avgift på innenriks luftfart

70,0

80,0

Avvikle ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 for gasskraftverk

136,7

136,7

Samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit

315,0

345,0

Økt svovelavgift, 5 øre liter

26,0

29,0

Økt miljøavgift på HFK og PFK, 10 pst.

36,0

39,0

Økt NOX-avgift, ca. 10 pst.

4,0

5,0

10 pst. økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje

43,0

51,0

Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr. pose

800,0

800,0

Sum økte miljøavgifter

5 435,7

6 196,7

Ingen mva-sats fersk frukt og grønt fra 1.7.2012.

-900,0

-1 400,0

Full mva-sats på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer fra 1.7.2012.

200,0

275,0

Øke matmomsen med ett prosentpoeng kombinert med lav sats på frukt og grønt og full sats på brus etc. fra 1.7.2012.

320,0

500,0

Ingen mva på leasing/langtidsleie av el-biler

-4,0

-5,0

Mva-fritak for leasing av batterier til el-biler

-2,5

-3,0

Oppheve moms på billetter til (enkelte) idrettsarrangement

-40,0

-40,0

Momsfritak for e-bøker

-25,0

-25,0

Momsfritak for pdf-aviser

-20,0

-20,0

Heve grensen for tollfri import til 500,-

-55,0

-60,0

Heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,-

-4,0

-5,0

Sum endringer momssystemet

-530,5

-783,0

Toll- og kvotefri adgang for alle DAC-land

-25,0

-30,0

Økt avgift på brennevin(sbasert drikke)

90,0

100,0

Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent)

-90,0

-100,0

Heve alle tobakksavgifter med 10 pst.

460,0

500,0

Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer

700,0

800,0

Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy

-30,0

-30,0

Redusert dokumentavgift

-260,0

-270,0

Sum øvrige skatte- og avgiftsforslag

845,0

970,0

Sum alle skatte- og avgiftsforslag

-957,8

-5 212,3

3. Statsbudsjettet for 2012

3.1 Hovedtrekk i forslag til statsbudsjettet

Komiteen viser til vedtak i Stortinget 12. oktober 2011 om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 1 S (2011–2012) fra Stortingets presidentskap.

Komiteen viser videre til at det er fremmet 5 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2011–2012). I stortingsmøte 10. november 2011 ble de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 1 S (2011–2012). Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak.

3.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2011–2012)

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Budsjettforslaget for 2012 bidrar til kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Justissektoren styrkes. Forskjellene i levekår utjevnes. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet.

Kommunene har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunene tilføres økte ressurser også i 2012, hovedsakelig i form av frie inntekter. Kommunesektorens frie inntekter anslås reelt å øke med 3,75 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Utover veksten i frie inntekter får kommunene økte midler til bl.a. barnehager og eldreomsorg.

Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Eldreomsorgen skal gi trygghet og være tilpasset den enkeltes behov. Det legges derfor til rette for 1 500 flere plasser i omsorgsboliger og sykehjem. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 mill. kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at inntil 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken. Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes med om lag 1,4 pst. Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 mill. kroner, og overføring av 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Kommunene settes dermed i stand til å overta utskrivningsklare pasienter fra sykehusene.

Høy sysselsetting motvirker fattigdom, utjevner sosiale forskjeller og fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen opprettholder et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene og foreslår en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid.

Utdanning på alle nivåer. Andelen unge som ikke fullfører videregående utdanning er for høy. Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole. Det foreslås 50 mill. kroner til tiltak mot frafall på ungdomstrinnet. For å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende foreslås det å innføre valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012. Bevilgningene til høyere utdanning og utdanningsstøtte øker med 1,3 mrd. kroner i 2012. Det legges til rette for å videreføre studieplasser opprettet tidligere år og trappe opp med nye kull. Dette gir 2 600 flere studieplasser i 2012. Det foreslås en startbevilgning til teknologibygget ved Universitetet i Tromsø.

Barn og unge. Målet om full barnehagedekning er oppnådd, og finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Kontantstøtten for ettåringer mellom 13 og 18 måneder økes fra 1. august neste år, mens kontantstøtten for toåringer avvikles fra samme tidspunkt. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret. Tilskudd til kommunalt barnevern foreslås økt med 50 mill. kroner.

Samferdselstiltak. I Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP) er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal transportplan 2006–2015. Bevilgningene i 2010 og 2011 innebar en betydelig innfasing allerede i de to første årene i planperioden. Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2012 med bevilgninger til NTP-formål på til sammen 26,8 mrd. kroner, som er en økning på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Samlet foreslår regjeringen økte bevilgninger under Samferdselsdepartementet på om lag 2,4 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 8 pst. fra saldert budsjett 2011.

Politiet og justissektoren foreslås styrket med 696 mill. kroner til bl.a. økt politibemanning, fornying av politiets IKT-systemer, helårsvirkning av høyere opptak ved Politihøgskolen og retur av asylsøkere. Av denne økningen er 164 mill. kroner direkte knyttet til angrepene 22. juli. Det foreslås investering i utbygging av Nødnett på 1,5 mrd. kroner, samt 526 mill. kroner til drift av Nødnett og Direktoratet for nødkommunikasjon. Det foreslås en økning på til sammen 90 mill. kroner til vedlikehold av dagens redningshelikoptre og prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Klima- og miljøtiltak. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak i 2012. Satsingen kommer til uttrykk på en rekke departementers budsjetter. Blant miljø- og klimatiltakene som foreslås prioritert i 2012 er tiltak mot avskoging og forringelse av skog i utviklingsland, kjøp av klimakvoter, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, støtte til fornybar energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.

Oppfølging etter angrepene 22. juli. Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom. Mange ble skadet, og de materielle ødeleggelsene er omfattende. Regjeringen har iverksatt nødvendige tiltak for å håndtere sitasjonen. Regjeringen foreslår at det i 2012 bevilges 662,4 mill. kroner, i hovedsak til politi- og påtalemyndighet, voldsoffererstatning og sikring og rehabilitering av skadede bygninger. 22. juli-kommisjonen skal bl.a. kartlegge hendelsesforløpet og foreslå tiltak slik at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep, samtidig som sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati ivaretas.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Gjennomgang av forslag til statsbudsjettet for 2012 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

Komiteen viser til vedtak i Stortinget 12. oktober 2011 om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2012, jf. Innst. 1 S (2011–2012) fra Stortingets presidentskap.

Komiteen viser videre til at det er fremmet 5 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2011–2012). I stortingsmøte 10. november 2011 ble de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak fordelt på rammeområde og sendt de respektive komiteer i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 1 S (2011–2012). Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak. For samlet oversikt over de respektive fraksjoners forslag til netto rammevedtak, vises til avsnitt 3.3 nedenfor.

3.2.1 Rammeområde 1 (statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Props. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner)

20

Statsministerens kontor

104 800

21

Statsrådet

139 100

24

Regjeringsadvokaten

66 300

1500

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

230 917

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

144 693

1510

Fylkesmannsembetene

1 513 337

1520

Departementenes servicesenter

624 442

1530

Tilskudd til de politiske partier

366 160

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

296 603

1570

Datatilsynet

35 014

1571

Personvernnemnda

1 773

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

548 840

1581

Eiendommer til kongelige formål

84 052

1582

Utvikling av Fornebuområdet

3 800

1584

Eiendommer utenfor husleieordningen

18 791

2445

Statsbygg

2 089 276

Sum utgifter rammeområde 1

6 267 898

Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen kroner)

3021

Statsrådet

300

3024

Regjeringsadvokaten

13 500

4510

Fylkesmannsembetene

164 504

4520

Departementenes Servicesenter

93 453

4560

Direktoratet for forvaltning og IKT

10 983

4581

Eiendommer til kongelige formål

143

4584

Eiendommer utenfor husleieordningen

2 938

5445

Statsbygg

924 594

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200

Sum inntekter rammeområde 1

1 210 615

Sum netto rammeområde 1

5 057 283

3.2.1.2 Komiteens merknader
3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 625 842 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på kr 4 431 441 000.

Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til at denne reduksjonen gjelder både reduksjon i administrative kostnader og salg av eiendom for 4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer. Disse medlemmer påpeker at Statsbygg forvalter inntektsgivende og ikke-inntektsgivende eiendommer for flere tiltalls milliarder kroner.

Disse medlemmer har gjennom mange år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt sterkt de siste årene. Dette skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk i offentlig sektor. Det er åpenbart at konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde er nyttige og viktige elementer for å drive en målrettet effektivisering. Disse medlemmer har også foreslått en avvikling av fylkeskommunene som administrativt og folkevalgt organ i løpet av de neste 4 årene, og at fylkeskommunen sine oppgaver hovedsakelig blir overført til kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig finansiering. Disse medlemmer vil også avvikle fylkesmannsembetene i løpet av 4 år og erstatte disse med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett for kommunene, for eksempel når det gjelder det såkalte 100-metersbeltet, vil gi en enorm reduksjon i kostnadene av å drifte offentlig sektor i Norge.

Offentlig sektor handler hvert år varer og tjenester for hundretalls milliarder, og disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører. Disse medlemmer ser ingen grunn til ikke å øke satsingen på dette området, og foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøy i løpet av 2012 og at tekniske løsninger som kan føre til innsparinger i forhold til ekstern og intern fakturering sørger for at kommunene kan bruke mer på tjenesteproduksjon enn administrasjon.

Disse medlemmer viser til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i svar på spørsmål 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 skriver:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Disse medlemmer påpeker at mange av disse eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien, og mener det derfor er uproblematisk å selge statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2012, og legger derfor dette inn i sitt alternative budsjettforslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 4 387 283 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 670 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 4 978 783 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 78 500 000 kroner.

Dette medlem viser til at nettstedet slettmeg.no siden oppstarten i 2010 har håndtert 7 500 saker. I 80 pst. av disse har resultatet vært at personangrep, mobbing og hets over internett har blitt fjernet. Siden det ble kjent at regjeringen ikke ønsker å prioritere tjenesten i fremtiden, har det kommet reaksjoner fra Datatilsynet, Kripos, Barneombudet og Redd Barna. Dette medlem foreslår at tjenesten slettmeg.no videreføres, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, på bakgrunn av personvernhensyn og grunnleggende menneskerettigheter. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningen til Datatilsynet som er ment til å gjennomføre direktivet, tilsvarende 1,5 mill. kroner.

Dette medlem mener også det er grunnlag for å utsette byggingen av Nasjonalt Folkehelseinstitutt noe, og foreslår derfor å redusere bevilgningen til Statsbygg med 80 mill. kroner.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 719 783 000 kroner under rammeområde 1, som er 337 500 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Det finnes også gode eksempler på forbrukersamvirker og som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem forslår derfor en nominell videreføring av driftstilskuddet til fylkesmannsadministrasjonen og i departementenes servicesenter.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem støttet ikke innlemmingen av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2012.

Dette medlem registrerer at regjeringen mener det endelig er tatt skritt framover i arbeidet med eID og at det er tid for å starte implementering i et visst omfang i statlige etater. Dette er et arbeid dette medlem støtter, men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 80 mill. kroner til dette i 2012 jf. tidligere erfaringer. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene med 25 mill. kroner, men er åpen for å justere dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det skulle vise seg at regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen og foreslår derfor å bevilge 53,5 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2012 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2012. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 271 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til, bl.a. vil dette medlem utsette en eventuell samlokalisering av Nasjonalmuseet i nytt bygg på Vestbanen til dette har vært behandlet som en egen særskilt sak i Stortinget, og ikke utelukkende som en «statsbudsjettsak». Dette medlem legger derfor til grunn at det er behov betydelig mindre midler til prosjektering av en slik samlokalisering i 2012 enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem mener videre at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser videre til at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv med uten en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året.

Dette medlem viser i så måte til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012) som styrker en slik tankegang.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet trues.

Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang, ikke minst etter at Stortinget, etter dette medlems syn helt unødvendig, valgte å implementere EUs datalagringsdirektiv. Dette medlem vil videre peke på at den informasjons-teknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner. Dette medlem mener videre at prosjektet slettmeg.no var et svært viktig personverntiltak. Dette medlem ser med undring på at regjeringen kutter støtten til dette prosjektet og «håper» at finansieringen kan tas over av private. Dette medlem ønsker å videreføre slettmeg.no og foreslår å videreføre en bevilgning på 3 mill. kroner til dette.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1 Statsforvaltning:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

1510.01

Nominell videreføring av driftstilskuddet hos fylkesmannsadm.

-40,0

-40,0

1520.01

Nominell videreføring departementenes servicesenter.

-20,0

-20,0

1560.01

Utskilling og salg av gamle Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT

-40,0

-40,0

1560.01

100 ekstra tranieeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen

53,5

53,5

1560.23

Elektronisk ID

-25,0

-25,0

1570.01

Økt driftstilskudd, Datatilsynet

2,0

2,0

1570.01

Videreføring slettmeg.no

3,0

3,0

2445.30

Prosjektering av bygg, Statsbygg; utsatt/redusert prosjektering av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen

-66,0

-66,0

2445.33

Videreføring av ordinære byggeprosjekt, Statsbygg 10 pst. kutt.

-135,0

-135,0

2445.49

Kjøp av eiendom Statsbygg

-70,0

-70,0

Sum endringer ramme 1: Statsforvaltningen

-337,5

-337,5

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)

231

Barnehager

342 236

800

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

163 477

840

Krisetiltak

107 237

841

Samliv og konfliktløsning

33 179

842

Familievern

348 026

843

Likestillings- og diskrimineringsnemnda

3 409

844

Kontantstøtte

1 223 000

845

Barnetrygd

15 030 000

846

Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv

72 338

849

Likestillings- og diskrimineringsombudet

54 347

850

Barneombudet

13 672

852

Adopsjonsstøtte

15 358

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

137 448

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

988 773

855

Statlig forvaltning av barnevernet

5 321 704

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

243 214

857

Barne- og ungdomstiltak

211 534

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

268 570

859

EUs ungdomsprogram

7 422

860

Forbrukerrådet

114 131

862

Positiv miljømerking

6 002

865

Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

13 848

866

Statens institutt for forbruksforskning

27 879

867

Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet

7 913

868

Forbrukerombudet

21 927

2530

Foreldrepenger

16 464 700

Sum utgifter rammeområde 2

41 241 344

Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner)

3842

Familievern

595

3846

Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv

500

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

930 439

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

173 160

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

433

3859

EUs ungdomsprogram

2 300

Sum inntekter rammeområde 2

1 107 427

Sum netto rammeområde 2

40 133 917

3.2.2.2 Komiteens merknader
3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til kr 40 142 417 000, som er en økning på 8,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på kr 40 133 917 000.

Flertallet viser til at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er viktig for mange barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen gis det tilskudd til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og til kvalifisering og inkludering for barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Det gis også tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering av utsatte barn og unge. Tiltakene skal bidra til skape åpne og inkluderende sosiale arenaer. Flertallet foreslår å styrke ordningen med 7,5 mill. kroner, slik at den samlet blir på 39 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.

Flertallet foreslår også i en engangsbevilgning å styrke bidraget til Kirkens familieverntjeneste med 1 mill. kroner.

Flertallet har merket seg at det er uenighet om hvor mange flere som vil velge barnehage som følge av at kontantstøtten fjernes for toåringer. Flertallet forholder seg til regjeringens kostnadsberegninger, men ber om at utviklingen på dette området følges nøye. Flertallet viser i den forbindelse til at omlegging av kontantstøtteordningen er meldt opp som en kostnadsberegningssak gjennom konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 40 002 050 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på kr 131 867 000.

Valgfrihet og likeverd for alle

For disse medlemmer er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som utgjør viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer anser familien for å være en svært viktig tradisjons- og kulturbærer, og mener familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker å ta avgjørelser for familien. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet og valgfrihet. Barn har rett til begge sine foreldre og foreldrene må derfor ved samlivsbrudd likestilles i sine plikter og rettigheter.

Også for 2012 foreslår regjeringen å svekke barnetrygden. Dette begynner dessverre å bli en vane, og disse medlemmer er svært kritiske til at man fortsatt ikke støtter våre forslag om å indeksregulere denne. Regjeringen tar altså ikke signalene på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden ikke skal svekkes ytterligere, og går derfor inn for at denne skal indeksreguleres, noe som ikke har blitt gjort på mange år.

Barnehager

Snart ti år etter at barnehageavtalen ble inngått er det fortsatt mangler på dette feltet, som burde ha blitt rettet opp for flere år siden. Finansieringen av barnehagene ble i fjor lagt til kommunerammen, og vi ser allerede nå at vi har fått en større variasjon på kvaliteten ut fra kommunenes økonomi, samtidig som vilkårene for de private barnehagene blir dårligere. Disse medlemmer mener dette er en feilaktig – og uverdig – måte å finansiere velferdstjenester på, og står fast på at statlig stykkprisfinansiering er det beste alternativet.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen fjerner retten for kontantstøtte til barn mellom 2 og 3 år. Kontantstøtten har i mange år vært en viktig ordning for å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse medlemmer er opptatte av å opprettholde denne friheten. Etter disse medlemmers syn vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år være viktig, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor disse midlene opprettholdes.

En annen utfordring for barnehagesektoren er knyttet til de private barnehagene. Disse er en verdifull bidragsyter til den totale barnehagedekningen, og utgjør om lag halvparten av landets barnehager. Med andre ord ville vi ikke ha vært i nærheten av dagens barnehagedekning uten de private, men fortsatt diskrimineres disse i forhold til kommunale barnehager. For 2012 legger regjeringen opp til at private barnehager skal få 92 pst. av det tilskuddet som kommunale mottar.

Disse medlemmer mener at alle de om lag 277 000 barna som går i barnehage har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage, og synes ikke det er rettferdig at barn blir forskjellsbehandlet av det offentlige gjennom ny finansieringsmodell og ulike tilskudd til private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer mener reell likebehandling må til, og Fremskrittspartiet sikret allerede i sitt alternative budsjett for 2011 full likebehandling av kommunale og private barnehager. Dette videreføres i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

Disse medlemmer er opptatt av kvaliteten på barnehagetilbudet, og mener det er viktig å sørge for midler til å satse på nettopp dette. Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdannet personale er økende og det meldes om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet. Disse medlemmer mener at muligheten til å gi barna en god og trygg barnehagehverdag som fremmer barnas egen utvikling, avhenger i stor grad av de som arbeider i barnehagen. Etter overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange tilbakemeldinger fra foreldre og barnehager landet rundt om at uklare økonomiske forhold i stor grad er en konsekvens av regjeringens hastverk omkring overføringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene, barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering.

Det må også tas tak i påstandene om at det er full barnehagedekning. Dette stemmer dessverre ikke. Det er i dag en definert rett på barnehageplass, og full behovsdekning ut fra politikerskapte definisjoner. Full barnehagedekning oppnås ikke før alle ettåringer er sikret denne rettigheten, og innfører løpende opptak eller andre opptaksformer som vil foregå gjennom hele året.

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.

Barnevern

Barna er vår alles fremtid, og for disse medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Samtidig er disse medlemmer tydelig på at alle barn har en mor og en far, og mener det er et mål i seg selv at barn skal få vokse opp med sin opprinnelige familie. Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, og innebærer nok ressurser til å komme inn med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av foreldre som helt eller delvis mister retten til daglig omsorg med sine barn.

Disse medlemmer har med interesse merket seg den nylig fremlagte rapporten om barnevernet fra Barnevernpanelet, og håper regjeringen tar innspillene der med seg i det videre arbeidet. Som allerede nevnt er styrking av det lokale barnevernet svært viktig, men det er også avgjørende med et mangfoldig institusjonstilbud som sikrer best mulig tilpasset oppfølging i de situasjoner hvor hjelp og bistand i hjemmet ikke lenger er tilstrekkelig. Det må likevel forhindres at dette skjer uten at førstelinjetjenesten har fått anledning til å gjøre alt den kan når det kommer til bistand, og tidlig innsats er derfor avgjørende. Ved senere vedtak i barnevernsaker er det viktig at barna, som den viktigste av de involverte parter, blir hørt.

Disse medlemmer viser til at det har fremkommet at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer, og mener at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer mener også at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer viser i den anledning til Dokument 8:169 S (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre land ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for å sikre rettssikkerheten til folk flest. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor det overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.

Likestilling og rettigheter

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den sanne likestillingen på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante ved tildelinger, ansettelser osv.

Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv. Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er etter disse medlemmers syn skammelig.

Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, og mener denne er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med sine barn. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far som en likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt seg imellom. Disse medlemmer ønsker videre en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse, samt likestille mors og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument 8:49 S (2009–2010), hvor Fremskrittspartiet foreslo en full likestilling av foreldres permisjonsrettigheter.

Forbrukerrettigheter

Forbrukermakt blir stadig viktigere. Etter hvert som nye produkter, tjenester osv. dukker opp blir det desto mer vesentlig at forbrukerne er seg sine valg bevisst. Den beste enkeltkilden for å kunne foreta veloverveide valg er informasjon. Informasjon, sammen med en reell mulighet til å velge selv, er kjernen i et slikt forbrukersamfunn, og disse medlemmer mener myndighetene må legge til rette for at befolkningen skal stå best mulig rustet i sin rolle som forbrukere til enhver tid.

Disse medlemmer er derfor tydelig på at det arbeidet som gjøres av Forbrukerombudet og Forbrukerrådet er viktig, og er glad for at det kommer noen ekstra midler til disse organene i 2012. I tillegg er det viktig at staten går foran med et godt eksempel. Disse medlemmer er generell tilhenger av konkurranse innen produksjonen av offentlige tjenester, men valgfriheten er ikke komplett utelukkende ved at tilbud konkurranseutsettes. De som bruker tjenestene må også ha tilgang til informasjon, samtidig som behovene må dekkes, og f.eks. nettsider som Finansportalen.no og offentliggjøring av resultater fra for eksempel nasjonale prøver er helt grunnleggende forbrukerrettigheter i et system hvor også det offentlige ønsker å gi befolkningen valgfrihet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gå bort fra rammefinansiering og tilbake til en finansieringsmodell for barnehagene som sikrer enhetene en reell betaling per bruker.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil den enkelte familie hvordan den vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag får rett til uttak av foreldrepermisjon.»

«Stortinget ber regjeringen pris- og indeksregulere barnetrygden.»

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 40 779 317 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 645 400 000 kroner.

Gode muligheter for barna og familien

Disse medlemmer vil understreke at hensynet til barnets beste og anerkjennelse av behovet for valgfrihet er viktig for Høyre. Alle barn har krav på en trygg og god barndom. Tidlig innsats, forebygging og tidlig hjelp er viktig for det enkelte barn. Disse medlemmer viser til at barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle fra eller gripe inn overfor barn som på ulike måter lider. Disse medlemmer viser til at myndighetene har et viktig ansvar for å legge til rette for et offentlig støtteapparat omkring barn og unge som funger godt. Særlig gjelder dette de aller mest utsatte barna.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig økonomisk politikk som trygger velferden gjennom å satse på kunnskap og konkurransekraft, er avgjørende for å kunne videreutvikle treffsikre velferdsløsninger. Disse medlemmer ser Høyres politikk for mangfold og mer valgfrihet som en mulighet til å gi barn og unge skreddersydde tilbud tilpasset den enkelte. Disse medlemmer mener dette danner grunnlaget for en fremtidsrettet politikk for varig velferd, til det beste både for barna, familiene og samfunnet.

For disse medlemmer er familien samfunnets viktigste felleskap. Gode familier gir trygghet og tilhørighet, det skaper også rom for utvikling. Disse medlemmer mener familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst, og vil derfor sikre at familien gis mulighet til ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanning

Fortsatt kontantstøtte for å sikre familienes valgfrihet

Disse medlemmer er glad for at regjeringen styrker kontantstøtten for de yngste barna, men mener regjeringen tar et feilgrep når den samtidig fjerner retten til kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år. Disse medlemmer mener kontantstøtten er en viktig ordning som sikrer familienes valgfrihet til å velge omsorgsløsning for barna de første årene. Disse medlemmer er opptatt av å finne løsninger som styrker familienes valgfrihet, ikke som begrenser dem.

Barnehage – bedre kvalitet og mer mangfold

Disse medlemmer vil legge til rette for at alle barn skal ha et tilbud om en trygg og god barnehageplass. Disse medlemmer er bekymret over at den raske utbyggingen vi har hatt i Norge kan ha fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdannet personale er økende og det meldes om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet. Disse medlemmer mener at muligheten til å gi barna en god og trygg barnehagehverdag som fremmer barnas egen utvikling, avhenger i stor grad av de som arbeider i barnehagen. Disse medlemmer vil derfor bevilge mer enn regjeringen til arbeidet med kvalitet i barnehagen. Dette gjelder særlig etter- og videreutdanning av de som arbeider i barnehagen, bedre rekruttering til både førskolelærerutdanningen og barnehagene, samt bedre kvalitetssystemer for å sikre at barna får det barnehagetilbudet de har krav på.

Disse medlemmer viser til at for de om lag 277 000 barna som går i barnehage er det viktig å sikre likeverdig behandling av barnehagene slik at ingen barn blir forskjellsbehandlet av det offentlige. Disse medlemmer kommer derfor også i år til å trappe opp likebehandlingen av de offentlige og private barnehagene raskere enn regjeringen. Etter overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange tilbakemeldinger fra foreldre og barnehager landet rundt om at uklare økonomiske forhold i stor grad er en konsekvens av regjeringens hastverk omkring overføringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene, barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering.

Disse medlemmer er opptatt av at alle foreldre skal ha økonomisk mulighet til å velge barnehage, og kommer derfor også i år til å øke bevilgningene til inntektsgradering av foreldrebetalingen for de familiene med lavest inntekt.

Et barnevern for barnets beste

Disse medlemmer mener at barnevernet gjør en viktig jobb for mange barn og unge, men fortsatt er det dessverre mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer ser derfor frem til den bebudede stortingsmeldingen om barnevernet slik at vi kan etablere et bedre system for å bedre ivareta barns rettigheter. Barn som utsettes for omsorgssvikt eller har behov for profesjonell hjelp av andre årsaker, må fanges opp så tidlig som mulig. Derfor har disse medlemmer tatt til orde for å styrke kommunenes ansvar for barnevernstjenesten. Kommunene utgjør førstelinjetjenesten, det viktigste leddet i kjeden, og et velfungerende barnevern i kommunene er avgjørende for å gi barn god hjelp. Disse medlemmer foreslår også i år å styrke det kommunale barnevernet gjennom øremerkede bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at alle barn er forskjellige og trenger skreddersydde tiltak for å få best mulig hjelp. Derfor mener disse medlemmer at vi må verdsette all den ulike kompetansen som er bygget opp innen barnevernsfeltet, og ta vare på det mangfoldet av institusjoner og hjelpetiltak som finnes. Disse medlemmer viser til at regjeringen har en uttalt målsetting om å redusere bruken av private barnevernsinstitusjoner. Det er etter disse medlemmers syn å sette hensynet til ideologi foran hensynet til barnets beste. For disse medlemmer er det viktigste å sikre at alle barn får det tiltaket som er best for det enkelte barn raskest mulig. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til innkjøp av private barnevernstjenester fordi de bidrar til det mangfoldet av tilbud som gir de beste løsningene for barnet.

Disse medlemmer mener at utdanning og jobb er blant de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker. For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for å ta del i denne utviklingen. Disse medlemmer viser til barnevernundersøkelsen fra 2010 som viste at mange barn i barnevernet ikke får den utdannelsen de har krav på. Derfor vil disse medlemmer styrke innsatsen til opplæring for barn i barnevernet gjennom en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og andre tiltak som gir barnevernsbarn den opplæringen de har krav på.

Likestilt foreldreskap

Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Det er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med barnet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far som en likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt seg imellom. Disse medlemmer ønsker videre en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger for små barn for å forenkle og samordne disse, samt i større grad likestille mors og fars rettigheter på dette området.

Mer støtte til adoptivforeldre

Disse medlemmer mener at mennesker som adopterer barn gjør en viktig innsats for barn som trenger nye omsorgspersoner av ulike årsaker. Adopsjon er en kostbar prosess. Disse medlemmer vil gi flere voksne som ønsker å hjelpe barn, som av ulike årsaker ikke har foreldre, til en trygg og god oppvekst, mulighet gjennom å heve adopsjonstøtten i vårt budsjett.

Høyres familiepolitiske prioriteringer

Spesielle driftsutgifter, kvalitet i barnehagen

90 mill. kr.

Forskning, kvalitet i barnehagen

10 mill. kr.

Øke finansieringsgraden i private barnehager fra 92 til 94 %

57 mill. kr.

Gradert barnehagepris i flere kommuner, utvidelse av ordning, bevilget under kommunal

150 mill. kr.

Videreføre kontantstøtten for barn mellom 2 og 3 år

240 mill. kr.

Fjerne kutt i barnetrygden

240 mill. kr.

Øke adopsjonsstøtten til 1 G

12,4 mill. kr.

Kommunalt barnevern (omprioritering fra statlig barnevern)

110 mill. kr.

Utvikling og opplysningsarbeid mv

20 mill. kr.

Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

20 mill. kr.

Kjøp av private barnevernstjenester (omprioritering fra statlig barnevern)

150 mill. kr.

Tilskuddsordningen for barnevernsbarn med tiltak i bedrift

30 mill. kr.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 41 335 917 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 202 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1 pst. fra 2009. Dette medlem foreslår derfor ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 200 mill. kroner for å øke bemanningen og styrke det kommunale barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. Dette medlem viser til at 164 barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem ytterligere å styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 5 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem foreslår også at kontantstøtten for toåringer videreføres også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for gradering i fem trinn fortsetter. Dette medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2012, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2012.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem ber derfor regjeringen utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og at 12 av disse ukene er øremerket far. Dette medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 40 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår også at Stiftelsen Kirkens Familievern bevilges en støtte på 2 mill. kroner. Dette medlem foreslår også å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Dette er viktige kurs både for foreldre med funksjonshemmede barn og andre par. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeier og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og foreslår å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslår dette medlem ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som fortsatt ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem mener det bør innføres pålegg om inntektsgraderte foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette medlem foreslår 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har stor egenverdi. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår også at bevilgningen Røde Kors’ Ferie for alle styrkes med ytterligere 1 mill. kroner og at 500 000 kroner bevilges til Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn.

Dette medlem foreslår at ytterligere 25 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, tiltak mot menneskehandel og andre voldsforebyggende tiltak.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 40 086 217 000 kroner under rammeområde 2, som er 47 700 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2012 justeres i tråd med den generelle prisveksten, jf. nærmere omtale under rammeområde 18. Dette medlem viser til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner pr. måned i 2012. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 233,7 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 7 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å etablere flere barnehageplasser, foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, utvide ordningen med gratis kjernetid, og øke satsingen på barnehageforskning

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser til merknad og forslag under rammeområde 18, hvor det foreslås å bevilge 145 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser, noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får rett til barnehageplass.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser i den forbindelse til forslaget under rammeområde 18 om å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem viser også til forslag under rammeområde 6 vedr. å bevilge 40 mill. kroner for utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehagen, noe som er positivt for integreringen.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det fortsatt er en betydelig underdekning i antall førskolelærere – helt opp mot 6 000 kvalifiserte pedagoger. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, bl.a. jf. behandlingen av St. meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 23 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren, noe som vil bidra til å øke kvaliteten i barnehagen.

