Meld feil

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Dette dokument

Innst. 8 S (2011–2012)
Kjeldedokument: Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2011–2012)
Dato: 07.12.2011
Utgjevar: næringskomiteen
Sidetal: 96

Tilhøyrer sak

Statsbudsjettet for 2012 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Endringar av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2012

Gå til saker

Alt om

Gå til alle tema

Innst. 8 S (2011–2012)

Innhald

1. Innledning
2. Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområde 9)
3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 10)
4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)
5. Forslag fra mindretall
- Rammeuavhengige forslag
6. Komiteens tilråding

Første kapittel

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet for 2012, og Prop. 1 S (2011–2012) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II den 6. oktober 2011. Komiteen viser videre til at regjeringen Stoltenberg II den 21. oktober 2011 la frem en tilleggsproposisjon, og 4. november 2011 la fram 4 tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2011–2012) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. 1 S (2011–2012) og referat fra stortingsmøte 12. oktober 2011 og 10. november 2011.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996–1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 1 S (2011–2012).

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble vedtatt i Stortinget 24. november 2011. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2011-2012)

Utgifter i hele kroner

Nærings- og handelsdepartementet
900		Nærings- og handelsdepartementet	288 788 000
	1	Driftsutgifter	185 588 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	68 100 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	20 000 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	3 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres	12 000 000
901		Styret for det industrielle rettsvern	216 200 000
	1	Driftsutgifter	216 200 000
902		Justervesenet	106 900 000
	1	Driftsutgifter	104 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 200 000
903		Norsk akkreditering	34 200 000
	1	Driftsutgifter	34 200 000
904		Brønnøysundregistrene	478 400 000
	1	Driftsutgifter	311 200 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres	167 200 000
905		Norges geologiske undersøkelse	240 500 000
	1	Driftsutgifter	169 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	71 500 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	88 700 000
	1	Driftsutgifter	16 800 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	10 500 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres	61 400 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	1 600 000 000
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	1 600 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet	332 050 000
	1	Driftsutgifter	332 050 000
913		Standardisering	28 000 000
	70	Tilskudd	28 000 000
922		Romvirksomhet	661 100 000
	50	Norsk Romsenter	50 200 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	131 500 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	333 800 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	42 100 000
	73	Galileo	103 500 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	35 000 000
	70	Tilskudd	35 000 000
929		Norsk Designråd	36 800 000
	70	Tilskudd	36 800 000
934		Internasjonaliseringstiltak	462 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	13 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	449 000 000
937		Svalbard Reiseliv AS	2 100 000
	71	Tilskudd	2 100 000
950		Forvaltning av statlig eierskap	25 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	25 700 000
953		Kings Bay AS	17 500 000
	70	Tilskudd	17 500 000
960		Raufoss ASA	8 200 000
	71	Refusjon for miljøtiltak	8 200 000

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
1550		Konkurransetilsynet	90 905 000
	1	Driftsutgifter	83 179 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	7 726 000

Statsbankene
2421		Innovasjon Norge	1 475 700 000
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	233 200 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	311 000 000
	71	Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres	380 700 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	285 000 000
	73	Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres	5 000 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres	257 000 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 800 000

		Sum utgifter rammeområde 9	6 228 743 000


Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene
3900		Nærings- og handelsdepartementet	105 000
	2	Ymse inntekter	105 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern	52 700 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 000 000
	7	Inntekter knyttet til NPI	3 500 000
	8	Gebyrer immaterielle rettigheter	42 200 000
3902		Justervesenet	71 000 000
	1	Gebyrinntekter	57 100 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester	11 700 000
	4	Oppdragsinntekter	2 200 000
3903		Norsk akkreditering	27 500 000
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	27 500 000
3904		Brønnøysundregistrene	495 200 000
	1	Gebyrinntekter	413 000 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter	29 000 000
	3	Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	53 200 000
3905		Norges geologiske undersøkelse	71 500 000
	1	Oppdragsinntekter	28 500 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	43 000 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	700 000
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer	200 000
	2	Behandlingsgebyrer	500 000
3910		Sjøfartsdirektoratet	203 600 000
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR	140 400 000
	2	Maritime personellsertifikater	10 500 000
	3	Diverse inntekter	5 000 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	42 500 000
	5	Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt	5 200 000
3961		Selskaper under NHDs forvaltning	11 112 000
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	2 112 000
	71	Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA	9 000 000
4550		Konkurransetilsynet	231 000
	2	Ymse inntekter	231 000
5325		Innovasjon Norge	194 200 000
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	51	Tilbakeføring av tapsfondsmidler til såkornkapitalfond	134 700 000
	70	Låneprovisjoner	54 500 000

		Sum inntekter rammeområde 9	1 127 848 000

		Netto rammeområde 9	5 100 895 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 postene 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 5, 7 og 8
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

1. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	100,0 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 50,81 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 90,71 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2012. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2012 kan gi tilsagn om lån ved leveranser av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD tillater. (Arrangement on Officially Supported Export Credits).
- b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi:

1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 200 mill. kroner.

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:

1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner.
2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

XII

Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000, å:

1. konvertere hele eller deler av statens ansvarlig lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.

XIII

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XIV

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 5 100 895 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2011–2012).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet med regjeringens politikk er arbeid til alle. Målet med næringspolitikken er derfor å legge til rette for god verdiskaping, lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter og framtidsretta arbeidsplasser over hele landet. Regjeringen vil fortsatt prioritere satsinger på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. De fem områdene energi, miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor utgjør fundamentet i regjeringens aktive næringspolitikk, som bla innebærer en bred satsing på forskning og utvikling.

Den norske modellen har fungert godt. Flertallet viser til at de siste 20 årene, har veksten i verdiskapingen vært høyere i Norges fastlandsøkonomi enn i USA, og klart over veksten i OECD-området og i de nordiske landa. Mesteparten av veksten kan forklares med en god utvikling i produktiviteten. Denne utviklingen er understøttet av universelle, fellesfinansierte velferdsordninger, et høyt utdanningsnivå, god omstillingsevne, høy kvinnelig yrkesdeltakelse og et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Flertallet vil vektlegge dette som viktige byggesteiner som grunnlag for en positiv utvikling i næringspolitikken og for å trygge en fortsatt positiv utvikling i velferdsproduksjonen

Flertallet viser til at Norge i dag har den laveste ledigheten i Europa, men ser det som viktig at situasjonen i næringslivet nå følges særskilt nøye. Spesielt er det viktig å føre en politikk som bidrar til konkurransedyktige betingelser for den eksportrettede og konjunkturutsatte delen av norsk næringsliv. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen den 18. november 2011 varslet at den ville foreslå å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi hvor formålet er å sikre et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk industri, jf. Prop. 34 S (2011–2012) og Prop. 42 S (2011–2012). Flertallet er meget tilfreds med dette og mener en statlig eksportfinansieringsordning vil være robust, pålitelig og kostnadseffektiv slik at den vil sikre norsk eksportindustri konkurransedyktige vilkår. Flertallet legger til grunn at en ny ordning bygger videre på høy servicegrad og fleksibilitet ovenfor industrien.

Flertallet viser til at mulighetene for å opprettholde og utvikle gode velferdsordninger henger sammen med en stor konkurranseutsatt eksportrettet sektor som bidrar til store eksportinntekter. Flertallet vil peke på betydningen av at den økonomiske politikken innrettes innenfor økonomiske ansvarlige rammer for best å kunne ivareta næringslivets konkurranseevne. Flertallet viser til at budsjettet er godt tilpasset dagens situasjon, og mener situasjonen fortsatt tilsier høy sysselsetting og lav ledighet.

Verden står overfor store klimautfordringer, og Stortinget har vedtatt ambisiøse klimamål. Dette skaper nye omstillingsbehov og nye muligheter for norsk industri. Norsk industri har gjennomgående moderne teknologi og høy miljøstandard, og har gode forutsetninger for å møte de nye utfordringene og de nye mulighetene på en offensiv måte. Det er viktig med relevante støtteordninger og et godt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene for å møte klimautfordringene og videreutvikle en bærekraftig norsk industri.

Flertallet viser til at det nå er på plass en ordning for langsiktige kraftkontrakter til den kraftforedlende industri. Flertallet viser blant annet til at Norsk Industri på sin nettside 5. mai 2011 uttaler at det er med glede man konstaterer at stadig flere langsiktige kraftkontrakter kommer på plass. Flertallet vil understreke den betydning Statkraft har hatt og har i forhold til slike avtaler.

Flertallet har merket seg at Norsk Industri i sin konjunkturrapport for 2011 viser til nedgang i industriens investeringsomfang samtidig med at industriproduksjonen har gått noe ned etter finanskrisa. Flertallet mener det er grunn til å følge denne situasjonen særskilt nøye i tiden framover. Flertallet vil peke på betydningen av at investeringstakten i norsk industri holdes på et høyt nivå for å bedre produktiviteten i årene fremover. I den forbindelse vil flertallet vise til Innst. 370 S (2009–2010) hvor en samlet komité ovenfor Norsk Hydro ASA uttaler følgende:

«Fornyelse og utvikling av produksjonslinjer nasjonalt vil være av betydning for selskapets naturlige nasjonale tilknytning over tid. Komiteen forventer derfor at selskapet vektlegger dette området i sin tilnærming til fastsatt strategi.»

Flertallet legger til grunn at Norsk Hydro ASA følger opp de forventninger Stortinget har lagt til grunn for selskapet.

Flertallet vil understreke betydningen av at Norge skal være en attraktiv arena for framtidige industrielle investeringer. Flertallet vil i den forbindelse vise til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen slår fast at utslipp fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem. Flertallet har merket seg at den vedtatte ordningen for langsiktige kraftkontrakter til industrien har hatt en svært positiv effekt. Flertallet vil understreke betydningen av at regjeringen følger utviklingen i Europa på dette området nøye, og eventuelt vurderer tiltak som sikrer konkurransekraft på linje med Europa.

Flertallet vil videre peke på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene, som er ledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Flertallet viser til at strenge miljøkrav og samarbeid mellom myndigheter og norsk industri har bidratt til at bedriftene har satset på nye teknologiske løsninger som i dag fremstår som viktige konkurransefortrinn. En stadig sterkere global konkurranse utfordrer dette, og understreker behovet for en framtidsrettet industri- og næringspolitikk som sikrer norsk konkurranseevne. Flertallet viser i denne sammenheng til at norsk industri utfordres av industri som er etablert i lavkostland med en lavere miljøstandard.

Flertallet konstaterer at miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt en ettertraktet ordning. Frem til 1. oktober 2011 har 62 bedrifter søkt om støtte inneværende år. Dette tallet ventes å øke en del frem til årsskiftet. I en situasjon med stort omstillingsbehov i industrien både på grunn av den usikre økonomiske situasjonen og de store miljøutfordringene vi står overfor, er det viktig å støtte fremtidsrettet teknologiutvikling. Det er et stort og voksende behov for virkemidler som kan bringe kompetanse og teknologi fra forskning til pilotstadiet og videre til industriell produksjon. Flertallet viser ellers til at det er etablert et programstyre for miljøteknologisatsingen, og ser fram til innspill fra programstyret om fremtidige behov.

Flertallet mener det er viktig å videreføre gjeldende miljøteknologiordning og ser fram til en eventuell videreutvikling av denne.

Flertallet viser til at næringslivet i økende grad samarbeider i ulike former for nettverk, blant annet i program som NCE og ARENA. Dette bidrar til økt innovasjon og bedre konkurranseevne i det internasjonale markedet. Flertallet vil derfor be om at miljøteknologiordningen også kan gi støtte til nettverk av bedrifter.

Flertallet er opptatt av at naturressursene skal underlegges en god industriell utnyttelse i Norge til arbeidsplasser, verdiskaping og vekst i fremtidsrettede og miljømessig bærekraftige virksomheter, og at regjeringen jobber videre med å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for å bidra til dette.

Flertallet ser det som et mål å styrke de kommersielle muligheter som mange gode ideer og forskningsresultater gir. I den forbindelse er det helt nødvendig med god tilgang på risikovillig kapital i alle deler av en utviklingsprosess fra idé til kommersiell produksjon. Flertallet vil derfor understreke betydningen av at de nye landsdekkende såkornfondene som regjeringen varslet i forbindelse med Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap blir etablert så raskt som mulig og ber regjeringen følge dette opp for Stortinget på egnet måte.

Flertallet vil også understreke at det er i lavkonjunkturfasene det er viktig å legge til rette for omstilling og ny virksomhet som følge av en naturlig utvikling av lavkonjunkturfasen. Formålet er å fremme bedriftenes verdiskaping og konkurransekraft ved å være tidlig ute med å ta i bruk FoU som sikrer konkurransekraft, økt produksjon, økt innovasjonsgrad, restrukturering av driften eller tilrettelegging for helt ny produksjon.

Flertallet viser til at Norge med sin teknologiske og industrielle kompetanse vil kunne oppnå en sterk tiltrekningskraft på uttesting av ny teknologi ved etablering av fysisk infrastruktur for pilotering/testanlegg for industriutvikling. Formålet er å bedre muligheten for kommersialisering av forskningsresultater og de mange gode ideer som oppstår i bedriftene, og flertallet ber regjeringen vurdere dette.

Flertallet viser til at en av de nasjonale satsingsområdene der Norge har en spesiell forutsetning for å lykkes er innenfor reiseliv. Flertallet er derfor opptatt av at regjeringen arbeider videre med sikte på å videreutvikle og forsterke Norge som reiselivsdestinasjon. Flertallet har merket seg at regjeringen arbeider med en revidert reiselivsstrategi og mener dette er et særlig viktig arbeid for å styrke Norge som reiselivsdestinasjon og reiselivets mulighet som framtidsrettet næring i Norge. Flertallet vil be regjeringen i forbindelse med revisjonen av reiselivsstrategien vektlegge en helhetlig og tydelig samordning av Norge som reiselivsdestinasjon. Mulighetene for verdiskaping, helårssysselsetting og muligheter for innovasjon og utvikling av nye lønnsomme reiselivsprodukter må vies stor oppmerksomhet.

Flertallet viser til at regjeringen har tallfestet et mål for å redusere kostnadene bedriftene har med å følge opp alle krav fra myndighetene. Målet er at man innen utgangen av 2015 skal ha redusert belastningene på det norske næringslivet med 10 mrd. kroner. Om lag halvparten skal være oppnådd i nåværende stortingsperiode. Reduksjonsmålet er gyldig fra og med 1. januar inneværende år, og målet er et nettomål slik at både reduksjoner og økninger regnes med. Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen har fastsatt et så ambisiøst mål for forenklinger og understreker at en innfrielse av dette målet vil ha stor betydning for næringslivet og evnen til framtidig verdiskapning.

Konkurranse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, viser til at konkurranse kan være et viktig virkemiddel for å nå målet om en god og rimelig vare – og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør næringslivet mer konkurransedyktig. Flertallet understreker at konkurranse skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men at konkurranse er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge på felleskapsløsninger og offentlig styring fremfor kommersialisering og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning.

Flertallet viser til at regelverket om offentlig anskaffelser og kravet til kunngjøring av offentlige kontrakter er viktig både for det offentlige og næringslivet. Dette er et regelverk som skal bidra til effektiv ressursbruk og økt verdiskaping i samfunnet, gjennom konkurranse. Det skal også bidra til at det offentlige kjøper riktig kvalitet til riktig pris. Flertallet har merket seg at det offentlige kjøper inn for nesten 400 mrd. kroner i året når vi inkluderer oljesektoren. Det er derfor viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Flertallet er videre opptatt av at bedrifter som leverer inn offentlige anbud skal kunne gjøre det på en så enkel måte som mulig.

Etterlevelse av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal også bidra til å forebygge korrupsjon.

Ett viktig forhold for fagutdanningen i Norge er at bedrifter med god kompetanse blant de ansatte påtar seg den viktige rollen det er å være lærebedrift. Flertallet mener at de bedrifter som naturlig kan påta seg rollen som lærebedrift bør påta seg et slikt ansvar. Flertallet anser det som viktig at lærebedrifter generelt og bedrifter som tar inn lærlinger spesielt bør vurderes positivt i det offentlige innkjøpssystemet. Flertallet ber regjeringen vurdere hvordan dette kan gjennomføres. Flertallet forventer at staten gjennom sin virksomhet og styringssignaler til underliggende etater tar sitt ansvar ved at det stilles krav til at antall lærlingeplasser økes og at dette gjenspeiles i de eksisterende årlige rapporteringene.

Flertallet ser det også som viktig at offentlige anskaffelser kan medvirke til at leverandørmarkedet utvikler seg og til at det skapes nye løsninger som kan være bedre, billigere, mer effektive og mer miljøvennlige. Gjennom å kreve innovasjon i offentlige innkjøp kan det offentlige stimulere til et mer konkurransedyktig norsk næringsliv. Flertallet ser det som viktig at offentlig sektor benytter seg av det handlingsrommet som ligger i norsk og internasjonalt regelverk for å skape et marked for norsk næringsliv, blant annet innen helsesektoren, og for å legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter.

Flertallet har videre merket seg at regjeringen vil styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner innenfor helse- og omsorgssektoren. Målet er best mulige tjenester for innbyggerne i tillegg til mer forutsigbare rammebetingelser for leverandørene. Flertallet viser til at mange frivillige organisasjoner er viktige tjenesteleverandører. Med et økende behov for pleie – og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer.

Flertallet har merket seg at lov om offentlige anskaffelser gir grunnlag for å oppnå en god kombinasjon mellom velferdsproduksjonen i offentlig og frivillig sektor. Flertallet har merket seg at mange frivillige organisasjoner er viktige tjenesteleverandører, og at det er viktig at det offentlige kan nyttiggjøre seg av den kompetansen disse organisasjonene kan tilby. Flertallet ser det som viktig at staten benytter det handlingsrommet som ligger i EØS-reglene til å samarbeide med disse organisasjonene, i tråd med politiske føringer.

Flertallet har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) fra FAD varsler at det skal settes i verk en rekke tiltak, slik som utvikling av gode kvalitetskriterier og -krav, utarbeidelse av veileder om handlingsrommet for anskaffelser av helse- og sosialtjenester og lengre kontraktsperioder der dette er hensiktsmessig.

2.3.2 Fremskrittspartiet

En næringspolitikk for morgendagens næringsliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regjeringens forslag til budsjett i liten grad tar inn over seg de utfordringer som en står overfor innenfor en fremtidsrettet og offensiv næringspolitikk for å kunne møte fremtidens utfordringer. Selv om Norge har kommet seg relativt godt gjennom den pågående finanskrisen så er det dessverre slik at det ikke er grunn til å tro at dette vil kunne vedvare særlig lenger. Tilbakemeldinger fra næringslivet viser nå en større pessimisme hva gjelder troen på en vekst i bedriftenes omsetning og økonomisk vekst. Dette gjelder særlig for den eksportrettede delen av norsk næringsliv, og til tross for at Norge er i en helt annen situasjon enn andre europeiske land grunn våre naturgitte forhold med stor olje- og gassaktivitet og store fond bygget opp over tid som gjør det lettere å iverksette tiltak dersom det skulle være nødvendig. Det er imidlertid et faktum at nasjonens viktigste verktøy for å møte de fremtidige økonomiske utfordringene er bedriftene selv. Dette innebærer at deres konkurranseevne vil være helt avgjørende for hvordan de vil kunne møte utfordringene. Det er derfor med en viss undring man kan lese av budsjettet at regjeringen nærmest har avvist at Norge kan rammes av den pågående krisen. Når regjeringen i sitt budsjettforslag endrer permitteringsreglene i negativ retning, ikke endrer formuesskatten eller forbedrer skattefunnordningen så sender dette et negativt signal til bedriftene. Når vi så i tillegg ser alle de problemer regjeringens manglende reservasjon mot EUs kapitalkravdirektiv medførte, så er det all mulig grunn til å stille spørsmål ved hvilken kurs regjeringen har tenkt å følge i tiden som kommer. Det kan virke som om regjeringen er litt for fornøyd med seg selv og nå nærmest går på «autopilot» hva gjelder næringspolitikken. En ser ingenting igjen av de vyer og visjoner som en stadig vekk hører nærings- og handelsministeren uttale hva gjelder forenklinger og modernisering i regjeringens forslag til budsjett for Nærings- og handelsdepartementet. Dersom en holder det tidligere vedtatte unntaket for revisjonsplikt utenom, så er det nesten ikke mulig å finne noen forenklingsforslag innenfor dette departementets område. Det legges opp til en betydelig vekst innenfor byråkratiet som øker langt utover den generelle lønns- og prisveksten for dette departementet. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid at en sørger for en mer effektiv og fremtidsrettet drift også i departementene. Det kan ikke være slik at det er fornuftig å stille krav om omstillinger og innsparinger innenfor mange områder uten å sette tilsvarende krav til seg selv. Både innenfor Nærings- og handelsdepartementets, Landbruks- og matdepartementets og Fiskeri- og kystdepartementets driftsbudsjetter er det betydelig rom for effektivisering etter at en i en årrekke har øket bevilgningene på dette feltet betydelig. Disse medlemmer legger inn en effektivisering av departementenes drift slik at en får en slankere og mer effektiv departementsadministrasjon der de pengene man har til rådighet i langt større grad skal kunne nyttes til utadrettet næringsvirksomhet og redusert saksbehandlingstid for brukerne. Det er ikke slik at det er en sammenheng mellom flere ansatte og kortere saksbehandlingstid. Det er på høy tid at man ser på andre og mer rasjonelle arbeidsprosesser. Det er viktig at man bruker ressursene best mulig og det er svært høy kompetanse knyttet til departementenes arbeidsstyrke.

Forenklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at når det gjelder de lovnader som er gitt knyttet til det videre forenklingsarbeidet i staten, følges dette ikke godt nok opp. Det er ikke tilstrekkelig å opprette en internettside der en kan få råd og innspill, dersom dette ikke følges opp i praksis. Disse medlemmer har gjennom denne stortingsperioden fremmet en rekke forslag til hvordan en konkret kan foreta forenklinger som vil slå positivt ut for næringslivet. Dette er tiltak som endring av oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter, stadige skjemaer og opplysninger i stort monn både til skatteetaten og SSB. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved om hvor lang tid det tar å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning slik at mer kan samkjøres og innrapporteringen gjøres enklere. Disse medlemmer foreslår en øremerket bevilgning på dette feltet slik at en kan få fortgang i forenklingsarbeidet.

Ungt entreprenørskap

Et av de områdene som virkelig har virket positivt de senere år er ordningen som kalles «Ungt Entreprenørskap». Dette gjelder unge mennesker fulle av pågangsmot og gode ideer som de ønsker å få satt ut i livet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at det bør satses betydelig mer på dette feltet enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. Det man investerer i på dette området er noe man kommer til å høste av i et betydelig omfang på et senere tidspunkt. Det dreier seg om unge mennesker som får se hva som skal til for å kunne starte en bedrift og hvordan en kan kunne skape verdier i fremtiden. Dette er en måte å hjelpe frem fremtidige gründere som ønsker å skape noe.

Virkemiddelapparatet

Når det gjelder det statlige virkemiddelapparatet knyttet til det å skape fremtidige bedrifter og arbeidsplasser ser det ut som om man fra regjeringens side bare vil kjøre videre på det samme sporet, enten det har en positiv effekt eller ikke, i påvente av den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært glade for at det nå vil komme en slik evaluering da dette er på høy tid. Det brukes svært mange milliarder kroner innenfor de rammer som disponeres til en del definerte områder. Det kan på mange måter virke som at Innovasjon Norge mer er blitt et politisk verktøy enn et innovasjonsverktøy. Dette kommer tydelig til syne når man går inn og ser på hvilke bindinger som ligger til hvilke ordninger. Det er viktig at man i større grad enn i dag legger vekt på selve ideen og dennes mulighet til å kunne kommersialiseres eller utvikles, i stedet for å legge så stor vekt på bostedsadresse, kjønn, hvilken type virksomhet osv. Det bør ikke være slik at du som gründer må flytte til en nabokommune, eller enda lenger unna ditt opprinnelige bosted, for å kunne få tak i investeringsmidler dersom en har en god og kommersialiserbar idé men ikke tilgang på tilstrekkelig kapital.

I denne tidlige innovasjonsfasen har mange behov for hjelp med å kunne få på plass tilstrekkelig med midler. Det er viktig at myndighetene kan stille opp med risikokapital og såkornkapital. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at en prioriterer å tilføre mer såkornkapital. Det er dessverre slik at alle de såkornfondene som i dag er operative nærmest er gått tom for kapital, og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Regjeringen foreslår at Investinor tilføres ny kapital, men følger ikke opp såkornfondene i tilstrekkelig grad.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo at det skulle tilføres ny såkornkapital inn i disse fondene.

Det vises til de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fondinvesteringer og en ser viktigheten av at disse videreutvikles gjennom flere nye fond. For å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.»

