3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2012 kan:

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 580 308 000. Dette er likt med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstand-punkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Noreg er ein havnasjon med lang kystlinje og eit stort tilfang av marine ressursar. Det har lagt grunnlag for ei omfattande utvikling innan fiskeri, havbruk og sjømat. Sjømatnæringa står for ein eksportverdi på over 53 mrd. kroner og skaper om lag 46 000 årsverk i kystområda våre om ein reknar med ringverknader. Fleirtalet er positiv til visjonen om at Noreg skal bli verdas fremste sjømatnasjon.

Fleirtalet merker seg at regjeringa ser eit potensial for auka verdiskaping ved differensiering, produktutvikling og betre utnytting av råstoffet og ser positivt på at det blir lagt til rette for ei slik utvikling.

Eit reint, rikt og produktivt hav kombinert med ei berekraftig forvalting av fiskeressursar og havbruk er ein ufråvikeleg føresetnad for sjømatnæringa. Fleirtalet konstaterer at regjeringa legg stor vekt på å sikre eit forskingsbasert grunnlag for forvalting og politikkutforming, samt å delta i internasjonale fora og utvikle berekraftig forvalting. Fleirtalet støttar arbeidet med å få gjennomslag internasjonalt for føre-var-prinsippet, prinsippet om berekraftig bruk og økosystembasert forvalting.

Fleirtalet legg vekt på å ha ein variert flåte og ei rettferdig fordeling av fiskeressursane som medverkar til å sikre sysselsetting og busetting i kystsamfunna. Verdiskapinga av våre felles fiskeressursar må i størst mogeleg grad komme dei fiskeriavhengige kystsamfunna til gode. Det er viktig å ha ordningar som sikrar lokal vidareforedling og tar vare på dei lokalt forankra aktørane i fiskeri- og havbruksnæringa. Fleirtalet ser føringstilskot som eit godt tiltak for å oppretthalde lokale fiskerimiljø.

Regjeringa har over fleire år hatt eit sterkt fokus i arbeidet mot utkast av fisk både nasjonalt og internasjonalt. Fleirtalet ser positivt på det arbeidet regjeringa gjer for å hindre ulovleg utkast av fisk i norske farvatn og legg til grunn at regjeringa følgjer utviklinga nøye.

Havbruksnæringa er i vekst. I 2010 vart det for første gang produsert meir enn ein million tonn sjømat. Det er ei dobling på 10 år og ei tidobling på 20 år. Helse- og miljøtilstanden i norsk havbruksnæring er generelt god, men det er knytt utfordringar til særleg lakselus og rømming. Havforskingsinstituttet har i sine risikovurderingar avdekka utfordringar i høve til berekraft for alle fylke frå Rogaland til og med Finnmark knytt til miljøverknader av lakseoppdrett. Det gjeld spesielt lakselus og genetisk påverknad av rømt laks. Fleirtalet ser det som en føresetnad for å kunne nytte potensialet for vidare vekst i næringa at havbruksnæringa vert drive på ein berekraftig og miljøtilpassa måte, og at dette kan dokumenterast.

Det er viktig å ha berekraftutfordringane under kontroll for å kunne vidareutvikle næringa. Fleirtalet vil peike på det ansvaret næringa sjølv har for å møte berekraftsutfordringane på ein offensiv måte og utvikle ei berekraftig næring. Fleirtalet konstaterer at regjeringa prioriterer oppfølging av berekraftstrategien høgt. Fleirtalet har merka seg at konkrete effektindikatorar og mål for kva som er akseptabel miljøpåvirkning skal utviklast, bl.a. med omsyn til rømt oppdrettsfisk og lakselus. Det skal òg utviklast betre kriterier for kor oppdrettsanlegg kan lokaliserast, basert på ei breiare økosystemtilnærming. Fleirtalet viser også til arbeidet som er i gang med å følgje opp rapporten frå Arealutvalget, som skal danne grunnlag for ein meir hensiktsmessig arealstruktur i havbruksnæringa. Fleirtalet vil peike på at forsking og teknologiutvikling som kan medverke til å få kontroll med lakselus og rømming er svært viktig i arbeidet for å utvikle ei berekraftig næring. Fleirtalet har merka seg at regjeringa har som ambisjon å ha eit teknologinøytralt regelverk slik at forsøk med oppdrett i lukka anlegg kan prøvast ut, og at ein kan gi spesialtillatelse (FoU-tillatelse) til utprøving i storskala.

Marin bioprospektering kan gi grunnlag for auka verdiskaping i sjømatnæringa og bidra til nyvinningar innan andre område som medisin og helse og miljøvennlege industri- og energiprosessar. Ein ser no dei første kommersielle resultata av denne forskingsinnsatsen i form av bedrifter og produkt. Fleirtalet ser positivt på at regjeringa vil vidareføre satsinga på bioprospektering.

Fleirtalet har merka seg at regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om sjømat og ser fram til ein brei diskusjon om norsk sjømatnæring i samband med meldinga.