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og å bevilge 12,4 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten fortsatt avhengig av at barnets mor har rett til løpende foreldrepenger, dvs. ikke bare engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en generell rett til foreldrepenger for fedre der mor ikke har jobbet nok til opptjening for barn født etter 1. juli 2012. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1. Den ordinære barnetrygden i regjeringens budsjettforslag for 2012 er på 970 kroner pr. måned, med et tillegg på 320 kroner pr. barn for foreldre som bor i Finmark eller Svalbard. Dette medlem viser til at det ikke finnes noe klart uttalt formål bak disse tilleggene. Dette medlem kan ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere i Finmark og Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske forhold vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden i Finnmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for Nord-Troms og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser for næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne- og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der».

Dette medlem mener tillegget i barnetrygden ikke er egnet for å stimulere bosetting i disse områdene og ønsker derfor å avvikle Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet. Det vises for øvrig til omtale under rammeområde 18.

Dette medlem viser videre til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)). Alle partier på Stortinget var i debatten om dette forslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern.

Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at innplassering av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F til kategori D og at det bevilges 43,9 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres ved landets krisesentre. Krisesentertilbudet ble en lovfestet plikt for kommunene fra januar 2010. Oppgaven skal finansieres gjennom ordinært rammetilskudd, men 2010 og 2011 var overgangsår, for å lette tilpasningen til fullstendig rammefinansiering. Dette medlem mener imidlertid det er helt avgjørende å sikre et fortsatt godt krisesentertilbud og foreslår på denne bakgrunn å videreføre et statlig tilskudd på 15 mill. kroner til dette formålet.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

231.51

Forskning barnehager

10,0

10,0

231.52 (ny)

Rekrutteringspakke førskolelærere

23,0

23,0

840.60

Videreføre tilskudd til krisesentrene

15,0

15,0

844.70

Økt kontantstøtte-kostnader som følge av prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager

7,0

7,0

845.70

Avvikle Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden.

-79,0

-79,0

852.70

Økt adopsjonsstøtte til 1G

12,4

12,4

855.01

Kutt i statlig, regionalt barnevern (Bufetat). Provenynøytral omfordeling til kommunalt barnevern (ramme 18)

-100,0

-100,0

855.01

Styrke barnevernpedagogutdanningen (endre innplassering)

43,9

43,9

2530.70

Selvstendig opptjeningsrett for fedre for barn født etter 1.7.2012

20,0

575,0

Sum endringer ramme 2: Familie og forbruker

-47,7

507,3

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)

300

Kulturdepartementet

115 062

314

Kultur og samfunn

33 853

315

Frivillighetsformål

871 323

320

Allmenne kulturformål

814 641

321

Kunstnerformål

412 005

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

401 882

323

Musikkformål

1 018 817

324

Scenekunstformål

1 717 130

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

841 245

328

Museums- og andre kulturvernformål

949 015

329

Arkivformål

324 125

334

Film- og medieformål

706 799

335

Pressestøtte

326 908

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

42 423

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

70 468

Sum utgifter rammeområde 3

8 645 696

Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen kroner)

3300

Kulturdepartementet

70

3320

Allmenne kulturformål

1 371

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

109

3323

Musikkformål

29 312

3324

Scenekunstformål

27 640

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

8 354

3329

Arkivformål

13 202

3334

Film- og medieformål

33 310

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

784 266

Sum inntekter rammeområde 3

897 634

Sum netto rammeområde 3

7 748 062

3.2.3.2 Komiteens merknader
3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2009–2010) for Kulturdepartementet hvor det heter at «Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner fram til 2014». Flertallet understreker at dette målet ligger fast. Regjeringens forslag for momskompensasjonsordningen utgjør 627,5 mill. kroner for 2012, en økning på 18,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Flertallet viser til at momskompensasjonsordningen er et viktig element i regjeringens satsing på frivillig sektor.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 3 settes til kr 6 467 973 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på kr 1 280 089 000.

Kulturell selvstendighet

Disse medlemmer mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet, men det er ikke bærekraftig å opprettholde en holdning om at profesjonell utøvelse innen kulturfeltet skal foregå på et annet plan enn all annen profesjonsutøvelse – for eksempel med hensyn til kommersialisering og subsidier.

Kultur kan bety så mangt, men brukes ofte for å beskrive menneskelig aktivitet i samfunnet. Kultur kan oppsummeres som «resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet», noe som innebærer at kulturbegrepet er bredt og bl.a. omfatter både de ulike kunstformer og vitenskap. Kultur kan også brukes om holdninger, og det er derfor vanskelig å oppsummere kultur med én enkel setning, og disse medlemmer mener det er viktig å ivareta dette mangfoldet.

Frivilligheten først!

Det er altså slik at det uansett er frivillighet, barn og unge som er disse medlemmers fokusområde. Der de andre partiene knapt nok skiller seg fra hverandre i sin politikk for å tekkes flest mulig over hele kulturfeltet, så er disse medlemmer tydelig på at profesjonell utøvelse i størst mulig grad skal finansiere seg selv. Det er riktignok ikke slik at profesjonelle og amatører eksisterer i ulike univers, så et vanntett skille mellom kultur som mottar støtte og som ikke mottar støtte er det derfor vanskelig å identifisere. Disse medlemmer vil m.a.o. opprettholde en støtte også til profesjonelle – og da særlig til nasjonale institusjoner – innen kulturfeltet, men aldri på en slik måte at det kommer i konflikt med frivilligheten eller statens kjerneområder.

Et av disse medlemmers tiltak er å foreslå opprettelsen av en egen tilskuddsordning for frivillig virksomhet. En slik tiltakspakke står partiet alene om, og der vi øker denne posten sammenlignet med tidligere år så ser dessverre ikke de andre partiene den samme egenverdien av engasjement, dugnad og glede.

Rettferdig merverdiavgift

For disse medlemmer er kampen mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal være en selvfølge. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Dette skal vi ivareta, og oppmuntre til. Den opptrappingen som regjeringen nå driver med innen merverdiavgiftkompensasjon kan i så måte best beskrives som å gå baklengs inn i fremtida, og innebærer i realiteten et enormt løftebrudd overfor alle de som bruker fritida si på frivillig arbeid. For det første vil opptrappingen ta 20 år dersom en legger regjeringens 2012-budsjett til grunn, og for det andre er ordningen i seg selv byråkratisk. Disse medlemmer mener imidlertid at hele tilnærmingen er meningsløs, og vil utfordre regjeringen til å ta i på en måte som faktisk synliggjør at det satses på dette feltet. Disse medlemmer vil ha et fullt momsfritak for frivillige og ideelle lag og organisasjoner, noe som også vil gjøre rammene og systemet enklere og mer forutsigbart for organisasjonene selv. En generell fritaksordning må imidlertid innføres på lengre sikt, og for 2012 vil disse medlemmer øke bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjonen. I tillegg vil disse medlemmer bevilge midler for å øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige.

Men også for de profesjonelle aktørene er det utfordringer. Både for aviser og bøker eksisterer det et generelt momsfritak. Dette er etter disse medlemmers vurdering et positivt tiltak, men av en eller annen grunn har regjeringen fått for seg at e-aviser og e-bøker er noe helt annet enn de samme avisene og de samme bøkene i papirformat. Denne holdningen har videre ført til det snodige utfallet at e-aviser og e-bøker er momspliktige, mens papirversjoner ikke er det. Dette er hva disse medlemmer kaller «å gå baklengs inn i fremtiden», og ønsker å innlemme elektroniske versjoner i det samme fritaket som papirversjonene.

Økte midler til idretten

Disse medlemmer viser til at det i dag er et betydelig etterslep på finansiering av nye idrettsanlegg, og disse anleggene må i stor grad finansieres gjennom midlene som kommer fra tippemidlene. Etterslepet er allerede i dag på om lag 2 mrd. kroner, og disse medlemmer frykter en videre negativ utvikling knyttet til finansiering av nye idrettsanlegg dersom man ikke foretar politiske endringer i tippenøkkelen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å legge til rette for en større satsing på breddeidretten gjennom endringer i tippenøkkelen, og viser i den anledning til Dokument 8:144 S (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet foreslår konkrete endringer. Disse medlemmer registrerer også at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter en omlegging i tråd med Fremskrittspartiets forslag, og er derfor svært tilfredse med at det er klart flertall i Stortinget for å gjennomføre disse endringene.

JA til en fri og uavhengig presse!

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene mener disse medlemmer det er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, hvor ordinære konkurranseregler skal gjelde. Et lands presse er imidlertid ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten, siden det alltid vil finnes en risiko for at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier. Pressestøtten skaper også uheldige konkurranseforhold mellom mediene, siden kun én utvalgt gruppe av aviser blir tildelt denne støtten. Disse medlemmer mener det er feil at aviser med statlig støtte skal konkurrere med andre mediebedrifter som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Disse medlemmer ønsker en fri konkurranse uten økonomisk bidrag fra staten.

Disse medlemmer vil også redusere NRK-lisensen, for å på sikt fjerne denne helt. Disse medlemmer ønsker snarere å la finansieringen baseres på reklameinntekter og/eller brukerbetaling, siden det er viktig at myndighetene legger til rette for god og reell konkurranse mellom de forskjellige leverandørene av kringkastingstjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning basert på objektive kriterier der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut, som erstatning for dagens momskompensasjonsordning.»

«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av ordningen med fjernsynslisens.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å fase ut pressestøtten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om likebehandling av papir- og e-litteratur, slik at likt skriftlig innhold behandles med lik merverdiavgift.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem tall for de totale kostnadene forbundet med oppussing og vedlikeholdsetterslepet ved våre nasjonale kulturinstitusjoner.»

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 7 859 562 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 111 500 000 kroner.

Den frie kulturen

Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som bygger på kunstens og kulturens egenverdi for det enkelte menneske. Disse medlemmer mener dette best ivaretas når mangfoldet og valgmulighetene er store. Disse medlemmer mener det er viktig at kulturpolitikken bidrar til god vekst nedenfra og vil legge til rette for dette. Disse medlemmer vil derfor bidra til ekstra satsing på det frie feltet innenfor musikk og scenekunst, det vises her til betydelig oppjustering av postene under Norsk kulturråd til frie ensembler, tilskuddsordningen for frie grupper og basisfinansieringen innenfor scenekunstfeltet.

Kulturarv og nye kulturuttrykk

Disse medlemmer vil understreke at ivaretakelse av kulturarven er særlig viktig for Høyre, noe som også kommer til uttrykk under budsjettforslagene under Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. For Kulturdepartementets del legger Høyre opp til en styrking av en rekke tiltak innenfor folkemusikk, dans og håndverk.

Disse medlemmer ønsker også særlig å underbygge de kunstneriske aktiviteter som vokser frem fra innvandrermiljøene, det foreslås derfor også økninger for Senter for afrikansk kulturformidling (CAC), Cosmopolite og Nordic Black Theatre.

Styrket språk

Disse medlemmer viser også til behovet for å styrke ivaretakelsen av norsk språk. I denne sammenheng mener disse medlemmer det også er viktig å bygge opp under bokmål/riksmål som er majoritetens språkform i vårt land. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til BRO-prosjektet og dets målsetting om å utarbeide en ny ordbok for bokmål basert på Det norske akademis store ordbok (tidligere Riksmålsordboken) med sikte på ferdigstillelse i 2014. Disse medlemmer foreslår en kraftig styrking av prosjektet og understreker i den forbindelse verdien av de samarbeidsrelasjoner som ligger til grunn for prosjektet.

Regional filmsatsing

Disse medlemmer vil på generelt grunnlag understreke betydningen av en kulturpolitikk som handler om maktspredning og som tar alle deler av landet i bruk. Et element i dette er utviklingen av filmmiljøene utenfor Oslo som Høyre gjennom en årrekke har ønsket å stimulere. Disse medlemmer vil derfor også i år foreslå en styrking av de regionale filmfondene.

Løft for frivilligheten

Disse medlemmer mener et godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet, og disse medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Disse medlemmer reager på at regjeringen ikke følger opp opptrappingen av momsrefusjonsordningen for 2012 og disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til ordningen for 2012. I tillegg vil disse medlemmer bevilge midler for å øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige, heve lønnsoppgaveplikten og redusere arbeidsgiveravgiften for de frivillige organisasjonene for å styrke deres økonomiske stilling og uavhengige posisjon.

Mediepolitikk

Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av mediepolitikken med sikte på å få et mer tidsmessig og treffsikkert virkemiddelapparat. Disse medlemmer viser til at mediestøtteutvalgets innstilling er til behandling og vil avvente en sak fra departementet som nærmere utreder saken, ikke minst med tanke på hvilke muligheter som faktisk foreligger ut fra Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Høyres kulturpolitiske prioriteringer

Bedre ordningen med momskompensasjon til frivillige organisasjoner

200 mill. kr.

Kultur- og næringsprosjekter

1,5 mill. kr.

Herreløs arv går til frivillige organisasjoner

1 mill. kr.

Tilskudd til tiltak under norsk kulturråd

2,3 mill. kr.

Musikk, Norsk kulturfond- ettårig prosjekttilskudd

2,5 mill. kr.

Musikk, Norsk kulturfond- flerårig prosjekttilskudd

2,5 mill. kr.

Musikk, Ymse faste tiltak

2,2 mill. kr.

Scenekunst, Norsk kulturfond- ettårig prosjekttilskudd

5 mill. kr.

Scenekunst, Norsk kulturfond- flerårig prosjekttilskudd

12 mill. kr.

Scenekunst, Ymse faste formål

1 mill. kr.

Språkteknologi, Norsk ordbok m.v.

7 mill. kr.

Ymse faste tiltak under Språk, litteratur, bibliotek

0,5 mill. kr.

Regional filmsatsing

5 mill. kr.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 7 980 662 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 232 600 000 kroner.

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 2 mill. kroner til skolekorps. Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet II, der det heter at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris».

Dette medlem konstaterer at regjeringen er svært langt unna å nå dette målet. Dette medlem mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det er et problem at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det. Det er problematisk at et offentlig, åpent tilbud dermed virker uheldig slik ventelistene gjør i dag. Dette medlem er positiv til at regjeringen har innført et statlig stimuleringstilskudd, men Dette medlem er samtidig svært kritisk til innretningen på tilskuddet. Regjeringen legger opp til at tilskuddsmidlene primært skal brukes til samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke til utvikling av kvalitet, pris og økt antall elevplasser. Dette medlem er opptatt av at tilbudet skal være frivillig, som et supplement til den obligatoriske grunnskolen.

Dette medlem har merket seg at stimuleringstilskuddet ikke er foreslått økt for 2012. Dette medlem vil øke stimuleringstilskuddet med 35 mill. kroner slik at det bevilges 75 mill. kroner, og at beløpet i sin helhet går til utvikling av kvalitet, lavere pris og økt antall elevplasser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 35 mill. kroner i stimuleringsmidler til kulturskolene ut over regjeringens forslag, samt 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene under ramme 16.

Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill. kroner.

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til kor med 48,5 mill. kroner. Dette medlem vil øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av Norsk kulturråd, en ordning som må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor. Dette medlem foreslår å etableres en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter, samt å øke ensemblestøtten og sikre at en større andel av denne går til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår å styrke Det Norske Solistkor med ytterligere 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener tiden nå overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor, eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et profesjonelt kor.

Dette medlem viser ellers til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der også Stiklestad Nasjonale kultursenter, Norsk Ordbok, Rock City Namsos, Stiftelsen Harmonien i Bergen, Musikk i Fengsel, Bok og Blueshuset på Notodden, Kulturhuset Buen og Folkemusikk og folkedans foreslås styrket.

Dette medlem foreslår også noen inndekninger på kulturrammen, dvs. reduksjon i bevilgningen til ymse kultur og samfunnsformål med 6 mill. kroner, disposisjonsposten til Kulturdepartementet reduseres med 6 mill. kroner, bevilgningen til kunst i offentlige rom reduseres med 10 mill. kroner, Filmfondets bevilgning reduseres med 11 mill. kroner og regjeringens svært romslige bevilgning til samiske aviser reduseres med 5 mill. kroner.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 7 978 694 000 kroner under rammeområde 3, som er 230 632 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til forslaget under rammeområde 13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren, og legger til grunn at regjeringen snarest vil komme videre med dette.

Dette medlem viser i denne forbindelse til Dokument 8:161 S (2009–2010), hvor det tas til orde for å innføre en gaveforsterkningsordning for norske museer. I bakgrunnen for forslaget anføres det bl.a. at museene må få styrket mulighetene til å utøve alle sine funksjoner – både overfor et bredt publikum og i forhold til sine fagoppgaver. Dette fordrer at både bygninger, samlinger og magasiner – museenes infrastruktur – er av tilfredsstillende standard, noe som ikke er tilfellet pr. i dag. Dette medlem mener en statlig gaveforsterkningsordning knyttet til private donasjoner vil være et viktig bidrag for å kunne styrke museenes infrastruktur. Samtidig vil en slik ordning kunne bidra til ytterligere maktspredning i norsk kulturliv. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 20 mill. kroner til etablering av en gaveforsterkningsordning for norske museer, slik skissert i nevnte representantforslag.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot den gjeldende bibliotekmeldingen når den ble behandlet, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10,6 mill. kroner til ca. 50 nye arbeidsstipend.

Dette medlem vil understrek betydningen av det frie kunstfeltet. Dette medlem mener det frie utfeltet utgjør en svært viktig del av norsk kulturliv, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode.

Dette medlem mener at de frivillige organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i Norge. Fra statlig hold er det derfor helt avgjørende å legge til rette for økt deltakelse og å skape gode vilkår for frivillig innsats. Et sentralt moment i denne forbindelse handler om å kompensere for kostnader som frivillig sektor har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Dette medlem viser til at regjeringen har lovet at kompensasjonsordningen for merverdiavgift skal «innfases jevnt» innen 2014. Blant annet skrev daværende kulturminister Trond Giske i et brev til frivilligheten 16. juni 2009:

«Ordningen innfases jevnt med oppfølgingen av kulturløftet og skal samlet tilføres en milliard kroner i resten av kulturløftets periode 2010-2014.»

Dette medlem vil understreke at løftet om å innfase ordningen «jevnt» ikke kan ikke tolkes på noen annen måte enn at det skal trappes opp hvert år.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 styrkes imidlertid ordningen med bare 18,5 mill. kroner, mot forventet ca. 200 mill. kroner. Den lovede opptrappingen stilles dermed så og si i bero i 2012, og dette medlem er enig med frivilligheten som selv langt på vei karakteriserer dette som et «løftebrudd». Dette medlem mener det er behov for en langt raskere opptrapping, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til formålet.

Dette medlem er bekymret for inntektsutviklingen i Norsk Tipping AS, særlig med bakgrunn i de måltall og prognoser som lå til grunn for Norsk Tipping AS sitt overskudd i Frivillighetsmeldingen. Dersom departementets prognose for 2012 slår til, kan det få negative konsekvenser for frivilligheten.

Dette medlem viser til anmodningsforslag under kapittel 8 nedenfor.

Dette medlem viser for øvrig til en rekke forslag som vil bedre hverdagen for frivillige organisasjoner knyttet til skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner, økt beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner, økte beløpsgrenser for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner pr. ansatt/500 000 kroner totalt og heving av plikt til momsregistrering til 500 000 kroner, nærmere omtalt under rammeområde 22 i denne innstilling og i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem viser til at Operaen i Kristiansund (OiK) utgjør et viktig kulturtilbud for innbygger i Møre og Romsdal. OiK er resultatet av en av Norges eldste operatradisjoner, har spor tilbake til 1805, og feiret i 2008 80-årsjubileum for den første store organiserte operaoppsettingen med amatører og profesjonelle i Kristiansund i 1928. Videre er OiK gitt status som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera, og skal ifølge Nasjonal plan for produksjon av opera og ballett gis ressurser til å fylle rollen som ressurs- og kompetansesenter og være senter for et nettverk av distriktsopera i Norge. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er imidlertid økningen i bevilgning til OiK kun på 3,1 pst., noe som ikke engang dekker lønnsveksten. Det er derfor behov for å øke bevilgningene for å sikre dagens drift, og på denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner til OiK i 2012.

Dette medlem viser videre til viktigheten av at Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival og -akademi (KKKKA) gis større forutsigbarhet for sin drift, og anmoder om regjeringen om å vurdere fast tildeling over statsbudsjettet for 2013. I tillegg er dette medlem kjent med at det foreligger planer om å utvikle Kristiansund Sinfonietta til Midtnorsk kammerorkester, noe som vil være en viktig forutsetning for videre utvikling av både OiK og KKKKA. Dette medlem legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Dette medlem viser til at det pågår et arbeid med to nasjonale ordboksprosjekter, henholdsvis Norsk Ordbok for nynorsk og nyutviklingen av Norsk Riksmålsordbok (nå kalt Det Norske Akademis store ordbok – NAOB) for bokmål/riksmål. Målet har vært at begge disse skal kunne fullføres til riksjubileet i 2014. NAOB er imidlertid ikke tildelt mer enn 4,2 mill. kroner, samme beløp som for 2011, i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2012. Etter det dette medlem kjenner til vil man med finansiering på dette nivået ikke få publisert noe ordbokverk for bokmål før tidligst i 2018. Estimert kapitalbehov for å sikre fremdrift frem mot 2014 er ca. 9,5 mill. kroner pr. år. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til NAOB med ytterligere 5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2012.

Dette medlem viser til arbeidet med Avistegnernes Hus i Drøbak, som siden 1999 har hatt som hensikt dels å skape et kompetansesenter for avistegningen som kunstform, dels å reise et minnesmerke over tegneren, surrealisten og satirikeren Fredrik Stabel, som bodde i Drøbak fra 1970 til sin død i 2002. Avistegnernes Hus er konsolidert med Akershusmuseet, jf. museumsreformen, noe som innebærer at finansiering kanaliseres via Akershusmuseet. Det er således få eller ingen muligheter til statlig støtte, herunder via Kulturrådets prosjektpott. Dette medlem mener det burde være mulig også for konsoliderte enheter å søke statlig støtte. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 0,5 mill. kroner i prosjektstøtte til Avistegnernes Hus.

For dette medlem er det uforståelig at utgivelsesformat skal bestemme rammevilkårene for produksjon og distribusjon av norskspråklig litteratur eller nyheter. Det er svært lite prinsipielt å lage et kunstig skille mellom papirutgivelser og digitale utgivelser. Dette medlem viser til merknad og forslag under rammeområde 22 vedrørende å likestille e-bøker og elektroniske utgaver av aviser med papirutgavene i mva-regelverket.

Dette medlem viser til regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14,3 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kulturdepartementets budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette er også en byråkratisk ordning som det er liten grunn til at man skal måtte styre fra departementet i Oslo. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen.

Dette medlem kan heller ikke se at kulturstatsråden har behov for en omfattende «til disposisjon»-post til bruk etter eget forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 320 post 79 med 7,3 mill. kroner. Generelt bør midler avsatt «til disposisjon» dekkes inn over kap. 300 post 1 og post 21.

Dette medlem har merket seg forslaget om i budsjettproposisjonen om å bevilge 5,5 mill. kroner til «kultur i inkluderende arbeidsliv». Dette medlem er enig i at en satsing på kultur er et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og kan bidra til mindre sykefravær og frafall, men etter dette medlems syn bør deltakende organisasjoner og bedrifter finansiere dette selv. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen over kap. 314 post 75 med 5,5 mill. kroner.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et slikt tak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

314.75

Kultur i inkluderende arbeidsliv

-5,5

-5,5

315.70

Merverdiavgiftskompensasjon, frivillige org.

200,0

200,0

320.60

Den kulturelle spaserstokken

-14,3

-14,3

320.74

Flerkulturelle institusjoner

6,0

6,0

320.79

Kulturdep. «til disp.»-post

-7,3

-7,3

321.73

Flere arbeidsstipend for kunstnere

10,6

10,6

324.55

Fri scenekunst under Norsk kulturfond

10,0

10,0

324.73

Operaen i Kristiansund

1,5

1,5

326.75

Det Norske Akademis store ordbok

5,0

5,0

326.78

Bibliotek

25,0

25,0

328.70

Prosjektstøtte, Avistegnernes Hus i Drøbak

0,5

0,5

328.78

Gaveforsterkningsordning, museer

20,0

20,0

335.71

Tak i pressestøtten på 30 mill. pr. avis

-20,9

-20,9

Sum endringer ramme 3: Kultur

230,6

230,6

3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner)

100

Utenriksdepartementet

1 797 430

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

45 805

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

8 779

115

Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

103 876

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

1 261 698

117

EØS-finansieringsordningene

1 125 597

118

Nordområdetiltak mv.

454 469

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1 113 490

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

202 360

144

Fredskorpset

52 650

150

Bistand til Afrika

2 675 300

151

Bistand til Asia

944 500

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

500 000

153

Bistand til Latin-Amerika

190 500

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1 854 000

161

Næringsutvikling

571 500

162

Overgangsbistand (gap)

390 000

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

2 976 200

164

Fred, forsoning og demokrati

1 613 000

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

872 000

166

Miljø og bærekraftig utvikling mv.

2 874 700

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

1 531 185

168

Kvinner og likestilling

307 000

169

Globale helse- og vaksineinitiativ

1 785 000

170

FN-organisasjoner mv.

4 348 000

171

Multilaterale finansinstitusjoner

1 981 000

172

Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

265 000

480

Svalbardbudsjettet

120 715

Sum utgifter rammeområde 4

31 965 754

Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner)

3100

Utenriksdepartementet

115 120

Sum inntekter rammeområde 4

115 120

Sum netto rammeområde 4

31 850 634

3.2.4.2 Komiteens merknader
3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 4 settes til kr 24 751 432 500, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på kr 7 099 201 500.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred og økonomisk vekst gjennom handel og investeringer.

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig måte. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres og norsk næringslivs behov. Disse medlemmer har tatt til ordet for en gjennomgang av den norske ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad den støtter opp om disse målsettingene.

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 50 mill. kroner, hvor hoveddelen rettes inn mot grenseoverskridende samarbeid med Russland som følge av delelinjeavtalen. 12 mill. kroner av bevilgningen øremerkes bekjemping av tuberkulose og Hiv/aids i nordvest-Russland.

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Derfor krever disse medlemmer at regjeringen utarbeider en strategi for hvordan bistanden kan utfases i alle norske mottakerland. Disse medlemmers utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket nød- og katastrofehjelp samt økt satsning på strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Frie, åpne markeder og de dynamiske effektene av frihandel har imidlertid løftet milliarder ut av fattigdom i løpet av de siste tiårene. Disse medlemmer mener at frihandel er en «vinn-vinn-situasjon» både for u-landene og for norske borgere. Av den grunn foreslår disse medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingslandene. Bedre handelsfasilitering vil kunne tilføre verdensøkonomien mange milliarder på årlig basis. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette en ekspertgruppe som skal bistå utviklingslandene med å redusere byråkratiske hindringer for entreprenørskap, innovasjon og handel.

Afrika er det kontinentet som står overfor de største utfordringene knyttet til handel, investeringer og fremveksten av et eksportrettet næringsliv. Disse medlemmer ber regjeringen om å opprette en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere til utviklingen av privat næringsliv i Afrika. Det siste året har på nytt vært preget av en menneskeskapt matkrise, hungersnød og sult i deler av verden til tross for at dagens matproduksjon er tilstrekkelig til å fø en befolkning på 11 mrd. mennesker. Dårlig styresett, byråkrati, korrupsjon og manglende regional handel er ofte årsaken til sult og nød. Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt handel med mat og korn og ber Regjeringen fremme forslag om et forprosjekt om dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette en øvre grense for hvor stor andel av sivilsamfunnsorganisasjoners budsjett som kan komme fra det offentlige.»

«Stortinget ber regjeringen etablere praksis med uavhengige evalueringer av norsk bistand og norske bistandsprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide planer for utfasing av norsk bistand i mottakerland der hvor dette er aktuelt.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forprosjekt for økt matsikkerhet i u-land gjennom handel med mat og korn.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen om aktivt å motarbeide forskjellsbehandling av Israel i internasjonale fora og organisasjoner.»

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 30 470 234 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 380 400 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag medfører en betydelig økning av den norske støtten til menneskerettigheter og demokrati og en mer målrettet geografisk og tematisk konsentrasjon av norske bistandsmidler. Disse medlemmer vil øke bistanden til Afrika, videreføre støtten til skog- og klimasatsningen på 2010-nivå, avslutte bilateral norsk bistand til Latin-Amerika og sende klare signaler om behovet for reform og effektivisering av enkelte FN-organisasjoner gjennom redusert norsk støtte.

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser i det internasjonale samfunn, innenfor FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Disse medlemmer anser at dette krever klarere prioriteringer og bedre koordinering av den samlede innsatsen utenfor Norges grenser. Budsjettforslaget for 2011 viser at regjeringen fortsatt ikke i tilstrekkelig grad er villig til å prioritere i tråd med de prinsippene et samlet storting har lagt til grunn for norsk utenrikspolitisk engasjement: At norsk innsats målrettes hvor det er viktigst og mest relevant for det norske samfunnet og hvor Norge har en reell mulighet og evne til å gjøre en forskjell. Det er behov for en større grad av realisme og et klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Den Europeiske Unionen og en rekke av dens medlemsland står overfor store økonomiske utfordringer, særlig knyttet til statsgjeld. Disse medlemmer vil understreke at denne krisen ikke er skapt av EU, men av nasjonalstater som har levd over evne, lånt over evne og mislyktes i å gjennomføre helt nødvendige reformer av pensjonsalder, skattesystemer og offentlige tjenester. Disse medlemmer anser forpliktende samarbeid og medbestemmelse som Europas vei ut av krisen, og Høyre ønsker derfor fortsatt et fullt norsk medlemskap i EU. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en sterk og prinsipiell stemme for universelle menneskerettigheter i det internasjonale systemet. Dette skal særlig gjelde sivile og politiske rettigheter. Omveltningene i Nord-Afrika og Midtøsten i løpet av 2011 viser at arbeidet for menneskerettigheter og demokrati kan nytte. Disse medlemmer imøteser regjeringens lovede satsning på dette feltet, men registrerer at høye ambisjoner ikke følges opp med tilstrekkelige ressurser. Høyre vil derfor i sitt alternative budsjett foreslå en omfattende styrkning av støtten til Høykommissæren for Menneskerettigheter og til menneskerettighets- og demokratiarbeid som oppfølging av «den arabiske våren», langt utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil vektlegge samstemthet i utviklingspolitikken. Det er fortsatt for langt igjen til all norsk politikk overfor fattige land faktisk trekker i samme retning – enten det gjelder handels-, bistands-, utdannings- eller helsepolitikk.