Forskning og utvikling (FoU)

Dersom norsk næringsliv skal kunne klare å være konkurransedyktig i fremtiden er det helt avgjørende at det blir satset betydelig innenfor forskning og utvikling. Dette gjelder innenfor alle nivå av forskningsfeltet. For bedriftene er det viktig å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn, og ikke minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig å kunne drive mer med forskning og utvikling. Det dreier seg i stor grad om å få bruke litt mer av sine egne midler til å kunne videreutvikle produkter og tjenester for å kunne møte en fremtidig konkurranse i stedet for å måtte sende hele beløpet inn til staten som skatt eller avgift, for så å igjen måtte søke om statlige midler til innovasjon og utvikling. Skattefunn og BIA-ordningen er meget gode og robuste ordninger som er lite byråkratiske og meget effektive.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet følger dette opp i sitt alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til BIA samt at man fremmet forslag om en forbedret Skattefunn-ordning.

Sysselsetting av sjøfolk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen reduserer bevilgninger på dette feltet som en følge av at antallet sjøfolk innenfor denne ordningen er gått ned det siste året. Ifølge tall fra Maritimt Forum som ble lagt frem under næringskomiteens høring til statsbudsjettet 2012,så gikk antallet sjøfolk under ordningen ned med 7 pst. bare i perioden 2009–2010. Dette er meget urovekkende, men ikke overraskende utvikling all den tid at denne refusjonsordningen stadig svekkes sett i forhold til de land vi konkurrerer med når det gjelder skipsfarten. Når vi i Norge har innført et system der det som omtales som en «nettolønnsordning» har et øvre tak på 198 000 kroner, så er det ingen nettolønnsordning, men en refusjonsordning. Dette taket har heller ikke vært justert siden 2008, og foreslås heller ikke justert for neste år. Dette medfører at denne ordningen blir ytterligere svekket. Stortinget har til behandling et representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om å innføre en lovfestet nettolønnsordning for sjøfolk, i tråd med det en blant annet har i Danmark, slik at de norske sjøfolkene ikke kommer vesentlig dårligere ut enn sine kolleger. Inntil dette blir vedtatt foreslår disse medlemmer at taket i nettolønnsordningen heves tilsvarende som den gjennomsnittlige lønnsveksten på land slik at ordningen ikke taper seg i forhold til andre lands ordninger.

Reiseliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren i årene som kommer. Dette vil komme som en naturlig konsekvens av den negative økonomiske utviklingen vi ser innenfor en rekke europeiske land. Dette er land som vi har et betydelig antall turister fra. Når vi i Norge har en betydelig økning i utgiftene knyttet til sykefravær og lønnsutbetalinger, samtidig med at antallet arbeidsledige i en rekke land øker, så sier det seg selv at en vil kunne får en betydelig utfordring med å opprettholde vår posisjon som en stor reiselivsnasjon.

Disse medlemmer mener at det er et behov for å bruke mer penger på markedsføring av Norge som reiselivsmål enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett, og viser til at Fremskrittspartiet foreslår dette i sitt alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

Små og mellomstore bedrifter

Norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter som har kommet til som en følge av at en gründer har stor tro og pågangsmot for å kunne realisere sin idé og derigjennom skape nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og sysselsetting. Dette er ofte bedrifter som har et aktivt eierskap der også eier er nødt til å bidra i produksjonen for å kunne gå med et overskudd. Det er nettopp denne typen bedrifter som virkelig rammes av et skjemavelde og krav til innrapporteringer som er så stort at det truer bedriftenes eksistens.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de små og mellomstore bedriftene er så viktige at man har fremmet forslag om en egen stortingsmelding om dette feltet for nettopp å kunne diskutere hvordan vi som storting kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for denne typen bedrifter, jf. Dokument 8:50 S (2009–2010).

Avsluttende merknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 synliggjør en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen i alle landets små og større bedrifter. For disse medlemmer er det et avgjørende næringspolitisk perspektiv, ved siden av at næringspolitikk handler om frihet til å skape og mulighet til å trygge jobber, verdier og ideer for seg selv og egne ansatte. Den norske velferdsstaten er tuftet på verdier skapt i privat sektor, og når regjeringen Stoltenberg heller ikke i statsbudsjettet for 2012 har en klar strategi for hvordan fremtidens verdier skal skapes, mener disse medlemmer dette er en trussel for vår velferdsmodell. Allerede i 2020 vil det være så mange pensjonister her i landet at utgiftene vil være større enn både skatteinntekter og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland. Norge er på vei mot et veiskille, hvor vår velferdspolitikk i fremtiden bare kan opprettholdes dersom de skattebetalende bedriftene, arbeidstakerne og inntektsbringende næringer styrkes. Disse medlemmer finner grunn til bekymring når Næringslivets Hovedorganisasjon i sin høringsuttalelse til statsbudsjettet 2012 uttaler at:

«Budsjettets hovedsvakhet er at vekstfremmende tiltak ikke er tilstrekkelig prioritert. Veksten i sysselsettingen i privat sektor i Norge er svak, og trues av den internasjonale utviklingen.»

Disse medlemmer viser til at veksten i sysselsettingen skjer i offentlig sektor, mens privat sektor taper arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at norsk produktivitet er i motbakke. En rapport som hovedorganisasjonen Virke har utarbeidet viser at norsk økonomi nå opplever en historisk lav produktivitetsvekst. Regjeringen har lagt til grunn en årlig produktivitetsvekst på 2 pst. frem til 2060. I Mandag Morgen nr. 34 2011 sies dette slik: «Norsk produktivitet vil kun vokse med 1 prosent i 2011 – det er ikke nok til å trygge velferden.»

Disse medlemmer viser til at det for Høyre er avgjørende at vi i dag må ta grep for å øke skatteinntektene, både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen, slik at vi baker kaken større. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er i mangelen av en strategi for å skape trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft at regjeringen Stoltenberg først og fremst svikter i statsbudsjettet 2012. Med statsbudsjettet 2012 gjør regjeringen Norge enda mer avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener at fremfor å gjøre Norge mer avhengig av oljeinntektene, er det behov for å øke satsingen på kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Dette vil bedre vår konkurransekraft i internasjonale markeder preget av uro. Rent konkret vil disse medlemmer vise til at dette betyr at det må satses på næringsrettede forsknings- og innovasjonsfremmende tiltak som Skattefunn, BIA, såkornfond og generelle vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst. 2 S (2011–2012).

Industri

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk industri er svært konkurranseutsatt, og således særlig berørt av den økonomiske uro som råder internasjonalt. Selv om den pågående finanskrisen ikke har slått inn for fullt i norsk industri, mener disse medlemmer at vi ikke kan ha en tilbakelent holdning overfor denne delen av norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til at Høyre er opptatt av at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser, og vi vil beskatte smart slik at vi også i fremtiden sikrer skatteinntekter.

Disse medlemmer viser til at vårt kostnadsnivå ligger nær 50 pst. over våre handelspartneres, noe som betyr at det må satses annerledes for å gi Norge konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil særlig styrke industriens konkurransekraft gjennom en senking av formuesskatten og en forbedring av avskrivningssatsene.

Disse medlemmer har registrert at regjeringen har foreslått å endre reglene for permittering tilbake til det de var før finanskrisen i 2008–2009, som implisitt tilsier at regjeringen mener norsk økonomi er tilbake til det normale. Disse medlemmer vil understreke at det kan bli nødvendig å innføre unntaksreglene på nytt dersom det viser seg at verden går inn i en ny, alvorlig nedgangsperiode, hvor særlig norsk industri vil være utsatt. Disse medlemmer har merket seg at endringene i regelverket i 2009 burde ha kommet på et tidligere tidspunkt, da det allerede høsten 2008 ble klart at verdensøkonomien var i ferd med å gå inn i en svært betydelig lavkonjunktur. Disse medlemmer støtter derfor forslaget under den forutsetning at regjeringen vil agere raskere enn i 2008–2009 dersom økonomien igjen skulle forverre seg.

Maritim næring og eksportindustri

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at med nærmere 100 000 ansatte og en årlig verdiskaping på mer enn 132 mrd. kroner, er maritim næring Norges nest største internasjonale næring etter olje og gass. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen i årets statsbudsjett sier at den vil tilby eksportnæringen gode låne- og garantiordninger, samtidig som regjeringen unnlater å omtale den svært krevende situasjonen Eksportfinans er oppe i som følge av at regjeringen mener regelverket må endres som følge av et EU-direktiv. En slik regelverksendring vil redusere Eksportfinans' muligheter til å yte langsiktig finansiering til norsk eksportnæring fra nærmere 7 mrd. kroner i dag til 1,3 mrd. kroner til samme kunde.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg 18. november 2011 la frem forslag om å erstatte dagens eksportfinansieringsordning med en ordning i statlig regi, jf. Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering. Disse medlemmer viser til at det var i siste time at regjeringen la frem en løsning for eksportindustrien, og så desperat som situasjonen var nå for enkelte bedrifter ønsket Høyre avklaringen velkommen. Disse medlemmer har registrert at regjeringen med statsminister Stoltenberg i eksportfinanssaken utøver selvros og taler om høy beredskap i denne saken. Sannheten er at regjeringen dro bena etter seg i denne saken. Regjeringens orienteringer til Stortinget har i beste fall vært mangelfulle. Den usikkerhet regjeringen ved sin håndtering skapte lot Eksportfinans bli nedgradert og skapte usikkerhet om milliardkontrakter og tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten. Per 15. november 2011 måtte Eksportfinans stenge finansiering for sine 8–10 største kunder ifølge Norsk Industri, og da den statlige ordningen ble lansert uttalte Norsk Industri at det er flaks hvis kontrakter ikke har gått tapt.

Disse medlemmer viser til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har stilt spørsmål til saken. Disse medlemmer viser til at Høyre har ment at handlingsrommet for å få unntak fra EUs kapitaldekningsdirektiv har vært større enn det regjeringen først har gitt uttrykk for, noe som under sakens gang ble understøttet av to uavhengige juridiske utredninger utarbeidet på vegne av Norsk Industri og Rederiforbundet.

Disse medlemmer vil understreke at forslaget fra regjeringen er et forslag til en overgangsordning før overgangsordningen til den permanente ordningen, og forslaget er lite konkretisert. Det gjenstår å se hvordan ordningen står seg i forhold til EU-regelverk om ulovlig statstøtte og om det blir langvarige prosesser rundt det. Høyre hilste imidlertid den etterlengtede avklaringen av næringslivets eksportfinansiering velkommen. At disse medlemmer mener regjeringen burde forsøkt å sikre den velfungerende ordning vi hadde, fremfor å bruke 30–70 mrd. kroner på en statlig ordning, betyr ikke at disse medlemmer ikke vil gi sin støtte til eksportordninger som kan redde de truede arbeidsplassene særlig langs kysten. Imidlertid var disse medlemmer tydelige på at når det var regjeringens hensikt å konstruere en helstatlig løsning burde denne kommet langt tidligere slik at mye uvisshet for næringslivet kunne vært unngått.

Disse medlemmer forutsetter at den ordning som kommer på plass er like god som ordningen vi har hatt, og at den kompetansen som er opparbeidet i Eksportfinans ikke går tapt. Det vises for øvrig til Stortingets behandling av Prop. 34 S (2011–2012) og Høyres merknader i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen burde informert styret i Eksportfinans atskillig tidligere enn en time før den statlige løsningen ble lansert. Det var en uprofesjonell håndtering og har bidratt til at det var for dårlig oversikt over konsekvensene av den løsningen som ble lasert. Dette bidro til internasjonal usikkerhet om statens vilje til å slutte helhetlig opp om selskapets ansvar, og medførte nye nedgraderinger. Disse medlemmer viser til at den manglende dialog med Eksportfinans på forhånd også har bidratt til at det måtte fremmes en tilleggsproposisjon til Stortinget om flere forhold som var uavklart i Prop. 34 S (2011–2012) Disse medlemmer henviser til sine merknader til tilleggsproposisjonen Prop. 42 S (2011–2012).

Næringsrettet forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre mener regjeringen i for liten grad satser på kunnskap og forskning. Det er ved å sørge for mer kunnskap og forskning at Høyre mener vi vil trygge fremtiden. Særlig mener disse medlemmer at budsjettet ikke satser nok på den næringsrettede forskningen, som er så viktig for å sikre vår konkurransekraft. Uten en god konkurransekraft skapes utrygghet for jobber, bedrifter og verdier. Dette er ikke første gang regjeringen fremmer forslag som viser at den ikke forstår hvor viktig forskning er for Norges fremtid. Disse medlemmer viser til Forskningsrådets høringsuttalelse til statsbudsjettet 2012, hvor det fremheves at:

«I forslag til statsbudsjett 2012 ønsker regjeringen å gi forskningssektoren et løft, men setter ikke Forskningsrådet i stand til å styrke norsk næringsliv utover Rådets nåværende aktivitet.»

Disse medlemmer viser til at Høyre vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning. Disse medlemmer vil prioritere økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, forskning, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Skal vi trygge velferden i årene som kommer, må vi skape mer, ikke skatte mer.

Innovasjon og entreprenørskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringslivets muligheter til innovasjon og entreprenørskap henger nært sammen med spørsmålet om næringsrettet forskning og utvikling. Samtidig er et godt offentlig virkemiddelapparat av stor betydning. Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsministeren i svar på budsjettspørsmål fra Høyres finansfraksjon varslet at en sak vil bli fremlagt for Stortinget om SIVA og Innovasjon Norge i løpet av våren 2012. Disse medlemmer mener det er viktig at de svakheter som ble påpekt i evalueringene blir håndtert på en god måte, og ser frem til å få saken til behandling som varslet.

Små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, og komiteens medlemmer fra Høyre undres derfor over at denne delen av norsk næringsliv ignoreres av Stoltenbergs regjering. Disse medlemmer viser til at det er en rekke konkrete forslag som kunne gjort livet enklere for disse bedriftene, som regjeringen Stoltenberg avviser av ideologiske årsaker. Særlig for mange små og familieeide bedrifter i distriktene er formuesskatten og arveavgiften tyngende. Disse medlemmer viser til at Høyres kritikk av formuesskatten, som innebærer at bedrifter tappes for egenkapital, får større og større tilslutning. I forkant av fremleggelsen av årets statsbudsjett viste også LO-leder Roar Flåthen til formuesskattens negative sider, og uttalte blant annet til Dagens næringsliv at «Problemstillingen er at dette hindrer investeringer i Norge og satsinger på norsk industri». Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen avviser LO-lederens invitasjon om å gjennomgå formuesskatten, men at det også kan tyde på at det i regjeringen er mangel på innsikt i utfordringene norske bedrifter daglig står overfor.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen etter flere års brutte løfter, konkretiserte sitt mål for forenkling. Dette skjedde i valgkampen 2011, da statsråd Trond Giske lovet 10 mrd. kroner i reduserte kostnader knyttet til det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer forventer at regjeringen raskt følger opp med konkrete forslag til forenklinger. Dette er av stor betydning for særlig små og mellomstore bedrifter. Men disse medlemmer vil understreke at det også er av betydning for samfunnsøkonomien. Som svar på budsjettspørsmål 465 fra Høyre om provenyeffekten av å redusere næringslivets administrative kostnader, svarte finansdepartementet at en reduksjon i næringslivets administrative kostnader på 5 pst. vil øke skatteinntektene med om lag 340 mill. kroner påløpt i 2012, en reduksjon i næringslivets administrative kostnader på 15 pst. vil med disse forutsetningene øke skatteinntektene med om lag 1,0 mrd. kroner i 2012, mens en reduksjon i næringslivets administrative kostnader på 25 pst. med disse forutsetningene vil øke skatteinntektene med om lag 1,7 mrd. kroner i 2012.

Statlig eierskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at eierskapsmeldingen som ble fremlagt i april i år ikke svarte til Høyres forventninger om en strategi for en reduksjon av det statlige eierskapet i norsk næringsliv, for å styrke det norske private eierskapet, som svekkes på bekostning av utenlandsk og statlig eierskap. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen ikke tar inn over seg hvor avhengig landets fremtidige velferd er av at vi kan opprettholde og skape nye miljøer – små og store – som kan bidra med ideer, kunnskap og skatteinntekter i fremtiden.

Konkurransepolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre er opptatt av at det skal være et sterkt og selvstendig tilsyn med konkurransen i norsk næringsliv og norsk økonomi. Høyre mener også det er viktig med et effektivt tilsyn for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer viser til at Høyre ved de senere års budsjetter har funnet grunn til å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet og KOFA, noe som også er tilfelle for statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres forslag og merknader i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 151 S (2010–2011) og Representantforslag 136 S (2010–2011).

Oppsummering

Høyres næringspolitiske prioriteringer	Kroner
En ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen. Økt satsing på forskning, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser
Flere, bedre og tryggere veier	1 000 mill.
Innføre investeringsfond for enkeltmannsforetak	250 mill.
Det skal lønne seg å jobbe! (Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatt til 500 000, Øke minste-fradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt samt øke satsen til 40 pst. og gi skattefradrag på 6 000 kr i inntekt for alle mellom 62–67 år i jobb)	4 868 mill.
Fjerne arveavgiften 1. januar 2012 og senke formuesskatten	4 830 mill.
Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning 125 mill. kr	500 mill.
BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt forskning og innovasjon	50 mill.
Forbedringer i Skattefunnordningen (Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, økte kostnads-rammer og en reversering av de rød-grønne innstrammingene for timelønn og antall timer forskningsinnsats.)	315 mill.
Innovasjon Norge, øker rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen, tapsavsetning 33 mill kr	100 mill.
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon møbel» og satsing på miljøteknologi (øremerking maritim)	25 mill.
FoU-kontrakter	25 mill.
Nettverk, profilering og reiseliv	10 mill.
Ungt Entreprenørskap	5 mill.
Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene	5 mill.
Konkurransetilsynet	3 mill.
Klagenemnda for off innkjøp – KOFA	3 mill.
Støtte til organisasjoner m.m. (Dyrevernorganisasjoner)	0,6 mill.
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv. i saldogruppe D	950 mill.
Petroleum i Nord	200 mill.
Fond for miljøvennlig teknologi	5 mrd.
Infrastrukturfond	50 mrd.

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem peker på at det i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en utfordring i forhold til å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter.

Dette medlem mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.

Dette medlem mener at langsiktig, privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte i bedriften. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedriftene, dersom driften føres videre i minst 10 år. Samtidig vet dette medlem at mange små- og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti foreslo derfor, i sitt alternative budsjett, å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 60 mill. kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel om lag 800 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at møbel- og interiørindustrien har bedt om å få videreført prosjektet Innovasjon Møbel, og er skuffet over at det ikke er bevilget midler til dette formålet. Dette medlem vil påpeke at møbel- og interiørindustrien, som sysselsetter 10 000 årsverk, møter sterk konkurranse fra land med et lavere kostnadsnivå. Derfor er det viktig å legge til rette for innovasjon og nyskaping i bedriftene. En markant satsning på møbel- og interiørindustrien kan gi robuste bedrifter og sikrere arbeidsplasser. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bevilge 7 mill. kroner til dette formålet.

Kristelig Folkeparti styrket dessuten oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, i sitt alternative budsjett, og ga selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie – og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.

Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett, der det også ble foreslått å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i refusjonsordningen til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.

Dette medlem vil understreke behovet for å få til en løsning når det gjelder innføringen av EUs kapitaldekningsdirektiv (Direktiv 2006/48/EF). Ett av elementene i det endrede direktivet vil redusere Eksportfinans’ muligheter til å yte langsiktig finansiering til norsk eksportnæring mot bankgaranti. Eksportfinans har kun fått et midlertidig unntak fra de nye reglene. Dette medlem viser til at det er 17 EU-land som har unntak fra direktivet i dag, jf. direktivets artikkel 2. For eksempel har Danmark gitt unntak fra direktivet for Danmarks Skibskredit.

Dette medlem forventer at regjeringen gir arbeidet med å sikre norsk eksportindustri en permanent og god løsning høyeste prioritet.

2.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
900		Nærings- og handels-departementet
	1	Driftsutgifter	185 588	185 588 (0)	160 588 (-25 000)	175 588 (-10 000)	185 588 (0)
	23	Forenklingstiltak, kan overføres	0	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap	12 000	12 000 (0)	20 000 (+8 000)	17 000 (+5 000)	12 000 (0)
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	104 700	104 700 (0)	94 700 (-10 000)	104 700 (0)	104 700 (0)
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter	34 200	34 200 (0)	31 200 (-3 000)	34 200 (0)	34 200 (0)
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	311 200	311 200 (0)	296 200 (-15 000)	311 200 (0)	311 200 (0)
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	169 000	169 000 (0)	179 000 (+10 000)	169 000 (0)	169 000 (0)
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	1 600 000	1 600 000 (0)	1 600 000 (0)	1 100 000 (-500 000)	1 063 000 (-537 000)
929		Norsk Designråd
	70	Tilskudd	36 800	36 800 (0)	20 800 (-16 000)	36 800 (0)	36 800 (0)
937		Svalbard Reiseliv AS
	71	Tilskudd	2 100	2 100 (0)	4 100 (+2 000)	2 100 (0)	2 100 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter	25 700	25 700 (0)	15 700 (-10 000)	25 700 (0)	25 700 (0)
1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter	83 179	83 179 (0)	88 179 (+5 000)	86 179 (+3 000)	83 179 (0)
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	7 726	7 726 (0)	7 726 (0)	10 726 (+3 000)	7 726 (0)
2421		Innovasjon Norge
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	233 200	233 200 (0)	233 200 (0)	291 200 (+58 000)	240 200 (+7 000)
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	0	0 (0)	0 (0)	125 000 (+125 000)	20 000 (+20 000)
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	311 000	311 000 (0)	261 000 (-50 000)	290 000 (-21 000)	311 000 (0)
	71	Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer	380 700	380 700 (0)	380 700 (0)	390 700 (+10 000)	400 700 (+20 000)
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	285 000	285 000 (0)	255 000 (-30 000)	310 000 (+25 000)	305 000 (+20 000)
	74	Økt reiselivssatsing	0	0 (0)	15 000 (+15 000)	0 (0)	0 (0)
	76	Miljøteknologi	257 000	257 000 (0)	307 000 (+50 000)	257 000 (0)	257 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 9	6 228 743	6 228 743 (0)	6 169 743 (-59 000)	5 926 743 (-302 000)	5 758 743 (-470 000)
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 127 848	1 127 848 (0)	1 127 848 (0)	1 127 848 (0)	1 127 848 (0)
		Sum netto rammeområde 9	5 100 895	5 100 895 (0)	5 041 895 (-59 000)	4 798 895 (-302 000)	4 630 895 (-470 000)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettka-pitlene under rammeområde 9

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handels-departementet

Det foreslås bevilget kr 288 788 000 på kap. 900 og kr 105 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til den bekymring mange i næringslivet nå viser knyttet til den nedgangen vi nå ser i antallet industriarbeidsplasser. Dette skjer som en konsekvens av manglende lønnsomhet ved å produsere i Norge sett i forhold til det det vil koste å produsere i en del andre land som har betydelig lavere arbeidskostnader enn vi har i Norge. Et slikt skille vil det alltid være mellom norske arbeidskostnader og de aller fleste andre land grunnet vår velferdsoppbygging og høye levestandard. Det man i Norge imidlertid kan konkurrere på, er de naturgitte fordelene vi har knyttet til olje- og gassfeltet, vannkraft og en relativt høyt utdannet befolkning. Det handler med andre ord om å kunne utnytte de fortrinn man måtte ha på en best mulig måte. Disse medlemmer er av den mening at dersom vi skal forhindre en ytterligere nedbygging av norsk industri må man sørge for å legge forholdene bedre til rette for norsk næringsliv enn det som er tilfelle i dag. Det dreier seg om å forbedre Skattefunn-ordningen og BIA (Brukerstyrt InnovasjonsArena) slik at bedriftene kan drive en utstrakt forskning og utvikling innen egen bedrift, for derigjennom å kunne forbedre sine produkter og produksjonsprosesser for bedre å kunne møte fremtiden. Det er på de teknologiske løsningene og effektive produksjonsprosesser vi kan konkurrere med lavkostland, ikke på lønninger. Man må videre fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at en viser at man ønsker å satse på det lokale og norske eierskapet i et lengre perspektiv der en ikke blir straffet dersom man er norsk eier, kontra utlendinger som ikke betaler formuesskatt. Vi ser dessverre også svært ulike signaler fra regjeringen når det gjelder det å kunne ta i bruk norsk gass i Norge. Det er i den forbindelse grunn til å vise til det manglende engasjement for å legge forholdene til rette for Alcoa i Finmark. Vi ser også nå meget faretruende signaler knyttet til at den finanskrisen vi ser pågår i Europa etter all sannsynlighet på en eller annen måte også vil ramme norske bedrifter. Disse medlemmer mener det er på høy tid å diskutere rammevilkårene for norsk industri i fremtiden i et bredere perspektiv enn det vi gjør gjennom å behandle enkeltsaker. Det er heller ikke holdbart at en i stedet for å legge forholdene til rette i forkant før en eventuell krise oppstår, i stedet velger å komme med såkalte redningspakker i ettertid. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning til disse pakkene som har vært fremmet da dette har vært helt nødvendig, og tror nok at dette også vil bli nødvendig i fremtiden. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne for å ta en bredere diskusjon i Stortinget om fremtidens rammevilkår for norsk industri og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet av 2012.»

