Del III i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter
og toll 2012 inneholder:
forslag til endringer
i beløpsgrenser i skatteloven
forslag om utfasing av særfradrag for store
sykdomsutgifter
forslag om klargjøring av hjemmel for plikten
til å svare arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i visse grenseoverskridende
tilfeller
forslag til løsriving av skattereglene
for sluttvederlag fra overenskomster mellom hovedorganisasjoner
forslag om å fjerne lønnsfradraget for
enkeltpersonforetak med ansatte
forslag til endringer i reglene om skattefri
utleie av tomannsboliger
forslag om utelukkelsesmekanisme i gavefradragsordningen
ved brudd på folkeretten
forslag til endringer i treprosentregelen
i fritaksmetoden
forslag om avskjæring av fradragsrett ved
tap på fordringer mellom nærstående selskaper
forslag om oppheving av reglene om korreksjonsinntekt
forslag til endringer i avskrivningsreglene
forslag til endringer i skattereglene for
tilskudd til bygdeutvikling
forslag til endring i reglene om eiendomsskatt for
kraftanlegg mv.
forslag om innføring av nytt utskrivningsalternativ
i eiendomsskatten
forslag om oppheving av skattefritak for
AS Vinmonopolet og avvikling av vinmonopolavgiften
forslag om økning av jordbruksfradraget
og reindriftsfradraget
forslag til endringer i skattereglene for
Svalbard
forslag om gjeninnføring av merverdiavgiftsfritak
for garantireparasjoner utført for utenlandsk oppdragsgiver
forslag til endringer i reglene om elektronisk
levering av omsetningsoppgave for merverdiavgift
forslag til hjemmel for forskrift om elektronisk kommunikasjon
med Statens innkrevingssentral
omtale av bruk av formuesverdier ved utskriving av
eiendomsskatt
omtale av eiendomsskatt på maskiner og
annet tilbehør til verk og bruk
omtale av oppheving av særregler om innberetning
for fiske og fangst
omtale av tiltak for å styrke skattyters
rettigheter
omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår
etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 – departementets praksis i 2010
omtale av nedre grense i grunnrenteskatten
for kraftverk
omtale av utvidelse av beregningsgrunnlaget
for jordbruksfradraget
forslag om oppretting og presisering av
lovtekst
omtale av oversikt over fradragsbeløp og
beløpsgrenser i skatteloven.
Forslagene nevnt over er nærmere behandlet i proposisjonens
kapittel 7 til 29.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen,
og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at denne innstillingen
behandler forslag til lovendringer fremmet av regjeringen i Prop. 1 LS
(2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 og lovendringsforslag
fremmet under komiteens behandling av statsbudsjettet. Nedenfor
i innstillingen er kortere sammendrag av regjeringens forslag referert.
For nærmere omtale av gjeldende rett, faktiske forhold, bakgrunn, høring
og utdypende vurderinger og forslag fra departementet vises det
til proposisjonens del III.
Komiteen viser til brev av 26. oktober
2011 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil
i Prop. 1 LS (2011–2012). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser ellers til sine
merknader nedenfor under de enkelte punktene og merknadene inntatt
i Innst. 2 S (2011–2012) og Innst. 3 S (2011–2012).
Regjeringen foreslår å øke satsen for minstefradrag
i lønnsinntekt fra 36 pst. til 38 pst. samt at den øvre beløpsgrensen
for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 75 150 kroner
til 78 150 kroner. Forslaget er også omtalt under proposisjonens
avsnitt 3.1.
Det vises til forslag om endring av satsen for minstefradrag
i lønnsinntekt i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a første
punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra og med
inntekståret 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke minstefradragssatsen fra 38 pst. til 45 pst., og økt øvre
grense i minstefradraget fra 78 150 kroner til 90 000 kroner. Disse
medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2011–2012).
Disse medlemmer fremmer her følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 45 pst. av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god
sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og økning
av prosentsatsen til 38 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatt
er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er den enkeltbeslutning
som påvirker flest skattytere i Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold
til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked
er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe framover, og disse
medlemmer mener det er en betydelig dynamikk knyttet til
nettopp denne delen av skattesystemet. Disse medlemmer vil
gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt øke insentivet
for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor å
heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag, dvs.
til 83 150 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere
2 prosentpoeng utover regjeringens forslag, til 40 pst.
Disse medlemmer viser til endringsforslag
i skattevedtaket i Innst. 3 S (2011–2012), og fremmer samtidig følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 40 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil prioritere gode velferdsordninger for alle
fremfor store generelle skattelettelser. Dette medlem vil
imidlertid foreta noen vridninger i skattesystemet ved blant annet
å redusere skatt på arbeid, særlig overfor personer med lavere inntekter,
og foreta en dreining bort fra skatt på næringsliv og verdiskaping. Dette medlem vil
vektlegge sterkere miljøavgifter og avgifter på helseskadelige produkter.
Dette innebærer blant annet at dette medlem for å
redusere skattebelastningen for personer med lave inntekter, i denne
innstillingen foreslår økt minstefradragssats til 39 pst., og i
Innst. 3 S (2011–2012) økt øvre grense i minstefradraget til 81 150
kroner.
Dette medlem fremmer her følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 39 pst. av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre ved flere budsjettbehandlinger har foreslått å øke
satsen i minstefradraget fra 36 pst. til 38 pst, og er tilfreds
med at regjeringen også har innsett at dette er et godt og målrettet
forslag. Dette medlem støtter således regjeringens forslag
om økt sats i minstefradraget i lønnsinntekt.
Dette medlem viser imidlertid
til at Venstre i Innst. 2 S og 3 S (2011-2012). foreslår å øke minstefradraget
i lønnsinntekt til 80 000 kroner.
Regjeringen foreslår en justering på noe over prisveksten
for inntektsåret 2012. Det maksimale fradraget foreslås derfor økt
fra 3 660 kroner til 3 750 kroner. Dette gir et provenytap på 8 mill.
kroner påløpt og 6 mill. kroner bokført i 2012.
Det vises til forslag om endring i skatteloven § 6-19
annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Departementet foreslår
at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Innst. 3 S (2011–2012) om å oppheve fagforeningsfradraget
og fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked hvor det
er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse
medlemmer mener at fradragsretten er et verktøy for å ha
en høy andel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det er
bred enighet på Stortinget om retten til å organisere seg, men vil
påpeke at det er politisk uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse
medlemmer viser til at økningen de siste årene har langt
oversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse
medlemmer viser også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere
fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen
Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår også
å endre og øke personfradragene slik at disse økes fra 45 350 kroner
til 47 000 kroner i skatteklasse 1, opprette en ny skatteklasse
2 for arbeidstakere som forsørger ektefelle med et fradrag på 66 000
kroner og en ny skatteklasse 3 for enslige forsørgere med et fradrag
på 94 000 kroner (en økning fra 90 700 kroner som regjeringen foreslår).
En slik omlegging vil stimulere til å få flere i arbeid og samtidig
være mer målrettet omfordeling til de som trenger det mest (enslige
forsørgere). Samlet innebærer forslaget en skattelette på 890 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller
som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt. Personfradrag
i klasse 3 gis til enslig som har omsorg for barn som ikke har fylt
18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har eldre barn som vedkommende
virkelig forsørger.
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000
kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2 og 3, men får ikke
virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke minstefradragssatsen for alderpensjon fra 26 pst. til 30 pst.,
og i Innst. 3 S (2011–2012) økt øvre grense i minstefradraget fra
65 450 kroner til 80 000 kroner. Disse medlemmer viser
til merknader i Innst. 3 S (2011–2012).
Disse medlemmer fremmer her følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag
i pensjonsinntekt fra alderspensjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav
b, gis med 30 prosent av summen av slik inntekt. Minstefradrag i
annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med
26 prosent av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at regjeringen foreslår å øke minstefradraget i lønnsinntekt
fra 36 pst. til 38 pst., noe dette medlem støtter
helhjertet.
Dette medlem mener imidlertid
at den samme argumentasjon som brukes for å øke prosentsatsen i
minstefradraget i lønnsinntekt, langt på vei kan brukes for å øke
minstefradraget i pensjonsinntekt. Også dette vil være et målrettet
tiltak for å treffe dem med de laveste inntektene. Dette
medlem foreslår derfor å øke prosentsatsen i minstefradraget
i pensjonsinntekten tilsvarende; fra 26 pst. til 28 pst.
Dette medlem foreslår også å
øke minstefradraget i pensjonsinntekt fra 65 450 kroner til 68 000
kroner og viser til nærmere omtale av dette forslaget i henholdsvis
Innst. 2 S og Innst. 3 S (2011–2012). Samlet vil disse forslagene
gi en skattelette til (primært) de med lavest pensjonsinntekt på
545 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Dette medlem mener at med Venstres skattepolitikk
blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter
og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensning; en
slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for
miljøet og bra for næringslivet. Som et ledd i en slik omlegging
foreslår dette medlem å øke grensen for fradrag for
reiseutgifter knyttet til arbeid til 15 000 kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter
innebærer at skattytere som i inntektsåret har hatt usedvanlig store
utgifter på grunn av sykdom eller annen varig svakhet, kan få fradrag for
sykdomsutgiftene i alminnelig inntekt. Forutsetningen er at utgiftene
utgjør minst 9 180 kroner, og at skattyteren kan dokumentere eller på
annen måte sannsynliggjøre utgiftene.
Fradraget for store sykdomsutgifter har sin
opprinnelse på 1930-tallet, da det ble gitt ekstra klassefradrag
for store sykdomsutgifter. Etter dette har de offentlig finansierte
helse- og velferdsordningene blitt kraftig utvidet. Særfradragsordningen
må vurderes i lys av dette. Mange helsetjenester dekkes i utgangspunktet
fullt ut av det offentlige, for eksempel innleggelser (heldøgnsopphold)
på sykehus og behandlingshjelpemidler. Hjemmesykepleie er også fritatt for
egenbetaling. For andre helsetjenester, som poliklinisk og dagkirurgisk
behandling i spesialisthelsetjenesten samt psykologhjelp, legehjelp og
fysioterapi i kommunehelsetjenesten, betales det en fastsatt egenandel
opp til et visst tak (egenandelstak 1 (1 880 kroner) eller 2 (2 560 kroner)).
Takordningene skjermer storforbrukere av helsetjenester mot høye
utgifter. I tillegg er enkelte grupper og tilstander fritatt for
egenandel. Folketrygdens utgifter til grunnstønad og hjelpemidler,
Husbankens boligtilpasningstilskudd samt andre sosiale ytelser kommer
i tillegg.
Om lag 64 000 skattytere fikk særfradrag for inntektsåret
2009. Skatteutgiftene knyttet til dagens ordning er anslått til
363 mill. kroner i 2012, et relativt lite beløp i lys av at de totale
helseutgiftene (utgifter til medisinsk behandling, rehabilitering,
omsorgstjenester, legemidler mv.) er på om lag 220 mrd. kroner,
og det offentlige dekker om lag 85 pst. av dette beløpet. Samtidig
bruker skatteetaten, med begrenset helsefaglig kompetanse, betydelige
ressurser på å følge opp en ordning som i liten grad er tilpasset
dagens automatiserte ligningssystem.
Både brukerorganisasjonene og skatte- og helsemyndighetene
er enige om at særfradragsordningen fungerer dårlig. Fradraget henger
i liten grad sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer,
og overprøver i praksis i flere tilfeller disse. Fordelingsegenskapene
er uheldige, ikke minst fordi ordningen utelukker personer med så lav
inntekt at de ikke betaler skatt. Reglene i særfradragsordningen
er videre uklare og lite gjennomsiktige, både for skattyter og skattemyndigheter.
Konsekvensen er at forskjellsbehandling forekommer, selv om skatteetaten
bruker store ressurser på ordningen.
På bakgrunn av særfradragsordningens svakheter
har en interdepartemental arbeidsgruppe gjennomgått ordningen i
sin helhet, med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig
system. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 20. april 2010. Rapporten
har vært på en bred høring.
Departementet mener dagens særfradragsordning
ikke kan videreføres. Etter å ha vurdert ulike løsninger foreslår
departementet å oppheve skatteloven § 6-83, og at særfradraget for
store sykdomsutgifter fases ut over en periode på tre år. I 2012
tas utgifter til tannbehandling, transport og bolig helt ut av ordningen.
Samtidig stenges ordningen for nye brukere. Midlene som frigjøres ved
avvikling av ordningen, brukes til å styrke eksisterende ordninger
på utgiftssiden med tilsvarende formål. For 2012 foreslås det å
styrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens
tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig, folketrygdens bilstønadsordning
for gruppe 2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid
med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig. Den resterende
provenyøkningen fra å avvikle ordningen disponeres i forbindelse
med budsjettprosessene i den resterende avviklingsperioden, det
vil si i budsjettene for 2013 og 2014. Bruken av tilgjengelige midler
i framtidige budsjetter vurderes i dialog med brukerorganisasjoner.
Departementet foreslår å oppheve skatteloven § 6-83
med virkning fra og med inntektsåret 2012. Forslaget innebærer at
ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter avvikles. For
at overgangen skal bli mykere for skattytere som har tilpasset seg
fradraget over tid og skattytere med høye fradrag, foreslår departementet at
særfradragsordningen fases ut over tre år i tråd med forslaget i
proposisjonens avsnitt 8.6.3.1. Departementet foreslår at det gis
en overgangsregel med hjemmel for departementet til i forskrift
å gi nærmere regler om gjennomføring av utfasingen.
Utfasing av særfradragsordningen anslås å øke provenyet
med 220 mill. kroner påløpt og 176 mill. kroner bokført i 2012.
Selv om avvikling av særfradragsordningen isolert sett øker skatteinntektene,
påløper tilsvarende utgifter på budsjettets utgiftsside ved at provenyet
fra å avvikle særfradraget benyttes til å styrke støtteordninger på
utgiftssiden som skal dekke de samme formål og grupper som særfradraget.
Nettovirkningen av forslaget er dermed null og vil ikke påvirke skatteløftet.
For nærmere omtale av bruken av midler på budsjettets utgiftsside
vises det til fagproposisjonene til Helse- og omsorgsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeidsdepartementet.
Skatteetatens behandling av saker om særfradrag for
store sykdomsutgifter er svært arbeidskrevende, og det medgår store
ressurser på skattekontorene til behandling av slike. Skattedirektoratet har
på usikkert grunnlag anslått at arbeid med særfradragsordningen
årlig utgjør om lag 100 årsverk. Ved en utfasing av særfradragsordningen
kan skatteetaten gradvis dreie ressursbruken mot annet ligningsarbeid.
Departementet foreslår at oppheving av skatteloven
§ 6-83 og overgangsregelen trer i kraft fra og med inntektsåret
2012. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fradraget har sin opprinnelse på 1930-tallet, og at
de offentlig finansierte helse- og velferdsordningene er blitt kraftig
utvidet siden da. Flere av områdene som i dag dekkes av særfradragsordningen, overlapper
helt eller delvis andre støtteordninger. Flertallet har
i høringene merket seg en tilsynelatende bred enighet om at dagens
ordning ikke fungerer tilfredsstillende. Det pekes blant annet på
at ordningen treffer skjevt, både gjennom at den ekskluderer lavinntektsgrupper som
ikke betaler skatt, og fordi den forutsetter en betydelig egeninnsats
av brukerne, som igjen er med på å skape en terskel som gjør at
mange avstår fra å benytte ordningen. Videre er reglene uklare både
for skattyter og skattemyndigheter. Dette er med på å skape forskjellsbehandling,
til tross for at skatteetaten bruker store ressurser på ordningen.
Flertallet støtter derfor en
gradvis avvikling av ordningen, der midlene som frigjøres brukes krone
for krone til å styrke ordninger med tilsvarende formål over budsjettets
utgiftsside. I 2012 tas utgifter til tannbehandling, transport og
bolig ut av ordningen, og erstattes med styrking av folketrygdens
refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens tilskuddsordning
til tilpasning av bolig, folketrygdens bilstønadsordning for gruppe
2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og
å oppdage diabetes tidlig.
Flertallet understreker viktigheten
av et godt samarbeid med de aktuelle brukerorganisasjonene om hvordan
midlene som frigjøres etter 2012 skal disponeres. Flertallet mener
også det er viktig å følge med på hvordan omleggingen slår ut for
ulike brukergrupper, og være oppmerksom på ev. uforutsette virkninger
og negative konsekvenser av omleggingen. I den sammenheng merker flertallet seg
spesielt at det skal settes i gang et arbeid for å klargjøre hvilke
utgiftsformål i særfradragsordningen som dekkes av eksisterende
støtteordninger. Innretningen av ulike ordninger bør støtte oppunder målet
om å få flere mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstander av å fjerne fradraget for store sykdomsutgifter. Disse
medlemmer er enig i at ordningen har sine svakheter, men
mener dette blant annet skyldes regjeringens svekkelse av ordningen
fra 2005 da det sjablongmessige fradraget ble fjernet og man isteden
fikk fradrag etter regning dersom man kom over et maksbeløp. De
som krevde fradraget måtte samle opp regninger som dokumentasjon, og
dette ble spesielt tungvint for diabetikere hvor merutgiftene grunnet
sykdom slår ut på den daglige handleliste for matvarer. Disse
medlemmer mener ordningen burde tilbakeføres slik den gjaldt
før 2005, og viser til Innst. 3 S (2011–2012) der disse medlemmer fremmer
forslag om dette. Disse medlemmer går imot regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett går inn for
å avvikle skattefradraget tilknyttet store sykdomsutgifter over
en treårsperiode. Skattefradraget er svært viktig for mange, og
en slik omlegging vil kunne slå spesielt negativt ut for dem som
i dag er i arbeid på tross av betydelige helseproblemer. Disse
medlemmer ser med bekymring på antallet mennesker i arbeidsfør
alder som støtes ut av arbeidslivet og registrerer at dette forslaget
kan forsterke denne trenden. Disse medlemmer setter
derfor spørsmålstegn ved regjeringens prioritering i denne saken,
og vil i all hovedsak videreføre ordningen slik den er i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret
2015.
Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning
av fradragsretten i skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2012 til
2014.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at både brukerorganisasjon-ene og skatte-
og helsemyndighetene er enige om at særfradraget ikke fungerer optimalt.
Fradraget henger i liten grad sammen med helsefaglige prioriteringer.
Ordningen utelukker svake grupper med så lav inntekt at de ikke
betaler skatt, og tilgodeser mange brukere med høye inntekter. Dette
medlem slutter seg derfor til regjeringens intensjon om
en ny løsning, for å sikre ordninger som er mer målrettet mot dem
som trenger det mest.
Dette medlem mener imidlertid
i likhet med brukerorganisasjonene at det per i dag er svært uklart
hva den resterende fradragsreduksjonen vil bli erstattet med de
neste to årene. Så lenge denne usikkerheten er så stor, vil dette
medlem gå imot den foreslåtte utfasingen av sykefradraget.
Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens
prinsipielle tilnærming når det gjelder forslaget om å avvikle/utfase
særfradraget for store sykdomsutgifter. Dette medlem vil
ha et skattesystem med en flatere struktur og med færre fradrag.
Målrettede tiltak bør heller finansieres over statsbudsjettets utgiftsside
enn ved generelle fradrag på inntektssiden.
Dette medlem mener at regjeringen
har kommet fram til akseptable løsninger når det gjelder første
utfasing av særfradraget knyttet til kostnader vedrørende tannhelse,
bolig og transport. Dette medlem ser imidlertid at
det åpenbart vil by på større problemer å finne like målrettede løsninger
knyttet til de øvrige ordningene som i dag dekkes av særfradraget,
og avventer derfor regjeringens forslag på disse områdene før det gis
en «blankofullmakt» til å utfase den resterende delen av fradraget
i de to kommende årene.
Riksrevisjonen har påpekt mulige svakheter i
organiseringen av og regelverket for fastsetting og innkreving av
avgifter til Folketrygden på utenlandsområdet, jf. senest Dokument
1 (2010–2011) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2009, avsnitt 3.4.2 under Arbeidsdepartementets
område. Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten har i fellesskap
vurdert gjeldende organisering og regelverk på dette området, og
foreslått en rekke tiltak, som vil bli iverksatt fortløpende etter
en prioritering i samråd med fagdepartementene.
Som ledd i dette arbeidet legges det nå fram
et forslag til klargjøring av hjemmelen for plikten til å svare
arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i visse grenseoverskridende tilfeller.
Regjeringen vil komme tilbake med ytterligere forslag til forbedringer
av lovgivningen på dette området, herunder blant annet reglene om
kompetansefordelingen mellom fagetatene, på et senere tidspunkt.
Det vises til forslag til ny § 23-4a i folketrygdloven.
Departementet viser til at gjeldende praksis
knyttet til avgiftsplikten i de tilfeller som omfattes av den foreslåtte
bestemmelsen forutsettes videreført. Forslaget antas derfor ikke
å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Sluttvederlag i forbindelse med opphør av arbeidsforhold
er i utgangspunktet skattepliktig som arbeidsinntekt. Sluttvederlag
kan imidlertid utbetales skattefritt dersom utbetalingen skjer ved ufrivillig
oppsigelse og i henhold til overenskomst mellom hovedorganisasjoner
for arbeidsgivere og arbeidstakere.
Bestemmelsen om skattefritt sluttvederlag ble innført
ved lov 6. juni 1969, og hadde sin bakgrunn i at Landsorganisasjonen
i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (i dag NHO) ved tariffrevisjonen
våren 1966 inngikk avtale om at arbeidstakere i tilsluttede bedrifter
ved oppsigelse på visse vilkår skulle ha rett til sluttvederlag.
De to organisasjonene anmodet i 1967 om at sluttvederlag skulle
gjøres skattefritt, og dette ble fulgt opp med et lovforslag om
skattefritak for tariffestede sluttvederlag i Ot.prp. nr. 52 (1968–1969).
Etter forslaget skulle beløpsgrensene mv. etter den til enhver tid
gjeldende tariffavtale legges til grunn. Begrunnelsen for skattefriheten
var i hovedsak av sosial art. Det ble lagt vesentlig vekt på at
eldre, oppsagte arbeidstakere ofte ville få problemer med å skaffe
seg likeverdig nytt arbeid.
Etter gjeldende regler er det i hovedsak bestemmelsene
i de til enhver tid gjeldende tariffavtaler som avgjør hva som er
å anse som skattefritt sluttvederlag. Sentrale vilkår for den skattemessige
behandlingen av slike sluttvederlag, også de beløpsmessige begrensningene
for skattefri utbetaling, framgår følgelig ikke av skattelovgivningen,
men av hovedoverenskomster mellom partene i arbeidslivet.
Videre er det ut fra likhetshensyn en etablert praksis
for å ettergi skatten på sluttvederlag som ikke følger direkte av
slik hovedoverenskomst, men som er av samme art og omfang.
Departementet anser det som prinsipielt og konstitusjonelt
uheldig at viktige elementer i bestemmelsene om skattefrihet på
denne måten framgår av regelverk utenfor skattelovgivningen, og
at avtalepartene kan endre disse uavhengig av de alminnelige budsjett-
og lovgivningsprosesser. I mellomoppgjøret mellom LO og NHO i 2011
ble sluttvederlagssatsene for arbeidstakere som slutter 1. juli 2011
eller senere, økt betydelig, med direkte virkning for skattefritaket.
Departementet har også mottatt flere henvendelser
som tyder på at vilkårene for skattefritaket er vanskelig tilgjengelig,
og at dette fører til svekket forutberegnelighet for om et avtalt
sluttvederlag kan utbetales skattefritt. Uklarheten skyldes blant
annet at vilkårene for og omfanget av skattefritaket i stor grad
reguleres av de til enhver tid gjeldende ulike overenskomster mellom hovedorganisasjoner
for arbeidsgivere og arbeidstakere.
Departementet foreslår å endre bestemmelsene om
skattefritt sluttvederlag, slik at alle vilkår mv. for skattefrihet
framgår direkte av skatteloven med tilhørende forskrift. Endringene
vil i hovedsak innebære en kodifisering av gjeldende rett, med utgangspunkt
i LO/NHO-ordningen og de nye framforhandlede satsene fra mellomoppgjøret
2011. Det legges imidlertid også opp til enkelte mindre, materielle
endringer.
Det foreslås å fjerne kravet om at retten til
skattefritt sluttvederlag må følge av overenskomst mellom hovedorganisasjoner
for arbeidstakere og arbeidsgivere. Som en følge av dette kan praksisen
med å gi skattelempning eller ettergivelse for ikke-tariffestet
sluttvederlag etter søknad avvikles. Denne praksisen har i noen
tilfeller ført til at ikke-tariffestede sluttvederlag har blitt
gunstigere behandlet enn de tariffestede. Forslaget vil føre til
et enklere og mer tilgjengelig regelverk, og vil sikre like vilkår
for skattefrihet for tariffestet og ikke-tariffestet sluttvederlag
Det foreslås å opprettholde skattefritaket for tilleggssluttvederlag,
men begrenset til de tilfellene der dette gis i forbindelse med
nedleggelse av virksomhet.
Hovedvilkåret om ufrivillig oppsigelse foreslås presisert
i skatteloven, ved en lovendring i skatteloven § 5-15 første ledd
bokstav a, mens vilkåret om at sluttvederlaget skal være utbetalt etter
en overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og
arbeidsgivere foreslås fjernet. Det foreslås videre at de nærmere bestemmelsene
om skattefritaket skal framgå av forskrift, herunder bestemmelsene
om tilleggssluttvederlag og beløpsgrenser. Forslag til slike forskriftsbestemmelser
vil bli sendt på høring.
Departementet viser til forslag til endring
i skatteloven §§ 5-10 første ledd bokstav d og 5-15 første ledd
bokstav a.
Lov- og forskriftsfesting av vilkårene for skattefritt
sluttvederlag vil øke forutberegneligheten og gjøre regelverket
enklere og mer tilgjengelig både for skattytere og arbeidsgivere.
Det vil videre medføre at den generelle ettergivelsespraksisen for
sluttvederlag opphører.
Utover reduksjonen av saksbehandling knyttet til
ettergivelsessøknader antas endringen ikke å ha nevneverdige administrative
konsekvenser.
Da forslagene i hovedsak innebærer en kodifisering
av gjeldende skattefrihet for sluttvederlag, antas forslaget å ha
ubetydelige provenymessige konsekvenser.
Den foreslåtte lovendringen bør tre i kraft
så raskt som mulig, men det bør skje samtidig som de nye forskriftsbestemmelsene
vedtas. På grunn av høringen av disse forskriftsbestemmelsene er det
vanskelig å si sikkert når arbeidet med forskriften kan fullføres,
og departementet foreslår derfor at beslutningen om ikrafttredelsestidspunktet
overlates til Kongen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved beregning av eiers personinntekt fra enkeltpersonforetak
gis det et lønnsfradrag lik 15 pst. av samlede lønnskostnader for
de ansatte. Fradraget kan maksimalt redusere den beregnede personinntekten
til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Lønnsfradraget ble gjennomgått
i forbindelse med evalueringen av skattereformen 2006, jf. Meld.
St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006. Departementet
ga i meldingen uttrykk for at lønnsfradraget ikke har noen god begrunnelse,
og varslet at endringer ville bli vurdert i forbindelse med de årlige
budsjettene.
Departementet foreslår nå å fjerne lønnsfradraget
med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Opphevelsen av den gjeldende bestemmelsen i skatteloven
§ 12-13 om lønnsfradrag innebærer at den gjeldende bestemmelsen
i skatteloven § 12-14 om framføring av negativ beregnet personinntekt
bør flyttes til skatteloven § 12-13.
Det vises til forslag om å oppheve gjeldende § 12-13
i skatteloven og å flytte skatteloven § 12-14 til skatteloven § 12-13.
Om lag 10 pst. av enkeltpersonforetakene får lønnsfradrag.
Den relativt lave andelen skyldes for det første at de fleste enkeltpersonforetak ikke
har ansatte, og for det andre at mange av enkeltpersonforetakene
som har ansatte, har for lav beregnet person-inntekt til å dra nytte
av fradraget.
En fjerning av lønnsfradraget vil forenkle skatteregelverket.
Utover dette vil tiltaket ikke ha vesentlige administrative konsekvenser.
Departementet anslår at forslaget vil øke provenyet med 222 mill.
kroner påløpt og bokført i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre støtter ikke regjeringens forslag om å fjerne
lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak med ansatte. Disse
medlemmer mener at regjeringens begrunnelse for å fjerne lønnsfradraget
er meget svak, og at forslaget bare kan forstås som et ledd i en
langsiktig strategi om å gjøre forholdene vanskeligere for selvstendig
næringsdrivende/enkeltpersonsforetak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine forslag om investeringsfond og risikotillegg i skjermingsfradraget. Disse
medlemmer er uenige med regjeringen i deres innstramming overfor
enkeltpersonforetak og mener at det heller bør foretas forbedringer
for reelt å likestille selskapsformene. Investeringsfond og et risikotillegg
i skjermingsfradraget vil ha en bedre begrunnelse enn lønnsfradraget,
og disse medlemmer ønsker å prioritere disse tiltakene framfor
å reversere lønnsfradraget.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
en helt annen politikk enn den regjeringen fører overfor selvstendig
næringsdrivende og enkeltpersonforetak. Dette medlem viser
i den forbindelse til en rekke forslag i denne innstilling og i
Innst. 2 S og 3 S (2011–2012) som vil gjøre hverdagen lettere for
de selvstendig næringsdrivende og forhåpentligvis føre til at flere
tør satse på en idé og starte for seg selv. Dette medlems forslag
er av skattemessig karakter, gjelder forenklingstiltak og gjelder
ikke minst bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende.
Departementet foreslår å endre reglene om skattefri
utleie av tomannsboliger. Etter skatteloven kan en boligeier leie
ut inntil halvparten av egen bolig skattefritt så lenge vedkommende
benytter resten av boligen til egen bruk. For tomannsboliger gjelder
en særlig fordel ved at inntil halvparten av den boenheten (leiligheten)
i tomannsboligen som eieren selv bor i, i tillegg til hele den andre
boenheten i tomannsboligen, kan leies ut skattefritt. På den måten
kan eier leie ut mer enn halvparten av tomannsboligen skattefritt.
Etter departementets syn er det liten grunn til at eiere av tomannsbolig
skal ha en slik særskilt fordel. Departementet foreslår derfor å
endre reglene slik at tomannsboliger likebehandles med andre boliger
ved at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen kan leies ut
skattefritt.
Departementet foreslår at skatteloven § 7-2 første
ledd bokstav b oppheves, slik at utleieinntekt fra tomannsbolig
omfattes av den alminnelige regelen i § 7-2 første ledd bokstav
a.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 7-2 første ledd.
Etter forslaget skal utleieinntekter for eiere
av tomannsbolig som benytter mindre enn halvparten av hele tomannsboligen
til egen bruk, ikke lenger være skattefrie, dvs. at boligen skal regnskapslignes.
Dette vil medføre noe merarbeid for ligningsmyndighetene og eiere
av tomannsboliger som omfattes av endringen. Lovendringen anslås
på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 10 mill. kroner
påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2012.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra
og med inntektsåret 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter skatteloven § 6-50 gis skattyter fradrag
ved inntektsfastsettelsen for pengegaver til frivillige organisasjoner
som oppfyller nærmere lovbestemte vilkår. Departementet foreslår
at det innføres en hjemmel for å utelukke organisasjoner som aktivt
støtter eller medvirker til handlinger i strid med folkeretten fra gavefradragsordningen.
For å sikre norsk oppfølging av vedtak av FNs sikkerhetsråd foreslås det
at Finansdepartementet får myndighet til å bestemme at frivillige
organisasjoner som oppfyller de alminnelige vilkårene i skatteloven
§ 6-50 ikke kan motta gaver med fradragsrett for giver.
Departementet viser til at Norge har folkerettslige
forpliktelser i form av klare anmodninger eller forutsetninger som
er kommet til uttrykk fra FNs sikkerhetsråd, som ledd i hovedansvaret
for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet i henhold
til FN-pakten. Disse kan etter departementets mening danne grunnlag
for en objektiv vurdering av etterprøvbare forhold som kan føre
til utelukkelse av organisasjoner. Kriteriene for slik utelukkelse
kan knyttes opp mot bestemte krav som oppstilles i resolusjoner
gitt av FNs sikkerhetsråd.
Departementet viser til forslag til nytt fjerde
ledd i skatteloven § 6-50. Det foreslås at lovendringene trer i
kraft fra og med inntektsåret 2012.
Det vises til forslag til nytt fjerde ledd annet punktum
i skatteloven § 6-50.
Forslaget medfører noe merarbeid hos Skattedirektoratet
i forbindelse med bistand til departementet ved behandling av saker
om utelukkelse. Departementet antar at forslaget har beskjedne provenyvirkninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer i likhet
med frivillige organisasjoner på regjeringens forslag til utelukkelsesmekanisme
fra ordningen med skattefradrag for gaver. For det første stiller disse
medlemmer seg undrende til at regjeringens forslag til lovtekst
ikke nevner brudd på folkeretten, men det uklare hensynet til å
«sikre norsk oppfølging av vedtak i FNs sikkerhetsråd».
For det andre stusser disse medlemmer over regjeringens
omtale av lovendring-en på side 137 i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter,
avgifter og toll 2012, der det heter følgende:
«Etter departementets oppfatning er det ikke ønskelig
at gavefradragsordningen i skatteloven § 6-50 tilgodeser organisasjoner
som aktivt støtter eller medvirker til visse handlinger som er eller
kan være i strid med folkeretten».
Disse medlemmer synes det er
merkelig at regjeringen benytter ulne formuleringer som «er eller
kan være i strid med folkeretten».
Disse medlemmer er i utgangspunktet
positivt innstilt til mekanismer som sikrer overholdelse av folkeretten,
men i regjeringens forslag er det såpass uklart hvilke objektive
kriterier som skal ligge til grunn for utelukkelse at det i altfor stor
grad blir opp til den til enhver tid sittende regjerings skjønn
å håndheve mekanismen. Disse medlemmer stiller også
spørsmål ved at Finansdepartementet, som ikke har kompetanse på
folkeretten, gis fullmakt til å vurdere hvorvidt organisasjoner
har forbrutt seg mot folkeretten eller handlet i strid med vedtak
i FNs sikkerhetsråd. Disse medlemmer vil på dette grunnlag
gå imot regjeringens forslag om utelukkelsesmekanisme.
Den såkalte treprosentregelen går ut på at 3
pst. av netto aksjeinntekter som er fritatt for skatt under fritaksmetoden,
likevel skal anses som skattepliktig inntekt. Inntektsføringen fungerer
som en sjablongmessig reversering av fradragsretten selskapene har
for kostnader knyttet til de skattefrie aksjeinntektene. Skattelovens
utgangspunkt er at det bare gis fradrag for kostnader knyttet til skattepliktige
inntekter. Bakgrunnen for at selskapene likevel gis fradrag for
kostnader knyttet til inntekter omfattet av fritaksmetoden, er at
det i praksis anses for komplisert å skille mellom kostnader knyttet
til henholdsvis skattefrie og skattepliktige aksjeinntekter. Ved
innføringen av treprosentregelen ble det lagt vekt på at en sjablongregel
var betydelig enklere å praktisere enn en regel om avskjæring av
fradrag for eierkostnader knyttet til skattefrie inntekter. Det
ble også pekt på at flere andre land hadde tilsvarende sjablongregler.