Disse medlemmer viser til at Høyre støtter et høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand. Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbolske målsetninger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI). Utviklingspolitikken bør ha langt klarere geografiske og tematiske prioriteringer enn det regjeringens forslag legger opp til, og må ha som langsiktig mål at bistanden skal overflødiggjøre seg selv. Den norske debatten om utviklingspolitikk fokuserer fortsatt i for stor grad på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer mener at målet for enhver utviklingspolitikk må være mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand. Dersom det endelige målet for utviklingspolitikken skal nås, må det også utvikles mer presise resultatmål og kontrollen styrkes.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett legges opp til en betydelig økning av bistanden til Afrika, samtidig som Høyre i tråd med prioriteringer gjennom flere år vil avslutte norsk bilateral bistand til land i Latin-Amerika og redusere den til land i Asia utenom Afghanistan og Pakistan. Disse medlemmer mener at en slikt målrettet geografisk konsentrasjon vil bidra til å redusere administrasjonskostnader, øke kompetansen om de land og regioner som fortsatt skal motta bistand og ha større effekt for varig fattigdomsreduksjon der vi faktisk velger å bidra.

Disse medlemmer mener at Norge må sette strengere krav til mottakerland for norsk bistand. Spesielt må det stilles krav til demokratiutvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse hos mottakerne. Høyre ønsker ikke å gi budsjettstøtte eller annen direkte støtte til offentlige myndigheter i land hvor utviklingen går i feil retning. En forutsetning for å motta norsk bistand må være klare tegn på demokratisering og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. I lys av dette er disse medlemmer særlig bekymret for utviklingen hos enkelte sentrale mottakerland, som Etiopia og Uganda.

Disse medlemmer vil peke på behovet for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner brukes effektivt og støtter oppunder norske prioriteringer og mål for utviklingspolitikken. Det er etter disse medlemmers mening behov for systematisk oppfølging av evalueringer av FN-organisasjonenes innsats med omprioriteringer og klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor å redusere norske overføringer til UNDP, FAO og enkelte andre FN-organisasjoner.

Disse medlemmer merker seg at budsjettproposisjonen forsterker regjeringens etablerte prioriteringer og praksis gjennom å vri stadig mer oppmerksomhet og ressurser til klima- og miljøpolitikk innen bistandsrammen. Disse medlemmer vil uttrykke en betydelig skepsis til omfanget av denne sammenblanding, som risikerer å svekke begge politikkområder. Disse medlemmer vil opprettholde Norges omfattende innsats innen klima- og skogsatsningen på 2010-nivå, men har merket seg at en rekke observatører har stilt spørsmål ved både evnen til å omsette midlene på en forsvarlig måte og ved forvaltningen av disse midlene hos enkelte mottakerland. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Norge går foran i arbeidet med å skape og benytte effektive og transparente multilaterale kanaler for midler til skogbevaring.

Høyres utviklingspolitiske prioriteringer

Bilateral bistand til Afrika, konsentrert om utdanning og helseinitiativ

100 mill. kr.

Menneskerettigheter og demokrati. Økt støtte til Høykommissæren for Menneskerettigheter (OHCHR) og støtte til land i Nord-Afrika og Midtøsten

100 mill. kr.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 32 385 634 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 535 000 000 kroner.

Dette medlem mener Norge må føre en verdibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre globale fellesgoder, forbedre situasjonen for verdens fattige og forfulgte samt ivareta norske interesser i det internasjonale samkvem.

Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i internasjonal økonomi, ikke minst i euro-sonen i EU og i USA, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi. Norges sterke finansielle situasjon og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider. EØS-avtalen sikrer markedsadgang til EØS-området, og gjennom EØS-kontingenten gir Norge betydelige bidrag til de vanskeligst stilte landene i EU.

Dette medlem vil styrke Norges internasjonale solidaritet og la globale klimatiltak komme som et tillegg til bistanden til fattigdomsbekjempelse. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk, hvor handel, investeringer og bistand samvirker. Kristelig Folkeparti vil etablere et investeringsprogram på 10 mrd. kroner innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland (SPU) for å bidra til næringsutvikling i de fattigste landene. Dette medlem mener at Norge også kan gjøre mer for å forbedre utviklingslandenes markedsadgang i industriland. Eksportsubsidier på matvarer, for eksempel fra EU og USA, ødelegger også for matvareprodusenter i fattige land. Denne type proteksjonisme må begrenses slik at produsenter i utviklingsland får bedre konkurransevilkår.

I utviklingssamarbeidet mener dette medlem at Norges bistand særlig må styrkes i Afrika sør for Sahara. Sentrale oppgaver er bedre styresett, kamp mot korrupsjon og rettferdige skattesystemer som finansierer offentlig sektor. Et fritt og sterkt sivilt samfunn kan medvirke til nødvendige reformer og til å forhindre eller avsløre eliters maktmisbruk. Bedre infrastruktur, ren energi og ansvarlig naturforvaltning er viktige nøkler til varig og sunn økonomisk vekst. Men effektiv fattigdomsbekjempelse krever også økt satsing på utdanning for alle, utvikling av et klimatilpasset landbruk og et helsevesen som sikrer folkehelsen og motvirker at millioner av barn dør på grunn av sykdommer det finnes effektive vaksiner mot.

Det er etter dette medlems syn viktig at Norge er aktive bidragsytere til innovativ bistand som gir mer effektiv resultatoppnåelse. Ut fra et slikt perspektiv støtter Kristelig Folkeparti blant annet den avtalte fordobling av norsk bistand til GAVIs arbeid for vaksinering fram mot 2015.

Dette medlem er uenig i regjeringens forslag om å trappe ned bistandens andel av brutto nasjonalinntekten fra 1,02 pst. av BNI i 2011 til 1,00 pst. i 2012. Dette medlem går inn for å øke bistandsbevilgningene med 560 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, slik at norsk bistand opprettholdes på 1,02 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt også i 2012. Dette medlem foreslår også en reduksjon i Utenriksdepartementets driftsbudsjett på 25 mill. kroner, bl.a. ved å la tjenestereiser på fly skje på økonomiklasse.

Kristelig Folkeparti anser støtte til et mer klimarobust landbruk og økt matvaresikkerhet som et sterkt forsømt område innen norsk bistand, selv om Stortinget lenge har etterlyst en høyere prioritering av dette. Dette medlem viser til at risikoen for nye matvarekriser er betydelig og at store folkegrupper har små marginer å gå på. Overgang til en mer robust og klimatilpasset matproduksjon kan derfor gi både økonomisk forbedring og større sikkerhet for utsatte befolkningsgrupper.

Dette medlem foreslår bevilgningsøkninger med hovedvekt på økt innsats for utdanning, klimatilpasning gjennom et mer klimarobust landbruk og økt matsikkerhet og helsesystemer. Storparten av økningen går til Afrika sør for Sahara. Bevilgningsøkningen er fordelt på følgende formål:

  • 100 mill. kroner mer til regionalbevilgningen til Afrika, med sikte på å sikre bedre utdanning og et mer klimarobust landbruk og større matsikkerhet på verdens fattigste kontinent. Det er viktig for å avverge framtidige sultkatastrofer.

  • 150 mill. kroner mer til sivilt samfunn, med sikte på å styrke de frivillige organisasjoners langsiktige innsats for utdanning og et mer klimarobust landbruk. Den økte innsatsen skal særlig ha fokus på kvinnenes viktige rolle.

  • 100 mill. kroner mer til overgangsbistand, øremerket til nasjonsbygging, infrastruktur og utdanning i Afrikas nye selvstendige stat, Sør-Sudan.

  • 100 mill. kroner mer til styrking av helsesystemer i verdens fattigste land, for å sikre en bedre folkehelse og kapasitet til systematisk vaksinering av barn.

  • 50 mill. kroner mer til internasjonal landbruksforskning, med vekt på et mer klimarobust landbruk og økt matsikkerhet.

  • 60 mill. kroner mer til utdanning gjennom samfinansieringsprogrammet «Utdanning for alle». Også de økte rammer for regionbevilgningen til Afrika og for frivillige organisasjoner vil styrke utdanningsbistanden.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 31 850 634 000 kroner under rammeområde 4, som er det samme som det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Dette medlem har merket seg at den samlede bistandsandelen av BNI i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er på 0,9 pst. dersom man ikke tar med tiltak mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland – slik Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsatte i klimaforlikets pkt. 3.1. – noe som er ned 0,04 pst. fra 2011.

Dette medlem mener at regjeringens satsning på klima- og energisamarbeid med utviklingsland er positivt dersom den forvaltes riktig og har klare mål. Dette medlem mener skogsatsingen må sette utviklingsland i stand til å forvalte egne skogressurser, blant annet gjennom bekjempelse av korrupsjon, og at det er nødvendig med en bred tilnærming til energisatsingen.

Dette medlem er imidlertid kritisk til at satsningen på klima- og energisamarbeid ikke kommer i tillegg til allerede inngåtte løfter om bistand til fattigdomsbekjempelse. Når Norge legitimerer at bistandsbudsjettet skal dekke inn klimakostnader, vil dette kunne ha en signaleffekt til andre land som i utgangspunktet ikke har et like høyt bistandsnivå som Norge. Dette medlem viser videre til tillitskløften som eksisterer mellom fattige og rike land, og vil understreke at en slik innretning av bistanden følgelig også kan ha en negativ effekt på det overordnede målet om å få på plass en ny og rettferdig internasjonal klimaavtale.

Dette medlem mener humanitær hjelp er viktig. Det imidlertid helt nødvendig å sette utviklingsland i stand til i størst mulig grad å planlegge for og selv takle naturkatastrofer, og dette medlem legger til grunn at man vil se en slik satsing i senere budsjettprosesser.

Dette medlem registrerer videre at det i det overveiende er få «nye» momenter som løftes på bistandsområdet i regjeringens budsjettforslag for 2012. Trenden med at mer og mer av bistanden kanaliseres utenom bilaterale kanaler fortsetter, noe dette medlem er kritisk til. Det er den bilaterale bistanden som i størst grad ivaretar fattige lands eierskap til egen utvikling. Dette medlem vil understreke at ved å samle nær sagt all bistand i regionbevilgninger og ikke landbevilgninger vil dette på sikt vil kunne medføre en svekkelse av mottakerlandenes egen utvikling. I tillegg vil dette medlem understreke at ved en slik budsjetteringsmåte fratas Stortinget mye av innflytelsen man tidligere har hatt i disse spørsmålene.

Dette medlem viser til at Venstre tidligere har foreslått å vri store deler av bistanden fra Latin-Amerika til Afrika. Dette medlem mener at regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar etter dette medlems mening til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika med 100 mill. kroner og tilsvarende øke bistanden til Afrika med 80 mill. kroner, noe som er med på å vise retningen Venstre ønsker at Norge skal gå i bistandspolitikken.

Dette medlem viser videre til at norske NGOer har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som autonom «vaktbikkje».

Dette medlem kan ikke se at støtten til sivilt samfunn og demokratiutvikling får noen reell vekst i regjeringens budsjettforslag for 2012. Dette medlem vil understreke at støtten som kanaliseres over dette budsjettkapittelet er den eneste del av bistandsbudsjettet som er avgjørende i forhold til å ivareta NGO-enes autonomi. Dette medlem er generelt kritisk til at bistanden som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner de siste årene har blitt hengende etter sammenlignet med bistanden som gis via multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken. Bistand gjennom frivillige organisasjoner utfyller bilateral og multilateral bistand, og er svært viktig for å styrke det sivile samfunn og demokratibygging i utviklingsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke støtten med 20 mill. kroner over kap. 160 post 70.

Dette medlem vil også fremheve betydningen av uavhengig kvalitetssikring og evaluering av bistanden med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende prosjekter. Slik lærdom må på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Dette medlem mener det er behov for nye tilnærmninger og forsterkede metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med ande likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.

Dette medlem er opptatt av å styrke kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land – mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem viser i denne forbindelse til tidligere forslag fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2012. Dette medlem viser til forslag under rammeområde 6 om å bevilge netto 46,8 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre uttrykke sin skepsis til praksisen ved at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem viser i denne forbindelse til at statsråd Solheim ønsker en debatt om denne praksisen velkommen, jf. Dokument nr. 15:482 (2009–2010). Det gjør dette medlem også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet.

Dette medlem viser til at det i dag er tre lavinntektsland – Vietnam, Pakistan og Nigeria – som ikke får toll- og kvotefri adgang til det norske markedet i henhold til det norske tollpreferansesystemet (GSP). Dette medlem viser til forslag under rammeområde 22 om å gi toll- og kvotefri adgang for disse landene, noe som har et beregnet provenytap på 25 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 4:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

150.78

Regionbevilgning for Afrika

80,0

80,0

153.78

Regionbevilgning for Latin-Amerika

-100,0

-100,0

160.70

Sivilt samfunn

20,0

20,0

Sum endringer ramme 4: Utenriks

0,0

0,0

3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 1 (2011–2012)

Utgifter rammeområde 5 (i hele tusen kroner)

61

Høyesterett

80 808

400

Justisdepartementet

350 103

410

Tingrettene og lagmannsrettene

1 699 361

411

Domstoladministrasjonen

70 237

413

Jordskiftedomstolene

215 003

414

Forliksråd og andre domsutgifter

179 142

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

3 579 754

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

168 188

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

10 088 123

441

Oslo politidistrikt

2 110 192

442

Politihøgskolen

505 783

445

Den høyere påtalemyndighet

142 356

446

Den militære påtalemyndighet

7 356

448

Grensekommissæren

5 559

450

Sivile vernepliktige

10 393

451

Samfunnssikkerhet og beredskap

580 127

452

Sentral krisehåndtering

10 385

455

Redningstjenesten

911 075

460

Spesialenheten for politisaker

38 092

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

978 386

467

Norsk Lovtidend

3 249

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

14 427

469

Vergemålsordningen

62 419

470

Fri rettshjelp

686 469

471

Statens erstatningsansvar

133 642

472

Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

422 086

473

Statens sivilrettsforvaltning

38 033

474

Konfliktråd

72 976

475

Bobehandling

81 275

476

Førstelinjerettshjelp

7 640

Sum utgifter rammeområde 5

23 252 639

Inntekter rammeområde 5 (i hele tusen kroner)

3400

Justisdepartementet

1 153

3410

Rettsgebyr

167 286

3413

Jordskiftedomstolene

22 973

3430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

94 862

3432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

462

3440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1 352 888

3441

Oslo politidistrikt

31 428

3442

Politihøgskolen

21 682

3451

Samfunnssikkerhet og beredskap

148 341

3455

Redningstjenesten

21 697

3470

Fri rettshjelp

2 340

3473

Statens sivilrettsforvaltning

5

3474

Konfliktråd

2 329

Sum inntekter rammeområde 5

1 867 446

Sum netto rammeområde 5

21 385 193

3.2.5.2 Komiteens merknader
3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 5 settes til kr 21 390 193 000, som er en økning på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på kr 21 385 193 000.

Flertallet viser til at den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke etater, private og frivillige organisasjoner. Flertallet anser de frivillige som en bærebjelke innen landredning i Norge. Flertallet mener at det er viktig å opprettholde den dugnadsånden som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering, samt beholde organisasjonens kompetanse og beredskap. Flertallet viser videre til at regjeringen de siste årene har styrket den frivillige redningstjenesten flere ganger, blant annet gjennom økt tilskudd til de frivillige, økte refusjonssatser, og etablering av yrkesskadeforsikring for frivillige redningsmannskap. Flertallet har merket seg at de frivillige organisasjonene i etterkant av 22. juli 2011 har opplevd økt interesse for frivillige redningstjenester, og at antall oppdrag er økende. Flertallet foreslår derfor å styrke bevilgningen til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 5 settes til kr 22 024 193 000, som er en økning i forhold til regjeringen på kr 639 000 000.

Å skape trygghet for liv og eiendom er den viktigste justispolitiske oppgave. Dette krever et politi som er dimensjonert for de oppgavene de er satt til å ta seg av. Videre må fengselskapasitet og domstolskapasitet være god nok til å få saker behandlet effektivt og straff gjennomført hurtig.

Disse medlemmer viser til at politiet for andre år på rad har opplevd nedbemanning i den totale arbeidsstyrken. Slik årets budsjettforslag er utformet, er det stor sannsynlighet for at dette også vil skje i 2012. Disse medlemmer minner om det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere innen 2020. De siste tre årene har utviklingen gått i feil retning og i enkelte distrikter medles det nå om at man er nede i 1 tjenestemann pr. 1 000 innbygger. 18 politidistrikter har opplevd nedbemanning det siste året, noe disse medlemmer finner dramatisk. Mangelen på synlig politi viser seg blant annet i voldtektsbølgen som har herjet i Oslo det siste året.

Dette er en av grunnene til at disse medlemmer foreslår å bevilge 470 mill. kroner ekstra til politiet i disse medlemmers alternative budsjett.

Disse medlemmer ønsker også å sette fokus på den tragiske hendelsen som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli i budsjettet. Dette er det verste terrorangrepet på norsk jord i fredstid med svært mange berørte og involverte. Disse medlemmer føler med de etterlatte som mistet noen av sine nærmeste denne dagen, samt de som ble skadet i et av disse angrepene. Tragedien viste flere alvorlige brister i norsk terrorberedskap, noe det er viktig at politikerne tar på alvor.

Videre vises det til at kriminalomsorgen får en realnedgang i budsjettet for 2012. Dette vil medføre dårligere bemanning, mindre satsing på fagutdannede fengselsbetjenter og således mindre sikkerhet for både innsatte og ansatte. Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 18 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen i det alternative budsjettet.

Også i domstolene vil det bli nedbemanninger med det budsjettet regjeringen har foreslått. Dette er disse medlemmer imot og vil derfor bevilge 20 mill. kroner ekstra til fortsatt høy aktivitet i domstolene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en garanti for arbeid til alle politistudenter som består den treårige politiutdanningen slik at de får rett til jobb. Garantien skal gjelde frem til målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere er oppnådd.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at terrorberedskapen i fremtiden blir tilfredsstillende ved å styrke PST, den samlede helikopterflåten og beredskapstroppen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre egne fengsler med lavere standard for utenlandske kriminelle.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene unngår nedbemanninger i 2012.»

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 21 810 193 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 425 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre fører en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette er imidlertid ingen selvfølge. Hvis vi skal bevare de trygge lokalsamfunnene, må vi bruke de riktige virkemidlene og gi et robust og fremtidsrettet svar på utfordringen fra de kriminelle. Vi blir stilt overfor utfordringer vi som samfunn ikke møtte for kun få år siden.

Disse medlemmer vil understreke at for å sikre trygge lokalsamfunn er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke politiets driftsbudsjett med totalt 400 mill. kroner. Slik sikrer Høyre at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen ikke går på bekostning av politiets evne til å forebygge, forhindre, etterforske og påtale kriminalitet. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for betydelige bevilgningsøkninger til politidistriktenes driftsbudsjetter for at politidekningen skal øke og samfunnets evne til å slå tilbake kriminalitets styrkes.

Disse medlemmer viser til at et viktig spørsmål er hvilket nivå på bemanning og beredskap innbyggerne skal kunne forvente fra politiet. Landet rundt opplever lokalbefolkningen at politiet ikke er tilstedeværende. Svært mange politifolk er ukomfortable i dagens situasjon, de opplever at regjeringens løfter om budsjettøkninger ikke følges opp med større muligheter til å bekjempe og forebygge kriminalitet lokalt. I mange politidistrikt blir det nedbemannet for å holde utgiftene innenfor den økonomiske rammen som er tildelt fra Politidirektoratet, etter bevilgninger fra Stortinget. Mange fra uteksaminerte kull fra Politihøgskolen har ennå ikke fått jobb i politiet.

Disse medlemmer viser til at dette er bakgrunnen for at Høyre har fremmet forslag om at det skal utarbeides en politistudie, som er et sentralt tiltak for å kunne gi klare svar på hva innbyggerne i de mange og svært ulike politidistriktene kan forvente av sitt lokale politi. Situasjonen i dag er at politidistriktene må velge mellom store og nødvendige materiellinvesteringer og ansettelser av flere politifolk. En langsiktig og forpliktende opptrappingsplan for politibemanningen vil gjøre dagens kortsiktige nedskjæringer unødvendig.

Etter disse medlemmers oppfatning vil politistudien gi Stortinget tilstrekkelig innsikt i ressurs- og bemanningssituasjonen i politiet. Disse medlemmer viser til at Høyre gjentatte ganger har påpekt at Stortinget ikke har hatt tilstrekkelig informasjon om politiets totale behov for å møte kriminalitetsutfordringene i samfunnet. Den fremtidige dimensjoneringen av politistyrken må bygge på en grundig analyse av trusselbildet samfunnet og politiet står overfor, både på kortere og lengre sikt. Politistudien må også inneholde en vurdering av hvilke fordeler, både beredskapsmessige og samfunnsøkonomiske, som kan realiseres ved å benytte andre etaters utstyr og ressurser når situasjonen krever det. Disse medlemmer vil videre understreke at politistudien må vise hvordan samarbeidspotensialet mellom justissektoren, Forsvaret og øvrige deler av beredskapssektoren kan realiseres til samfunnets beste. Målet med en slik gjennomgang er å etablere økt samfunnssikkerhet, samtidig som fundamentale verdier som rettssikkerhet og demokrati blir godt ivaretatt og videreført. Høyre har derfor tatt initiativ til at Stortinget skal stå samlet om noen sentrale prinsipper som må ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået.

Disse medlemmer vil understreke at de omfattende IKT-problemene politiet har hatt de siste årene, er et annet resultat av manglende langsiktig helhetstenkning fra regjeringens side. Disse medlemmer vil peke på at IKT-utfordringene i politiet ble understreket fra Politidirektoratet i kommunikasjonen med politisk ledelse i departementet allerede i 2006. De akutte problemene som har oppstått de senere årene, kunne derfor etter disse medlemmers oppfatning ha vært unngått. Resultatet av regjeringens motvilje mot å bedre IKT-situasjonen er at effektiviteten i politiet ikke er god nok. Disse medlemmer viser til at det de siste årene to har blitt holdt tilbake anslagsvis 430 mill. kroner fra politidistriktenes driftsbudsjetter til oppgraderingene av politiets IKT-systemer. Videre vil disse medlemmer vise til at Høyre har fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen skal legge frem en plan for IKT-investeringene for politiet. Stortinget bør involveres i en så omfattende omprioritering av midler internt i politiet.

Disse medlemmer viser til at hverdagen barn og unge møter stadig forandrer seg. Nye muligheter for kommunikasjon, reising og studietilbud medfører mulighet og utfordringer som ikke var lette å forutse for kun få år siden. Handlingsrommet til å utforske samfunnet må følges av ansvar for egne handlinger, vurdert ut fra alder og modenhet. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Et bredt forebyggende arbeid forutsetter tilstedeværelse av ansvarlige voksne. Forbyggende arbeid gjøres best i lokalsamfunnene, tilpasset lokale forhold. Politiets evne og kapasitet til å følge ungdom i risikogrupper og utsatte miljøer, har stor betydning for resultatene av det forebyggende arbeidet. Erfaringsmessig er det dessverre ofte dette arbeidet som kuttes når politidistriktene må spare penger og kutter i budsjettene.

Disse medlemmer viser til at Høyre gjentatte ganger har foreslått økte bevilgninger til utdanning og drift av flere narkotikahunder til justissektoren. Hundeekvipasjer er etter disse medlemmers syn et effektivt virkemiddel i kampen mot narkotika i samfunnet. Ved avdekking av oppbevaring og bruk av narkotika i fengsler, på skoler og arbeidsplasser, samt til bruk i planlagte aksjoner mot organiserte nettverk, er bruk av narkotikahunder ofte avgjørende for best mulig resultat. For at det til enhver tid skal være tilgjengelige ekvipasjer til disposisjon for justissektoren, og for å sikre midler så ekvipasjene kan brukes så hensiktsmessig som mulig, foreslår Høyre at bevilgningen til utdanning og drift av flere hundeekvipasjer økes.

Disse medlemmer viser til at omfanget av alvorlig og organisert kriminalitet stadig øker. Rans- og innbruddsbander kommer fra en rekke ulike land, 1%-MC klubber, og støtteklubber for disse, etableres i mange kommuner og narkotikasmugling medfører at det må avsettes midler til å bekjempe denne kriminaliteten mer målrettet. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene for å bedre samarbeid mellom politidistriktene for arbeid med alvorlig og organisert kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at Oslo er i en særstilling som landets største by og hovedstad. Kriminalitetsutviklingen i Oslo ligger ofte i forkant av resten av landet, og byen er utsatt for omfattende kriminalitet siden befolkningstettheten er høy og det er mange besøkende turister. Disse medlemmer vil understreke at politiet i Oslo gjør en uvurderlig innsats i kampen mot organisert kriminalitet, og i særdeleshet for å bekjempe tilganget av narkotika i Norge. For å opprettholde dette viktige arbeidet er det av avgjørende betydning at politiet i Oslo har bevilgninger som står i et rimelig forhold til pålagte oppgaver og befolkningens forventninger. Høyre foreslår derfor å avsette 80 mill. kroner til Oslo politidistrikt utover regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i lengre tid har avvist å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere DNA. Disse medlemmer konstaterer at dette har vært til skade for politiets mulighet til å oppklare kriminaliteten raskere, og dermed også til skade for kriminalitetsofrene. Hensynet til rettssikkerhet, kontradiksjon og troverdigheten for bevisene tilsier at politiet bør ha anledning til å få en ny vurdering av DNA-bevis i straffesaker. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om man har utnyttet offentlige ressurser effektivt.

Disse medlemmer registrerer at det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra de ansatte i Kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over antallet plasser ved KRUS. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen er høyt. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett gir rom for å etablere minst 45 ekstra plasser ved KRUS. Økte ressurser til utdanningskapasiteten ved KRUS medfører at muligheten for mer faglig rehabiliterende arbeid med innsatte øker. Disse medlemmer vil understreke at dette er et ledd i Høyres arbeid med å redusere tilbakefallet til kriminalitet.

Disse medlemmer vil fremheve at fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det på alle sektorer stilles klare krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader.

Disse medlemmer vil fremheve den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. På bakgrunn av dette foreslår Høyre å øke bevilgningene til organisasjonene. Disse medlemmer viser til at Høyre med dette viderefører satsingen på frivillige organisasjoner, som ved tidligere budsjettbehandlinger. Frivillige organisasjoner utgjør et svært viktig supplement til arbeidet som gjøres av staten og kommunene med tilbakeføring av tidligere kriminelle til et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at den høyere påtalemyndighet vil stå overfor betydelige utfordringer i 2012. Anslag for merkostnadene etter angrepene 22. juli 2011, samt andre omfattende saker og lønns- og prisstigning, tilsier etter disse medlemmers oppfatning at det er behov for en økning i bevilgningene til den høyere påtalemyndighet.

Høyres justispolitiske prioriteringer

Politiets driftsbudsjett

300 mill. kr.

Oslo Politidistrikt

80 mill. kr.

Stimuleringsmidler til bedre samarbeid org.krim

10 mill. kr.

Narkotikahunder, utdanning og drift

5 mill. kr.

Økokrim

5 mill. kr.

Tvangsretur av personer uten krav på opphold

10 mill. kr.

Frivillige returer for personer uten krav på opphold

10 mill. kr.

Tilbakeføringsarbeid frivillige

5 mill. kr.

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

22 mill. kr.

Den høyere påtalemyndighet

8 mill. kr.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 21 676 893 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 291 700 000 kroner.

Dette medlem viser til at trygge nærmiljø gir trygge familier og trygge barn. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet, på grunn av økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet, og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Kristelig Folkeparti vil prioritere arbeidet for trygge gater og nærmiljø og bekjempelse av hverdagskriminaliteten som ødelegger folks trygghet. Da trenger vi et nærere og mer synlig politi. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å styrke politiets arbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet med 270 mill. kroner, herunder 40 mill. kroner i forhøyet bevilgning til Oslo Politidistrikt.

Dette medlem viser til at domstolene sliter med et betydelig etterslep etter mange år med nedprioritering. Saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at dette i tilstrekkelig grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger. Resultatet av dette blir lengre saksbehandlingstid, som igjen betyr vondere rettsprosesser for ofrene, og mindre rettssikkerhet for den enkelte. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene for å styrke bemanningen i domstolene med 10 mill. kroner og å øke bevilgningene til domstolsadministrasjonen med 5 mill. kroner til nytt utstyr for en mer effektiv saksbehandling.

Dette medlem vil understreke det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte til samfunnet som skjer i regi av frivillige organisasjoner. For å styrke dette arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen til disse organisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlem mener også det er behov for en støtteordning for frivillige organisasjoner som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse. Organisasjoner som yter omsorg og hjelp for offer og pårørende gjør en viktig jobb og for å styrke dette arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å etablere en støtteordning med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at politiet har et betydelig investeringsbehov når det gjelder IKT i 2012. Regjeringens forslag er for lavt og vil føre til betydelige kutt i politiets budsjetter på andre områder. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke tilskuddet til politiets IKT-investeringer med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til den ekstra belastningen det er for politiet å håndtere etterforskningen av terrorangrepet 22. juli i år og mener bevilgningsnivået regjeringen legger opp til vil gå på bekostning av annet politiarbeid. Etter de tragiske hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet, har politiets kapasitet til å forebygge og etterforske kriminalitet blitt ytterligere redusert, ifølge Politiets Fellesforbund. Dette medlem mener at det også i distriktene er behov for bedre politidekning. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å øke bemanningen i politiet i hele landet og foreslår å bevilge 150 mill. kroner ekstra til dette, samt 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt bemanning i Oslo.

Dette medlem mener at angrepene 22. juli har vist behovet for beredskapstroppen og at denne styrkes. Særlig mener dette medlem at det er behov for å styrke den landsdekkende bistandsfunksjonen. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til beredskapstroppen med 20 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem at Økokrim styrkes med 10 mill. kroner for å være bedre rustet til å ta unna saker og følge opp økonomisk kriminalitet.

Dette medlem viser til at det er bevilget penger til en styrking av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Dette er en god start, men ikke dekkende for behovet. Å redusere risiko og utrygghet er et kostnadskrevende og omfattende arbeid som krever betydelige ressurser. Kristelig Folkeparti ønsker derfor å øke støtten til PST med 20 mill. kroner.

Dette medlem mener til slutt at de studentrettshjelpstiltakene gjør en viktig jobb for personer som ikke har tilgang til juridisk bistand fra annet hold. Kristelig Folkeparti mener arbeidet som blant annet Jussbuss står for, er et viktig frivillig arbeid som samfunnet burde støtte opp under. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til de studentdrevne retthjelptiltakene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, på bakgrunn av personvernhensyn og grunnleggende menneskerettighetshensyn. Dette medlem foreslår derfor å redusere utgifter på justisrammen knyttet til å gjennomføre direktivet tilsvarende 13,3 mill. kroner.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 21 399 893 000 kroner under rammeområde 5, som er 14 700 000 kroner mer en det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt.

Dette medlem er glad for at regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette medlem mener de uheldige sidene ved å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til og viser til at det kommer en hovedevaluering av ordningen til neste år.

Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 64 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem viser til at Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv 4.4.2011, som skal tre i kraft i budsjettåret 2012. Dette medlem viser til at Venstre er sterke motstandere av dette direktivet. Direktivet er et eksempel på hva som kan skje når man glemmer rettsstatlige og demokratiske prinsipper som skal beskytte borgere mot statens overgrep, i dette tilfellet gjennom vilkårlig overvåkning. Dette medlem er av den oppfatning at en lagring av lokasjonsdata, når man kommuniserer og hvem man kommuniserer med, er nesten like sensitivt som innholdsdata i seg selv. Historisk har man behandlet lagring av slike data med stor forsiktighet. Datalagringsdirektivet vil endre dette drastisk.

Dette medlem viser til at datalagringsdirektivet betyr at alle innbyggere i Norge i praksis blir overvåket. Datalagringsdirektivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem man ringer til, hvor man ringer fra, hvor lenge man snakker, hvem man sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem man sender e-post til.

Dette medlem mener at den type og det omfang lagring som datalagringsdirektivet krever, vil utgjøre både en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper. Samtidig er verktøyet betydelig mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse enn mange hevder.

Dette medlem ønsker derfor å kutte bevilgningen til implementerting av datalagringsdirektivet på 13,3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Venstre mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Venstre er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at politireserveordningen er hjemlet i lov om tjenesteplikt i Politiet av 21. november 1952. Politireserven er en del av den sivile beredskapen i Norge og den inngår som en del av politiets spesielle beredskap. Ifølge lovens § 3 kan politireserven brukes når militær beredskap eller mobilisering helt eller delvis er satt i verk for å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker for å opprettholde samfunnsordenen når viktige allmenne interesser tilsier det.

Politireserven består i dag av rundt 800 operative mannskaper. Dette medlem viser til at nye politireservister får et to ukers grunnkurs ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) i Stavern. Grunnkurs gjennomføres årlig med om lag 40–50 mannskaper pr. kurs. Etter gjennomført grunnutdanning innkalles mannskapet til repetisjonskurs om lag hvert tredje år med ca. 70–80 mannskaper pr. kurs.

Dette medlem mener hendelsene 22. juli 2011 viser at politireserven kan utnyttes bedre og brukes mer. Dette medlem ønsker ikke at politireserven skal brukes som en kompensasjon for manglende politifolk, men som en ressurs i tillegg til politiet. Tidligere er politireserven brukt med god erfaring i bl.a. kriseøvelser. Det er dette medlems syn at en slik bruk kan videreutvikles, og at en kan bruke politireserven til nye oppgaver. Dette medlem mener derfor det vil være fornuftig å øke rekrutteringen til politireserven og styrke kursvirksomheten for dem som allerede er en del av reserven. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 4,1 mill. kroner slik at kursvirksomheten for politireserven økes med både et grunnkurs og et repetisjonskurs i 2012 i forhold til det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener erfaringen etter 22. juli tilsier at det er behov for en opptrapping av trening og øvelser på ekstreme situasjoner i Norge. Dette medlem ønsker derfor å øke bevilgningene til Direktoratet for samfunnsberedskap med 10 mill. kroner for en stor øvelse i 2012.

Dette medlem viser til ressursutfordringene for politiet generelt, og i Oslopolitiet spesielt. Dette medlem ønsker derfor å styrke politiet med ytterligere 100 nye stillinger, ønsker derfor å øke bevilgningene til politiet utenfor Oslo med 50 mill. kroner. Dette medlem mener det er et stort behov for å øke tilstedeværelsen av synlig politi i Oslos gater, og ønsker derfor å styrke Oslopolitiet med 25 mill. kroner. Dette medlem viser til økningen i antall anmeldte voldtekter i Oslo i 2011. Dette medlem ønsker derfor å styrke Kripos med ytterligere 5 mill. kroner, og følge opp voldtektsutvalget fra 2008 ved å etablere en egen voldtektsenhet i Politiet.

Dette medlem mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener vi trenger flere som søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor i sitt alternative budsjettforslag bevilget 27,9 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til omtale under kap. 5536 post 71 der dette medlem foreslår å frita politiets utrykningsfartøy for engangsavgift. Et fritak for politiets kjøretøy vil medføre at politiet kan velge kjøretøy uten å ta hensyn til motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser til at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

400.01

Forsøk med soning med elektroniske fotlenker

-0,6

-0,6

430.01

-63,4

-63,4

400.01

Implementering av datalagringsdirektivet

-0,8

-0,8

410.01

-7,0

-7,0

440.01

-4,0

-4,0

466.01

-1,5

-1,5

440.01

DNA-register

-30,0

-30,0

440.01

Politireserven

4,1

4,1

440.01

Styrking av politiet/Kripos

55,0

55,0

3440.06

25 pst. reduksjon i gebyr vedr. søknader til arbeidstillatelse, oppholdstillatelse, statsborgerskap mv

27,9

27,9

441.01

Oslo-politiet

25,0

25,0

451.01

Beredskap og øvelser, DSB

10,0

10,0

Sum endringer ramme 5: Justis

14,7

14,7

3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltnings-komiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 3 (2011–2012)

Utgifter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)

490

Utlendingsdirektoratet

3 585 361

491

Utlendingsnemnda

260 335

500

Kommunal- og regionaldepartementet

177 890

551

Regional utvikling og nyskaping

2 129 550

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling …

529 600

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

27 200

579

Valgutgifter

15 000

580

Bostøtte

3 250 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

1 031 300

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

833 725

585

Husleietvistutvalget

21 400

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

2 325 600

587

Direktoratet for byggkvalitet

84 100

820

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

186 554

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

5 118 994

822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 727 031

823

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

6 441

1533

Sametinget

236 185

1534

Tilskudd til samiske formål

19 302

1535

Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

3 214

1536

Internasjonalt reindriftssenter

3 613

1540

Nasjonale minoriteter

15 575

2412

Husbanken

386 300

2426

SIVA SF

44 500

Sum utgifter rammeområde 6

22 018 770

Inntekter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)

3490

Utlendingsdirektoratet

1 105 265

3585

Husleietvistutvalget

900

3587

Direktoratet for byggkvalitet

30 500

3821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

95 224

3822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

116 614

4533

Sametinget

2 535

4540

Nasjonale minoriteter

3 550

5312

Husbanken

14 900

5326

SIVA SF

6 600

5613

Renter fra SIVA SF

29 500

5615

Husbanken

4 349 000

Sum inntekter rammeområde 6

5 754 588

Sum netto rammeområde 6 .

16 264 182

3.2.6.2 Komiteens merknader
3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommuneopplegget for 2012 fortsatt legger til rette for gode kommunale tjenester. Flertallet mener at en sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud over hele landet. Samtidig står kommunene foran store utfordringer særlig knyttet til aldringen av befolkningen. Dette vil legge beslag på en betydelig del av handlingsrommet til kommunene i årene framover.

Flertallet mener det er viktig at det arbeides videre med effektivitets- og kvalitetsforberedende tiltak i kommunesektoren. Flertallet vil her blant annet vise til tilbudet «Sammen for en bedre kommune» der ansatte, politikere og brukere i fellesskap søker å finne fram til tiltak som kan øke effektiviteten og kvaliteten i den kommunale velferden.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 13 727 095 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på kr 2 537 087 000.

Disse medlemmer viser til Innst. 16 S (2011–2012).

Forsvarlig og individrettet integrering

Disse medlemmer ønsker seg en mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at innvandringen til Norge i form av en vesentlig reduksjon i asylankomster er nødvendig for å sørge for en bedre og mer tilrettelagt integrering for de som allerede har ankommet landet. Dagens rød-grønne integreringspolitikk vil på sikt føre til at mange faller utenfor samfunnets fellesskap. Disse medlemmer mener at dette er uforsvarlig og vil få konsekvenser på en lang rekke samfunnsområder.

Disse medlemmer foreslår derfor å redusere derfor mye i innvandringsbyråkratiet og ser at det ligger en del effekter i integreringsarbeidet, spesielt i forhold til administrasjonsutgifter. Slike utgifter og veksten i byråkrati er med på å ta penger bort fra individrettet integrering hvor det stilles spesifikke krav som både nordmenn og innvandrere vil se positive effekter av på lang sikt.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 14 987 282 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 276 900 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for forbedringer i integreringspolitikken, særlig knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er spesielt viktig å fokusere på kvinner og barn.

Disse medlemmer vil gi deltagere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass. Prosjektet SPRÅK 4, som Høyre initierte, språktester 4-åringer og har etter evaluering vist seg å fungere godt.

For disse medlemmer er kunnskap et grunnleggende element for å styrke integrering, og foreslår dermed at ordningen skal gjelde hele landet. Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av de foretatte evalueringene.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning.

Disse medlemmer mener tiltak for integrering som gjøres gjennom f.eks. Røde Kors og Mira-senteret, er tiltak som bør styrkes. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet. Flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak som bør prioriteres. Disse medlemmer vil understreke at det likevel er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet, og ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å stramme ytterligere inn på asylpolitikken, slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer vil understreke at Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 2 000. Forslagene innebærer bl.a. å få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra.

Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Høyres integreringspolitiske prioriteringer

Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen

25 mill. kr.

Språkkartlegging 4-åringer

35 mill. kr.

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

10 mill. kr.

Styrket norskopplæring, særskilt pott til norskopplæring i samarbeid med frivillige organisasjoner for folk som ikke har rett og plikt til norskopplæring

42 mill. kr.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 15 787 982 000 kroner, noe som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 476 200 000 kroner.

Dette medlem mener at det trengs mer kunnskap om boligsosial politikk, slik at dette arbeidet kan bli mer effektivt og at kommunene kan samarbeide på en smartere måte i fremtiden. Kristelig Folkeparti foreslår å øke Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd med 30 mill. kroner. Dette medlem viser også til sitt alternative budsjett hvor der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Dette medlem mener at gratis kjernetid i barnehagen er et godt og målrettet tilbud som burde utvides til flere områder. Kristelig Folkeparti øker derfor tilskuddet til gratis kjernetid med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Dette medlem mener det er en dobbelt positiv effekt ved at staten støtter opp om det frivillige arbeidet som gjøres på integreringsfeltet ved at man både får mer for pengene ved å medfinansiere frivillighet og verdien av at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene og bidrar i frivillig arbeid. Dette medlem foreslår å opprettholde dagens støtteordning for landsdekkende organisasjoner og støtter ikke etableringen av et nytt tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Kristelig Folkeparti ønsker en aktiv integreringspolitikk og foreslår derfor å øke støtten til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, herunder 5 mill. kroner til oppstart av flyktningguide i alle landets kommuner og 5 mill. kroner til stimuleringstilskudd til økt satsing på mangfold i de tradisjonelle frivillige organisasjonene.

Dette medlem ser et behov for et tiltak som omfatter innvandrere som har behov for et lengre og mer spesialtilpasset språkopplæring enn det er rom for i dagens system, som analfabeter og andre med særskilte læringsvansker. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett et tilskudd på 16 mill. kroner til språkopplæring av analfabeter i tråd med NOU 2011:14 sine anbefalinger.

Dette medlem foreslår også å omprioritere 600 mill. kroner fra fylkeskommunal regional utvikling til samferdselstiltak.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 430 641 000 kroner under rammeområde 6, som er 166 459 000 kroner mer en det som følger av regjeringens forslag.

Innvandring

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at kvoten i 2012 for antall overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opprettholdes på samme nivå som i 2011, dvs. med inntil 1 200 plasser. Dette medlem vil vise til at regjeringen i sin politiske plattform for 2009–2013 (Soria Moria 2) skriver at regjeringens mål er å øke antallet kvoteflyktninger til minst 1 500 og at de vil øke antallet kvoteflyktninger «når antallet asylsøkere går betydelig ned». Dette medlem mener at det har vært situasjonen de siste årene, og at Norge er i stand til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og er ikke nødvendigvis den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 46,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2012 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500.»

Dette medlem viser til de gode erfaringene med gratis kjernetid i barnehagen. Dette medlem ønsker å utvide ordningen til å gjelde alle 3-åringer i Groruddalen og Søndre Nordstrand og utvide ordningene til også andre bydeler i Oslo. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene med 40 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Dette medlem vil trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge. Mira-senteret jobber blant annet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 12 mill. kroner mer enn regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering, herunder 2 mill. kroner til Mira-senteret.

Dette medlem mener dagens organisering av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) ikke er hensiktsmessig. KIM skal være en kanal fra ulike deler av Norge og inn til de sentrale myndighetene, men dette medlem mener frivillige innvandrerorganisasjoner bør ha mulighet til å påvirke myndighetene direkte uten å gå veien om et såkalt kontaktutvalg. Det vises til at dette medlem ønsker å styrke tilskuddet til innvandrerorganisasjonene generelt. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen til KIM kuttes med 6,4 mill. kroner. I sum utgjør dette forbedrede rammebetingelser for innvandrerorganisasjoner.

Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har for lang saksbehandlingstid, og viser til at direktoratet fortsatt har et betydelig antall ubehandlede saker. Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag ikke tar inn over seg de store utfordringene utlendingsforvaltningen står overfor når det gjelder ubehandlede saker. Restansene tar opp mye saksbehandlingskapasitet i direktoratet. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgingen til Utlendingsdirektoratet økes med 30 mill. kroner for å oppnå en rimelig restansebeholdning.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem vil derfor foreslå en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing 75 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling med 30 mill. kroner. Dette medlem mener dette er en byråkratisk ordning for symbolsaker som det vil være vanskelig å måle noen positiv effekt av.

Dette medlem var imot å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte 27,2 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Norge er et gjennomregulert land, og at vi har utfyllende lovverk og omfattende etiske regler for å forhindre korrupsjon. Likevel mener dette medlem at habilitet og rolleblandinger er utfordringer innenfor kommunal forvaltning, innkjøp, bevilgninger og ansettelser. Dette medlem mener det er viktig med opplæring for å sikre etterlevelse av regelverket og etisk forsvarlig handling i kommunesektoren. Dette medlem vil derfor bevilge 1 mill. kroner til anti-korrupsjonsarbeid i kommunene gjennom Transparency International Norge.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 hadde et forslag om en kompensasjonsordning til distriktene for å utjevne forskjellene i drivstoffprisene som ikke var avklart i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Dette medlem viser videre til at det tidligere har eksistert en slik ordning, men at denne ble avskaffet da det ikke var mulig å spore noen ønsket effekt av ordningen. Dette medlem ser nå at Venstres innvendinger i tidligere statsbudsjett viser seg å være reelle, og regjeringen ønsker nå å bruke oppnå den samme målsetningen gjennom MERKUR-ordningen. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå mot at det bevilges 19,2 mill. kroner til en ordning som ikke blir annet enn symbolpolitikk.

Dette medlem viser til at SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 3–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Siden 2004 har Siva tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter og avgifter. Eller sagt på en annen måte: For hver krone som er brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 55,5 mill. kroner samt en økning av egenkapitalen på 150 mill. kroner.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til de som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse i Norge. Ifølge Institutt for by- og regionforskning er tallet stigende, og økningen er størst i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 30 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Dette medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem mener alle må få nødvendig pleie og omsorg når de trenger det. For å sikre et godt tilbud til eldre, trengs et bedre og mer fleksibelt tilbud som fanger opp ulike ønsker og behov. Dette medlem mener det er behov for å bygge flere sykehjemsplasser, samt å styrke fagkompetansen innen geriatri og rehabilitering. Dette medlem viser til det såkalte «eldreforliket» som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringen våren 2009. Avtalen skulle blant annet sikre en rett til sykehjemsplass når man trenger det. Samtidig skal kommunenes mulighet til å avslå tilbud fordi de mangler penger eller personell innskrenkes.

Dette medlem viser til at mange står i kø for å få sykehjemsplass. Dette medlem viser videre til at regjeringens mål er 12 000 plasser fra 2008 til 2015. Sannsynligvis er behovet mange flere plasser. Særlig vil behovet for sykehjemsplasser øke radikalt fra 2020. Dette medlem mener det er behov for å skaffe flere sykehjemsplasser og vil derfor gi en merbevilgning til sykehjemsplasser på 109 mill. kroner. Dette vil gi 2 000 flere sykehjemsplasser i 2012 med økt statlige finansieringstilskuddet fra 25 til 40 pst.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling og bolig:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

490.01

Raskere/økt saksbehandling UDI

30,0

30,0

490.01

500 flere kvoteflyktninger

1,7

1,7

490.73

2,6

2,6

490.75

3,6

3,6

820.01

2,6

2,6

821.60

69,8

69,8

822.60

7,0

7,0

3490.03

-3,7

-3,7

3490.06

-2,7

-2,7

3821.01

-34,1

-34,1

500.21

Tilskudd til Transparency International Norge for å forebygge korrupsjon i kommunene

1,0

1,0

551.60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

-75,0

-75,0

552.62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

-30,0

-30,0

552.72

MERKUR-ordningen m.m.

-19,2

-19,2

554.01

Legge ned kompetansesenter for distriktsutvikling

-27,2

-27,2

581.75

Boligtilskudd, etablering av utleieboliger og innføring av ordningen med «Hjemkjøp»

30,0

30,0

586.64

2000 flere sykehjemsplasser + økt statlig finansieringstilskudd (40 pst.)

109,0

109,0

821.62

Gratis kjernetid i barnehager

40,0

40,0

821.71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner mv

12,0

12,0

823.01

Legge ned kontaktutvalget mellom innvandrer- og myndighetene. Omprioritere til frivillige innvandrerorg.

-6,4

-6,4

2426.70

Økte programmidler, SIVA

55,5

55,5

Sum endringer ramme 6: Innvandring, regional utvikling og bolig

166,5

166,5

2426.95

Øke egenkapital, SIVA.

150,0

150,0

Sum «under streken», ramme 6

150,0

150,0

3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 7 (i hele tusen kroner)

600

Arbeidsdepartementet

172 340

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

235 890

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

227 568

605

Arbeids- og velferdsetaten

10 516 469

606

Trygderetten

63 960

611

Pensjoner av statskassen

19 100

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

9 606 000

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

834 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

54 000

615

Yrkesskadeforsikring

79 000

616

Gruppelivsforsikring

157 000

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

287 378

634

Arbeidsmarkedstiltak

7 390 316

635

Ventelønn

133 000

640

Arbeidstilsynet

479 850

642

Petroleumstilsynet

213 800

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

101 500

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

3 050

648

Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

20 837

649

Treparts bransjeprogrammer

10 300

660

Krigspensjon

580 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

311 672

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

1 940 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

398 000

847

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

218 310

2470

Statens pensjonskasse

81 188

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

43 800

2541

Dagpenger

11 540 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

584 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

3 802 200

2650

Sykepenger

37 515 618

2651

Arbeidsavklaringspenger

38 710 000

2655

Uførhet

58 743 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

8 852 500

2670

Alderdom

146 027 000

2680

Etterlatte

2 524 500

2686

Gravferdsstønad

180 000

2690

Diverse utgifter

380 000

Sum utgifter rammeområde 7

343 037 146

Inntekter rammeområde 7 (i hele tusen kroner)

3605

Arbeids- og velferdsetaten

43 651

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

35 000

3615

Yrkesskadeforsikring

151 000

3616

Gruppelivsforsikring

87 000

3634

Arbeidsmarkedstiltak

1 000

3635

Ventelønn mv.

41 509

3640

Arbeidstilsynet

37 373

3642

Petroleumstilsynet

87 809

5470

Statens pensjonskasse

18 069

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1 609 000

5701

Diverse inntekter

1 737 800

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

140 000

5705

Refusjon av dagpenger

56 000

Sum inntekter rammeområde 7

4 045 211

Sum netto rammeområde 7

338 991 935

3.2.7.2 Komiteens merknader
3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i forslag til budsjett viderefører det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012. Flertallet vil særlig understreke viktigheten av jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og at budsjettforslaget innebærer 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011, samt at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien. Flertallet understreker at jobbstrategien er en del av en langsiktig innsats.

Flertallet viser til forslaget om endret betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet sektor som foreslås endret fra 1. juli 2012. Flertallet viser til at det i dag betales for ubrukte tiltaksplasser. Flertallet støtter en mer effektiv bruk av midlene til arbeidsmarkedstiltak. For tiltak i skjermet sektor inngås det årlige avtaler om forhåndsgodkjente plasser med 6 måneders oppsigelsesfrist. Det legges ikke opp til endring i denne praksisen. For noen tiltakstyper gis det etter dagens regler tilsagn med avregning og refusjon i etterkant basert på faktisk gjennomførte tiltaksplasser. Tilsvarende praksis med refusjon i etterkant basert på faktisk gjennomførte plasser foreslås nå også for arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid.

Flertallet ser at overgangen fra betaling for avtalte plasser til betaling for faktisk gjennomførte plasser vil kunne medføre mindre forutsigbarhet for tiltaksarrangørene og gjøre det vanskelig å bygge opp og sikre nødvendig kompetanse.

Flertallet understreker at det innenfor årets budsjett skal gjennomføres i gjennomsnitt 54 200 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, innenfor totalrammen for arbeidsmarkedstiltak for 2012. Dette forutsetter en innbakt innsparing på 44 mill. kroner. Flertallet understreker også at de særlige satsningene i regjeringens jobbstrategi ligger fast. Flertallet ber regjeringen ved tett og god dialog med Nav og arrangørene, gjennomføre forslaget på en måte som kan ivareta forutsigbarheten og kvaliteten for bedriftene, og orientere Stortinget i revidert nasjonalbudsjett om arbeidet med gjennomføringen.

Flertallet understreker at arrangørenes forutsigbarhet må søkes ivaretatt ved tett og god dialog mellom Nav og arrangørene om gjennomføringen av endringen frem til ikrafttredelsen 1. juli 2012, slik at arrangørene ikke bare får tid, men også reell mulighet til å omstille seg og forberede seg på en god måte samt komme med konkrete innspill til gjennomføringen.

Flertallet understreker at god dialog mellom Nav og tiltaksarrangør vil føre til et bedre forhold mellom avtalt nivå og faktisk gjennomføring av tiltak, og har merket seg at i fylker der denne dialogen allerede er god er problemet med avvik mellom bestilte og brukte plasser også minimalt. Videre peker flertallet på viktigheten av at Nav snarest foretar en gjennomgang av situasjonen knyttet til de ulike tiltakene i fylkene, slik at man oppnår en mest mulig smidig, skånsom og praktisk gjennomføring av endringen i de ulike fylkene. Flertallet understreker at det er avgjørende at den foreslåtte endringen også får betydning for Navs rolle som bestiller av tiltak. Flertallet anmoder om at dette synliggjøres i departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsetaten. Det er et mål at avviket mellom bestilte plasser og brukte plasser minimeres. Flertallet ber derfor regjeringen følge opp dette i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten i 2012.

Flertallet viser til at endret betalingsordning i liten grad vil ha betydning for tiltaket VTA, da det er få ubrukte VTA-plasser. Flertallet minner likevel om behovet for at det sikres stabilitet og tilstrekkelig antall VTA-plasser fremover, og mener regjeringen må følge utviklingen nøye når det gjelder behovet for og bruken av VTA. Flertallet viser til kartleggingen av behovet for registrering av behovet for VTA-plasser som er gitt som oppdrag til Arbeidsforsk-ningsinstituttet (AFI), og viser til flertallsmerknad i Innst. 15 S (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen hvor «Komiteen viser til behovet for å sikre tilstrekkelig antall og stabilitet i VTA, samt vurdere hvorvidt disse tiltakene kan skilles ut på en egen post i statsbudsjettet». Flertallet mener dette må følges opp snarest, og ber regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2013 komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for behovet for VTA-plasser, samt vurdere å skille ut VTA som egen post i budsjettet.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 7 settes til 336 064 746 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 2 927 189 000 kroner.

Norge står overfor store utfordringer både på det velferdspolitiske området og når det gjelder forholdene i arbeidsmarkedet, som er grunnlaget for en god velferdspolitisk bæreevne.

Norge er et lite land med i underkant av 5 millioner innbyggere. Mer enn 1 million personer lever til enhver tid av ytelser fra folketrygden. Økningen av antallet personer på uføreytelser, særlig yngre uføre, er bekymringsfull og har vært det lenge. Mens antallet uførepensjonerte ved utgangen av 1980 var i underkant 160 000 personer, er antallet varig uføretrygdede i dag over 303 000. Disse medlemmer mener enkeltmennesket har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Dette innebærer at vi må legge til rette for et samfunn som gir alle muligheten til å utnytte sine evner og anlegg på en positiv måte både for seg selv og for samfunnet. Det vil bidra til å redusere antall personer i varig fattigdom, ved at flere får muligheten til å oppleve selvforsørgelse gjennom den trygghet og glede det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til.

Disse medlemmer mener derfor det er helt avgjørende at man legger til rette for at man skal lykkes med arbeidslinjen. Norge har et velutviklet velferdssystem som skal sørge for at alle som av en eller annen grunn faller utenfor samfunnets vanlige rammer, på grunn av sykdom, skade eller lyte, skal få økonomisk, medisinsk eller sosial bistand til å leve så tilnærmet normalt som mulig. Det offentlige skal ha et sterkt og godt sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å greie seg selv, grunnet helsemessige årsaker.

Arbeids- og velferdsforvaltningen – Nav - er satt til å sørge for at tilgjengelige hjelpe- og støtteordninger blir satt inn overfor dem som har behov.

Et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle

Disse medlemmer er opptatt av å skape et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Fortsatt er det en stor gruppe personer mellom 16 og 67 år som ufrivillig står utenfor arbeidslivet. I statsbudsjettet for 2012 er tallet anslått til ca. 600 000 personer. Å overføre unge mennesker til en permanent, inaktiv tilværelse med passive ytelser fra trygden som livsgrunnlag, er en fallitterklæring. For alle dem som har en mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller liten – må det utvikles bedre rutiner og prosesser for oppfølging, kvalifisering og trening som kan bidra til å styrke deres muligheter til en mer aktiv og givende tilværelse.

I en utredning fra Stortingets utredningsseksjon i 2010 hevdes det at utbetalingene til uførepensjon kan reduseres med om lag 700 mill. kroner pr. år ved å bidra til at halvparten av de som i dag står utenfor arbeidslivet og som ønsker seg inn, blir inkludert i arbeidsstyrken. I tillegg til økning av livskvaliteten til dem det gjelder, er det viktig for samfunnsøkonomien å sette inn tiltak på dette området.

Arbeidsmarkedstiltak må baseres på individuelle vurderinger, og være kombinasjoner av forskjellige tiltak i en helhetstenking. Målet må være å øke muligheten for flere i ordinært arbeid, forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet, samt hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at arbeidsmarkedstiltakene er blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet har. Alt for mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at antall tiltaksplasser er redusert med 250 plasser i forhold til nivået vedtatt i budsjettet for 2011. Disse medlemmer vet at mange som i dag er uføretrygdet mener de ikke har fått nødvendig bistand til å komme seg ut i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke antall tiltaksplasser med om lag 8 000 plasser i forhold til regjeringens tiltaksnivå.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å endre betalingsordningen for arbeidsmarkedstiltakene arbeidspraksis og avklaring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor slik at betalingen for gjennomført tiltaksplass utbetales i etterkant av tiltaksgjennomføringen og at ubenyttede, bestilte plasser ikke blir kompensert.

Disse medlemmer viser til at dagens betalingspraksis tar utgangspunkt i forskrift om arbeidsrettede tiltak og Navs utfyllende regler til denne forskriften. Bestemmelsene i utfyllende regler beskriver balansert Nav og tiltaksbedriftenes gjensidige rettigheter og plikter.

Disse medlemmer viser videre til at det i reglene er definert hva som skal regnes som en plass, reglene om forhåndsavtalte plasser og regelen om 6 måneder avbestillingsfrist for Nav.

Disse medlemmer er også kjent med at tiltaksbedriftene i enkelte tilfeller har sett bort fra regelen om 6 måneders avbestillingsfrist når Nav har fått dramatisk endrede rammebetingelser. Det vises i den sammenheng til blant annet Nordland fylke for 2010.

Etter disse medlemmers syn vil det være uheldig at et balansert system som i praksis også har fungert fleksibelt, endres uten at eventuelle endringer er konsekvensutredet. Dette gjelder ikke minst hvilke attføringsfaglige virkninger som kan bli resultatet av regelendringene.

Disse medlemmer ønsker derfor at besparelsen i budsjettet på 44 mill. kroner dekkes inn som en rammebesparelse uten at det legges føringer som får virkning på regelverket mellom Nav og tiltaksbedriftene, og at regjeringens forslag til ny betalingsordning i skjermet sektor oversendes Brofossutvalget. Dette med tanke på at Brofossutvalget skal ha sin innstilling ferdig i løpet av 2011, og at ett av de forholdene som er nedfelt i deres mandat er blant annet å se på finansieringen av skjermet sektor, vil det være naturlig at regjeringens forslag blir oversendt dette utvalget. Det er viktig og helt avgjørende at man også får en god og helhetlig konsekvensutredning av regjeringens forslag før det eventuelt blir iverksatt.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at man har en helhetlig strategi jobbstrategi for å få funksjonshemmede og personer med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor foreta forenklinger i tilretteleggingsordningene og øke bevilgningene med 400 mill. kroner til gjennomføring av en rekke tiltak og nye tiltak for å lykkes med å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til arbeids- og sosialkomiteens budsjettinnstilling hvor man vil finne en nærmere omtale av partiers synspunkter og forslag på regjeringens foreslåtte sysselsettingsstrategi.

Det er et sterkt behov for endringer i arbeidsmiljøloven for å bidra til et mer tidsriktig, fleksibelt og formålstjenelig arbeidsliv og ‑miljø som er mer i overensstemmelse med arbeidstakernes ønsker og behov. Samfunnet, arbeidsmarkedet, den teknologiske utvikling, kommunikasjon og samferdsel er betydelig endret i forhold til situasjonen da arbeidsmiljøloven ble innført i Norge i 1977. Arbeidsmiljøloven er basert på den første arbeidervernlovgivningen fra slutten av 1800-tallet og arbeidervernloven av 1936. Senere er arbeidsmiljøloven endret flere ganger og gjeldende lov trådte i kraft i 2006.

Mange av dagens arbeidstakere ønsker anledning til å arbeide utradisjonelt for å kunne legge til rette for en mer fleksibel fritid. Det er, bl.a. derfor, grunn til å se nærmere på en modernisering av arbeidsmiljøloven. Ønsket om en modernisering og revisjon av arbeidsmiljøloven skal ikke på noen måte bidra til å svekke hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet, men bedre forholdene og gi arbeidstakerne rett til valgmuligheter når det gjelder å tilrettelegge og justere forholdet mellom arbeid og fritid. Muligheter til å skape en familiesituasjon som er tilpasset den enkelte familie er viktig for å styrke familienes generelle levekår og trivsel i samfunnet. Mer fleksibilitet i arbeidssituasjonen vil bidra til det.

Velferd

Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for en velferdspolitikk som sikrer trygghet for den enkelte. Dette innebærer blant annet at man har et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid. Velferdsreformen, som ble iverksatt fra 2006, har ikke fungert etter Stortingets opprinnelige intensjon. Det ser ut til at Navs organisasjonsform har ført til at kompetansen og kvaliteten på tjenestene er blitt flyttet fra førstelinjen, der brukerne møter systemet, til bakenforliggende forvaltningsenheter som brukerne ikke har adgang til. Altfor mange brukere møter uakseptable ventetider, manglende informasjon, byråkrati og et komplisert system de ikke har oversikt over. Det må foretas en gjennomgang og omorganisering av Nav som fører kompetanse tilbake til førstelinjetjenesten og som bidrar til den forenkling og forbedring av tjenestene som var et samlet stortings ønske da velferdsreformen ble behandlet. En lang rekke tilbakemeldinger, henvendelser og oppslag i pressen tyder på at Stortingets enstemmige forutsetninger ikke er oppfylt.