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 185 588 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regjeringens prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige besparelser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er rom for å gjøre det store byråkratiet i Norge mer effektivt, og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012), der Høyre reduserte bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, (kan overføre-s)

Det foreslås bevilget kr 68 100 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, og spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé, produkter og tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 73 Ungt Entreprenørskap, (kan overføre-s)

Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på post 73.

Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og daglige ledere i samtlige av landets fylker. Organisasjonen arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at entreprenørskap i opplæringen arbeider bevisst for å inkludere jenter bl.a. gjennom programmet «Jenter i ledelse».

Flertallet støtter en økning i bevilgningen til Ungt Entrepenørskap på 1 mill. kroner, til 12 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett. Flertallet er også kjent med at det gis tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet til Ungt Entreprenørskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv. Disse medlemmer registrerer imidlertid at både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater i form av økt interesse for næringsliv og gründervirksomhet hos unge mennesker, noe som er svært viktig for norsk næringsliv og verdiskaping på sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 8 000 000 kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett med forslag om en økning av bevilgningen med 5 mill. kroner for 2012.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industri-elle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 216 200 000 på kap. 901 post 1 og kr 52 700 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerer nå 245 årsverk pr. 1. mars 2011 mot 241 årsverk pr. 1. mars 2010. Komiteen registrerer at det for 2012 er fastsatt to hovedmål for etaten:

1. Behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.
2. Bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Komiteen er kjent med at overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse og innovasjonsevnen i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Komiteen er tilfreds med at Patentstyret skal ha særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Komiteen merker seg at Patentstyrets organisering, virksomhet og noen grunnleggende saksbehandlingsregler i dag er regulert i en lov som er over 100 år gammel og at det er behov for en omfattende modernisering selv om det underveis har vært visse endringer. Komiteen registrerer at det har vært justeringer på nivået på ulike avgifter og gebyrer og at disse er i tråd med gjeldende regelverk som trådte i kraft 1. januar 2011. Komiteen merker seg at det foreslås en fullmakt for Patentstyret til å kunne overskride driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter. Komiteen mener det må være et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at man også med dette budsjettet er langt fra å gå i balanse og viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 106 900 000 på kap. 902 og kr 71 000 000 på kap. 3902.

Komiteen registrerer at Justervesenet disponerte 85 årsverk pr. 1. mars 2011 mot 84 årsverk pr. 1. mars 2010. Etaten har hovedkontor på Kjeller samt fem distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger. Komiteen merker seg at etaten har kapasitetsproblemer når det gjelder kontorplass, men at det er mulig å utvide dagens bygg på eksisterende tomteareal.

Komiteen ser at antall tilsyn er økende slik som tilsyn med måleinstrumenter på bensinpumper, butikkvekter og andre automatiske vekter. Av 34 000 kontrollerte, var 1 500 ikke godkjente, noe som tilsvarer 4,4 pst. Komiteen er tilfreds med at antall måleredskaper som ikke er godkjente, er synkende. Komiteen merker seg at innen 2012 skal alle taxier (ca. 7 700) ha installert nye taksametre som oppfyller kravene i den nye forskriften. Justervesenet skal også prioritere arbeidet som tilsynsorgan for edelmetallkontroller. Komiteen påpeker at Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for måleenheter skal være dekket. Komiteen registrerer at det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 postene 1 og 3.

Komiteen merker seg at det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet for 2012. Dette er å sørge for forsvarlig regelverksforvaltning, tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor Fremskrittspartiet reduserte posten med kr 10 000 000.

2.4.4 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 34 200 000 på kap. 903 og kr 27 500 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen, og at Norsk Akkreditering har som målsetning å dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer.

2.4.5 Kap. 904 og kap. 3904 Brønnøysund-registrene

Det foreslås bevilget kr 478 400 000 på kap. 904 og kr 495 200 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige oppgaver. Komiteen mener det er svært viktig kontinuerlig å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig generelt, og er positiv til oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets opp-gave-belastning.

Komiteen viser til at pga. auka arbeidsmengde vedrørande blant anna bortfall av revisjonsplikt vart Brønnøysundregistra tilført ekstra midlar i revidert budsjett 2011 på 6,5 mill. kroner, noko komiteen støtta. Komiteen er kjend med at ekstrakostnader i samband med omlegginga av aksjeloven vil ein komme attende til i revidert statsbudsjett 2012. Men det vert forutsett at dei endra kostnadane vert dekka via justering av gebyra. Komiteen vil peike på at Altinn er eit viktig verktøy i forenklingsarbeidet. Komiteen vil også peike på at det er eit riktig grep at Altinn også har fått brukarguide, forklaring av regelverk og dokumentmalar for etablerarar og næringsdrivande frå 31. oktober 2011. Dette var tidlegare Bedin, som no er integrert i Altinn. Komiteen ser på dette som nok eit positivt forenklingsgrep.

Komiteen er opptatt av at Altinn II kan innførast så raskt som mogeleg. Komiteen vil særlig peike på behovet for raskt å få realisert dei mogelegheiter for forenkling som ligg i at all rapportering frå næringslivet kan skje elektronisk, og at dobbeltrapportering i størst mulig grad vert avgrensa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer allikevel at registrene har store utfordringer, ettersom mange ikke fikk levert selvangivelsen i mars 2011. Nettportalen Altinn driftes fra Brønnøysund. Disse medlemmer forventer at en nettløsning skal kunne håndtere naturlige svingninger i systemet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 311 200 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere post 1 med 15 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2012.»

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 167 200 000 på post 22.

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 240 500 000 på kap. 905 og kr 71 500 000 på kap. 3905.

Forretningsideen til NGU er «Geologi for samfunnet». NGU har følgjende hovudformål:

Berekraftig verdiskaping frå geologiske resursar
Auka bruk av geofagleg kunnskap i arealplanlegging og utbygging
Betre kunnskap om oppbygging av landet og om geologiske prosessar
Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Komiteen er nøgd med at det femårige programmet med geofysiske målingar frå fly og helikopter i Nord-Noreg skal vidareførast, og at det blir løyvd 25 mill. kroner til dette over neste års budsjett. Komiteen viser til at formålet er å få fram geofysiske og geologiske grunnlagsdata som ein nødvendig basis for industrien for påvising og utvikling av nye førekomstar. Komiteen viser til at programmet inngår i satsinga «Nye byggesteiner i nord», og vil stimulere til auka prospektering i områda. Dette aukar moglegheitene for å finne nye drivverdige førekomstar, og dermed grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping.

I forbindelse med utarbeiding av ein mineralstrategi og satsing på mineralnæringa i åra framover må dette skje innafor rammene av miljø- og berekraftprinsipp.

Komiteen merkar seg også at grunnvassdatabasen skal bli utvikla vidare. Grunnvatn er ein viktig naturressurs som må sikrast for framtida.

Komiteen merkar seg vidare at NGU i samarbeid med Havforskingsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal vidareføre Mareano-programmet. I revidert nasjonalbudsjett for 2011 blei det gitt auka rammer for kartlegging i tidlegare omstridde område i Barentshavet. Løyvingane til Mareano-programmet blir foreslått auka med 36 mill. kroner i 2012 i høve til saldert budsjett for 2011. Samla ramme for 2012 blir på 88,4 mill. kroner, og av dei går 26,47 mill. kroner over NGU sitt budsjett. Komiteen merkar seg at kartlegginga skal vidareførast etter faglege kriterium utvikla i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Komiteen konstaterer at NGU vil fortsetje utviklinga www.ngu.no for å gjere geofaglege data tilgjengelege for ulike brukargrupper. Komiteen ser positivt på at forskingsdata blir gjort offentleg tilgjengelege.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bergindustrien er en næring med stort potensial, og viser i denne sammenhengen til Høyres forslag om tiltak for bergindustrien (Dokument 8:153 S (2010–2011)), hvor blant annet behovet for ytterligere kartlegging er fremhevet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 169 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet øker denne posten grunnet ønsket om en større satsing på kartlegging av mineralressurser ikke bare i Nord-Norge, men hvor dette kan være aktuelt i resten av landet, nettopp for å styrke næringsgrunnlaget i ellers svake distrikter. I tillegg ønsker disse medlemmer at kartleggingen også skal omfatte Svalbard.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 88 700 000 på kap. 906 og kr 700 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg, og støtter, at Direktoratet for mineralforvaltning sin virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes til det beste for samfunnet.

Komiteen viser til at bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i svalbardbudsjettet.

Komiteen har videre merket seg etatens fire hovedmål for den utadrettede virksomheten, og er enig i at det må legges stor vekt på betydningen av god måloppnåelse av disse.

Komiteen har merket seg at det også i 2010 har vært en nedgang i antall mutingssøknader, fra 821 søknader i 2009 til 235 søknader i 2010, noe som bl.a. har sin årsak i mindre tilgang til risikokapital og redusert global mineralleting. Komiteen har videre merket seg at det ble behandlet 48 søknader om undersøkelsesrett i Finnmark i 2010, mot 69 i 2009, og at det er behandlet en søknad om utvinningsrett (utmål) i fylket. Komiteen har merket seg at det ikke lengre er høring på søknader om undersøkelsesrett, og at dette forenkler saksbehandlingen.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning har fullmakt på vegne av Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Komiteen understreker at det er viktig at denne forvaltningen skjer på en fremtidsrettet måte og i nær dialog med lokale/regionale myndigheter.

Komiteen har merket seg at Direktoratet for mineralforvaltning viser til at det fullskala våtmarksanlegget for rensing og utfelling av tungt metall på Røros fungerer som forventet, og at målingene viser reduksjon av metalltransporten i Orva sammenlignet med tidligere målinger.

Videre viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, til at regjeringen avventer beslutning i Klima- og forurensingsdirektoratet når det gjelder hvilke tiltak som skal iverksettes i Folldal og Sulitjelma.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har varslet at det skal lages en nasjonal strategi for mineral- og bergnæringen, noe dette flertallet er tilfreds med. Dette flertallet er videre kjent med de utfordringene næringen står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og ber regjeringen ha fokus bl.a. på dette i sitt arbeid med strategien, samt at det blir lagt vekt på å utnytte de mineralske ressursene til verdiskaping på en bærekraftig og miljømessig god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen omsider har varslet en nasjonal strategi for mineral- og bergnæringen og ser positivt på det. Disse medlemmer mener det er viktig å konkretisere mest mulig i denne strategien og viser i den forbindelse til representantforslag fra medlemmene fra Høyre, Dokument 8:153 S (2010–2011), hvor det er pekt på en rekke viktige tiltak som nasjonal kartlegging, ansvaret for konsekvensutredninger og virkninger av skattesystemet på bergindustrien.

Post 30 Sikring og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kartlagt malmreserver for 11 til 12 mrd. kroner i Sulitjelma i Fauske kommune. Nye Sulitjelma Gruver AS er klar til å investere 200 mill. kroner for å starte uttak av malmen, noe som vil gi ca. 40 arbeidsplasser direkte relatert til driften.

Etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma, har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene. Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere år siden, og er nå betydelig. Disse medlemmer er kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten) til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.

Ifølge Saltenposten den 29. november 2011 vil eierne av Nye Sulitjelma Gruver AS starte opp med uttak av malm snarest mulig, men gjør det klart at de ikke kan ta ansvar for forurensingen som staten har ansvaret for. Statens manglende engasjement for opprydding av egen forurensing i Sulitjelma ser derfor ut til å stoppe etableringen av ny virksomhet, en virksomhet som vil kunne gi Sulitjelma samfunnet en ny giv etter mange år med befolkningsreduksjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, legge frem en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm kan starte.»

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 61 400 000 på post 31.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning til de forurensingsbegrensende tiltakene på Løkken Verk, på 61,4 mill. kroner, og til fullmakten til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på inntil 190 mill. kroner. Komiteen støtter dette.

2.4.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 600 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at denne regjeringen har lagt stabile rammevilkår for den maritime næringen. I 2007 ble for første gang en maritim strategi «stø kurs» lagt. Den var et viktig bidrag til å støtte opp under videre vekst og utvikling av de norske maritime næringene.

Flertallet viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen), er et viktig tiltak som regjeringen har satset på, knyttet til den maritime næringen.

Nettolønnsordningen har fra 2007 har blitt gjort gjeldende for all konkurranseutsatt fart i NOR, og sikkerhetsbemanningen på Hurtigruta. Dette har gitt stabilitet og vært et bidrag til en satsing på rekruttering og opplærling av norsk mannskap.

Flertallet viser til at regjeringen også viderefører denne tilskuddordningen i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår at gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av sjøfolk videreføres med de samme kriterier i 2012 som for inneværende år. De kriterier som er gjeldende for ordningen er at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen som er innbetalt i inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet og det er i budsjettet for 2012 foreslått å avsette 1 600 mill. kroner til dette formålet. Dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett for 2011 på 46,6 mill. kroner. Dette skyldes at det har vært en nedgang i antallet sjøfolk som er ombefattet av ordningen.

Disse medlemmer vil videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale inn 500 kroner per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort for i Prop. 1 S (2011–2012) fra Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen at det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av den. Disse medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen gjelde fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at en dessverre har sett en negativ trend hva gjelder antallet sjøfolk som er innbefattet av ordningen. Mens en ved utgangen av 2010 hadde omlag 10 900 personer som ble omfattet av ordningen, antar regjeringen en ytterligere nedgang til 10 100 personer neste år. Disse medlemmer vil vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder all den tid at disse opererer i et internasjonalt marked der mange av de land vi konkurrerer med har ikke bare like gode ordninger som Norge, men mange har også betydelig bedre ordninger.

Disse medlemmer viser til at mens man fra norsk side har valgt denne ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, så er det flere av de land vi konkurrerer med som har en ren nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønn, medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene.

Disse medlemmer mener at den negative utviklingen vi nå ser hva gjelder antallet sysselsatte sjøfolk som er innenfor ordningen ikke kan fortsette. Det må derfor settes i verk tiltak som kan stanse denne utviklingen. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne for å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen en større forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene en har på lik linje med våre konkurrenter. Disse medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for næringssubsidier, men inntil det kan oppnås enighet på dette området, bør også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Dokument 8:9 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, som nå ligger til behandling i Stortinget. Disse medlemmer er innforstått med at det kan ta noe tid å få på plass et endelig lovverk hva gjelder en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2012 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet sted da til og med lønnsoppgjørene våren 2012.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2012 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli 2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2012.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil at refusjonsordningen skal bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 600 mrd. kroner til ordningen for 2012 og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning av de enkelte støttebeløp. Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser også til at de norske skipsregistrene spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret – endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible regler.

2.4.9 Kap. 910 og kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 332 050 000 på kap. 910 og kr 203 600 000 på kap. 3910.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til grunn at regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet kan ivareta disse viktige oppgavene.

Komiteen har merket seg at regjeringen har besluttet en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene fra 1. januar 2012. Komiteen merker seg videre at den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen.

Komiteen merker seg at departementet og Sjøfartsdirektoratet i 2012 særlig skal ha fokus på å synliggjøre den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.

2.4.10 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteen viser til at det vert løyvd 28 mill. kroner til Standard Norge i 2012. Komiteen støttar at formålet med det statlige tilskotet er at Standard Norge skal sikra ein effektiv infrastruktur for standariseringsarbeidet i Norge og ivareta norske næringsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standariseringsarbeid. Komiteen viser til at arbeidet som Standard Norge utfører gjer det lettare for våre verksemder å sikre adgang for norske produkt til internasjonale marknader.

2.4.11 Kap. 920 Norges forskningsråd

Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteen vil peike på viktigheita av ei god utnytting av forskningsmidlane, bl.a. ved sjølvgåande tiltak som BIA og Skattefunn. Komiteen ber om at regjeringa vurderer mogelegheiter for å auke kommersialisering av forskingsresultat, og ser det som naturleg at dette blir eit tema i stortingsmeldinga om virkemiddelapparatet som er bebuda i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forskning og utvikling har vært stemoderlig behandlet over flere år av den rød-grønne regjeringen. Regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen vil føre til at Norge går baklengs inn fremtiden. Disse medlemmer viser til at Høyre sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har utarbeidet en ny modell for forskningsfondet som innebærer at avkastningen fra 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland øremerkes til forskning. Dette vil gi forskningsmiljøene forutsigbarhet, og sikre at det stadig utvikles ny kunnskap som kan stimulere næringslivet og verdiskapningen i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil investere mer i forskning, som gir grunnlag for fremtidens verdiskapning. Høyre økte i sitt alternative budsjett satsingen på forskning med omlag 800 mill. kroner totalt, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser til prioriteringen av BIA (brukerstyrt Innovasjonsarena), hvoretter kap. 920 post 50 ble foreslått økt med 50 mill. kroner.

2.4.12 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 661 100 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felles-europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet.

Komiteen har merket seg at regjeringen har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp. nr. 54 (2008–2009), Innst. S. nr. 258 (2008–2009). Komiteen viser til at Galileo er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning for utviklingen innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i et voksende marked.

Komiteen viser til at Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter.

Komiteen mener GMES er et viktig prosjekt for Norge. Komiteen mener det er viktig at Norge er med på utviklingen av et av de største miljøovervåkingsprosjektene i verden. Samtidig kan GMES bidra til suverenitetshevding i nordområdene, og kan gi store muligheter for norsk industri.

Komiteen merker seg at eventuell full norsk deltaking i GMES vil kunne gi verdifulle data knyttet til miljø- og klimaendringer. Komiteen mener at data fra GMES vil kunne inngå som en viktig del av Barents Watch.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser fram til at Norge skal delta fullt ut i GMES 2.

Komiteen har videre merket seg at EU gjennom Lisboatraktaten har fått en viktig rolle i europeisk rompolitikk. Komiteen ser at dette kan skape utfordringer for Norge, som har kanalisert sitt europeiske romfartssamarbeid gjennom ESA. Komiteen legger derfor vekt på at det er viktig for Norge å være med i de første store romprosjektene i EU for forsatt å ha en viktig rolle i europeisk romfart. Komiteen ser norsk deltagelse i GMES også i dette perspektivet.

Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet inngår som et viktig ledd i regjeringens nordområdepolitikk og at Norsk Romsenter derfor i 2012 skal ha særlig fokus på arbeid relatert til nordområdene. Komiteen viser videre til at Andøya Rakettskytefelt også i 2012 skal tildeles midler over de nasjonale følgemidlene, og er tilfreds med at regjeringen prioriterer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at bevilgninger over post 72 Nasjonale følgemidler, er svært viktig for å stimulere nasjonal romrelatert virksomhet og vil uttrykke bekymring for konsekvensene av en så vidt stor reduksjon som regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil understreke at deltagelsen i GMES er svært viktig for overvåking av både hav- og landområder og forutsetter at de nødvendige midler stilles til disposisjon gjennom de årlige budsjetter. Når systemet er fullt operativt betyr det rundt 150 mill. kroner årlig og for 2012 og 2013 vil kostnaden ligge på 10–15 mill. kroner årlig. Det forutsettes at kostnaden for 2012 dekkes over andre poster eller ved nødvendige tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Jordobservatorium Ny Ålesund

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen er av avgjørende betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Herfra kartlegges bevegelsene på jordoverflaten, hvor fort jorda roterer og jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Dette gir grunnlag for nøyaktig posisjonering og navigasjon både på jorda, til havs. Målinger herfra bidrar også til nøyaktig posisjonering av ulike satellitter som igjen er viktig for gode data og stor nøyaktighet i kommunikasjon, jordobservasjon, klimaforskning og overvåking. VLBI-antennen (Very Long Baseline Interferometry) i Ny-Ålesund nærmer seg slutten av sin levetid, og utstyret trenger snarlig modernisering.

Det geodetiske observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca. tretti liknende stasjoner.

Flertallet viser til at VLBI-antennen nærmer seg slutten av sin levetid og utstyret trenger snarlig modernisering. Gjennom sin plassering på 79 grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som en følge av brukernes behov for mer presise data gjort raskere tilgjengelig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig finansiering av den planlagte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund.

2.4.13 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utvikling-sprogrammer

Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på post 70.

Komiteen viser til at årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under de enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Komiteen viser som eksempel til Marco Polo-programmet, der hovedmålet med Marco Polo-programmet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem, bl.a. ved å redusere vegtransporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter i en bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – delprogram for Entrepenør-skap og Innovasjon (EIP)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Innovasjon Norge er det nasjonale kontaktpunktet for ovannemde program, og skal mellom anna informere norske aktørar om mogelegheitene knytt til CIP-EIP, og å mobilisere til størst mulig norsk utteljing frå programmet. Fleirtalet er også kjent med at IN kan gje prosjektetableringsstøtte for ytterlegare å auke norsk utteljing her, og IN skal sikre god koordinering av den nasjonale oppfølginga av CIP mot oppfølginga av norsk deltaking i EU sitt rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling.

EIP skal medverke til å betre rammevilkåra for næringsverksemd og stimulere til auka tilgang til finansiering, teknologi og innovasjon. Fleirtalet er innforstått med at det er vanskeleg å måle konkrete resultat av norsk deltaking då programmet i stor grad verkar eller fungerar indirekte gjennom å skape betre policy og praksis og å styrke nettverk, klynger og møteplassar for erfaringsutveksling. Men fleirtalet vil peike på at ved evalueringa i 2011 framkom CIP programmet som noko kostbart samanlikna med utbytte dei andre nordiske landa oppnådde. Fleirtalet ber regjeringa følgje nøye med på utviklinga og vurdere tiltak for å sikre større utteljing for norske bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen mangler visjoner og vilje nok til å få faset mer av dagens godstransport over fra veg til sjø og bane, i tråd med intensjonene i Marco Polo-programmet, hvor hovedmålet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem, blant annet ved redusert tungtransport på veg. Disse medlemmer viser til at transport av gods på veg tvert imot har hatt en kraftig økning i Norge de siste årene, og at blant annet Cargo Net nå planlegger å redusere avgangene på Raumabanen, med stor fare for fremtidig nedlegging, noe som vil bety en anslått økning på 10 000 kjøretøy med tungtransport opp og ned Romsdalen og Gudbrandsdalen pr. år. Disse medlemmer mener at det haster med å følge opp Stortingets vedtak om å få mer av tungtransport over fra veg til bane og sjø, der det ligger naturlig til rette for det, og på den måten bidra til en viktig og god miljøutvikling innenfor logistikk.

2.4.14 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 36 800 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteen viser til at Norsk Designråd er en privat stiftelse som arbeider aktivt for å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både innenfor industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt gjennom rådgivning og formidling av designkompetanse, og at Norsk Designråd samarbeider med Innovasjon Norge.

Flertallet støtter den prosessen som er startet med sikte på ytterligere konkretisering av samarbeidet mellom Norsk Designråd og Norsk Form. Prosessen vil avklare en eventuell sammenslåing av institusjonene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en rekke bedrifter har nytt godt av regjeringens satsing på design, jf. møbelindustrien, og støtter tilskuddet på 36, 8 mill. kroner til Norsk Designråd i 2012, og at DIP (Designdrevet innovasjonsprogram) blir videreført på omtrent samme nivå som tidligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk Designråd er en privat stiftelse. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Disse medlemmer er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv i større grad bør se fordelen av å bruke midler på slike tiltak. Dette vil være utgifter til senere inntekts ervervelse.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 16 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer mener at det må være fullt mulig for Norsk Designråd å kompensere for dette gjennom økte oppdragsinntekter.

2.4.15 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 462 000 000 på kap. 934.

Komiteen støtter at regjeringen også i 2012 gir støtte til internasjonaliseringstiltak, og ser det som viktig å stimulere til næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet.

Komiteen har merka seg at regjeringa har vedteke at Noreg skal delta på EXPO 2012, der temaene er maritim- og marin sektor, energi, miljø og kultur. Komiteen ser fram til evalueringa av EXPO 2010 og reknar med at erfaringane derifrå vert vektlagt ved deltaking på EXPO 2012. Komiteen peikar vidare på at det er viktig at næringslivet vert meir involvert i EXPO 2012 enn kva tilfelle var på EXPO 2010.

2.4.16 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteen er positiv til at regjeringen fortsetter å satse på reiseliv og engasjementet i forbindelse med etableringen av et nytt nordnorsk reiselivsselskap, som skal profilere Nord-Norge, og bidra til at veksten i reiselivsnæringen i nord fortsetter. Komiteen påpeker at som en del av regjeringens satsing i nord avsettes 15 mill. kroner til markedsføringen av Nord-Norge som reisemål gjennom Innovasjon Norge.