Treprosentregelen er imidlertid en grov sjablong og
kan være lite treffsikker i enkelttilfeller. Videre kompliserer
den regelverket og kan hemme fornuftige omorganiseringer. I Meld.
St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 ble det varslet
at regjeringen ville vurdere flere endringer i regelen.
I tråd med dette legger departementet fram forslag
om å avgrense treprosentregelens anvendelse mot inntekt fra gevinster,
slik at regelen kun omfatter utbytter. Dette vil bidra til en forenkling
ettersom man slipper gevinst- og tapsberegning på aksjer som omfattes
av fritaksmetoden. Videre foreslås det at utdelinger fra deltakerlignede
selskaper skal omfattes av regelen. Den lovtekniske utformingen
av reglene medfører at slike utdelinger i dag utilsiktet faller utenfor
treprosentregelen. Også utbytter og utdelinger til selskaper hjemmehørende
i utlandet foreslås omfattet, gitt at selskapet driver skattepliktig
virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten.
I slike tilfeller vil selskapet ha fradragsrett for kostnader knyttet
til skattefrie aksjeinntekter, og inntektene bør derfor omfattes av
treprosentregelen.
Det foreslås endelig at treprosentregelen ikke skal
få anvendelse i konsernforhold, verken for gevinst eller utbytte.
Konsernselskaper kan i dag unngå regelen ved å velge å overføre
midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte. I
hvilken selskapsrettslig form overføringen skjer, bør ikke være
avgjørende for om treprosentregelen skal komme til anvendelse eller
ikke. Videre er alternativet med skattefritt konsernbidrag i hovedsak
kun tilgjengelig for norske selskaper, og dette har en usikker side mot
EØS-avtalen. Det foreslåtte unntaket i konsernforhold vil derfor
gjelde tilsvarende for utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende
i EØS.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 2-38 sjette ledd ny bokstav c.
Samlet anslås de foreslåtte endringene i treprosentregelen
å redusere provenyet med om lag 250 mill. kroner påløpt i 2012.
Reduksjonen bokføres i 2013.
Departementet antar at det å unnta gevinster
fra treprosentregelen vil representere en forenkling som letter
de administrative oppgavene for skattemyndighetene og skattyterne.
At treprosentregelen blir utvidet til å gjelde for utdeling på andel
i deltakerlignet selskap og for utenlandske skattesubjekter som
driver skattepliktig virksomhet i Norge, antas ikke å ha administrative konsekvenser
av vesentlig betydning. Unntaket for anvendelse av treprosentregelen
i konsernforhold antas å medføre noe ekstraarbeid for skattemyndighetene,
blant annet knyttet til fastlegging av hvilke selskaper som kvalifiserer som
konsernselskaper. På den annen side vil færre tilfeller av skattlegging
etter treprosentregelen lette det administrative arbeidet.
Samlet sett anser departementet at endringene
i treprosentregelen vil medføre en administrativ forenkling.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft fra og med inntektsåret 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til endringene regjeringen foreslår i fritaksmetoden. Regjeringens
forslag om å begrense regelen til bare å gjelde aksjeutbytte, støttes
av flertallet. Dette innebærer blant annet at man
slipper å foreta gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av aksjer
mv. Flertallet støtter videre at endringene om at
skattefrie utdelinger på andeler i deltakerlignede selskaper blir
omfattet, og at selskaper hjemmehørende i utlandet som driver skattepliktig
virksomhet i Norge og har skattefrie aksjeinntekter knyttet til
denne virksomheten, blir omfattet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser på flere av endringene som foretas i fritaksmodellen
som positive og forenklende, og merker seg at utvidelsen til å gjelde
deltagerlignede selskaper kun gjelder «skattefrie utdelinger fra
deltagerlignede selskaper». Eier skattlegges vanligvis for sin andel
av selskapets overskudd i disse selskapene, og disse medlemmer forstår
departementet slik at det ikke legges opp til en form for dobbeltbeskatning
ved overflytting av allerede beskattet kapital. Disse medlemmer har
mottatt signaler om at det er en viss usikkerhet rundt dette og
forutsetter at dobbeltbeskatning ikke oppstår med de foreslåtte
endringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser det som positivt at tidligere innstramminger
i fritaksmetoden nå reverseres ved at treprosentregelen oppheves
helt innen konsern. Disse medlemmer ber regjeringen også
vurdere å foreta samme endring for konsernselskaper som ligger utenfor
EØS, men ikke i lavskatteland. For disse gjelder de samme hensyn
som gjør at regelen foreslås fjernet for konsern innenfor EØS. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en vurdering
av dette.
Forskjellene mellom beskatning av aksjeinntekter
etter fritaksmetoden og de alminnelige skatte-reglene kan gi muligheter
for skattemotiverte tilpasninger. Etter de alminnelige reglene er
tap på fordring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig
tilknytning til debitors virksomhet. Dette kan utnyttes, for eksempel
ved at et selskap foretar innvesteringer gjennom datterselskaper
som etableres med lite egenkapital. Hoveddelen av selskapets kapitalinnskudd
i datterselskapet gjøres i form av lån. Dersom virksomheten i datterselskapet
går dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen
som tap på fordring. Går virksomheten godt, vil avkastningen komme
som gevinst eller utbytte på aksjene som er skattefri etter fritaksmetoden.
Slike tilpasninger undergraver hensynet til
en symmetrisk skattemessig behandling av gevinster og tap. Dette
er uheldig og taler for å begrense fradragsretten for tap på fordringer mellom
nærstående selskaper.
I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen
2006 ble det varslet at departementet ville arbeide videre med å
utforme forslag til regler som avskjærer fradrag for tap på fordring mellom
nærstående. I tråd med dette fremmer departementet nå et forslag
som innebærer at tap på fordring til nærstående selskap avskjæres.
Departementet tar sikte på å regulere den nærmere
avgrensningen av nærstående selskap og hvilke fordringer som skal
omfattes av avskjæringsregelen i skattelovforskriften. Departementet
vil sende forslag til forskriftsbestemmelser på høring etter framleggelsen
av denne proposisjonen.
I høringsnotatet vil departementet foreslå at avskjæringsregelen
skal gjelde både aksjeselskaper mv. og deltakerlignede kreditorselskaper som
har en eierandel på mer enn 90 pst. i debitorselskapet. Det legges
opp til at avskjæringsregelen også skal gjelde ved indirekte eie.
Videre vil det bli foreslått å avgrense avskjæringsregelen
slik at tap på kundefordringer, tap på fordringer som representerer
tidligere skattlagt inntekt hos kreditorselskapet og tap på fusjons-
og fisjonsfordringer etter skatteloven § 11-7 tredje ledd ikke omfattes
av regelen.
For å unngå uheldige tilpasninger før avskjæringsregelen
innføres, foreslås det at regelen får virkning fra og med 6. oktober
2011.
Departementet vil komme tilbake med konkrete forslag
til forskrifts-bestemmelser om avgrensningen av nærstående og hvilke
fordringer som skal omfattes basert på det som står i kapittel 15 i
proposisjonen. Forslaget vil bli sendt på høring.
Departementet legger til grunn at forslaget
om avskjæring av tapsfradrag ved tap på fordring mellom nærstående
selskaper i liten grad vil øke de administrative byrdene for skattyterne
og ligningsmyndighetene. Departementet antar at det som følge av
regelen kan oppstå enkelte problemer ved vurderingen av om selskapene
er nærstående. På den annen side vil det i tilfeller hvor fordringen
omfattes av avskjæringsregelen, ikke lenger være nødvendig å vurdere
hvorvidt fordringen har tilstrekkelig tilknytning til kreditors
virksomhet, noe som kan være vanskelig.
Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag
å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner
bokført i 2012.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra
budsjettframleggelsen.
Dersom virkningstidspunktet for innføringen
av avskjæringsregelen skulle settes til 1. januar 2012, ville dette
gitt muligheter for uheldige tilpasninger i tiden mellom framleggelsen
av denne proposisjonen og årsskiftet. Slike tilpasninger kan skje
ved konvertering av fordringer eller ved konserninterne salg av
fordringer. For å unngå slike tilpasninger foreslår departementet at
endringen i skatteloven § 6-2 trer i kraft fra og med 6. oktober
2011. Det innebærer at fradragsbegrensningen vil omfatte tap som
er endelig konstatert fra og med 6. oktober 2011. Videre vil begrensningen
gjelde for tap som er pådratt ved salg etter dette tidspunktet og
for tap ved konverteringer av fordringer som er besluttet fra dette tidspunktet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Reglene om korreksjonsinntekt skal sikre at
all inntekt som ligger til grunn for utbytteutdelinger, er skattlagt
på selskapets hånd. Regelen er relevant i tilfeller der forskjeller
i regnskapsmessige og skattemessige tidfestingsregler leder til
at det oppstår midlertidige forskjeller mellom de regnskapsmessige
verdiene som framkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets
skattemessige verdier. Når de regnskapsmessige verdiene er høyere
enn de skattemessige, vil de positive midlertidige forskjellene,
fratrukket latent skatt, være fri egenkapital som kan gi grunnlag
for utbytteutdeling. Etter reglene om korreksjonsinntekt skal disse
midlene inntektsføres i selskapet før de kan deles ut som utbytte.
Korreksjonsinntekten reverseres i senere år etter hvert som inntekten
kommer til beskatning gjennom den ordinære selskapsbeskatningen.
Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansett komme
til beskatning på et senere tidspunkt, og regelen påvirker derfor
i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging. Unntaket er dersom selskapet
i mellomtiden går konkurs. Regelen bringer derfor ikke inn nevneverdig
proveny over tid.
Ved innføringen av reglene om korreksjonsinntekt
gjaldt godtgjørelsesmetoden for beskatning av utbytte fra norske
selskaper til norske aksjonærer. I forbindelse med skattereformen 2006
ble det i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) avsnitt 5.6.6 varslet en gjennomgang
av reglene om korreksjonsinntekt. I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering
av skattereformen 2006, ble det vurdert om reglene burde oppheves.
Det ble varslet at departementet, ut fra hensynet til å forenkle regelverket,
tok sikte på å foreslå å oppheve reglene. Det ble lagt til grunn
at en slik endring tidligst ville bli foreslått fra 2012.
Departementet foreslår nå, i tråd med det som ble
varslet i evaluerings-meldingen, å oppheve reglene om korreksjonsinntekt
fra og med inntektsåret 2012. Det foreslås videre en overgangsregel
om at korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret
2011, kan reverseres i samsvar med gjeldende regler.
Departementet viser til forslag til endringer
i femte ledd i overgangsreglene til skatteloven §§ 8-14, 8-15 og
8-17.
Etter gjeldende regler kan tidligere inntektsført korreksjonsinntekt
fradragsføres senere år i den grad selskapet ikke har underdekning,
jf. skatteloven § 10-5 sjette ledd. Ved opphevingen av reglene om
korreksjonsinntekt bør adgangen til å reversere korreksjonsinntekt
som allerede er inntektsført opprettholdes. Departementet foreslår
derfor en overgangsregel om at korreksjonsinntekt som er beregnet
til og med inntektsåret 2011, skal reverseres i samsvar med gjeldende
regler. Det vil si at den reverseres etter hvert som underdekningen
utlignes. Videre foreslås det at korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført
innen 2017, kan fradragsføres i sin helhet i 2017.
Det vises til forslag til overgangsregel ved
oppheving av skatteloven § 10-5.
Departementet foreslår at opphevingen av reglene
om korreksjonsinntekt, endringen av skatteloven § 10-1 første ledd
og endringene i femte ledd i overgangsreglene til skatteloven §§ 8-14, 8-15
og 8-17 trer i kraft fra og med inntektsåret 2012.
Reglene om korreksjonsinntekt er tekniske og kompliserte.
Departementet legger til grunn at en oppheving av reglene vil innebære
en forenkling både for ligningsmyndighetene og skattyterne.
Forslaget anslås å redusere påløpt proveny i 2012
med om lag 300 mill. kroner. Beløpet bokføres i 2013. Korreksjonsinntekten
føres til fradrag etter hvert som overskuddet skattlegges i selskapet.
Opphevingen av reglene vil dermed øke skatteinntektene senere år.
Det anslås at forslaget vil øke påløpt proveny med om lag 100 mill.
kroner hvert av årene 2013, 2014 og 2015. Nettovirkningen på påløpt
proveny i perioden 2012–2015 er dermed null. Det er denne effekten som
legges til grunn for beregninger knyttet til skatteløftet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et fornuftig grep å fjerne reglene om beregning av korreksjonsinntekt. Disse
medlemmer foreslo dette i representantforslag om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet i Dokument 8:15
S (2009–2010), jf. Innst. 137 S (2009–2010), sammen med en rekke
andre forenklingsforslag som også bør vurderes gjennomført.
Det er bred oppslutning om den prinsipielle forankringen
for skattemessige avskrivninger, som er at de så langt som mulig
skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Dette bidrar
til at det skattemessige resultatet samsvarer med verdiskapingen,
og til at investeringene som velges, også er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hensynet
til prinsipielt korrekte avskrivningssatser må likevel veies opp
mot hensynet til et stabilt og enkelt skattesystem. I avskrivningssystemet
er det derfor lagt betydelig vekt på enkle og operasjonelle regler
med relativt få saldogrupper som i gjennomsnitt prøver å treffe faktisk
verdifall.
Departementet vurderer løpende den konkrete innretningen
av saldogruppene og avskrivningssatsene på bakgrunn av tilgjengelig
informasjon. Dette har blant annet resultert i at tekniske installasjoner
i bygg ble skilt ut i en egen saldogruppe med høyere avskrivningssats fra
2009. Departementet foretok også i 2009 en bred sammenligning av
skattemessige og regnskapsmessige balanser for ulike saldogrupper. En
slik sammenligning kan indikere om de skattemessige avskrivningene
er i tråd med bedriftenes vurdering av verdifallet. Gjennomgangen
tydet på at de skattemessige avskrivningene jevnt over er nokså
romslige i forhold til hvordan selskapene selv vurderer verdifallet
i regnskapene.
Departementet har imidlertid på enkelte områder sett
behov for en ny vurdering av avveiningen mellom korrekte avskrivningssatser
og et enkelt system.
I revidert nasjonalbudsjett 2011 varslet regjeringen
at Finansdepartementet ville arbeide videre med ulike problemstillinger
knyttet til avskrivingssatsen for visse produksjonsinnretninger
i industrianlegg og komme tilbake til saken i budsjettet for 2012.
Bakgrunnen er to rettssaker i senere tid (vedrørende henholdsvis
Hydro Sunndals aluminiumsverk og Alcoas aluminiumsverk i Mosjøen
og på Lista), hvor tema har vært om visse produksjonsinnretninger
skal avskrives i saldogruppen for maskiner der satsen er 20 pst.,
eller i saldogruppen for anlegg der satsen er fire prosent. I dommene
er det lagt til grunn at mange av de aktuelle driftsmidlene har en
levetid på om lag 20 år.
Departementet foreslår i denne proposisjonen
at det presiseres i skatteloven at de aktuelle driftsmidlene skal
anses som anlegg, og at det innføres en forhøyet avskrivningssats
på 10 pst. for anlegg der brukstiden ikke må anses å overstige 20
år.
Departementet foreslår videre at det presiseres
i skatteloven at anlegg for overføring og distribusjon av kraft,
samt elektroteknisk utrustning, som benyttes i annen virksomhet
enn kraftforetak, skal avskrives i saldogruppe g med en sats på fem
prosent.
Departementet foreslår også økt avskrivningssats
for husdyrbygg i landbruket og økt avskrivningssats for bygg med
brukstid inntil 20 år.
Det foreslås at endringene gis virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-41
første ledd bokstav g.
Både for skattyter og ligningsmyndigheter kan vurdering,
dokumentasjon og kontroll av brukstiden for de aktuelle driftsmidlene
føre til en del merarbeid. Departementet antar at dette til en viss
grad vil oppveies av at det i framtiden blir færre tvister mellom
skattyter og ligningsmyndigheter om grensedragning mellom anleggsgruppen
og maskingruppen for disse driftsmidlene.
Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag
å innebære en lettelse på 80 mill. kroner påløpt i 2012. Provenytapet
bokføres i 2013. Dette provenyanslaget knytter seg kun til effekten
i 2012. Økte avskrivninger i 2012 vil redusere avskrivningsgrunnlaget
for senere år, og den reelle skattefordelen, som tilsvarer rentefordelen for
skattyter over tid av endret avskrivningsprofil, anslås til 35 mill.
kroner. Det er denne effekten som legges til grunn for beregninger
knyttet til skatteløftet.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-43
tredje ledd.
Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag
150 mill. kroner påløpt og bokført i 2012. Dette provenyanslaget
knytter seg kun til effekten i 2012. Rentefordelen for skattyter
over tid av endret avskrivningsprofil anslås til 80 mill. kroner.
Det er denne effekten som legges til grunn for beregninger knyttet
til skatteløftet.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-43
annet ledd annet punktum.
Forslaget anslås å innebære en lettelse på 27 mill.
kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2012. Dette provenyanslaget
knytter seg kun til effekten i 2012. Rentefordelen for skattyter
over tid av endret avskrivningsprofil anslås til 10 mill. kroner.