Disse medlemmer har merket seg at flere av landets største interesseorganisasjoner, som til sammen representerer en halv million mennesker med ulike diagnoser og hjelpebehov, mener det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. I en spørreundersøkelse utført av TV2, høsten 2010, slår 18 organisasjoner fast at det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. Lovfestede rettigheter forutsetter klare kriterier for hvem som kan få innfridd rettighetene og hvem som ikke har et rettmessig krav. Men disse medlemmer vil understreke at en lovfestet rettighet skal innfris når en er kvalifisert for dette. Det er derfor grunn til å stille spørsmålet: Hvor mange slike enkeltsaker tåler et system før en kan si at vi har en systemsvikt? Det vises for øvrig til Representantforslag 36 S (2010–2011) fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, om en helhetlig gjennomgang av brudd på lovfestede rettigheter.

Disse medlemmer mener det er både viktig og riktig at våre grunnleggende velferdstjenester er finansiert av folketrygden. Dette for å sikre et tilnærmet likt tilbud over hele landet, uavhengig av bosted, egen eller kommunens økonomi. Fremskrittspartiet ønsker blant annet å lovfeste retten til sykehjemsplass, finansiert av folketrygden.

Disse medlemmer viser til at antall barn som lever i fattige familier har økt med 6 500 personer under den sittende regjerings regjeringsperiode. Dette oppleves som et paradoks med tanke på at det tidligere er uttrykt at man skal fjerne fattigdommen med et pennestrøk. Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig kommer seg inn i arbeidslivet og kan leve av egen inntekt. Men det vil alltid være noen som faller utenfor.

Disse medlemmer mener det vil være helt avgjørende med et økt samspill mellom det offentlige og de frivillige ideelle organisasjonene i kampen mot fattigdom. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å stryke dette samspillet ved å foreslå en økt bevilgning på 100 mill. kroner.

Pensjon

Pensjonsreformen ble iverksatt fra 1. januar 2011. Mange pensjonister, og grupper av pensjonister, engasjerer seg nå i kampen mot levealderjustering, underregulering og økt beskatning av pensjonistenes inntekter. Disse medlemmer var det eneste partiet i Stortinget som ikke støttet innføringen av pensjonsreformen. De nye skattereglene for pensjonister ble innført fra 1. januar 2011, og sammen med konsekvensene av ny alderspensjon i folketrygden, vil dette bidra til en betydelig endret situasjon for pensjonistenes fremtidige økonomiske situasjon. Det er ikke vanskelig å forstå at de dyptgripende endringer som er foretatt, av mange pensjonister oppfattes som løftebrudd som vil ramme mange av dem som ikke har muligheter til å tilpasse seg situasjonen, som allerede er blitt for gamle til å påvirke sin pensjonisttilværelse.

Disse medlemmer vil fortsette sin kamp, slik vi har gjort i mer enn 20 år i Stortinget, for at gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon ikke skal utsettes for avkorting begrunnet i sivil status og vil fremme forslag om en fortsatt nedtrapping av avkortingen på samme måte som partiets representanter tidligere har fått begrenset gjennomslag for.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som gir gifte/samboende minstepensjonister et særtillegg på 85 pst. av G fra 1. mai 2012.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en opptrappingsplan og en lovendring som gir alle minstepensjonister, uavhengig av sivil status, et særtillegg på 1 G.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som fører til at avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister settes til 10 pst. fra 1. mai 2012.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverket for permitteringsordningen beholdes uendret.»

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 338 462 635 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 529 300 000 kroner.

Disse medlemmers visjon i arbeids- og velferdspolitikken er det selvhjulpne mennesket. Det skal legges til rette for et samfunn med muligheter for alle, hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Derfor mener disse medlemmer at det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til.

Disse medlemmer viser til at selv om det også er et samfunnsøkonomisk problem at stadig flere faller ut av arbeidsmarkedet, er det først og fremst et problem for den enkelte. Arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Arbeid skaper fellesskap, deltagelse og inkludering. Dessuten er manglende tilknytning til arbeidslivet den viktigste årsaken til ny-fattigdommen, og til manglende inkludering av innvandrere.

Disse medlemmer vil peke på at over 600 000 mennesker i dag mottar helserelaterte ytelser, og at regjeringen varsler en økning i antallet uføre og antallet på arbeidsavklaringspenger i 2012. Økningen er spesielt sterk for gruppen som er unge føre. Å bli ufør i ung alder er en personlig tragedie for de enkeltmenneskene det gjelder, og etter disse medlemmers mening er det tydelig at regjeringens politikk på dette feltet har feilet.

Samtidig er sykefraværet på vei opp igjen etter en gledelig, men tilsynelatende kortvarig nedgang i 2010. IA-avtalens målsetninger fremstår derfor fortsatt som fjerne. Disse medlemmer er likevel glade for at regjeringen i Prop. 89 L (2010–2011) har fulgt opp noen av Høyres krav om raskere og bedre oppfølging av langtidssykemeldte, og håper disse tiltakene, hvis riktig implementert, vil bidra til en reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer mener likefullt at flere tiltak er nødvendige for å få ned sykefraværet, og vil derfor oppfordre regjeringen til å sette inn ytterligere tiltak på dette feltet.

Disse medlemmer mener nøkkelen til en varig, trygg og bærekraftig velferd ligger i å ta i bruk den kunnskapen og arbeidslysten som ligger i befolkningen. Å få flere inn i arbeidsmarkedet er også et avgjørende bidrag til Norges fremtidige konkurransekraft. Høyre ønsker anstendige ordninger for dem som står utenfor arbeidslivet, men vil samtidig ha klart fokus på krav til aktivitet, deltagelse og arbeid.

Disse medlemmers målsettinger i arbeids- og sosialpolitikken for perioden 2009 til 2013 er:

  • 1. Styrking av arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe!

  • 2. Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak for dem som står utenfor.

  • 3. En mer målrettet fattigdomssatsning som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre, samtidig som vi har ekstra fokus på barn i fattige familier.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012, der disse målsetningene gis uttrykk i fem hovedsatsninger som vil bidra til å styrke Norges konkurransekraft og fremtidige velferd:

  • 1. Flere i aktivitet og arbeidstrening i arbeidslivet. Høyre vil vri bruken av tiltak for i større grad å ta i bruk trening i arbeidslivet heller enn trening for arbeidslivet. Denne typen tiltak har en langt høyere suksessrate enn tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.

  • 2. Økt lokal kontroll over Nav. Nav er overadministrert, sentralstyrt og byråkratisk. Høyre foreslår derfor å plukke ut to forsøksfylker hvor Nav i størst mulig grad får lokal kontroll over budsjettene sine og hvilke tiltak de ønsker å prioritere, kombinert med en enkel målstyring hvor innsatsfaktorer tones kraftig ned til fordel for måloppnåelse.

  • 3. Snu i døra. Unges vei til uføre starter ofte i sosialkontoret, og det er av avgjørende betydning å sette inn tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. I utgangspunktet bør ingen unge som ikke har sterkt redusert helse gå på passive offentlige overføringer, og Høyre vil derfor ha en strengt overholdt aktivitetsplikt for denne gruppen.

  • 4. Funksjonshemmede inn i arbeid. Også funksjonshemmede skal i størst mulig grad gis anledning til å være selvhjulpne og kunne delta i arbeidslivet. Vi vil derfor forenkle tilretteleggingsordningene for funksjonshemmede i arbeidslivet og foreslår å bevilge penger til en rekke tiltak som legger til rette for at funksjonshemmede lettere kan komme inn i arbeidslivet.

  • 5. Kamp mot fattigdom. Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig kommer seg inn i arbeidslivet og kan leve av egen inntekt. Men det vil alltid være noen som faller utenfor. Høyre foreslår å bevilge derfor midler til gode, målrettede tiltak som kan utgjøre en forskjell i en vanskelig hverdag.

Høyres arbeids- og sosialpolitiske prioriteringer

Arbeidstrening i arbeidslivet, ekstra plasser

150 mill. kr.

Prøveprosjekt - insentivbasert plassering i arbeidslivet

50 mill. kr.

Tidsubestemt lønnstilskudd

100 mill. kr.

Omprioriteringer innenfor rammen til «place and train»

100 mill. kr.

«Raskere tilbake», tiltak for å hjelpe langtidssykemeldte tilbake i jobb

35 mill. kr.

«Snu i døra» og «Inn på tunet», tiltak for å hjelpe unge og rusmisbrukere i arbeidslivet

25 mill. kr.

Gruppe 2-biler: Utvidelse av ordningen sammenliknet med regjeringens forslag

20 mill. kr.

Funksjonsassistentordningen

5 mill. kr.

Arbeids- og utdanningsreiser

5 mill. kr.

Grønt kort: Tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede i arbeidslivet

10 mill. kr.

Servicehunder, tolkehjelp for døve, sekretærhjelp for blinde

10 mill. kr.

Lokale fattigdomstiltak

24 mill. kr.

Pott til sosiale entreprenører

5 mill. kr.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 339 109 535 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 117 600 000 kroner.

Dette medlem mener det er viktig med gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette medlem mener at mer må gjøres for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet til passive ytelser. Da er stikkord tidligere innsats og tettere oppfølging.

Dette medlem peker på at Nav-reformen har vært en viktig strategi for å kunne gi individuell bistand til den enkelte, med målrettede attføringstiltak så tidlig som mulig. Etaten har hatt store utfordringer knyttet til iverksettingen av denne reformen sammen med andre store reformer som pensjonsreformen. Samtidig førte finanskrisen i 2008/2009 til kraftig vekst i antall personer som henvendte seg til etaten for arbeidsrettet bistand og inntektssikring. Dette medlem registrerer at Nav har hatt et stort fokus på å få ned saksbehandlingstiden og at dette har gått på bekostning av kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene også i 2012 for å styrke gjennomføringsevnen. Spesielt vil dette medlem peke på behovet for å styrke bevilgningene til IKT i etaten, for å sikre effektiv dataflyt mellom enhetene, og frigjøre ressurser til direkte oppfølgingsarbeid. Dette medlem vil understreke viktigheten av at det er et stort trykk på arbeidet med nytt IKT-system slik at det kan komme så fort som mulig.

Dette medlem mener at økt kapasitet på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker som har særlig behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp, er et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet. Dette medlem foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med nedsatt arbeidsevne med 5 000 plasser i gjennomsnitt i 2012 sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer 1 000 nye plasser ut over regjeringens forslag, samt en omprioritering fra 4 000 ordinære plasser til 4 000 plasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne satsningen er helt avgjørende for å lykkes med å hjelpe flere mennesker tilbake i arbeid og unngå økt tilstrømning til uføretrygd. Dette er også i tråd med det ledelsen i Nav melder om, og dette medlem viser til at gjennomsnittlig tiltaksnivå for 2011 har vært betydelig høyere enn det legges opp til i 2012.

Dette medlem viser til forslaget om endret betalingspraksis for arbeidsmarkedstiltakene, arbeidspraksis, avklaring og varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor som foreslås endret fra 1. juli 2012. Dette medlem viser til at det er uheldig at det i dag betales for ubrukte tiltaksplasser og støtter en mer effektiv bruk av midlene til arbeidsmarkedstiltak. Det er avgjørende at Nav bruker de plassene som er bestilt. Dette medlem mener imidlertid at overgangen fra forskuddsbetaling for avtalte plasser til etterskuddsbetaling vil kunne medføre mindre forutsigbarhet for tiltaksarrangørene og gjøre det vanskelig å bygge opp og sikre nødvendig kompetanse. Dette medlem går derfor imot forslaget og henstiller regjeringen om å finne en god løsning på denne utfordringen sammen med berørte aktører i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012.

Dette medlem mener at forsøksordningene med funksjonsassistent og arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne bør gjøres til en permanent ordning. Dette medlem peker videre på at foreldre som har sterkt funksjonshemmede barn, og som er avhengig av pleiepenger over lengre tid, ikke har rett til at denne ytelsen indekseres, slik andre trygdeytelser blir. Dette medlem foreslår at også pleiepenger må indekseres når en person har mottatt dette som kompensasjon for pleieansvar i mer enn 12 måneder.

Dette medlem foreslår å øke innsatsen mot fattigdom med målrettede tiltak under flere ulike rammeområder, med en samlet bevilgningsøkning på mer enn 1,5 mrd. kroner. Dette omfatter bl.a. en økning i kommunerammen på 75 mill. kroner slik at sosialhjelpen kan økes med 5 pst. Dette medlem viser samtidig til Åmli kommune, som mer enn halverte tallet på sosialhjelpsmottakere ved å innføre aktivitetsplikt. Dette medlem foreslår at det innføres aktivitetsplikt individuelt tilpasset den enkeltes forutsetninger etter modell fra Åmli kommune i alle kommuner fra 1. juli 2012. Dette medlem anslår at dette kan redusere utgiftene til sosialhjelp med minst 100 mill. kroner i 2012.

Dette medlem understreker at et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom. Gode velferdsordninger og et sosialt ansvarlig skattesystem bidrar til relativt begrensende inntektsforskjeller i Norge, sammenlignet med mange andre land. Men dette alene løser ikke fattigdomsutfordringen. Det er behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige innsatsen for å bedre livssituasjonen til mange enkeltpersoner med de svakeste levekårene i landet. Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting, tiltak for bedre levekår og tiltak for sosial inkludering av barn og unge er viktige innsatsområder. Viktige satsinger under andre rammeområder er økte normerte sosialhjelpsatser, reduserte eller fjernede egenandeler for medikamentell behandling og tannpleie, samt økt engangsstønad i forbindelse med fødsel og adopsjon. Under dette rammeområdet foreslår dette medlem en økning av tilskuddsordninger for barn og unge i bysamfunn, tiltak i regi av frivillige organisasjoner overfor personer med boproblemer, samt tiltak overfor personer med gjeldsproblemer.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at det offentlige tilbyr et innovativt og bredt sortiment av høreapparater og at tilskuddsatsene ikke skal senkes utover 2011-satsene, slik at brukerne unngår forhøyet egenbetaling. I verste fall vil brukere da velge billigere apparater som ikke kompenserer fullt ut for hørselstapet. Dette kan medføre frafall fra utdanning og arbeidsliv. Dette medlem viser til at Nav har hele markedet på høreapparat i Norge og et nytt anbud vil ta lang tid. Derfor kan økt brukerbetaling og ikke reduserte priser bli resultatet. Dette medlem foreslår å bevilge derfor 23 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å bøte på dette problemet.

Dette medlem viser til at det stilles aktivitetskrav for overgangsstønad allerede når yngste barn fyller 1 år. Det fratar enslige valgfrihet for omsorg for egne barn. Enslige kan komme i en situasjon der de er uten barnehageplass og mister overgangsstønad slik at de blir presset over på sosialhjelp. Endringen fratar også mulighet til forutsigbarhet for aleneforeldre. Hvis en får barnehageplass midt i året, faller plutselig overgangsstønaden bort, samtidig som en må betale for barnehageplass uten at en har fått jobb enda. Dette medlem går imot denne endringen, og foreslår å bevilge 18 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Dette medlem viser til behovet for å redusere sykefraværet. Dette medlem foreslår flere målrettede tiltak for å snu trenden. Dette medlem foreslår 500 flere plasser på rehabiliteringsprogrammet Raskere tilbake, styrking av Arbeidstilsynets oppfølging av sykemeldingspraksis og IA-avtalen, bruk av attføringspenger i sykepengeperioden og innføring av friskmeldingsdato i sykemeldingsblanketten. Dette medlem anslår at dette gir grunnlag for å redusere anslaget for utgiftene til sykepenger neste år med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til sitt forslag om å gi arbeidstakere i alderen 62 til 67 år økt skattefradrag, og anslår ut fra dette at det neste år vil bli om lag 250 færre AFP-pensjonister og dermed grunnlag for å redusere utgiftene til pensjoner med 23 mill. kroner.

Dette medlem ønsker videre å gjennomføre de justeringer i lønnsgarantiordningen som ble foreslått av regjeringen Bondevik II, jf. forslag i Innst. 4 L (2011–2012), og foreslår på dette grunnlag å redusere bevilgningen under dette rammeområdet med 63 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Brochmann-utvalgets vurderinger. Utvalget pekte på at det kan være hensiktsmessig å kjøpekraftsjustere en del eksporterbare trygdeytelser, slik at ytelsene ikke fremstår som uforholdsmessig gunstige når de tas med til land med betydelig lavere kostnadsnivå enn Norge og dermed kan gi et ekstra incentiv til å gå over på trygd for enkelte. Dette medlem viser til at utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsråd Ola Borten Moe har uttalt seg positivt til slike kjøpekraftsjusteringer i Verdens Gang 12. mai i år. Justeringene gjør at trygdemottakere reelt sett får den samme utbetalingen relativt til levekostnadsnivået enten man bor i Norge eller i utlandet. Dette medlem foreslår derfor å kjøpekraftsjustere utbetalingene til uføre- og alderspensjonister som bor i land Norge ikke har trygdeavtale med, med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem anslår på bakgrunn av provenyberegninger fra Finansdepartementet at dette vil gi innsparinger på til sammen om lag 100 mill. kroner.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 336 326 765 000 kroner under rammeområde 7, som er 2 665 170 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres. Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år, statsbudsjettet for 2012 er ikke et unntak, snarer det motsatte. Svært mye av handlingsrommet i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. I Norge er nært 20 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser (jf. tabell 5.1, side 66 i Gul Bok). Det har dessverre vært en jevn økning hvert år under denne regjering, ikke minst har antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger økt betydelig. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2012 er derfor målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på. Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Arbeid

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Mange andre tiltak er også viktig for å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra etter evne.

Dette medlem viser til at arbeids- og utdanningsreiser er en forsøksordning rettet inn mot funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud. Dette medlem mener ordningen er helt avgjørende for at de som mottar et tilbud gjennom den kan delta i arbeidslivet eller gjennomgå et utdanningsløp. Dette medlem viser til at hensikten med en forsøksordning er at det på et gitt tidspunkt skal evalueres om et virkemiddel kan gjøres permanent. Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser har eksistert i en årrekke, og erfaringene er at dette styrker arbeidslinjen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem mener det derfor er på tide å gjøre ordningen permanent, og styrker derfor ordningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb. Dette medlem viser videre til at evalueringen foretatt av Econ Pöyry på vegne av departementet indikerer at ordningen bidrar til at personer med store funksjonsnedsettelser kommer i og blir værende i jobb, og ser positivt på at departementet nå indikerer at dette vil bli en permanent ordning. Dette medlem ønsker å gi flere tilgang til funksjonsassistent i 2012, og foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til positive erfaringer med prosjektet «Skole på byggeplass», som beklageligvis er lagt ned. For å senke terskelen for å komme i gang med yrkesopplæring vil disse medlemmer legge til rette for nye slike tilbud i flere bransjer. Yrkesopplæring på arbeidsplassen, et samarbeid mellom Nav og arbeidslivet, vil kunne gi mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og som trenger opplæring, en tilpasset arena for å kunne styrke sin kompetanse. Dette vil være et viktig tilbud for å sikre at flere kan komme tilbake til jobb og en mulighet for bransjer med rekrutteringsproblemer til selv å bidra til å utdanne egne fagarbeidere. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til å videreføre dette prosjektet.

Dette medlem er enig i at det er et mål å bekjempe ufrivillig deltid, men vil samtidig peke på at det er spesielt i offentlig sektor at dette er et problem. Dette medlem mener derfor at dette først og fremst er en utfordring som det offentlige som arbeidsgiver må rydde opp i, og at det ikke er behov for egne tilskuddsposter i statsbudsjettet for å utøve tiltak mot ufrivillig deltid. Slik dette er utformet og foreslått i statsbudsjettet for 2012 er det først og fremst symbolpolitikk og for å tilfredsstille regjeringens samarbeidspartnere i fagbevegelsen.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2012 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg er det anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2012 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil likevel være svært høyt. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 3 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 36 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg en storm av protester mot regjeringens forslag til endring av betalingspraksis knyttet til tiltaksplassene hos nettopp Attførings- og Vekstbedriftene. Dette medlem har forståelse for at regjeringens overordnede prinsipp om at man bare skal betale for de plassene som faktisk brukes, men har også forståelse for bedriftenes behov for langsiktig planlegging og at forslaget fra regjeringen om endret betalingspraksis kom alt for brått og uventet. Dette medlem legger derfor til grunn at den eksisterende betalings- og bestillingspraksis videreføres fram til sommeren, noe som vil medføre anslagsvis økte kostnader på 22 mill. kroner. I mellomtiden ber dette medlem regjeringen gå i dialog med ASVL-bedriftene for å finne fram til en ordning som både medfører en bedre betalingspraksis, men som likevel innebærer en stor grad av forutsigbarhet for bedriftene. Dette medlem ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til en omforent løsning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens betalingspraksis knyttet til tiltaksplasser i Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene til 1. juli 2012. Stortinget ber videre regjeringen i samarbeid med disse bedriftene fremme et forslag til en ny og bedre betalingspraksis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.»

Dette medlem viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem stiller seg derfor undrende til regjeringens forslag om å stramme inn i regelverket knyttet til permittering. Dette medlem vil heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter å unngå oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette medlem mener det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste jobben.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.»

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Dette medlem foreslår samtidig å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager slik regelverket var under regjeringen Bondevik II.

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 4 L (2011–2012) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2012 gis rett til:

  • a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

  • b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

  • c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 4 L (2011–2012).

En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 246,1 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2012.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 8,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Tiltak for flere arbeidsplasser og flere i arbeid (bokført, mill. kroner)

Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. Kapitalfunn-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter etc.

1 752,0

Skattelettelser til privatpersoner: Økt minstefradrag, økt innslagspunkt i toppskatt og økt fribeløp, gjeninnføring av aksjerabatt etc.

3 184,0

Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser mv

27,9

Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen

40,0

Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne (universell utforming, traineeplasser, redusert uføregrad, videreføring ASVL-bedrifter etc)

93,0

Økte inkubatorsatsing, SIVA

55,5

Tiltak for å hindre drop-out (skole på byggeplassen m.m.)

45,0

Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet

15,0

Næringsrettet forskning

150,0

Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter

246,1

Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto)

275,0

Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede

36,0

Mer fleksible permitteringsordninger

50,0

Norsk regelråd

40,0

Tilskuddsordning, vekstbedrifter

30,0

Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 250 mill

82,5

Økt lærlingetilskudd

90,0

Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger, flere studieplasser mv

950,1

Økt reiselivssatsing

50,0

Jernbane- og kollektivtransportutbygging

1 200,0

Forsknings- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge

50,0

25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene

103,0

Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere mv.

145,0

Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv miljø, klima, energi

75,0

Sum arbeidsplasser

8 785,1

Fattigdom

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 760 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2012. I første omgang foreslår dette medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 20 pst. eller tilsvarende en økning på kr 1 075 pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager, også dette over rammeområde 18.

Dette medlem viser til at en vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.

Dette medlem peker på at mange rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller i verste fall ut på gata.

Dette medlem tror at skjeve boliger kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt for de som ikke som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle andre ordninger.

Dette medlem mener at tilbudet kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse og de med dårlig boevne.

Dette medlem konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie – og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie – og fritidsaktiviteter.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for et hvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner ekstra i til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Tiltak for å bekjempe fattigdom (bokført, mill. kroner)

Div. tiltak for personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne (universell utforming, traineeplasser, redusert uføregrad, videreføring ASVL-bedrifter etc)

93,0

Omlegging tiltaksplasser, yrkeshemmede

36,0

Tiltak for å hindre drop-out (skole på byggeplassen m.m.)

20,0

Styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet

15,0

Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp)

55,0

Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter for fattige barn + innvandrerorg)

37,0

Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn

75,0

Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning

50,0

Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker

25,0

Leksehjelp

175,0

Rehabilitering

200,0

Rusomsorg (herunder LAR), Kompasset mv

152,0

Styrking av helsesøstertjenesten

75,0

Flere spesialpedagoger

50,0

Styrket barnevernsutdanning

43,9

Tilskudd til gradert foreldrebetaling, barnehager

150,0

Gratis kjernetid i barnehager

40,0

Økte sosialhjelpssatser, 20 pst.

760,0

Gratis tannlege 19-20 år

36,0

Økt prosentsats i minstefradraget i pensjonsinntekt til 28 pst

370,0

Sum fattigdomsbekjempelse

2 332,0

Trygdeytelser mv.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Som det framgår av Gul Bok er finansieringsbehovet i Folketrygden på over 100 mrd. kroner i 2012.

Dette medlem har imidlertid kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at AFP-ordningen over tid må avvikles. Staten bruker i dag vel 4,9 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper. Tabellen under viser at antall personer over 62 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene.

[Figur:]

Dette medlem legger til grunn en utfasing av AFP-ordningen over 10 år, med årlige reduksjoner i tilskudd på 10 pst. fra 2012. Dette medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2012.

Dette medlem viser til at støtteordningen «Tilskudd til biler» under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittelig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 270 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.

Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge og det er dessverre økende igjen. Samlet er det anslått at 33,3 mrd. kroner vil bli brukt på sykelønn over statsbudsjettet i 2012, hvilket er et formidabelt beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning at kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider». Dette medlem understreker at dette ikke er et rigid system for hvor lenge hver pasient kan være sykemeldt avhengig av lidelse, men et verktøy for beslutningsstøtte og en veileder både for sykemelder (legene) og for saksbehandlere i Nav (Försäkringskassan i Sverige). Dette medlem viser til at innføringen av dette har gitt svært gode resultater i Sverige og at det i realiteten har framkommet få innvendinger mot systemet. Som et eksempel på hvordan systemet virker viser dette medlem til for eksempel beskrivelsen av «vanlig» sykemeldingspraksis for hjerteinfarkt.

«Vid akut hjärtinfarkt utan komplikationer: Arbetsförmågan är nedsatt i 14–28 dagar. En del patienter kan börja jobba då, men för de flesta är deltidssjukskrivning i ytterligare 14–28 dagar lämpligt.»

Dette medlem legger til grunn at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittelig sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil medføre en innsparing på om lag 655 mill. kroner i Folketrygdens utgifter.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell»

Dette medlem mener videre at sykelønnsordningens omfang må reduseres. Dette medlem foreslår derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette vil etter dette medlems syn også være i tråd med den ny IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere avklaring. Det er i realiteten svært få, 3 pst. av alle sykemeldte, som vil bli påvirket av en slik omlegging og resultatet vil for de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag 455 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at Stortinget må våge å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det bør utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel 90 prosent, mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.

Dette medlem viser til at Stortinget nå har en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som har vært uføre til behandling. Etter dette medlems syn må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener at det er en altfor høy grense, og foreslår derfor å senke denne til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene for uføreytelser.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.

Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 120 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2012 av disse forenklingene ville derfor være om lag 63 mill. kroner dersom virkningstidspunktet ble satt til 1. januar 2012.

Dette medlem mener at disse forenklingene både er logiske og fornuftige.

Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 4 L (2011–2012).

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

601.22

Tiltak mot ufrivillig deltid.

-25,8

-25,8

605.01

3.000 færre ordinære tiltaksplasser

-36,0

-36,0

634.76

-274,0

-274,0

605.01

Omfordeling av 3000 tiltaksplasser fra «ordinære» til «nedsatt arbeidsevne».

36,0

36,0

612.01

Gradvis avvikling av AFP over 10 år

-296,3

-296,3

666.70

-194,0

-194,0

612.01

2000 færre AFP-pensjonister som følge av skatte-stimuli.

-153,7

-153,7

612.70

-1,7

-1,7

666.70

-33,8

-33,8

621.63

«Skjeve boliger»

25,0

25,0

621.70

Tilskudd til frivillige organisasjoner til gjennomføring av fritidsaktiviteter for barn i lavinntektsfamilier

25,0

25,0

634.21

Økt ramme for Funksjonsassistanse + arbeids og utdannelsesreiser

20,0

20,0

634.76

Videreføring av betalingspraksis for ASVL-bedrifter til 1.7.

22,0

22,0

634.77 (ny)

Skole på byggeplassen

20,0

20,0

2541.70

Mindre dagpenger som følge av 3000 flere arbeidsplasser i vårt samlede opplegg

-540,0

-540,0

2541.70

Redusert krav til permitteringsgrad for rett til dagpenger til 20 pst

50,0

50,0

2541.70

Utvide antall ventedager fra 3 til 5

-186,0

-186,0

2542.70

Forenklinger i lønnsgarantiregelverket

-63,0

-63,0

2650.70

Innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.

-620,0

-620,0

2650.71

-35,0

-35,0

2650.70

Innstramming i sykelønnsordningens varighet fra 12 til 11 mnd.

-992,0

-992,0

2650.71

-55,0

-55,0

2650.71

Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter

236,0

236,0

2650.72

10,1

10,1

2650.72

Omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn

75,0

75,0

2651.70

Flere (tidligere) på arbeidsavklaringspenger som følge av kutt i sykelønnsperioden (fra 12 til 11 mnd)

482,0

482,0

2655.70

Flere (tidligere) uføre som følge av kutt i sykelønnsperioden (fra 12 til 11 mnd)

110,0

110,0

2655.73

Redusere uføregraden til 20 pst. for å kunne kombinere arbeid med trygd.

0,0

0,0

2661.74

Innstramming i ordningen «støtte til bil».

-270,0

-270,0

Sum endringer ramme 7: Arbeid og sosial

-2 665,2

-2 665,2

3.2.7.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 7

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 1 (2011–2012)

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

1700

Forsvarsdepartementet

355 836

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

4 638 384

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

168 872

1719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

559 067

1720

Felles ledelse og kommandoapparat

2 914 228

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

129 617

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

2 010 670

1731

Hæren

5 540 610

1732

Sjøforsvaret

3 417 958

1733

Luftforsvaret

4 133 922

1734

Heimevernet

1 109 252

1735

Etterretningstjenesten

998 104

1740

Forsvarets logistikkorganisasjon

2 317 090

1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

9 230 522

1790

Kystvakten

993 385

1791

Redningshelikoptertjenesten

524 137

1792

Norske styrker i utlandet

1 234 320

1795

Kulturelle og allmennyttige formål

250 086

Sum utgifter rammeområde 8

40 526 060

Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

4700

Forsvarsdepartementet

230

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

3 824 026

4720

Felles ledelse og kommandoapparat

71 465

4723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

2 682

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

52 419

4731

Hæren

49 651

4732

Sjøforsvaret

38 031

4733

Luftforsvaret

165 030

4734

Heimevernet

5 497

4740

Forsvarets logistikkorganisasjon

90 277

4760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

81 000

4790

Kystvakten

409

4791

Redningshelikoptertjenesten

480 071

4792

Norske styrker i utlandet

10 368

4795

Kulturelle og allmennyttige formål

2 465

4799

Militære bøter

500

Sum inntekter rammeområde 8

4 874 121

Sum netto rammeområde 8

35 651 939

3.2.8.2 Komiteens merknader
3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 8 settes til 36 551 929 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringen på 899 990 000 kroner.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre nasjonal suverenitet og en bred alliansebygging i NATO. Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. De store og meget verdifulle forekomstene av olje, gass og protein i våre store havområder er verdier det vil være utfordrende å forvalte og beskytte uten et tilstrekkelig sterkt forsvar. Dersom det skulle oppstå kriser og uoverensstemmelser mellom Norge og andre nasjoner relatert til våre ressurser til havs, er det ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.