Komiteen er videre positiv til videreføringen av satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Komiteen viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen er en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard, og komiteen vil understreke viktigheten ved å videreutvikle reiselivsnæringen som grunnlag for verdiskapning på øygruppen og som grunnlag for bosetningen i Longyearbyen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder Svalbard og nordområdene.

På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt tøffere, og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse, men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt, er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke tilskudd til reiseliv på Svalbard med 2 000 000 kroner, utover regjeringens forslag til budsjett.

2.4.17 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statli-g eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap. 950 post 21.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Stortingsmelding nr 13 (2010–2011) om Aktivt eierskap, der et flertall i Stortinget slo fast at eierskapet skal opprettholdes på om lag dagens nivå og at hovedmål i statens eierskapsforvaltning ligger fast. Flertallet legger vekt på at staten fortsatt skal være en aktiv og langsiktig eier. Flertallet ser det som viktig at intensjonene i eierskapsmeldinga om flere lærlinger i de statseide selskapene blir fulgt opp. Flertallet støtter at Nærings- og handelsdepartementet si eierskapsavdeling blir styrkt gjennom økt ressurstilgang i 2012. Flertallet har merket seg at det er aktuelt å styrke kompetansen i eierskapsforvaltningen på flere områder, bl.a. på strategisk og økonomisk oppfølging av selskapene, utvelgelse og evaluering av styrene, eierstyring og selskapsledelse. Det vises videre til at det i meldingen legges vekt på selskapenes samfunnsansvar, inkludert miljø- og klimaansvar, og flertallet ser det som naturlig at eierskapsforvaltningen styrker sin kompetanse også på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker et redusert statlig eierskap og et økt privat eierskap i norsk næringsliv. Et økt privat eierskap kan skje gjennom bedre rammevilkår for privat kapital og gjennom reduksjon av eierposisjoner i statlige selskaper. Disse medlemmer viser til at økt privat eierskap i attraktive delvis og heleide statsselskaper gir disse selskapene økt verdiskaping, økt offentlig innsyn og bedre utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at Meld.St. 13 (2010–2011) ikke endret nevneverdig på forholdet mellom statlig og privat eierskap i norsk næringsliv og viser for øvrig til sine merknader i eierskapsmeldingen, Innst. 392 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

Disse medlemmer viser til at når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning i ett departement, vil dette medføre en mer effektiv organisering. En kan også på en mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien knyttet opp imot eierskapet. Disse medlemmer viser til at det ikke legges opp til tilsvarende reduksjon i administrering i forvaltning av statlig eierskap i de øvrige departement slik disse medlemmer forutsetter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at regjeringen med fordel kunne stilt enda klarere og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende eier.

Dette medlem mener det er nødvendig å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene når det gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Dette medlem mener at regjeringen ikke utnytter det rommet som lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige selskaper. Dette medlem forventer at selskaper der staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar og miljøhensyn enda sterkere.

Dette medlem viser til at oljesandutvinning er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler om at selskapet er på vei ut av oljesand.

Dette medlem mener det er galt at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær, satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.

2.4.18 Kap. 953 Kings Bay

Det foreslås bevilget kr 17 500 000 på kap. 953.

Komiteen er kjent med at det overordna målet for Kings Bay er å sikra Ny-Ålesunds posisjon som ein av verdens fremste arktiske forskningslandsbyar, og støttar bevilgninga på 17 500 000 kroner. Dei polare strøk er godt egna for klimaforskning, og komiteen ser det som viktig at Ny-Ålesund opprettheld posisjonen sin.

2.4.19 Kap. 960 Raufoss ASA

Det foreslås bevilget kr 8 200 000 på kap. 960.

Komiteen støttar at det vert sett av 8,2 mill. kroner for å oppfylle dei varsla pålegga frå KLIF, og at det vert gitt ei fullmakt til å overskride denne løyvinga innafor ei gitt garantiramme på 124 mill. kroner. Dersom fullmakten benyttes vil forslag til endra bevilgning bli fremma i ein endringsproposisjon i vår- eller haustsesjonen 2012.

2.4.20 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurranse-tilsynet

Det foreslås bevilget kr 90 905 000 på kap. 1550 og kr 231 000 på kap. 4550.

Komiteen vil understreke at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener derfor det er viktig med et sterkt konkurransetilsyn i offentlig, uavhengig regi slik at det skapes en sunnest mulig konkurranse. Det er derfor avgjørende at tilsynet hele tiden er godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Klare prioriterte oppgaver har vært og er, forebygging og avdekking av kartellvirksomhet. Derfor har Konkurransetilsynet tidligere fått økte midler for å følge opp dette arbeidet.

Flertallet viser til at denne satsingen videreføres og at den har gitt resultater i form av flere lempingssøknader, klager og tips om saker som kan omhandle brudd på forbudsbestemmelsene i konkurranseloven.

Dette er en tydelig prioritering for 2012. Flertallet viser til at dette kan være med å bidra til at lempingsinstituttet virker og tydeliggjøre at det nytter å klage til tilsynet. Flertallet viser også til at vedtak om sanksjoner kan ha en avskrekkende effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Konkurransetilsynet arbeider fristilt fra politisk overstyring og påvirkning i enkeltsaker, slik at de effektivt kan sørge for en velfungerende konkurranse.

Disse medlemmer viser til at en velfungerende konkurranse over tid gir de beste produkter og de laveste priser til forbrukerne, og at Konkurransetilsynet er godt egnet til å løse konkurranseproblematikk i markedet uten politisk inngripen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor Høyre foreslo å styrke Konkurransetilsynets virksomhet med 3 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 83 179 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Konkurransetilsynet er viktig for at det skal kunne etableres en sunnest mulig konkurranse. Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.

Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 5 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelse-r

Det foreslås bevilget kr 7 726 000 på post 23.

Komiteen har merket seg at antall nye saker til KOFA har vært økende over lang tid og ser det som viktig at KOFA skal kunne behandle klager innen rimelig tid. Komiteen ber regjeringen følge utviklingen nøye i tiden som kommer, likeledes at det foretas en gjennomgang av ressurssituasjonen og at regjeringen kommer tilbake med en orientering om dette for Stortinget på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i Prop. 12 L (2011–2012) har fremmet forslag om endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett). Flertallet har merket seg at lovproposisjonen medfører skjerpede regler for håndhevelse av offentlige anskaffelser, og at det skal bli lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter. Reglene skal også bekjempe grove brudd på regelverket, bl.a. brudd på kravet til åpne konkurranser om offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at saksbehandlingstiden har vært for høy i KOFA og ville derfor prioritere virksomheten ved å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, jf. Høyre sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Leveranser av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens gjennomgang av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift i budsjettproposisjonen fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). Flertallet vil i denne sammenhengen vise til behandlingen av Dokument 8:136 S (2009–2010) Representantforslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester, der stortingsflertallet uttrykte ønske om forbedringer på området og en gjennomgang av disse spørsmålene. Flertallet viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreket i innstillingen (Innst. 149 S (2010–2011)) at

«… det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen slår fast at den vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner. Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideelle non-profitbaserte aktørene på helse- og velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at til tross for lange og økende ventetider, samt økt behov for behandlingskapasitet innenfor en rekke velferdstjenester, er en lang rekke ideelle og andre private behandlingsinstitusjoner lagt ned de senere årene, og flere står i fare for å bli lagt ned. Disse institusjonene er et viktig bidrag til det samlede norske velferdstilbudet, og når de forsvinner, blir tilbudet mindre mangfoldig. Et mangfold av ulike institusjoner kan tilby forskjellige metoder for ulike pasienter og diagnoser. Det bidrar til målsettingen om å gi alle den best mulige kvalitet på velferdstjenestene. Disse medlemmer viser til nedleggelsene av de mange ideelle og andre private behandlingsinstitusjonene, og beklager de vanskelige forhold disse har fått under Stoltenberg II-regjeringen.

Samarbeidsavtale

Komiteen viser til at deler av ideell sektor har fremmet forslag om en samarbeidsavtale mellom offentlig sektor og ideell sektor som tjenesteleverandør, med overordnede prinsipper for en god samhandling. Komiteen vil i denne sammenheng vise til merknadene i Innst. 294 S (2009–2010) der en samlet helsekomité skriver:

«Komiteen er kjent med KS', Frivillighet Norges og HSHs engasjement på feltet og tanker om utvalgsarbeid og samfunnskontrakt. Komiteen mener at frivillig og offentlig sektor i fellesskap bør utarbeide en avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer for å sikre en god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor.»

Komiteen vil også vise til samarbeidsplattformen Frivillighet Norge og KS har utarbeidet i fellesskap, som en modell til anvendelse i kommunene. Komiteen slutter seg til regjeringens siktemål om å inngå en slik avtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til representantforslag om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren (Dokument 8:79 S (2010–2011)), jf. Innst. 294 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i merknader her viste til at det ble foreslått å utarbeide en samfunnskontrakt for å kunne gi ideell sektor en større grad av forutsigbarhet, på linje med det en har i en rekke andre land i Europa. Dette mindretallet viste til at det er signaler om at store deler av tilbudet fra ideell sektor innen tjenesteyting relatert til helse, omsorg og sosiale tjenester kan bli borte i løpet av 5–10 år. Samtidig ble det etterlyst regjeringens initiativer for å sikre at frivillig og offentlig sektor i fellesskap utarbeider samfunnskontrakt eller avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer for å sikre god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor, jf. enstemmig komitémerknad i Innst. 294 S (2009–2010). Som statsråden nevner i sitt brev av 15. mars 2011 til helse- og sosialkomiteen, varslet hun ved behandlingen av Dokument 8:68 S (2009–2010) 9. juni 2010 at det var behov for å se nærmere på ulike aspekter ved samfunnskontrakter. I hvilken grad arbeidet med å etablere avtaler er satt i verk, fremstår som uklart. Det ble fremholdt at det er viktig med et mangfold av tjenesteleverandører nettopp fordi den norske befolkningen representerer ulike grupper og ulike behov. Disse partier mente den politiske innsatsen må rettes mot å sikre befolkningen kvalitativt gode tilbud. Dette mindretallet mente at valgfrihet er en av de grunnleggende friheter, og har på denne bakgrunn lagt vekt på å legge til rette for fritt sykehusvalg og fritt sykehjemsvalg.

Kontaktforum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne ut i etableringen av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene. Flertallet støtter opprettelsen av et slikt forum.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til det nyopprettede nettverket Ideelt Nettverk (IN). Nettverket er stiftet av Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Lukas Stiftelsen, Frelsesarmeen, Blå Kors, N.K.S. Kløverinstitusjoner, Manifestsenteret og Furukollen psykiatriske senter. Nettverket kan med sin kompetanse og bakgrunn bli en viktig partner i et slikt kontaktforum og i de kommende prosessene.

Lønns- og arbeidsvilkår

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ideelle organisasjoner ofte har andre lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår, enn andre aktører, og at dette gjør at ideelle aktører må få andre vilkår enn rent kommersielle aktører. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at familie- og kulturkomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, i forbindelse med behandlingen av familiebudsjettet for 2011 understreket at:

«… ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.»

Dette medlem vil understreke at et hovedpunkt i å sikre de ideelle organisasjonene langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er at samtlige pensjonskostnader må dekkes fullt ut, også historiske kostnader. Dette medlem vil understreke at alle kontrakter som inngås må slå fast at oppdragsgiver – som i sin tid påla offentlig-like pensjonsordninger – også dekker de framtidige reguleringspremiene denne pensjonsordningen medfører, dersom kontraktene avsluttes.

Utvikling av gode kvalitetskriterier og -krav

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i budsjettproposisjon fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet beskriver hvordan konkurransegrunnlaget skal være for at de ideelles særpreg skal verdsettes. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen ser behovet for bedre kvalitetskriterier og -krav, men vil sette spørsmålstegn ved selve forutsetningen om at konkurranse er nødvendig på disse områdene. Dette medlem viser til at stortingsflertallet tidligere har slått fast at (Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010)):

«Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.»

Dette medlem vil videre peke på barnevernspanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet mener:

«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet, forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»

Panelet viser til at:

«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet for barn og unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet trues i virksomheter som har som mål å skape akkurat det.»

Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere, og at det eksisterende handlingsrommet må benyttes slik at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse. Dette medlem vil i denne sammenheng også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) traff 13. juli 2011. Dette medlem viser til at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter for økt handlingsrom avgjørelsen gir.

Veiledning om handlingsrommet for anskaffels-er av helse- og sosialtjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at departementet nå gjør en nærmere analyse av handlingsrommet det offentlige har når innkjøp skal foretas. Det er viktig at en veileder utarbeides slik at det blir minst mulig rom for tvil og forvirring rundt hvilke muligheter som foreligger. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at de ideelle organisasjonene får anledning til å delta i dette arbeidet.

Aktiv styringsdialog med underliggende etate-r for å sikre gode tjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig at departementene gjennom styringsdialog aktivt sikrer at det gjennomføres gode anskaffelsesprosesser i samsvar med samarbeidsavtalen og sikrer forutsigbare rammevilkår for leverandørene.

Forutsigbare rammevilkår

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at for mange tjenester er langsiktige relasjoner og stabilitet over tid viktig. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn alltid bør vurderes å benytte lengre kontraktsperioder. Disse medlemmer mener stabilitet og kontinuitet er avgjørende for brukere, for ansatte og for organisasjonene, og ønskelig for det offentlige, særlig innen barnevernet og i helse- og sosialsektoren for øvrig.

Aktiv kontraktsoppfølging

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at aktiv kontraktsoppfølging gjennom hele kontraktsperioden er viktig. Dette medlem vil understreke at dette også gjelder det økonomiske, altså at samarbeidsavtalene må inneholde bestemmelser som sikrer langsiktig og forutsigbar dekning av alle kostnader tilknyttet de tjenester samarbeidet skal omfatte. Dette medlem mener langsiktige og løpende avtaler bør inngås, og at de bør inneholde gode og relevante kriterier og krav, samt retningslinjer for nødvendige justeringer underveis. Kostnadsøkninger som partene ikke kan kontrollere eller forutse ved kontraktsinngåelse bør kompenseres full ut underveis. Dette medlem mener det er nødvendig med slik kontraktsoppfølging for at begge parter skal sikres forutsigbarhet og et godt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at regjeringen inkluderer Frivillighet Norge, Virke og andre relevante organisasjoner i det videre arbeidet, deriblant i etableringen av en rammeavtale for samarbeid mellom offentlig sektor og de ideelle aktørene.

Disse medlemmer vil videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer mener det er positivt og viktig at Helse Sør-Øst har valgt at det skal inngås løpende, langsiktige avtaler for ideelle organisasjoner, avtaler som sikrer forutsigbare rammer for drift og videreutvikling av virksomhetene. HSØ har valgt å kalle dette for samarbeidsavtaler og fremhever at løpende avtaler er valgt fordi man mener det er den beste løsningen for dette fagfeltet da det vil gi større rom for samarbeid, fleksibilitet og utvikling av tjenestene.

Disse medlemmer vil også peke på at BLD og Bufdir arbeider for bedre avtaler for ideelle barnevernstiltak og ideelle fosterhjem.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til innspill fra Frivillighet-Norge i forbindelse med budsjetthøringen og vil understreke at det er viktig at regjeringen i gjennomføringen av de varslede tiltakene skiller tydelig mellom kommersielle aktører og ideelle non-profitbaserte aktører i utvikling av avtaleverk og innkjøpsveiledere. Det er viktig at det tydelig uttales at det offentlige, når det er aktuelt å kjøpe helse- og velferdstjenester, skal foretrekke å kjøpe av ideelle aktører så fremt disse finnes og holder forsvarlig kvalitet. Det er videre viktig at regjeringen bidrar aktivt til at offentlige innkjøpere bruker det handlingsrommet som EØS-regelverket gir rom for, for å inngå direkte innkjøpsavtaler. Dette medlem viser videre til at Frivillighet-Norge understreker at myndighetene, når det likevel avvikles åpne anbudskonkurranser, må bidra aktivt til at offentlige innkjøpere etterspør den merverdien og den kvaliteten de ideelle aktørene står for, at det offentlige tar ansvaret for de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader, slik at de ideelle og kommersielle aktører konkurrerer på like vilkår, samt sikrer at offentlige innkjøpere bruker handlingsrommet i lovverket og inngår avtaler med en varighet som skaper den nødvendige forutsigbarheten for at ideelle aktører kan opprettholde stabil drift.

Dette medlem vil videre vise til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011. Dette medlem viser til at utvalget mener det bør være en målsetning at 25 pst. av den samlede virksomhet i omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025. Dette medlem slutter seg til utvalgets anbefaling og vil understreke at det må være et mål å øke de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet i fremtiden.

Dette medlem viser til at det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes raskt for å forhindre at de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet blir mindre i tiden som kommer. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere. Dette medlem ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet benyttes og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.

2.4.21 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det foreslås bevilget kr 1 475 700 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 194 200 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Komiteen vil peike på at hovudmålsettinga for Innovasjon Norge er å fremja bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i heile landet og utløyse dei ulike distrikta og regionane sine næringsmessige styrker gjennom å medverke til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Komiteen ser på det som viktig å fremme innovasjon og nytenking i heile landet, spesielt innanfor områder der Noreg har kompetanse eller fortrinn. Samtidig må vi legge til rette for at virkemiddel- apparatet ivaretek både eksisterande og nye næringar.

Komiteen er kjend med at det er varsla ei stortingsmelding om virkemiddelapparatet i 2012, og ser fram til handsaminga av denne. Komiteen vil påpeike viktigheita av å ta omsyn til dei innspela som er komne i høyringa, slik at ordningane vert oversiktlege og lett tilgjenglige for bedriftene og etablerarane.

Reiseliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at reiseliv er en av 5 satsingsområder der Norge som nasjon har store forutsetninger for å lykkes. Flertallet er derfor opptatt av at regjeringen arbeider videre med sikte på å videreutvikle og forsterke Norge som reiselivsdestinasjon. Flertallet har merket seg at regjeringen arbeider med en revidert reiselivsstrategi og mener dette er et særlig viktig arbeid for å styrke Norge som reiselivsdestinasjon og reiselivets mulighet som framtidsrettet næring i Norge. Flertallet vil be regjeringen i forbindelse med revisjonen av reiselivsstrategien vektlegge betydningen av en helhetlig og tydelig samordning av Norge som reiselivsdestinasjon. Mulighetene for verdiskaping, helårssysselsetting og muligheter for innovasjon og utvikling av nye lønnsomme reiselivsprodukter må vies stor oppmerksomhet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg betydningen av regionale reiselivsselskap, som for eksempel Fjord Norge og Nordnorsk Reiseliv, for utvikling og marknadsføring av reiselivet, og vil framheve viktigheita av slike selskap i tida framover for heile landet. Dette fleirtalet er opptatt av at regjeringa vidareutviklar den nasjonale reiselivsstrategien bygd på nærhet til natur og norsk kultur som tar vare på satsinga på grønt reiseliv og reiselivsnæringa som distriktsnæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens varslede stortingsmelding om virkemiddelapparatet og forutsetter at meldingen tar særskilt for seg måloppnåelsen i Innovasjon Norge og om virkemiddelapparatet kan møte store satsinger på en bedre måte, samt forbedre sitt bidrag til innovasjon og nyskaping.

Disse medlemmer peker på at det ikke har vært en stortingsmelding dedikert til reiselivsnæringen siden St.meld. nr. 15 (1999–2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, som ble lagt frem av regjeringen Bondevik 10. desember 1999. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid med en ny reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for en aktiv norsk reiselivspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reiselivsnæringen er en næring i sterk internasjonal vekst, og en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk. Flere land har utarbeidet en klar strategi for å legge forholdene til rette for å utvikle reiselivsnæringen som en vekstbransje. Dessverre mangler Norge en slik strategi, til tross for at landet har de beste forutsetninger for en sterk og vekstkraftig næring. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til representantforslag fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet om utarbeidelse av en stortingsmelding om en samordnet og framtidsrettet strategi for norsk reiselivsnæring, Dokument 8:118 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett, der det ble foreslått å øke støtten til «Inn på Tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 233 200 000 på post 50.

Innovasjon Møbel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med stor skuffelse at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2012 følger opp sine egne lovnader og garantier knyttet til at «Innovasjon Møbel»-programmet skulle videreføres og ikke minst at dette skulle kunne få en ramme på i størrelsesorden 10–20 mill. kroner i årlige midler slik tidligere næringsminister Sylvia Brustad gav inntrykk av under et besøk hos møbelbedrifter på Sunnmøre under sist stortingsvalgkamp. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader om bevilgninger til dette programmet ville disse midlene igjen ha utløst betydelige midler innenfor bransjen selv, slik at en ville kunnet få på plass et svært nødvendig og virkningsfullt program som kan være med å drive møbelindustrien enda et stykke videre inn i fremtiden. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader og samtidig bedret Skattefunn-ordningen ville en kunne klart å få på plass de nødvendige omstillinger i bransjen som må til uten at for mange risikerer å måtte redusere eller legge ned sin virksomhet. Disse medlemmer mener at den bevilgningen på 1 mill. kroner som gis gjennom Innovasjon Norge-systemet, ikke vil kunne være tilstrekkelig for å få på plass et godt og fremtidsrettet innovasjonsprogram som er tilpasset det faktiske behovet for omstilling og nytenkning som er til stede for å kunne drive bransjen enda et stykke videre. Møbelbransjen er en svært viktig bransje for Norge all den tid den sysselsetter svært mange personer, både i distriktet, men også i mer sentrale strøk, og bidrar også med betydelige inntekter til staten i form av skatter og avgifter. Videre er det også grunn til å påpeke at denne bransjen også er en svært viktig bransje for å kunne fremheve norsk design innen industrien, noe som igjen gir Norge en betydelig positiv markedsføring i utlandet.

Disse medlemmer viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Disse medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at næringsminister Trond Giske ikke følger opp regjeringens løfter, til tross for at han i Sunnmørsposten 23. mars 2010 ble sitert på følgende: «Næringsministeren mener at det nå er så mye penger i Innovasjon Norge-systemet at det ikke bør være problemer å fullfinansiere dette arbeidet». Videre: «Innovasjon Norge har i år så stort budsjett at dette burde ikke by på problemer».

Disse medlemmer mener at dette er alvorlige løftebrudd som rammer hele den norske møbelbransjen og deres underleverandører.

Disse medlemmer viser til at møbel- og interiørindustrien har bedt om å få videreført prosjektet Innovasjon Møbel, og er skuffet over at det ikke er bevilget midler til dette formålet. Disse medlemmer vil påpeke at møbel- og interiørindustrien, som sysselsetter 10 000 årsverk, møter sterk konkurranse fra land med et lavere kostnadsnivå. Derfor er det viktig å legge til rette for innovasjon og nyskaping i bedriftene. En markant satsning på møbel- og interiørindustrien kan gi robuste bedrifter og sikrere arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsministeren gjennom sitt tildelingsbrev til Innovasjon Norge legger til grunn at Innovasjon Norge tildeler 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 7 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Runde Miljøsenter i løpet av de to siste årene har bygd opp en internasjonal miljøforskningsstasjon. Disse medlemmer mener at om en i fremtiden skal kunne skape livskraftige arbeidsplasser, vil forskning på miljø og ny teknologi være stadig viktigere. Disse medlemmer ser positivt på utviklingen til Runde Miljøsenter, som tar mål av seg til å være en katalysator for utvikling av den høyteknologiske industrien i regionen, samt ivareta og koble kompetanse og erfaringer som er unike i verdensmålestokk innenfor både bølgekraft, oppdrett og all annen maritim næring i havet hvor det fortsatt ligger store ressurser som ennå ikke er utnyttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er en klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett, som kan øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til at Høyre i sitt alternative budsjett, jf. Innst S 2 (2011–2012), foreslo å øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 100 mill. kroner og avsette en tapsavsetning på 33 mill. kroner, samt foreslo en bevilgning på 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel og 15 mill. kroner til økt satsing på miljøteknologi, øremerket maritime næringer.

Post 51 Såkornfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett for å øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping. Disse medlemmer viser til at en samlet komité ved fjorårets budsjettbehandling anførte at avsatt såkornkapital var i ferd med å bli brukt opp, og komiteen ba regjeringen om å følge utviklingen i såkornfondene svært nøye av den grunn og vurdere behovet for tiltak. Disse medlemmer registrerer at intet er skjedd med såkornfondene siden den gang, annet enn at manglende kapital er omtalt både i revidert nasjonalbudsjett for 2011 og i eierskapsmeldingen i mai/juni 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor det foreslås en betydelig økning av såkornkapital.