Noreg har ansvar for forvaltning av store havområde i nord. Den strategiske interessa for desse områda er aukande blant anna på grunn av klimaendringane. Fleirtalet konstaterer at regjeringa legg vekt på å etablere BarentsWatch som eit heilskapleg overvakings- og informasjonssystem for dei nordlege hav- og kystområda. Det er viktig å gjere relevant informasjon tilgjengeleg for styresmakter og for ulike brukargrupper i dette viktige og sårbare området.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Generelle merknader på Fiskeri

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk fiskerinæring er blitt en av landets absolutt viktigste næringer når det gjelder verdiskaping og eksportinntekter. Denne næringen er meget avhengig av gode rammevilkår og et byråkrati som er både effektivt og fremtidsrettet slik at en relativt raskt kan få svar på konsesjonssøknader og ikke minst gode beregninger hva gjelder kvotefastsettelse som er optimal for maksimal uttak av biomasse for de enkelte fiskebestander det fiskes på. I den forbindelse er det svært viktig at vi har et så godt beslutningsgrunnlag som det er mulig å fremskaffe om de enkelte bestander og hvilken forfatning disse er i. Dersom dette skal kunne oppnås må det satses på et enda bredere samarbeid med aktørene i næringen, da den enkelte fiskeskipper som er ute på feltet sitter inne med betydelig kunnskap både om hvor mye fisk det er i de enkelte områder på den tid fiskeriene pågår og ikke minst hvordan det ser ut når det gjelder fiskens vandringsmønster. Dersom en på en god måte klarer å sammenstille næringsaktørenes informasjon med de resultater som fremkommer av de forskjellige forskningstokter og beregninger, skulle en kunne klare å komme frem til en så god og optimal kvotefastsettelse som mulig av de enkelte bestander. Disse medlemmer mener at regjeringen i for liten grad prioriterer dette samarbeidet. Disse medlemmer vil samtidig oppfordre til at en satser mer på forskning knyttet til det marine området, herunder mageprøvetaking av fisken, for å få se den totale sammenhengen mellom de forskjellige bestander knyttet til hvordan de enkelte bestandene påvirker hverandre. Det er også viktig at en har sterk fokus på viktigheten av å begrense bestandene av sjøpattedyr all den tid disse står for et høyere uttak av havets biomasse hva gjelder fisk enn det vi høster innenfor villfisknæringen.

Havbruksnæringen

Når det gjelder oppdrettsnæringen, viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til at dette er en næring som de senere år har stått overfor en rekke store utfordringer knyttet til rømming av fisk fra anleggene samt at en til tider har hatt et for høyt antall lakselus på oppdrettsfisken. Dette har igjen medført at man har fått en betydelig konflikt mellom de som driver oppdrett og de som arbeider for en så sterk villaks-stamme som mulig. Det er etter disse medlemmers mening helt åpenbart at det må tas hensyn til begge disse interesser dersom en skal kunne ha en bærekraftig utvikling hva gjelder oppdrett i fremtiden. Dette innebærer at det må forskes betydelig mer for å kunne komme frem til en vaksine som innebærer at lakselusen ikke vil feste seg på oppdrettsfisken, samt at man må intensivere arbeidet med å komme fram til en måte å sterilisere laksen på slik at oppdrettslaksen ikke kan formere seg med villaksen og dermed utvanne villaksens genmateriale. Disse medlemmer er glade for den innsatsen som næringen selv har igangsatt på dette feltet og har stor tro på at man vil finne frem til gode løsninger i samarbeid med de myndigheter som skal overvåke og kontrollere at næringen driftes på en sunn måte. Det er viktig at det legges opp til en fortsatt vekst innenfor oppdrett slik at produksjonen kan øke og næringen kan vinne markedsandeler. Det må derfor åpnes for at det kan tillates en økning i MTB (maksimalt tillat biomasse) også i de områdene langs kysten som ikke har fått den tidligere varslede 5-prosentøkningen grunnet lusesituasjonen, slik Troms og Finnmark har fått. Dette må kunne gjøres gjeldende når det kan dokumenteres at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener det også må legges opp til å tildele nye konsesjoner når forholdene ligger til rett for det. Disse medlemmer mener at det nå er på høy tid at regjeringen avklarer hva som skal være gjeldende politikk innen oppdrettsfeltet, og ikke minst hvem er det som uttaler seg på vegne av regjeringen. Vi ser gang på gang at det kommer forskjellige signaler fra de enkelte statsråder og ikke minst fra de enkelte direktorater om hva som vil være retningsgivende for den fremtidige politikken hva gjelder havbruk. Det er på tide at en nå får en avklaring som gjør det mulig for bransjen å vite om en fortsatt skal kunne forvente rammevilkår som gjør det mulig å få til en fremtidig vekst i næringen, eller om en nå kan forvente en lengre stans i nye tildelinger slik det ser ut som om regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener at verdensmarkedet kommer fortsatt til å etterspørre mer fisk. Dersom ikke norske leverandører er i stand til å kunne levere, er det andre som vil ta disse markedsandelene. Vi ser blant annet at norsk laks og ørret nå blir mer og mer utfordret av andre og billigere fiskeslag i det internasjonale markedet. Dette skjer samtidig som at vi har problemer med å få solgt laks og ørret til Kina og at Chile er i ferd med å bygge seg opp igjen hva gjelder økt produksjon. Disse medlemmer mener det må satses enda mer på markedsføring både innenlands og utenlands for å få solgt mer laks og ørret.