Allianser

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også Norges forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge har etter disse medlemmers oppfatning mye å lære fra andre alliertes erfaringer og på den måten sikre en best mulig praksis rundt oppdragsløsningene. NATO-skolene og Centres of Excellence, er arenaer hvor norske offiserer og andre aktuelle i større grad bør søke å delta. Norge må være aktivt inne i NATO for å legge aktiviteter til Norge og å sikre norsk deltakelse på aktiviteter ellers i organisasjonen. Disse medlemmer ser det som en fordel at Norge blir mer aktive også innenfor materiellsamarbeidsprosjekter i NATO. Også innenfor utdanning og bruk av ulike våpenplattformer mener disse medlemmer det vil være gode muligheter for samarbeid og sambruk. De økonomiske usikkerhetene i en rekke NATO-land resulterer i reduserte forsvarsbudsjetter og krav om innsparinger og effektivisering. Disse medlemmer anser det for å være fornuftig å se på en bredere bruk av materiell eller utlån av materiell mellom NATO-landene, som en slags pool. Dette vil kunne sikre bedre utnyttelse av materiellet og i tillegg sikre at mannskapene får det erfaringsgrunnlaget de trenger for å opprettholde operativiteten både nasjonalt og i NATO generelt.

Forsvarets utvikling

Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt, for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Disse medlemmer er opptatt av å se langtidseffektene av de investeringer og organisasjons endringer det legges opp til i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer ser store sprik mellom den organisasjonen regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere. Disse medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for Forsvarets underfinansiering og nedbygging og mener at det må iverksettes en rekke tiltak for å endre denne utviklingen. Disse medlemmer har merket seg at det under hele omstillingen av Forsvaret også i den siste tiden snakkes om at Forsvaret må gjøres mer effektivt og gripbart. Disse medlemmer er enig i disse målene, men ser store utfordringer i det ambisjonsnivå som legges for Forsvarets struktur. Disse medlemmer mener Forsvaret som organisasjon blir marginalisert og på den måten ikke vil være robust nok til å kunne opptre selvstendig selv under mindre konflikter. Disse medlemmer ser store utfordringer fremover vedrørende Forsvarets kapasiteter og mangler på ressurser. Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt våre havområder. HV har i flere år vært nedprioritert av regjeringen. Regjeringen har lagt ned HV-016 avdelingene, noe som resulterte i at svært mange godt trente mannskaper valgte å forlate HV. Styrken fra HV-016 skulle etter planen innlemmes i Heimevernets innsatsstyrker. Disse medlemmer har merket seg at denne overgangen ikke var tilfredsstillende for mannskapene fra 016-avdelingene. Videre har disse medlemmer merket seg at innsatsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannskaper disse styrkene skal ha. Dette viser at rekrutteringen ikke har fungert som forventet. Fremskrittspartiet ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå og størrelse, slik at HV kan være en reell ressurs i krise, krig og ved andre samfunnsbehov. HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i nordområdene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og andres sikkerhet i havområdene.

HV har over langt tid blitt behandlet på en uforsvarlig måte. Mangel på oppdatert utstyr, samtrening og oppdaterte objektplaner har rammet HVs mulighet til å løse de oppgaver samfunnet forventer at de løser. Sett i lys av 22. juli viser det at tiden for å revitalisere HV helt klart er tilstede. Siden politiet ikke har de nødvendige ressurser må Forsvaret generelt og HV spesielt, styrkes i tiden fremover. Nedleggelsen av HVs 016-styrker er et skritt i feil retning og disse medlemmer mener at det er et absolutt behov for å se på saken på nytt. I tillegg bør HV og politiet samtrenes, slik at de står bedre rustet til å forsvare landet dersom det skulle bli behov for det. Et avklart operasjonsansvar er videre også avgjørende. Disse medlemmer vil derfor fortsette å utfordre regjeringen på dagens organisering til beste for innbyggerne og deres trygghet. HV må gjøres vesentlig mer operativt og tilgjengelig. Det er også viktig at man endrer ordningen med at man ikke får oppbevare tjenestevåpen hjemme, sammen med annet nødvendig utstyr. Når en krise oppstår er det ikke tid til å hente utstyr, så dette må den enkelte soldat selv ha tilgjengelig.

Verneplikt

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.

Disse medlemmer ser også de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt, og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.

Ivaretakelse av personell

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å bringe veteraner og andre med relevant erfaringsbakgrunn inn i undervisningen slik at soldatene kan få et best mulig inntrykk av andres erfaringer. Det er viktig at soldatene forstår hva som kan vente dem under utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene tilføres kunnskap og erfaring slik at de på et reelt grunnlag kan vurdere om de er egnet til slik type tjeneste. Dette vil også styrke avdelingenes mulighet til å foreta en best mulig selektering av mannskapene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs for denne gruppen både før, under og etter tjenesten i større grad enn i dag. Disse medlemmer ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen prinsipiell forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte de fortjener, og mener teoretiske tidsfrister ikke reflekterer de faktiske behov veteranene måtte ha.

Generelt er disse medlemmer opptatt av at alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest mulig effektiv måte. Beredskapsarbeidet er svært viktig og Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver. Cyber-beredskap er og et svært viktig område hvor disse medlemmer mener det må satses mer. Norge må ha egne tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre kritisk utsatt infrastruktur mot angrep og sabotasje. Det må være en robust organisasjon med døgnbemanning og ressurstilganger som sikrer kontinuerlig kapasitet mot oppståtte trusler. Disse medlemmer merker seg også at dette er et område NATO ser på som viktig.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 36 151 939 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 500 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at budsjettåret 2012 er det siste året i inneværende langtidsplanperiode, og Forsvarets ressurstilgang og økonomiske situasjon gjennom og ved utgangen av dette året vil ha store konsekvenser for hvorvidt man når målet om større grad balanse mellom struktur, oppgaver og ressurser, og samtidig legge det økonomiske grunnlaget for neste langtidsplan. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjetter i denne langtidsperioden samlet har foreslått å styrke Forsvaret med 2,1 mrd. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at bevilgninger på dette nivået ville vært helt nødvendige for å nå målet om et forsvar i balanse.

Disse medlemmer merker seg at det er flere positive utviklingstrekk i Forsvaret. Nytt og svært moderne materiell er under innfasing eller er tatt i bruk i flere forsvarsgrener. Den konseptuelle omstillingen til et fleksibelt innsatsforsvar nærmer seg ferdigstillelse. Norske soldater holder et svært høyt nivå og løser hver dag krevende oppdrag på en meget god måte både hjemme og ute.

Samtidig er disse medlemmer likevel bekymret for situasjonen i Forsvaret, og anser at regjeringen gjennom flere år ikke har vist tilstrekkelig evne og vilje til å anerkjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer som både på kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ evne. Manglende åpenhet og informasjon om den reelle situasjonen preger fortsatt regjeringens forsvarspolitikk, og dessverre også årets budsjettproposisjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008, ref. St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 306 (2007–2008). Når regjeringen nå uttaler at forslaget til budsjett legger til rette for at «alle sentrale mål i langtidsplanen vil nås», underkjenner man etter disse medlemmers oppfatning sentrale gjenstående problemstillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens reelle operative evne og tilgjengelighet, personellsituasjonen og slitasje knyttet til krevende utenlandsoppdrag. Det er positivt at regjeringen endelig oppfyller sine løfter fra 2008 om å betale for kostnader ved ekstra støttestruktur og kapasiteter med til sammen 895 mill. 2012-kroner, men disse medlemmer minner samtidig om at disse midlene i betydelig grad dekker allerede påløpte utgifter og kommer siste året i langtidsperioden. Det er heller ikke forelagt Stortinget noe helhetlig omstillingsregnskap som godtgjør reelle effektiviseringsgevinster med påfølgende økning i operativ evne i den størrelsesorden regjeringen legger frem.

Disse medlemmer anser at den omfattende styrkningen av Forsvaret som det legges opp til i Høyres alternative budsjett, ville medført økt forsvarsevne og et viktig skritt i retning av et Forsvar i reell balanse. Høyres budsjettforslag vil tilføre Hæren betydelige midler til flere årsverksrammer for fylle manøveravdelingene i tråd med vedtatt struktur, samt økt øvelse og trening, særlig samtrening på bataljons- og brigadenivå. Disse medlemmer viser videre til at Høyres forslag videre vil tilføre FLO, Sjøforsvaret og Luftforsvaret midler til målrettede tiltak for å rekruttere og beholde kompetent teknisk personell, samt øke aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. For Sjøforsvaret anser disse medlemmer at det bør påbegynnes en prosess for å øke antallet fregattbesetninger fra 3,5 til 4,5.

Disse medlemmer er fortsatt svært bekymret over situasjonen og utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt struktur ikke virker bærekraftig innen dagens budsjettramme. Gjennom en kraftig økning av bevilgningen til Heimevernet vil Høyres budsjettforlag legge til rette for økt rekruttering og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning mot det vedtatte målet på 5 000 soldater, mens regjeringen permanent synes å ha lagt seg på en ambisjon under 3 500, i strid med Stortingets vedtak. Disse medlemmer ser også et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag, ikke minst i lys av beredskapsmangler som har kommet frem etter terrorangrepet 22. juli i år.

En økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fartøyer i Indre Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011. IKV utgjør etter disse medlemmers oppfatning en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten.

Disse medlemmer har videre merket seg at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen ikke har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen drift som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser at det bør omprioriteres midler fra administrasjon i departementet til å øke operativ evne i Forsvaret.

Regjeringen har med full støtte fra Stortinget over flere år gjennomført en rekke positive tiltak knyttet til ivaretakelsen av Forsvarets veteraner. Disse medlemmer vil likevel påpeke at dette arbeidet svekkes av at dagens mengde av grunnlag og ordninger for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig og uryddig og fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for lik skade til grunn. I tråd med tidligere prioriteringer foreslår derfor Høyre også i år å tilføre midler slik at erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1. januar 2010, kan økes fra 35 G til 65 G med samme forenklede beviskrav.

Gitt regjeringens budsjettforslag for 2012, tviler disse medlemmer sterkt på at reell balanse ved langtidsperiodens utløp i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens budsjettutvikling og manglende åpenhet om underliggende problemer fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at det vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke den underliggende ubalansen.

Disse medlemmer mener derfor at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med regjeringens forslag til budsjettet for 2012.

Høyres forsvarspolitiske prioriteringer

Veteraners rettigheter

60 mill. kr.

Hæren

150 mill. kr.

Sjøforsvaret

80 mill. kr.

Luftforsvaret

60 mill. kr.

Heimevernet

100 mill. kr.

FLO

50 mill. kr.

Kystvakten

30 mill. kr.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde 8 settes til 35 651 939 000 kroner.

Dette medlem viser til at det er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene. Med det foreliggende forslaget til forsvarsbudsjett for 2012 ferdigfinansieres langtidsplanen for perioden 2009–2012. Det innebærer en bevilgningsopptrapping på 895 mill. kroner og intern ressursfrigjøring i Forsvaret for 1 260 mill. kroner. Ifølge regjeringens beregninger vil bevilgningsøkning, effektiviseringer og organisasjonstiltak styrke forsvarsbudsjettet med 672 mill. kroner i 2012.

Under komiteens høringer om forsvarsbudsjettet, kom det fra flere instanser, bl.a. BFO, kritiske anmerkninger om budsjettproposisjonens tilgjengelighet og mangelfull spesifikasjon av hva som faktisk leveres av de ulike kapasiteter og forsvarsgrener. Dette medlem mener dette er konstruktive utfordringer som bør tas hensyn til ved utarbeidelsen av budsjettene i kommende år.

Dette medlem anser det viktig at budsjettstyrkingen går til prioriterte områder i Forsvarets langtidsplan, spesielt i nord. Det må bety økt bemanning, øving og trening for brigaden i Nord-Norge. En varslet, stor vinterøvelse i Nord-Norge vil være viktig i denne sammenheng. Viktige formål er også innfasing av nye kapasiteter som skal seile og fly mer i nordområdene.

Dette medlem mener at Norges forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner er betydelige.

Dette medlem mener norske soldater gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte, deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.

Dette medlem anser Det frivillige Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Dette medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å redusere støtten til Det frivillige skyttervesen med 6,2 mill. kroner og vil foreslå at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå ved en omdisponering av midler innen rammeområde 8.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat til å ivareta veteranene, basert på konseptet «én dør inn». Finansiering av gjensynstreff og familiesamlinger er også viktig. Kristelig Folkeparti støtter derfor en øremerket bevilgning på 30 mill. kroner til finansiering av handlingsplanen «I tjeneste for Norge», med sikte på å forbedre vilkårene for våre veteraner.

Terroraksjonene som rammet Norge 22. juli 2011 viser behovet for å styrke beredskapen mot terror. Dette medlem er av den oppfatning at både politiet og forsvaret har kapasiteter som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivilmilitære samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 35 653 039 000 kroner under rammeområde 8, som er 1 100 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil på generelt grunnlag understreke at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem har som utgangspunkt at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem viser til at det skal behandles en ny langtidsplan for Forsvaret i 2012. Dette medlem imøteser behandlingen av denne, og mener det er avgjørende at den neste langtidsplanen er realistisk og gjennomførbar. Dette innebærer bl.a. at etterslepet i inneværende langtidsplan må hentes inn, og at det er nødvendig å være tydelig i prioriteringene i den fremtidige planen. Dette medlem vil også understreke at nordisk og europeisk samarbeid – særlig innenfor rammene av NATO – kan være en løsning på deler av den forsvarspolitiske struktur- og ressursdebatten som pågår. Det er derfor naturlig at dette også vies plass i forbindelse med planarbeidet, og at det utredes hvilke kapasiteter som det kan samarbeides om i større grad enn nå for å sikre best mulig ressursutnyttelse.

Dette medlem viser til at Venstre bl.a. mener følgende prinsipper for pengebruk og struktur i Forsvaret må være bærende for neste langtidsplan:

  • At ressurstilførsel i form av bevilgninger skal være i samsvar med pålagte oppgaver og trusselbildet, slik at Forsvaret får en reell mulighet til omstille seg og etterleve Stortingets intensjoner.

  • At det er behov for økt rekruttering til den operative og spisse enden av Forsvaret.

  • At vår geostrategiske beliggenhet krever spesiell satsing i forhold til i nordområdene.

  • At mennesker er Forsvarets viktigste ressurs, og at det er helt avgjørende at vi gir våre veteraner en verdig og rettferdig oppfølging. I tillegg må det legges til rette for gode vilkår for tjenestegjørende og deres familier.

  • At spørsmål om basestruktur bør avgjøres på et militærfaglig grunnlag.

I påvente av behandlingen av den nye langtidsplanen foreslår ikke dette medlem noen omfattende endringer av regjeringens budsjettopplegg for rammeområde 8 i 2012, med unntak av to mindre endringer.

Dette medlem mener at det ikke er behov for bevilgningen til Heimevernsungdommen og foreslår å redusere bevilgningen med 5,1 mill. kroner. I den grad HV ønsker å opprettholde dette tilbudet, bør det skje innenfor den til enhver tid vedtatte driftsramme, i tråd med Forsvarssjefens virksomhetsplan og disponeringer, eventuelt baseres på støtteordninger for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Dette medlem har videre merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 innebærer en reduksjon i tilskuddet til Det frivillige Skyttervesen. En slik reduksjon vil, etter det dette medlem kjenner til, gå utover breddeaktiviteten i organisasjonen som bl.a. omfatter 860 skytterlag rundt omkring i landet, og vil kunne medføre forverrede treningsfasiliteter for politi, heimevern og jegere. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en økning i bevilgningen på 6,2 mill. kroner til dette formålet.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 8:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

1719.71

Videreføre støtte til Det frivillige skyttervesen

6,2

6,2

1734.01

Nedlegging av Heimevernsungdommen

-5,1

-5,1

Sum endringer ramme 8: Forsvar

1,1

1,1

3.2.8.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 8

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)

900

Nærings- og handelsdepartementet

288 788

901

Styret for det industrielle rettsvern

216 200

902

Justervesenet

106 900

903

Norsk akkreditering

34 200

904

Brønnøysundregistrene

478 400

905

Norges geologiske undersøkelse

240 500

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

88 700

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 600 000

910

Sjøfartsdirektoratet

332 050

913

Standardisering

28 000

922

Romvirksomhet

661 100

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

35 000

929

Norsk Designråd

36 800

934

Internasjonaliseringstiltak

462 000

937

Svalbard Reiseliv AS

2 100

950

Forvaltning av statlig eierskap

25 700

953

Kings Bay AS

17 500

960

Raufoss ASA

8 200

1550

Konkurransetilsynet

90 905

2421

Innovasjon Norge

1 475 700

Sum utgifter rammeområde 9

6 228 743

Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)

3900

Nærings- og handelsdepartementet

105

3901

Styret for det industrielle rettsvern

52 700

3902

Justervesenet

71 000

3903

Norsk akkreditering

27 500

3904

Brønnøysundregistrene

495 200

3905

Norges geologiske undersøkelse

71 500

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

700

3910

Sjøfartsdirektoratet

203 600

3961

Selskaper under NHDs forvaltning

11 112

4550

Konkurransetilsynet

231

5325

Innovasjon Norge

194 200

Sum inntekter rammeområde 9

1 127 848

Sum netto rammeområde 9

5 100 895

3.2.9.2 Komiteens merknader
3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norsk Industri, Maritimt forum, Rederiforbundet m.fl., på høring i finanskomiteen tok opp problemstillinger knyttet til fremtidig finansiering av Eksportfinans ASA.

Flertallet mener det er svært viktig å sikre et fortsatt godt og konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud i Norge. Flertallet viser imidlertid til at bakgrunnen for problemstillingen vedrørende Eksportfinans ASA er nye EU-regler om kredittinstitusjoners store engasjementer, som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre i norsk rett. Reglene innebærer skjerpede kapitalkrav for kredittinstitusjoners engasjementer (lån, garantier mv.) med andre institusjoner. Flertallet mener at erfaringene fra finanskrisen tilsier at engasjementer med andre kredittinstitusjoner bør behandles på samme måte som engasjementer med andre typer motparter, fordi risikoen prinsipielt sett kan være lik. Norske myndigheter har støttet det internasjonale arbeidet for å stille strengere krav til finansinstitusjoners kapital, herunder de nye og strengere reglene om store engasjementer.

Flertallet viser til at Finansdepartementet i desember 2010 fastsatte en overgangsregel for Eksportfinans, slik at selskapet kan benytte de tidligere reglene om store engasjementer fram til 31. desember 2011. Flertallet er fornøyde med at Finansdepartementet i pressemelding av 19. oktober 2011 varslet at overgangsregelen forlenges med ett år, slik at Eksportfinans ASA kan benytte de tidligere reglene om store engasjementer fram til 31. desember 2012.

Flertallet merker seg imidlertid at Finansdepartementet etter en vurdering av saken har kommet til at EU-retten ikke åpner for at Eksportfinans, slik virksomheten er innrettet i dag, kan få et varig og generelt unntak fra virkeområdet til EUs kapitalkravsdirektiv. Det er også reist spørsmål om Eksportfinans kommer inn under noen av unntaksbestemmelsene i direktivet. Flertallet viser til at Eksportfinans ikke oppfyller de nødvendige vilkårene for at disse unntaksbestemmelsene skal komme til anvendelse.

Flertallet er tilfreds med at Eksportfinans er gitt noe lengre tid til å tilpasse seg de nye reglene om store engasjementer ved at overgangsreglen er forlenget med ett år, og mener det er viktig at regjeringen finner en løsning som ivaretar en videreføring av de særlige formålene med virksomheten til Eksportfinans, slik at Norge opprettholder et godt og konkurransekraftig eksportfinansieringstilbud innenfor OECD området. Flertallet merker seg i den sammenheng at en slik løsning kan være i statlig regi. Flertallet forutsetter at regjeringen kommer tilbake til dette i kommende budsjetter.

Miljøteknologi

Flertallet viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett 2012 har foreslått å bevilge til sammen 257 mill. kroner til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge for 2012. I tillegg bevilges det midler over budsjettene til Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet slik at den samlede summen til miljøteknologi er 300 mill. kroner.

Flertallet vil i den forbindelse peke på at miljøteknologiordningen fyller et behov både med hensyn til verdiskaping og miljø. Innovasjon Norge opplyser at frem til 1. oktober 2011 har 62 bedrifter søkt om støtte i år. Dette tallet ventes å øke betydelig frem til årsskiftet.

Flertallet viser til at de respektive partier i sin innstilling til revidert nasjonalbudsjett 2011 ba regjeringen vurdere å overføre den resterende del av den treårige bevilgningen til miljøteknologiprogrammet i sin helhet til Innovasjon Norges miljøteknologiordning, og ber regjeringen vurdere dette i forslag til statsbudsjett for 2013.

Flertallet vil peke på at norsk industri som satser på miljøteknologi i dag står overfor utfordringer. Flertallet vil i den forbindelse fremheve at en vellykket norsk miljøteknologisatsing vil være betinget av at også de store bedriftene velger å satse på miljøteknologi. Flertallet mener det er viktig at handlingsrommet som finnes innenfor regelverket i ESA utnyttes på en god måte.

Flertallet vil også understreke betydningen av at det skapes et marked som etterspør miljøvennlige løsninger. Det offentlige bruker hvert år 380 mrd. kroner på anskaffelser. Ifølge Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har bare 4 pst. av de kommunale innkjøpene og 8,5 pst. av de statlige innkjøpene de siste 2–3 årene søkt innovative løsninger for å styrke miljøprofilen. Difi peker på at problemet ikke er regelverket i seg selv, men offentlige innkjøperes fortolkning av regelverket. Flertallet mener at det offentlige i sin rolle som stor innkjøper skal stille strenge miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester fra næringslivet.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 9 settes til 5 041 895 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 59 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til budsjett i liten grad tar inn over seg de utfordringer som en står overfor innenfor en fremtidsrettet og offensiv næringspolitikk for å kunne møte fremtidens utfordringer. Det kan virke som om regjeringen er litt for fornøyd med seg selv og nå nærmest går på «autopilot» hva gjelder næringspolitikken. En ser ingenting igjen av de vyer og visjoner som en stadig vekk hører næringsministeren uttale hva gjelder forenklinger og modernisering i regjeringens forslag til budsjett for Nærings- og handelsdepartementet. Dersom en holder det tidligere vedtatte unntaket for revisjonsplikt utenom, så er det nesten ikke mulig å finne noen forenklingsforslag innenfor dette departementets område. Det legges opp til en betydelig vekst innenfor byråkratiet som øker langt utover den generelle lønns- og prisveksten for dette departementet. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid at en sørger for en mer effektiv og fremtidsrettet drift også i departementene. Det kan ikke være slik at det er fornuftig å stille krav om omstillinger og innsparinger innenfor mange områder uten å sette tilsvarende krav til seg selv. Både innenfor Nærings- og handelsdepartementets, Landbruks- og matdepartementets og Fiskeri- og kystdepartementets driftsbudsjetter så er der betydelig rom for effektivisering etter at en i en årrekke har øket bevilgningene på dette feltet betydelig de senere år. Disse medlemmer legger inn en effektivisering av departementenes drift slik at en får en slankere og mer effektiv departementsadministrasjon der de pengene man har til rådighet, i langt større grad skal kunne nyttes til utadrettet næringsvirksomhet og redusert saksbehandlingstid for brukerne. Det er ikke slik at det er en sammenheng mellom flere ansatte og kortere saksbehandlingstid. Det er på høy tid at man ser på andre og mer rasjonelle arbeidsprosesser. Det er viktig at man bruker ressursene best mulig og det er svært høy kompetanse knyttet til departementenes arbeidsstyrke.

Forenklingstiltak

Når det gjelder de lovnader som er gitt knyttet til det videre forenklingsarbeidet i staten, så følges dette ikke godt nok opp. Det er ikke tilstrekkelig å opprette en internettside der en kan få råd og innspill, dersom dette ikke følges opp i praksis. Disse medlemmer foreslår en øremerket bevilgning på dette feltet slik at en kan få fortgang i forenklingsarbeidet.

Ungt entreprenørskap

Et av de områdene som virkelig har virket positivt de senere år, er ordningen som kalles «Ungt Entreprenørskap». Dette gjelder unge mennesker full av pågangsmot og gode ideer som de ønsker å få satt ut i livet. Disse medlemmer er av den formening at det bør satses betydelig mer på dette feltet enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til satsbudsjett. Det man investerer i på dette området er noe man kommer til å høste av i et betydelig omfang på et senere tidspunkt. Det dreier seg om unge mennesker som får se hva som skal til for å kunne starte en bedrift og hvordan en kan kunne skape verdier i fremtiden. Dette er en måte å hjelpe frem fremtidige grundere som ønsker å skape noe.

Virkemiddelapparatet

Når det gjelder det statlige virkemiddelapparatet knyttet til det å skape fremtidige bedrifter og arbeidsplasser, så ser det ut som om man fra regjeringens side bare vil kjøre videre på det samme sporet, enten det har en positiv effekt eller ikke, i påvente av den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet. Fremskrittspartiet er svært glad for at det nå vil komme en slik evaluering, da dette er på høy tid. Det brukes svært mange milliarder kroner innenfor de rammer som disponeres til en del definerte områder. Det kan på mange måter virke som at Innovasjon Norge mer er blitt et politisk verktøy enn et innovasjonsverktøy. Dette kommer tydelig til syne når man går inn å ser på hvilke bindinger som ligger til hvilke ordninger. Det er viktig at man i større grad enn det som gjøres i dag, legger vekt på selve ideen og dennes mulighet til å kunne kommersialiseres eller utvikles, i stedet for å legge så stor vekt på bostedsadresse, kjønn, hvilken type virksomhet osv. Det bør ikke være slik at du som gründer må flytte til en nabokommune, eller enda lenger unna ditt opprinnelige bosted, for å kunne få tak i investeringsmidler dersom en har en god og kommersialiserbar idé men ikke tilgang på tilstrekkelig kapital. Det er i særlig denne tidlige fasen at nettopp mange har behov for hjelp med å kunne få på plass tilstrekkelig med midler. I en tidlig innovasjonsfase er det viktig at myndighetene kan stille opp med risikokapital og såkornskapital. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at en prioriterer å tilføre mer såkornskapital. Det er dessverre slik at alle de såkornsfondene som i dag er operative, nærmest er gått tom for kapital og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Regjeringen foreslår at Investinor tilføres ny kapital, men følger ikke opp såkornsfondene i tilstrekkelig grad.

Forskning og utvikling (FoU)

Dersom norsk næringsliv skal kunne klare å være konkurransedyktig i fremtiden, er det helt avgjørende at det blir satset betydelig innenfor forskning og utvikling. Dette gjelder innenfor alle nivå av forskningsfeltet. For bedriftene er det viktig å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn og ikke minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig å kunne drive mer med forskning og utvikling. Det dreier seg i stor grad om å få bruke litt mer av sine egne midler til å kunne videreutvikle produkter og tjenester for å kunne møte en fremtidig konkurranse, i stedet for å måtte sende hele beløpet inn til staten som skatt eller avgift, for så å igjen måtte søke om statlige midler til innovasjon og utvikling. Skattefunn og BIA-ordningen er meget gode og robuste ordninger som er lite byråkratiske og meget effektive.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket i Skattefunn-ordningen.

Sysselsetting av sjøfolk

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen reduserer utgiftene på dette feltet som en følge av at antallet sjøfolk som er innenfor denne ordningen, er gått ned det siste året. Ifølge tall fra Maritimt Forum som ble lagt frem under næringskomiteens høring til statsbudsjettet 2012, så gikk antallet sjøfolk under ordningen ned med 7 pst. bare i perioden 2009–2010. Dette er meget urovekkende, men ikke overraskende utvikling, all den tid denne refusjonsordningen stadig svekkes sett i forhold til de land vi konkurrerer med når det gjelder skipsfarten. Når vi i Norge har innført et system der det som omtales som en «nettolønnsordning» har et øvre tak på 198 000 kroner, så er det ingen nettolønnsordning, men en refusjonsordning. Dette taket har heller ikke vært justert siden 2008, og foreslås heller ikke justert for neste år. Denne ordningen blir dermed ytterligere svekket. Stortinget har til behandling et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å innføre en lovfestet nettolønnsordning for sjøfolk, i tråd med det en blant annet har i Danmark, slik at de norske sjøfolkene ikke kommer vesentlig dårligere ut enn sine kolleger.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for norsk eksportrettet næringsliv. Disse medlemmer viser til usikkerheten som innføringen av EUs kapitaldekningsdirektiv (Direktiv 2006/48/EF) har skapt for Eksportfinans’ muligheter til å yte langsiktig finansiering til norsk eksportnæring mot bankgaranti. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Eksportfinans har kun fått et midlertidig unntak fra de nye reglene. Disse medlemmer viser til at 17 EU-land har fått unntak fra direktivet i dag, jf. direktivets artikkel 2, og mener en tilsvarende løsning må være mulig for Norge. Disse medlemmer ber regjeringen raskt sikre en god og permanent løsning for norsk eksportindustri.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten av å overføre forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert løsning for å sikre en profesjonell forvaltning av statens eierskap.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et eget fiskeriråd i Kina.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for dette.»

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 798 895 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 302 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at næringspolitikk handler om frihet til å skape og mulighet til å trygge jobber, verdier og ideer for seg selv og egne ansatte. Men næringspolitikk er også fundamentet for vår velferdspolitikk, og den norske velferdsstaten er tuftet på verdier skapt i privat sektor. Når regjeringen Stoltenberg heller ikke i statsbudsjettet for 2012 har en klar strategi for hvordan fremtidens verdier skal skapes, mener disse medlemmer dette over til vil undergrave vår velferdsmodell.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er i mangelen av en strategi for å skape trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft, at regjeringen Stoltenberg først og fremst svikter i statsbudsjettet 2012. Med statsbudsjettet 2012 gjør regjeringen Norge enda mer avhengig av oljeinntektene. Høyre er enig i behovet for et stramt budsjett, men vi må skape trygghet for fremtiden gjennom omstilling, innovasjon og vekst. Regjeringen gir litt til alt, men satser for lite på de viktigste tiltakene. Disse medlemmer mener at fremfor å gjøre Norge mer avhengig av oljeinntektene, er det behov for å øke satsningen på kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Dette vil bedre vår konkurransekraft i internasjonale markeder preget av uro. Rent konkret vil disse medlemmer vise til at dette betyr at det må satses på næringsrettede forsknings- og innovasjonsfremmende tiltak som Skattefunn, BIA, såkornfond og generelle vekstfremmende skattelettelser.