Disse medlemmer viser til at såkornfondene skal medvirke til å styrke kunnskap og eierskap og sikre god tilgang på såkornkapital og kunnskap i Norge. Disse medlemmer er av den formening, at staten må fylle på med kapital i såkornfondene, da disse ikke har mer tilgang på kapital til å kunne gå inn i nye prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre oppfatter etter den felles komitémerknad i fjor at regjeringen for sin del likevel ikke ser noe behov for økning i tilgangen på såkornkapital og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ville bevilge 125 mill. kroner i tapsavsetning for en økning av såkornkapitalen under IN med til sammen 500 mill. kroner, jf. Innst. S 2 (2011–2012).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo, i sitt alternative budsjett, å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 60 mill. kroner.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 311 000 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at hovedmålsettingen for Innovasjon Norge (IN) er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Disse medlemmer ser frem til at vi i løpet av 1. halvår 2012 får fremlagt en sak i Stortinget om Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til en tidligere evaluering av Innovasjon Norge og SIVA, hvor det ble reist kritikk mot IN, særlig på områdene innovasjon og risikoprosjekter hvor det var manglende satsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge, i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.

Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape de nye fremtidige og varige arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi, vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse medlemmer mener dette er svært viktig, og at det vil styrke INs totale virkemiddelapparat.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er svært viktig at virkemiddelbruken er kostnadseffektiv og mest mulig prosjektorientert og viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått å redusere Innovasjon Norges administrasjon med 21 mill. kroner.

Post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanse – programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 380 700 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke kr 15 000 000 på en egen post øremerket til markedsføring av Norge. Et godt velfungerende reiseliv er god distriktspolitikk. For å nå dette målet, trengs det god markedsføring samt forutsigbare rammebetingelser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge 15 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer vil bemerke at det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i en slik finansiering all den tid at dette er et prosjekt rettet inn mot det å selge inn Norge som et reisemål og ikke minst merkevarebygging. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norge sitt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 5 mill. kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 10 mill. kroner mer til reiseliv og profilering enn regjeringens opplegg, og henviser til Innst. S 2 (2011–2012).

Post 72 Forsknings- og utviklings-kontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor en i større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger samt såkornfond.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at økt satsing på kunnskap og forskning vil øke vår konkurransekraft og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter med 25 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 73.

Post 76 Miljøteknologi

Det foreslås bevilget kr 257 000 000 på post 76.

Komiteen konstaterer at miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt en ettertraktet ordning. Frem til 1. oktober 2011 har 62 bedrifter søkt om støtte inneværende år. Dette tallet ventes å øke en del frem til årsskiftet. I en situasjon med stort omstillingsbehov i industrien både på grunn av den usikre økonomiske situasjonen og de store miljøutfordringene vi står overfor, er det viktig å støtte fremtidsrettet teknologiutvikling. Det er et stort og voksende behov for virkemidler som kan bringe kompetanse og teknologi fra forskning til pilotstadiet og videre til industriell produksjon. Komiteen viser ellers til at det er etablert et programstyre for miljøteknologisatsingen, og ser fram til innspill fra programstyret om fremtidige behov.

Komiteen mener det er viktig å videreføre gjeldende miljøteknologiordning og ser fram til en eventuell videreutvikling av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke denne posten med kr 50 000 000 utover regjeringens forslag. For Fremskrittspartiet er satsing på miljøteknologi svært viktig og noe som på både kort og lang sikt vil være godt anvendte midler. Dette vil styrke norsk industris konkurranseevne. Målsetningen er at alle bedrifter som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter, skal være bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomme. Disse medlemmer viser til at skal Norge være konkurransedyktig overfor utlandet, må det hele tiden bl.a. satses på miljøteknologi.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke posten med kr 50 000 000 utover regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst 2 S (2011–2012) hvor det legges opp til en økt satsing på Enova SF. Da de grønne sertifikatene innføres på nyåret 2012 ønsker disse medlemmer å disponere midlene annerledes, da Enova sin rolle må omdefineres som følge av dette. Midlene er tenkt brukt som følger:

varmesatsing,
prosjekt i industrien,
subsidier for ENØK
samt at man vil utvide ordningen til luft/luft-varmepumper samt vedovner.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens forslag til budsjett for 2012 legges opp til en økning som øremerkes til strategiske konsekvensutredninger for fornybar energiproduksjon til havs, herunder Demo 2020 vedrørende havvindmølleteknologi.

2.4.22 Kap. 5460 og kap. 5614 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Bevilgningen behandles av finanskomiteen.

Komiteen viser til at GIEK er et meget viktig virkemiddel på vegne av den norske stat, som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Dette statlige garantitilbudet har vært spesielt viktig gjennom finanskrisen, og komiteen viser til situasjonen i Europa rundt gjeldskrisen, som kan påvirke markedene til eksportrettet næring. Det forsterker behovet for dette virkemiddelet også framover, ikke minst på grunn av at det vil være et viktig supplement til det private markedet.

Komiteen merker seg at etterspørselen etter GIEKs garantier er økende i omfang og mer komplekse. Et viktig marked framover for eksportrettet næringsliv er Brasil, noe som også gjenspeiles i andelen garantier.

Komiteen viser til omtalen GIEK får i departementets fremleggelse av Prop. 1 S (2011–2012).

2.4.23 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA (SF)

Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen.

Komiteen viser til at tilskuddet til SIVAs innovasjonsaktiviteter økes med 5,9 mill. kroner, til totalt 44,5 mill. kroner, en økning på over 15 pst. Økningen gir selskapet mulighet til å videreutvikle og styrke sitt inkubatorkonsept.

Komiteen er svært opptatt av næringslivets tilgang på kapital i ulike faser av en bedrifts utvikling. Komiteen viser i den forbindelse til at det er viktig å sikre god tilgang på kapital for å realisere de gode prosjektene. Komiteen ber regjeringa vurdere dette forholdet nøye og om nødvendig tilføre kapital, slik at det er tilgang på kapital i alle ledd av en bedrifts utviklingsfase.

Komiteen er kjent med at SIVA opererer ulike inkubatorprogram som finansieres av forskjellige departementer. Komiteen er opptatt av at potensialet for å utvikle nye kunnskapsbaserte bedrifter må være styrende for SIVAs satsinger. Komiteen ser det som svært positivt at både NHD og KRD nå ser inkubatorene i sammenheng, vektlegger betydningen av inkubasjonsprogrammene til SIVA og sammen ønsker å bidra til en videre utvikling av dette virkemiddelet. Komiteen vektlegger betydningen av at departementene i størst mulig grad samordner seg om målet med SIVA som virkemiddel, noe som kan bidra til at man får en mer optimal bruk av de samlede midlene som bevilges til virkemiddelapparatet over statsbudsjettet. Komiteen ser det som viktig å ha fokus på dette i den varslede stortingsmeldingen om virkemiddelapparatet.

Komiteen viser til den varsla stortingsmeldingen om SIVA og Innovasjon Norge. Komiteen ser fram til ei brei vurdering av moglegheita og behovet for å forsterke og utvide SIVA sitt kapitalgrunnlag og investeringsmandat, med bakgrunn i SIVA si spesielle kompetanse og erfaring innafor industriell utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den etterlysning etter såkornkapital til Innovasjon Norge som fremkommer av en samlet komités merknad foran og vil minne om at komiteen samlet etterlyste påfyll i såkornfond også høsten 2010, uten at noe i det mellomliggende år har skjedd.

Investinor AS

Komiteen støtter forslaget om å tilføre Investinor 1,5 mrd. kroner til ytterligere investeringskapital, for å sikre at selskapet også fremover kan bidra til framvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.

Komiteen har merket seg at selskapet ved utløpet av andre kvartal 2011 har investert i 25 selskaper, fordelt på 10 fylker. Komiteen viser til at Investinor i løpet av tre år har bygd opp en investeringsorganisasjon med formål å investere i vekstselskaper over hele landet. Komiteen viser til at Investinor gjennom sitt mandat skal foreta aktive investeringer i de prioriterte satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor og at selskapet skal ha spesiell oppmerksomhet mot klima - og miljøprosjekter. Komiteen har merket seg, og er enig i, at regjeringen ser nærmere på en eventuell utvidelse av selskapets satsingsområder og viser til helseteknologi som eksempel på et eventuelt nytt satsingsområde.

Komiteen er enig med regjeringen i at en viktig målsetting med selskapets investeringsvirksomhet må være å bidra til fremvekst av norske internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Komiteen ser positivt på at dette skjer i samarbeid og samspill med private investorer, slik at statlig og privat eierskap i fellesskap kan medvirke til å løfte norske bedrifter i et internasjonalt marked. For å oppnå dette mål mener komiteen det er viktig at selskapet har et mandat med tilstrekkelig fleksibilitet, og får tilført den kapital som trengs for å ivareta mandatet på en tilfredsstillende måte.

Komiteen viser videre til at staten i eierskapsmeldinga (St. meld. 13 2010–2011) varslet at staten, etter venturefasen, kan forbli en langsiktig investor i enkelte utvalgte bedrifter som er viktige i et nasjonalt perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en gjennomgang av Investinors mandat og strategier slik at ikke viktige fremvoksende næringer ekskluderes. Dette gjelder særlig selskaper med teknologiske nyvinninger innenfor eksempel helse og life-science. Disse medlemmer mener videre at en gjennomgang av mandatet bør se på selskapets egen arbeidsform og strategier i forbindelse med deltagelse i nye porteføljeselskaper. Disse medlemmer mener at et helstatlig selskap som forvalter så betydelige midler må opptre med en meget streng nøytralitet i forhold til hva nye porteføljebedrifter betyr i markedet for den generelle konkurranse. Det innebærer at det må utvises stor varsomhet ved initiativer fra selskapet selv for å skape nye slagkraftige, konkurransedyktige selskaper i eksisterende, tradisjonelle markeder.

2.4.24 Oppsummering av fraksjonenes bevilgnings-forslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 9.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
		Sum utgifter rammeområde 9	6 228 743	6 228 743 (0)
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 127 848	1 127 848 (0)
		Sum netto rammeområde 9	5 100 895	5 100 895 (0)
		Ingen avvik

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2011-2012)
Utgifter i hele kroner
Fiskeri- og kystdepartementet
1000		Fiskeri- og kystdepartementet	131 015 000
	1	Driftsutgifter	111 544 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	9 721 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	9 250 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	10 250 000
	70	Tilskudd, kan overføres	10 250 000
1030		Fiskeridirektoratet	353 696 000
	1	Driftsutgifter	347 080 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 949 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 667 000
1050		Diverse fiskeriformål	69 280 000
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	2 000 000
	72	Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere	13 700 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	50 000 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	1 440 000

Statsbankene
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	40 000 000
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres	40 000 000
		Sum utgifter rammeområde 10	604 241 000


Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4000		Fiskeri- og kystdepartementet	10 000
	1	Refusjoner	10 000
4030		Fiskeridirektoratet	23 923 000
	1	Refusjoner og diverse inntekter	102 000
	4	Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet	10 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	17 991 000
	6	Forvaltningssanksjoner	871 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning	4 949 000
		Sum inntekter rammeområde 10	23 933 000
		Netto rammeområde 10	580 308 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1000 post 21	kap. 4000 post 4
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 580 308 000. Dette er likt med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstand-punkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Noreg er ein havnasjon med lang kystlinje og eit stort tilfang av marine ressursar. Det har lagt grunnlag for ei omfattande utvikling innan fiskeri, havbruk og sjømat. Sjømatnæringa står for ein eksportverdi på over 53 mrd. kroner og skaper om lag 46 000 årsverk i kystområda våre om ein reknar med ringverknader. Fleirtalet er positiv til visjonen om at Noreg skal bli verdas fremste sjømatnasjon.

Fleirtalet merker seg at regjeringa ser eit potensial for auka verdiskaping ved differensiering, produktutvikling og betre utnytting av råstoffet og ser positivt på at det blir lagt til rette for ei slik utvikling.

Eit reint, rikt og produktivt hav kombinert med ei berekraftig forvalting av fiskeressursar og havbruk er ein ufråvikeleg føresetnad for sjømatnæringa. Fleirtalet konstaterer at regjeringa legg stor vekt på å sikre eit forskingsbasert grunnlag for forvalting og politikkutforming, samt å delta i internasjonale fora og utvikle berekraftig forvalting. Fleirtalet støttar arbeidet med å få gjennomslag internasjonalt for føre-var-prinsippet, prinsippet om berekraftig bruk og økosystembasert forvalting.

Fleirtalet legg vekt på å ha ein variert flåte og ei rettferdig fordeling av fiskeressursane som medverkar til å sikre sysselsetting og busetting i kystsamfunna. Verdiskapinga av våre felles fiskeressursar må i størst mogeleg grad komme dei fiskeriavhengige kystsamfunna til gode. Det er viktig å ha ordningar som sikrar lokal vidareforedling og tar vare på dei lokalt forankra aktørane i fiskeri- og havbruksnæringa. Fleirtalet ser føringstilskot som eit godt tiltak for å oppretthalde lokale fiskerimiljø.

Regjeringa har over fleire år hatt eit sterkt fokus i arbeidet mot utkast av fisk både nasjonalt og internasjonalt. Fleirtalet ser positivt på det arbeidet regjeringa gjer for å hindre ulovleg utkast av fisk i norske farvatn og legg til grunn at regjeringa følgjer utviklinga nøye.

Havbruksnæringa er i vekst. I 2010 vart det for første gang produsert meir enn ein million tonn sjømat. Det er ei dobling på 10 år og ei tidobling på 20 år. Helse- og miljøtilstanden i norsk havbruksnæring er generelt god, men det er knytt utfordringar til særleg lakselus og rømming. Havforskingsinstituttet har i sine risikovurderingar avdekka utfordringar i høve til berekraft for alle fylke frå Rogaland til og med Finnmark knytt til miljøverknader av lakseoppdrett. Det gjeld spesielt lakselus og genetisk påverknad av rømt laks. Fleirtalet ser det som en føresetnad for å kunne nytte potensialet for vidare vekst i næringa at havbruksnæringa vert drive på ein berekraftig og miljøtilpassa måte, og at dette kan dokumenterast.

Det er viktig å ha berekraftutfordringane under kontroll for å kunne vidareutvikle næringa. Fleirtalet vil peike på det ansvaret næringa sjølv har for å møte berekraftsutfordringane på ein offensiv måte og utvikle ei berekraftig næring. Fleirtalet konstaterer at regjeringa prioriterer oppfølging av berekraftstrategien høgt. Fleirtalet har merka seg at konkrete effektindikatorar og mål for kva som er akseptabel miljøpåvirkning skal utviklast, bl.a. med omsyn til rømt oppdrettsfisk og lakselus. Det skal òg utviklast betre kriterier for kor oppdrettsanlegg kan lokaliserast, basert på ei breiare økosystemtilnærming. Fleirtalet viser også til arbeidet som er i gang med å følgje opp rapporten frå Arealutvalget, som skal danne grunnlag for ein meir hensiktsmessig arealstruktur i havbruksnæringa. Fleirtalet vil peike på at forsking og teknologiutvikling som kan medverke til å få kontroll med lakselus og rømming er svært viktig i arbeidet for å utvikle ei berekraftig næring. Fleirtalet har merka seg at regjeringa har som ambisjon å ha eit teknologinøytralt regelverk slik at forsøk med oppdrett i lukka anlegg kan prøvast ut, og at ein kan gi spesialtillatelse (FoU-tillatelse) til utprøving i storskala.

Marin bioprospektering kan gi grunnlag for auka verdiskaping i sjømatnæringa og bidra til nyvinningar innan andre område som medisin og helse og miljøvennlege industri- og energiprosessar. Ein ser no dei første kommersielle resultata av denne forskingsinnsatsen i form av bedrifter og produkt. Fleirtalet ser positivt på at regjeringa vil vidareføre satsinga på bioprospektering.

Fleirtalet har merka seg at regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om sjømat og ser fram til ein brei diskusjon om norsk sjømatnæring i samband med meldinga.

Noreg har ansvar for forvaltning av store havområde i nord. Den strategiske interessa for desse områda er aukande blant anna på grunn av klimaendringane. Fleirtalet konstaterer at regjeringa legg vekt på å etablere BarentsWatch som eit heilskapleg overvakings- og informasjonssystem for dei nordlege hav- og kystområda. Det er viktig å gjere relevant informasjon tilgjengeleg for styresmakter og for ulike brukargrupper i dette viktige og sårbare området.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Generelle merknader på Fiskeri

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk fiskerinæring er blitt en av landets absolutt viktigste næringer når det gjelder verdiskaping og eksportinntekter. Denne næringen er meget avhengig av gode rammevilkår og et byråkrati som er både effektivt og fremtidsrettet slik at en relativt raskt kan få svar på konsesjonssøknader og ikke minst gode beregninger hva gjelder kvotefastsettelse som er optimal for maksimal uttak av biomasse for de enkelte fiskebestander det fiskes på. I den forbindelse er det svært viktig at vi har et så godt beslutningsgrunnlag som det er mulig å fremskaffe om de enkelte bestander og hvilken forfatning disse er i. Dersom dette skal kunne oppnås må det satses på et enda bredere samarbeid med aktørene i næringen, da den enkelte fiskeskipper som er ute på feltet sitter inne med betydelig kunnskap både om hvor mye fisk det er i de enkelte områder på den tid fiskeriene pågår og ikke minst hvordan det ser ut når det gjelder fiskens vandringsmønster. Dersom en på en god måte klarer å sammenstille næringsaktørenes informasjon med de resultater som fremkommer av de forskjellige forskningstokter og beregninger, skulle en kunne klare å komme frem til en så god og optimal kvotefastsettelse som mulig av de enkelte bestander. Disse medlemmer mener at regjeringen i for liten grad prioriterer dette samarbeidet. Disse medlemmer vil samtidig oppfordre til at en satser mer på forskning knyttet til det marine området, herunder mageprøvetaking av fisken, for å få se den totale sammenhengen mellom de forskjellige bestander knyttet til hvordan de enkelte bestandene påvirker hverandre. Det er også viktig at en har sterk fokus på viktigheten av å begrense bestandene av sjøpattedyr all den tid disse står for et høyere uttak av havets biomasse hva gjelder fisk enn det vi høster innenfor villfisknæringen.

Havbruksnæringen

Når det gjelder oppdrettsnæringen, viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til at dette er en næring som de senere år har stått overfor en rekke store utfordringer knyttet til rømming av fisk fra anleggene samt at en til tider har hatt et for høyt antall lakselus på oppdrettsfisken. Dette har igjen medført at man har fått en betydelig konflikt mellom de som driver oppdrett og de som arbeider for en så sterk villaks-stamme som mulig. Det er etter disse medlemmers mening helt åpenbart at det må tas hensyn til begge disse interesser dersom en skal kunne ha en bærekraftig utvikling hva gjelder oppdrett i fremtiden. Dette innebærer at det må forskes betydelig mer for å kunne komme frem til en vaksine som innebærer at lakselusen ikke vil feste seg på oppdrettsfisken, samt at man må intensivere arbeidet med å komme fram til en måte å sterilisere laksen på slik at oppdrettslaksen ikke kan formere seg med villaksen og dermed utvanne villaksens genmateriale. Disse medlemmer er glade for den innsatsen som næringen selv har igangsatt på dette feltet og har stor tro på at man vil finne frem til gode løsninger i samarbeid med de myndigheter som skal overvåke og kontrollere at næringen driftes på en sunn måte. Det er viktig at det legges opp til en fortsatt vekst innenfor oppdrett slik at produksjonen kan øke og næringen kan vinne markedsandeler. Det må derfor åpnes for at det kan tillates en økning i MTB (maksimalt tillat biomasse) også i de områdene langs kysten som ikke har fått den tidligere varslede 5-prosentøkningen grunnet lusesituasjonen, slik Troms og Finnmark har fått. Dette må kunne gjøres gjeldende når det kan dokumenteres at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener det også må legges opp til å tildele nye konsesjoner når forholdene ligger til rett for det. Disse medlemmer mener at det nå er på høy tid at regjeringen avklarer hva som skal være gjeldende politikk innen oppdrettsfeltet, og ikke minst hvem er det som uttaler seg på vegne av regjeringen. Vi ser gang på gang at det kommer forskjellige signaler fra de enkelte statsråder og ikke minst fra de enkelte direktorater om hva som vil være retningsgivende for den fremtidige politikken hva gjelder havbruk. Det er på tide at en nå får en avklaring som gjør det mulig for bransjen å vite om en fortsatt skal kunne forvente rammevilkår som gjør det mulig å få til en fremtidig vekst i næringen, eller om en nå kan forvente en lengre stans i nye tildelinger slik det ser ut som om regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener at verdensmarkedet kommer fortsatt til å etterspørre mer fisk. Dersom ikke norske leverandører er i stand til å kunne levere, er det andre som vil ta disse markedsandelene. Vi ser blant annet at norsk laks og ørret nå blir mer og mer utfordret av andre og billigere fiskeslag i det internasjonale markedet. Dette skjer samtidig som at vi har problemer med å få solgt laks og ørret til Kina og at Chile er i ferd med å bygge seg opp igjen hva gjelder økt produksjon. Disse medlemmer mener det må satses enda mer på markedsføring både innenlands og utenlands for å få solgt mer laks og ørret.

Disse medlemmer mener videre at det nå må vurderes å skille mellom laks- og ørretkonsesjoner slik at det er mulig å kunne tildele rene ørretkonsesjoner i områder der en frykter for villaksens fremtid, men samtidig har gode lokaliteter for å kunne drive med oppdrett. Det må videre gjøres en betydelig innsats for å kunne redusere det konfliktnivået en ser mellom oppdrettsmotstandere og næringen. Det må legges til rette for en vekst i denne næringen dersom Norge skal kunne klare å opprettholde sin posisjon som en av verdens største aktører innen laks- og ørretoppdrett. Det må videre også legges til rette for at det kan skje en videre utvikling og vekst innenfor oppdrett av andre marine arter.

Disse medlemmer mener at det skjemaveldet og godkjenningsregime som finnes innen fiskeriområdet må effektiviseres og reduseres kraftig. Det brukes i dag for mye tid og ressurser innen næringen til å fylle ut skjemaer og rapporteringer til offentlige myndigheter og direktorat. Det er også viktig at myndighetene opptrer mer samlet hva gjelder fremtidig utvikling innen oppdrettsnæringen.

Villfisknæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at den norske fiskeflåten skal være både lønnsom og effektiv innenfor de områder av fiskeriene en opererer i. Dette innebærer at vi må ha en variert fiskeflåte som er best mulig egnet til å kunne operere på alle fiskefelt. Dette innebærer at vi må ha både de store havgående fartøyene som har stor rekkevidde og effektive redskap og de mindre fartøyene som kan operere lenger inne på kysten og i fjordene. Det er imidlertid viktig at man klarer å opprettholde lønnsomhet i alle ledd, uavhengig at fartøyets størrelse. Norsk fiskerinæring er i dag subsidiefri dersom en velger å se bort ifra føringstilskuddet. Det er viktig at næringen klarer seg uten alle former for tilskudd i fremtiden. Dersom en skal klare å få en tilstrekkelig lønnsomhet inn i alle ledd mener disse medlemmer at de også må vurderes å starte med en struktureringsordning også for den minste delen av fiskeflåten, da denne i dag er preget av liten lønnsomhet og det faktum at dagens små og moderne båter er langt mer effektive enn det de gamle mindre sjarkene var.

Forvaltning av fiskebestandene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at de fiskebestandene Norge fisker på i all hovedsak er fellesbestander vi har med andre land. Det er derfor viktig at vi klarer å få til enighet landene imellom om hvor stort uttak av biomasse de enkelte bestander kan tåle, og hvordan totalkvoten skal fordeles landene imellom. I den forbindelse er det grunn til å vise til den uenighet som kommer til overflaten når det gjelder å få på plass en forhandlingsavtale mellom Norge, EU, Island og Færøyene knyttet til makrell. Her ser det ut som om man har kjørt seg opp i et hjørne. Island har på eget initiativ fastsatt en kvote for hva de velger å ta ut, uten å skjele til at dette er fellesbestander, som det tidligere har vært, og uten å skjele til hvilke uttak andre nasjoner tar av biomasse fra makrellstammen. Da gjenstår det å se om man kommer til enighet. Disse medlemmer mener at myndighetene ikke må la seg presse til å gi innrømmelser overfor bl.a. Island slik at det er norske fiskere som må betale regningen for det vi nå ser. Her må man bruke de mulighetene man har. Disse medlemmer forventer at man tar ytterligere initiativ overfor EU, for å ha en felles forståelse for hvilke restriksjoner det er mulig å kunne få på plass overfor Island og Færøyene. Et tiltak er også å få EU til å iverksette et landingsforbud for denne fisken slik Norge har gjort tidligere. EU har selv sagt at man vurderer landingsforbud av makrell. Dette er imidlertid ennå ikke kommet på plass. Her er det viktig at vi spiller på lag, for det er klart at når det gjelder Island og Islands forhold til EU, så sitter de faktisk i forhandlinger om mulig EU-medlemskap. Det er viktig at denne konflikten finner sin løsning, slik at vi kan få et optimalt uttak av biomasse knyttet til makrellen.

Disse medlemmer viser til at toktene oppe i Barentshavet viser gode bestander av både torsk og hyse. Vi har vel også sett at vi har gode seibestander. Men når det gjelder kysttorsken er det et kapittel med store utfordringer som vi også må finne løsning på. Det er mange fiskere nedover langs kysten som nettopp er avhengige av denne bestanden. Da må vi se på hvordan vi ivaretar også denne for å få til lønnsomhet i fisket.

Disse medlemmer er glade for at vi har de aller fleste fiskebestander i god forfatning. Det er bra at vi har et godt samarbeid med Russland. Men det er helt åpenbart at man ser utfordringer knyttet til Barentshavet, knyttet til eventuell dumping av fisk og hvordan man skal håndtere det man får om bord i fartøyene. Her kommer det nok flere utfordringer. Disse medlemmer mener også det er viktig at EU tar til fornuft når de nå skal behandle den endelige fiskeripolitikken slik at de kan gå inn for et forbud mot knyttet til utkast av fisk. I den forbindelse er det gledelig å registrere at de skandinaviske landene nå er kommet til enighet om et slikt forbud i Skagerrak.

Sjøpattedyr

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil uttrykke bekymring for det manglende fokus som regjeringen og stortingsflertallet har hatt på området hva gjelder fangst på sjøpattedyr. Dette dreier seg både om selfangst og hvalfangst. Vi ser dessverre nå en utvikling der stadig færre skuter går i isen for å fangste. Dette gjør at bestanden av sel vokser i et ukontrollert omfang. Dette gjør også at faren for at vi kan få nye selinvasjoner inn mot kysten vår, øker, med dertil dårligere kvalitet og sykdommer på fisken i den nære kystsonen. I tillegg til dette spiser selen ekstreme mengder med fisk. Disse medlemmer vil slå fast at det er mennesket som er øverst i næringskjeden og ikke selen eller hvalen, selv om en skulle tro det var motsatt når man hører enkelte motstandere av denne fangsten uttale seg. Regjeringen må gjøre en betydelig større internasjonal jobb knyttet til forståelsen av hvorfor vi fangster sel og hval. Dette gjelder ikke bare det faktum at sjøpattedyrene spiser mye fisk, men også det faktum at hvis vi får mer sel på kysten vår, vil det også kunne påvirke kvaliteten på fisken som fiskes og som skal selges videre til et kvalitetsbevisst marked. Fra myndighetenes side dreier det seg i denne saken selvfølgelig om å legge forholdene til rette for at disse skutene skal kunne gå i isen. Der har det vært veldig fram og tilbake – vi har sett problemer knyttet til mottakssituasjonen, hvilke skuter som kvalifiserer for å dra i isen etc. Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten at en legger forholdene til rette slik at også hvalfangsten har gode rammevilkår. Dette innebærer at regjeringen må endre dagens system med soneinndeling om hvor det kan fangstes og når. Dette skulle ikke være nødvendig all den tid at det fastsettes en totalkvote på antallet dyr som skal kunne fangstes.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring, noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett. Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse medlemmer vil vise til at Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er for eksempel forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten, jf. Dokument 8:120 (2007–2008) og en gjennomgang av rettssikkerheten til fiskerne, jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Det samme gjelder forslag om endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk hele året og om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse medlemmer har også fremmet forslag om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:58 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til representantforslag om like struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy over 15 meter som nå er til behandling i Stortinget, jf. Dokument 8:33 S (2011–2012).

Havbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre mener havbruksnæringen er svært viktig for Norge, både i form av aktivitet langs kysten og i form av store bidrag til vår velferdsøkonomi. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger funnet grunn til å kritisere regjeringen Stoltenbergs håndtering av næringen i form av rot ved tildeling av konsesjoner, regelverksendringer som utfordrer rettssikkerheten og svært blandede signaler fra ulike ministre om næringens utviklingsmuligheter. Disse medlemmer mener det er rom for videre vekst i havbruksnæringen, men vil understreke at det er viktig at veksten skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte. I den anledning finner disse medlemmer det nødvendig å påpeke det problematiske i de divergerende budskap som gis fra Miljøverndepartementet kontra Fiskeri- og kystdepartementet. Disse medlemmer mener en mer enhetlig kommunikasjon vil styrke både næringens miljømessige og økonomiske bærekraft.

Hval- og selfangst

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Norge ikke har klart å få gjennomslag internasjonalt for det norske synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig voksende bestanden av sjøpattedyr på en bærekraftig måte. En bærekraftig forvaltning er viktig, blant annet fordi disse dyrene spiser store mengder fisk. Disse medlemmer registrerer også at Norge etter lang tids nøling fra regjeringen Stoltenberg har valgt å benytte muligheten til et såkalt WTO-panel i tvistesaken med EU om eksport av selprodukter. Dette mener disse medlemmer er positivt, og det forutsettes at regjeringen har en mer proaktiv holdning i denne saken enn det man så langt har kunnet observere. Disse medlemmer vil særlig vise til den sviktende involvering fra regjeringens side forut for EUs vedtak. I forhold til norsk hvalfangst er det synergier å oppnå på et enklere regelverk, særlig i forhold til fangstsoner og -perioder.

Internasjonal handel

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse medlemmer er bekymret over de signaler som kommer fra ledende personer i den rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av veto i flere EØS-saker. Disse medlemmer mener selvfølgelig ikke at den såkalte vetoretten ikke skal benyttes, men mener det er uheldig at det trues med vetorett i så mange saker. Disse medlemmer er bekymret for at dette på sikt kan undergrave EØS-avtalen og forholdet til EU.

Markedsføring av fisk i Norge

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser til at nettopp i tider med urolige utemarkeder, er det viktig å stimulere hjemmemarkedet. De nasjonale kostholdsrådene underbygger også viktigheten av å spise sunn sjømat for å oppnå en bedre folkehelse.

Villaks

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre interesser. Disse medlemmer er også kjent med den faglige uenighet som eksisterer knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen, blant annet som en følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget 10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt alternative budsjett.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskeribestandene stort sett er i god forfatning sammenliknet med for eksempel EU.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober utgjør 24 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 831 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, og skyldes reduserte verdensmarkedspriser. Dette viser at det er behov for å ha et særlig fokus på utfordringene knyttet til eksport av laks.

Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Driftsutgifter	111 544	111 544 (0)	96 544 (-15 000)	101 544 (-10 000)	111 544 (0)
	71	Tilskudd til kystkultur	9 250	9 250 (0)	0 (-9 250)	9 250 (0)	9 250 (0)
1030		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	347 080	347 080 (0)	312 080 (-35 000)	347 080 (0)	347 080 (0)
1050		Diverse fiskeriformål
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	50 000	50 000 (0)	25 000 (-25 000)	50 000 (0)	50 000 (0)
	76	Tilskudd til Eksportutvalget for fisk, markedsføring av sjømat i Norge	0	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	75	Marint verdiskapingsprogram	40 000	40 000 (0)	50 000 (+10 000)	40 000 (0)	40 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 10	604 241	604 241 (0)	529 991 (-74 250)	604 241 (0)	604 241 (0)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	23 933	23 933 (0)	23 933 (0)	23 933 (0)	23 933 (0)
		Sum netto rammeområde 10	580 308	580 308 (0)	506 058 (-74 250)	580 308 (0)	580 308 (0)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 131 015 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 111 544 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det fra regjeringens side legges opp til økning i departementets budsjett under postene 1–20 Driftsutgifter fra 106 160 000 kroner i saldert budsjett 2011 til 111 544 000 kroner i 2012. Dette tilsvarer en vekst i budsjettet på 5,1 pst. i endring 11/12.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det også i departementene gjøres et arbeid med å se på hvordan en kan klare å utnytte de midlene en har til rådighet på en mer effektiv og hensiktsmessig måte. En har over flere år kunnet merke seg at det kan virke som om departementene er forskånet for innsparinger og effektiviseringer, mens de ytre etater opplever å få sine rammer kuttet. Et slikt eksempel kan være de krav som bl.a. stilles til Nofima AS og de endringer de står overfor. Disse medlemmer mener at det må være fullt ut mulig å kunne effektivisere deler av driften i departementet uten at dette i nevneverdig grad vil måtte gå utover det tilbudet som i dag gis til næringen. Det er fullt ut mulig å spille mer på den kompetanse og arbeidskraft som finnes både i diverse direktorater og i ytre etater for å kunne avlaste departementet på en del områder. Det forventes også effektiviseringsgevinster innen rasjonalisering blant annet knyttet til tiltak innen ENØK og gjennom gunstigere rammeavtaler ved offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer viser til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings-, rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak, forventer disse medlemmer en effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012), hvor det fremmes forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 721 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet som gjøres sammen med Russland for å redusere overfiske og annet ulovlig fiske i Barentshavet samt andre samarbeidstiltak en fra norsk side har knyttet til fiskeriforvaltningen. Dette er et meget viktig arbeid som også viser seg å ha positive resultater. En har de siste 2 år ikke registrert ulovlig fiske i Barentshavet med norske og russiske fartøy. Dette viser at man har lykkes med å få til noe positivt innen den felles fiskeriforvaltningen i dette området, sammen med det faktum at Kystvakten har gjort en meget god jobb over en rekke år med å kontrollere og patruljere dette farvannet. Det er imidlertid viktig at vi ikke sier oss fornøyde med det vi har opplevd og slår oss til ro med dette. Skal en komme det ulovlige fiske livs, enten det er overfiske, utkast eller feil maskevidde, så er dette et konstant arbeid som krever gode samarbeidsløsninger med andre land. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på denne posten med 3,25 mill. kroner for å dekke økte kostnader til utredninger og utgifter i forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Disse medlemmer mener at regjeringen i liten grad synliggjør i innstillingen hva disse midlene skal brukes til, og hvilke utredninger innen fiskeriene det er tale om å utføre. Det er viktig at regjeringen på en god måte synliggjør hva slike midler skal gå til når de omtales på denne måten i et budsjettforslag.

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.

Komiteen mener at det er verdt å ta vare på mye av den fantastiske kystkulturen som finnes slik at en kan bringe videre til senere generasjoner et bilde av hva som ligger bak alt det fantastiske vi ser langs kysten. Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig ut ifra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet fra.

Det er imidlertid, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.

Komiteensmedlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener på denne bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets område, skal finansieres via Kulturdepartementets budsjetter og tilskuddsordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 9 250 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 10 250 000 på kap. 1001 post 70.

Komiteen viser til at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk, sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom vår deltakelse i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Norge er medlem av en rekke forskjellige internasjonale organisasjoner. Dette medfører at man betaler et betydelig beløp inn til de forskjellige internasjonale organisasjonene i kontingent. Det er åpenbart at man har stor nytte av å være med innen de mange organisasjoner som er med å utforme den fremtidige fiskeri- og havbrukspolitikken internasjonalt, eller er med på å danne grunnlaget for fastsettelse av fremtidige kvoter.

Disse medlemmer viser til at det imidlertid er blitt slik at vi også er medlem av, og derigjennom finansierer, organisasjoner som direkte motarbeider norske interesser. Dette dreier seg i første rekke om hvorvidt Norge er tjent med å være medlem av organisasjonen IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen), som er på kollisjonskurs med de standpunkt og den forvaltning Norge ønsker når det gjelder hvalfangst. Denne organisasjonen preges nå av å være på linje med de som ønsker et totalforbud mot hvalfangst og ikke en fornuftig fangsting og forvaltning av en stor bestand som Norge ønsker. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at regjeringen foretar en vurdering av om Norge fortsatt er tjent med å være medlem av denne organisasjonen i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser i hvalfangstsaken.»

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 353 696 000 på kap. 1030.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Fiskeridirektoratet er det sentralt utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Flertallet er tilfreds med at direktoratet fortsatt vil arbeide med å videreutvikle elektroniske verktøy og samtidig oppdatere, kvalitetssikre og vedlikeholde sine ulike registrer. Opplæring og kvalitetssikring av saksbehandling i ytre etat skal gis høy prioritet. Videre merker flertallet seg at for å øke kvaliteten i kontrollarbeidet har direktoratet utviklet og tatt i bruk informasjon fra elektronisk rapportering.

Flertallet viser til at Norge er med i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale prosesser, gi råd og bidrag og følge opp internasjonale forpliktelser.

Flertallet er tilfreds med at samarbeidet med Kystvakta er forsterket gjennom videreutvikling av inspeksjonsdatabasen og i samarbeid med innføring av elektronisk operative risikovurderinger.

Flertallet er fornøyd med at Fiskeridirektoratet har fokus på kunnskapsbasert, lønnsom og bærekraftig havbruksforvaltning og at Fiskeridirektoratet gjennom sitt arbeid skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres. Flertallet er tilfreds med at Fiskeridirektoratet også i 2012 prioriterer høyt arbeidet med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. I tillegg har flertallet merket seg at Direktoratet gjennom helhetlig tilnærming og kompetanse skal sikre at felles ressurser i kystsonen og til havs kan benyttes innenfor bærekraftige rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår en liten økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet på i overkant av 7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2011. Denne økningen kommer i all hovedsak under posten Driftsutgifter som går til dekning av lønns- og driftsutgifter. Fiskeridirektoratet er en meget viktig aktør innenfor området havressursforvaltning, og har på dette feltet en rekke forskjellige oppgaver. Disse medlemmer har merket seg at hovedmålet for direktoratet er å fremme en lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Dette innebærer selvsagt at en trenger kompetanse på mange forskjellige felt enten man har dette innenfor egne rekker eller ved at man innhenter kunnskap fra andre kilder. Disse medlemmer har videre merket seg at direktoratet viderefører sin organisasjonsstruktur og opprettholder sitt hovedkontor i Bergen og regionkontorene i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund.

Disse medlemmer vil vise til at i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander og marine habitat, så er det svært viktig at man finner fram til gode reguleringsmodeller som også ivaretar interessene til aktørene innenfor fiskerinæringen. Det er svært viktig at reguleringer som foretas også sikrer et mest mulig optimalt uttak av den biomasse som de enkelte bestander kan tåle. I den forbindelse er også samarbeidet med Havforskningsinstituttet svært viktig for å kunne vite med høyest mulig grad av sikkerhet hva de enkelte bestander kan tåle. Det er i den forbindelse også viktig at en får innhentet mageprøver innenfor fiskeriene for å kunne se hvilke bestander som spiser hva. Dette er viktig for å kunne foreta reguleringer innenfor de enkelte fiskeslag.

Disse medlemmer mener det arbeidet som gjøres for å kunne sikre langsiktighet innen fiskeriforvaltningen og derigjennom økt lønnsomhet, må være en prioritert oppgave.

Disse medlemmer har videre merket seg de oppgaver som Fiskeridirektorat har fått i forbindelse med at det fra 1. januar 2010 ble innført krav om fangstsertifikat for villfanget fisk ved eksport til EU. I tillegg er det oppgaver knyttet til både innføringen av elektronisk fangstdagbok og det faktum at samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling av inspeksjonsdatabasen og innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at man også fra direktoratets side viser stor grad av smidighet når en skal gjennomføre sine kontroller innenfor fiskeriene. Dette være seg krav til lokaliteter både på land og ikke minst dersom man skal være med under inspeksjoner på båter som ofte er bygget med tanke på et gitt antall fiskere og ikke nødvendigvis har tatt høyde for lugarkapasitet til andre enn de som til enhver tid er ventet å skulle være om bord i fartøyet. Det er viktig at konfliktnivået mellom næringsutøvere og kontrollerende og regulerende myndigheter holdes på et så lavt nivå som mulig.

Disse medlemmer har også merket seg de oppgaver Fiskeridirektoratet har knyttet til havbruksforvaltningen og de utfordringene en her står overfor. Havbruksnæringen har vært en næring med relativt høy lønnsomhet og derigjennom stor verdiskaping for nasjonen. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:

En kunnskapsbasert havbruksforvaltning
Et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig havbruksnæring
Oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer at regelverk følges

Komiteen mener det arbeidet som gjøres innenfor havbruksforvaltningen er svært viktig. Arbeidet med å få til et så lavt konfliktnivå som mulig mellom næringsaktørene og de som arbeider for villaksens fremtidige eksistens må få høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er et faktum at det vil være avtrykk i naturen også i forbindelse med oppdrett av marine arter, slik det også blir i forbindelse med næringsaktivitet på land. Det som er viktig i den forbindelse er å sørge for at dette avtrykket er innenfor akseptable grenser. Det er imidlertid viktig at de vedtak og reguleringer som fattes skjer ut ifra kunnskapsbasert forskning og utredning, og der alle parter blir hørt. Disse medlemmer har videre merket seg det arbeidet som gjøres innenfor marin arealforvaltning og de utfordringer en der står overfor. Disse medlemmer er også glad for at direktoratet har fokus på å ha en brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling. Dette er svært viktig i en tid der beslutninger innen næringslivet ofte må fattes relativt raskt for å kunne være konkurransedyktig. Disse medlemmer mener at direktoratet må ha sterkt fokus på forenkling og effektivisering. Direktoratet må bestrebe seg på å gi brukerne en kostnadseffektiv og tidsbesparende tjenesteleveranse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.

Dette medlem viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk vekst. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft. Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og næringen selv.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet: genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

Dette medlem mener strategien mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn til naturen.

Dette medlem mener en rekke konkrete tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp. Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling, og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at lukkede anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober utgjør 24 mrd. kroner. Dette medlem mener derfor at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Dette medlem ser positivt på den villaksinnsatsen det legges opp til i 2012. Det er viktig at man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen. Dette forutsetter en videreføring av behandlingen av Vefsna og oppstart med bygging av fiskesperre i Driva.

Videre vil dette medlem anmode regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.

Dette medlem har merket seg utviklingen når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) Representantforslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239 S (2010–2011). I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges frem en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. Stortingets flertall vedtok 21. mars 2011 at forslagene skulle vedlegges protokollen.

Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 347 080 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om forenklings- og effektiviseringstiltak av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 23 923 000 på kap. 4030.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Fiskeridirektoratet har en rekke forskjellige inntektsposter som er med på å finansiere deler av virksomheten. Det er imidlertid et faktum at det på dette området er mindre å hente i 2012 enn det var sett i forhold til revidert budsjett 2011, all den tid det ikke legges opp til inntekter knyttet til vederlag for oppdrettskonsesjoner da regjeringen ikke legger opp til at det skal kunne tildeles nye oppdrettskonsesjoner i 2012. I 2011-budsjettet var det lagt opp til inntekter knyttet til utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i Troms og Finmark på 60 mill. kroner. Disse medlemmer mener det også i 2012 burde vært lagt opp til en utvidelse av MTBen i de områdene som kan dokumentere lave lakselustall og lite rømning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det også i 2012 vil kunne være rom for å tildele nye konsesjoner til oppdrett av laks og ørret i de områder der en kan fremvise at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener at dersom en i områder verken har resistent lus mot de avlusningsmedikamenter som brukes og at oppdrett kan drives på en god og bærekraftig måte, så skulle det ikke være grunn til at man av prinsipielle grunner sier nei til nye konsesjoner eller utvidelse av eksisterende. Disse medlemmer mener at det er på høy tid å intensivere arbeidet med å redusere konfliktnivået mellom tilhengere og motstandere av oppdrett. Det viktigste ankepunktet mange fremviser i den sammenheng er at dersom det rømmer mye oppdrettslaks er det en fare for at denne fisken vil kunne formere seg med villfisken og derigjennom endre villfiskens gener. Disse medlemmer mener at dette er en helt naturlig frykt i de områder der en har en villlaksbestand. Disse medlemmer mener det er på tide å skille mellom oppdrettskonsesjoner for laks og ørret. Dagens system tilsier at dersom en får en oppdrettskonsesjon for laksefisk omfatter denne både laks og ørret. Det er med andre ord helt opp til den enkelte selv å velge hva en vil satse på. Disse medlemmer mener at i de områder der villaksen er særlig utsatt bør det kunne tildeles rene ørretkonsesjoner all den tid den ørret som brukes i oppdrettsnæringen ikke kan formere seg med villaksen i elvene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig utsatt.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det ikke bør innvilges nye oppdrettskonsesjoner før lakselusproblemene og rømningene er under kontroll. Dette medlem peker på at det er et faktum at større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter utgjør større risiko for rømming og spredning av lakselus, og gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen og forhindre rømming i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem viser til Representantforslag 38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013. Dette medlem mener det er behov for en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. En eventuell fremtidig kapasitetsøkning kan for eksempel forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk vekst. Det ble produsert en million tonn oppdrettsfisk i 2010, noe som tilsvarer 10 millioner måltider hver dag, gjennom hele året. Dette medlem mener oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser, og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Dette medlem mener at Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen. Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere SFT, nå KLIF, gjør overfor landbasert industri. Dette medlem viser til at situasjonen på Herøya i dag, i motsetning til i 1980, er det beste eksempelet på effekten av tydelige krav.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 69 280 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningene med føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner og er fornøyd med at ordningene videreføres. Målet med ordningene har vært å bidra til en variert flåte, lokale fiskemiljø og at ressursene blir utnyttet i områder uten mottak i nærheten, og at ordningen med tilskudd til føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg skal prioriteres.

Det er viktig å sørge for at føringsmidlene administreres effektivt og prioriteres til de mest formålstjenelige ordningene. Flertallet registrerer at Fiskeri- og kystdepartementet på bakgrunn av en ekstern evaluering av ordningene i 2008 og erfaringene fra finanskrisen i 2009 og 2010 vil gjennomgå dagens system og se om det er muligheter for forbedring som kan gi en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner til diverse fiskeriformål. Et av de meget viktige områdene som mottar 13,7 mill. kroner er sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette er et svært viktig område all den tid det å drive fiskeri til tider kan være svært utfordrende. Det er derfor viktig at man til enhver tid har fokus på sikkerhet for dermed å kunne vite hvordan en skal opptre i krevende situasjoner. Disse medlemmer vil videre vise til at det også foreslås å bevilge 50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. De områdene som det foreslås bevilget midler til på dette feltet er blant annet garantitilskott, føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangst og opprydding av tapte fiskeredskap. Disse medlemmer mener det er svært viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge for at det er god nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen er hardt rammet ved at EU har fattet et omsetningsforbud av selkjøtt og selprodukter. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at regjeringen jobber internasjonalt for å oppheve dette forbudet all den tid sel ikke er en truet dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon av selbestanden da selen spiser enorme mengder med fisk. Skal vi lykkes med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet. Disse medlemmer ser dessverre at det er det motsatte som skjer, og stadig færre skuter drar i isen for å fangste. Disse medlemmer ber regjeringen iverksette tiltak for å snu den negative trenden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen på basis av de erfaringer man har høstet gjennom ordningen om føringstilskudd i forbindelse med evalueringen av ordningen i 2008 og etter å ha sett på hvordan den har fungert i 2009 og 2010, nå vil gjennomgå både organiseringen og administreringen av føringstilskuddet. Formålet er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning. Disse medlemmer vil vise til at når det gjelder mottak og føring av fisk fra mottaksstedet og frem til kjøper så må dette være en del av den avtalen som må treffes partene imellom uten at det skulle være nødvendig at staten skulle måtte gå inn for å subsidiere både mottak og selve føringen av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner i fremtiden.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.

Disse medlemmer viser til at kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.

Disse medlemmer vil også vise til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Dette skjer også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et mottak for sel på land. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.

Disse medlemmer mener at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet) og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom avtaler med kjøper.

Disse medlemmer anser ikke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 bevilget 10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.

3.4.6 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.

Komiteen viser til at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme næringer i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser til at Marint verdiskapingsprogram har som mål å bidra til å øke verdien av sjømat produsert i Norge og styrke sjømatnæringens evne til å utnytte de markedsmessige konkurransefortrinnene som ligger i marint kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået i Norge, og samtidig bidra til strategisk samarbeid i verdikjeden for å oppnå økt verdi på sjømatprodukter i sluttmarkedet.

Komiteen registrerer at hoveddelen av midlene i Marint verdiskapingsprogram har gått til tiltak i næringen som er internasjonalt rettet og til bedrifter med spredt geografisk lokalisering. Kompetansetilbudet i programmet omfatter et ettårig kompetanseprogram ved Norges Handelshøyskole, et internasjonaliseringsprogram rettet mot bedrifter med høy kompetanse, Navigator Sjømat, samt regionale kompetansetilbud.

Komiteen viser til at Stortinget i 2010 vedtok å videreføre garantier for førstehåndsomsetning av fisk i ytterligere ett år. Samtidig ble garantiavtalen tilpasset for å ta høyde for realiserte tap innenfor avtalene i 2009 og 2010.