Det er denne effekten som legges til grunn for beregninger knyttet
til skatteløftet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med de endringer regjeringen har lagt opp til når det gjelder
avskrivningssatsene. Forslaget om økt avskrivningssats for visse
bygg og anlegg vil gjøre avskrivningssatsene mer i tråd med prinsippet
om at skattemessige avskrivningsregler skal gjenspeile driftsmidlenes
faktiske verdifall, samtidig som en unngår å komplisere skattesystemet
unødig. Regjeringen imøtekommer med dette nå behovet for klargjøring
av disse reglene, og foreslår at driftsmidler i saldogruppen for bygg
og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på 10 pst. dersom
brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Videre presiseres det i
skatteloven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg
mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Bakgrunnen er to rettssaker
i senere tid hvor spørsmålet har vært om slike driftsmidler, som
antas å ha en levetid på om lag 20 år, skal avskrives i saldogruppen
for maskiner der satsen er 20 pst., eller i saldogruppen for anlegg
der satsen er 4 pst. Endringen vil gi skattelette på drøyt 100 mill.
kroner påløpt i 2012, og er slik sett en skattelette til framtidig
verdiskapning. Endringene vil også føre til mindre konflikt om hvordan
avskrivningsreglene skal brukes.
Videre er flertallet fornøyd
med de endringene regjeringen legger opp til med å høyne satsen
for avskrivninger av husdyrbygg i landbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
innfører en forhøyet avskrivningssats på 10 pst. for anlegg der
brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Disse medlemmer viser
bl.a. til Dokument 15:1444 (2009–2010) og undres over at det tok så
lang tid å avklare at 4 pst. avskrivning ikke samsvarer med 20 års
levetid på en investering.
Disse medlemmer viser til tidligere
innspill fra industri og næringsliv om at avskrivningssatsene generelt
burde justeres i tråd med hvordan utfordringer og krav har endret
seg de siste 10–15 årene. Disse medlemmer vil påpeke
at Norges konkurranseevne og produktivitetsvekst har utviklet seg
svakt under regjeringen Stoltenberg II. Riktig nivå på avskrivningssatsene
er viktige for å sikre utvikling av framtidens arbeidsplasser i
Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en helhetlig gjennomgang av systemet for avskrivningssatser
i tråd med den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste
10–15 årene.»
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg til regjeringens forslag om enkelte forbedringer når det gjelder
avskrivningsreglene. Dette medlem mener imidlertid
at dette bare er en forsiktig begynnelse. I en nødvendig omlegging av
skattesystemet i en mer miljøvennlig retning er forbedrede avskrivningssatser,
både generelle og målrettede mot miljø- og klimaforbedringer, viktige
virkemidler. Dette medlem foreslår derfor å øke avskrivningssatsen
i saldogruppe d til 25 pst. og samtidig innføre en ordning med en ekstra
avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe under forutsetning
av at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller medfører
økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Departementet foreslår at tilskudd innenfor
det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg
og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling
(BU-midler) fra og med inntektsåret 2012 skal beskattes på samme
måte som tilskudd til investering i distriktene innenfor rammen
av Kommunal- og regionaldepartementets regional- og distriktspolitiske
virkemidler.
Det innebærer at tilskudd til investeringer
i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter ordningen ikke
skal anses som skattepliktig inntekt for mottakeren, og at kostprisen
på driftsmidler i forbindelse med avskrivninger ikke skal reduseres
med et beløp tilsvarende tilskudd til erverv av driftsmiddelet.
Tilskuddet skal imidlertid regnes som del av vederlaget ved realisasjon
av driftsmidlet dersom dette skjer innen fem år etter at det ble
ervervet.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-31 a,
§ 14-42 annet ledd a siste punktum og § 14-44 første ledd annet
punktum. For alle endringene gjelder at investeringen må være foretatt
i en kommune som er omfattet av § 3 a i forskrift 15. desember 2006
nr. 1455.
Investeringsstøtte innenfor BU-ordningen kan,
i tillegg til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr
av varig karakter, også gis som rentestøtte og som tilskudd til
tapsfond og rentestøttefond. Forslaget her omfatter bare tilskudd
til investeringer i faste anlegg og produksjonsutstyr av varig karakter.
Forslaget vil bidra til mer kompliserte skatte-regler.
Utover dette antas ikke forslaget å ha vesentlige administrative
konsekvenser.
Forslaget innebærer at det i tillegg til den
direkte støtten som gis gjennom BU-midlene, gis støtte ved at disse
midlene i praksis vil kunne avskrives.
En ytterligere skattelettelse oppstår ved at
BU-midlene som ennå ikke er avskrevet, i motsetning til i dag, vil
inngå i skjermingsgrunnlaget i foretaksmodellen. En noe større del
av næringsinntekten vil dermed bli skjermet fra trygdeavgift og
eventuell toppskatt.
I proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2011 (Prop.
126 S (2010–2011)) framgår det at innvilgningsrammen for fylkesvise
BU-midler i 2012 er fastsatt til 503 mill. kroner, herav 443 mill. kroner
er bedriftsrettede midler i regi av Innovasjon Norge. De bedriftsrettede
midlene er i hovedsak investeringsstøtte. Disse omfatter også noe
rentestøtte (63 mill. kroner i 2012), som ikke vil inngå i avskrivningsgrunnlaget.
Avskrivningsadgang for investeringer finansiert med
BU-midler uten fradrag for tilskuddet betyr at investeringskostnadene
i sin helhet vil komme til fradrag over avskrivningsperioden. I
dag gjelder ingen fradragsrett for tilskuddsdelen av slike investeringer.
Provenytapet i 2012 er (i hovedsak) skatteverdien av avskrivningene
dette året. Med utgangspunkt i tallene ovenfor anslås dette til
12 mill. kroner påløpt og bokført.
Det reelle provenytapet, eller skatteutgiften,
av fradragsretten består imidlertid av nåverdien av kostnadsføringen
av den totale tilskuddsdelen, og ligger dermed høyere enn provenytapet
i 2012. Samlet anslås skatteutgiften til 82 mill. kroner. Det er
dette anslaget som legges til grunn for skatteløftet.
Fylkesvise bedriftsrettede BU-midler kan gis som
støtte til investeringer i driftsapparatet, eller til utvikling
av alternativ næring, med inntil 30 pst. av godkjent kostnadsoverslag.
Øvre tak for tilskuddet ble økt fra 750 000 til 900 000 kroner i
årets jordbruksoppgjør. Det er ikke noe øvre tak for investeringstilskudd
i Nord-Norge og Namdalen. De foreslåtte endringene vil dermed kunne
medføre en betydelig skattelettelse for den enkelte næringsdrivende.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft fra og med inntektsåret 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen finner stadig nye «distriktspolitiske virkemidler»
som i realiteten innebærer en subsidiering av næringer eller områder
som ikke er i stand til å produsere varer på markedsmessige vilkår. Disse
medlemmer ser at regjeringen velger å omtale disse virkemidlene
som skattelettelser, noe disse medlemmer mener er
et misbruk av begrepet. At mottakere av offentlige tilskudd slipper
å innrapportere dette som inntekt, innebærer naturligvis at den
enkelte tilskuddsmottaker betaler mindre i skatt, men i realiteten
er dette en skattelette som fellesskapet og markedsmessige lønnsomme
næringer må betale to ganger, først gjennom tilskudd, og dernest
gjennom fravær av inntektsskatt. Disse medlemmer registrerer også
at regjeringen innrømmer at forslaget vil bidra til mer kompliserte
skatteregler, og finner det bekymringsfullt at regjeringen med viten
og vilje fremmer forslag som ytterligere kompliserer skattereglene. Disse
medlemmer vil derfor gå imot forslaget fra regjeringen.
Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt
på verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg. For store kraftanlegg
er grunnlaget for eiendomsskatten i utgangspunktet anslått nåverdi
av anleggets framtidige nettoinntekter. Imidlertid kan ikke eiendomsskattegrunnlaget
være lavere eller høyere enn henholdsvis 0,95 kroner pr. kWh og
2,35 kroner pr. kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon de
siste syv årene. Disse reglene omtales gjerne som maksimums- og
minimumsreglene. For små kraftanlegg under 10 000 kVA beregnes eiendomsskatten
etter egne regler. Maksimums- og minimumsreglene omfatter ikke slike
anlegg.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)
har i flere henvendelser til Finansdepartementet foreslått å fjerne
maksimumsgrensen i eiendomsskatten for store kraftanlegg. I statsbudsjettet
i fjor ble virkningene av å avvikle maksimums- og minimumsreglene
beskrevet. Samtidig ble det varslet en høring der berørte parter,
først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter
ville bli hørt, og at saken skulle presenteres i statsbudsjettet
for 2012.
I lys av dette sendte departementet på høring
et forslag om å justere maksimums- og minimums-reglene i årene framover.
I høringsnotatet diskuterer departementet også kapitaliseringsrenten som
benyttes ved verdsetting av store kraftanlegg.
Regjeringen foreslår å øke maksimumsgrensen slik
at vertskommunene kan få større inntekter fra eiendomsskatt fra
kraftsektoren. Konkret foreslår regjeringen at maksimumsgrensen
økes med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012. Dette vil øke vertskommunenes
inntekter med om lag 100 mill. kroner i 2012. Regjeringen foreslår
videre å øke maksimumsgrensen ytterligere med 11 pst. for eiendomsskatte-året
2013. I tillegg foreslår regjeringen at kapitaliseringsrenten settes
til 4,5 pst. for inntektsåret 2011 (eiendomsskatteåret 2013). Forslaget
vil øke vertskommunenes inntekter med ytterligere 220 mill. kroner
i 2013. Samlet innebærer regjeringens forslag at vertskommunenes
inntekter øker med om lag 420 mill. kroner når man ser toårsperioden
2012 og 2013 under ett målt i forhold til videreføring av dagens
regler. Departementets beregninger indikerer at alle vertskommuner
vil tjene på den samlede omleggingen sammenlignet med en videreføring
av dagens regler.
Økningen i kapitaliseringsrenten medfører et provenytap
for staten på 15 mill. kroner knyttet til lavere formuesskatt, påløpt
2011 og bokført 2012.
Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om
justering av maksimums- og minimumsreglene og fastsettelsen av kapitaliseringsrenten
for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.
Departementets forslag om oppjustering av maksimumsgrensen
for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012 betyr at
dagens grenseverdi i eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd økes fra
2,35 til 2,47 kroner pr. kWh. For eiendomsskatteåret 2013 foreslår
departementet en ytterligere økning med 11 pst., som innebærer at maksimumsgrensen
økes til 2,74 kroner pr. kWh.
Departementet viser til forslag til endring
av eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd første punktum.
Forutsatt at Stortinget vedtar forslaget om
å øke maksimumsgrensen for kraftanlegg, legger departementet opp
til å endre kapitaliseringsrenten i FSFIN § 18-8-4 slik at rentesatsen
for inntektsåret 2011 blir 4,5 pst. Endringen får effekt for eiendomsskatteåret
2013.
Anlegg med generatorer som i inntektsåret har en
samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, blir ikke påvirket
av departementets forslag.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser fastsettelse
av eiendomsverdier på kraftverk som svært viktig både for vertskommune,
eierkommuner (selskaper) og staten. Disse medlemmer er
enige i at maksimums- og minimumsreglene opprettholdes med de justeringer
som regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener imidlertid
også at verdifastsettelsen er så sentral at kapitaliseringsrenten
ikke bør være gjenstand for årlige vedtak. Av hensyn til langsiktigheten
og stabiliteten i systemet er det uheldig at det foretas ubegrunnede
endringer i så sentrale forutsetninger som risikopåslaget. Disse
medlemmer er ikke komfortable med at regjeringen skriver
at «det foreslås at kapitaliseringsrenten økes noe for å nærme seg
et riktigere nivå». Selv små endringer i kapitaliseringsrenten gir
store utslag for så langsiktige investeringer som kraftverk, og departementets
omtale er svært uakademisk sett i et slikt perspektiv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak der man analyserer risikotillegg og rentefastsettelse
for kraftverk som grunnlag for en mer transparent, langsiktig fastsettelse
av kapitaliseringsrenten enn i dag.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at vertskommunene ønsker å fjerne maksimumsgrensen
for eiendomsskatt slik at de kan få større inntekter fra kraftsektoren. Dette
medlem mener at dette kan være et rimelig krav, siden vertskommunene
får lokale naturinngrep som følge av kraftutbygging som det bør
kompenseres for.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne maksimumsgrensen
for eiendomsskatt fra kraftsektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2012.»
Eiendomsskatten er viktig for mange kommuner,
og dagens regelverk åpner for en rekke ulike utskrivingsalternativer.
Fleksibiliteten i eiendomsskatten har økt vesentlig de senere årene. Fra
2007 ble det adgang til å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom
i hele kommunen, og fra 2011 ble det åpnet for å skrive ut eiendomsskatt
på all næringseiendom i hele kommunen.
En fleksibel eiendomsskatt gir kommunene mulighet
til best mulig å tilpasse skatten til lokale forhold. Etter gjeldende
rett blir utskrivingen av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom
begrenset dersom kommunen vil unnta næringseiendom fra utskrivingen,
ettersom eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom da bare kan skrives
ut i bymessig strøk. Det er uheldig, fordi skjerming av næringseiendom
bør være mulig selv om kommunen ut fra likhetshensyn vil skattlegge
all bolig- og fritidseiendom.
Departementet foreslår å øke fleksibiliteten
i eigedomsskattelova ytterligere ved å innføre et nytt utskrivingsalternativ.
Forslaget innebærer adgang til å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer
i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom.
Departementet viser til forslag til endring
av eigedomsskattelova § 3 første ledd.
Næringsdelen av jord- og skogbrukseiendom er separat
unntatt fra skatteutskrivingen etter eigedomsskattelova § 5 bokstav h,
og påvirkes derfor ikke av lovforslaget nå.
Departementet foreslår at endringen i eigedomsskattelova
trer i kraft fra og med skatteåret 2012. Det vises til forslag til
bestemmelse om ikrafttredelse.
Eiendomsskatt skal i henhold til eigedomsskattelova
§ 14 første ledd «så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i
skatteåret». For å overholde fristen må takseringen av de aktuelle
eiendommene være avsluttet noe tid i forveien. Det er kommunene
selv som vil være ansvarlig for å foreta taksering, med unntak for
kraftverk. For sen iverksettelse eller gjennomføring av takseringen
gir normalt ikke grunnlag for å oversitte fristen. Utskriving etter
fristen kan innebære at utskrivingen blir ugyldig.
For kommuner som ikke tidligere har skrevet
ut eiendomsskatt, eller ikke har taksert bolig- og fritidseiendom
mv., kan det bli vanskelig å overholde fristen for utskriving. Departementet foreslår
derfor en overgangsregel som gir frist til utgangen av juni 2012
for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt etter det foreslåtte
nye alternativet. Senere år vil den ordinære fristen i eigedomsskattelova
§ 14 gjelde.
Departementet har tidligere lagt til grunn at
innføring av et nytt utskrivingsalternativ innebærer et «særegent
forhold» som gir grunnlag for å gjennomføre ny alminnelig taksering,
jf. Prop. 1 LS (2010–2011) avsnitt 14.5.2. Etter departementets
vurdering vil dette også være tilfelle ved innføring av nytt alternativ
for utskriving med unntak for næringseiendom. Det kan være hensiktsmessig
å gjennomføre en fullstendig taksering, eksempelvis hvor kommunen
tidligere bare har skrevet ut i bymessig område, men nå ønsker å
skrive ut på bolig- og fritidseiendom mv. i hele kommunen. Alternativt
kan takseringen begrenses til ikke tidligere takserte eiendommer. Takseringen
må da tilpasses det eksisterende takstnivået i kommunen.
Det vises til forslag til overgangsregel under
V i utkastet til lov om endringer i eigedomsskattelova.
Innføring av et nytt utskrivingsalternativ kan føre
til at kommuner som tidligere ikke har hatt eiendomsskatt, velger
å skrive ut slik skatt. Videre kan kommuner som har skrevet ut skatt
etter eksisterende alternativer, velge å benytte den nye muligheten.
Førstnevnte forhold kan medføre en økning i provenyet
fra eiendomsskatten. Den sistnevnte muligheten kan føre til en reduksjon
i eiendomsskatteinntektene, særlig i de tilfeller hvor det finnes
større næringseiendommer i kommunen som i dag ilegges eiendomsskatt.
Det er ikke mulig å forutsi de valg kommunene her vil foreta. Departementet
har derfor ikke grunnlag for å tallfeste virkningene av de foreslåtte
endringene for kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter.
For kommuner som ikke tidligere har hatt eiendomsskatt,
vil det påløpe administrative kostnader til taksering og etablering
av et apparat i kommunen til håndtering av utskriving og innkreving
av skatten. I den sammenheng vises det til proposisjonens avsnitt
27.1 hvor det gis en orientering om arbeidet med å vurdere bruk
av de ligningsmessige formuesverdiene som skattegrunnlag ved utskriving
av eiendomsskatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er enige med regjeringens
forslag om å øke kommunenes fleksibilitet ved utskriving av eiendomsskatt
og at næringseiendom skal kunne unntas. Disse medlemmer viser
imidlertid til Dokument 8:126 S (2010–2011) der disse medlemmer etterlyste
en begrensning i takstverdiene på næringseiendom. I mange kommuner
brukes tekniske verdier i stedet for markedsverdier. I mange næringssvake
kommuner har dette gitt som resultat at eiendomsskattegrunnlaget
er langt høyere enn markedsverdi. Disse medlemmer hadde
forventet at regjeringen hadde kommet med forslag på en begrensningsregel
i verdifastsettelsen i dette statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot eiendomsskatt, og ønsker å avvikle lov om eiendomsskatt, jf.
Dokument 8:137 LS (2010–2011) om å avvikle eiendomsskatten og Innst.