Disse medlemmer mener videre at det nå må vurderes å skille mellom laks- og ørretkonsesjoner slik at det er mulig å kunne tildele rene ørretkonsesjoner i områder der en frykter for villaksens fremtid, men samtidig har gode lokaliteter for å kunne drive med oppdrett. Det må videre gjøres en betydelig innsats for å kunne redusere det konfliktnivået en ser mellom oppdrettsmotstandere og næringen. Det må legges til rette for en vekst i denne næringen dersom Norge skal kunne klare å opprettholde sin posisjon som en av verdens største aktører innen laks- og ørretoppdrett. Det må videre også legges til rette for at det kan skje en videre utvikling og vekst innenfor oppdrett av andre marine arter.

Disse medlemmer mener at det skjemaveldet og godkjenningsregime som finnes innen fiskeriområdet må effektiviseres og reduseres kraftig. Det brukes i dag for mye tid og ressurser innen næringen til å fylle ut skjemaer og rapporteringer til offentlige myndigheter og direktorat. Det er også viktig at myndighetene opptrer mer samlet hva gjelder fremtidig utvikling innen oppdrettsnæringen.

Villfisknæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at den norske fiskeflåten skal være både lønnsom og effektiv innenfor de områder av fiskeriene en opererer i. Dette innebærer at vi må ha en variert fiskeflåte som er best mulig egnet til å kunne operere på alle fiskefelt. Dette innebærer at vi må ha både de store havgående fartøyene som har stor rekkevidde og effektive redskap og de mindre fartøyene som kan operere lenger inne på kysten og i fjordene. Det er imidlertid viktig at man klarer å opprettholde lønnsomhet i alle ledd, uavhengig at fartøyets størrelse. Norsk fiskerinæring er i dag subsidiefri dersom en velger å se bort ifra føringstilskuddet. Det er viktig at næringen klarer seg uten alle former for tilskudd i fremtiden. Dersom en skal klare å få en tilstrekkelig lønnsomhet inn i alle ledd mener disse medlemmer at de også må vurderes å starte med en struktureringsordning også for den minste delen av fiskeflåten, da denne i dag er preget av liten lønnsomhet og det faktum at dagens små og moderne båter er langt mer effektive enn det de gamle mindre sjarkene var.

Forvaltning av fiskebestandene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at de fiskebestandene Norge fisker på i all hovedsak er fellesbestander vi har med andre land. Det er derfor viktig at vi klarer å få til enighet landene imellom om hvor stort uttak av biomasse de enkelte bestander kan tåle, og hvordan totalkvoten skal fordeles landene imellom. I den forbindelse er det grunn til å vise til den uenighet som kommer til overflaten når det gjelder å få på plass en forhandlingsavtale mellom Norge, EU, Island og Færøyene knyttet til makrell. Her ser det ut som om man har kjørt seg opp i et hjørne. Island har på eget initiativ fastsatt en kvote for hva de velger å ta ut, uten å skjele til at dette er fellesbestander, som det tidligere har vært, og uten å skjele til hvilke uttak andre nasjoner tar av biomasse fra makrellstammen. Da gjenstår det å se om man kommer til enighet. Disse medlemmer mener at myndighetene ikke må la seg presse til å gi innrømmelser overfor bl.a. Island slik at det er norske fiskere som må betale regningen for det vi nå ser. Her må man bruke de mulighetene man har. Disse medlemmer forventer at man tar ytterligere initiativ overfor EU, for å ha en felles forståelse for hvilke restriksjoner det er mulig å kunne få på plass overfor Island og Færøyene. Et tiltak er også å få EU til å iverksette et landingsforbud for denne fisken slik Norge har gjort tidligere. EU har selv sagt at man vurderer landingsforbud av makrell. Dette er imidlertid ennå ikke kommet på plass. Her er det viktig at vi spiller på lag, for det er klart at når det gjelder Island og Islands forhold til EU, så sitter de faktisk i forhandlinger om mulig EU-medlemskap. Det er viktig at denne konflikten finner sin løsning, slik at vi kan få et optimalt uttak av biomasse knyttet til makrellen.

Disse medlemmer viser til at toktene oppe i Barentshavet viser gode bestander av både torsk og hyse. Vi har vel også sett at vi har gode seibestander. Men når det gjelder kysttorsken er det et kapittel med store utfordringer som vi også må finne løsning på. Det er mange fiskere nedover langs kysten som nettopp er avhengige av denne bestanden. Da må vi se på hvordan vi ivaretar også denne for å få til lønnsomhet i fisket.

Disse medlemmer er glade for at vi har de aller fleste fiskebestander i god forfatning. Det er bra at vi har et godt samarbeid med Russland. Men det er helt åpenbart at man ser utfordringer knyttet til Barentshavet, knyttet til eventuell dumping av fisk og hvordan man skal håndtere det man får om bord i fartøyene. Her kommer det nok flere utfordringer. Disse medlemmer mener også det er viktig at EU tar til fornuft når de nå skal behandle den endelige fiskeripolitikken slik at de kan gå inn for et forbud mot knyttet til utkast av fisk. I den forbindelse er det gledelig å registrere at de skandinaviske landene nå er kommet til enighet om et slikt forbud i Skagerrak.

Sjøpattedyr

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil uttrykke bekymring for det manglende fokus som regjeringen og stortingsflertallet har hatt på området hva gjelder fangst på sjøpattedyr. Dette dreier seg både om selfangst og hvalfangst. Vi ser dessverre nå en utvikling der stadig færre skuter går i isen for å fangste. Dette gjør at bestanden av sel vokser i et ukontrollert omfang. Dette gjør også at faren for at vi kan få nye selinvasjoner inn mot kysten vår, øker, med dertil dårligere kvalitet og sykdommer på fisken i den nære kystsonen. I tillegg til dette spiser selen ekstreme mengder med fisk. Disse medlemmer vil slå fast at det er mennesket som er øverst i næringskjeden og ikke selen eller hvalen, selv om en skulle tro det var motsatt når man hører enkelte motstandere av denne fangsten uttale seg. Regjeringen må gjøre en betydelig større internasjonal jobb knyttet til forståelsen av hvorfor vi fangster sel og hval. Dette gjelder ikke bare det faktum at sjøpattedyrene spiser mye fisk, men også det faktum at hvis vi får mer sel på kysten vår, vil det også kunne påvirke kvaliteten på fisken som fiskes og som skal selges videre til et kvalitetsbevisst marked. Fra myndighetenes side dreier det seg i denne saken selvfølgelig om å legge forholdene til rette for at disse skutene skal kunne gå i isen. Der har det vært veldig fram og tilbake – vi har sett problemer knyttet til mottakssituasjonen, hvilke skuter som kvalifiserer for å dra i isen etc. Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten at en legger forholdene til rette slik at også hvalfangsten har gode rammevilkår. Dette innebærer at regjeringen må endre dagens system med soneinndeling om hvor det kan fangstes og når. Dette skulle ikke være nødvendig all den tid at det fastsettes en totalkvote på antallet dyr som skal kunne fangstes.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring, noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett. Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse medlemmer vil vise til at Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er for eksempel forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten, jf. Dokument 8:120 (2007–2008) og en gjennomgang av rettssikkerheten til fiskerne, jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Det samme gjelder forslag om endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk hele året og om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse medlemmer har også fremmet forslag om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:58 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til representantforslag om like struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy over 15 meter som nå er til behandling i Stortinget, jf. Dokument 8:33 S (2011–2012).

Havbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre mener havbruksnæringen er svært viktig for Norge, både i form av aktivitet langs kysten og i form av store bidrag til vår velferdsøkonomi. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger funnet grunn til å kritisere regjeringen Stoltenbergs håndtering av næringen i form av rot ved tildeling av konsesjoner, regelverksendringer som utfordrer rettssikkerheten og svært blandede signaler fra ulike ministre om næringens utviklingsmuligheter. Disse medlemmer mener det er rom for videre vekst i havbruksnæringen, men vil understreke at det er viktig at veksten skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte. I den anledning finner disse medlemmer det nødvendig å påpeke det problematiske i de divergerende budskap som gis fra Miljøverndepartementet kontra Fiskeri- og kystdepartementet. Disse medlemmer mener en mer enhetlig kommunikasjon vil styrke både næringens miljømessige og økonomiske bærekraft.

Hval- og selfangst

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Norge ikke har klart å få gjennomslag internasjonalt for det norske synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig voksende bestanden av sjøpattedyr på en bærekraftig måte. En bærekraftig forvaltning er viktig, blant annet fordi disse dyrene spiser store mengder fisk. Disse medlemmer registrerer også at Norge etter lang tids nøling fra regjeringen Stoltenberg har valgt å benytte muligheten til et såkalt WTO-panel i tvistesaken med EU om eksport av selprodukter. Dette mener disse medlemmer er positivt, og det forutsettes at regjeringen har en mer proaktiv holdning i denne saken enn det man så langt har kunnet observere. Disse medlemmer vil særlig vise til den sviktende involvering fra regjeringens side forut for EUs vedtak. I forhold til norsk hvalfangst er det synergier å oppnå på et enklere regelverk, særlig i forhold til fangstsoner og -perioder.

Internasjonal handel

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse medlemmer er bekymret over de signaler som kommer fra ledende personer i den rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av veto i flere EØS-saker. Disse medlemmer mener selvfølgelig ikke at den såkalte vetoretten ikke skal benyttes, men mener det er uheldig at det trues med vetorett i så mange saker. Disse medlemmer er bekymret for at dette på sikt kan undergrave EØS-avtalen og forholdet til EU.

Markedsføring av fisk i Norge

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser til at nettopp i tider med urolige utemarkeder, er det viktig å stimulere hjemmemarkedet. De nasjonale kostholdsrådene underbygger også viktigheten av å spise sunn sjømat for å oppnå en bedre folkehelse.

Villaks

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre interesser. Disse medlemmer er også kjent med den faglige uenighet som eksisterer knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen, blant annet som en følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget 10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt alternative budsjett.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskeribestandene stort sett er i god forfatning sammenliknet med for eksempel EU.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober utgjør 24 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 831 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, og skyldes reduserte verdensmarkedspriser. Dette viser at det er behov for å ha et særlig fokus på utfordringene knyttet til eksport av laks.

Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 131 015 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 111 544 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det fra regjeringens side legges opp til økning i departementets budsjett under postene 1–20 Driftsutgifter fra 106 160 000 kroner i saldert budsjett 2011 til 111 544 000 kroner i 2012. Dette tilsvarer en vekst i budsjettet på 5,1 pst. i endring 11/12.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det også i departementene gjøres et arbeid med å se på hvordan en kan klare å utnytte de midlene en har til rådighet på en mer effektiv og hensiktsmessig måte. En har over flere år kunnet merke seg at det kan virke som om departementene er forskånet for innsparinger og effektiviseringer, mens de ytre etater opplever å få sine rammer kuttet. Et slikt eksempel kan være de krav som bl.a. stilles til Nofima AS og de endringer de står overfor. Disse medlemmer mener at det må være fullt ut mulig å kunne effektivisere deler av driften i departementet uten at dette i nevneverdig grad vil måtte gå utover det tilbudet som i dag gis til næringen. Det er fullt ut mulig å spille mer på den kompetanse og arbeidskraft som finnes både i diverse direktorater og i ytre etater for å kunne avlaste departementet på en del områder. Det forventes også effektiviseringsgevinster innen rasjonalisering blant annet knyttet til tiltak innen ENØK og gjennom gunstigere rammeavtaler ved offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer viser til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings-, rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak, forventer disse medlemmer en effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 15 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012), hvor det fremmes forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 721 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet som gjøres sammen med Russland for å redusere overfiske og annet ulovlig fiske i Barentshavet samt andre samarbeidstiltak en fra norsk side har knyttet til fiskeriforvaltningen. Dette er et meget viktig arbeid som også viser seg å ha positive resultater. En har de siste 2 år ikke registrert ulovlig fiske i Barentshavet med norske og russiske fartøy. Dette viser at man har lykkes med å få til noe positivt innen den felles fiskeriforvaltningen i dette området, sammen med det faktum at Kystvakten har gjort en meget god jobb over en rekke år med å kontrollere og patruljere dette farvannet. Det er imidlertid viktig at vi ikke sier oss fornøyde med det vi har opplevd og slår oss til ro med dette. Skal en komme det ulovlige fiske livs, enten det er overfiske, utkast eller feil maskevidde, så er dette et konstant arbeid som krever gode samarbeidsløsninger med andre land. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på denne posten med 3,25 mill. kroner for å dekke økte kostnader til utredninger og utgifter i forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Disse medlemmer mener at regjeringen i liten grad synliggjør i innstillingen hva disse midlene skal brukes til, og hvilke utredninger innen fiskeriene det er tale om å utføre. Det er viktig at regjeringen på en god måte synliggjør hva slike midler skal gå til når de omtales på denne måten i et budsjettforslag.

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.

Komiteen mener at det er verdt å ta vare på mye av den fantastiske kystkulturen som finnes slik at en kan bringe videre til senere generasjoner et bilde av hva som ligger bak alt det fantastiske vi ser langs kysten. Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig ut ifra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet fra.

Det er imidlertid, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.

Komiteensmedlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener på denne bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets område, skal finansieres via Kulturdepartementets budsjetter og tilskuddsordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 9 250 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 10 250 000 på kap. 1001 post 70.

Komiteen viser til at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk, sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom vår deltakelse i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Norge er medlem av en rekke forskjellige internasjonale organisasjoner. Dette medfører at man betaler et betydelig beløp inn til de forskjellige internasjonale organisasjonene i kontingent. Det er åpenbart at man har stor nytte av å være med innen de mange organisasjoner som er med å utforme den fremtidige fiskeri- og havbrukspolitikken internasjonalt, eller er med på å danne grunnlaget for fastsettelse av fremtidige kvoter.

Disse medlemmer viser til at det imidlertid er blitt slik at vi også er medlem av, og derigjennom finansierer, organisasjoner som direkte motarbeider norske interesser. Dette dreier seg i første rekke om hvorvidt Norge er tjent med å være medlem av organisasjonen IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen), som er på kollisjonskurs med de standpunkt og den forvaltning Norge ønsker når det gjelder hvalfangst. Denne organisasjonen preges nå av å være på linje med de som ønsker et totalforbud mot hvalfangst og ikke en fornuftig fangsting og forvaltning av en stor bestand som Norge ønsker. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at regjeringen foretar en vurdering av om Norge fortsatt er tjent med å være medlem av denne organisasjonen i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser i hvalfangstsaken.»

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 353 696 000 på kap. 1030.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Fiskeridirektoratet er det sentralt utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Flertallet er tilfreds med at direktoratet fortsatt vil arbeide med å videreutvikle elektroniske verktøy og samtidig oppdatere, kvalitetssikre og vedlikeholde sine ulike registrer. Opplæring og kvalitetssikring av saksbehandling i ytre etat skal gis høy prioritet. Videre merker flertallet seg at for å øke kvaliteten i kontrollarbeidet har direktoratet utviklet og tatt i bruk informasjon fra elektronisk rapportering.

Flertallet viser til at Norge er med i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale prosesser, gi råd og bidrag og følge opp internasjonale forpliktelser.