Komiteen er tilfreds med Innovasjon Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning av fisk, da den kompenserte noe for industriens problemer med lange betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje til å delta fra bankene. Komiteen er fornøyd med at det ikke er registrert større tap på ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at de midler som blir overført fra Innovasjon Norge knyttet til Marint verdiskapingsprogram, har blitt betydelig redusert sett i forhold til det som fremkommer av regnskapet for 2010. I 2010 ble det på dette feltet forbrukt 74 084 000 kroner, men det for statsbudsjettet for 2012 foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen nå foreslår å avskaffe ordningen med garantier for førstehåndsomsetning av fisk over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett fra og med 31. desember 2011, som forutsatt når ordningen ble innført. Disse medlemmer støtter dette, all den tid det er viktig at fiskerinæringen skal være en næring uten behov for statlige ordninger av denne typen over tid. Disse medlemmer vil be om at regjeringen opprettholder en tett dialog med hele fiskerinæringen i tiden som kommer da det er stor sannsynlighet for at også norsk fiskerinæring vil kunne bli rammet av finanskrisen vi nå ser i Europa. Dette vil først merkes hos eksportørene, men det er all mulig grunn til å frykte at dette da i neste omgang vil ramme hele fiskerisektoren.

Disse medlemmer har merket seg at Marint verdiskapingsprogram består i hovedsak av 5 hovedmål. Disse hovedmålene er som følger:

Styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering
Omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene
Fremme ei sjømatnæring som øker verdiskapingen gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer
Bedre koordineringen av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping

Disse medlemmer mener alle de opplistede hovedmålene er viktige satsningsområder dersom vi skal kunne lykkes med å videreutvikle norsk fiskerinæring i årene som kommer. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om i hvilken grad en har klart å samordne de forskjellige tiltakene og programmene som foregår innen dette feltet fra offentlig side på den beste måten. Disse medlemmer mener at en kunne fått betydelig mer ut av dette området dersom en hadde lagt til rette for et bedre skattesystem for bedriftene slik at den enkelte bedrift selv, og ved bruk av egne midler, kunne fått enda større anledning til å iverksette tiltak for å øke verdiskapingen i egen bedrift gjennom en bedre Skattefunn-ordning eller lavere formuesskatt. På denne måten hadde en kunnet unngå å måtte gå igjennom lange søknadsprosesser og unødig venting. Disse medlemmer mener at når en skal vurdere hvilke tiltak som kan igangsettes og hvor, så skal dette utelukkende gå på ideen og prosjektets mulighet for å lykkes og dermed vurderes etter objektive kriterier. Disse medlemmer mener det også er viktig med en kontinuerlig prosess for å vurdere hvilken effekt en får ut av disse midlene og om hvordan den videre utviklingen skjer i den enkelte bedrift som mottar støtten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke post 75 med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, som øremerkes markedsføring av sjømat overfor konsumenter innenlands så vel som utenlands.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»

3.4.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 10.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum utgifter rammeområde 10	604 241	604 241 (0)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	23 933	23 933 (0)
		Sum netto rammeområde 10	580 308	580 308 (0)
		Ingen avvik

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2011-2012) med Tillegg 2 (2011-2012)

Utgifter i hele kroner

Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet	147 952 000
	1	Driftsutgifter	144 102 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 595 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	255 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	167 783 000
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	87 306 000
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	63 760 000
	52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk	16 717 000
1115		Mattilsynet	1 173 952 000
	1	Driftsutgifter	1 162 596 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	7 225 000
	23	Særskilte prosjekt, kan overføres	3 000 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	1 131 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m .	28 826 000
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	23 647 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	5 179 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer	37 670 000
	70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres	16 741 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres	20 929 000
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket	118 112 000
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	23 142 000
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	94 970 000
1143		Statens landbruksforvaltning	348 386 000
	1	Driftsutgifter	174 995 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	126 118 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	361 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	45 610 000
	75	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
1144		Regionale og lokale tiltak i landbruket	6 592 000
	77	Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres	6 592 000
1147		Reindriftsforvaltningen	61 787 000
	1	Driftsutgifter	42 723 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 958 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	702 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	8 904 000
	82	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	2 500 000
1148		Naturskade - erstatninger	150 000 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	150 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket	73 248 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 271 000
	71	Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m., kan overføres	69 977 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m .	13 759 102 000
	50	Fondsavsetninger	1 038 653 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	190 900 000
	71	Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning	70 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 290 100 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	8 351 319 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	233 526 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 584 604 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen	102 000 000
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	32 800 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 100 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	60 000 000
	79	Velferdsordninger	3 100 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	21 969 000
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	12 673 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	9 296 000
		Sum utgifter rammeområde 11	16 197 379 000


Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet	103 000
	1	Refusjoner m.m .	103 000
4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	18 850 000
	30	Husleie, Bioforsk	18 850 000
4115		Mattilsynet	127 024 000
	1	Gebyr m.m .	121 889 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner mv. .	5 135 000
4143		Statens landbruksforvaltning	36 726 000
	1	Driftsinntekter m.m. .	36 726 000
4147		Reindriftsforvaltningen	37 000
	1	Refusjoner m.m. .	37 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. .	27 700 000
	85	Markedsordningen for korn	27 700 000

Skatter og avgifter
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet	242 000 000
	70	Avgifter i matforvaltningen	117 000 000
	71	Totalisatoravgift	125 000 000
		Sum inntekter rammeområde 11	452 440 000
		Netto rammeområde 11	15 744 939 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan:

kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltninga, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger	77,0 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan

a) selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.
b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter i tilknytning til eiendommen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 15 745 239 000. Dette er kr 300 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 2.

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet, og vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på en positiv måte framover.

Flertallet vil understreke at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning og trevirke/råstoff til bygninger, konstruksjoner og energiproduksjon. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Flertallet vil derfor peke på viktigheten ved å styrke norsk sjølforsyningsgrad, basert på norske ressurser. Flertallet viser til avlingssituasjonen på Østlandet i inneværende år, som har ført til store tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger, hvis vi skal opprettholde og styrke norsk matproduksjon over hele landet.

Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Den norske matjorda er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig jordbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet viser til at det gjennom den videre konkretiseringen av arbeidet med etablering av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knytt til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn sentralt i denne sammenhengen.

Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner, må også utnyttes bedre.

Flertallet viser til at dette er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

Skog

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen legger til grunn at det innenfor miljømessig forsvarlige rammer er mulig å øke den årlige avvirkningen i norske skoger til 15 mill. kubikkmeter. Flertallet viser til at god infrastruktur i skogbruket gir kostnadseffektiv transport som er helt avgjørende for at norsk tømmer skal kunne konkurrere i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil peke på at dette forutsetter at det legges stor vekt på miljøhensyn i næringen.

Flertallet viser til at god infrastruktur i skogbruket – som sikrer reduserte transportkostnader – er avgjørende for at norsk tømmer skal kunne konkurrere i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil peke på at en videre utvikling av infrastrukturen i skogbruket må skje ved gode avveiinger mellom næringens transportbehov og behovet for å sikre at viktige miljøkvaliteter ikke ødelegges.

Flertallet har merket seg at skogbruket selv har avdekket at det har skjedd hogst i flere nøkkelbiotoper eller livsmiljøer som skogeierne har avsatt som et ledd i næringens miljøstandard som ligger til grunn for miljøsertifisering av skogbruket. Flertallet er enig med skognæringen i at dette er negativt for næringens omdømme. Flertallet er glad for at næringen har tatt aktivt tak i dette og har tillit til at næringen rydder opp i dette ved å identifisere hvilke biotoper som eventuelt er skadet, etablere erstatningsbiotoper og sette i verk tiltak for å unngå at slik hogst skjer i framtida.

Flertallet viser til at skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre og at det er viktig å ta vare på og utvikle disse videre. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv forvaltning av skogressursene kan bidra til å øke dette opptaket. Flertallet viser til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene.

Flertallet viser til målområdet Mangfaldige skogar i Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2011–2012). Flertallet forutsetter at skogbruk følges opp i tråd med St. meld nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 100 S (2009–2010). Flertallet legger til grunn at dette håndteres i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, og i de årlige budsjettproposisjonene fra Landbruks- og matdepartementet.

4.3.2 Fremskrittspartiet

For et aktivt landbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. Dagens umoderne landbrukspolitiske styringssystem er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.

Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene og antallet produksjonsenheter er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge begrensninger i eiendomsretten.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer mener det skal være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære og miljømessige hensyn.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag som legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.

Fremskrittspartiets budsjett for 2012 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve konsesjonsloven.»

Disse medlemmer fremmer følgende tilleggsforslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.»

Jordbruksavtalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av den form for jordbruksforhandlinger vi har hatt innen landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er skeptiske til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler med staten utenom budsjettbehandlingen men som får konsekvenser for statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige bindinger for det kommende år.

Disse medlemmer mener at budsjettåret skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet, hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen i Stortinget.

Disse medlemmer vil ha bort denne form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det belyses hvilke helårsvirkninger budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.

Forbrukervennlige matpriser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt kritiske til at matmomsen igjen økes. De siste 6 årene er momssatsen for matvarer økt med 4 prosentpoeng av denne regjeringen. Disse medlemmer vil påpeke at økt matmoms er særlig negativt for lavinntektsgruppene. Disse medlemmer er av den formening at momsøkningen vil svekke vår konkurranseevne og bidra til økt grensehandel.

Mattrygghet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe disse medlemmer ser på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Økonomiske støtteordninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer.

Disse medlemmer fremmer samtidig forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.

Disse medlemmer er kritiske til at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene i stand til å tåle risiko.

Skogbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP, men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte olje, stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.

Disse medlemmer mener at foredling av trevirke skaper store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen en stor samfunnsøkonomisk betydning med en årlig verdiskaping på om lag 40 mrd. kroner og sysselsetter ca. 30 000 årsverk.

Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Disse medlemmer er av den formening at dette vil gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst.

I den forbindelse vil disse medlemmer liberalisere konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.

I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla ASA sine skogeiendommer i 2010, forutsetter disse medlemmer at Statskog følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide sin skogbruksvirksomhet.

Dyrevelferd

Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Disse medlemmer konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Disse medlemmer ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Bærekraftig reindriftsnæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder.

Disse medlemmer har merket seg at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt, er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.

Disse medlemmer er kritiske til dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. Disse medlemmer mener at slik merking vil gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av dyr på vidda og antall dyr per siida.

Disse medlemmer registrerer at det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.

Disse medlemmer ser med bekymring på interne konflikter i næringen der noen aktører etterlyser en strukturering slik at det blir mulig å drive lønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basert på en blanding av historisk hevd og kulturell bærekraft, må være tilstrekkelig.

Disse medlemmer viser til at de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.

Avsluttende merknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil ha et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje, nytenkning og en redusert avhengighet av offentlige tilskudd. Disse medlemmer viser til landbruksmeldingen «Velkommen til bords» (Meld. St. 9 (2011–2012)) som regjeringen la frem 2. desember 2011. Disse medlemmer registrerer at meldingen ble fremlagt etter store forsinkelser og langvarig tautrekking i regjeringen. Slik disse medlemmer ser det inneholder meldingen mange fromme ønsker for norsk landbruk, men mangler nytenkning, nye grep og konkrete løsninger.

Meldingens hovedambisjon er økt matsikkerhet ved økt produksjon. Dette er et ønske det er lett å dele. Men for å øke produksjonen må bondeyrket være attraktivt. Disse medlemmer mener regjeringen svikter bonden når den i hovedsak bare vil videreføre gjeldende politikk. Disse medlemmer vil peke på at for å møte utfordringene ved økende effektivitet og produktivitet vil landbruket ha behov for større investeringsevne over tid. Norges Bondelag har anslått det til ca. 15 mrd. kroner over en tiårsperiode. Høyre har pekt på at bare det å fjerne formuesskatten vil bety ca. 1,7 mrd. kroner i lettelser og økt investeringsevne i landbruket hvert år. Disse medlemmer ønsker en lønnsom og mest mulig effektiv produksjon av kvalitetsråvarer til matproduksjon i Norge. Vi deler ønsket om å bli mest mulig selvforsynte med de produkter vi har naturgitt grunnlag for lønnsom produksjon av, til beste både for landbruket og for den viktige norske matindustrien. Men i en selvforsyningsdebatt hører også tilgangen av fiskeprodukter med. Disse medlemmer mener at innretningen på tilskuddene i landbruket må bli mer målrettet mot selve produksjonen av råvarer for matproduksjon og mindre mot arealer. Det vil, sammen med dereguleringer innen kvoteordninger og bruk av egen eiendom, kunne gi mer effektiv og lønnsom økt produksjon, uten tilsvarende økt kostnad for samfunnet. Disse medlemmer vil understreke at også Høyre mener at tollvernet i overskuelig fremtid er en bærebjelke for norsk jordbruk og for norsk matindustri, men i motsetning til regjeringen mener vi at dette vil komme under press som følge av WTO-avtaler og økt globalisering. Derfor må norsk landbruk gradvis forberedes på de endringer som uansett vil komme.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i landbruksmeldingen varsler forsiktige lempninger av den rigide eiendomspolitikken landbrukseiendommer lider under. Disse medlemmer mener dette vanskelig kan forstås på en annen måte enn at regjeringen med dette tar selvkritikk på sin eiendomspolitikk. 1 av 10 nordmenn bor på en landbrukseiendom, samtidig som 35 000 bruk med bolighus står tomme. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at regjeringen nå har fått øynene opp for de negative utslag av egen eiendomspolitikk på bygdene, men disse medlemmer kritiske til at regjeringen ikke tar konsekvensen av sine egne analyser. Disse medlemmer mener vi åpenbart må gå lenger, og disse medlemmer vil oppheve priskontrollen, boplikten og gjøre delingsforbudet mindre rigid. Plan- og bygningsloven må forenkles.

Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vil redusere de direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1,96 mrd. kroner, noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader, noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon med at Høyre gjør endringer som vil øke bøndenes muligheter til å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettalternativ fremmet en rekke investeringsstimulerende skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt lønnsomhet i landbruket. Investeringsfondsordningen begrenses til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å fjerne boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordlova og modernisere lov om odelsretten og åsetesretten. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i plan- og bygningsloven som er gjort i senere år.

Reindriftsnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at reindriftsnæringen er en næring som har mange og store utfordringer. Næringen er i reindriftsloven pålagt å drive ikke bare økologisk og økonomisk bærekraftig, noe som bør være en selvfølge, men er i tillegg underlagt krav om å drive kulturelt bærekraftig. Dette kan være utfordrende all den tid begrepsdefinisjonen må sies å være alt annet enn avklart. Dette vises også tydelig i debatten rundt næringen. Disse medlemmer har merket seg at det har vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravene. Disse medlemmer vil tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid, og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk noen av problemene som har preget næringen de siste år.

Disse medlemmer viser til at reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2012 bevilget 20 mill. kroner slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig. Dette da Høyre mener næringen har alt å tjene på å bli behandlet som annen næring. Også for å gjøre det lettere å oppfylle kravet om å bli økonomisk bærekraftig.

Effekt av Høyres skattelettelser for landbruket	Kroner
Investeringsfond for enkeltpersonforetak	50 mill
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom	350 mill
Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer	85 mill
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til 10 000 kVA 45 mill.	45 mill
Halvere produktavgiften for saft	77 mill
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe d på 30 pst.	80 mill
Øker minstefradraget med 5 000 kr i kombinasjon med økning av satsen i minstefradraget til 40 pst. samt å øker innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 500 000 kroner	60 mill
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger	40 mill
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen	mill

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Dette medlem viser til forslaget om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir mindre bruk enda dårligere økonomi. Dette medlem går derfor mot forslaget til økningen i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det derfor ble foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er et av få eksempler.

Dette medlem er kjent med at praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.

Dette medlem viser til behovet for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.

Dette medlem viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 pst. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

GMO

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at ingen genmodifiserte organismer (GMO) foreløpig er godkjent til mat i Norge. De multinasjonale selskapene Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifisert mais. Å godkjenne to typer med GMO-mais til mat og fôr vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere med GMO-fri mat som et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon. Dette medlem peker på at verdensleder neste år igjen samles til et stort toppmøte, 20 år etter Rio 1992. Rio+20 markeres med «grønn økonomi» som et hovedtema. Dette medlem mener Norge bør benytte denne muligheten til å avslå søknaden om omsetning av genmodifisert mais i Norge.

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	A, SV, Sp	FrP	H	KrF

Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	144 102	144 102 (0)	118 102 (-26 000)	129 102 (-15 000)	144 102 (0)
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	63 760	63 760 (0)	43 760 (-20 000)	63 760 (0)	63 760 (0)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 162 596	1 162 596 (0)	1 050 596 (-112 000)	1 037 596 (-125 000)	1 167 596 (+5 000)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	23 647	23 947 (+300)	23 647 (0)	24 247 (+600)	24 047 (+400)
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	23 142	23 142 (0)	13 142 (-10 000)	23 142 (0)	23 142 (0)
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	94 970	94 970 (0)	69 970 (-25 000)	94 970 (0)	94 970 (0)
1143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsutgifter	174 995	174 995 (0)	139 995 (-35 000)	144 995 (-30 000)	174 995 (0)
1144		Regionale og lokale tiltak i landbruket
	77	Regionale og lokale tiltak i landbruket	6 592	6 592 (0)	0 (-6 592)	6 592 (0)	6 592 (0)
1147		Reindriftsforvaltningen
	1	Driftsutgifter	42 723	42 723 (0)	20 723 (-22 000)	42 723 (0)	42 723 (0)
	70	Tilskudd til fjellstuer	702	702 (0)	0 (-702)	702 (0)	702 (0)
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	8 904	8 904 (0)	0 (-8 904)	8 904 (0)	8 904 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m.	69 977	69 977 (0)	33 977 (-36 000)	69 977 (0)	74 977 (+5 000)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Fondsavsetninger	1 038 653	1 038 653 (0)	338 653 (-700 000)	818 653 (-220 000)	1 040 653 (+2 000)
	70	Markedsregulering	190 900	190 900 (0)	140 900 (-50 000)	190 900 (0)	190 900 (0)
	73	Pristilskudd	2 290 100	2 290 100 (0)	590 100 (-1 700 000)	1 890 100 (-400 000)	2 290 100 (0)
	74	Direkte tilskudd	8 351 319	8 351 319 (0)	3 963 319 (-4 388 000)	7 051 319 (-1 300 000)	8 351 319 (0)
	77	Utviklingstiltak	233 526	233 526 (0)	83 526 (-150 000)	193 526 (-40 000)	233 526 (0)
	78	Velferdsordninger	1 584 604	1 584 604 (0)	1 084 604 (-500 000)	1 584 604 (0)	1 584 604 (0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	32 800	32 800 (0)	14 800 (-18 000)	32 800 (0)	32 800 (0)
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 100	6 100 (0)	4 100 (-2 000)	6 100 (0)	6 100 (0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	60 000	60 000 (0)	30 000 (-30 000)	60 000 (0)	60 000 (0)
1152		Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket
	70	Kompensasjonsordning, omstilling	0	0 (0)	1 500 000 (+1 500 000)	0 (0)	0 (0)
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	75	Oppsyn i statsallmenninger	9 296	9 296 (0)	9 296 (0)	14 296 (+5 000)	9 296 (0)
		Sum utgifter rammeområde 11	16 197 379	16 197 679 (+300)	9 857 181 (-6 340 198)	14 072 979 (-2 124 400)	16 209 779 (+12 400)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	452 440	452 440 (0)	452 440 (0)	452 440 (0)	452 440 (0)
		Sum netto rammeområde 11	15 744 939	15 745 239 (+300)	9 404 741 (-6 340 198)	13 620 539 (-2 124 400)	15 757 339 (+12 400)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) med tillegg 2 (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 147 971 000 på kap. 1100 og kr 103 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3

Hest som næring

Komiteen har merket seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 144 121 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 26 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2012.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for reduksjoner i norsk landbruksbyråkrati og viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble foreslått redusert med 15 mill. kroner.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 167 783 000 på kap. 1112 og kr 18 850 000 på kap. 4112.

Under dette kapittelet blir det løyvd midlar til Veterinærinstituttet til kunnskapsutvikling for beredskap, dyrehelse, mattryggleik og dyrevelferd. Det blir vidare løyvd midlar til Bioforsk til arbeid med å gi fagleg støtte til forvaltinga og resten av verksemda i landbruks- og matsektoren.

Komiteen har merka seg at Veterinærinstituttet bur seg på å møte nye sjukdomsutfordringar knytt til endringar innan klima, næringsstruktur og internasjonal handel, og er samd i at dette er ein viktig del av beredskapen.

Komiteen konstaterer at Veterinærinstituttet har påvist ulovleg GMO i ris og soya i 2010 og er tilfreds med at Veterinærinstituttet vidarefører arbeidet med å vidareutvikle metodar for påvising og mengdebestemming av GMO. Komiteen er også tilfreds med at Veterinærinstituttet vil arbeide med å utvikle metodar for å oppklare utbrot av sjukdom som smittar gjennom mat.

Komiteen ser positivt på at Veterinærinstituttet vil leggje vekt på å utvikle kunnskap som kan fremme velferd hos dyr. Dette er viktig for å følgje opp den nye lov om dyrevelferd. Komiteen er positiv til at instituttet vidarefører drifta av sekretariatet for NORECOPA. Arbeidet med alternativ til dyreforsøk er eit svært viktig dyrevelferdstiltak, og det må ha eit sterkt fokus i tida framover.

Hovudvekta av aktiviteten til Bioforsk ligg på effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet, inkludert økologiske, miljøvennlege produksjonsformer og god plantehelse.

Komiteen konstaterer at JOVA-programmet blir vidareført i tråd med rammeplanen for 2010–2015.

Komiteen ser positivt på arbeidet med biogass frå husdyrgjødsel og avfall, samt restprodukt etter energiuttak.

Fagsentra under Bioforsk skal bidra til lokal og regional næringsutvikling innafor landbruk og miljø. Komiteen er tilfreds med at aktiviteten blir vidareført og at tilknytinga til andre FoU-miljø i regionen skal verte styrka.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det nå er 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør oss sårbare dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener det er behov for å gjeninnføre beredskapslagring av korn.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 63 760 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 20 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 173 952 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Komiteen vil peke på at regelverket på forvaltningsområdet i stor grad er harmonisert over landegrenser.

Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.

Komiteen viser til at dyrevelferden i Norge generelt er god sammenlignet med mange andre land. Det er stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd, og selv om dyrevelferden generelt er svært god, så avdekker tilsynet enkelte uheldige hendelser i næringen. Komiteen vil peke på at Mattilsynet i juni 2010 lanserte en varslingsknapp på hjemmesiden til Mattilsynet for bekymringsmeldinger innen dyrevelferd og matvarer, som gjør det lettere for publikum å følge varslingsplikta i lov om dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe dissemedlemmer ser på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Disse medlemmer ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av to prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 162 596 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 112 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for å redusere driftsutgiftene i Mattilsynet og viser til Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble foreslått redusert med 125 mill. kroner.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 127 024 000 på kap. 4115.

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 28 826 000 på kap. 1138.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det over statsbudsjettet bevilges forholdsvis store beløp til frivillige lag og organisasjoner. Flertallet mener dette er et positivt bidrag til blant annet å opprettholde et sterkt demokrati, underbygge organisasjoners mulighet til å gjøre en samfunnsviktig god oppgave samt fremme ulike interesseområder innenfor rammene av ytringsfrihet. Flertallet ber på denne bakgrunn om at det foretas en gjennomgang av kriteriene for ordningen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet, og en helhetlig vurdering av årlig tildeling av støtte til organisasjoner.

Flertallet viser til den viktige jobben en rekke dyrevernorganisasjoner gjør for å fremme god dyrevelferd og dyrenes interesser, og viser til at Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 200 000 kroner på neste års budsjett, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Landbruks- og matdepartementet to år på rad har sitert næringskomiteens anbefaling om å etablere et fond for alternativer til dyreforsøk, uten å realisere dette. Norges plattform for alternativer, Norecopa, har kun midler til en halv stilling. EUs nye forsøksdyrdirektiv trer snart i kraft og medfører større satsing på alternative metoder i Norge. Da Norecopa ble stiftet, sa statssekretæren i LMD at oppfølging av plattformen skulle prioriteres.

Disse medlemmer mener regjeringen bør gjøre alvor av å følge opp næringskomiteens anbefaling om å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Disse medlemmer ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012 øke satsingen på alternative dyreforsøk ved å styrke Norecopa.

Disse medlemmer viser til at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Disse medlemmer viser til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut i fra en vurdering av organisasjonene sitt aktivitetsnivå, deres finansielle situasjon og annen finansiering organisasjonene mottar. Oppfølging og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter og regnskap godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til grunn for tildeling av tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den viktige jobben dyrevelferdsorganisasjoner, herunder Dyrevernalliansen, gjør for å trygge dyrevelferden i Norge. Disse medlemmer er av den formening at det bør kunne foretas en omfordeling innenfor rammen, som gir mulighet for å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen til 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom til økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 0,6 mill. kroner fordelt på forskjellige dyrevernorganisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen med totalt 400 000 kroner.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 23 647 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 23 647 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Norge har en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv, jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele landet. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av midler til ulike kulturinstitusjoner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner, til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.

4.4.6 Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 37 670 000 på kap. 1139.

Det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk og næringsverksemd.

Komiteen merkar seg at departementet vil vidareføre arbeidet med markslagskart, og med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd med at departementet vil vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og om kulturminne, samt slike miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga, slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogeleg kunnskap om miljøverdiane i skogen og kan ta omsyn til desse.

I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen i matplanter som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift. Det same gjeld utviklinga innan husdyrhald. Klimaendringane er ei ny stor utfordring. Derfor er det viktig å ta vare på genmateriale.

Fleirtalet er nøgd med at regjeringa aktivt vil følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i Nordisk genressurssenter (NordGen), samt følgjer opp engasjementet i Svalbard globale frøhvelv.

Fleirtalet ser positivt på arbeidet med å ta vare på dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest.

4.4.7 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.

Komiteen viser til at norsk landbruks- og skogbruksnæring vil møte store kompetanseutfordringer i årene som kommer og viser til de betydelige ambisjoner som ble uttrykt fra en samlet komité under behandlingen av St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen. Komiteen vil understreke viktigheten av at det utdannes mennesker som kan bidra til å utvikle bedrifter og nye næringer i et miljø- og klimaperspektiv innen landbruk og skogbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at studier av typen «Grønn næringsutvikling» som finnes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, nettopp kan bidra til utdanning av slik spesialkompetanse. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen bør følge opp dette studiet særskilt, som er det eneste av sitt slag i Norge, og som nå er i ferd med å måtte bygges ned og avvikles på grunn av manglende finansiering. Disse medlemmer imøteser derfor at regjeringen og spesielt landbruksministeren vurderer dette svært positive studieprosjektet i forbindelse med prioriteringer i RNB 2012.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post 50.

Komiteen viser til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltningen.

Disse medlemmer mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post 52.

Komiteen viser til at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak tildelt Norsk Institutt for skog og landskap som er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial.

4.4.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 348 386 000 på kap. 1143 og kr 36 726 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 174 995 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Disse medlemmer viser til ulike forslag som vil innebære en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Frem-skritts-partiet fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å redusere byråkratiet i landbruksnæringen og viser til Høyres alternative budsjett hvor bevilgningen ble foreslått redusert med 30 mill. kroner.

4.4.9 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.

Komiteen viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen og kommunene sin innsats innen miljø- og ressursforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 6 592 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltninga

Det foreslås bevilget kr 61 787 000 på kap. 1147 og kr 37 000 på kap. 4147.

Komiteen viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Reindriftsforvaltninga har også en rådgivende rolle.

Komiteen har merket seg at reindriftsforvaltninga, med hjemmel i ny reindriftslov, har prioritert å få på plass godkjente bruksregler i reinbeitedistrikta, og forutsetter at dette kommer på plass innen utgangen av året.

Komiteen legger til grunn at når bruksreglene er på plass vil det bli satt fortgang i arbeidet med å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget der dette ennå ikke er i orden.

Komiteen har merket seg at regjeringa har bestemt at det skal gjennomføres endringer i organiseringa av den offentlige forvaltninga av reindrifta, og at den sentrale forvaltninga blir videreført med lokalisering i Alta og får navnet Statens reindriftsforvaltning. Komiteen viser videre til at Reindriftsstyret beholdes, men at områdekontora under reindriftsforvaltninga legges til Fylkesmannen og at dette gjennomføres i 2012. Av hensyn til framdrifta i arbeidet blir overføringa av midler fra kap. 1147 til kap. 1510 gjennomført først i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet, samt at forvaltningen også skal ha en rådgivende rolle.

Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringens manglende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:

«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»

Disse medlemmer har ved flere anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig i media registrerer og ser at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren.»

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 42 723 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift i løpet av 2012.»

Post 70 Tilskott til fjellstover

Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt, og fremmer signal om å avvikle denne støtten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 702 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 8 904 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 150 000 000 på kap. 1148.

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskadar som det ikkje er mogeleg å forsikre seg i mot gjennom alminnelege forsikringsordningar. Regjeringa foreslår å løyve 150 mill. kroner og gi ei tilsegnsfullmakt på 77 mill. kroner i 2012.

Komiteen merkar seg at regjeringa reknar med eit auka omfang av naturskadar i åra framover blant anna på grunn av klimaendringane og legg til grunn at regjeringa følgjer denne utviklinga nøye.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 73 248 000 på kap. 1149.

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Det foreslås bevilget kr 3 271 000 på post 51.

Komiteen viser til at post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket i sin tid ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend, og har Statens landbruksforvaltning som sekretariat.

Komiteen har merket seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FOU-virksomhet med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen.

Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF intensiverer arronderingssalget over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked, og mener at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen må fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 69 977 000 på post 71.

Komiteen viser til at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder der førstehåndsverdien av tømmer i 2010 var 3 mrd. kroner, men der den samla produksjonsverdien fra skogbruk og foredlingsindustri utgjorde mellom 40 og 50 mrd. kroner. Verdiskapingen skjer i hele verdikjeden fra skogproduksjon via transportsektoren fram til foredling til papir, biobrensel, konstruksjonsvirke mv. Komiteen viser videre til den betydning økt bruk av bioenergi og økt bruk av tre framfor mer energikrevende materialer har for å redusere utslippa av klimagasser.

Komiteen viser til at post 71 omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping og tiltak retta mot klima og fornybar energi, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Dette har gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene har hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.

Disse medlemmer legger vekt på at Trebasert innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skogsnæring.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 36 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 13 729 102 000 på kap. 1150 og kr 27 700 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser til at jordbruksavtalen er en næringsavtale om bl.a. produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Komiteen viser videre til at avtalen ble inngått med Norges Bondelag den 16. mai 2011, og at Norges Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at årets avtale er en videreføring av den nivåheving av inntektene som bøndene fikk fra satsingen som startet i 2006 og bemerker at avtalen også er en videreføring av en klar distriktsprofil med styrking av det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjon for å nå målet om et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er å holde ved like et levende landbruk over hele landet som grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet basert på bærekraftig og klimariktig forvaltning av landbruket og bygdene sine ressurser. Dette flertallet viser videre til at landbrukets viktigste rolle er å produsere trygg mat for egen befolkning på en bærekraftig måte.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen gjennomførte en forvaltningsrevisjon om måloppnåing og styring i jordbruket i 2010, som ble behandlet i Stortinget ved at Kontroll og konstitusjonskomiteen la fram Innst. 77 S (2010–2011). Der ble det bl.a. pekt på behovet for å klargjøre forutsetningene for god måloppnåelse, og flertallet pekte også på behovet for å operasjonalisere de overordnede målene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen fulgte opp merknadene fra komiteen i Prop. 126 S (2010–2011) og at det nå bare er de overordnede målene det henvises til og som beskrives. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet viser til at nedgangen i antall gårdsbruk har flatet noe ut etter 2005, men at reduksjonen i samlet sysselsetting er relativt stabil på ca. 3,5 pst. pr. år, og at andel leiejord ligger på 41 pst. av det totale jordareal i drift. Flertallet har merket seg at den totale produksjonen i jordbruket holder seg stabil pga. dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at stiftelsen KSL Matmerk har som mål å styrke konkurranseevnen i norsk matproduksjon og at dette blir gjort bl.a. gjennom arbeid med merkeordninger, kvalitetssystem og kompetanse for å synliggjøre konkurransefortrinn overfor forbrukerne og markedet. Dette flertallet understreker viktigheten av dette arbeidet.

Dette flertallet har merket seg at VSP Mat ble avsluttet som program i 2010 og at partene i jordbruksforhandlingene, med bakgrunn i de gode resultatene, ble enige om å videreføre arbeidet i et nytt utviklingsprogram fra 2011: Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk (Lokalmatprogrammet). Dette flertallet er positiv til dette.

Dette flertallet viser til utfordringene med å nå målene om økologisk produksjon og forbruk og har merket seg at det er store regionale variasjoner i delen av jordbruksareal som er i økologisk drift, noe som også kan være en spore til en sterkere regionalisering av satsing. Offentlige innkjøp kan være en mulighet for å øke omsetningen.

Dette flertallet viser til at tiltakene innenfor skogbruk og bioenergi får en ramme på 244 mill. kroner. Dette er en økning på 15 mill. kroner fra 2010.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at det kan være hensiktsmessig å styrke ulike regionale kompetansemiljø for å sikre utviklingsmuligheter for økologisk produksjon.

Dette flertallet er kjent med at det foreligger planer for Tingvoll Økopark. Dette flertallet ber Landbruks- og matdepartementet vurdere prosjektet nærmere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser på dette som positivt.

Videre viser et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, der det slås fast at det er nødvendig med økt opptak av karbon i skog, noe som gir nye utfordringer i arbeidet med skogkultur. Dette flertallet vil adressere denne problemstillingen som en utfordring i forhold til praktisk veiledning og informasjonsvirksomhet i skogbruket og som et viktig innspill i forhold til klimameldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at norsk matjord er en begrenset ressurs som bør utnyttes best mulig til effektiv matproduksjon. Disse medlemmer viser til at økologisk produksjon i dag krever et forholdsmessig større jordbruksareal enn annen jordbruksproduksjon. Dette kan forklares ved mindre avlinger pr. enhet og større svinn. Dette betyr at dersom målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen 2020 skal nås, vil det uten relativt storstilt nydyrking medføre en total avlingsnedgang. Disse medlemmer mener dette synes risikabelt i forhold til mål om en økt totalproduksjon for å dekke en voksende befolknings behov for mat.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det ble i 2010 omsatt økologiske varer for totalt 1 200 mill. kroner, dette tilsvarer ca. 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er et av få eksempler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet og markedet setter. Disse medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen avoppgjøret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk som har vært fulgt, ikke har gitt de ønskede resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Disse medlemmer viser videre til at dette er en næringsavtale bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Disse medlemmer viser til at stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Disse medlemmer har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk av HMS-standarden i KSL. Videre merker disse medlemmer seg at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og tilgang til markedet.

Disse medlemmer viser videre til videreutviklingen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Disse medlemmer er tilfredse med at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets merknader til Innst. 444 S (2010–2011) om jordbruksoppgjøret 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem viser til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 444 S (2010–2011), hvor dette medlem blant annet foreslo å be regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling som andre grupper i samfunnet.

Dette medlem viser til forslaget om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir småbønder enda dårligere økonomi. Dette medlem viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor Kristelig Folkeparti gikk i mot forslaget om økningen i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og Kristelig Folkeparti foreslo også å styrke reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at målene for økologisk produksjon langt fra er nådd. Regjeringen har som mål 15 pst. av produksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk er et av få eksempler. Dette medlem mener det ikke er realistisk å nå en målsetting om 15 pst. uten sterke og mer målrettede virkemidler. Dette medlem viser til Innst. 444 S (2010–2011) hvor dette medlem ba regjeringen foreta en gjennomgang av virkemidlene til økologisk landbruk innen neste års jordbruksoppgjør.

Post 50 Fondsavsetningar

Det er bevilget kr 1 038 653 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 700 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 220 mill. kroner.

Post 70 Marknadsregulering, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 190 900 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle ordningen med administrerte priser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 73 Pristilskott, overslagsløyving

Det foreslås bevilget kr 2 290 100 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger, som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører i markedet på bekostning av andre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 1 700 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 400 mill. kroner.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 8 351 319 000 på post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil bruk av ressurser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 4 500 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 1 300 mill. kroner.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 233 526 000 på post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 150 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 40 mill. kroner.

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 1 584 604 000 på post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder for andre næringsdrivende.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 500 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavt-alen

Det foreslås bevilget kr 102 000 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012 ikke førte fram til avtale, da NRL valgte å bryte forhandlingene på bakgrunn av markedsregulerende tiltak.

Komiteen bemerker at det da, i samsvar med hovedavtalen for reindrifta og sluttprotokollen fra forhandlingene, er statens siste og reviderte tilbud som danner grunnlag for oppgjøret i 2011/2012.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at reindriftsavtalen, ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemidlet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Flertallet viser til at markedssituasjonen for reinkjøtt har vært svært vanskelig siden høsten 2009, og at dette i første rekke gjaldt reineiere, slakteri og videreforedlingsbedrifter i Finnmark. Flertallet har merket seg at dette førte til iverksetting av en rekke ekstraordinære tiltak som har gjort at situasjonen nå er lettere, og ser positivt på dette.

Flertallet finner likevel grunn til å understreke betydningen av at reindrifta skal drives på en miljømessig og bærekraftig god måte, noe som er tilfelle i de fleste distrikter. Flertallet vil allikevel påpeke at dette forholdet er utfordret i noen områder og forutsetter at driften i disse områdene snarest får driftsforhold som er i tråd med god miljømessig og bærekraftig drift.

Flertallet ser med bekymring på de meget store regionale forskjellene i det økonomiske resultatet av reindrifta og ber departementet vie disse utfordringene betydelig oppmerksomhet i tida framover for å sette inn tilgjengelige og relevante virkemidler for å bedre resultatet der dette er mulig.

Flertallet har merket seg at mange reineiere nå viser stor vilje til å øke slaktuttaket sitt og anser det som en meget positiv utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravet. Disse medlemmer vil tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid, og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk noen av problemene som har preget næringa de siste år.

Disse medlemmer viser til at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Disse medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder. Disse medlemmer forutsetter at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 355 S (2010–2011) om reindriftsoppgjøret 2011/2012.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 32 800 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 18 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale, hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 2 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 60 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er av den formening at slike støtteordninger innebærer feil ressursbruk av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde seg til samt opptre i et fritt marked.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.15 Kap. 1152 post 70 (Nytt)

Post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge 1 500 000 000 kroner til kompensasjonstiltak.

4.4.16 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer. Flertallet legger til grunn at regjeringen vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med foretaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Disse medlemmer er også positive til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er rimelig fornøyde med Statskog SF sin forvaltning av sine områder. Dette gjelder både i henhold til allemannsretten og friluftsloven. Det disse medlemmer ikke er like fornøyde med, er omfanget og tidsperspektivet med salg av deler av Statskog i forbindelse med norgeshistoriens største skogskjøp. I samband med Statskog SF sitt kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS, var det en forutsetning for videre salg av store områder nettopp for å styrke skognæringen. Dette skulle være spredte skogeiendommer i Sør og Midt-Norge og ble ytterligere utvidet med arealer i Nordland og Troms. Salget startet i september 2011 og noen eiendommer er solgt. Disse medlemmer er av den formening at et slikt salg bør kunne intensiveres og at salg av de siste eiendommer på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er for lang tid. Et salg skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke næringsgrunnlaget for private aktører, kommuner og allmenninger. Derfor mener disse medlemmer at det burde være mulig å få gjennomført et slikt salg på mye kortere tid.

Disse medlemmer viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Disse medlemmer stilte seg kritisk til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006, fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak, blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked.

Disse medlemmer har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.

Disse medlemmer erkjenner at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen, må fjernes, og skatteregimet for skogeiendommer må endres.

Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skogsnæringen.

Disse medlemmer mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak, noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»

Post 75 Oppsyn i statsallmenningar

Det foreslås bevilget kr 9 296 000 på post 75.

Komiteen mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Komiteen viser til at fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet.

Komiteen mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Fjellstyrene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Ansvaret omfatter også uttak av skadedyr og kvotejakt. Disse medlemmer viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Disse medlemmer viser til at fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet. Disse medlemmer har merket seg at det pågår en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene. Gjennomgangen skal finne fram til enkle og objektive kriterier for fordeling av midler.

Disse medlemmer mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Disse medlemmer mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Disse medlemmer viser til Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementets avklaring i brev av 25. november 2010 om forholdet mellom Statens naturoppsyn (SNO) og fjellstyrene vedrørende naturoppsynsoppdrag. Disse medlemmer er tilfredse med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet samarbeid mellom partene.

4.4.17 Kap 1162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Flertallet er tilfreds med at Statskog SF har startet arronderingssalget av spredte skogteiger som Statskog SF eier i dag. Flertallet legger til grunn at inntektene fra arronderingssalget holdes utenfor utbyttegrunnlaget slik at disse i sin helhet kan benyttes til tilbakebetaling av det statlige lånet, som forutsatt ved Stortingets behandling av Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF og Innst. 153 S (2010–2011).

Flertallet har merket seg at departementet, som følge av kapitaløkningen i samband med Statskog SFs kjøp av selskap fra Orkla ASA, vil gjøre en ny vurdering av avkastnings- og utbyttekravene til foretaket, og legge denne vurdering fram for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011).

Disse medlemmer stiller seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid.

4.4.18 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også Prop. 1 S (2011–2012) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 242 000 000 på kap. 5576.

Komiteen viser til at regjeringa foreslår å fjerne sektoravgiftene i matforvaltninga fra 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 126 S (2010–2011) og Prop. 1 LS (2010–2011) fra Finansdepartementet, noe som er meget positivt både for bøndene og matvareindustrien.

Post 70 Avgifter i matforvaltninga

Det foreslås bevilget kr 117 000 000 på post 70.

4.4.19 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 11.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	A, SV, Sp
Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	23 647	23 947 (+300)
		Sum utgifter rammeområde 11	16 197 379	16 197 679 (+300)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	452 440	452 440 (0)
		Sum netto rammeområde 11	15 744 939	15 745 239 (+300)

5. Forslag fra mindretall

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, legge frem en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm kan starte.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser i hvalfangstsaken.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet av 2012.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2012.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2012.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2012 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli 2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2012.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 5 mill. kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig utsatt.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve konsesjonsloven.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift i løpet av 2012.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.

6. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding for rammeområdene 9 og 11 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteens tilråding for rammeområde 10 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 9

(Næring)

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner

Utgifter
900		Nærings- og handelsdepartementet
	1	Driftsutgifter	185 588 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	68 100 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	20 000 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	3 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres	12 000 000

901		Styret for det industrielle rettsvern
	1	Driftsutgifter	216 200 000

902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	104 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 200 000

903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter	34 200 000

904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	311 200 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres	167 200 000

905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	169 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	71 500 000

906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter	16 800 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	10 500 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres	61 400 000

909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	1 600 000 000

910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	332 050 000

913		Standardisering
	70	Tilskudd	28 000 000

922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter	50 200 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	131 500 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	333 800 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	42 100 000
	73	Galileo	103 500 000

924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd	35 000 000

929		Norsk Designråd
	70	Tilskudd	36 800 000

934		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	13 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	449 000 000

937		Svalbard Reiseliv AS
	71	Tilskudd	2 100 000

950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter	25 700 000

953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	17 500 000

960		Raufoss ASA
	71	Refusjon for miljøtiltak	8 200 000

1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter	83 179 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	7 726 000

2421		Innovasjon Norge
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	233 200 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	311 000 000
	71	Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres	380 700 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	285 000 000
	73	Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres	5 000 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres	257 000 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 800 000
		Totale utgifter		6 228 743 000


Inntekter
3900		Nærings- og handelsdepartementet
	2	Ymse inntekter	105 000

3901		Styret for det industrielle rettsvern
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 000 000
	7	Inntekter knyttet til NPI	3 500 000
	8	Gebyrer immaterielle rettigheter	42 200 000

3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter	57 100 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester	11 700 000
	4	Oppdragsinntekter	2 200 000

3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	27 500 000

3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter	413 000 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter	29 000 000
	3	Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	53 200 000

3905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Oppdragsinntekter	28 500 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	43 000 000

3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer	200 000
	2	Behandlingsgebyrer	500 000

3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR	140 400 000
	2	Maritime personellsertifikater	10 500 000
	3	Diverse inntekter	5 000 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	42 500 000
	5	Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt	5 200 000

3961		Selskaper under NHDs forvaltning
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	2 112 000
	71	Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA	9 000 000

4550		Konkurransetilsynet
	2	Ymse inntekter	231 000

5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	51	Tilbakeføring av tapsfondsmidler til såkornkapitalfond	134 700 000
	70	Låneprovisjoner	54 500 000
		Totale inntekter		1 127 848 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 postene 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 5, 7 og 8
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
2421
Innovasjon Norge
72
Forsknings- og utviklingskontrakter
100,0 mill. kroner
2. gi tilsagn om tilskudd på 50,81 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 90,71 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2012. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2012 kan gi tilsagn om lån ved leveranser av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD tillater (Arrangement on Officially Supported Export Credits).
- b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 200 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:

1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner.
2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000, å:

1. konvertere hele eller deler av statens ansvarlig lån til egenkapital.
2. nedskrive deler av statens ansvarlige lån.
3. godkjenne salg av et såkornfond.
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.

XII

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XIII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

Rammeområde 10

(Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner

Utgifter
1000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Driftsutgifter		111 544 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		9 721 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres		500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres		9 250 000

1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd, kan overføres		10 250 000

1030		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter		347 080 000
	21	Spesielle driftsutgifter		4 949 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		1 667 000

1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak, kan overføres		2 000 000
	72	Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere		13 700 000
	74	Erstatninger, kan overføres		2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres		50 000 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres		1 440 000

2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres		40 000 000
		Totale utgifter				604 241 000

Inntekter
4000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Refusjoner		10 000

4030		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter		102 000
	4	Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet		10 000
	5	Saksbehandlingsgebyr		17 991 000
	6	Forvaltningssanksjoner		871 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning		4 949 000
		Totale inntekter				23 933 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1000 post 21	kap. 4000 post 4
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner

Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	144 102 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 595 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	255 000

1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	87 306 000
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	63 760 000
	52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk	16 717 000

1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 162 596 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	7 225 000
	23	Særskilte prosjekt, kan overføres	3 000 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	1 131 000

1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	23 947 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	5 179 000

1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres	16 741 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres	20 929 000

1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	23 142 000
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	94 970 000

1143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsutgifter	174 995 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	126 118 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	361 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	45 610 000
	75	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000

1144		Regionale og lokale tiltak i landbruket
	77	Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres	6 592 000

1147		Reindriftsforvaltningen
	1	Driftsutgifter	42 723 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 958 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	702 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	8 904 000
	82	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	2 500 000

1148		Naturskade - erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	150 000 000

1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 271 000
	71	Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m., kan overføres	69 977 000

1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Fondsavsetninger	1 038 653 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	190 900 000
	71	Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning	70 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 290 100 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	8 351 319 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	233 526 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 584 604 000

1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	32 800 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 100 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	60 000 000
	79	Velferdsordninger	3 100 000

1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	12 673 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	9 296 000
		Totale utgifter		16 197 679 000

Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	103 000

4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	30	Husleie, Bioforsk	18 850 000

4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	121 889 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner mv.	5 135 000

4143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsinntekter m.m.	36 726 000

4147		Reindriftsforvaltningen
	1	Refusjoner m.m.	37 000

4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	27 700 000

5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Avgifter i matforvaltningen	117 000 000
	71	Totalisatoravgift	125 000 000
		Totale inntekter		452 440 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan:

1.
overskride bevilgninger under
mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1
kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1
kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1
kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1
kap. 4147 post 1
2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger	77,0 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan

a) selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.
b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter i tilknytning til eiendommen.

Oslo, i næringskomiteen, den 7. desember 2011

	Terje Aasland
	leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100

Else-May Botten	Per Roar Bredvold	Rigmor Andersen Eide
ordf. for kap. 2428	ordf. for kap. 901, 902, 3901 og 3902	ordf. for kap. 910, 1001, 1161 og 3910

Svein Flåtten	Lillian Hansen	Arne L. Haugen
ordf. for kap. 1141, 1550 og 4550	ordf. for kap. 2415	ordf. for kap. 906, 1147, 1150, 1151, 3906, 4147, 4150 og 5576

Ingrid Heggø	Alf Egil Holmelid	Frank Bakke-Jensen
ordf. for kap. 913, 934, 938, 950, 953, 960, 2421, 3950 og 5325	ordf. for kap. 905, 1112, 1139, 1148, 3905 og 4112	ordf. for kap. 903, 1143, 3903 og 4143

Harald T. Nesvik	Irene Lange Nordahl	Elisabeth Røbekk Nørve
ordf. for kap. 909, 1030, 1050 og 4030	ordf. for kap. 922, 937, 1115, 1144 og 4115	ordf. for 904, 929 og 3904

	Torgeir Trældal
	ordf. for kap. 1138, 1139, 1149 og 4138

overskride bevilgninger under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

Stortinget.no

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Dette dokument

Tilhøyrer sak

Alt om

Innhald