Industri

Disse medlemmer viser til at norsk industri er konkurranseutsatt, og således særlig berørt av den økonomiske uro som råder internasjonalt. Selv om den pågående finanskrisen ikke har slått inn for fullt i norsk industri, mener disse medlemmer at vi ikke kan ha en tilbakelent holdning overfor denne delen av norsk næringsliv. Høyre vil særlig styrke industriens konkurransekraft gjennom en senking av formuesskatten og en forbedring av avskrivningssatsene.

Rettferdig skattetrykk skaper velferd

Disse medlemmer mener at det skal lønne seg å arbeide og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Høyres kritikk av formuesskatten, som innebærer at bedrifter tappes for egenkapital, får større og større tilslutning. I forkant av fremleggelsen av årets statsbudsjett viste også LO-leder Roar Flåthen til formuesskattens negative sider, og uttalte blant annet til Dagens næringsliv at «Problemstillingen er at dette hindrer investeringer i Norge og satsinger på norsk industri». Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen avviser LO-lederens invitasjon om å gjennomgå formuesskatten, men at det også kan tyde på at det i regjeringen mangler på innsikt i utfordringene norske bedrifter daglig står overfor.

Infrastruktur

Disse medlemmer registrerer at budsjettet innebærer ikke noe løft for nye investeringer i veier og jernbane. Regjeringen klarer ikke å oppfylle sin egen handlingsplan frem mot 2013, og etterslepet er nå på godt over 2 mrd. kroner. Vei- og jernbaneinvesteringer ligger langt bak skjema. Disse medlemmer mener dette viser at vi er nødt til å modernisere måten vi satser på samferdsel. Gjennom bruk av mer effektive løsninger som offentlig-privat samarbeid (OPS) vil vi klare å bygge en førsteklasses infrastruktur. Det er helt nødvendig når vi skal sikre trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft.

Høyre vil trygge fremtiden ved sørge for mer kunnskap og forskning

Disse medlemmer viser til at Høyre mener regjeringen i for liten grad satser på kunnskap og forskning. Særlig mener vi budsjettet ikke satser nok på den næringsrettede forskningen, som er så viktig for å sikre vår konkurransekraft. Uten en god konkurransekraft, skapes utrygghet for jobber, bedrifter og verdier. Disse medlemmer viser til at Høyre vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning. Vi vil prioritere økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, forskning, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Skal vi trygge velferden i årene som kommer, må vi skape mer, ikke skatte mer.

Eksportfinans

Disse medlemmer viser til at usikkerheten i den internasjonale økonomi er særlig merkbar i norsk eksportindustri og at regjeringens håndtering av innføringen av EUs kapitaldekningsdirektiv og situasjonen for Eksportfinans har skapt en særlig usikkerhet for de mest kapitalintensive og internasjonalt eksponerte bedriftene som i det vesentlige befinner seg i de maritime næringene.

Disse medlemmer vil understreke at norsk konkurransekraft og tryggheten for svært mange arbeidsplasser er helt avhengig av en eksportfinansiering med kontinuitet og med en innretning som kan gi optimale tilbud til næringen sammenlignet med våre konkurrentland. Eksportfinans har med sine tidligere rammebetingelser vært en vesentlig bidragsyter til å opprettholde slik konkurransekraft, noe som har vært særlig viktig med et stadig økende norsk kostnadsnivå for øvrig.

Disse medlemmer viser til at regjeringens foreløpige unntak og overgangsregel for Eksportfinans som gjaldt for 2011 er avløst av en ny tilsvarende overgangsregel for 2012. Denne manglende forutsigbarhet har skapt en betydelig usikkerhet hos næringen i tillegg til å resultere i en nedgradering i kredittverdighet hos internasjonale ratingbyråer. Dette har bidratt til at Eksportfinans nå har fått sine konkurransedyktige inn- og utlånsmuligheter begrenset, noe som er svært negativt for norske bedrifter avhengig av denne finansieringen. Per 15. november 2011 har Eksportfinans måttet stenge finansiering for sine 8–10 største kunder ifølge Norsk Industri, jf. Aftenposten.

Disse medlemmer viser også til at det i ettertid er blitt klarlagt at Finanstilsynet i sine anbefalinger til Finansdepartementet synes å ha trukket opp et annet handlingsrom for norske myndigheter for unntak enn det regjeringen har kommunisert til Stortinget. Disse medlemmer mener dette reiser en berettiget tvil om hvorvidt regjeringen har vært aktive nok i å utnytte handlingsrommet for varige unntak til beste for norsk konkurranseutsatt næringsliv i denne saken og viser dessuten til at dette er et syn som deles av de samme næringsorganisasjoner som tok opp problemstillingene rundt Eksportfinans i komiteens høringer. Disse medlemmer viser til at to uavhengige juridiske utredninger utarbeidet på vegne av Norsk Industri og Norges Rederiforbund, konkluderer med at det er mulig å gi Eksportfinans varig unntak fra det nye EU-direktivet.

Høyres næringspolitiske prioriteringer

En ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen. Økt satsing på forskning, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser.

Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning 125 mill. kr

500 mill. kr

BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt forskning og innovasjon

50 mill. kr

Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn

40 mill. kr

Innovasjon Norge, øker rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 100 mill. kroner

33 mill. kr

Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon møbel» og satsing på miljøteknologi (øremerking maritim)

25 mill. kr

FoU-kontrakter

25 mill. kr

Nettverk, profilering og reiseliv

10 mill. kr

Ungt Entreprenørskap

5 mill. kr

Oppsyn i statsallmenninger - til fjellstyrene

5 mill. kr

Konkurransetilsynet

3 mill. kr

Klagenemnda for off innkjøp – KOFA

3 mill. kr

Støtte til organisasjoner m.m.

0,6 mill. kr

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 630 895 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 470 000 000 kroner.

Dette medlem understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem peker på at det i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en utfordring i forhold til å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter også nødvendig for å styrke verdiskapingen.

Dette medlem mener at budsjettforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer når det gjelder finansiering av fremtidig velferd. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti flere endringer på neste års statsbudsjett.

Dette medlem mener at langsiktig, privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte i bedriften. Derfor foreslår vi å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedriftene, dersom driften føres videre i minst 10 år. Samtidig vet dette medlem at mange små- og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Derfor foreslår vi å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 60 mill. kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel om lag 800 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at møbel- og interiørindustrien har bedt om å få videreført prosjektet Innovasjon Møbel, og er skuffet over at det ikke er bevilget midler til dette formålet. Dette medlem vi påpeke at møbel- og interiørindustrien, som sysselsetter 10 000 årsverk, møter sterk konkurranse fra land med et lavere kostnadsnivå. Derfor er det viktig å legge til rette for innovasjon og nyskaping i bedriftene. En markant satsning på møbel- og interiørindustrien kan gi robuste bedrifter og sikrere arbeidsplasser. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bevilge 7 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem styrker dessuten oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie – og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.

Dette medlem foreslår også å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.

Dette medlem vil understreke behovet for å få til en løsning når det gjelder innføringen av EUs kapitaldekningsdirektiv (Direktiv 2006/48/EF). Et av elementene i det endrede direktivet vil redusere Eksportfinans’ muligheter til å yte langsiktig finansiering til norsk eksportnæring mot bankgaranti. Eksportfinans har kun fått et midlertidig unntak fra de nye reglene. Dette medlem viser til at det er 17 EU-land som har unntak fra direktivet i dag, jf. direktivets artikkel 2. For eksempel har Danmark gitt unntak fra direktivet for Danmarks Skibskredit.

Dette medlem forventer at regjeringen gir arbeidet med å sikre norsk eksportindustri en permanent og god løsning på dette problemet høyeste prioritet.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 312 695 000 kroner under rammeområde 9, som er 788 200 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2012 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem har merket seg at regjeringspartiene i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett 2011 ba regjeringen å vurdere å overføre den resterende del av den treårige bevilgningen til miljøteknologiprogrammet i sin helhet til Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Dette medlem registrerer at regjeringen ikke har fulgt denne oppmodningen. Dette mener at det er en god idé å samordne miljøteknologisatsingen. Dette medlem mener imidlertid at det mest målrettede hadde vært om det ble opprettet et eget organ, slik Venstres forslag om Klimatek som beskrevet over som på sikt både over investeringsporteføljen til Investinor når det gjelder energi og miljø, og som i tillegg får ansvar (fra 2013) for den samlede statlige innsatsen innenfor miljø- og klimateknologi over statsbudsjettet (det såkalte miljøteknologiprogrammet). Dette programmet skal etter planen være på 500 mill. over tre år og er nå fordelt mellom en egen miljøteknologiordning i Innovasjon Norge, etablering av et Senter for forskningsdrevet innovasjon for miljøteknologi (under Forskningsrådet), noe satsing på havvind over OEDs budsjett og noe til Transnova over SDs budsjett. Dette medlem mener videre at ordningen bør utvides både i tidsramme og økonomiske midler, og foreslår å styrke ordningen med 75 mill. kroner i dette medlems alternative budsjett.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 150 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på 50 mill. kroner til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Dette medlem foreslår også å øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. kroner for å stimulerer til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 82,5 mill. kroner i tapsavsetning over statsbudsjettet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem viser i den forbindelse til Dokument 8:61 S (2009–2010), forslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å opprette et eget norsk Regelråd etter svensk modell. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Målet om 25 pst. reduksjon innen 2012 opprettholdes, og man er på god vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk Regelråd.

Dette medlem foreslår videre å bruke 103,0 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 25 pst.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge. Blant annet foreslås det at Innovasjon Norge deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.

Dette medlem mener at det i forbindelse med en slik oppdeling av Innovasjon Norge er nødvendig å se på andre deler av det offentlige virkemiddelapparat, bl.a. Investinor. Dette medlem mener at det i forlengelsen av en endring av Innovasjon Norge og etablering av Klimatek (nærmere omtalt over) ville være naturlig å avvikle Investinor og overføre dagens portefølje til hhv. Innovasjon Norge og Klimatek. Dette medlem mener også at Investinor framstår som lite nyskapende og rimelig byråkratisk innrettet. Dette medlem viser videre til at Investinor fikk tilført 2,2 mrd. kroner i investeringskapital, mens det så langt ikke er investert mer enn 667,7 mill. kroner. Dette medlem stiller seg derfor uforstående til forslaget om å øke investeringsrammen til Investinor med ytterligere 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem viser videre til at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre» har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette medlem oppfordrer derfor næringsministeren til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske og andre sjøfolk.

Dette medlem er tilhenger av et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette medlems syn er det statlige eierskapet for omfattende og for lite målrettet. Dette medlem ser i så måte fram til den varslede nye eierskapsmeldingen fra regjeringen. Dette medlem mener imidlertid det ikke vil være behov for økt statlig eierskap i 2012 og ser derfor ingen grunn til å budsjettere med meglerhonorar etc. for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Dette medlem mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.

Dette medlem ønsker en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til etablering av en slik ordning.

Dette medlem viser videre til forslag om en forsterket inkubasjonsstrategi under SIVA med en dobling av bevilgningene til programmidler, nærmere omtalt under rammeområde 6.

Dette medlem vil imidlertid uttrykke en sterk bekymring for framtidsutsiktene i verftsindustrien som følge av at regjeringen ikke har sikret Norge varig unntak fra EU-direktiv som reduserer Eksportfinans mulighet til å finansiere nye kontrakter for næringslivet. En rekke andre land har fått innvilget unntak for sine eksportkredittinstitutter. Det er derfor underlig at en regjering som påberoper seg en såkalt «aktiv næringspolitikk» utviser lite annet enn passivitet i denne saken.

Konsekvensene av regjeringens manglende handlekraft er at flere tusen arbeidsplasser i verftsindustrien er truet. Bare de siste dagene har det blitt kjent at en stor nybyggingskontrakt på STX OSV-verftet i Breivik kan forsvinne til Kina, Rederiet Island Offshore i Ulsteinvik har problemer med å sikre finansiering av milliardordre på fire plattformforsyningsbåter gjennom Eksportkreditt og den samme problemstilling gjelder både for Havyard Groups verft i Leirvik i Sogn og Fjordane og Kleven Maritime i Ulsteinvik.

Dette medlem mener at det haster med å klargjøre forholdene rundt Eksportfinans muligheter til å gi lån/garantier til denne type kontrakter og at regjeringen snarest orienterer Stortinget om å få på plass varige og gode løsninger som sikrer norsk verftsindustri i framtiden.

Dette medlem vil også vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 150 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritakt for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen samt, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2011–2012) Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2011–2012). Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over 6,6 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Tiltak for næringsliv, gründere og småbedrifter (bokført, mill. kroner)

Skattelettelser overfor næringslivet, bl.a. Kapitalfunn-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, fjerne arveavgiften, minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger, fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter etc.

2 892,0

Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen

40,0

Næringsrettet forskning

150,0

Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter

246,1

Div. tiltak for å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto)

275,0

Mer fleksible permitteringsordninger

50,0

Norsk regelråd

40,0

Tilskuddsordning, vekstbedrifter

30,0

Økt landsdekkende innovasjonslånordning > 250 mill.

82,5

Økte inkubatorsatsing, SIVA

55,5

Økt lærlingetilskudd + 5.000,-

90,0

Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger, flere studieplasser mv

950,1

Økt reiselivssatsing

50,0

Jernbane- og kollektivtransportutbygging

1 200,0

Forskning- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge

50,0

25 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene

95,5

Klimatek: Nytt investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere mv.

145,0

Økning av støtteordningen for pilotanlegg mv. miljø, klima, energi

75,0

Innføre ordning med momsnøytrale innkjøp i staten

Sum næringsliv/småbedrifter

6 616,7

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

900.23 (ny)

Etablering og drift av norsk Regelråd

40,0

40,0

909.73

Avvikling av nettolønnsordningen for sjøfolk

-1 333,0

-1 600,0

950.21

Meglerhonorar etc statlig oppkjøp

-25,7

-25,7

2421.50

Etablere tilskuddsordning for vekstbedrifter

30,0

30,0

2421.50

Øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. > tapsavsetning 33 pst.

82,5

82,5

2421.50

Miljøteknologi-ordningen

75,0

75,0

2421.71

Ymse reiselivstiltak i regi av IN

50,0

50,0

2421.72

Forsknings- og utviklingskontrakter, IN

50,0

50,0

2421.73

Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

-5,0

-5,0

2425.01

Klimatek, driftsutgifter (ny post)

20,0

20,0

2425.51

Tapsfond, Klimatek (ny post)

125,0

125,0

3904.01

25 % reduksjon i Brønnøysundgebyrene

103,0

103,0

Sum endringer ramme 9: Næring

-788,2

-1 055,2

2421.96

Gå mot økt kapitaltilførsel Investinor

-1 500,0

-1 500,0

2425.91

Klimatek, investeringskapital

500,0

500,0

Sum «Under streken», ramme 9

-1 000,0

-1 000,0

3.2.9.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 9

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)

1000

Fiskeri- og kystdepartementet

131 015

1001

Deltakelse i internasjonale organisasjoner

10 250

1030

Fiskeridirektoratet

353 696

1050

Diverse fiskeriformål

69 280

2415

Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

40 000

Sum utgifter rammeområde 10

604 241

Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)

4000

Fiskeri- og kystdepartementet

10

4030

Fiskeridirektoratet

23 923

Sum inntekter rammeområde 10

23 933

Sum netto rammeområde 10

580 308

3.2.10.2 Komiteens merknader
3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 10 settes til 506 058 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 74 250 000 kroner.

Bedre rammevilkår for norsk fiskerinæring som eksportnæring

Fiskerinæringen er blitt en av landets absolutt viktigste næringer når det gjelder verdiskaping og eksportinntekter. Denne næringen er avhengig av gode rammevilkår og et byråkrati som er både effektivt og fremtidsrettet slik at en relativt raskt kan få svar på konsesjonssøknader, og ikke minst gode beregninger hva gjelder kvotefastsettelser som er optimal for maksimalt uttak av biomasse for de enkelte fiskebestander det fiskes på. Det er også viktig at en har sterkt fokus på viktigheten av å begrense bestandene av sjøpattedyr all den tid disse står for et høyere uttak av havets biomasse hva gjelder fisk enn det som høstes innenfor villfisknæringen.

Havbruksnæringen

Når det gjelder oppdrettsnæringen, er dette en næring som de senere år har stått overfor en rekke store utfordringer knyttet til rømming av fisk fra anleggene samt at en til tider har hatt et for høyt antall lakselus på oppdrettsfisken. Dette har igjen medført at man har fått en betydelig konflikt mellom de som driver oppdrett og de som arbeider for en så sterk vill-laks-stamme som mulig. Det er etter disse medlemmers mening helt åpenbart at det må tas hensyn til begge disse interesser dersom en skal kunne ha en bærekraftig utvikling hva gjelder oppdrett i fremtiden. Dette innebærer at det må forskes betydelig mer for å komme frem til en vaksine som innebærer at lakselusen ikke vil feste seg på oppdrettsfisken, samt at man må intensivere arbeidet med å komme fram til en måte å sterilisere laksen på slik at oppdrettslaksen ikke kan formere seg med vill-laksen og dermed utvanne vill-laksens genmateriale. Disse medlemmer er glad for den innsatsen som næringen selv har igangsatt på dette feltet, og har stor tro på at man vil finne frem til gode løsninger i samarbeid med de myndigheter som skal overvåke og kontrollere at næringen driftes på en sunn måte. Det er viktig at det legges opp til en fortsatt vekst innenfor oppdrett slik at produksjonen kan øke og næringen kan vinne markedsandeler. Det må derfor åpnes for at det kan tillates en økning i MTB (maksimalt tillat biomasse) også i de områdene langs kysten som ikke har fått den tidligere varslede 5 prosentøkningen grunnet lusesituasjonen, slik Troms og Finnmark har fått. Dette må kunne gjøres gjeldende når det kan dokumenteres at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener det også må legges opp til å tildele nye konsesjoner når forholdene ligger til rette for det. Disse medlemmer mener videre at det skjemaveldet og godkjenningsregime som finnes innen fiskeriområdet, må effektiviseres og reduseres kraftig. Det brukes i dag for mye tid og ressurser innen næringen til å fylle ut skjemaer og rapporteringer til offentlige myndigheter og direktorat. Det er også viktig at myndighetene opptrer mer samlet hva gjelder fremtidig utvikling inne oppdrettsnæringen.

Villfisk næringen

Disse medlemmer er opptatt av at den norske fiskeflåten skal være både lønnsom og effektiv innenfor de områder av fiskeriene en opererer i. Dette innebærer at vi må ha en variert fiskeflåte som er best mulig egnet til å kunne operere på alle fiskefelt. Norsk fiskerinæring er i dag subsidiefri dersom en velger å se bort ifra føringstilskuddet. Det er viktig at næringen klarer seg uten alle former for tilskudd i fremtiden. Dersom en skal klare å få en tilstrekkelig lønnsomhet inn i alle ledd, mener disse medlemmer at det også må vurderes å starte med en struktureringsordning også for den minste delen av fiskeflåten, da denne i dag er preget av liten lønnsomhet og det faktum at dagens små og moderne båter er langt mer effektive enn det de gamle mindre sjarkene var.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og svingninger i eksportmulighetene.»

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 580 308 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring, noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett. Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse medlemmer vil vise til at Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er for eksempel forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten, endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk hele året og om samfiske for kystflåten.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser til at nettopp i tider med urolige utemarkeder, er det viktig å stimulere hjemmemarkedet.

Disse medlemmer viser til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre interesser. Disse medlemmer er også kjent med den faglige uenighet som eksisterer knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen, blant annet som en følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å bevilge 10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt alternative budsjett.

Høyres fiskeripolitiske prioriteringer

Markedsføring av fisk som mat i Norge

10 mill. kr

Genbank for villaks

10 mill. kr

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde 10 settes til 580 308 000 kroner.

Dette medlem understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskeribestandene stort sett er høye sammenliknet med for eksempel EU.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks til og med oktober utgjør 24 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 831 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, og skyldes reduserte verdensmarkedspriser. Dette viser at det er behov for å ha et særlig fokus på utfordringene knyttet til eksport av laks.

Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 580 308 000 kroner under rammeområde 10, som er det som samme som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også har preget Norge de siste årene. Dette medlem mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttegjort. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at veksten i næringen, bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorsk stammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett alt for mange eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i så måte vise til forslag om totalt 70 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne innstilling.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.

Dette medlem viser til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til skal skje utenfor Jan Mayen i 2012.

3.2.10.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 10

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 2 (2011–2012)

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)

1100

Landbruks- og matdepartementet

147 952

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

167 783

1115

Mattilsynet

1 173 952

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

28 826

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

37 670

1141

Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

118 112

1143

Statens landbruksforvaltning

348 386

1144

Regionale og lokale tiltak i landbruket

6 592

1147

Reindriftsforvaltningen

61 787

1148

Naturskade – erstatninger

150 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

73 248

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

13 759 102

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

102 000

1161

Statskog SF – forvaltningsdrift

21 969

Sum utgifter rammeområde 11

16 197 379

Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)

4100

Landbruks- og matdepartementet

103

4112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

18 850

4115

Mattilsynet

127 024

4143

Statens landbruksforvaltning

36 726

4147

Reindriftsforvaltningen

37

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

27 700

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

242 000

Sum inntekter rammeområde 11

452 440

Sum netto rammeområde 11

15 744 939

3.2.11.2 Komiteens merknader
3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 11 settes til kr 15 745 239 000, som er en økning på 0,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på kr 15 744 939 000.

Flertallet foreslår å øke bevilgningen til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med 0,1 mill. kroner og Dyrevernalliansen med 0,2 mill. kroner.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 11 settes til 9 404 741 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 6 340 198 000 kroner.

For et aktivt landbruk

Disse medlemmer mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. Dagens umoderne landbrukspolitiske styringssystem er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene og antallet produksjonsenheter er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge begrensninger i eiendomsretten.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer mener det skal være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære og miljømessige hensyn.

Disse medlemmers budsjettforslag legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.

Disse medlemmers budsjett for 2012 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Jordbruksavtalen

Disse medlemmer er motstander av den form for jordbruksforhandlinger Norge har hatt innen landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er skeptisk til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler med staten utenom budsjettbehandlingen, men som får konsekvenser for statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige bindinger for det kommende år.

Disse medlemmer mener at budsjettåret skal følge kalenderåret, og dette skal også gjelde for landbruksområdet, hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen i Stortinget.

Mattrygghet

Disse medlemmer viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe Fremskrittspartiet ser på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Økonomiske støtteordninger

Disse medlemmer viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer.

Disse medlemmer fremmer også forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.

Disse medlemmer er kritiske til at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De andre landene i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene i stand til å tåle risiko.

Skogbruksnæringen

Skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom binding av CO2.

Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP, men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet fornybart råstoff har det samme potensialet for å erstatte olje, stål, betong og andre energikrevende produkter som trevirke. Økt bruk av tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.

Disse medlemmer mener at foredling av trevirke skaper store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen en stor samfunnsøkonomisk betydning med en årlig verdiskaping på om lag 40 mrd. kroner og sysselsetter ca. 30 000 årsverk.

Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Disse medlemmer er av den formening at dette vil gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst.

I den forbindelse vil disse medlemmer liberalisere konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.

I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla ASA sine skogeiendommer i 2010, forutsetter disse medlemmer at Statskog følger opp med arronderingssalg av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide sin skogbruksvirksomhet.

Dyrevelferd

Gjennom den nye dyrevelferdslova som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med dyrevelferdsloven av 2009.

Disse medlemmer konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Disse medlemmer ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Bærekraftig reindriftsnæring

Disse medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder.

Disse medlemmer har merket seg at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker.

Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for rovvilttap, er at beitingen skjer i utmark året gjennom. Dette innebærer at driftsformen i seg selv medfører en større tapsrisiko, og gjør næringen spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.

Disse medlemmer er kritiske til dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. Disse medlemmer mener at slik merking vil gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av dyr på vidda og antall dyr per siida.

Disse medlemmer registrerer at det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.

Disse medlemmer ser med bekymring på interne konflikter i næringen der noen aktører etterlyser en strukturering slik at det blir mulig å drive lønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basert på en blanding av historisk hevd og kulturell bærekraft, må være tilstrekkelig.

Disse medlemmer er kjent med at det også finnes eksempler på reindriftsutøvere som driver meget godt. Det er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for melk.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle begrensningene når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en eksportstrategi for norske landbruksprodukter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av jordlova med sikte på modernisering og forenklinger.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige.»

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 13 620 539 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 2 124 400 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil ha et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje, nytenkning og en redusert avhengighet av offentlige tilskudd.

Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vil redusere de direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1,96 mrd. kroner. Det vil sikre et støttenivå på 2008-nivå. Disse medlemmer viser til at Høyre har andre prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader, noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon med at Høyre gjør andre endringer som vil øke bøndenes muligheter til å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å fjerne boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven og modernisere odelsloven. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i plan- og bygningsloven som er gjort i senere år. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettalternativ fremmer en rekke investeringsstimulerende skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt lønnsomhet i landbruket, bl.a. muligheten til å sette av midler i et investeringsfond.

Disse medlemmer viser til at det i næringen selv er det store forventninger knyttet til den såkalte landbruksmeldingen. Landbruksmeldingen er utsatt flere ganger, men disse medlemmer forholder seg til meddelelser om at regjeringen vil legge frem landbruksmeldingen høsten 2011. Disse medlemmer vil igjen fremheve betydningen av at den kommende landbruksmeldingen baserer seg på dokumenterte fakta om hva den reelle tilstanden er i norsk landbruk i dag, men også at den bygger på realisme i forhold til hva som kan oppnås gjennom ulike typer virkemidler. Dette vil være av stor betydning for muligheten til å fatte gode avgjørelser for næringen, også i budsjettsammenheng.

Effekt av Høyres skattelettelser for landbruket

Investeringsfond for enkeltpersonforetak

50 mill. kr

Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom

350 mill. kr

Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer

85 mill. kr

Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til 10 000 kVA

45 mill. kr

Halvere produktavgiften for saft

77 mill. kr

Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe d på 30 pst.

Øker minstefradraget med 5 000 kr i kombinasjon med økning av satsen i minstefradraget til 40 pst. samt øker innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 500 000 kroner

60 mill. kr

Innføre regnskapsligning for fredede bygninger

40 mill. kr

Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen

20 mill. kr

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 15 757 339 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 12 400 000 kroner.

Dette medlem ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

Dette medlem viser til forslaget om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir småbønder enda dårligere økonomi. Dette medlem går derfor mot forslaget økningen i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Derfor har Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og har også foreslått å styrke reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent økologisk. Ytterligere 1 prosent av arealet var under omlegging. Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk er et av få eksempler.

Dette medlem er kjent med at praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.

Dette medlem viser til behovet for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.

Dette medlem viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 pst. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 15 574 639 000 kroner under rammeområde 11, som er 170 300 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at vi må få en klarer deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon». Dette medlem mener bl.a. at omsetningsgrensene for å komme inn under jordbruksavtalen bør heves fra dagens 20 000 til 50 000 og ber regjeringen følge opp dette i jordbruksforhandlingene våren 2012.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2011–2012 i Stortinget våren 2011. Dette medlem viser videre til at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Stortinget 4. november 2010 i realiteten støttet dette forslaget da han sa følgende:

«Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at vi skal ta bort. Utover det bidrar norsk landbruksproduksjon ikke med press på markedene i verden, for vi eksporterer ingen varer.»

Dette medlem har også med interesse merket seg at det pågår en diskusjon om verdien av denne eksportstøtten. Ifølge forsker Ivar Gaasland ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen er verdien av den norske eksportstøtten til produksjon av Jarlsberg-ost på 557 mill. kroner. Til NRK 27. april 2011 sa statsråd Brekk at han «ikke går god for regnestykket».

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system. Vårens landbruksoppgjør var dessverre et godt eksempel på det motsatte, hvor betydelige deler av statsbudsjettets utgiftsside gjennom skatte- og avgiftslette ble avklart i brevskriving mellom finansministeren og avtalepartnerne. Dette medlem mener at dette er et demokratisk problem.

Dette medlem er kritisk til at regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap. Dette medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2012. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen.

Dette medlem har videre merket seg at Landbruks- og matdepartementet fortsetter å støtte Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk med 0,9 mill. kroner, samtidig som støtten til dyrevernorganisasjoner er kuttet med 0,3 mill. kroner. Etter dette medlems syn er dette en svært besynderlig måte å drive selektiv organisasjonsstøtte på, ikke minst med tanke på at vi har lagt bak oss et år med store avsløringer om manglende dyrevelferd i pelsdyrnæringen. Stortinget har i 2011 vedtatt et nytt rovdyrforlik. Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk har som eneste formål å undergrave nettopp dette forliket. Dette medlem foreslår derfor å videreføre støtten til dyrevernorganisasjonene på samme nivå som i 2011 og avvikle støtten til Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

1138.70

Tilskudd til dyrevernorganisasjoner

0,3

0,3

1138.70

Kutt i tilskudd til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk

-0,9

-0,9

1143.60

Stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell i næringssvake distrikt

-16,5

-16,5

1150.50

Avvikling av tilskudd til skogsbilveier og skogplanting under Landbrukets utviklingsfond (LUF)

-100,0

-100,0

1150.70

Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer, Tilskott til råvareprisordninga

-30,0

-30,0

1150.77

Fjerning av subsidier til pelsdyrfor

-23,2

-23,2

Sum endringer ramme 11: Landbruk

-170,3

-170,3

3.2.11.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 11

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen kroner)

1800

Olje- og energidepartementet

239 620

1810

Oljedirektoratet

456 200

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

800 250

1825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

1 058 500

1830

Forskning

758 950

1832

Internasjonalisering

23 700

1833

CO2-håndtering

2 843 800

1870

Petoro AS

281 200

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

25 000 000

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

2 300

2490

NVE Anlegg

2 000

Sum utgifter rammeområde 12

31 466 520

Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen kroner)

4800

Olje- og energidepartementet

2 770

4810

Oljedirektoratet

100 800

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

150 500

4825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

996 000

4829

Konsesjonsavgiftsfondet

149 400

4833

CO2-håndtering

804 800

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

135 600 000

5490

NVE Anlegg

500

Sum inntekter rammeområde 12

137 804 770

Sum netto rammeområde 12

-106 338 250

3.2.12.2 Komiteens merknader
3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 12 settes til ‑106 815 549 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 477 299 000 kroner.

Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte sine muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris.

Disse medlemmer har over flere år vært bekymret for kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd i Norge og Norden har utviklet seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Det er dessverre lite som tyder på noen snarlig løsning med dagens politiske flertall.

Disse medlemmer mener det er mulig å rasjonere og effektivisere byråkratiet i Olje- og energidepartementet. Disse medlemmer kutter derfor ca. 5 pst. av de administrative kostnadene.

Disse medlemmer legger videre inn 100 mill. kroner til FME-sentrene, deriblant opprettelsen av to nye. Et av dem er tenkt å styrke Halden-miljøet som driver med styringssystem for kjernekraftverk.