Flertallet er tilfreds med at samarbeidet med Kystvakta er forsterket gjennom videreutvikling av inspeksjonsdatabasen og i samarbeid med innføring av elektronisk operative risikovurderinger.

Flertallet er fornøyd med at Fiskeridirektoratet har fokus på kunnskapsbasert, lønnsom og bærekraftig havbruksforvaltning og at Fiskeridirektoratet gjennom sitt arbeid skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres. Flertallet er tilfreds med at Fiskeridirektoratet også i 2012 prioriterer høyt arbeidet med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. I tillegg har flertallet merket seg at Direktoratet gjennom helhetlig tilnærming og kompetanse skal sikre at felles ressurser i kystsonen og til havs kan benyttes innenfor bærekraftige rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår en liten økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet på i overkant av 7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2011. Denne økningen kommer i all hovedsak under posten Driftsutgifter som går til dekning av lønns- og driftsutgifter. Fiskeridirektoratet er en meget viktig aktør innenfor området havressursforvaltning, og har på dette feltet en rekke forskjellige oppgaver. Disse medlemmer har merket seg at hovedmålet for direktoratet er å fremme en lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Dette innebærer selvsagt at en trenger kompetanse på mange forskjellige felt enten man har dette innenfor egne rekker eller ved at man innhenter kunnskap fra andre kilder. Disse medlemmer har videre merket seg at direktoratet viderefører sin organisasjonsstruktur og opprettholder sitt hovedkontor i Bergen og regionkontorene i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund.

Disse medlemmer vil vise til at i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander og marine habitat, så er det svært viktig at man finner fram til gode reguleringsmodeller som også ivaretar interessene til aktørene innenfor fiskerinæringen. Det er svært viktig at reguleringer som foretas også sikrer et mest mulig optimalt uttak av den biomasse som de enkelte bestander kan tåle. I den forbindelse er også samarbeidet med Havforskningsinstituttet svært viktig for å kunne vite med høyest mulig grad av sikkerhet hva de enkelte bestander kan tåle. Det er i den forbindelse også viktig at en får innhentet mageprøver innenfor fiskeriene for å kunne se hvilke bestander som spiser hva. Dette er viktig for å kunne foreta reguleringer innenfor de enkelte fiskeslag.

Disse medlemmer mener det arbeidet som gjøres for å kunne sikre langsiktighet innen fiskeriforvaltningen og derigjennom økt lønnsomhet, må være en prioritert oppgave.

Disse medlemmer har videre merket seg de oppgaver som Fiskeridirektorat har fått i forbindelse med at det fra 1. januar 2010 ble innført krav om fangstsertifikat for villfanget fisk ved eksport til EU. I tillegg er det oppgaver knyttet til både innføringen av elektronisk fangstdagbok og det faktum at samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling av inspeksjonsdatabasen og innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at man også fra direktoratets side viser stor grad av smidighet når en skal gjennomføre sine kontroller innenfor fiskeriene. Dette være seg krav til lokaliteter både på land og ikke minst dersom man skal være med under inspeksjoner på båter som ofte er bygget med tanke på et gitt antall fiskere og ikke nødvendigvis har tatt høyde for lugarkapasitet til andre enn de som til enhver tid er ventet å skulle være om bord i fartøyet. Det er viktig at konfliktnivået mellom næringsutøvere og kontrollerende og regulerende myndigheter holdes på et så lavt nivå som mulig.

Disse medlemmer har også merket seg de oppgaver Fiskeridirektoratet har knyttet til havbruksforvaltningen og de utfordringene en her står overfor. Havbruksnæringen har vært en næring med relativt høy lønnsomhet og derigjennom stor verdiskaping for nasjonen. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:

• En kunnskapsbasert havbruksforvaltning

• Et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

• Oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer at regelverk følges

Komiteen mener det arbeidet som gjøres innenfor havbruksforvaltningen er svært viktig. Arbeidet med å få til et så lavt konfliktnivå som mulig mellom næringsaktørene og de som arbeider for villaksens fremtidige eksistens må få høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er et faktum at det vil være avtrykk i naturen også i forbindelse med oppdrett av marine arter, slik det også blir i forbindelse med næringsaktivitet på land. Det som er viktig i den forbindelse er å sørge for at dette avtrykket er innenfor akseptable grenser. Det er imidlertid viktig at de vedtak og reguleringer som fattes skjer ut ifra kunnskapsbasert forskning og utredning, og der alle parter blir hørt. Disse medlemmer har videre merket seg det arbeidet som gjøres innenfor marin arealforvaltning og de utfordringer en der står overfor. Disse medlemmer er også glad for at direktoratet har fokus på å ha en brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling. Dette er svært viktig i en tid der beslutninger innen næringslivet ofte må fattes relativt raskt for å kunne være konkurransedyktig. Disse medlemmer mener at direktoratet må ha sterkt fokus på forenkling og effektivisering. Direktoratet må bestrebe seg på å gi brukerne en kostnadseffektiv og tidsbesparende tjenesteleveranse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.

Dette medlem viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk vekst. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft. Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og næringen selv.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet: genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

Dette medlem mener strategien mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn til naturen.

Dette medlem mener en rekke konkrete tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp. Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling, og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at lukkede anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober utgjør 24 mrd. kroner. Dette medlem mener derfor at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Dette medlem ser positivt på den villaksinnsatsen det legges opp til i 2012. Det er viktig at man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen. Dette forutsetter en videreføring av behandlingen av Vefsna og oppstart med bygging av fiskesperre i Driva.

Videre vil dette medlem anmode regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.

Dette medlem har merket seg utviklingen når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) Representantforslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239 S (2010–2011). I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges frem en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. Stortingets flertall vedtok 21. mars 2011 at forslagene skulle vedlegges protokollen.

Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 347 080 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om forenklings- og effektiviseringstiltak av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 23 923 000 på kap. 4030.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Fiskeridirektoratet har en rekke forskjellige inntektsposter som er med på å finansiere deler av virksomheten. Det er imidlertid et faktum at det på dette området er mindre å hente i 2012 enn det var sett i forhold til revidert budsjett 2011, all den tid det ikke legges opp til inntekter knyttet til vederlag for oppdrettskonsesjoner da regjeringen ikke legger opp til at det skal kunne tildeles nye oppdrettskonsesjoner i 2012. I 2011-budsjettet var det lagt opp til inntekter knyttet til utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i Troms og Finmark på 60 mill. kroner. Disse medlemmer mener det også i 2012 burde vært lagt opp til en utvidelse av MTBen i de områdene som kan dokumentere lave lakselustall og lite rømning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det også i 2012 vil kunne være rom for å tildele nye konsesjoner til oppdrett av laks og ørret i de områder der en kan fremvise at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener at dersom en i områder verken har resistent lus mot de avlusningsmedikamenter som brukes og at oppdrett kan drives på en god og bærekraftig måte, så skulle det ikke være grunn til at man av prinsipielle grunner sier nei til nye konsesjoner eller utvidelse av eksisterende. Disse medlemmer mener at det er på høy tid å intensivere arbeidet med å redusere konfliktnivået mellom tilhengere og motstandere av oppdrett. Det viktigste ankepunktet mange fremviser i den sammenheng er at dersom det rømmer mye oppdrettslaks er det en fare for at denne fisken vil kunne formere seg med villfisken og derigjennom endre villfiskens gener. Disse medlemmer mener at dette er en helt naturlig frykt i de områder der en har en villlaksbestand. Disse medlemmer mener det er på tide å skille mellom oppdrettskonsesjoner for laks og ørret. Dagens system tilsier at dersom en får en oppdrettskonsesjon for laksefisk omfatter denne både laks og ørret. Det er med andre ord helt opp til den enkelte selv å velge hva en vil satse på. Disse medlemmer mener at i de områder der villaksen er særlig utsatt bør det kunne tildeles rene ørretkonsesjoner all den tid den ørret som brukes i oppdrettsnæringen ikke kan formere seg med villaksen i elvene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig utsatt.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det ikke bør innvilges nye oppdrettskonsesjoner før lakselusproblemene og rømningene er under kontroll. Dette medlem peker på at det er et faktum at større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter utgjør større risiko for rømming og spredning av lakselus, og gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen og forhindre rømming i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem viser til Representantforslag 38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013. Dette medlem mener det er behov for en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. En eventuell fremtidig kapasitetsøkning kan for eksempel forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk vekst. Det ble produsert en million tonn oppdrettsfisk i 2010, noe som tilsvarer 10 millioner måltider hver dag, gjennom hele året. Dette medlem mener oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser, og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Dette medlem mener at Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen. Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere SFT, nå KLIF, gjør overfor landbasert industri. Dette medlem viser til at situasjonen på Herøya i dag, i motsetning til i 1980, er det beste eksempelet på effekten av tydelige krav.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 69 280 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningene med føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner og er fornøyd med at ordningene videreføres. Målet med ordningene har vært å bidra til en variert flåte, lokale fiskemiljø og at ressursene blir utnyttet i områder uten mottak i nærheten, og at ordningen med tilskudd til føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg skal prioriteres.

Det er viktig å sørge for at føringsmidlene administreres effektivt og prioriteres til de mest formålstjenelige ordningene. Flertallet registrerer at Fiskeri- og kystdepartementet på bakgrunn av en ekstern evaluering av ordningene i 2008 og erfaringene fra finanskrisen i 2009 og 2010 vil gjennomgå dagens system og se om det er muligheter for forbedring som kan gi en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner til diverse fiskeriformål. Et av de meget viktige områdene som mottar 13,7 mill. kroner er sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette er et svært viktig område all den tid det å drive fiskeri til tider kan være svært utfordrende. Det er derfor viktig at man til enhver tid har fokus på sikkerhet for dermed å kunne vite hvordan en skal opptre i krevende situasjoner. Disse medlemmer vil videre vise til at det også foreslås å bevilge 50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. De områdene som det foreslås bevilget midler til på dette feltet er blant annet garantitilskott, føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangst og opprydding av tapte fiskeredskap. Disse medlemmer mener det er svært viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge for at det er god nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen er hardt rammet ved at EU har fattet et omsetningsforbud av selkjøtt og selprodukter. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at regjeringen jobber internasjonalt for å oppheve dette forbudet all den tid sel ikke er en truet dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon av selbestanden da selen spiser enorme mengder med fisk. Skal vi lykkes med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet. Disse medlemmer ser dessverre at det er det motsatte som skjer, og stadig færre skuter drar i isen for å fangste. Disse medlemmer ber regjeringen iverksette tiltak for å snu den negative trenden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen på basis av de erfaringer man har høstet gjennom ordningen om føringstilskudd i forbindelse med evalueringen av ordningen i 2008 og etter å ha sett på hvordan den har fungert i 2009 og 2010, nå vil gjennomgå både organiseringen og administreringen av føringstilskuddet. Formålet er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning. Disse medlemmer vil vise til at når det gjelder mottak og føring av fisk fra mottaksstedet og frem til kjøper så må dette være en del av den avtalen som må treffes partene imellom uten at det skulle være nødvendig at staten skulle måtte gå inn for å subsidiere både mottak og selve føringen av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner i fremtiden.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.