359 L (2010–2011). Disse medlemmer ønsker derfor
ikke å utvide eiendomsskattegrunnlaget på dette området.
AS Vinmonopolet er etter gjeldende regler fritatt fra
formues- og inntektsskatt. Selskapet betaler i stedet en avgift
til staten (vinmonopolavgiften) med hjemmel i lov av 2. juni 1989
nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).
Skattefritaket for AS Vinmonopolet og selskapets plikt til å svare
vinmonopolavgift henger nøye sammen, idet skattefritaket i sin tid ble
vedtatt under forutsetning av at selskapet ble ilagt en avgift etter
alkohollovgivningen. Bakgrunnen for dette var at en den gang ønsket
at inntektene fra beskatning av AS Vinmonopolet skulle komme hele
landet til gode, og ikke bare enkelte kommuner. Ettersom den kommunale selskapsskatten
er opphevet, er den historiske begrunnelsen for en ordning med vinmonopolavgift
som erstatning for alminnelig skatteplikt for AS Vinmonopolet ikke
lenger til stede.
Vinmonopolavgiften framstår i Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettdokumenter som en sektoravgift. Videre følger det av alkoholloven at
avgiften er øremerket forebyggende tiltak innen helse- og sosialsektoren.
I praksis går pengene inn i statskassen som en avgift uten kobling til
et spesielt utgiftsområde. Bevilgningene til ulike rusmiddelforebyggende
tiltak er således uavhengige av inntekten fra vinmonopolavgiften.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve
skatteloven § 2-30 første ledd bokstav m, som fritar AS Vinmonopolet
fra formues- og inntektsskatt. Det foreslås at lovendringen trer
i kraft fra og med inntektsåret 2012. Samtidig foreslår departementet
at § 7-2 i alkoholloven, som pålegger AS Vinmonopolet å svare en
årlig avgift til staten, oppheves. Det foreslås at lovendringen
trer i kraft fra 2012, slik at 2011 blir det siste året som det
skal beregnes og betales avgift for.
AS Vinmonopolet leverer hvert år fullstendige ligningspapirer
idet beregningsgrunnlaget for vinmonopolavgiften følger skattelovens
alminnelige regler. Det foreligger dermed skattemessige verdier
fra tidligere år for alle selskapets eiendeler og forpliktelser,
som kan anvendes/videreføres direkte ved omlegging fra vinmonopolavgift
til alminnelig skatteplikt. Etter departementets oppfatning følger
dette av gjeldende rett, og det er da ikke nødvendig med noen lovregulering
av dette.
Det vises til endring av skatteloven § 2-30
første ledd og oppheving av alkoholloven § 7-2.
En omlegging fra plikt til å betale vinmonopolavgift
til alminnelig skatteplikt for AS Vinmonopolet har svært begrensede
administrative konsekvenser. AS Vinmonopolet leverer hvert år fullstendige
ligningspapirer som skattemyndighetene benytter til å fastsette
avgiften. Skattemyndighetene behandler dette samtidig med ordinær
ligningsbehandling av andre skattytere.
Fjorårets beregnede vinmonopolavgift kommer til
fradrag i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av påfølgende års vinmonopolavgift.
Bakgrunnen for dette er skatteloven § 6-15, som anvendes indirekte
ved beregningen av vinmonopolavgiften etter alkoholloven, jf. proposisjonens
avsnitt 21.2. Beregnet inntektsskatt vil ikke tilsvarende komme
til fradrag ved beregningen av skatten det påfølgende år, idet fradragsretten
etter § 6-1 og § 6-15 i skatteloven ikke omfatter inntektsskatt.
Forslaget vil derfor ha provenyvirkninger. Departementet legger
til grunn at vinmonopolavgiften som beregnes for 2011, kommer til
fradrag ved beregningen av skattepliktig inntekt i det året skatteplikten
innføres (inntektsåret 2012). Av denne grunn oppstår provenyvirkningen
av forslaget først i 2013, da provenyet anslås å øke med 5 mill.
kroner påløpt. Beløpet bokføres i 2014.
Overskuddet til AS Vinmonopolet etter skatt fordeles
mellom selskapet og staten i henhold til årlige budsjettvedtak i
Stortinget. For 2012 foreslås det at overskuddet deles likt. Forslaget innebærer
at overskuddet etter skatt reduseres tilsvarende provenyøkningen.
Ved overgang fra avgift til inntektsskatt vil
det på grunn av tidsforskyvingen med innbetalingen av vinmonopolavgiften,
jf. avsnitt 21.2 i proposisjonen, bli oppkrevet både vinmonopolavgift og
inntektsskatt i 2013 (henholdsvis vinmonopolavgiften for 2011 og
inntektsskatten for 2012). Dette handler imidlertid om en engangs
tidsforskyvning uten reell dobbeltbeskatning. Denne dobbelte oppkrevingen
anses derfor ikke urimelig.
Det foreslås at skattefritaket i skatteloven
§ 2-30 første ledd bokstav m oppheves fra og med inntektsåret 2012.
AS Vinmonopolet blir således underlagt alminnelig skatteplikt fra
og med inntektsåret 2012.
Departementet foreslår videre at alkoholloven § 7-2
oppheves med virkning fra 2012. Det beregnes således ikke vinmonopolavgift
for 2012 og senere. Fram til og med avgiftsåret 2011 skjer den etterskuddsvise
beregning og betaling etter de gamle avgiftsreglene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet varslet i forbindelse med jordbruksforhandlingene
våren 2011 et forslag om å øke jordbruksfradraget som kompensasjon
for økt trygdeavgift fra 2012, jf. Prop. 126 S (2010–2011) avsnitt
6.3.1. Departementet legger med dette fram forslag om å øke jordbruksfradraget. Departementet
foreslår også tilsvarende heving av det særskilte inntektsfradraget
for reineiere. Det vises til Prop. 1 LS (2011–2012) avsnitt 3.7 for
omtale av forslaget om økt trygdeavgift og av bakgrunnen for forslagene
om økte jordbruksfradrag og reindriftsfradrag.
Det vises til forslag om endring av skatteloven § 8-1.
Økningen av jordbruksfradraget innebærer en skattelettelse
på 111 mill. kroner påløpt og bokført i 2012. Økt reindriftsfradrag
gir en skattelettelse på om lag 1 mill. kroner påløpt og bokført
i 2012. Forslagene vil ikke ha administrative konsekvenser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er prinsipielt svært uheldig
at betydelige deler av det samlede skatte- og avgiftsopplegget avtales gjennom
brevskriving i forbindelse med jordbruksoppgjøret og ikke settes
i en helhetlig sammenheng.
Disse medlemmer mener at det
åpenbart er mest ryddig at alle skatte- og avgiftsforslag fremmes
samtidig slik at det er mulig å se dem i en helhetlig sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen finner stadig nye veier for å subsidiere næringsdrivende
i landbrukssektoren. For mens folk flest må akseptere konsekvensene
av regjeringens politikk med hensyn til trygdeavgiften, foreslår
regjeringen at bønder og reineiere skal få kompensasjon for økningen
i trygdeavgiften. Disse medlemmer ser ingen grunn
til at fellesskapet skal innvilge disse to gruppene ytterligere
særfordeler, og går derfor imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil ikke stemme mot regjeringens forslag når
det gjelder jordbruksfradrag og reindriftsfradrag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedinnlegg i debatten om jordbruksoppgjøret hvor
det nettopp ble påpekt at:
«De skattemessige føringene som ble lagt til grunn
for oppgjøret, utgjør mer enn endringene på statsbudsjettet 415
mill. kr mot 365 mill. kr. Det er et stort demokratisk problem,
ikke minst når vi vet at regjeringen vil holde det samlede skatte-
og avgiftsnivået uendret. Regningen for jordbruksoppgjøret sendes
videre til noe eller noen som i dag er ukjent, og som vi må vente
til oktober med å finne ut av.»
Dette medlem viser til at Venstre
i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen 2011–2012, Innst.
444 S (2010–2011) fremmet følgende forslag:
«Fra og med jordbruksoppgjøret 2012 kan ikke varslede
framtidige skatteendringer inngå som en del av framforhandlede jordbruksavtaler.»
De siste årene er det gjennomført en rekke endringer
i skattesystemet for Svalbard. Endringene har bidratt til at skattesystemet
på Svalbard er blitt bedre tilpasset skattesystemet på fastlandet
etter skattereformen 2006. Dette er blant annet gjennomført ved
at delingsmodellen er opphevet også på Svalbard, og erstattet av
et system med harmoniserte marginale skattesatser på lønn, næringsinntekt
og eierinntekter i selskapssektoren. Det er også gjort endringer
for å oppnå mer lik behandling av ulike grupper skattytere på Svalbard,
og for å tilpasse skattereglene til internasjonale rammebetingelser.
Et utgangspunkt har vært at Svalbard fortsatt skal ha et lavt skattenivå
for å bidra til næringsaktivitet og bosetting på øygruppen, men
at skatteinsitamentene i større grad skal målrettes mot avkastning av
arbeid og næringsvirksomhet som faktisk har funnet sted på Svalbard.
Det vises til omtalen av de aktuelle lovforslagene i Ot.prp. nr.
1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer kapittel
17 og Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 kapittel 11.
I denne proposisjonen foreslås enkelte supplerende
endringer, for å sikre ytterligere tilpasning av skattereglene for
Svalbard til internasjonale rammebetingelser:
For det første foreslås det at den delen av
selskapsoverskudd over 15 mill. kroner som ikke kan knyttes til
arbeidsinnsats eller realkapital på Svalbard, skattlegges med fastlandssats.
Formålet er å hindre at betydelige kapitalinntekter mv. kanaliseres
til Svalbard for å spare skatt, uten at dette bidrar til aktivitet
og sysselsetting på Svalbard. Det vises til proposisjonens avsnitt
23.4.
For det andre foreslås det å redusere satsen
for kildeskatt på aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær fra 25 til
20 pst. Det vises til proposisjonens avsnitt 23.5.
For det tredje foreslås en presisering av at
Svalbard ikke skal likestilles med lavskatteland etter NOKUS-reglene.
Det vises til proposisjonens avsnitt 23.6 og forslag til endring
i skatteloven § 2-35 annet ledd a siste punktum.
Forslaget om bruk av fastlandssats på bestemte deler
av selskapsoverskudd retter seg mot spesielle skattemotiverte etableringer
på Svalbard. Lønnsomheten av slike etableringer vil bli vesentlig
redusert. Det er usikkert i hvilken grad Svalbard i framtiden ville
blitt brukt som ledd i skatteplanlegging uten en slik endring, og
de totale provenymessige konsekvensene av dette forslaget er derfor
usikre. Men forslaget vil uansett ikke ha økonomiske konsekvenser
for ordinære selskapsetableringer på Svalbard.
De aller fleste selskaper på Svalbard har et
skattemessig overskudd som er lavere enn 15 mill. kroner. For disse
selskapene vil det ikke være nødvendig å beregne innslagspunkt for
høy sats med utgangspunkt i lønnsutbetalinger og realkapital på
Svalbard. Disse vil uansett få hele overskuddet skattlagt med lav
sats.
For selskaper med skattmessig overskudd over 15
mill. kroner, kan virkningene av forslaget illustreres med følgende
eksempler:
Selskap A har lønnsutbetalinger på 5 mill. kroner som
skattlegges etter lønnstrekkordningen. Selskapet eier et bygg med
en skattemessig verdi på 2 mill. kroner. For dette selskapet vil
kun eventuelt skattemessig overskudd (etter framføring av eventuelt
underskudd fra tidligere år) utover 50,4 mill. kroner bli skattlagt
med høy sats.
Selskap B har ingen lønnsutbetalinger som skattlegges
etter lønnstrekkordningen, men har fast eiendom på Svalbard med
skattemessig verdi på 100 mill. kroner. For dette selskapet vil
kun eventuelt overskudd utover 20 mill. kroner bli skattlagt med
høy sats.
Forslaget om redusert kildeskattesats ved utdeling
av utbytte fra selskap på Svalbard til aksjonær i utlandet forventes
ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser. Utbytte har i liten grad
vært delt ut fra selskaper på Svalbard til aksjonærer i utlandet.
Forslaget om å presisere at Svalbard ikke skal likestilles
med lavskatteland etter NOKUS-reglene, er kun en lovteknisk presisering
og har ingen økonomiske konsekvenser.
Forslagene som fremmes i dette kapittelet, vil ikke
ha vesentlige administrative konsekvenser.
Forslaget om bruk av fastlandssats på bestemte deler
av selskapsoverskudd vil medføre enkelte nye ligningsadministrative
rutiner, se nærmere i proposisjonens avsnitt 23.4.3. Det er imidlertid lagt
vekt på at løsningen skal være praktikabel for skattyterne og skattemyndighetene.
Den foreslåtte løsningen vil ikke medføre behov for innberetning
av nye opplysninger til skatteetaten, eller annen administrativ
merbelastning for skattyterne. I sum vil dette forslaget ikke ha
administrative konsekvenser av betydning.
Heller ikke forslaget om redusert kildeskattesats vil
ha vesentlige administrative konsekvenser.
Forslaget om å presisere at Svalbard ikke skal likestilles
med lavskatteland etter NOKUS-reglene, er kun en lovteknisk presisering
og har ingen administrative konsekvenser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet legger fram forslag om endringer
i merverdiavgiftsloven slik at det gis fritak for merverdiavgift
på garantireparasjoner utført for næringsdrivende hjemmehørende utenfor
merverdiavgiftsområdet. Fritaket vil gjelde reparasjon av vare eller
anlegg som den næringsdrivende har levert til kjøper i merverdiavgiftsområdet.
Forslaget, som vil ha betydning for garantireparasjoner
av blant annet biler og hvite- og brunevarer, innebærer en gjeninnføring
av et fritak som gjaldt i merverdiavgiftsloven 1969, i kraft av
tidligere forskrift 16. juni 1972 nr. 1 (nr. 53) om avgiftsfritak
for garantireparasjoner som utføres for utenlandsk oppdragsgiver.
Forskriften ble opphevet i forbindelse med oppheving av merverdiavgiftsloven
1969.
Saken har vært på høring. Gjennomgående har høringsinstansene
vært positive til forslaget om gjeninnføring av nevnte fritak. Departementet foreslår
at forslaget til endringen i merverdiavgiftsloven skal tre i kraft
fra 1. januar 2012.
Det vises til forslag til endring av merverdi-avgifts-loven
§ 6-34.
Forslaget om gjeninnføring av fritaket for merverdiavgift
på garantireparasjoner utført for næringsdrivende hjemmehørende
utenfor merverdiavgiftsområdet vil fjerne den likviditetsmessige
ulempen disse oppdragsgiverne i dag har ved å måtte søke refusjon
av avgift. Dette vil bli motsvart av en tilsvarende ulempe for staten,
med følgende tap av renteinntekter. Den likviditetsmessige ulempen
og rentetapet for staten antas imidlertid å være svært begrenset.
Forslaget vil dessuten føre til administrative fordeler for de næringsdrivende,
samt til enkelte mindre administrative lettelser for skatteetaten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I dag kan omsetningsoppgave for merverdiavgift leveres
enten elektronisk eller på papir. Departementet foreslår at elektronisk
levering skal bli den alminnelige, pliktige leveringsform. Samtidig
foreslås det at det skal kunne søkes om unntak fra plikten til å
levere elektronisk. Der slikt unntak ikke er gitt, foreslås det
innført en særskilt sanksjon ved manglende elektronisk levering
av omsetningsoppgaven. Sanksjonen som kan ilegges er forhøyet utgående
merverdiavgift med minst 250 kroner eller med inntil 3 pst. av avgiftsbeløpet,
men ikke med mer enn 5 000 kroner.
Departementet viser til forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven § 21-2.
Kostnader i forbindelse med papirversjonen av merverdiavgiftsoppgavene
utgjorde for 2009 mer enn 6 mill. kroner årlig.
Med utgangspunkt i dagens gode muligheter for å
rapportere elektronisk må det forventes at behovet for søknad om
fritak for elektronisk levering vil være av et begrenset omfang.
Skatteetaten må imidlertid påregne et visst årsverksforbruk ved
behandling av søknadene om fritak fra plikten til elektronisk levering.
Selv om omfanget av papirleverte oppgaver antas å bli relativt lavt,
må det opprettholdes en særskilt ordning med produksjon, utsending
og etterbehandling av omsetningsoppgaver på papir. Under forutsetning
av at dette kun vil gjelde et lite antall oppgaver, vil kostnadene
for skatteetaten bli svært begrenset.
Departementet antar således at det kan legges
til grunn at innføring av obligatorisk elektronisk levering av merverdiavgiftsoppgavene
vil medføre en kostnadsbesparelse for skatteetaten i størrelsesorden
6 mill. kroner årlig.
Gjennomføring av departementets forslag vil
utløse kostnader til informasjonstiltak, blant annet rettet informasjon
til alle som omkring det aktuelle iverksettingstidspunkt får omsetningsoppgave
på papir tilsendt fra skatteetaten. Disse kostnadene antas ikke
å overstige 500 000 kroner.
Noen av høringsinstansene har hatt merknader til
departementets kostnadsanslag. Departementet kan imidlertid ikke
se at merknadene som har kommet fram i høringsrunden, tilsier at
disse estimatene bør endres.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft 1. januar 2012, med virkning for avgiftsoppgjør hvor terminen
utløper etter ikrafttredelsen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Domstolloven § 197 a gir Kongen hjemmel for
å gi bestemmelser om elektronisk kommunikasjon med domstolene. Gjennom
tvangsfullbyrdelsesloven § 2-13 er domstolloven § 197 a gitt tilsvarende
anvendelse for de alminnelige namsmyndighetene. Slike bestemmelser
er gitt i forskrift 25. juni 2010 nr. 977 om elektronisk kommunikasjon
med namsmannen i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og i saker
for forliksrådet. Forskriftshjemmelen i tvangsfullbyrdelsesloven
dekker ikke kommunikasjon med særnamsmyndigheter som Statens innkrevingssentral.