Fornybar energi

Økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det er bra at regjeringen har gått inn for innføringen av ett system med grønne sertifikater, men det er kritikk verdig at småkraftverk bygget mellom 2004 og 2009 ble ekskludert fra overgangsordningen. Dette er et åpenbart løftebrudd og svekker tilliten mellom næring og myndigheter.

Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og Fremskrittspartiet stiller seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Men det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.

Store mengder vannenergi går årlig til spille. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Gassresurser

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing. Dette arbeidet må derimot organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og andre steder sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien og tester gjennom pilotanlegg før man bygger fullskala anlegg. Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Petroleumspolitikk/petroleumsforskning

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er uheldig at regjeringen har lagt seg på en «vent og se»-linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for leverandørindustrien. Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Disse medlemmer konstaterer med bekymring at regjeringens «Forvaltningsplan» i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer. Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet forøvrig. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen. Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 10 mrd. kroner til et fond til dette formål. Disse medlemmer legger videre inn en økning på 270 mill. kroner petroleumsforskning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med påslag på nettariffen med 1 øre til Enova fra 1. januar 2012.»

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til ‑106 157 250 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 181 000 000 kroner.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse. Disse medlemmer vil vri satsingen fra passive støttetiltak til offensive tiltak for å møte morgendagens utfordringer.

Disse medlemmer peker på at utnyttelsen av fossile energikilder i maskiner, transportmidler og til oppvarming representerte et av de største gjennombrudd i menneskehetens historie. Få andre faktorer har bidratt mer til dagens velstand. Et moderne samfunn kan i dag ikke fungere uten en forutsigbar energiforsyning. Disse medlemmer viser til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i utviklingslandene – slik det har vært i vår del av verden. Sikker tilgang på energi til overkommelige priser kan endre folks liv og samfunnene som de lever i.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har en sikker tilgang på energi. Om lag 1,4 milliarder mennesker – mer enn 20 prosent av verdens befolkning – har fortsatt ikke tilgang til elektrisitet. 2,7 milliarder mennesker – om lag 40 prosent av verdens befolkning – er avhengig av tradisjonell forbrenning av ved og annen biomasse for matlaging. Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 1,6 millioner mennesker dør hvert år som følge av lunge- og pustebesvær på grunn av dårlig inneklima forårsaket av innendørs matlaging over åpen ild. Antall for tidlige dødsfall som følge av bruk av tradisjonell biomasse i husholdningene, er høyere enn antall dødsfall fra både malaria, tuberkolose og HIV/AIDS. Disse medlemmer viser til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer peker på at Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.

Disse medlemmer peker på at selv om evnen til å utnytte fossile energikilder har vært den viktigste faktoren til velstandsutviklingen siden den industrielle revolusjon, er i dag samtidig bruken av fossil energi den største utfordringen for menneskenes livsbetingelser i fremtiden. Bruk av fossil energi er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser som kan føre til en farlig økning i jordens gjennomsnittstemperatur. Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi, mer effektiv bruk av energi, samt CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt internasjonalt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig resultater pr. investert krone.

Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningene til det nasjonale forskningsprogrammet Climit som omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2. Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologier. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Climit med 5 mill. kroner i 2012, fra 95 mill. kroner til 90 mill. kroner. Dette kommer på toppen av en reduksjon på 4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer mener det bør brukes et betydelig beløp til utvikling av ny klimavennlig teknologi over de neste ti årene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å styrke Climit, og foreslår å øke bevilgningene til Climit. Disse medlemmene foreslår videre å øke kapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til klimaforliket fra januar 2008 der et viktig tiltak for å redusere de nasjonale klimagassutslippene var utfasing av oljefyr. Disse medlemmer viser til at det i henhold til plan- og bygningsloven er blitt forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger. Disse medlemmer mener imidlertid at man samtidig må forsterke arbeide med å erstatte eksisterende oljekjeler i bestående bygg, og foreslår derfor 40 mill. kroner i ny bevilgning til utfasing av oljefyr i bestående bygg.

Disse medlemmer viser til at flere deler av landet i 2011 var utsatt for store flom- og skredulykker som følge av store nedbørmengder. Disse medlemmer peker på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred. Disse medlemmer viser til at til tross for dette har regjeringen valgt å ikke styrke bevilgningene til flom- og skredforebygging i 2012. Disse medlemmer mener at de mange flom- og skredulykkene i 2011 viser at det er et behov for å styrke satsingen på flom- og skredforebygging, og foreslår å øke bevilgningene til dette. Disse medlemmer peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot fremtidige flom- og skredulykker, men en styrket satsing på forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av nye flommer og skred.

Disse medlemmer vil peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og næringsliv, både finansielt og industrielt. Disse medlemmer vil understreke avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil her peke på at regjeringen i sine langtidsprogram også innberegner inntekter fra funn som ennå ikke er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå er derfor nødvendig for at regjeringen skal kunne innfri sine planer og løfter om økte utgifter over offentlige budsjetter og økende velferd her i landet.

Disse medlemmer mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å styrke Petoro slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt. Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke Petoro utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for. Disse medlemmer vil videre øke bevilgningene til Oljedirektoratet utover regjeringens forslag for å styrke deres arbeid for en bedre ressursutnyttelse på sokkelen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte, er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Det må bygges videre på det internasjonale fortrinn Norge har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til petroleumsforskning over Olje- og energidepartementets budsjett med 75 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse medlemmer peker på at stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell utvikling innenfor dette feltet som er viktig for Norge som energinasjon. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke forskningsprogrammet for fornybar energi, RENERGI.

Disse medlemmer peker imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder disse energikildene, vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. Disse medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslippene gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa.

Disse medlemmer peker på at en flaksehals – både for utbygging av ny fornybar energi og en styrking av overføringsnettet – er lang behandlingstid for konsesjonssaker både i Norges vassdrags- og energidirektorat og av ankesaker i Olje- og energidepartementet. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat for å få en fortgang i behandlingstiden av konsesjonssøknader. Disse medlemmer peker videre på at Olje- og energidepartementet innenfor sin budsjettpost må prioritere fortgang i behandling av ankesaker på konsesjonsvedtak.

Høyres energipolitiske prioriteringer

Petroleum i Nord

200 mill. kr

Energiforskning Norges forskningsråd

100 mill. kr

Flom- og skredforebygging

50 mill. kr

Støtte til utskifting av oljefyr

40 mill. kr

Petoro

33 mill. kr

Oljedirektoratet, drift

10 mill. kr

NVE, drift

10 mill. kr

Internasjonalisering

3 mill. kr

CLIMIT CO2-håndtering, Kapitalinnskudd (1 mrd.)

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde 12 settes til ‑106 338 250 000 kroner.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 12 foreslå å øke satsingen på energieffektivisering og energiomlegging, flom- og rassikring, og forskning innen fornybar energi og CO2-håndtering.

Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. I praksis er klima- og miljøpolitikken flyttet flere hakk nedover på den politiske dagsorden, og regjeringen har for tredje gang valgt å utsette klimameldingen – denne gangen til 2012. Regjeringen viser i statsbudsjettet for 2012 få tegn til å ta klimautfordringen på alvor, og er langt unna å realisere målsetningene i klimaforliket. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen gjennom en økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering, og gjennom en grønnere og mer klimavennlig innretning på skatt- og avgiftspolitikken.

Dette medlem vil peke på at det nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn det regjeringen legger opp til. Regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg, Arnstad-utvalget, har satt som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Dette vil kreve en sterkere satsing med langt bedre støtteordninger og høyere bevilgninger enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. Dette medlem foreslår en styrket satsing på energieffektivisering gjennom å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 70 mill. kroner i 2012. Dette medlem foreslår samtidig å øke kapitalinnskuddet i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i 2012. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 125 mill. kroner i 2013, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Dette medlem viser til at saksbehandlingstiden for konsesjonssaker i NVE er altfor lang, og at det per i dag ligger mer enn 700 småkraftsaker på vent hos NVE. Med dagens saksbehandlingstid risikerer mange vannkraftprosjekter ikke å komme med i det kommende norsk-svenske elsertifikatmarkedet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningene til saksbehandling i NVE med 2 mill. kroner i 2012.

Dette medlem viser til at 2011 har preget av mye ras og flom i store deler av landet med massive ødeleggelser på sentral infrastruktur og private hus og eiendommer. Dette medlem viser til at regjeringen til tross for dette ikke har prioritert å øke bevilgningene til ras- og flomsikring i statsbudsjettet for 2012. Det er ventet at klimaendringer vil medføre mer og kraftigere nedbør i årene fremover, og det er ingen grunn til å tro at vi får færre flom- og rasskader. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til flom- og skredforebygging med 50 mill. kroner i 2012.

Dette medlem viser til at regjeringen har valgt å redusere bevilgningene til forskning på fornybar energi CO2-fangst via Forskningsrådet i statsbudsjettet for 2012. Dette medlem viser til at disse kuttene er i strid med intensjonene i Klimaforliket. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til RENERGI og CLIMIT med til sammen 8 mill. kroner i 2012.

Dette medlem er bekymret for utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet er lagt på is inntil videre. Dette medlem er kritisk til at regjeringen i statsbudsjettet opprettholder utsettelsen av fullskala rensing på Mongstad, til tross for at de helsemessige farene ved aminbasert CO2-fangst, som var begrunnelsen for regjeringens beslutning om utsettelse, langt på vei er avkreftet av Klima- og forurensingsdirektoratet. Dette medlem vil påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsetningene i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsetninger enda vanskeligere.

Dette medlem understreker at det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav og konsekvensutredning ved Jan Mayen med 30 mill. kroner, samt å redusere bevilgningen til geologiske undersøkelser, seismikk og datainnsamling i det nordøstlige norskehav og ved Jan Mayen med 100 mill. kroner.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge ‑106 178 250 000 kroner under rammeområde 12, som er en utgiftsøkning på 160 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen har fått på plass en avtale om å innføre et grønt sertifikatmarket i samarbeid med Sverige. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem vil vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke tilskuddet til Energifondet med 200 mill. kroner, der 100 mill. kroner er øremerket til en ny satsning på bioenergi. Dette medlem mener regjeringens satsning på vindkraft til havs er viktig, og viser til at Venstre vil gi et tilskudd på 30 mill. kroner til MET-senteret for å styrke satsningen ytterligere.

Dette medlem registrerer at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor CO2-fangst og lagring ved å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og at regjeringen er forsinket med sitt CO2-fangstprosjekt på Mongstad. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å gå videre med CO2-fangstanlegget på Kårstø, foreslår å bevilge 70 mill. kroner til dette arbeidet. Dette medlem ønsker også å styrke Norges internasjonale CO2-håndteringsarbeid med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Det er positivt at regjeringen i sin erklæring har lovet å ikke åpne for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette medlem er negativ til regjeringens kartlegging av petroleumsforekomster utenfor Jan Mayen, og viser til at Venstre foreslår å avvikle denne kartleggingen.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

1810.21

Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan Mayen, Nordland IV og V m.m.

-150,0

-150,0

1825.50

Energifondet

100,0

100,0

1825.60 (ny)

Tilskudd til utvikling av varmeenergi

100,0

100,0

1830.50

METSenter i Rogaland (Demoanlegg for vindkraft til havs)

30,0

30,0

1833.21

Videreføring av Kårstø-prosjektet

70,0

70,0

1833.22

CO2-håndtering internasjonalt

10,0

10,0

Sum endring ramme 12: Olje og energi

160,0

160,0

1825.95

Energifondet (Fornybarfondet)

5 000,0

5 000,0

Sum «under streken», ramme 12

5 000,0

5 000,0

3.2.12.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 12

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 13 (i hele tusen kroner)

1400

Miljøverndepartementet

575 497

1410

Miljøvernforskning og miljøovervåking

548 291

1425

Vilt- og fisketiltak

79 900

1426

Statens naturoppsyn

218 691

1427

Direktoratet for naturforvaltning

1 292 179

1429

Riksantikvaren

448 897

1432

Norsk kulturminnefond

59 480

1441

Klima- og forurensningsdirektoratet

699 154

1445

Miljøvennlig skipsfart

4 000

1447

Miljøhensyn i offentlige innkjøp

18 000

1448

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

11 214

1465

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

630 917

1471

Norsk Polarinstitutt

246 414

1472

Svalbard miljøvernfond

11 730

1474

Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

37 099

2465

Statens kartverk

12 000

Sum utgifter rammeområde 13

4 893 463

Inntekter rammeområde 13 (i hele tusen kroner)

4400

Miljøverndepartementet

1 832

4426

Statens naturoppsyn

256

4427

Direktoratet for naturforvaltning

15 422

4429

Riksantikvaren

5 550

4432

Norsk kulturminnefond

59 480

4441

Klima- og forurensningsdirektoratet

81 821

4465

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

1 048 000

4471

Norsk Polarinstitutt

72 696

Sum inntekter rammeområde 13

1 285 057

Sum netto rammeområde 13

3 608 406

3.2.13.2 Komiteens merknader
3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 380 078 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 228 328 000 kroner.

Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

  • Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere, med den teknologi som er tilgjengelig (BAT).

  • Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

  • Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

  • Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Miljøorganisasjoner

Disse medlemmer reduserer støtten til frivillige miljøvernorganisasjoner med til sammen 20 mill. kroner. Altfor mange miljøorganisasjoner får offentlige støtte for sin virksomhet uten at det stilles noen resultatkrav eller krav til organisasjonene om tilbakerapportering om hva pengene har blitt brukt til.

Miljøavgifter

Disse medlemmer mener en stadig økende innføring av miljøavgifter som ikke knyttes direkte opp mot miljøfremmende tiltak, svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen fremfor å gå til miljøtiltak. Prinsipielt mener disse medlemmer fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål. NOX-fondet, som disse medlemmer var en pådriver for, er et godt eksempel på at dette fungerer i praksis.

Villaks

Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for disse medlemmer. Det er grunn til å peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i enkelte elver og at det fortsatt er elver som har behov for kalking, hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang.

Disse medlemmer ønsker fortsatt å arbeide for at våre vassdrag skal ha gode levekår for fisk, og styrker derfor posten kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner.

Artsmangfold og vern

Disse medlemmer mener etablering av konkrete handlingsplaner for aktivt artsvern for å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet.

Når det gjelder arealvern, stiller disse medlemmer seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført «Levende skog»-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor kutter disse medlemmer kraftig i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Det er verdt å merke seg at under FNs forhandlinger om biologisk mangfold i Japan i 2010, ble man enig om å verne 17 pst. av landarealene. Norge er svært nær dette målet da 15,7 pst. allerede er vernet. Det understreker disse medlemmers fokus på behovet for å rette oppmerksomhet mot å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å stadig verne nye områder. Derfor reduserer disse medlemmer posten til statlig erverv, nytt skogvern med snaue 20 mill. kroner

Rovdyr

Disse medlemmer viser til at en av hovedhensiktene med rovdyrforliket var å redusere tap av beitedyr, og forventer at dette gir resultater. Derfor kan ikke disse medlemmer se at det er noen grunn til å øke posten for erstatning av beitedyr. Disse medlemmer foreslår å redusere tilskuddet med 100 mill. kroner.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener det ikke bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom. Disse medlemmer ser også viktigheten av å sørge for tilrettelegging for mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer og i disse områdene kan det være egnet med tilrettelegging for friluftsbasert aktivitet og turisme, og slik bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Kulturminner

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på fredede og verneverdige bygg og anlegg. Disse medlemmer har derfor tidligere vært med på å foreslå sterkere økonomiske incentiver til private eiere av fredede bygg. De kuttene som gjøres under Riksantikvaren er basert på generelle effektiviseringstiltak. En ordning med skattefradrag, fremfor tilskudd til bevaring, vil heller ikke være avhengig av en sen byråkratisk behandling. Disse medlemmer tror at på den måten vil det bli enklere og «mer lønnsomt» å ta vare på verneverdig bygningsmasse, og at tapet av kulturminner dermed vil reduseres. Disse medlemmer øker bevilgningen til brannsikring av historisk trehusbebyggelse, samt at bevaring av maritim- og kystkultur totalt blir styrket med 21,5 mill. kroner, fordelt på Brannsikring og beredskapstiltak med 15 mill. kroner og Fartøyvern med 6,5 mill. kroner.

Klima- og forurensningsdirektoratet

Disse medlemmer mener at Klima- og forurensningsdirektoratet bør kutte 20 mill. kroner i driftsutgifter gjennom effektivisering og ved reduserte oppgaver, ved bortfall av grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner som er ivaretatt andre steder i budsjettet og ved bortfall av miljømerking.

Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Disse medlemmer foreslår at kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp, post 21 Spesielle driftsutgifter, fjernes. Det finnes i dag et strengt regelverk for offentlige anskaffelser, hvor også miljøhensyn er inkorporert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om vrakpantpolitikk.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester innen naturforvaltning fra andre enn staten.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogvernprosesser.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om at staten tar det økonomiske ansvaret for arkeologiske utgravninger når dette påkreves på privat eiendom.»

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 503 906 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 104 500 000 kroner.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig, og vil derfor prioritere effektive og treffsikre miljøtiltak som gir reelle miljøforbedringer. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at trusselen om alvorlige, menneskeskapte klimaendringer antakelig er den største utfordringen verden står overfor de kommende tiårene. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–85 prosent av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås internasjonal enighet om reduksjon i utslippene av klimagasser.

Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket. Disse medlemmer viser til klimaforliket i Stortinget fra januar 2008 og at regjeringen ennå ikke, snart fire år etter at klimaforliket ble inngått, har fremmet sin stortingsmelding med tiltak for å nå utslippsmålsettingen fra klimaforliket. Disse medlemmer har merket seg at det i statsbudsjettet for 2012 nesten ikke er lagt inn noen nye klimatiltak. Disse medlemmer viser til at det er snart to år siden faggruppen Klimakur 2020 leverte sin rapport om tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020. Disse medlemmer peker på at for hver dag som går uten at nødvendige tiltak forberedes og gjennomføres, blir det vanskeligere å nå utslippsmålsettingen i 2020. Disse medlemmer mener det kan reises spørsmål om hvordan vi skal kunne forvente at folk skal ta klimautfordringen på alvor når regjeringen gang på gang utsetter en klimamelding om nasjonale tiltak.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private på utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser. Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2012. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer peker på at det er viktig med forskning rundt klimaendringer og konsekvenser av disse. Disse medlemmer har merket seg at det i forskningsmiljøene er en bekymring over manglende bevilgninger til norsk klimaforskning gjennom lang tid og at statsbudsjettet for 2012 varsler kritiske år for den norske klimaforskningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i klimaforliket har forpliktet seg til å øke innsatsen i klimaforskningen vesentlig, men kan ikke se at dette er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til klimaforskning.

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til nytt.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer foreslår videre å styrke bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål.

Disse medlemmer viser til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydelige innsparinger i forhold til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. Regjeringen foreslår i stedet en betydelig nedgang på nesten 25 prosent i forhold til bevilgningen for 2011 til dette arbeidet. Dette skjer på toppen av det i statsbudsjettet for 2011 var en nær halvering i bevilgningene til dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter. Dette skjer til tross for at regjeringen tidligere har varslet at de store utgiftene på dette området vil komme fra 2011 etter hvert som man har kommet videre i kartleggingsarbeidet. Regjeringen har begrunnet tidligere kutt i 2008 og 2009 med å vise til at for mange av tiltaksplanområdene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og de største kostnadene vil derfor komme først i perioden fra 2011 og utover. Likevel har regjeringen valgt å kutte kraftig i statsbudsjettene både for 2011 og 2012. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår å opprette nye stillinger som lokale naturforvaltere i verneområder, og foreslår å bevilge 17 mill. kroner av driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvaltning til dette. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen foreslår å flytte ytterligere 16,5 mill. kroner fra kap. 1427 post 21 til den samme posten. Disse midlene har i 2011 gått til å dekke allerede ansatte naturforvaltere. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge om lag 8 mill. kroner til verneområdestyrene som de kan benytte til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene i tråd med forvaltningsplanen. Den samlede bevilgningen i budsjettproposisjonen til naturforvaltere i verneområdene er dermed 41,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil styrke det lokale selvstyret, og mener at naturforvalterne bør være ansatt i kommunene som verneområdene omfatter og hvor forvalterne har sine virkeområder, fremfor å være ansatt i statlige myndigheter. Disse medlemmer mener at forvaltningen av naturmangfoldloven fortsatt skal ligge under Miljøverndepartementet, som blant annet fortsatt skal ha ansvar for opprettelse og utvidelse av verneområder (vedtas formelt av Kongen) og rammer for forvaltningen av disse. Disse medlemmer mener imidlertid at selve forvaltningen av verneområdene bør legges til de berørte kommunene (kommuner som får deler av sitt areal vernet). Disse medlemmer foreslår derfor å flytte den foreslåtte bevilgningen på 41,5 mill. kroner til lokale naturforvaltere fra Direktoratet for naturforvaltning, kap. 1427 post 1, og foreslår i stedet 50 mill. kroner i økte bevilgninger til kommunene til lokale stillinger som naturforvaltere.

Disse medlemmer viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at det hele tiden må vurderes hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

Høyres miljøpolitiske prioriteringer

Miljøvernforskning og miljøovervåking, Forskningsprogrammer

10 mill. kr

Bekjempelse av Gyro

7 mill. kr

Tiltak i friluftsområder

5 mill. kr

Direktoratet for naturforvaltning, nytt skogvern

25 mill. kr

Direktoratet for naturforvaltning, tilskudd til kalking

10 mill. kr

Klif Opprydningstiltak

25 mill. kr

Norsk kulturminnefond, fondskapital 100 mill

Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital: 5 mrd. kr øremerket innenfor Statens pensjonsfond utland

Økt mineraloljeavgift 15 øre, kombinert med egen støtteordning for utskifting av oljefyr, 40 mill. kr bevilget under Energi

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 657 206 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 48 800 000 kroner.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern, friluftsliv og friluftslivstiltak, giftopprydding i grunn og sjøbunn og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen.

Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2012, men behovet er langt større. Dette medlem vil påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Dette medlem foreslår derfor å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2012. Dette medlem foreslår også å bevilge 10 mill. kroner til etablering av en tilskuddsordning for utarbeidelse av kulturminneplaner i kommunene i 2012.

Dette medlem mener det er behov for et skikkelig løft for friluftslivet, og foreslår derfor å styrke det offentlige bidraget til forvaltning av skjærgårdsparker, tiltak i friluftsområder samt til friluftslivstiltak for barn og unge. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Aktiv forvaltning og tilrettelegging i friluftområder og skjærgårdparker er viktig for å bidra til å gjøre friluftområder attraktive og tilgjengelig for allmennheten, og slik legge til rette for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for alle. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til skjærgårdsparker og tiltak i friluftområder med til sammen 30 mill. kroner, og til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for for 2011 ble posten redusert med 6,1 mill. kroner, en bevilgning som er videreført i 2012. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i løpet av de to siste årene har halvert bevilgningene til opprydningstiltak i grunn og sjøbunn. I statsbudsjettet for 2012 er bevilgningen redusert med nærmere 20 mill. kroner. Dette medlem vil understreke viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensing av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning av farlige miljøgifter, og foreslår derfor å øke bevilgningen til oppryddingstiltak med 18,8 mill. kroner i 2012.

Dette medlem foreslår også å redusere bevilgningen til erstatning for tap av beitedyr med 15 mill. kroner, og redusere bevilgningen til prioriterte arter med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis forslag til endringer i skatt- og avgiftsopplegget som vil bidra til å bevege samfunnet flere skritt i miljø- og klimavennlig retning.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 908 906 000 kroner under rammeområde 13, som er 300 500 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem vil peke på at det har vært en vesentlig ubalanse i regjeringen oppfølging St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det har blitt satses kraftig påoljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens regjeringen ligger langt etter i kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i sårbare havområder med til sammen 5 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke tilsagnsfullmakten med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår til sammen en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 70 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke overføringene til kulturminnefondet med 200 mill. kroner. Dette medlem foreslår også å øke tilskudd til Stiftelsen Norsk Kultruarv med 1,5 mill. kroner, og øke bevilgningene til Fartøyvern og verneverdige kulturminner med 20 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gir mulighet for ytterlige skogvernprosjekter. Dette er beklagelig, og er et skritt i gal retning. Det finnes store verneverdier som bør beskyttes, og det haster med å trappe opp innsatsen innenfor dette området. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til nytt skogvern.

Dette medlem viser til at Observatoriet Ny-Ålesund mangler 3 mill. kroner for å fullfinansieres på statsbudsjettet for 2012. Dette medlem foreslår derfor å øke overføringene med nevnte beløp.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative budsjett på alle rammeområder. Som det framgår av tabellen under er dette en helhetlig og gjennomført satsing på totalt 2,7 mrd. kroner for 2012 utover regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5 mrd. kroner:

Miljø- og klimatiltak

Forskning klima/miljø

98,0

Miljøovervåking

5,0

Kulturminnevern

21,5

Villaks

70,0

Friluftstiltak og -aktiviteter, skjærgårdsparker og erverv av friluftsområder

75,0

Opprydningstiltak, SFT

50,0

Miljøkartlegging

5,0

Vrakpantordning for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy

41,0

Skogvern

20,0

Vannforvaltning

10,0

Oljevernberedskap

60,0

Klimatek (investeringsselskap)

145,0

Miljøteknologi-ordningen

75,0

Energifondet

100,0

Tilskudd til utvikling av varmeenergi

100,0

MET-senteret (Havvindmøller)

30,0

CO2-rensing Kårstø + internasjonalt

80,0

Transnova

20,0

Jernbane

950,0

Øvrige kollektivtransporttiltak

250,0

Belønningsordning, sykkel + sykkelveier etc

125,0

Mindre salg/sletting av klimakvoter

365,0

Kulturminnefondet

200,0

Fondet for fornybar energi

5 000,0

Økte grønne skatter og avgifter

5 435,7

Sum miljø, klima etc. (eks. fondsavsetning og skatt)

2 695,5

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 5,4 mrd. kroner, 2,7 mrd. kroner i bevilgninger for 2012 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre vil gå imot forslaget om å legge ned forskningsfondet, men vil foreslå en omlegging som ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene. Fremfor å ha et eget fond for forskning, vil dette medlem foreslå at følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:

Post.kap

Tekst

Bokført

Påløpt

1400.01

Vannforvaltning

10,0

10,0

1400.70

Tilskudd til Stiftelsen Norsk Kultruarv

1,5

1,5

1410.21

Miljøovervåking

5,0

5,0

1426.32

Skjærgårdsparker

5,0

5,0

1427.21

Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede vassdrag etc mv)

70,0

70,0

1427.30

Statlig erverv av friluftsområder

20,0

20,0

1427.31

Friluftstiltak

25,0

25,0

1427.35

Skogvern

20,0

20,0

1427.74

Friluftstiltak

25,0

25,0

1429.72

Verneverdige kulturminner

10,0

10,0

1429.74

Fartøyvern

10,0

10,0

1441.39

Opprydningstiltak, SFT

50,0

50,0

1441.77 (ny)

Pant for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy (lastebiler og busser)

41,0

41,0

1465.21

Miljøkartlegging

5,0

5,0

1471.01

Observatoriet, Ny-Ålesund

3,0

3,0

Sum endringer ramme 13: Miljø

300,5

300,5

1432.90

Kulturminnefondet

200,0

200,0

Sum «under streken», Ramme 13

200,0

200,0

3.2.13.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 13

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.14 Rammeområde 14 (Konstitusjonelle institusjoner), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012)

Utgifter rammeområde 14 (i hele tusen kroner)

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

165 919

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

24 721

41

Stortinget

1 116 900

42

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

6 300

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

52 200

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

9 200

51

Riksrevisjonen

471 800

Sum utgifter rammeområde 14

1 847 040

Inntekter rammeområde 14 (i hele tusen kroner)

3041

Stortinget

9 400

3051

Riksrevisjonen

2 100

Sum inntekter rammeområde 14

11 500

Sum netto rammeområde 14

1 835 540

3.2.14.2 Komiteens merknader
3.2.14.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine forslag til justeringer i forhold til regjeringens forslag til budsjett, og foreslår at ramme 14 settes til kr 1 805 540 000, som er en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag på kr 1 835 540 000.

For å skape rom for økte bevilgninger på andre områder foreslår flertallet å redusere bevilgningen til Stortingets driftinvesteringer med 30 mill. kroner.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 14 settes til 1 808 540 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringen på 27 000 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner. En analyse av tilskuddet for årene 2005 t.o.m. 2010 tilsier at partigruppene har en forholdsvis romslig økonomi og at gruppene har til dels store summer på bok som er oppspart fra tidligere år. I tillegg er reglene for hva tilskuddene kan benyttes til, vesentlig innsnevret de senere år.

Disse medlemmer foreslår å øke Sivilombudsmannens budsjett med 3 mill. kroner i tråd med Sivilombudsmannens opprinnelige forslag til budsjett for 2012.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til 1 790 540 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 45 000 000 kroner. Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag om å sette ramme 14 til 1 835 540 000 kroner.

3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 1 790 540 000 kroner under rammeområde 14, som er 45 000 000 kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem registrerer at posten for kjøp av pendlerleiligheter er økt med 90 mill. kroner i forslaget for statsbudsjett i 2012 uten noen nærmere begrunnelse enn å henvise til at det er besluttet å bytte ut en del av tjenesteboligene. Det kan det sikkert være behov for, men dette medlem viser samtidig til at det ikke er lagt opp til salg av leiligheter i en slik utbytting og at det derfor virker som om bevilgning på 90 mill. kroner er noe høy. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 45 mill. kroner mindre enn det regjeringen legger opp til.

Dersom det mot formodning skulle være behov for mer enn 45 mill. kroner foreslår dette medlem at Stortinget får en overskridelsesfullmakt på posten tilsvarende økte inntekter som følge av salg av leiligheter.

3.2.14.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 14

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.

3.2.15 Rammeområde 15 (Helse), under helse- og omsorgskomiteen
3.2.15.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 4 (2011–2012)

Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

182 139

702

Beredskap

37 357

703

Internasjonalt samarbeid

70 038

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

1 123 299

711

Ernæring og mattrygghet

50 501

712

Bioteknologinemnda

8 452

715

Statens strålevern

117 529

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

38 573

718

Rusmiddelforebygging

214 483

719

Annet folkehelsearbeid

144 571

720

Helsedirektoratet

1 075 677

721

Statens helsetilsyn

95 308

722

Norsk pasientskadeerstatning

165 376

723

Pasientskadenemnda

43 552

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

34 569

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

137 338

726

Statens helsepersonellnemnd

8 025

728

Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjons-diagnostikknemnda

3 098

729

Pasient- og brukerombud

56 915

732

Regionale helseforetak

106 200 705

733

Habilitering og rehabilitering

175 675

734

Særskilte tilskudd til psykiske helse og rustiltak

165 587

750

Statens legemiddelverk

220 659

751

Legemiddeltiltak

72 916

761

Omsorgstjeneste

1 809 030

762

Primærhelsetjeneste

471 501

763

Rustiltak

739 781

764

Psykisk helse

772 161

769

Utredningsvirksomhet mv.

36 330

770

Tannhelsetjenester

129 218<