Disse medlemmer viser til at kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.

Disse medlemmer vil også vise til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Dette skjer også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et mottak for sel på land. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.

Disse medlemmer mener at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet) og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom avtaler med kjøper.

Disse medlemmer anser ikke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 bevilget 10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.

3.4.6 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.

Komiteen viser til at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme næringer i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser til at Marint verdiskapingsprogram har som mål å bidra til å øke verdien av sjømat produsert i Norge og styrke sjømatnæringens evne til å utnytte de markedsmessige konkurransefortrinnene som ligger i marint kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået i Norge, og samtidig bidra til strategisk samarbeid i verdikjeden for å oppnå økt verdi på sjømatprodukter i sluttmarkedet.

Komiteen registrerer at hoveddelen av midlene i Marint verdiskapingsprogram har gått til tiltak i næringen som er internasjonalt rettet og til bedrifter med spredt geografisk lokalisering. Kompetansetilbudet i programmet omfatter et ettårig kompetanseprogram ved Norges Handelshøyskole, et internasjonaliseringsprogram rettet mot bedrifter med høy kompetanse, Navigator Sjømat, samt regionale kompetansetilbud.

Komiteen viser til at Stortinget i 2010 vedtok å videreføre garantier for førstehåndsomsetning av fisk i ytterligere ett år. Samtidig ble garantiavtalen tilpasset for å ta høyde for realiserte tap innenfor avtalene i 2009 og 2010.

Komiteen er tilfreds med Innovasjon Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning av fisk, da den kompenserte noe for industriens problemer med lange betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje til å delta fra bankene. Komiteen er fornøyd med at det ikke er registrert større tap på ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at de midler som blir overført fra Innovasjon Norge knyttet til Marint verdiskapingsprogram, har blitt betydelig redusert sett i forhold til det som fremkommer av regnskapet for 2010. I 2010 ble det på dette feltet forbrukt 74 084 000 kroner, men det for statsbudsjettet for 2012 foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen nå foreslår å avskaffe ordningen med garantier for førstehåndsomsetning av fisk over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett fra og med 31. desember 2011, som forutsatt når ordningen ble innført. Disse medlemmer støtter dette, all den tid det er viktig at fiskerinæringen skal være en næring uten behov for statlige ordninger av denne typen over tid. Disse medlemmer vil be om at regjeringen opprettholder en tett dialog med hele fiskerinæringen i tiden som kommer da det er stor sannsynlighet for at også norsk fiskerinæring vil kunne bli rammet av finanskrisen vi nå ser i Europa. Dette vil først merkes hos eksportørene, men det er all mulig grunn til å frykte at dette da i neste omgang vil ramme hele fiskerisektoren.

Disse medlemmer har merket seg at Marint verdiskapingsprogram består i hovedsak av 5 hovedmål. Disse hovedmålene er som følger:

• Styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering

• Omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene

• Fremme ei sjømatnæring som øker verdiskapingen gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer

• Bedre koordineringen av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping

Disse medlemmer mener alle de opplistede hovedmålene er viktige satsningsområder dersom vi skal kunne lykkes med å videreutvikle norsk fiskerinæring i årene som kommer. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om i hvilken grad en har klart å samordne de forskjellige tiltakene og programmene som foregår innen dette feltet fra offentlig side på den beste måten. Disse medlemmer mener at en kunne fått betydelig mer ut av dette området dersom en hadde lagt til rette for et bedre skattesystem for bedriftene slik at den enkelte bedrift selv, og ved bruk av egne midler, kunne fått enda større anledning til å iverksette tiltak for å øke verdiskapingen i egen bedrift gjennom en bedre Skattefunn-ordning eller lavere formuesskatt. På denne måten hadde en kunnet unngå å måtte gå igjennom lange søknadsprosesser og unødig venting. Disse medlemmer mener at når en skal vurdere hvilke tiltak som kan igangsettes og hvor, så skal dette utelukkende gå på ideen og prosjektets mulighet for å lykkes og dermed vurderes etter objektive kriterier. Disse medlemmer mener det også er viktig med en kontinuerlig prosess for å vurdere hvilken effekt en får ut av disse midlene og om hvordan den videre utviklingen skjer i den enkelte bedrift som mottar støtten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke post 75 med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, som øremerkes markedsføring av sjømat overfor konsumenter innenlands så vel som utenlands.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»

3.4.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 10.