Heller ikke forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 15 a vedrørende
elektronisk kommunikasjon mellom forvaltningen og publikum og eForvaltningsforskriften
(forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med
og i forvaltningen) dekker Statens innkrevingssentral som særnamsmyndighet.
Statens innkrevingssentral har påbegynt et prosjekt
for å legge til rette for elektroniske tjenester for sine brukere.
I den forbindelse har innkrevingssentralen behov for at det åpnes
for bruk av elektronisk kommunikasjon under tvangsfullbyrdelse fra
1. januar 2012. Departementet foreslår derfor at det i straffeprosessloven
§ 456 tredje ledd nytt fjerde punktum gis hjemmel for forskriftsbestemmelser
om elektronisk kommunikasjon med Statens innkrevingssentral på samme
måte som tvangsfullbyrdelsesloven § 2-13 gjør det for de alminnelige
namsmyndighetene, se lovutkastet. Forslaget fremmes i samråd med
Justisdepartementet som er ansvarlig departementet for straffeprosessloven.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bruk av formuesverdier ved utskriving av eiendomsskatt
er omtalt i proposisjonens kapittel 27.1.
Eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør
til verk og bruk er omtalt i proposisjonens kapittel 27.2.
Opphevelse av særregler om innberetning for fiske
og fangst er omtalt i proposisjonens kapittel 27.3.
Tiltak for å styrke skattyters rettigheter er
omtalt i proposisjonens kapittel 27.4.
Skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21
og 11-22 er omtalt i proposisjonens kapittel 27.5.
Nedre grense i grunnrenteskatten for kraftverk
er omtalt i proposisjonens kapittel 27.6.
Utvide jordbruksfradrag knyttet til leiekjøring og
utleie av driftsmidler er omtalt i proposisjonens kapittel 27.7.
Komiteen tar omtalene
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at regjeringen innrømmer at departementets praksis, bekvemmelighet
og sedvane i mange tilfeller har hatt forrang til trengsel for den
enkelte skattyters interesser og rettssikkerhet. Dette er et stort
fremskritt, og i tråd med argumenter og påstander fremmet av Fremskrittspartiet
i representantforslag 8:17 S (2010–2011).
Disse medlemmer registrerer imidlertid
at regjeringen fremdeles velger å innta en arrogant holdning overfor
skattyterne i en rekke skattepolitiske spørsmål. Disse medlemmer mener skattemyndighetene
gjennom sine utilbørlige krav, ikke i tilstrekkelig grad har innsett
at skattemyndighetene skal være et serviceorgan for sine kunder,
skattyterne.
Disse medlemmer mener at regjeringen burde
gå mye lenger med hensyn til å ivareta skatt-yternes interesser
og rettigheter. Disse medlemmer mener regjeringen
bør endre praksis og regelverk innenfor en rekke områder. Dette
gjelder blant annet bedring av klageprosessen i skatteklagenemndene,
endring av reglene slik at skattekrav der det foreligger substansiell og
berettiget tvil om skatteplikten ikke kan inndrives før vedtak om
skatt er rettskraftig, at skattyter som vinner sin klagesak mot
skatteetaten automatisk tilkjennes rett til dekning av nødvendige
saksomkostninger uten å måtte søke skatteetaten om dette i ettertid,
innføring av erstatning for forretningsmessig tap, og innføring
av skjerpede beviskrav for skattekontorets påstand ved skjønnsligning.
Alt dette er vesentlig for å bedre skattyters rettssikkerhet, og burde
etter disse medlemmers syn snarest tas opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre har gjennom
interpellasjoner og spørsmål til finansministeren presset på for
at man skal få en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet. Bakgrunnen
er en rekke medieoppslag om skattytere som føler at de ikke får
en rettferdig behandling og også Riksrevisjonens rapport om store,
regionale forskjeller i måten Skattedirektoratet behandler samme
type sak på. En kan ikke leve med en situasjon der det blir tvil
om rettferdighet og likebehandling i et skattesystem. Disse
medlemmer mener det vil undergrave dets legitimitet på sikt. Disse
medlemmer synes regjeringens drøfting av utfordringene tyder
på at man fortsatt tar for lett på og ser for snevert på utfordringene,
men vil avvente de konklusjoner som kommer. Disse medlemmer innser
at en bred gjennomgang og samkjøring av forvaltningsreglene på flere
områder vil ta tid. Det er viktig at en oppnår både bedre rettssikkerhet
og forenkling for næringsliv og skattyter ved en slik gjennomgang. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen drøfter tilleggsskatt og klageretten spesielt
og at man her vil konkludere før en bred gjennomgang er ferdig. Disse
medlemmer vil følge utviklingen og er opptatt av at arbeidet
både med disse spesifikke utfordringene og den mer langsiktige brede
gjennomgangen kommer innen rimelige tidsrammer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre tar regjeringens omtale
av utfordringene knyttet til eiendomsskatt på maskiner og annet
tilbehør til verk og bruk til orientering, men er skuffet over den
passive holdningen regjeringen legger til grunn. Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling 31. mai 2011av Dokument 8:126 S (2010–2011)
om eiendomsskatt, der finansministeren på oppfordringer fra bl.a.
representantene Abid Q. Raja, Gunnar Gundersen og Hans Olav Syversen
lovet at han ville fremme nødvendige loveendringer
«så raskt som mulig og legge det fram for Stortinget
uten opphold, slik at Stortinget, får anledning til å beslutte.
Det er viktig.»
Disse medlemmer konstaterer at
finansministeren nå legger opp til en helt annen progresjon, når
det i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll, side 195 framgår at
«Departementet tar sikte på å legge fram et høringsnotat
med vurderinger av problemstillingen rundt årsskiftet 2011–2012.
Det tilsier at saken kan presenteres for Stortinget i løpet av 2012.»
Disse medlemmer har vanskelig
for å se for seg at en slik framdriftsplan er forenlig med statsrådens
utsagn om «uten opphold».
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner i det siste har forsøkt å gjøre eller har gjort vedtak
om å utvide takstgrunnlaget for eiendomsbeskatning av næringsvirksomhet
ved å ta med det meste av produksjonsmaskinene i verdigrunnlaget.
Disse skal som hovedregel ikke være med i skattegrunnlaget. Dog
er det unntak, men unntakene er uklart skrevet fra lovgiver og ulikt praktisert
fra kommune til kommune. Det har medført en rekke rettssaker knyttet
til praktiseringen i ulike kommuner, med til dels helt ulike konklusjoner.
Bedrifter med lokalisering nær hverandre behandles ulikt, og både
næringsliv og kommunestyrer og -administrasjoner ber om et klarere
regelverk fordi dagens regelverk åpenbart er mangelfullt, og rettspraksis
baserer seg på tolkning av den hundre år gamle byskatteloven.
Disse medlemmer mener at Norge
trenger et nytt regelverk som slår fast at eiendomsskatt er en skatt
på fast eiendom og stedbundet produksjon av vannkraft og ilandføringsanlegg
for petroleum og ikke på stadig større del av produksjonsmidler
og annet utstyr. Inntil et nytt regelverk er på plass, er det etter disse
medlemmers syn avgjørende viktig at den praksis en ser i
stadig flere kommuner om retaksering, fryses. Spesielt med tanke
på at regjeringen nå har varslet at elementer rundt dette vil bli
sendt på høring i løpet av rimelig kort tid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene
ikke gis anledning til retaksering av næringsvirksomhet som grunnlag
for eiendomsbeskatning før det er avklart om regjeringen vil foreslå
endringer i dagens regelverk.»
Ligningsloven § 6-4 nr. 2 omhandler plikt til
å gi oppgave over innskuddskonti og lånekonti til ligningsmyndighetene.
I bokstav b er verdipapirforetak og andre foretak som har penger
til forvaltning, omfattet av oppgaveplikten. For å klargjøre hva
som menes med verdipapirforetak, er det i bestemmelsen vist til
lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-4. Loven er opphevet
og erstattet med lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven).
I den nye loven er verdipapirforetak definert i § 2-3 første ledd.
Riktig henvisning i ligningsloven § 6-4 nr. 2 bokstav b skal derfor
være verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd. Departementet foreslår
at ligningsloven endres i tråd med dette. Det vises til forslag
til endring i ligningsloven § 6-4 nr. 2 bokstav b. Det foreslås
at endringen trer i kraft straks.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 fremmet
Finansdepartementet forslag til endringer i skatteloven § 6-50.
Blant annet ble det foreslått å oppheve bestemmelsen i § 6-50 som
omfattet tros- og livssynssamfunn som var tilknyttet en registreringsenhet
og registrerte gaver i denne, jf. Prop. 1 LS (2010–2011). Endringen
trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2011, jf. endringslov
10. desember 2010 nr. 67. I ligningsloven § 6-6 bokstav g gis forskriftshjemmel for
å pålegge slike registreringsenheter å gi oppgave til Skattedirektoratet
og i ligningsloven § 6-16 c gis hjemmel for å kreve maskinell innberetning
til Skattedirektoratet. Ettersom ordningen med registreringsenheter
i skatteloven § 6-50 er bortfalt, foreslår departementet at registreringsenheter
fjernes fra fullmaktshjemmelen i ligningsloven § 6-6 bokstav g og
§ 6-16 bokstav c. Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 6-6
bokstav g og § 6-16 bokstav c. Det foreslås at endringene trer i
kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at det
i Prop.1 LS (2011–2012) ikke er tatt inn lovforslag i forbindelse
med økningen av trygdeavgiften på inntekt fra jordbruk, skogbruk
og reindrift. I avsnitt 3.7 i proposisjonen er satsøkningen fra
mellomsats 7,8 pst. til høy sats 11 pst. omtalt med henvisning til
forslaget til § 8 i stortingsvedtaket om fastsetting av avgifter
m.v. til folketrygden for 2012, som er inntatt i Innst. 3 S (2011–2012). Flertallet peker
på at folketrygdloven § 23-3 annet ledd, som §§ 7 og 8 i forslaget
til avgiftsvedtak viser til, også skulle ha vært foreslått endret,
slik at lovens plassering av inntekt fra jord- og skogbruk under
mellomsatsgruppen bortfaller. Dette er nødvendig for å oppnå det
tilsiktede innhold i satsvedtakets henvisning til loven, jf. brev
fra finansminister Sigbjørn Johnsen av 11. november 2011.
For å rette opp denne lovtekniske mangelen fremmer flertallet følgende
forslag (innarbeidet i tilrådingen):
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d oppheves.
Nåværende bokstav e, f og g blir bokstav d,
e og f.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
På bakgrunn av Innst. S. nr. 41 (1995–1996)
vedtok Stortinget 24. november 1995 følgende:
«II
Stortinget ber regjeringen om årlig
å legge frem for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp i
skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til beløpsgrensene.
III
Stortinget
ber regjeringen fremlegge forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatteloven,
merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven
mv. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling
av skattevedtaket høsten 1996.»
I forbindelse med finanskomiteens behandling av
Ot.prp. nr. 1 (1996–1997) Skatteopplegget 1997 uttalte komiteen
at departementet i framtidige framleggelser også må ta med årstall
for de siste endringene av fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst.
O. nr. 13 (1996–1997).
Som nevnt i Prop. 1 LS (2010–2011) vil Finansdepartementet
fra og med 2011 publisere oversikt over de aktuelle beløpsgrenser
og fradragsbeløp på departementets hjemmeside på Internett. Publisering
på hjemmesiden innebærer at det kan gis en fullstendig oversikt
hvert år, også over beløpsgrenser i forskriftene gitt med hjemmel
i skattelovgivningen. En publisering på departementets hjemmeside
gjør oversiktene lettere tilgjengelig for alle, og medfører også
at oversiktene kan holdes oppdatert gjennom året. Framgangsmåten
bidrar også til å begrense omfanget av den sammenslåtte budsjettproposisjonen
med skatte- og avgiftsopplegget.
I Innst. 4 L (2010–2011) sluttet finanskomiteen seg
til ovennevnte framgangsmåte.
Det vises til oversikten over fradragsbeløp
og beløpsgrenser på departementets hjemmeside på Internett.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig.
En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet
for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen
er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener
ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår
å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve
årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst.
Disse medlemmer viser også til
representantforslag om forbedring av ordningen med bolig-sparing
for ungdom (BSU), Dokument 8:1 S (2011–2012) som ligger til behandling
i finanskomiteen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for
hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at statsministeren
under rosemarkeringen i Oslo sa at det beste svaret på terroren
22. juli, vil være at folk engasjerer seg i politikk og frivillige
lag og organisasjoner. Det er disse medlemmer enig
i. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker
på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft
og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar
i samfunnet, ved siden av stat og marked.
Disse medlemmer viser til at
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre
finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst
i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv,
i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse
medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til
et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil
reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som
var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat
sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og
pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor
øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres
en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger
fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at frikortgrensen
bør gis et betydelig løft, med 10 000 kroner til 49 600 kroner,
som et målrettet tiltak for å øke disponibel inntekt for unge som
har sommerjobb for å delfinansiere studier og andre med lave inntekter.
Dette vil gjøre at alle inntekter under 50 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å lønnsjustere frikortgrensen som en stimulans til ungdom
til å arbeide litt ved siden av andre plikter og gjøremål. En lønnsjustering av
frikortgrensen sikrer at de får en utvikling på linje med flertallet
av nordmenn.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 41 200 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 41 200 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er
av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når Norge er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles
og utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner
og fjerne regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader
antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr.
år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for
hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge
svar på spørsmål fra Venstre anslår departementet i samarbeid med Norges
forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan
relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette
medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra
tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre
ytterligere 2 mill. kroner ut over det som er angitt i § 16-40 annet
ledd bokstav a og 4 mill. kroner ut over det som er angitt i § 16-40
annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d) fra 20 pst. til 25 pst.
fra 2012. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3
S (2011–2012). Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ønsker gjennom skattesystemet å gi eldre arbeidstagere
mellom 62 og 67 år som velger å stå i full jobb og ikke gå over
på pensjon, et ekstra insentiv ved å innføre et eget skattefradrag på
6 000 kroner til denne gruppen. Fradraget vil gi størst prosentvis
reduksjon i skatt for pensjonister med lav inntekt og har en god
sosial profil på samme måte som minstefradraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Deloverskrift til § 16-2 skal lyde:
Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til
67 år
§ 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10,
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktum
gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon som skattlegges som
personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet
etter fylte 62 år, og at regjeringen har gjort svært lite for å
stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren
arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med
stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Dette
medlem mener at direkte skattefradrag vil være virk-ningsfullt,
og understreker at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig
mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Dette medlem foreslår å innføre
et skattefradrag på 3 000 kroner. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til
å kjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig allerede fritatt
for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift.
Til tross for dette synes dette medlem at antall
elbiler på norske veger er for lavt. Dette medlem ønsker
derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge elbiler
som firmabil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13 Særlig om privat bruk av arbeidsgivers
bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et
beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende
listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes
det bare med 75 pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers
bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder for når
arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av
arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift
til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering
av hva som regnes som nullutslippsbil.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at gavefradragsordningen
er avgjørende for frivillige organisasjoner over hele landet, ikke
minst for mindre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer viser
til vedtaket om endring av skatteloven § 6-50 i forbindelse med
statsbudsjettet 2011, som gjorde at mindre tros- og livssynssamfunn
«uten nasjonalt omfang» ikke lenger ble omfattet av gavefradragsordningen. Disse
medlemmer gikk imot dette forslaget, og vil foreslå at disse
mindre organisasjonene igjen blir en del av denne ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov
13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn
som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott
til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum,
må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.
§ 6-50 syvende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om
krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell
innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske
selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering
i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser
med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse
av kvittering for mottatt gave, nærmere regulering av innberetning
og særlig krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner
som nevnt i annet ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner
nevnt i annet ledd tredje punktum.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet
for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette
vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet
av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det
som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den
måten stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge
har et stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små
miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift til 15 000 kroner. Disse medlemmer viser
til merknader i Innst. 3 S (2011–2012). Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
15 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom
representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også
viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man
ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Disse
medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt
i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft. I lys av den svake utviklingen i
norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer det disse medlemmer at
ikke regjeringen ser kjøp av aksjer i egen bedrift som et viktig
tiltak. Disse medlemmer mener at skattestimulans ved
kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for verdiskaping
og hever fribeløpet til 10 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse
er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik
at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette
medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange
andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft.
Dette medlem mener at et viktig
incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av
aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 5 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at verken universiteter, høyskoler,
statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt.
Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forsknings-instituttene
fortsatt skal pålegges skatt. Disse medlemmer viser
til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden
på området nå er uklar. Disse medlemmer foreslår
derfor at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt
som utfører allmenn tilgjengelig forskning jf. intensjonene i Dokument
nr. 8:64 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
en høringsuttalelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbeidere
krever like rettigheter» overleverte nærings- og handelsdepartementet 17. september
i år angående rapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetablering».
Her framgår det at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever
dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem.
Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent,
basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen
kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende
terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele
inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at regjeringen heller ikke i dette budsjettet stimulerer til
verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap i privat sektor. I en situasjon
der store deler av næringslivet opplever svært tøffe markedsforhold
og sterk konkurranse, og den økonomiske veksten internasjonalt er
svak, er dette svært negativt og vil kunne føre til usikkerhet for mange
arbeidsplasser. Dette medlem vil derfor gjeninnføre
aksjerabatt ved formues-verdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter som
det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.
Dette medlem foreslår en rabatt
på 10 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90
pst. av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-sik-ringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til 90 pst. av den antatte salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 pst.
av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond
som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i
ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 pst.
av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt
i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert
i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler,
i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av
utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever
dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 pst. av
summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye
tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med
investeringens levetid i mange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikke
er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse
medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer
for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til
investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri
og handel, og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for investeringer
i maskiner og utstyr i saldogruppe d.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på
driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
på formuesskatten som en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser
som eies av nordmenn bosatt i Norge. Dette er en skatt som ikke
innkreves etter evne og den svekker utviklingen av nye, innovative
arbeidsplasser. Den er spesielt belastende for langsiktig kapital
bundet i bedrifter med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt
avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse bedriftene
i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen rammer
dermed spesielt Distrikts-Norge hardt med formuesskatten.
Disse medlemmer mener at folks
oppsparte og beskattede kapital og boliger ikke skal være et skatteobjekt,
og disse medlemmer foreslår å redusere takstgrunnlaget
for boligeiendommer fra regjeringens 25 pst. til 20 pst.
Disse medlemmer merker seg at
en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre og at formuesskatt
på «arbeidende kapital» har mer enn doblet seg fra 2005. Regjeringen
er opptatt av fordelingsvirkningene, men ser ikke hvor sterkt dette
svekker det norske, private eierskap. Regjeringen forventer at utviklingen
med sterkere lønnsutvikling i Norge enn hos våre handelspartnere
skal fortsette i 2012. Samtidig beskrives produktivitetsveksten
i Norge som svakere enn hos våre handelspartnere siden 2006. Disse
medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet
fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen
svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen
ved å utvikle disse arbeidsplassene.
Disse medlemmer vil fjerne hele
formuesskatten, men dette må gjøres over noen år. Det er viktig
å komme i gang nå, og disse medlemmer foreslår at bunnfradraget
heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres
fra 1,1 pst. til 1 pst. og takstgrunnlaget for boliger settes ned
fra 25 pst. til 20 pst.
Disse medlemmer viser til endringsforslag
i skattevedtaket i Innst. 3 S (2011–2012), og fremmer samtidig følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-10 annet ledd annet punktum skal lyde:
Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for sekundærbolig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011)
der disse medlemmer fremmer forslag som om de hadde
blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper
ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse
medlemmer følger opp forslagene fra i fjor og foreslår at
nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.
II
Endringsloven trer i krafts straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk
skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak
for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til
vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader
og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør
en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg utenfor virksomhet.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet.
For mindre, forsknings- og utvik-lingsorienterte virksomheter kan
dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt
og de kan gi større utfordringer i forhold til å finansiere virksomheten
enn nødvendig. Disse medlemmer mener at regelverket
bør forenkles og mener også at dette samtidig vil bidra til å øke
norske virksomheters fokus på FoU. Disse medlemmer foreslår
derfor at investeringer i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-25 skal lyde:
§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling
Kostnader til forskning og utvikling skal fradragsføres
etter bestemmelsen i skatteloven § 14 -2 annet ledd.
II
Endringen under 1 trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem Venstre er
glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform
som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene
i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at en lykkes med å heve den reelle pensjonsalder
i årene som kommer dersom en skal løse den store arbeidskraftutfordringen
en står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener dette
medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister.
Dette medlem foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år,
slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid
og en reduksjon av de statlige bidragene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
(4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor har en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr.
ansatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener
at bedriftene bør stimuleres sterkere til å ta inn lærlinger, og
vil derfor fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra og med
1. januar 2012.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at bedriftene bør stimuleres sterkere til
å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra og med 1. januar 2012.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halvparten av den arbeidsgiveravgift som ellers følger
av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012
eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de store utfordringer konkurranse-utsatt næringsliv har og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette
medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at
bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen.
Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker, og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.
Det er også slik at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader for
fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil
også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger. Dette medlem viser
videre til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingplass,
og at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingplass
skal lovfestes. Dette medlem har ingen tro på å lovfeste
en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby,
men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk av varige
skatteinsentiver og ved å øke lærlingtilskuddet slik dette
medlem også foreslår i Innst. 2 S (2011–2012).
Dette medlem foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. januar 2012. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Venstre gjennomførte høsten 2010 nær 1 000 bedriftsbesøk.
Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt
to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull reduksjon i
skjemaveldet, og det andre er å gjøre det enklere (og billigere)
å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange peker på
at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært velegnet
virkemiddel. Dette medlem foreslår derfor å innføre
en ordning der det kun betales halv arbeidsgiveravgift for ansatte
i nystartede bedrifter med inntil fem ansatte i de tre første årene
etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift
som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret
og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2012
eller senere.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2011–2012)
om å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikker og brus med søtsmak
til normal merverdiavgiftssats (25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssatsen
på frisk frukt og grønnsaker reduseres til lav sats (8 pst.). Dette
medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til
nullsats på frisk frukt og grønnsaker.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av sukkerholdige drikkevarer og
brus med søtstoff.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt
og grønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer
og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, sukkerholdige drikkevarer
og brus med søtstoff og omsetning av næringsmidler.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med fersk frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det både skal lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full
merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke,
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng ut over
regjeringens forslag, alt gjeldende fra 1. juli 2012
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§ § 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
er et lite land, men momsfritaket for bøker har bidratt til at landet har
en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at
også smalere norske forfattere har kunne selge produkter til en
lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske
bøker og en har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer
forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.
Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke
avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager.
Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.
Disse medlemmer konstaterer at
tilbudet av engelskspråklige e-bøker er i løpet av kort tid blitt
stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større
marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok.
Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.
Disse medlemmer mener at for
å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral.
E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten
og er mer miljøvennlig. Det er meningløst at bøker på papir og lyd
skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkene
avgiftsbelegges.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt
som elektroniske tjenester.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår videre
å likestille elektroniske utgaver av aviser med papirutgavene i
merverdiavgiftsregelverket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk
ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlige biler generelt,
samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved skifte av
batteri til elbil, leasing av elbiler og ved leasing av batteri
til elbiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batterier til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Någjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortinget i 2001 endret merverdi-avgiftsloven slik at virksomheter
med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår kunne
sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned.
Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det
er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak,
og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn
et viktig og bra tiltak. Dette medlem viser derfor
til Dokument 8:102 L (2010–2011) fra Borghild Tenden og Trine Skei
Grande hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill. kroner
og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett for alle
virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett til årlig
omsetningsoppgave.
Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai i
år viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha
budsjettmessig virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om
denne type endringer i størst mulig grad bør behandles i den ordinære
budsjettprosessen.
Dette medlem fremmer derfor forslaget
på nytt og regner med bred støtte da forslaget både er et godt og
målrettet forenklingsforslag som har en begrenset provenyeffekt
all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når
momsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier seg om et
lite rentetap for staten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer
i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt)
å innføre merverdiavgift, lav sats på billetter til de to øverste
divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og
enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg
(forutgående år).
Dette medlem fant den gang denne
grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter
og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette
gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.
Dette medlem viser også til brevet
fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor det framgår at NIF mener
at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet
rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert
momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens
organisasjonsledd.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om
å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige
lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget
må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg,
kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis
inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet».
Dette medlem konstaterer at dette
forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener
fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen
av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle merverdiavgift på denne type billettsalg.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert
på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder i forbindelse
med Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Som et ledd i en
slik målrettet styrking vil dette medlem heve registreringsgrensen
for allmennyttige og veldedige organisasjoner for registrering i
merverdiavgiftsregisteret. I dag er beløpsgrensen for disse 140 000
kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12-månedersperiode. Dette
medlem vil heve denne grensen til 500 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.
I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2012 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut
beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg,
hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer
mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler
til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med
seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk
bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse
medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å
fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmer vil avskaffe
arveavgiften i sin helhet fra 1. januar 2012, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2012 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a. Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet
av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som
ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig
fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars
1961 § 8, jfr. samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2, tredje ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2011–2012).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arveavgift er en urimelig avgift å pålegge
eiere av familieeide bedrifter når de arver bedriften, og vil drive
den videre. Det må være en overordnet oppgave å oppmuntre neste
generasjon til å drive videre familiebedriften framfor å legge den
ned eller selge den, med fare for tap av lokale arbeidsplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 17. juni 2005 nr.67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 10-33 Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgift
ved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:
(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan
arvingen eller gavemottakeren kreve at betaling av beregnet arveavgift
skal utsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersom det
ikke inntrer omstendigheter som bringer betalingsutsettelsen til
opphør etter bestemmelsen i femte ledd, skal beregnet arveavgift
reduseres med en tidel for hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer (som definert i arveavgiftsloven § 47 A) må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene
eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt,
skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers
ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til
3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller
dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven
§ 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven § 11 A
legges verdien etter arveavgiftsloven § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift
som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier
som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes
av reglene i første til tredje ledd, og andre nettoverdier beregnes ved
at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arveavgiftsloven
§ 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som
faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives
flere atskilte virksomheter, skal den del av beregnet arveavgift som
faller inn under betalingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf
opphører, og avgiften, med fradrag for samlet årlig reduksjon av
avgiftsbeløpet etter første ledd annet punktum, forfaller til betaling,
tre måneder etter at:
a) arvingen
eller mottakeren dør,
b) arvingen eller mottakeren gir bort eller
realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene, andelene eller
enkeltpersonforetaket, eller
c) virksomheten i selskapet eller enkeltpersonforetaket
i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning
fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.
Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et
selskap ved dødsfall, og en ektefelle eller en arving som selv har
rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret
for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arving
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige
stiller sikkerhet for avgiften.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10,
går over 1. januar 2012 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om endring
av lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor
ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar
2006.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid, slik at krav forfalt inntil 12 måneder
før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås
å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått
lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid
for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen
(vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert
i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 125 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2012 av disse forenklingene
ville derfor være om lag 63 mill. kroner dersom virkningstidspunktet
ble satt til 1. januar 2012.
Disse medlemmer mener at disse
forenklingene både er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
(lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde
punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen
i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen
fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener
mat primært er et ansvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger
ved den enkelte skole, bør dette skje i et samarbeid med foreldre
og kommunen.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at en lovendring på dette området vil
måtte medføre høringsprosesser og ta noe tid. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er realistisk å avvikle ordningen med frukt og grønt
før ved skolestart 2012/2013.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. august 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til forslag fra dette medlem under kap. 25.3.1
i denne innstilling om å fjerne merverdiavgift på fersk frukt og
grønt, noe som vil stimulere husholdningene til økt bruk av frukt
og grønt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil satse sterkere på opplæring i grunnleggende ferdigheter
og foreslår en økning på 2 timer på barnetrinnet til styrking av
begynneropplæringen i lesing, skriving og regning. Det legges til
rette for om lag 4 uketimer leksehjelp på mellomtrinnet eller ungdomstrinnet,
hvor disse medlemmer mener at behovet for leksehjelp
er større enn på barnetrinnet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7a, første ledd, endres til
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1e, første ledd, endres til
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2012 og avvikles fra 1. juli 2012, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2012 med om lag
4 uketimer.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for
elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette,
jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener
at leksehjelpsordningen som nå er innført i beste fall kan karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi
leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp
kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det
som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem viser derfor til
Innst. 2 S (2011–2012) hvor Venstre går mot forslaget om bevilgningen
til regjeringens leksehjelpopplegg i 2012. Dette medlem vil
i stedet foreslå å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak
i regi av skole-eiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene
skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby
leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne
har tilfredsstillende faglig kompetanse.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. august 2012.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse
medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende
gis like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører
starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at
denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt
knyttet til sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte arbeidsplass
for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det
gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få
full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende
tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare
og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse
medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse
medlemmer viser til at selvstendig næringsdrivende fra og
med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert
gjennom økt trygdeavgift for den samme gruppen.
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende,
i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. januar 2012,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling foreslår dette medlem at
det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag
er dekningsgraden 65 pst.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. januar 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge, og det
er dessverre økende igjen. Samlet er det anslått at 33,3 mrd. kroner
vil bli brukt på sykelønn over statsbudsjettet i 2012, hvilket er
et formidabelt beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter
og kommunene har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16
dagene. Etter dette medlems oppfatning kan og må det
gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet til sykelønn. Dette
medlem foreslår derfor at det innføres såkalte normerte
sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider»,
nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012).
Dette medlem mener videre at
sykelønnsordningens omfang må reduseres. Dette medlem foreslår
derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette
vil etter dette medlems syn også være i tråd med
den ny IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere
avklaring. Det er i realiteten svært få, 3 pst. av alle sykmeldte,
som vil bli påvirket av en slik omlegging, og resultatet vil for
de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten
tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer
ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag 455 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen
228 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra
trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden
i til sammen 230 dager i de siste tre årene, opphører retten til
sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første
16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 240
dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26
uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får
igjen rett til sykepenger fra trygden i 228, 230 eller 240 sykepengedager.
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det
bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden
eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
for de første 16 kalenderdagene.
§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alternativ
som velges):
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230 eller
240 sykepengedager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig av
hvilket alternativ som velges):
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks
måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
etter kapittel 8 og som
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. januar 2012.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en helhetlig gjennomgang av systemet for avskrivningssatser
i tråd med den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste
10–15 årene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak der man analyserer risikotillegg og rentefastsettelse
for kraftverk som grunnlag for en mer transparent, langsiktig fastsettelse
av kapitaliseringsrenten enn i dag.
Forslag 3
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for
hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 4
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 5
I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 6
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 7
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt
som elektroniske tjenester.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2012.
Forslag 8
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batterier til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Någjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2012.
Forslag 9
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2012 eller senere.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 10
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 11
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 12
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2012 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a. Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet
av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som
ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig
fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars
1961 § 8, jfr. samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2, tredje ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag 13
I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg utenfor virksomhet.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 15
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 16
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov
13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn
som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott
til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum,
må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.
§ 6-50 syvende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om
krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell
innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske
selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering
i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser
med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse
av kvittering for mottatt gave, nærmere regulering av innberetning
og særlig krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner
som nevnt i annet ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner
nevnt i annet ledd tredje punktum.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene
ikke gis anledning til retaksering av næringsvirksomhet som grunnlag
for eiendomsbeskatning før det er avklart om regjeringen vil foreslå
endringer i dagens regelverk.
Forslag 18
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres
årlig i henhold til konsumprisindeksen.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 19
I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
(lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde
punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 20
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 45 pst. av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 21
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 22
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag
i pensjonsinntekt fra alderspensjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav
b, gis med 30 prosent av summen av slik inntekt. Minstefradrag i
annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med
26 prosent av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 23
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2012.
Forslag 24
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
15 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 25
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 26
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 27
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Deloverskrift til § 16-2 skal lyde:
Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til
67 år
§ 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10,
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktum
gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon som skattlegges som
personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Høyre:
Forslag 28
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 40 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 29
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret
2015.
Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning
av fradragsretten i skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2012 til
2014.
Forslag 30
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 41 200 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 41 200 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 31
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 32
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på
driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2012.
Forslag 33
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-10 annet ledd annet punktum skal lyde:
Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for sekundærbolig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 34
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.
II
Endringsloven trer i krafts straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 35
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-25 skal lyde:
§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling
Kostnader til forskning og utvikling skal fradragsføres
etter bestemmelsen i skatteloven § 14 -2 annet ledd.
II
Endringen under 1 trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 36
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.
Forslag 37
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7a, første ledd, endres til
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1e, første ledd, endres til
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2012 og avvikles fra 1. juli 2012, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2012 med om lag
4 uketimer.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 38
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. august 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 39
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 39 pst. av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne
maksimumsgrensen for eiendomsskatt fra kraftsektoren i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Forslag 41
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 42
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13 Særlig om privat bruk av arbeidsgivers
bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et
beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende
listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes
det bare med 75 pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers
bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder for når
arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av
arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift
til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering
av hva som regnes som nullutslippsbil.
Forslag 43
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halvparten av den arbeidsgiveravgift som ellers følger
av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012
eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.
Forslag 44
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av sukkerholdige drikkevarer og
brus med søtstoff.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt
og grønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer
og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, sukkerholdige drikkevarer
og brus med søtstoff og omsetning av næringsmidler.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med fersk frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2012.
Forslag 45
I
I lov 17. juni 2005 nr.67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 10-33 Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgift
ved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:
(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan
arvingen eller gavemottakeren kreve at betaling av beregnet arveavgift
skal utsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersom det
ikke inntrer omstendigheter som bringer betalingsutsettelsen til
opphør etter bestemmelsen i femte ledd, skal beregnet arveavgift
reduseres med en tidel for hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer (som definert i arveavgiftsloven § 47 A) må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene
eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt,
skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers
ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til
3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller
dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven
§ 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven § 11 A
legges verdien etter arveavgiftsloven § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift
som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier
som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes
av reglene i første til tredje ledd, og andre nettoverdier beregnes ved
at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arveavgiftsloven
§ 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som
faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives
flere atskilte virksomheter, skal den del av beregnet arveavgift som
faller inn under betalingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf
opphører, og avgiften, med fradrag for samlet årlig reduksjon av
avgiftsbeløpet etter første ledd annet punktum, forfaller til betaling,
tre måneder etter at:
a) arvingen
eller mottakeren dør,
b) arvingen eller mottakeren gir bort eller
realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene, andelene eller
enkeltpersonforetaket, eller
c) virksomheten i selskapet eller enkeltpersonforetaket
i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning
fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.
Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et
selskap ved dødsfall, og en ektefelle eller en arving som selv har
rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret
for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arving
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige
stiller sikkerhet for avgiften.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10,
går over 1. januar 2012 eller senere.
Forslag 46
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
e) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
f) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
g) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
h) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd kal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.
Forslag fra Venstre:
Forslag 47
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller
som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt. Personfradrag
i klasse 3 gis til enslig som har omsorg for barn som ikke har fylt
18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har eldre barn som vedkommende
virkelig forsørger.
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000
kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2 og 3, men får ikke
virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 48
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 49
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 50
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 51
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 52
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 53
I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 54
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90
pst. av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-sikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til 90 pst. av den antatte salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 pst.
av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond
som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i
ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 pst.
av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt
i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert
i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler,
i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av
utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever
dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 pst. av
summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 55
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
(4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2012.
Forslag 56
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.
Forslag 57
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift
som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret
og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2012
eller senere.
Forslag 58
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§ § 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2012.
Forslag 59
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Forslag 60
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2012.
Forslag 61
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert
på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2012.
Forslag 62
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Forslag 63
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. august 2012.
Forslag 64
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. januar 2012.
Forslag 65
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 66
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen
228 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra
trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden
i til sammen 230 dager i de siste tre årene, opphører retten til
sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første
16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 240
dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26
uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får
igjen rett til sykepenger fra trygden i 228, 230 eller 240 sykepengedager.
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det
bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden
eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
for de første 16 kalenderdagene.
§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alternativ
som velges):
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230 eller
240 sykepengedager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig av
hvilket alternativ som velges):
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks
måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
etter kapittel 8 og som
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Komiteen viser til proposisjonen
og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
§ 3 første ledd skal lyde:
Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten
a) faste eigedomar i heile kommunen, eller
b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller
delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller
c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller
d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile
kommunen, eller
e) eigedom både under bokstav b og c, eller
f) eigedom både under bokstav b og d, eller
g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke
verk og bruk og annan næringseigedom.
II
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
§ 8 fjerde ledd første punktum skal
lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5
første leden skal ikkje settast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare
enn kr 2,47/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget
si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks
foregåande åra.
III
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
§ 8 fjerde ledd første punktum skal
lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5
første leden skal ikkje settast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare
enn kr 2,74/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget
si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks
foregåande åra.
IV
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med skatteåret 2012.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning for skatteåret
2012.
Endringen under III trer i kraft straks med virkning fra og med
skatteåret 2013.
V
Ved ikrafttredelse av endringen under I gjelder følgende
overgangsregel:
Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2012 på faste
eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom,
skal skje innen utgangen av juni 2012.
B.
Vedtak til lov
om endringer i ligningsloven
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endringer:
§ 6-4 nr. 2 bokstav b skal lyde:
b. verdipapirforetak (jf. lov 29. juni
2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-3 første ledd) og
andre som har penger til forvaltning, og
§ 6-6 bokstav g skal lyde:
g. selskaper, stiftelser og sammenslutninger
som nevnt i skatteloven § 6-50 gi oppgave til ligningsmyndighetene
over gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse,
med opplysning om giverens navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer.
§ 6-16 bokstav c skal lyde:
c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver
skal leveres i maskinlesbar form: Lønnsoppgaver mv. etter § 6-2,
saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti
i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver
etter § 6-3 nr. 6 og 7, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre
etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd
etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale
(IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter
mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper,
stiftelser eller sammenslutninger etter § 6-6,
utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver
fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral
etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, kostnader
og formue i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3, samt
tilsvarende fordelingsoppgaver fra boligsameier, jf. skatteloven
§ 7-11.
II
Loven trer i kraft straks.
C.
Vedtak til lov
om endring i straffeprosessloven
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
gjøres følgende endring:
§ 456 tredje ledd nytt fjerde punktum
skal lyde:
For elektronisk kommunikasjon med Innkrevingssentralen
gjelder domstolloven § 197 a tilsvarende.
II
Loven trer i kraft straks.
D.
Vedtak til lov
om endringer i alkoholloven
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 7-2 oppheves.
Nåværende § 7-3 blir § 7-2.
II
Loven trer i kraft straks med virkning fra og
med avgiftsåret 2012.
E.
Vedtak til lov
om endring i folketrygdloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
Ny § 23-4 a skal lyde:
§ 23-4 a Avgifter for personer som er omfattet av norsk
trygdelovgivning etter trygdeavtale
Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift
for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning
i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd
inngått med hjemmel i § 1-3. Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første punktum.
II
Loven trer i kraft straks.
F.
Vedtak til lov
om endringer i skatteloven
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endring:
§ 6-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyter som nevnt i § 2-38 første ledd,
gis ikke fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet, dersom
skyldneren er et selskap som nevnt i § 2-38 annet ledd a og b og
selskapene må anses som nærstående. Det samme gjelder for selskap
som nevnt i § 10–40, ved fastsettelse av overskudd eller underskudd
etter § 10–41. Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring
og avgrensning av leddet her.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-30 første ledd bokstav m oppheves.
Nåværende § 2-30 første ledd bokstav o blir bokstav m.
§ 2-35 annet ledd bokstav a siste punktum skal lyde:
Foregående punktum gjelder likevel ikke § 2-3 fjerde ledd, §
2-38, § 10-13 og §§ 10-60 til 10-68.
§ 2-38 sjette ledd ny bokstav a, b og c skal lyde:
a. For skattytere som nevnt
i første ledd bokstav a til h, skal tre prosent avutbytte
nevnt i annet ledd bokstav a som erfritatt for skatt
etter de foregående ledd, likevel anses som skattepliktig
inntekt. Første punktum gjelder tilsvarende for utdeling på
eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd, jf. § 10-42
annet ledd.
b. Bestemmelsene i bokstav a gjelder på samme
måte for skattytere hjemmehørende i utlandet som er skattepliktige
til riket etter § 2-3 første ledd bokstav b.
c. Bestemmelsene i bokstav a gjelder ikke for
utbytte mottatt av selskap mv. som tilhører samme konsern som det
utdelende selskap, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3,
dersom vilkår som fastsatt i § 10-4 første ledd er oppfylt. § 10-2
første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i
første og annet punktum i denne bokstav gjelder på samme vilkår
så langt de passer for utbytte mottatt fra selskap mv. hjemmehørende
i land innenfor EØS, og for utbytte betalt til slikt selskap. For
selskaper som nevnt i tredje punktum i denne bokstav, gjelder vilkårene
fastsatt i § 10-64 b tilsvarende.
§ 5-31 bokstav a skal lyde:
a. tilskudd til investeringer i faste
anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling
(BU-midler) innenfor det geografiske området som omfattes av § 3
bokstav a i forskrift 15. desember 2006 nr. 1455 og tilskudd som
gis til investering i distriktene etter samme forskrift,
jf. likevel § 14-44 første ledd siste punktum.
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 3 750 kroner
eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 3 750 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal
lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første
ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 38 prosent
av summen av slik inntekt.
§ 6-50 fjerde ledd skal lyde:
For å sikre norsk oppfølging av vedtak av FNs sikkerhetsråd,
kan departementet bestemme at en organisasjon som oppfyller vilkårene
i første og annet ledd ikke kan motta gaver med rett til fradrag
for giver. Det gis ikke fradragsrett for giver for pengegaver ytet
etter at departementet har truffet bestemmelse etter forrige punktum.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innhenting av
opplysninger fra organisasjonen til bruk for departementets vurdering
etter første punktum, samt om anledning for organisasjonen til å
kreve ny vurdering etter tre år.
Nåværende fjerde til syvende ledd blir femte til
nytt åttende ledd.
§ 6-83 oppheves.
§ 7-2 første ledd bokstav b oppheves.
Nåværende bokstav c blir bokstav b.
§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt
fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis
produsenten et jordbruksfradrag på inntil 63 500 kroner
per driftsenhet per år.
§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
For inntekt over 63 500 kroner gis i
tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten
opp til samlet fradrag på 166 400 kroner.
§ 8-1 sjette ledd første og annet punktum skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra
reindrift gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 63
500 kroner per år. For inntekt over 63 500 kroner
gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av den overskytende
inntekten opp til et samlet fradrag på 166 400 kroner.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd
kan til sammen ikke overskride 166 400 kroner.
§ 10-1 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsen i §§ 10-2 til 10-5 gjelder
for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og
sammenslutning.
§ 10-5 oppheves.
Nåværende § 10-6 blir § 10-5.
§ 12-13 oppheves.
Nåværende § 12-14 blir § 12-13.
§ 14-41 første ledd bokstav g skal lyde:
g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft
og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler
benyttet i annen virksomhet
§ 14-41 første ledd bokstav h skal lyde:
h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder
m.v. Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og
tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg,
trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.
§ 14-42 annet ledd bokstav a siste punktum skal lyde:
Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd
til bygdeutvikling (BU-midler) innenfor det geografiske området
som omfattes av § 3 bokstav a i forskrift 15. desember 2006 nr.
1455 og tilskudd til investering i distriktene etter samme forskrift,
§ 14-43 første ledd bokstav g skal lyde:
g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft
og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler
benyttet i annen virksomhet – 5 prosent
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for bygg med en så
enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over
20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 prosent. Det samme
gjelder for anlegg med en brukstid på ikke over 20 år fra det er
nytt. Bestemmelsen i tredje punktum gjelder ikke for driftsmidler
som benyttes i virksomhet som går ut på utvinning av petroleums-forekomster
i land utenfor EØS.
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
husdyrbygg i jord- og skogbruk. Saldo for slikt bygg kan avskrives
med inntil 6 prosent. Når de enkelte delene av et bygg kan henføres
til forskjellige avskrivningsgrupper eller avskrivningssatser, eller ikke
er avskrivbare, kan bygget avskrives med forhøyet sats for husdyrbygg
dersom 50 prosent eller mer av bygningens areal benyttes til dette
formål. Departementet kan gi forskrift om avgrensning av husdyrbygg
i jord- og skogbruk.
§ 14-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Tilskudd til bygdeutvikling (BU-midler) innenfor det
geografiske området som omfattes av § 3 bokstav a i forskrift 15.
desember 2006 nr. 1455 og tilskudd som er gitt til investering
i distriktene etter samme forskrift, regnes som
en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år
etter at det ble ervervet.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-10 første ledd bokstav d skal
lyde:
d. Vederlag til arbeidstaker i forbindelse med
opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med
arbeidsgiver, se likevel unntak i § 5-15 første ledd a,
§ 5-15 første ledd bokstav a skal lyde:
a. sluttvederlag i tjenesteforhold utbetalt
ved ufrivillig oppsigelse. Når sluttvederlag utbetales i forbindelse
med at arbeidstakere som har fylt 64 år mottar avtalefestet pensjon
(AFP), gjelder skattefriheten for inntil 950 kroner pr. måned. Bestemmelsen
i forrige punktum gjelder tilsvarende for arbeidstakere født i 1948
eller tidligere, som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet
pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og avgrensning av denne
bestemmelsen.
IV
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med 6. oktober 2011.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2012.
Endringene under III trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
V
Ved ikrafttredelse av opphevingen av § 6-83 gjelder
følgende overgangsregel:
Overgangsregel om utfasing
av særfradraget for store sykdomsutgifter
Skattyter som har fått
særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83 for inntekts-årene
2010 og 2011, gis særfradrag for store sykdomsutgifter på tilsvarende
vilkår for inntektsårene 2012, 2013 og 2014. Departementet kan i
forskrift gi regler om begrensning av fradragsretten etter første
punktum.
Ved ikrafttredelse av opphevingen av § 10-5 gjelder
følgende overgangsregel:
Overgangsregel ved opphevingen
av skatteloven § 10-5:
Skattepliktig korreksjonsinntekt
som ved opphevingen av § 10-5 ikke er fradragsført etter den opphevede
§ 10-5 sjette ledd, kan kreves fradratt i senere års inntekt, så
langt selskapet ikke har underdekning. Underdekning foreligger når
selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er
lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs,
og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller
mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets
skattemessige verdier. Den beregnede egenkapitalandelen settes til
differansen mellom positive og negative midlertidige forskjeller
mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, fratrukket en
beregnet skatteforpliktelse som knytter seg til differansen. Ved
beregningen av skatteforpliktelsen nyttes skattesatsen for alminnelig
inntekt.
Korreksjonsinntekt som
ikke er fradragsført i samsvar med første ledd innen 2017, kan kreves fradragsført
dette året.
G.
Vedtak til lov
om endringer i merverdiavgiftsloven
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-34 skal lyde:
§ 6-34 Garantireparasjoner
Omsetning av garantireparasjoner for næringsdrivende
hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet er fritatt for merverdiavgift.
Fritaket gjelder reparasjon av vare eller anlegg den næringsdrivende har
levert til kjøper i merverdiavgiftsområdet. Det er et vilkår at
næringsdrivende hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet ikke
er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Nåværende § 6-34 blir ny § 6-35. Deloverskriften «IV
Forskriftsfullmakt» foran nåværende § 6-34 flyttes foran ny § 6-35.
§ 15-7 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Omsetningsoppgaven skal leveres elektronisk og sendes
den mottakssentral Skattedirektoratet bestemmer. Oppgaver som er
forhåndsutfylt med opplysninger om avgiftssubjektet, kan gjøres
tilgjengelig for avgiftssubjektet ved elektronisk kommunikasjon.Skattekontoret
kan etter søknad samtykke til at omsetningsoppgaven leveres på papir.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler
om elektronisk levering av omsetningsoppgave. Departementet kan
også gi regler om vilkårene for samtykke til levering av omsetningsoppgave
på papir, og nærmere regler om slik levering.
§ 15-8 annet ledd tredje punktum oppheves.
§ 21-2 annet ledd skal lyde:
(2) Når omsetningsoppgaven er levert på papir
i strid med § 15-7 tredje ledd, kan avgiftsmyndighetene forhøye
utgående avgift etter tilsvarende beregningsregler som i første
ledd. Slik forhøyelse kan gis uavhengig av forhøyelse etter første
ledd.
§ 21-2 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringene i § 6-34 og § 6-35 trer i kraft 1.
januar 2012. De øvrige endringene trer i kraft 1. januar 2012 med
virkning for avgiftsoppgjør hvor terminen ut-løper etter ikrafttredelsen.
H.
Vedtak til lov
om endringer i lov 25. juni 2010 nr. 41 om endringar i lov
14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 25. juni 2010 nr. 41 om endringar i lov 14. desember
2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatte-loven) gjøres følgende endringer:
X. Overgangsregler.
Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14,
8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Femte ledd skal lyde:
(5) Ved utdeling skal det inntektsføres
et beløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket
fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt
eller utdelt. Som utdeling regnes:
a. foreslått utdeling av utbytte etter
aksjeloven § 8-2 eller allmennaksjeloven § 8-2 ved avleggelsen av
selskapets årsoppgjør, eller
b. avgitt konsernbidrag, eller
c. utdelt utbytte i løpet av inntektsåret, jf.
skatte-loven § 10-11, som overstiger fjorårets forslag fra styret
om utdeling av utbytte, eller utdeling av mer enn aksjens forholdsmessige
del av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, ved nedsettelse av
aksjekapitalen ved innløsning av enkeltaksje, jf. skatteloven §
10-37 annet ledd.
Utbytte og konsernbidrag som er avsatt i årsoppgjøret for
2009, og vedtatt på generalforsamlingen etter 25. mars 2010, skal
inntektsføres for inntektsåret 2010 så langt utdelingen ikke har
medført inntektsføring etter skatteloven § 10-5 første ledd i 2009.
Dersom samlet utdelt beløp overstiger selskapets oppgjørskonto per
1. januar i inntektsåret, jf. annet ledd, skal det ikke foretas
inntektsføring for det overskytende. Inntekt etter
skatteloven § 10-5 første ledd for inntektsårene 2007, 2008 og 2009
som skyldes utdeling av gjenstående ubeskattet gevinst beregnet
etter første ledd og som ikke senere er fradragsført etter skatteloven
§ 10-5 sjette ledd, kan ikke kreves fradratt i senere års inntekt.
II
Loven trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2012.
I.
Vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d
oppheves.
Nåværende bokstav e, f og g blir bokstav d, e og
f.
II
Loven trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2012
Prop. 1 LS (2011-2012) inneholder noen feil som
det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.
I tabelloverskriften til figur 2.12 står det:
”Andel personer som betaler formuesskatt og
gjennomsnittlig formuesskatt. 1997-2008. Anslag for 2011.”. Dette
bør endres til: «Andel personer som betaler formuesskatt og gjennomsnittlig
formuesskatt. 1997-2009. Anslag for 2010 og 2011.».
I kildehenvisningen til figur 2.12 står det: ”Statistisk
sentralbyrå”. Dette bør endres til: «Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.”.
Under avsnitt 4.16 Avgift på utslipp av NOX,
i høyrekollonnen nest siste setning før underoverskrift ”utslipp
av NOx” står det ”Der framgår det at næringslivsorganisasjonene
har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser for 2008, 2009 og 2010, og
at avgiftsfritaket for disse årene dermed er godkjent”. Setningen
skal utgå.
I proposisjonens avsnitt 15.1 første avsnitt
2. setning står det: ”Etter de alminnelige reglene er tap på fordring
fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig tilknytning
til debitors virksomhet”. Det skal stå: ”Etter de alminnelige reglene
er tap på fordring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig
tilknytning til kreditors virksomhet”.
Oslo, i finanskomiteen, den 18. november 2011
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |