Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Meld. St.
1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet for 2012, og Prop. 1 S (2011–2012)
Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II den 6. oktober 2011. Komiteen viser
videre til at regjeringen Stoltenberg II den 21. oktober 2011 la
frem en tilleggsproposisjon, og 4. november 2011 la fram 4 tilleggsproposisjoner.
Kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2011–2012) ble fordelt
til næringskomiteen i henhold til Innst. 1 S (2011–2012) og referat
fra stortingsmøte 12. oktober 2011 og 10. november 2011.
Komiteen viser videre
til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst.
S. nr. 243 (1996–1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen
for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de rammer og kapitler
som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 1 S (2011–2012).
Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:
Rammeområde 9: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet
og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Fiskeri- og kystdepartementet.
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen viser til at rammeforslagene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble vedtatt i Stortinget 24. november 2011. Det vises for øvrig
til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder
næringskomiteen har ansvar for.
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2011-2012) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 288 788 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 185 588 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 68 100 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 20 000 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 100 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres | 12 000 000 |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern
| 216 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 216 200 000 |
902 | | Justervesenet | 106 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 104 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 200 000 |
903 | | Norsk akkreditering | 34 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 34 200 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene | 478 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 311 200 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | 167 200 000 |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | 240 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 71 500 000 |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 88 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 800 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 10 500 000 |
| 31 | Miljøtiltak Løkken, kan overføres | 61 400 000 |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
| 1 600 000 000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning
| 1 600 000 000 |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | 332 050 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 332 050 000 |
913 | | Standardisering | 28 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 28 000 000 |
922 | | Romvirksomhet | 661 100 000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 50 200 000 |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | 131 500 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 333 800 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 42 100 000 |
| 73 | Galileo | 103 500 000 |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
| 35 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 35 000 000 |
929 | | Norsk Designråd | 36 800 000 |
| 70 | Tilskudd | 36 800 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 462 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 449 000 000 |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 000 |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 25 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 000 |
953 | | Kings Bay AS | 17 500 000 |
| 70 | Tilskudd | 17 500 000 |
960 | | Raufoss ASA | 8 200 000 |
| 71 | Refusjon for miljøtiltak | 8 200 000 |
|
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
1550 | | Konkurransetilsynet | 90 905 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 83 179 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 7 726 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon Norge | 1 475 700 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 233 200 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 311 000 000 |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres
| 380 700 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | 285 000 000 |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan
overføres | 5 000 000 |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres | 257 000 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
| 3 800 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 228 743 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 105 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 105 000 |
3901 | | Styret for det industrielle rettsvern
| 52 700 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 000 000 |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | 3 500 000 |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 42 200 000 |
3902 | | Justervesenet | 71 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 57 100 000 |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 11 700 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 200 000 |
3903 | | Norsk akkreditering | 27 500 000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 27 500 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene | 495 200 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 413 000 000 |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | 29 000 000 |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen
| 53 200 000 |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | 71 500 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 28 500 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 43 000 000 |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 700 000 |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | 200 000 |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 500 000 |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | 203 600 000 |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR | 140 400 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 10 500 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 5 000 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 42 500 000 |
| 5 | Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt | 5 200 000 |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | 11 112 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 2 112 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | 9 000 000 |
4550 | | Konkurransetilsynet | 231 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 231 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 194 200 000 |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 51 | Tilbakeføring av tapsfondsmidler til såkornkapitalfond
| 134 700 000 |
| 70 | Låneprovisjoner | 54 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 1 127 848 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 9 | 5 100 895 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 910 post 1 | kap. 3910 post 3 |
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme
på 124 mill. kroner.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan:
1. utgifts-/inntektsføre
ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans
ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950
Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning,
Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100,0 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 50,81 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å
delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen
ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel
ikke overstige 90,71 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig
dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende
eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder
for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn
om lån fram til 31. desember 2012. Fullmakten har som forutsetning
at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2012 kan gi tilsagn om lån ved leveranser
av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske
redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD tillater. (Arrangement on Officially Supported
Export Credits).
b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis
for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet.
Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av
utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan gi:
IX
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:
XI
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
XII
Fullmakt om såkornfond
opprettet mellom
1997 og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet
for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000,
å:
1. konvertere hele eller
deler av statens ansvarlig lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige
lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.
XIII
Fullmakter vedrørende Norsk
Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye
selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XIV
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011
er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 5 100 895 000.
Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop.
1 S (2011–2012).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedmålet med regjeringens politikk er arbeid til
alle. Målet med næringspolitikken er derfor å legge til rette for
god verdiskaping, lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter og framtidsretta arbeidsplasser
over hele landet. Regjeringen vil fortsatt prioritere satsinger
på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. De
fem områdene energi, miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor utgjør
fundamentet i regjeringens aktive næringspolitikk, som bla innebærer en
bred satsing på forskning og utvikling.
Den norske modellen har fungert godt. Flertallet viser
til at de siste 20 årene, har veksten i verdiskapingen vært høyere
i Norges fastlandsøkonomi enn i USA, og klart over veksten i OECD-området
og i de nordiske landa. Mesteparten av veksten kan forklares med
en god utvikling i produktiviteten. Denne utviklingen er understøttet
av universelle, fellesfinansierte velferdsordninger, et høyt utdanningsnivå, god
omstillingsevne, høy kvinnelig yrkesdeltakelse og et tett samarbeid
med partene i arbeidslivet. Flertallet vil vektlegge
dette som viktige byggesteiner som grunnlag for en positiv utvikling
i næringspolitikken og for å trygge en fortsatt positiv utvikling
i velferdsproduksjonen
Flertallet viser til at Norge
i dag har den laveste ledigheten i Europa, men ser det som viktig
at situasjonen i næringslivet nå følges særskilt nøye. Spesielt
er det viktig å føre en politikk som bidrar til konkurransedyktige
betingelser for den eksportrettede og konjunkturutsatte delen av
norsk næringsliv. Flertallet er derfor tilfreds med
at regjeringen den 18. november 2011 varslet at den ville foreslå
å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi hvor formålet
er å sikre et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk
industri, jf. Prop. 34 S (2011–2012) og Prop. 42 S (2011–2012). Flertallet er
meget tilfreds med dette og mener en statlig eksportfinansieringsordning
vil være robust, pålitelig og kostnadseffektiv slik at den vil sikre
norsk eksportindustri konkurransedyktige vilkår. Flertallet legger
til grunn at en ny ordning bygger videre på høy servicegrad og fleksibilitet
ovenfor industrien.
Flertallet viser til at mulighetene
for å opprettholde og utvikle gode velferdsordninger henger sammen
med en stor konkurranseutsatt eksportrettet sektor som bidrar til
store eksportinntekter. Flertallet vil peke på betydningen av
at den økonomiske politikken innrettes innenfor økonomiske ansvarlige
rammer for best å kunne ivareta næringslivets konkurranseevne. Flertallet viser
til at budsjettet er godt tilpasset dagens situasjon, og mener situasjonen
fortsatt tilsier høy sysselsetting og lav ledighet.
Verden står overfor store klimautfordringer,
og Stortinget har vedtatt ambisiøse klimamål. Dette skaper nye omstillingsbehov
og nye muligheter for norsk industri. Norsk industri har gjennomgående
moderne teknologi og høy miljøstandard, og har gode forutsetninger
for å møte de nye utfordringene og de nye mulighetene på en offensiv
måte. Det er viktig med relevante støtteordninger og et godt samarbeid
mellom næringslivet og myndighetene for å møte klimautfordringene
og videreutvikle en bærekraftig norsk industri.
Flertallet viser til at det nå
er på plass en ordning for langsiktige kraftkontrakter til den kraftforedlende
industri. Flertallet viser blant annet til at Norsk
Industri på sin nettside 5. mai 2011 uttaler at det er med glede
man konstaterer at stadig flere langsiktige kraftkontrakter kommer
på plass. Flertallet vil understreke den betydning
Statkraft har hatt og har i forhold til slike avtaler.
Flertallet har merket seg at
Norsk Industri i sin konjunkturrapport for 2011 viser til nedgang i
industriens investeringsomfang samtidig med at industriproduksjonen
har gått noe ned etter finanskrisa. Flertallet mener
det er grunn til å følge denne situasjonen særskilt nøye i tiden
framover. Flertallet vil peke på betydningen av at
investeringstakten i norsk industri holdes på et høyt nivå for å
bedre produktiviteten i årene fremover. I den forbindelse vil flertallet vise
til Innst. 370 S (2009–2010) hvor en samlet komité ovenfor Norsk
Hydro ASA uttaler følgende:
«Fornyelse og utvikling av produksjonslinjer nasjonalt
vil være av betydning for selskapets naturlige nasjonale tilknytning
over tid. Komiteen forventer derfor at selskapet vektlegger dette
området i sin tilnærming til fastsatt strategi.»
Flertallet legger til grunn at
Norsk Hydro ASA følger opp de forventninger Stortinget har lagt
til grunn for selskapet.
Flertallet vil understreke betydningen
av at Norge skal være en attraktiv arena for framtidige industrielle
investeringer. Flertallet vil i den forbindelse vise
til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen slår fast at utslipp
fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem. Flertallet har
merket seg at den vedtatte ordningen for langsiktige kraftkontrakter
til industrien har hatt en svært positiv effekt. Flertallet vil
understreke betydningen av at regjeringen følger utviklingen i Europa
på dette området nøye, og eventuelt vurderer tiltak som sikrer konkurransekraft
på linje med Europa.
Flertallet vil videre peke på
betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon
på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet
i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen
baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter
er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil
derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene,
som er ledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima
og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige
rammebetingelser i Norge.
Flertallet viser til at strenge
miljøkrav og samarbeid mellom myndigheter og norsk industri har
bidratt til at bedriftene har satset på nye teknologiske løsninger
som i dag fremstår som viktige konkurransefortrinn. En stadig sterkere global
konkurranse utfordrer dette, og understreker behovet for en framtidsrettet
industri- og næringspolitikk som sikrer norsk konkurranseevne. Flertallet viser
i denne sammenheng til at norsk industri utfordres av industri som
er etablert i lavkostland med en lavere miljøstandard.
Flertallet konstaterer at miljøteknologiordningen
i Innovasjon Norge har blitt en ettertraktet ordning. Frem til 1. oktober
2011 har 62 bedrifter søkt om støtte inneværende år. Dette tallet ventes
å øke en del frem til årsskiftet. I en situasjon med stort omstillingsbehov
i industrien både på grunn av den usikre økonomiske situasjonen og
de store miljøutfordringene vi står overfor, er det viktig å støtte
fremtidsrettet teknologiutvikling. Det er et stort og voksende behov
for virkemidler som kan bringe kompetanse og teknologi fra forskning
til pilotstadiet og videre til industriell produksjon. Flertallet viser ellers
til at det er etablert et programstyre for miljøteknologisatsingen,
og ser fram til innspill fra programstyret om fremtidige behov.
Flertallet mener det er viktig
å videreføre gjeldende miljøteknologiordning og ser fram til en eventuell
videreutvikling av denne.
Flertallet viser til at næringslivet
i økende grad samarbeider i ulike former for nettverk, blant annet
i program som NCE og ARENA. Dette bidrar til økt innovasjon og bedre konkurranseevne
i det internasjonale markedet. Flertallet vil derfor
be om at miljøteknologiordningen også kan gi støtte til nettverk
av bedrifter.
Flertallet er opptatt av at naturressursene
skal underlegges en god industriell utnyttelse i Norge til arbeidsplasser,
verdiskaping og vekst i fremtidsrettede og miljømessig bærekraftige
virksomheter, og at regjeringen jobber videre med å sikre konkurransedyktige
rammebetingelser for å bidra til dette.
Flertallet ser det som et mål
å styrke de kommersielle muligheter som mange gode ideer og forskningsresultater
gir. I den forbindelse er det helt nødvendig med god tilgang på
risikovillig kapital i alle deler av en utviklingsprosess fra idé til
kommersiell produksjon. Flertallet vil derfor understreke
betydningen av at de nye landsdekkende såkornfondene som regjeringen varslet
i forbindelse med Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap blir
etablert så raskt som mulig og ber regjeringen følge dette opp for Stortinget
på egnet måte.
Flertallet vil også understreke
at det er i lavkonjunkturfasene det er viktig å legge til rette for
omstilling og ny virksomhet som følge av en naturlig utvikling av
lavkonjunkturfasen. Formålet er å fremme bedriftenes verdiskaping og
konkurransekraft ved å være tidlig ute med å ta i bruk FoU som sikrer
konkurransekraft, økt produksjon, økt innovasjonsgrad, restrukturering
av driften eller tilrettelegging for helt ny produksjon.
Flertallet viser til at Norge
med sin teknologiske og industrielle kompetanse vil kunne oppnå
en sterk tiltrekningskraft på uttesting av ny teknologi ved etablering
av fysisk infrastruktur for pilotering/testanlegg for industriutvikling. Formålet
er å bedre muligheten for kommersialisering av forskningsresultater
og de mange gode ideer som oppstår i bedriftene, og flertallet ber regjeringen
vurdere dette.
Flertallet viser til at en av
de nasjonale satsingsområdene der Norge har en spesiell forutsetning
for å lykkes er innenfor reiseliv. Flertallet er
derfor opptatt av at regjeringen arbeider videre med sikte på å
videreutvikle og forsterke Norge som reiselivsdestinasjon. Flertallet har
merket seg at regjeringen arbeider med en revidert reiselivsstrategi
og mener dette er et særlig viktig arbeid for å styrke Norge som reiselivsdestinasjon
og reiselivets mulighet som framtidsrettet næring i Norge. Flertallet vil
be regjeringen i forbindelse med revisjonen av reiselivsstrategien
vektlegge en helhetlig og tydelig samordning av Norge som reiselivsdestinasjon.
Mulighetene for verdiskaping, helårssysselsetting og muligheter
for innovasjon og utvikling av nye lønnsomme reiselivsprodukter
må vies stor oppmerksomhet.
Flertallet viser til at regjeringen
har tallfestet et mål for å redusere kostnadene bedriftene har med
å følge opp alle krav fra myndighetene. Målet er at man innen utgangen
av 2015 skal ha redusert belastningene på det norske næringslivet med
10 mrd. kroner. Om lag halvparten skal være oppnådd i nåværende
stortingsperiode. Reduksjonsmålet er gyldig fra og med 1. januar inneværende
år, og målet er et nettomål slik at både reduksjoner og økninger
regnes med. Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen har
fastsatt et så ambisiøst mål for forenklinger og understreker at
en innfrielse av dette målet vil ha stor betydning for næringslivet
og evnen til framtidig verdiskapning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
viser til at konkurranse kan være et viktig virkemiddel for å nå
målet om en god og rimelig vare – og tjenesteproduksjon, samtidig
som det stimulerer til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling.
Det gjør næringslivet mer konkurransedyktig. Flertallet
understreker at konkurranse skal være et virkemiddel der dette virker
effektivt, men at konkurranse er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker
å bygge på felleskapsløsninger og offentlig styring fremfor kommersialisering
og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning.
Flertallet viser til at regelverket
om offentlig anskaffelser og kravet til kunngjøring av offentlige
kontrakter er viktig både for det offentlige og næringslivet. Dette
er et regelverk som skal bidra til effektiv ressursbruk og økt verdiskaping i
samfunnet, gjennom konkurranse. Det skal også bidra til at det offentlige
kjøper riktig kvalitet til riktig pris. Flertallet har
merket seg at det offentlige kjøper inn for nesten 400 mrd. kroner i
året når vi inkluderer oljesektoren. Det er derfor viktig at det
offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper, som
følger relevante lover og regler. Offentlig sektor skal sørge for
at alle potensielle leverandører har like muligheter til å få kontrakter
med det offentlige. Flertallet er videre opptatt
av at bedrifter som leverer inn offentlige anbud skal kunne gjøre
det på en så enkel måte som mulig.
Etterlevelse av regelverket skal også sikre
at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell
utforming, at det tas hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelsen,
og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal også bidra til
å forebygge korrupsjon.
Ett viktig forhold for fagutdanningen i Norge
er at bedrifter med god kompetanse blant de ansatte påtar seg den
viktige rollen det er å være lærebedrift. Flertallet mener at de
bedrifter som naturlig kan påta seg rollen som lærebedrift bør påta
seg et slikt ansvar. Flertallet anser det som viktig at lærebedrifter
generelt og bedrifter som tar inn lærlinger spesielt bør vurderes
positivt i det offentlige innkjøpssystemet. Flertallet ber regjeringen
vurdere hvordan dette kan gjennomføres. Flertallet forventer at
staten gjennom sin virksomhet og styringssignaler til underliggende etater
tar sitt ansvar ved at det stilles krav til at antall lærlingeplasser
økes og at dette gjenspeiles i de eksisterende årlige rapporteringene.
Flertallet ser det også som viktig
at offentlige anskaffelser kan medvirke til at leverandørmarkedet
utvikler seg og til at det skapes nye løsninger som kan være bedre,
billigere, mer effektive og mer miljøvennlige. Gjennom å kreve innovasjon
i offentlige innkjøp kan det offentlige stimulere til et mer konkurransedyktig norsk
næringsliv. Flertallet ser det som viktig at offentlig
sektor benytter seg av det handlingsrommet som ligger i norsk og
internasjonalt regelverk for å skape et marked for norsk næringsliv,
blant annet innen helsesektoren, og for å legge til rette for at
også små og mellomstore bedrifter kan delta i konkurranser om offentlige
kontrakter.
Flertallet har videre merket
seg at regjeringen vil styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner
innenfor helse- og omsorgssektoren. Målet er best mulige tjenester
for innbyggerne i tillegg til mer forutsigbare rammebetingelser
for leverandørene. Flertallet viser til at mange
frivillige organisasjoner er viktige tjenesteleverandører. Med et
økende behov for pleie – og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet
og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige
organisasjoner være økende i årene som kommer.
Flertallet har merket seg at
lov om offentlige anskaffelser gir grunnlag for å oppnå en god kombinasjon
mellom velferdsproduksjonen i offentlig og frivillig sektor. Flertallet har
merket seg at mange frivillige organisasjoner er viktige tjenesteleverandører,
og at det er viktig at det offentlige kan nyttiggjøre seg av den
kompetansen disse organisasjonene kan tilby. Flertallet ser det
som viktig at staten benytter det handlingsrommet som ligger i EØS-reglene
til å samarbeide med disse organisasjonene, i tråd med politiske
føringer.
Flertallet har merket seg at
regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) fra FAD varsler at det skal
settes i verk en rekke tiltak, slik som utvikling av gode kvalitetskriterier
og -krav, utarbeidelse av veileder om handlingsrommet for anskaffelser
av helse- og sosialtjenester og lengre kontraktsperioder der dette
er hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regjeringens forslag til budsjett i liten grad tar inn over seg
de utfordringer som en står overfor innenfor en fremtidsrettet og offensiv
næringspolitikk for å kunne møte fremtidens utfordringer. Selv om
Norge har kommet seg relativt godt gjennom den pågående finanskrisen
så er det dessverre slik at det ikke er grunn til å tro at dette
vil kunne vedvare særlig lenger. Tilbakemeldinger fra næringslivet
viser nå en større pessimisme hva gjelder troen på en vekst i bedriftenes
omsetning og økonomisk vekst. Dette gjelder særlig for den eksportrettede delen
av norsk næringsliv, og til tross for at Norge er i en helt annen
situasjon enn andre europeiske land grunn våre naturgitte forhold
med stor olje- og gassaktivitet og store fond bygget opp over tid
som gjør det lettere å iverksette tiltak dersom det skulle være
nødvendig. Det er imidlertid et faktum at nasjonens viktigste verktøy for
å møte de fremtidige økonomiske utfordringene er bedriftene selv.
Dette innebærer at deres konkurranseevne vil være helt avgjørende
for hvordan de vil kunne møte utfordringene. Det er derfor med en
viss undring man kan lese av budsjettet at regjeringen nærmest har
avvist at Norge kan rammes av den pågående krisen. Når regjeringen
i sitt budsjettforslag endrer permitteringsreglene i negativ retning,
ikke endrer formuesskatten eller forbedrer skattefunnordningen så
sender dette et negativt signal til bedriftene. Når vi så i tillegg
ser alle de problemer regjeringens manglende reservasjon mot EUs
kapitalkravdirektiv medførte, så er det all mulig grunn til å stille
spørsmål ved hvilken kurs regjeringen har tenkt å følge i tiden
som kommer. Det kan virke som om regjeringen er litt for fornøyd
med seg selv og nå nærmest går på «autopilot» hva gjelder næringspolitikken.
En ser ingenting igjen av de vyer og visjoner som en stadig vekk
hører nærings- og handelsministeren uttale hva gjelder forenklinger
og modernisering i regjeringens forslag til budsjett for Nærings-
og handelsdepartementet. Dersom en holder det tidligere vedtatte
unntaket for revisjonsplikt utenom, så er det nesten ikke mulig
å finne noen forenklingsforslag innenfor dette departementets område.
Det legges opp til en betydelig vekst innenfor byråkratiet som øker
langt utover den generelle lønns- og prisveksten for dette departementet. Disse
medlemmer mener det nå er på høy tid at en sørger for en
mer effektiv og fremtidsrettet drift også i departementene. Det
kan ikke være slik at det er fornuftig å stille krav om omstillinger
og innsparinger innenfor mange områder uten å sette tilsvarende
krav til seg selv. Både innenfor Nærings- og handelsdepartementets,
Landbruks- og matdepartementets og Fiskeri- og kystdepartementets
driftsbudsjetter er det betydelig rom for effektivisering etter at
en i en årrekke har øket bevilgningene på dette feltet betydelig. Disse
medlemmer legger inn en effektivisering av departementenes
drift slik at en får en slankere og mer effektiv departementsadministrasjon
der de pengene man har til rådighet i langt større grad skal kunne
nyttes til utadrettet næringsvirksomhet og redusert saksbehandlingstid
for brukerne. Det er ikke slik at det er en sammenheng mellom flere
ansatte og kortere saksbehandlingstid. Det er på høy tid at man
ser på andre og mer rasjonelle arbeidsprosesser. Det er viktig at
man bruker ressursene best mulig og det er svært høy kompetanse
knyttet til departementenes arbeidsstyrke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at når det gjelder de lovnader som er gitt knyttet til det videre
forenklingsarbeidet i staten, følges dette ikke godt nok opp. Det
er ikke tilstrekkelig å opprette en internettside der en kan få
råd og innspill, dersom dette ikke følges opp i praksis. Disse
medlemmer har gjennom denne stortingsperioden fremmet en
rekke forslag til hvordan en konkret kan foreta forenklinger som
vil slå positivt ut for næringslivet. Dette er tiltak som endring
av oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter, stadige skjemaer
og opplysninger i stort monn både til skatteetaten og SSB. Det er
også grunn til å stille spørsmålstegn ved om hvor lang tid det tar
å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning slik at mer kan samkjøres
og innrapporteringen gjøres enklere. Disse medlemmer foreslår
en øremerket bevilgning på dette feltet slik at en kan få fortgang
i forenklingsarbeidet.
Et av de områdene som virkelig har virket positivt
de senere år er ordningen som kalles «Ungt Entreprenørskap». Dette
gjelder unge mennesker fulle av pågangsmot og gode ideer som de
ønsker å få satt ut i livet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at det bør satses betydelig mer på dette feltet
enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett.
Det man investerer i på dette området er noe man kommer til å høste
av i et betydelig omfang på et senere tidspunkt. Det dreier seg
om unge mennesker som får se hva som skal til for å kunne starte
en bedrift og hvordan en kan kunne skape verdier i fremtiden. Dette
er en måte å hjelpe frem fremtidige gründere som ønsker å skape noe.
Når det gjelder det statlige virkemiddelapparatet knyttet
til det å skape fremtidige bedrifter og arbeidsplasser ser det ut
som om man fra regjeringens side bare vil kjøre videre på det samme sporet,
enten det har en positiv effekt eller ikke, i påvente av den varslede
evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært glade for at det nå vil komme en slik evaluering da dette
er på høy tid. Det brukes svært mange milliarder kroner innenfor de
rammer som disponeres til en del definerte områder. Det kan på mange
måter virke som at Innovasjon Norge mer er blitt et politisk verktøy enn
et innovasjonsverktøy. Dette kommer tydelig til syne når man går
inn og ser på hvilke bindinger som ligger til hvilke ordninger.
Det er viktig at man i større grad enn i dag legger vekt på selve
ideen og dennes mulighet til å kunne kommersialiseres eller utvikles,
i stedet for å legge så stor vekt på bostedsadresse, kjønn, hvilken type
virksomhet osv. Det bør ikke være slik at du som gründer må flytte
til en nabokommune, eller enda lenger unna ditt opprinnelige bosted,
for å kunne få tak i investeringsmidler dersom en har en god og
kommersialiserbar idé men ikke tilgang på tilstrekkelig kapital.
I denne tidlige innovasjonsfasen har mange behov
for hjelp med å kunne få på plass tilstrekkelig med midler. Det
er viktig at myndighetene kan stille opp med risikokapital og såkornkapital. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at en prioriterer
å tilføre mer såkornkapital. Det er dessverre slik at alle de såkornfondene som
i dag er operative nærmest er gått tom for kapital, og kan således
ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Regjeringen foreslår
at Investinor tilføres ny kapital, men følger ikke opp såkornfondene
i tilstrekkelig grad.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo at det skulle
tilføres ny såkornkapital inn i disse fondene.
Det vises til de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer
AS og fond-i-fondinvesteringer og en ser viktigheten av at disse
videreutvikles gjennom flere nye fond. For å styrke risikokapitaltilgangen
til norsk næringsliv, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til
tre nye fond.»
Dersom norsk næringsliv skal kunne klare å være
konkurransedyktig i fremtiden er det helt avgjørende at det blir
satset betydelig innenfor forskning og utvikling. Dette gjelder
innenfor alle nivå av forskningsfeltet. For bedriftene er det viktig
å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn, og ikke
minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig
å kunne drive mer med forskning og utvikling. Det dreier seg i stor
grad om å få bruke litt mer av sine egne midler til å kunne videreutvikle
produkter og tjenester for å kunne møte en fremtidig konkurranse
i stedet for å måtte sende hele beløpet inn til staten som skatt
eller avgift, for så å igjen måtte søke om statlige midler til innovasjon
og utvikling. Skattefunn og BIA-ordningen er meget gode og robuste
ordninger som er lite byråkratiske og meget effektive.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet følger dette opp i sitt alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til BIA samt at man fremmet
forslag om en forbedret Skattefunn-ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen reduserer bevilgninger på dette feltet
som en følge av at antallet sjøfolk innenfor denne ordningen er
gått ned det siste året. Ifølge tall fra Maritimt Forum som ble
lagt frem under næringskomiteens høring til statsbudsjettet 2012,så
gikk antallet sjøfolk under ordningen ned med 7 pst. bare i perioden
2009–2010. Dette er meget urovekkende, men ikke overraskende utvikling
all den tid at denne refusjonsordningen stadig svekkes sett i forhold
til de land vi konkurrerer med når det gjelder skipsfarten. Når
vi i Norge har innført et system der det som omtales som en «nettolønnsordning»
har et øvre tak på 198 000 kroner, så er det ingen nettolønnsordning,
men en refusjonsordning. Dette taket har heller ikke vært justert
siden 2008, og foreslås heller ikke justert for neste år. Dette
medfører at denne ordningen blir ytterligere svekket. Stortinget
har til behandling et representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet
om å innføre en lovfestet nettolønnsordning for sjøfolk, i tråd med
det en blant annet har i Danmark, slik at de norske sjøfolkene ikke
kommer vesentlig dårligere ut enn sine kolleger. Inntil dette blir
vedtatt foreslår disse medlemmer at taket i nettolønnsordningen
heves tilsvarende som den gjennomsnittlige lønnsveksten på land
slik at ordningen ikke taper seg i forhold til andre lands ordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren
i årene som kommer. Dette vil komme som en naturlig konsekvens av
den negative økonomiske utviklingen vi ser innenfor en rekke europeiske
land. Dette er land som vi har et betydelig antall turister fra.
Når vi i Norge har en betydelig økning i utgiftene knyttet til sykefravær
og lønnsutbetalinger, samtidig med at antallet arbeidsledige i en
rekke land øker, så sier det seg selv at en vil kunne får en betydelig
utfordring med å opprettholde vår posisjon som en stor reiselivsnasjon.
Disse medlemmer mener at det
er et behov for å bruke mer penger på markedsføring av Norge som
reiselivsmål enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til
statsbudsjett, og viser til at Fremskrittspartiet foreslår dette
i sitt alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i
Innst. 2 S (2011–2012).
Norsk næringsliv består i all hovedsak av små
og mellomstore bedrifter som har kommet til som en følge av at en
gründer har stor tro og pågangsmot for å kunne realisere sin idé
og derigjennom skape nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og sysselsetting.
Dette er ofte bedrifter som har et aktivt eierskap der også eier
er nødt til å bidra i produksjonen for å kunne gå med et overskudd. Det
er nettopp denne typen bedrifter som virkelig rammes av et skjemavelde
og krav til innrapporteringer som er så stort at det truer bedriftenes eksistens.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de små og mellomstore bedriftene er så viktige at man har fremmet
forslag om en egen stortingsmelding om dette feltet for nettopp
å kunne diskutere hvordan vi som storting kan bidra til å gjøre
hverdagen enklere for denne typen bedrifter, jf. Dokument 8:50 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 synliggjør
en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring
til arbeid og innsats.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av
totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen
i alle landets små og større bedrifter. For disse medlemmer er
det et avgjørende næringspolitisk perspektiv, ved siden av at næringspolitikk
handler om frihet til å skape og mulighet til å trygge jobber, verdier og
ideer for seg selv og egne ansatte. Den norske velferdsstaten er
tuftet på verdier skapt i privat sektor, og når regjeringen Stoltenberg
heller ikke i statsbudsjettet for 2012 har en klar strategi for hvordan
fremtidens verdier skal skapes, mener disse medlemmer dette
er en trussel for vår velferdsmodell. Allerede i 2020 vil det være
så mange pensjonister her i landet at utgiftene vil være større
enn både skatteinntekter og avkastningen fra Statens pensjonsfond
utland. Norge er på vei mot et veiskille, hvor vår velferdspolitikk i
fremtiden bare kan opprettholdes dersom de skattebetalende bedriftene,
arbeidstakerne og inntektsbringende næringer styrkes. Disse medlemmer finner
grunn til bekymring når Næringslivets Hovedorganisasjon i sin høringsuttalelse
til statsbudsjettet 2012 uttaler at:
«Budsjettets hovedsvakhet er at vekstfremmende tiltak
ikke er tilstrekkelig prioritert. Veksten i sysselsettingen i privat
sektor i Norge er svak, og trues av den internasjonale utviklingen.»
Disse medlemmer viser til at
veksten i sysselsettingen skjer i offentlig sektor, mens privat sektor
taper arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
norsk produktivitet er i motbakke. En rapport som hovedorganisasjonen
Virke har utarbeidet viser at norsk økonomi nå opplever en historisk
lav produktivitetsvekst. Regjeringen har lagt til grunn en årlig produktivitetsvekst
på 2 pst. frem til 2060. I Mandag Morgen nr. 34 2011 sies dette
slik: «Norsk produktivitet vil kun vokse med 1 prosent i 2011 –
det er ikke nok til å trygge velferden.»
Disse medlemmer viser til at
det for Høyre er avgjørende at vi i dag må ta grep for å øke skatteinntektene,
både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen, slik at vi
baker kaken større. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er i mangelen av en strategi for å skape trygghet gjennom
kunnskap og konkurransekraft at regjeringen Stoltenberg først og
fremst svikter i statsbudsjettet 2012. Med statsbudsjettet 2012
gjør regjeringen Norge enda mer avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener
at fremfor å gjøre Norge mer avhengig av oljeinntektene, er det
behov for å øke satsingen på kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser
for bedriftene. Dette vil bedre vår konkurransekraft i internasjonale markeder
preget av uro. Rent konkret vil disse medlemmer vise
til at dette betyr at det må satses på næringsrettede forsknings-
og innovasjonsfremmende tiltak som Skattefunn, BIA, såkornfond og
generelle vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer viser
til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst.
2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at norsk industri er svært konkurranseutsatt, og således særlig
berørt av den økonomiske uro som råder internasjonalt. Selv om den
pågående finanskrisen ikke har slått inn for fullt i norsk industri,
mener disse medlemmer at vi ikke kan ha en tilbakelent
holdning overfor denne delen av norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til
at Høyre er opptatt av at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser,
og vi vil beskatte smart slik at vi også i fremtiden sikrer skatteinntekter.
Disse medlemmer viser til at
vårt kostnadsnivå ligger nær 50 pst. over våre handelspartneres,
noe som betyr at det må satses annerledes for å gi Norge konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil
særlig styrke industriens konkurransekraft gjennom en senking av
formuesskatten og en forbedring av avskrivningssatsene.
Disse medlemmer har registrert
at regjeringen har foreslått å endre reglene for permittering tilbake
til det de var før finanskrisen i 2008–2009, som implisitt tilsier
at regjeringen mener norsk økonomi er tilbake til det normale. Disse medlemmer vil
understreke at det kan bli nødvendig å innføre unntaksreglene på
nytt dersom det viser seg at verden går inn i en ny, alvorlig nedgangsperiode,
hvor særlig norsk industri vil være utsatt. Disse medlemmer har
merket seg at endringene i regelverket i 2009 burde ha kommet på
et tidligere tidspunkt, da det allerede høsten 2008 ble klart at
verdensøkonomien var i ferd med å gå inn i en svært betydelig lavkonjunktur. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget under den forutsetning
at regjeringen vil agere raskere enn i 2008–2009 dersom økonomien
igjen skulle forverre seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at med nærmere 100 000 ansatte og en årlig verdiskaping på mer
enn 132 mrd. kroner, er maritim næring Norges nest største internasjonale næring
etter olje og gass. Disse medlemmer reagerer på at
regjeringen i årets statsbudsjett sier at den vil tilby eksportnæringen
gode låne- og garantiordninger, samtidig som regjeringen unnlater
å omtale den svært krevende situasjonen Eksportfinans er oppe i
som følge av at regjeringen mener regelverket må endres som følge
av et EU-direktiv. En slik regelverksendring vil redusere Eksportfinans'
muligheter til å yte langsiktig finansiering til norsk eksportnæring
fra nærmere 7 mrd. kroner i dag til 1,3 mrd. kroner til samme kunde.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg 18. november 2011 la frem forslag om å erstatte
dagens eksportfinansieringsordning med en ordning i statlig regi,
jf. Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering. Disse medlemmer viser
til at det var i siste time at regjeringen la frem en løsning for
eksportindustrien, og så desperat som situasjonen var nå for enkelte
bedrifter ønsket Høyre avklaringen velkommen. Disse medlemmer har
registrert at regjeringen med statsminister Stoltenberg i eksportfinanssaken
utøver selvros og taler om høy beredskap i denne saken. Sannheten
er at regjeringen dro bena etter seg i denne saken. Regjeringens
orienteringer til Stortinget har i beste fall vært mangelfulle.
Den usikkerhet regjeringen ved sin håndtering skapte lot Eksportfinans
bli nedgradert og skapte usikkerhet om milliardkontrakter og tusenvis
av arbeidsplasser langs hele kysten. Per 15. november 2011 måtte
Eksportfinans stenge finansiering for sine 8–10 største kunder ifølge
Norsk Industri, og da den statlige ordningen ble lansert uttalte Norsk
Industri at det er flaks hvis kontrakter ikke har gått tapt.
Disse medlemmer viser til at
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har stilt spørsmål til
saken. Disse medlemmer viser til at Høyre har ment
at handlingsrommet for å få unntak fra EUs kapitaldekningsdirektiv
har vært større enn det regjeringen først har gitt uttrykk for,
noe som under sakens gang ble understøttet av to uavhengige juridiske
utredninger utarbeidet på vegne av Norsk Industri og Rederiforbundet.
Disse medlemmer vil understreke
at forslaget fra regjeringen er et forslag til en overgangsordning
før overgangsordningen til den permanente ordningen, og forslaget
er lite konkretisert. Det gjenstår å se hvordan ordningen står seg
i forhold til EU-regelverk om ulovlig statstøtte og om det blir
langvarige prosesser rundt det. Høyre hilste imidlertid den etterlengtede avklaringen
av næringslivets eksportfinansiering velkommen. At disse
medlemmer mener regjeringen burde forsøkt å sikre den velfungerende
ordning vi hadde, fremfor å bruke 30–70 mrd. kroner på en statlig
ordning, betyr ikke at disse medlemmer ikke vil gi
sin støtte til eksportordninger som kan redde de truede arbeidsplassene
særlig langs kysten. Imidlertid var disse medlemmer tydelige
på at når det var regjeringens hensikt å konstruere en helstatlig løsning
burde denne kommet langt tidligere slik at mye uvisshet for næringslivet
kunne vært unngått.
Disse medlemmer forutsetter at
den ordning som kommer på plass er like god som ordningen vi har
hatt, og at den kompetansen som er opparbeidet i Eksportfinans ikke
går tapt. Det vises for øvrig til Stortingets behandling av Prop.
34 S (2011–2012) og Høyres merknader i den forbindelse.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen burde informert styret i Eksportfinans atskillig tidligere
enn en time før den statlige løsningen ble lansert. Det var en uprofesjonell
håndtering og har bidratt til at det var for dårlig oversikt over
konsekvensene av den løsningen som ble lasert. Dette bidro til internasjonal
usikkerhet om statens vilje til å slutte helhetlig opp om selskapets
ansvar, og medførte nye nedgraderinger. Disse medlemmer viser
til at den manglende dialog med Eksportfinans på forhånd også har bidratt
til at det måtte fremmes en tilleggsproposisjon til Stortinget om
flere forhold som var uavklart i Prop. 34 S (2011–2012) Disse
medlemmer henviser til sine merknader til tilleggsproposisjonen
Prop. 42 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre mener regjeringen i for liten grad satser på kunnskap
og forskning. Det er ved å sørge for mer kunnskap og forskning at
Høyre mener vi vil trygge fremtiden. Særlig mener disse medlemmer
at budsjettet ikke satser nok på den næringsrettede forskningen,
som er så viktig for å sikre vår konkurransekraft. Uten en god konkurransekraft
skapes utrygghet for jobber, bedrifter og verdier. Dette er ikke
første gang regjeringen fremmer forslag som viser at den ikke forstår
hvor viktig forskning er for Norges fremtid. Disse medlemmer viser
til Forskningsrådets høringsuttalelse til statsbudsjettet 2012,
hvor det fremheves at:
«I forslag til statsbudsjett 2012 ønsker regjeringen
å gi forskningssektoren et løft, men setter ikke Forskningsrådet
i stand til å styrke norsk næringsliv utover Rådets nåværende aktivitet.»
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene
til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning. Disse medlemmer vil
prioritere økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, forskning,
infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Skal vi
trygge velferden i årene som kommer, må vi skape mer, ikke skatte
mer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at næringslivets muligheter til innovasjon og entreprenørskap
henger nært sammen med spørsmålet om næringsrettet forskning og
utvikling. Samtidig er et godt offentlig virkemiddelapparat av stor
betydning. Disse medlemmer viser til at Nærings-
og handelsministeren i svar på budsjettspørsmål fra Høyres finansfraksjon
varslet at en sak vil bli fremlagt for Stortinget om SIVA og Innovasjon Norge
i løpet av våren 2012. Disse medlemmer mener det
er viktig at de svakheter som ble påpekt i evalueringene blir håndtert
på en god måte, og ser frem til å få saken til behandling som varslet.
Små og mellomstore bedrifter er ryggraden
i norsk næringsliv, og komiteens medlemmer fra Høyre undres
derfor over at denne delen av norsk næringsliv ignoreres av Stoltenbergs regjering. Disse
medlemmer viser til at det er en rekke konkrete forslag
som kunne gjort livet enklere for disse bedriftene, som regjeringen Stoltenberg
avviser av ideologiske årsaker. Særlig for mange små og familieeide
bedrifter i distriktene er formuesskatten og arveavgiften tyngende. Disse
medlemmer viser til at Høyres kritikk av formuesskatten,
som innebærer at bedrifter tappes for egenkapital, får større og
større tilslutning. I forkant av fremleggelsen av årets statsbudsjett
viste også LO-leder Roar Flåthen til formuesskattens negative sider,
og uttalte blant annet til Dagens næringsliv at «Problemstillingen
er at dette hindrer investeringer i Norge og satsinger på norsk
industri». Disse medlemmer mener det er skuffende
at regjeringen avviser LO-lederens invitasjon om å gjennomgå formuesskatten,
men at det også kan tyde på at det i regjeringen er mangel på innsikt i
utfordringene norske bedrifter daglig står overfor.
Disse medlemmer mener det er
positivt at regjeringen etter flere års brutte løfter, konkretiserte
sitt mål for forenkling. Dette skjedde i valgkampen 2011, da statsråd
Trond Giske lovet 10 mrd. kroner i reduserte kostnader knyttet til
det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer forventer
at regjeringen raskt følger opp med konkrete forslag til forenklinger.
Dette er av stor betydning for særlig små og mellomstore bedrifter.
Men disse medlemmer vil understreke at det også er
av betydning for samfunnsøkonomien. Som svar på budsjettspørsmål
465 fra Høyre om provenyeffekten av å redusere næringslivets administrative
kostnader, svarte finansdepartementet at en reduksjon i næringslivets
administrative kostnader på 5 pst. vil øke skatteinntektene med
om lag 340 mill. kroner påløpt i 2012, en reduksjon i næringslivets
administrative kostnader på 15 pst. vil med disse forutsetningene
øke skatteinntektene med om lag 1,0 mrd. kroner i 2012, mens en
reduksjon i næringslivets administrative kostnader på 25 pst. med
disse forutsetningene vil øke skatteinntektene med om lag 1,7 mrd.
kroner i 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at eierskapsmeldingen som ble fremlagt i april i år ikke svarte
til Høyres forventninger om en strategi for en reduksjon av det
statlige eierskapet i norsk næringsliv, for å styrke det norske
private eierskapet, som svekkes på bekostning av utenlandsk og statlig
eierskap. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen
ikke tar inn over seg hvor avhengig landets fremtidige velferd er
av at vi kan opprettholde og skape nye miljøer – små og store –
som kan bidra med ideer, kunnskap og skatteinntekter i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre er opptatt av at det skal være et sterkt og selvstendig
tilsyn med konkurransen i norsk næringsliv og norsk økonomi. Høyre
mener også det er viktig med et effektivt tilsyn for offentlige anskaffelser. Disse
medlemmer viser til at Høyre ved de senere års budsjetter
har funnet grunn til å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet
og KOFA, noe som også er tilfelle for statsbudsjettet for 2012. Disse
medlemmer viser for øvrig til Høyres forslag og merknader
i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 151 S (2010–2011)
og Representantforslag 136 S (2010–2011).
Høyres næringspolitiske prioriteringer | Kroner |
En ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å styrke
konkurranse- og innovasjonsevnen.
Økt satsing på forskning, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser | |
Flere, bedre og tryggere veier | 1 000 mill. |
Innføre investeringsfond for enkeltmannsforetak | 250 mill. |
Det skal lønne seg å jobbe! (Øke innslagspunkt i trinn
1 toppskatt til 500 000, Øke minste-fradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt
samt øke satsen til 40 pst. og gi skattefradrag på
6 000 kr i inntekt for alle mellom 62–67 år i jobb) | 4 868 mill. |
Fjerne arveavgiften 1. januar 2012 og senke formuesskatten | 4 830 mill. |
Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning 125 mill. kr | 500 mill. |
BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt
forskning og innovasjon | 50 mill. |
Forbedringer i Skattefunnordningen (Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats, økte kostnads-rammer og en reversering av de
rød-grønne innstrammingene for timelønn og antall timer
forskningsinnsats.) | 315 mill. |
Innovasjon Norge, øker rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen,
tapsavsetning 33 mill kr | 100 mill. |
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon møbel» og satsing
på miljøteknologi
(øremerking maritim) | 25 mill. |
FoU-kontrakter | 25 mill. |
Nettverk, profilering og reiseliv | 10 mill. |
Ungt Entreprenørskap | 5 mill. |
Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene | 5 mill. |
Konkurransetilsynet | 3 mill. |
Klagenemnda for off innkjøp – KOFA | 3 mill. |
Støtte til organisasjoner m.m. (Dyrevernorganisasjoner) | 0,6 mill. |
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer
i maskiner og utstyr mv. i saldogruppe D | 950 mill. |
Petroleum i Nord | 200 mill. |
Fond for miljøvennlig teknologi | 5 mrd. |
Infrastrukturfond | 50 mrd. |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke
verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser
og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for
entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger
et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet
i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig
med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse
av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i
næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert
skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare
på vår viktigste ressurs, menneskene.
Dette medlem peker på at det
i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en
utfordring i forhold til å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor
er vi avhengig av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer
hensynet til fleksibilitet i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter.
Dette medlem mener at regjeringens
budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige
vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer
når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.
Dette medlem mener at langsiktig,
privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv
er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter
medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som
svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte
i bedriften. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti, i sitt alternative
budsjett, å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedriftene,
dersom driften føres videre i minst 10 år. Samtidig vet dette
medlem at mange små- og mellomstore bedrifter ønsker å ta
inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Derfor foreslo
Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, å halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger, slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.
Dette medlem mener at budsjettforslaget preges
av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor, i sitt alternative budsjett, å styrke Brukerstyrt
Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forskings-
og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 60 mill. kroner, samt
øke bevilgningene til samferdsel om lag 800 mill. kroner utover
regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at møbel-
og interiørindustrien har bedt om å få videreført prosjektet Innovasjon
Møbel, og er skuffet over at det ikke er bevilget midler til dette
formålet. Dette medlem vil påpeke at møbel- og interiørindustrien, som
sysselsetter 10 000 årsverk, møter sterk konkurranse fra land med
et lavere kostnadsnivå. Derfor er det viktig å legge til rette for
innovasjon og nyskaping i bedriftene. En markant satsning på møbel-
og interiørindustrien kan gi robuste bedrifter og sikrere arbeidsplasser.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
å bevilge 7 mill. kroner til dette formålet.
Kristelig Folkeparti styrket dessuten oppfølgingsarbeidet
av sykefraværet, i sitt alternative budsjett, og ga selvstendig
næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie –
og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkeparti sitt alternative budsjett, der det også ble foreslått
å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i refusjonsordningen
til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen
til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»).
Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.
Dette medlem vil understreke
behovet for å få til en løsning når det gjelder innføringen av EUs kapitaldekningsdirektiv
(Direktiv 2006/48/EF). Ett av elementene i det endrede direktivet
vil redusere Eksportfinans’ muligheter til å yte langsiktig finansiering
til norsk eksportnæring mot bankgaranti. Eksportfinans har kun fått
et midlertidig unntak fra de nye reglene. Dette medlem viser
til at det er 17 EU-land som har unntak fra direktivet i dag, jf.
direktivets artikkel 2. For eksempel har Danmark gitt unntak fra direktivet
for Danmarks Skibskredit.
Dette medlem forventer at regjeringen
gir arbeidet med å sikre norsk eksportindustri en permanent og god
løsning høyeste prioritet.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012) og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og handels-departementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 185 588 | 185 588 (0) | 160 588 (-25 000) | 175 588 (-10 000) | 185 588 (0) |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 12 000 | 12 000 (0) | 20 000 (+8 000) | 17 000 (+5 000) | 12 000 (0) |
902 | | Justervesenet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 700 | 104 700 (0) | 94 700 (-10 000) | 104 700 (0) | 104 700 (0) |
903 | | Norsk akkreditering | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 34 200 | 34 200 (0) | 31 200 (-3 000) | 34 200 (0) | 34 200 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 311 200 | 311 200 (0) | 296 200 (-15 000) | 311 200 (0) | 311 200 (0) |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 169 000 | 169 000 (0) | 179 000 (+10 000) | 169 000 (0) | 169 000 (0) |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 600 000 | 1 600 000 (0) | 1 600 000 (0) | 1 100 000 (-500 000) | 1 063 000 (-537 000) |
929 | | Norsk Designråd | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 36 800 | 36 800 (0) | 20 800 (-16 000) | 36 800 (0) | 36 800 (0) |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | | | | | |
| 71 | Tilskudd | 2 100 | 2 100 (0) | 4 100 (+2 000) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 | 25 700 (0) | 15 700 (-10 000) | 25 700 (0) | 25 700 (0) |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 83 179 | 83 179 (0) | 88 179 (+5 000) | 86 179 (+3 000) | 83 179 (0) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 7 726 | 7 726 (0) | 7 726 (0) | 10 726 (+3 000) | 7 726 (0) |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 233 200 | 233 200 (0) | 233 200 (0) | 291 200 (+58 000) | 240 200 (+7 000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 125 000 (+125 000) | 20 000 (+20 000) |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 311 000 | 311 000 (0) | 261 000 (-50 000) | 290 000 (-21 000) | 311 000 (0) |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer | 380 700 | 380 700 (0) | 380 700 (0) | 390 700 (+10 000) | 400 700 (+20 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 285 000 | 285 000 (0) | 255 000 (-30 000) | 310 000 (+25 000) | 305 000 (+20 000) |
| 74 | Økt reiselivssatsing | 0 | 0 (0) | 15 000 (+15 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | Miljøteknologi | 257 000 | 257 000 (0) | 307 000 (+50 000) | 257 000 (0) | 257 000 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 228 743 | 6 228 743 (0) | 6 169 743 (-59
000) | 5 926 743 (-302
000) | 5 758 743 (-470
000) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 1 127 848 | 1 127 848 (0) | 1 127 848 (0) | 1 127 848 (0) | 1 127 848 (0) |
| | Sum netto rammeområde 9 | 5 100 895 | 5 100 895 (0) | 5 041 895 (-59
000) | 4 798 895 (-302
000) | 4 630 895 (-470
000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012)
hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 288 788 000 på kap.
900 og kr 105 000 på kap. 3900.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til den bekymring mange i næringslivet
nå viser knyttet til den nedgangen vi nå ser i antallet industriarbeidsplasser. Dette
skjer som en konsekvens av manglende lønnsomhet ved å produsere
i Norge sett i forhold til det det vil koste å produsere i en del
andre land som har betydelig lavere arbeidskostnader enn vi har
i Norge. Et slikt skille vil det alltid være mellom norske arbeidskostnader
og de aller fleste andre land grunnet vår velferdsoppbygging og
høye levestandard. Det man i Norge imidlertid kan konkurrere på,
er de naturgitte fordelene vi har knyttet til olje- og gassfeltet,
vannkraft og en relativt høyt utdannet befolkning. Det handler med
andre ord om å kunne utnytte de fortrinn man måtte ha på en best
mulig måte. Disse medlemmer er av den mening at dersom
vi skal forhindre en ytterligere nedbygging av norsk industri må
man sørge for å legge forholdene bedre til rette for norsk næringsliv
enn det som er tilfelle i dag. Det dreier seg om å forbedre Skattefunn-ordningen og
BIA (Brukerstyrt InnovasjonsArena) slik at bedriftene kan drive
en utstrakt forskning og utvikling innen egen bedrift, for derigjennom
å kunne forbedre sine produkter og produksjonsprosesser for bedre
å kunne møte fremtiden. Det er på de teknologiske løsningene og
effektive produksjonsprosesser vi kan konkurrere med lavkostland,
ikke på lønninger. Man må videre fjerne formuesskatten på arbeidende
kapital slik at en viser at man ønsker å satse på det lokale og norske
eierskapet i et lengre perspektiv der en ikke blir straffet dersom
man er norsk eier, kontra utlendinger som ikke betaler formuesskatt.
Vi ser dessverre også svært ulike signaler fra regjeringen når det
gjelder det å kunne ta i bruk norsk gass i Norge. Det er i den forbindelse grunn
til å vise til det manglende engasjement for å legge forholdene
til rette for Alcoa i Finmark. Vi ser også nå meget faretruende
signaler knyttet til at den finanskrisen vi ser pågår i Europa etter
all sannsynlighet på en eller annen måte også vil ramme norske bedrifter. Disse
medlemmer mener det er på høy tid å diskutere rammevilkårene
for norsk industri i fremtiden i et bredere perspektiv enn det vi
gjør gjennom å behandle enkeltsaker. Det er heller ikke holdbart at
en i stedet for å legge forholdene til rette i forkant før en eventuell
krise oppstår, i stedet velger å komme med såkalte redningspakker
i ettertid. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning
til disse pakkene som har vært fremmet da dette har vært helt nødvendig,
og tror nok at dette også vil bli nødvendig i fremtiden. Disse
medlemmer mener at tiden nå er inne for å ta en bredere
diskusjon i Stortinget om fremtidens rammevilkår for norsk industri
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet
av 2012.»
Det foreslås bevilget kr 185 588 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regjeringens prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere
den statlige skjemabelastningen for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter
at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige
besparelser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er rom for å gjøre det store byråkratiet i Norge mer
effektivt, og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett
for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012), der Høyre
reduserte bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 68 100 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling
er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, og
spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde
og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter
for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan
medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé,
produkter og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på post
73.
Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon
med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer
og daglige ledere i samtlige av landets fylker. Organisasjonen arbeider
aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra
til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får
et tilbud om entreprenørskapsutdanning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent
med at entreprenørskap i opplæringen arbeider bevisst for å inkludere
jenter bl.a. gjennom programmet «Jenter i ledelse».
Flertallet støtter en økning
i bevilgningen til Ungt Entrepenørskap på 1 mill. kroner, til 12 mill.
kroner over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett. Flertallet er
også kjent med at det gis tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet
og Kunnskapsdepartementet til Ungt Entreprenørskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Ungt Entreprenørskap
gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt
i muligheter og utfordringer med etablering og utvikling av næringsvirksomhet,
og vil videreutvikle dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater
og stimulerer mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv. Disse
medlemmer registrerer imidlertid at både forskrifter og
signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og handlingsrom
for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater
i form av økt interesse for næringsliv og gründervirksomhet hos
unge mennesker, noe som er svært viktig for norsk næringsliv og
verdiskaping på sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 8 000 000 kroner ut over
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett med forslag om en økning av bevilgningen
med 5 mill. kroner for 2012.
Det foreslås bevilget kr 216 200 000 på kap.
901 post 1 og kr 52 700 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerer nå 245 årsverk
pr. 1. mars 2011 mot 241 årsverk pr. 1. mars 2010. Komiteen registrerer
at det for 2012 er fastsatt to hovedmål for etaten:
Komiteen er kjent med at overordnet
mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse og innovasjonsevnen
i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener
på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Komiteen er
tilfreds med at Patentstyret skal ha særlig fokus på små og mellomstore
bedrifter.
Komiteen merker seg at Patentstyrets
organisering, virksomhet og noen grunnleggende saksbehandlingsregler
i dag er regulert i en lov som er over 100 år gammel og at det er
behov for en omfattende modernisering selv om det underveis har
vært visse endringer. Komiteen registrerer at det
har vært justeringer på nivået på ulike avgifter og gebyrer og at
disse er i tråd med gjeldende regelverk som trådte i kraft 1. januar 2011. Komiteen merker
seg at det foreslås en fullmakt for Patentstyret til å kunne overskride driftsbevilgninger
mot tilsvarende merinntekter. Komiteen mener det
må være et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter
skal gå i balanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at man også med dette budsjettet er langt fra å gå i balanse og
viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende.
Det foreslås bevilget kr 106 900 000 på kap.
902 og kr 71 000 000 på kap. 3902.
Komiteen registrerer
at Justervesenet disponerte 85 årsverk pr. 1. mars 2011 mot 84 årsverk pr.
1. mars 2010. Etaten har hovedkontor på Kjeller samt fem distriktskontorer
i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger. Komiteen merker
seg at etaten har kapasitetsproblemer når det gjelder kontorplass,
men at det er mulig å utvide dagens bygg på eksisterende tomteareal.
Komiteen ser at antall tilsyn
er økende slik som tilsyn med måleinstrumenter på bensinpumper,
butikkvekter og andre automatiske vekter. Av 34 000 kontrollerte,
var 1 500 ikke godkjente, noe som tilsvarer 4,4 pst. Komiteen er
tilfreds med at antall måleredskaper som ikke er godkjente, er synkende. Komiteen merker seg
at innen 2012 skal alle taxier (ca. 7 700) ha installert nye taksametre
som oppfyller kravene i den nye forskriften. Justervesenet skal
også prioritere arbeidet som tilsynsorgan for edelmetallkontroller. Komiteen påpeker
at Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet
for referanser for måleenheter skal være dekket. Komiteen registrerer
at det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende
merinntekter under kap. 3902 postene 1 og 3.
Komiteen merker seg at det er
fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet for 2012. Dette
er å sørge for forsvarlig regelverksforvaltning, tilsynsvirksomhet
og laboratorievirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012, hvor Fremskrittspartiet reduserte posten med kr 10 000 000.
Det foreslås bevilget kr 34 200 000 på kap.
903 og kr 27 500 000 på kap. 3903.
Komiteen viser til
at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen,
og at Norsk Akkreditering har som målsetning å dekke offentlige
og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed
sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring
av akkrediteringer, andre godkjenninger og relaterte aktiviteter
dekkes gjennom gebyrer.
Det foreslås bevilget kr 478 400 000 på kap.
904 og kr 495 200 000 på kap. 3904.
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige
elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke
nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll,
registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske
enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig
forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige
oppgaver. Komiteen mener det er svært viktig kontinuerlig
å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig generelt, og
er positiv til oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak
for å minske næringslivets opp-gave-belastning.
Komiteen viser til at pga. auka
arbeidsmengde vedrørande blant anna bortfall av revisjonsplikt vart
Brønnøysundregistra tilført ekstra midlar i revidert budsjett 2011
på 6,5 mill. kroner, noko komiteen støtta. Komiteen er
kjend med at ekstrakostnader i samband med omlegginga av aksjeloven
vil ein komme attende til i revidert statsbudsjett 2012. Men det
vert forutsett at dei endra kostnadane vert dekka via justering
av gebyra. Komiteen vil peike på at Altinn er eit
viktig verktøy i forenklingsarbeidet. Komiteen vil også
peike på at det er eit riktig grep at Altinn også har fått brukarguide,
forklaring av regelverk og dokumentmalar for etablerarar og næringsdrivande
frå 31. oktober 2011. Dette var tidlegare Bedin, som no er integrert
i Altinn. Komiteen ser på dette som nok eit positivt forenklingsgrep.
Komiteen er opptatt av at Altinn
II kan innførast så raskt som mogeleg. Komiteen vil særlig
peike på behovet for raskt å få realisert dei mogelegheiter for
forenkling som ligg i at all rapportering frå næringslivet kan skje
elektronisk, og at dobbeltrapportering i størst mulig grad vert
avgrensa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer allikevel at registrene
har store utfordringer, ettersom mange ikke fikk levert selvangivelsen
i mars 2011. Nettportalen Altinn driftes fra Brønnøysund. Disse
medlemmer forventer at en nettløsning skal kunne håndtere naturlige
svingninger i systemet.
Det foreslås bevilget kr 311 200 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at administrative rasjonaliserings-,
forenklings- og effektiviseringstiltak vil gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere post 1 med 15 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2012.»
Det foreslås bevilget kr 167 200 000 på post
22.
Det foreslås bevilget kr 240 500 000 på kap.
905 og kr 71 500 000 på kap. 3905.
Forretningsideen til NGU er «Geologi for samfunnet».
NGU har følgjende hovudformål:
Berekraftig verdiskaping
frå geologiske resursar
Auka bruk av geofagleg kunnskap i arealplanlegging
og utbygging
Betre kunnskap om oppbygging av landet
og om geologiske prosessar
Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data
og kunnskap
Komiteen er nøgd med
at det femårige programmet med geofysiske målingar frå fly og helikopter
i Nord-Noreg skal vidareførast, og at det blir løyvd 25 mill. kroner
til dette over neste års budsjett. Komiteen viser
til at formålet er å få fram geofysiske og geologiske grunnlagsdata som
ein nødvendig basis for industrien for påvising og utvikling av
nye førekomstar. Komiteen viser til at programmet
inngår i satsinga «Nye byggesteiner i nord», og vil stimulere til
auka prospektering i områda. Dette aukar moglegheitene for å finne
nye drivverdige førekomstar, og dermed grunnlag for næringsutvikling
og verdiskaping.
I forbindelse med utarbeiding av ein mineralstrategi
og satsing på mineralnæringa i åra framover må dette skje innafor
rammene av miljø- og berekraftprinsipp.
Komiteen merkar seg også at grunnvassdatabasen
skal bli utvikla vidare. Grunnvatn er ein viktig naturressurs som
må sikrast for framtida.
Komiteen merkar seg vidare at
NGU i samarbeid med Havforskingsinstituttet og Statens kartverk
Sjø skal vidareføre Mareano-programmet. I revidert nasjonalbudsjett
for 2011 blei det gitt auka rammer for kartlegging i tidlegare omstridde
område i Barentshavet. Løyvingane til Mareano-programmet blir foreslått
auka med 36 mill. kroner i 2012 i høve til saldert budsjett for 2011.
Samla ramme for 2012 blir på 88,4 mill. kroner, og av dei går 26,47
mill. kroner over NGU sitt budsjett. Komiteen merkar
seg at kartlegginga skal vidareførast etter faglege kriterium utvikla
i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet
og Olje- og energidepartementet.
Komiteen konstaterer at NGU vil
fortsetje utviklinga www.ngu.no for å gjere geofaglege data tilgjengelege
for ulike brukargrupper. Komiteen ser positivt på
at forskingsdata blir gjort offentleg tilgjengelege.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at bergindustrien er en
næring med stort potensial, og viser i denne sammenhengen til Høyres
forslag om tiltak for bergindustrien (Dokument 8:153 S (2010–2011)),
hvor blant annet behovet for ytterligere kartlegging er fremhevet.
Det foreslås bevilget kr 169 000 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet øker
denne posten grunnet ønsket om en større satsing på kartlegging
av mineralressurser ikke bare i Nord-Norge, men hvor dette kan være aktuelt
i resten av landet, nettopp for å styrke næringsgrunnlaget i ellers
svake distrikter. I tillegg ønsker disse medlemmer at
kartleggingen også skal omfatte Svalbard.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst.
2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten
med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 88 700 000 på kap.
906 og kr 700 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg, og støtter, at Direktoratet for mineralforvaltning sin virksomhetsidé er
å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes
til det beste for samfunnet.
Komiteen viser til at bevilgning
til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i svalbardbudsjettet.
Komiteen har videre merket seg
etatens fire hovedmål for den utadrettede virksomheten, og er enig
i at det må legges stor vekt på betydningen av god måloppnåelse
av disse.
Komiteen har merket seg at det
også i 2010 har vært en nedgang i antall mutingssøknader, fra 821
søknader i 2009 til 235 søknader i 2010, noe som bl.a. har sin årsak
i mindre tilgang til risikokapital og redusert global mineralleting. Komiteen har
videre merket seg at det ble behandlet 48 søknader om undersøkelsesrett
i Finnmark i 2010, mot 69 i 2009, og at det er behandlet en søknad
om utvinningsrett (utmål) i fylket. Komiteen har
merket seg at det ikke lengre er høring på søknader om undersøkelsesrett,
og at dette forenkler saksbehandlingen.
Komiteen viser til at Direktoratet
for mineralforvaltning har fullmakt på vegne av Nærings- og handelsdepartementet
knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til
staten. Komiteen understreker at det er viktig at denne
forvaltningen skjer på en fremtidsrettet måte og i nær dialog med
lokale/regionale myndigheter.
Komiteen har merket seg at Direktoratet
for mineralforvaltning viser til at det fullskala våtmarksanlegget
for rensing og utfelling av tungt metall på Røros fungerer som forventet,
og at målingene viser reduksjon av metalltransporten i Orva sammenlignet
med tidligere målinger.
Videre viser komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, til at regjeringen
avventer beslutning i Klima- og forurensingsdirektoratet når det
gjelder hvilke tiltak som skal iverksettes i Folldal og Sulitjelma.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har varslet at det skal lages en nasjonal
strategi for mineral- og bergnæringen, noe dette flertallet er
tilfreds med. Dette flertallet er videre kjent med
de utfordringene næringen står overfor når det gjelder tilgang på
kompetent arbeidskraft og ber regjeringen ha fokus bl.a. på dette
i sitt arbeid med strategien, samt at det blir lagt vekt på å utnytte
de mineralske ressursene til verdiskaping på en bærekraftig og miljømessig god
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen omsider
har varslet en nasjonal strategi for mineral- og bergnæringen og
ser positivt på det. Disse medlemmer mener det er
viktig å konkretisere mest mulig i denne strategien og viser i den
forbindelse til representantforslag fra medlemmene fra Høyre, Dokument
8:153 S (2010–2011), hvor det er pekt på en rekke viktige tiltak
som nasjonal kartlegging, ansvaret for konsekvensutredninger og
virkninger av skattesystemet på bergindustrien.
Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post
30.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kartlagt
malmreserver for 11 til 12 mrd. kroner i Sulitjelma i Fauske kommune. Nye
Sulitjelma Gruver AS er klar til å investere 200 mill. kroner for
å starte uttak av malmen, noe som vil gi ca. 40 arbeidsplasser direkte
relatert til driften.
Etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma,
har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene.
Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en
reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg
kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere
år siden, og er nå betydelig. Disse medlemmer er
kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten)
til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.
Ifølge Saltenposten den 29. november 2011 vil eierne
av Nye Sulitjelma Gruver AS starte opp med uttak av malm snarest
mulig, men gjør det klart at de ikke kan ta ansvar for forurensingen som
staten har ansvaret for. Statens manglende engasjement for opprydding
av egen forurensing i Sulitjelma ser derfor ut til å stoppe etableringen av
ny virksomhet, en virksomhet som vil kunne gi Sulitjelma samfunnet
en ny giv etter mange år med befolkningsreduksjon.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, legge frem
en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen
fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm
kan starte.»
Det foreslås bevilget kr 61 400 000 på post
31.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning til de forurensingsbegrensende
tiltakene på Løkken Verk, på 61,4 mill. kroner, og til fullmakten
til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på inntil
190 mill. kroner. Komiteen støtter dette.
Det foreslås bevilget kr 1 600 000 000 på kap. 909
post 73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at denne regjeringen har lagt stabile rammevilkår for
den maritime næringen. I 2007 ble for første gang en maritim strategi
«stø kurs» lagt. Den var et viktig bidrag til å støtte opp under
videre vekst og utvikling av de norske maritime næringene.
Flertallet viser til at tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen), er et viktig
tiltak som regjeringen har satset på, knyttet til den maritime næringen.
Nettolønnsordningen har fra 2007 har blitt gjort gjeldende
for all konkurranseutsatt fart i NOR, og sikkerhetsbemanningen på
Hurtigruta. Dette har gitt stabilitet og vært et bidrag til en satsing på
rekruttering og opplærling av norsk mannskap.
Flertallet viser til at regjeringen
også viderefører denne tilskuddordningen i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår at gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av
sjøfolk videreføres med de samme kriterier i 2012 som for inneværende
år. De kriterier som er gjeldende for ordningen er at de rederier
som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen som
er innbetalt i inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift,
begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet
og det er i budsjettet for 2012 foreslått å avsette 1 600 mill.
kroner til dette formålet. Dette er en reduksjon i forhold til saldert
budsjett for 2011 på 46,6 mill. kroner. Dette skyldes at det har
vært en nedgang i antallet sjøfolk som er ombefattet av ordningen.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak
for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale
inn 500 kroner per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk
Maritim Kompetanse. Disse midlene fordeles til flere formål som
er redegjort for i Prop. 1 S (2011–2012) fra Nærings- og handelsdepartementet.
Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen at det knytter
seg stor usikkerhet til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak
for sysselsetting av sjøfolk da dette vil være avhengig av både
lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst det antallet sjøfolk
som blir omfattet av den. Disse medlemmer vil bemerke
at det refusjonstaket som ligger til grunn for ordningen og som
er satt til 198 000 kroner per sysselsatt ikke har vært regulert
siden innføringen av denne begrensningen gjelde fra 1. juli 2008,
jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet gjennomført
for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at en dessverre har sett en negativ trend hva gjelder antallet
sjøfolk som er innbefattet av ordningen. Mens en ved utgangen av
2010 hadde omlag 10 900 personer som ble omfattet av ordningen,
antar regjeringen en ytterligere nedgang til 10 100 personer neste
år. Disse medlemmer vil vise til at refusjonsordningen
er svært viktig for de rederiene dette gjelder all den tid at disse
opererer i et internasjonalt marked der mange av de land vi konkurrerer
med har ikke bare like gode ordninger som Norge, men mange har også
betydelig bedre ordninger.
Disse medlemmer viser til at
mens man fra norsk side har valgt denne ordningen med en refusjonsordning
begrenset oppad til 198 000 kroner, så er det flere av de land vi
konkurrerer med som har en ren nettolønnsordning. Dette innebærer
selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et refusjonstak begrenset
oppad til 198 000 kroner, og som ikke har vært justert siden 2008, mens
andre opererer med en ren nettolønn, medfører dette tapt konkurransekraft
for de norske rederiene.
Disse medlemmer mener at den
negative utviklingen vi nå ser hva gjelder antallet sysselsatte
sjøfolk som er innenfor ordningen ikke kan fortsette. Det må derfor
settes i verk tiltak som kan stanse denne utviklingen. Disse
medlemmer mener at tiden nå er inne for å lovfeste en fullverdig
nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne
overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen en større
forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de
faktiske utgiftene en har på lik linje med våre konkurrenter. Disse medlemmer er
av den mening at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne
formen for næringssubsidier, men inntil det kan oppnås enighet på
dette området, bør også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig
av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til Dokument 8:9 S (2011–2012) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold
og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning
for sjøfolk, som nå ligger til behandling i Stortinget. Disse
medlemmer er innforstått med at det kan ta noe tid å få
på plass et endelig lovverk hva gjelder en fullverdig nettolønnsordning
for sjøfolk. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
be regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett
for 2012 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik
at dette blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som
har funnet sted da til og med lønnsoppgjørene våren 2012.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert budsjett for 2012 legge frem forslag om en justering
av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette
tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli
2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde
kompetansen hos norske sjøfolk og vil at refusjonsordningen skal
bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende
effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning
med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 600 mrd. kroner til
ordningen for 2012 og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning
av de enkelte støttebeløp. Disse medlemmer mener det
totale tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell
som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser
også til at de norske skipsregistrene spiller en viktig rolle i
forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til
at Høyre og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag til endringer
i områdebegrensningene for NIS-registret – endringer som burde vært
nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible regler.
Det foreslås bevilget kr 332 050 000 på kap.
910 og kr 203 600 000 på kap. 3910.
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy
sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til
grunn at regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet kan
ivareta disse viktige oppgavene.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har besluttet en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene
fra 1. januar 2012. Komiteen merker seg videre at
den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres med hovedkontor
i Haugesund, og at en enhet for registrering av skip fortsatt skal
være lokalisert i Bergen.
Komiteen merker seg at departementet
og Sjøfartsdirektoratet i 2012 særlig skal ha fokus på å synliggjøre
den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og
opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter
dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service
er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.
Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap.
913 post 70.
Komiteen viser til
at det vert løyvd 28 mill. kroner til Standard Norge i 2012. Komiteen støttar
at formålet med det statlige tilskotet er at Standard Norge skal
sikra ein effektiv infrastruktur for standariseringsarbeidet i Norge og
ivareta norske næringsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standariseringsarbeid. Komiteen viser
til at arbeidet som Standard Norge utfører gjer det lettare for
våre verksemder å sikre adgang for norske produkt til internasjonale marknader.
Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen.
Komiteen vil peike
på viktigheita av ei god utnytting av forskningsmidlane, bl.a. ved sjølvgåande
tiltak som BIA og Skattefunn. Komiteen ber om at
regjeringa vurderer mogelegheiter for å auke kommersialisering av forskingsresultat,
og ser det som naturleg at dette blir eit tema i stortingsmeldinga
om virkemiddelapparatet som er bebuda i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forskning og
utvikling har vært stemoderlig behandlet over flere år av den rød-grønne
regjeringen. Regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet
og gaveforsterkningsordningen vil føre til at Norge går baklengs
inn fremtiden. Disse medlemmer viser til at Høyre
sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har
utarbeidet en ny modell for forskningsfondet som innebærer at avkastningen
fra 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland øremerkes
til forskning. Dette vil gi forskningsmiljøene forutsigbarhet, og
sikre at det stadig utvikles ny kunnskap som kan stimulere næringslivet
og verdiskapningen i landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil investere mer i forskning, som gir grunnlag for
fremtidens verdiskapning. Høyre økte i sitt alternative budsjett
satsingen på forskning med omlag 800 mill. kroner totalt, jf. Innst.
2 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser til prioriteringen
av BIA (brukerstyrt Innovasjonsarena), hvoretter kap. 920 post 50
ble foreslått økt med 50 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 661 100 000 på kap. 922.
Komiteen viser til
at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse
i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felles-europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser
til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag
for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene
og på det kommersielle markedet.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse
i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin
tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp.
nr. 54 (2008–2009), Innst. S. nr. 258 (2008–2009). Komiteen viser
til at Galileo er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha
stor betydning for utviklingen innen europeisk romindustri og for
nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser
det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser
til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse
i et voksende marked.
Komiteen viser til at Norge har
en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og
det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt
investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard,
radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen
i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard
Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing
av data fra polarbanesatellitter.
Komiteen mener GMES er et viktig
prosjekt for Norge. Komiteen mener det er viktig
at Norge er med på utviklingen av et av de største miljøovervåkingsprosjektene
i verden. Samtidig kan GMES bidra til suverenitetshevding i nordområdene,
og kan gi store muligheter for norsk industri.
Komiteen merker seg at eventuell
full norsk deltaking i GMES vil kunne gi verdifulle data knyttet
til miljø- og klimaendringer. Komiteen mener at data
fra GMES vil kunne inngå som en viktig del av Barents Watch.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser fram til at Norge skal delta fullt ut i GMES
2.
Komiteen har videre
merket seg at EU gjennom Lisboatraktaten har fått en viktig rolle
i europeisk rompolitikk. Komiteen ser at dette kan skape
utfordringer for Norge, som har kanalisert sitt europeiske romfartssamarbeid
gjennom ESA. Komiteen legger derfor vekt på at det
er viktig for Norge å være med i de første store romprosjektene
i EU for forsatt å ha en viktig rolle i europeisk romfart. Komiteen ser
norsk deltagelse i GMES også i dette perspektivet.
Komiteen viser til at satsing
på romvirksomhet inngår som et viktig ledd i regjeringens nordområdepolitikk
og at Norsk Romsenter derfor i 2012 skal ha særlig fokus på arbeid
relatert til nordområdene. Komiteen viser videre
til at Andøya Rakettskytefelt også i 2012 skal tildeles midler over
de nasjonale følgemidlene, og er tilfreds med at regjeringen prioriterer
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at bevilgninger
over post 72 Nasjonale følgemidler, er svært viktig for å stimulere nasjonal
romrelatert virksomhet og vil uttrykke bekymring for konsekvensene
av en så vidt stor reduksjon som regjeringen foreslår.
Disse medlemmer vil understreke
at deltagelsen i GMES er svært viktig for overvåking av både hav-
og landområder og forutsetter at de nødvendige midler stilles til
disposisjon gjennom de årlige budsjetter. Når systemet er fullt operativt
betyr det rundt 150 mill. kroner årlig og for 2012 og 2013 vil kostnaden
ligge på 10–15 mill. kroner årlig. Det forutsettes at kostnaden for
2012 dekkes over andre poster eller ved nødvendige tilleggsbevilgninger
i revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk
kabel mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om
fiberkabel henger sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering
og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund.
Statens kartverks Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen
er av avgjørende betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking.
Herfra kartlegges bevegelsene på jordoverflaten, hvor fort jorda
roterer og jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Dette gir
grunnlag for nøyaktig posisjonering og navigasjon både på jorda,
til havs. Målinger herfra bidrar også til nøyaktig posisjonering
av ulike satellitter som igjen er viktig for gode data og stor nøyaktighet
i kommunikasjon, jordobservasjon, klimaforskning og overvåking.
VLBI-antennen (Very Long Baseline Interferometry) i Ny-Ålesund nærmer
seg slutten av sin levetid, og utstyret trenger snarlig modernisering.
Det geodetiske observatoriet er en del av et globalt
nettverk bestående av ca. tretti liknende stasjoner.
Flertallet viser til at VLBI-antennen
nærmer seg slutten av sin levetid og utstyret trenger snarlig modernisering.
Gjennom sin plassering på 79 grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund
som en av de viktigste stasjonene i nettverket, og det vil være
kritisk om den på grunn av alder ikke lenger kan levere målinger
til blant annet NASA. Det er gjort vesentlige tekniske fremskritt
i antenneteknologien som en følge av brukernes behov for mer presise
data gjort raskere tilgjengelig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig
finansiering av den planlagte modernisering og utbygging av nytt
jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund.
Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på post
70.
Komiteen viser til
at årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer
fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift
under de enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet,
mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for
de enkelte programmene. Komiteen viser som eksempel
til Marco Polo-programmet, der hovedmålet med Marco Polo-programmet
er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem, bl.a. ved å
redusere vegtransporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene
i europeisk transport. Programmet gir støtte til foretak som legger
om sine internasjonale godstransporter i en bærekraftig retning,
bl.a. ved å overføre transport fra et overbelastet vegnett til sjø-
eller banetransport.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Innovasjon Norge er det nasjonale kontaktpunktet
for ovannemde program, og skal mellom anna informere norske aktørar
om mogelegheitene knytt til CIP-EIP, og å mobilisere til størst
mulig norsk utteljing frå programmet. Fleirtalet er
også kjent med at IN kan gje prosjektetableringsstøtte for ytterlegare
å auke norsk utteljing her, og IN skal sikre god koordinering av
den nasjonale oppfølginga av CIP mot oppfølginga av norsk deltaking
i EU sitt rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling.
EIP skal medverke til å betre rammevilkåra for næringsverksemd
og stimulere til auka tilgang til finansiering, teknologi og innovasjon. Fleirtalet er
innforstått med at det er vanskeleg å måle konkrete resultat av
norsk deltaking då programmet i stor grad verkar eller fungerar
indirekte gjennom å skape betre policy og praksis og å styrke nettverk,
klynger og møteplassar for erfaringsutveksling. Men fleirtalet vil
peike på at ved evalueringa i 2011 framkom CIP programmet som noko
kostbart samanlikna med utbytte dei andre nordiske landa oppnådde. Fleirtalet ber
regjeringa følgje nøye med på utviklinga og vurdere tiltak for å
sikre større utteljing for norske bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen
mangler visjoner og vilje nok til å få faset mer av dagens godstransport
over fra veg til sjø og bane, i tråd med intensjonene i Marco Polo-programmet,
hvor hovedmålet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem,
blant annet ved redusert tungtransport på veg. Disse medlemmer viser til
at transport av gods på veg tvert imot har hatt en kraftig økning
i Norge de siste årene, og at blant annet Cargo Net nå planlegger
å redusere avgangene på Raumabanen, med stor fare for fremtidig
nedlegging, noe som vil bety en anslått økning på 10 000 kjøretøy
med tungtransport opp og ned Romsdalen og Gudbrandsdalen pr. år. Disse
medlemmer mener at det haster med å følge opp Stortingets
vedtak om å få mer av tungtransport over fra veg til bane og sjø,
der det ligger naturlig til rette for det, og på den måten bidra
til en viktig og god miljøutvikling innenfor logistikk.
Det foreslås bevilget kr 36 800 000 på kap.
929 post 70 Tilskudd.
Komiteen viser til
at Norsk Designråd er en privat stiftelse som arbeider aktivt for
å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter
kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne.
Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag
for å skape et mer innovativt næringsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent
med at Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både
innenfor industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt
gjennom rådgivning og formidling av designkompetanse, og at Norsk Designråd
samarbeider med Innovasjon Norge.
Flertallet støtter den prosessen
som er startet med sikte på ytterligere konkretisering av samarbeidet
mellom Norsk Designråd og Norsk Form. Prosessen vil avklare en eventuell
sammenslåing av institusjonene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en rekke bedrifter har nytt godt av regjeringens satsing
på design, jf. møbelindustrien, og støtter tilskuddet på 36, 8 mill.
kroner til Norsk Designråd i 2012, og at DIP (Designdrevet innovasjonsprogram) blir
videreført på omtrent samme nivå som tidligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av at Norge
styrker sin innovasjonspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk Designråd er en privat stiftelse. Aktiv utnyttelse
av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape
et mer innovativt næringsliv. Disse medlemmer er
sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv i større grad bør se fordelen av å bruke midler på slike
tiltak. Dette vil være utgifter til senere inntekts ervervelse.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 16 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer mener at det
må være fullt mulig for Norsk Designråd å kompensere for dette gjennom
økte oppdragsinntekter.
Det foreslås bevilget kr 462 000 000 på kap. 934.
Komiteen støtter at
regjeringen også i 2012 gir støtte til internasjonaliseringstiltak,
og ser det som viktig å stimulere til næringslivsrettede aktiviteter
ved utenriksstasjonene gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekt
mellom stasjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet.
Komiteen har merka seg at regjeringa
har vedteke at Noreg skal delta på EXPO 2012, der temaene er maritim-
og marin sektor, energi, miljø og kultur. Komiteen ser
fram til evalueringa av EXPO 2010 og reknar med at erfaringane derifrå
vert vektlagt ved deltaking på EXPO 2012. Komiteen peikar
vidare på at det er viktig at næringslivet vert meir involvert i EXPO
2012 enn kva tilfelle var på EXPO 2010.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post
71 Tilskudd.
Komiteen er positiv
til at regjeringen fortsetter å satse på reiseliv og engasjementet
i forbindelse med etableringen av et nytt nordnorsk reiselivsselskap,
som skal profilere Nord-Norge, og bidra til at veksten i reiselivsnæringen
i nord fortsetter. Komiteen påpeker at som en del
av regjeringens satsing i nord avsettes 15 mill. kroner til markedsføringen
av Nord-Norge som reisemål gjennom Innovasjon Norge.
Komiteen er videre positiv til
videreføringen av satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv
som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens
og regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme
på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Komiteen viser
til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid
står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert
utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen er
en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard,
og komiteen vil understreke viktigheten ved å videreutvikle reiselivsnæringen
som grunnlag for verdiskapning på øygruppen og som grunnlag for
bosetningen i Longyearbyen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder
Svalbard og nordområdene.
På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt
tøffere, og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor
vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen
på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med
riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse,
men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt,
er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke tilskudd til reiseliv på Svalbard med 2 000 000
kroner, utover regjeringens forslag til budsjett.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap.
950 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Stortingsmelding nr 13 (2010–2011) om Aktivt eierskap, der et flertall
i Stortinget slo fast at eierskapet skal opprettholdes på om lag
dagens nivå og at hovedmål i statens eierskapsforvaltning ligger
fast. Flertallet legger vekt på at staten fortsatt
skal være en aktiv og langsiktig eier. Flertallet ser
det som viktig at intensjonene i eierskapsmeldinga om flere lærlinger
i de statseide selskapene blir fulgt opp. Flertallet støtter
at Nærings- og handelsdepartementet si eierskapsavdeling blir styrkt
gjennom økt ressurstilgang i 2012. Flertallet har
merket seg at det er aktuelt å styrke kompetansen i eierskapsforvaltningen
på flere områder, bl.a. på strategisk og økonomisk oppfølging av
selskapene, utvelgelse og evaluering av styrene, eierstyring og
selskapsledelse. Det vises videre til at det i meldingen legges
vekt på selskapenes samfunnsansvar, inkludert miljø- og klimaansvar,
og flertallet ser det som naturlig at eierskapsforvaltningen
styrker sin kompetanse også på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker et redusert statlig eierskap og et økt privat
eierskap i norsk næringsliv. Et økt privat eierskap kan skje gjennom
bedre rammevilkår for privat kapital og gjennom reduksjon av eierposisjoner
i statlige selskaper. Disse medlemmer viser til at
økt privat eierskap i attraktive delvis og heleide statsselskaper gir
disse selskapene økt verdiskaping, økt offentlig innsyn og bedre
utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at
Meld.St. 13 (2010–2011) ikke endret nevneverdig på forholdet mellom
statlig og privat eierskap i norsk næringsliv og viser for øvrig
til sine merknader i eierskapsmeldingen, Innst. 392 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk
statlig eierskap i en global økonomi.
Disse medlemmer viser til at
når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning i ett departement,
vil dette medføre en mer effektiv organisering. En kan også på en
mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen
som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning
er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig
grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien
knyttet opp imot eierskapet. Disse medlemmer viser til
at det ikke legges opp til tilsvarende reduksjon i administrering
i forvaltning av statlig eierskap i de øvrige departement slik disse
medlemmer forutsetter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at regjeringen med fordel kunne stilt enda
klarere og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende
eier.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene når det
gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Dette
medlem mener at regjeringen ikke utnytter det rommet som
lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige
selskaper. Dette medlem forventer at selskaper der
staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som
går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene
til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar og miljøhensyn enda
sterkere.
Dette medlem viser til at oljesandutvinning
er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene
er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser
en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler
om at selskapet er på vei ut av oljesand.
Dette medlem mener det er galt
at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær,
satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti
har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som
majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende
organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter
i Canada.
Det foreslås bevilget kr 17 500 000 på kap.
953.
Komiteen er kjent
med at det overordna målet for Kings Bay er å sikra Ny-Ålesunds
posisjon som ein av verdens fremste arktiske forskningslandsbyar,
og støttar bevilgninga på 17 500 000 kroner. Dei polare strøk er
godt egna for klimaforskning, og komiteen ser det
som viktig at Ny-Ålesund opprettheld posisjonen sin.
Det foreslås bevilget kr 8 200 000 på kap. 960.
Komiteen støttar at
det vert sett av 8,2 mill. kroner for å oppfylle dei varsla pålegga
frå KLIF, og at det vert gitt ei fullmakt til å overskride denne
løyvinga innafor ei gitt garantiramme på 124 mill. kroner. Dersom
fullmakten benyttes vil forslag til endra bevilgning bli fremma
i ein endringsproposisjon i vår- eller haustsesjonen 2012.
Det foreslås bevilget kr 90 905 000 på kap.
1550 og kr 231 000 på kap. 4550.
Komiteen vil understreke
at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon
og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener
derfor det er viktig med et sterkt konkurransetilsyn i offentlig,
uavhengig regi slik at det skapes en sunnest mulig konkurranse.
Det er derfor avgjørende at tilsynet hele tiden er godt i stand
til å utføre sine oppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene
i norsk økonomi. Klare prioriterte oppgaver har vært og er, forebygging og
avdekking av kartellvirksomhet. Derfor har Konkurransetilsynet tidligere
fått økte midler for å følge opp dette arbeidet.
Flertallet viser til at denne
satsingen videreføres og at den har gitt resultater i form av flere
lempingssøknader, klager og tips om saker som kan omhandle brudd
på forbudsbestemmelsene i konkurranseloven.
Dette er en tydelig prioritering for 2012. Flertallet viser
til at dette kan være med å bidra til at lempingsinstituttet virker
og tydeliggjøre at det nytter å klage til tilsynet. Flertallet viser
også til at vedtak om sanksjoner kan ha en avskrekkende effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Konkurransetilsynet
arbeider fristilt fra politisk overstyring og påvirkning i enkeltsaker,
slik at de effektivt kan sørge for en velfungerende konkurranse.
Disse medlemmer viser til at
en velfungerende konkurranse over tid gir de beste produkter og
de laveste priser til forbrukerne, og at Konkurransetilsynet er
godt egnet til å løse konkurranseproblematikk i markedet uten politisk
inngripen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor Høyre foreslo å styrke Konkurransetilsynets
virksomhet med 3 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Det foreslås bevilget kr 83 179 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Konkurransetilsynet
er viktig for at det skal kunne etableres en sunnest mulig konkurranse.
Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine
oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte
å organisere offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret
kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.
Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet
skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt
å kunne sørge for en fungerende konkurranse.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 5 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 7 726 000 på post 23.
Komiteen har merket
seg at antall nye saker til KOFA har vært økende over lang tid og
ser det som viktig at KOFA skal kunne behandle klager innen rimelig
tid. Komiteen ber regjeringen følge utviklingen nøye
i tiden som kommer, likeledes at det foretas en gjennomgang av ressurssituasjonen
og at regjeringen kommer tilbake med en orientering om dette for
Stortinget på egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i Prop. 12 L (2011–2012) har fremmet forslag
om endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven (gjennomføring
av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett). Flertallet har
merket seg at lovproposisjonen medfører skjerpede regler for håndhevelse
av offentlige anskaffelser, og at det skal bli lettere for leverandører
som ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter. Reglene skal
også bekjempe grove brudd på regelverket, bl.a. brudd på kravet
til åpne konkurranser om offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at saksbehandlingstiden har vært for høy i KOFA og ville derfor
prioritere virksomheten ved å øke bevilgningen med 3 mill. kroner,
jf. Høyre sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens gjennomgang av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift
i budsjettproposisjonen fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet). Flertallet vil
i denne sammenhengen vise til behandlingen av Dokument 8:136 S (2009–2010)
Representantforslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-,
omsorgs- og barnevernstjenester, der stortingsflertallet uttrykte
ønske om forbedringer på området og en gjennomgang av disse spørsmålene. Flertallet viser
til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreket i innstillingen
(Innst. 149 S (2010–2011)) at
«… det haster med å få etablert mer langsiktige og
forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
slår fast at den vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig
sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner. Dette
flertallet er tilfreds med at regjeringen nå varsler at
den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideelle non-profitbaserte
aktørene på helse- og velferdsfeltet fortsatt skal være en del av
velferdstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at til tross for lange og økende ventetider,
samt økt behov for behandlingskapasitet innenfor en rekke velferdstjenester,
er en lang rekke ideelle og andre private behandlingsinstitusjoner
lagt ned de senere årene, og flere står i fare for å bli lagt ned.
Disse institusjonene er et viktig bidrag til det samlede norske
velferdstilbudet, og når de forsvinner, blir tilbudet mindre mangfoldig.
Et mangfold av ulike institusjoner kan tilby forskjellige metoder for
ulike pasienter og diagnoser. Det bidrar til målsettingen om å gi
alle den best mulige kvalitet på velferdstjenestene. Disse
medlemmer viser til nedleggelsene av de mange ideelle og
andre private behandlingsinstitusjonene, og beklager de vanskelige
forhold disse har fått under Stoltenberg II-regjeringen.
Komiteen viser til
at deler av ideell sektor har fremmet forslag om en samarbeidsavtale
mellom offentlig sektor og ideell sektor som tjenesteleverandør,
med overordnede prinsipper for en god samhandling. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til merknadene i Innst. 294 S (2009–2010)
der en samlet helsekomité skriver:
«Komiteen er kjent med KS', Frivillighet Norges og
HSHs engasjement på feltet og tanker om utvalgsarbeid og samfunnskontrakt.
Komiteen mener at frivillig og offentlig sektor i fellesskap bør
utarbeide en avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer
for å sikre en god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor.»
Komiteen vil også
vise til samarbeidsplattformen Frivillighet Norge og KS har utarbeidet
i fellesskap, som en modell til anvendelse i kommunene. Komiteen slutter
seg til regjeringens siktemål om å inngå en slik avtale på nasjonalt nivå,
samt til regjeringens oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende
samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner i kommunen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til representantforslag
om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren (Dokument
8:79 S (2010–2011)), jf. Innst. 294 S (2009–2010). Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti i merknader her viste til at det ble foreslått å utarbeide
en samfunnskontrakt for å kunne gi ideell sektor en større grad
av forutsigbarhet, på linje med det en har i en rekke andre land
i Europa. Dette mindretallet viste til at det er signaler om at
store deler av tilbudet fra ideell sektor innen tjenesteyting relatert
til helse, omsorg og sosiale tjenester kan bli borte i løpet av
5–10 år. Samtidig ble det etterlyst regjeringens initiativer for
å sikre at frivillig og offentlig sektor i fellesskap utarbeider
samfunnskontrakt eller avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer
for å sikre god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor,
jf. enstemmig komitémerknad i Innst. 294 S (2009–2010). Som statsråden
nevner i sitt brev av 15. mars 2011 til helse- og sosialkomiteen,
varslet hun ved behandlingen av Dokument 8:68 S (2009–2010) 9. juni
2010 at det var behov for å se nærmere på ulike aspekter ved samfunnskontrakter.
I hvilken grad arbeidet med å etablere avtaler er satt i verk, fremstår
som uklart. Det ble fremholdt at det er viktig med et mangfold av
tjenesteleverandører nettopp fordi den norske befolkningen representerer
ulike grupper og ulike behov. Disse partier mente den politiske
innsatsen må rettes mot å sikre befolkningen kvalitativt gode tilbud.
Dette mindretallet mente at valgfrihet er en av de grunnleggende
friheter, og har på denne bakgrunn lagt vekt på å legge til rette
for fritt sykehusvalg og fritt sykehjemsvalg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne
ut i etableringen av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle
organisasjonene. Flertallet støtter opprettelsen
av et slikt forum.
Flertallet vil i denne sammenheng
vise til det nyopprettede nettverket Ideelt Nettverk (IN). Nettverket
er stiftet av Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Lukas Stiftelsen,
Frelsesarmeen, Blå Kors, N.K.S. Kløverinstitusjoner, Manifestsenteret
og Furukollen psykiatriske senter. Nettverket kan med sin kompetanse
og bakgrunn bli en viktig partner i et slikt kontaktforum og i de
kommende prosessene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at ideelle organisasjoner ofte har andre
lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår, enn andre aktører,
og at dette gjør at ideelle aktører må få andre vilkår enn rent
kommersielle aktører. Dette medlem vil i denne sammenheng
vise til at familie- og kulturkomiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, i forbindelse med behandlingen
av familiebudsjettet for 2011 understreket at:
«… ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter
gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle
og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle,
kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår
enn rent kommersielle aktører.»
Dette medlem vil understreke
at et hovedpunkt i å sikre de ideelle organisasjonene langsiktige
og forutsigbare rammebetingelser er at samtlige pensjonskostnader
må dekkes fullt ut, også historiske kostnader. Dette medlem vil understreke
at alle kontrakter som inngås må slå fast at oppdragsgiver – som
i sin tid påla offentlig-like pensjonsordninger – også dekker de framtidige
reguleringspremiene denne pensjonsordningen medfører, dersom kontraktene
avsluttes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen i budsjettproposisjon
fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet beskriver
hvordan konkurransegrunnlaget skal være for at de ideelles særpreg
skal verdsettes. Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen ser behovet for bedre kvalitetskriterier og -krav,
men vil sette spørsmålstegn ved selve forutsetningen om at konkurranse
er nødvendig på disse områdene. Dette medlem viser
til at stortingsflertallet tidligere har slått fast at (Innst. 359
S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010)):
«Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene
er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier
oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med
kvalitet og langsiktighet.»
Dette medlem vil videre peke
på barnevernspanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning
med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører
med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet
mener:
«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører
innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet,
forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom
ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»
Panelet viser til at:
«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger
i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet for barn og
unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet
trues i virksomheter som har som mål å skape akkurat det.»
Dette medlem mener løpende avtaler
med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere,
og at det eksisterende handlingsrommet må benyttes slik at flest
mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser
fra ideelle aktører, uten konkurranse. Dette medlem vil
i denne sammenheng også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for
offentlige anskaffelser (KOFA) traff 13. juli 2011. Dette
medlem viser til at regjeringen mener denne avgjørelsen
vil kunne gi økt fleksibilitet ved anskaffelser og at FAD vil foreta
en nærmere analyse av de muligheter for økt handlingsrom avgjørelsen
gir.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at departementet
nå gjør en nærmere analyse av handlingsrommet det offentlige har
når innkjøp skal foretas. Det er viktig at en veileder utarbeides
slik at det blir minst mulig rom for tvil og forvirring rundt hvilke
muligheter som foreligger. Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig at de ideelle organisasjonene får anledning til
å delta i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig
at departementene gjennom styringsdialog aktivt sikrer at det gjennomføres
gode anskaffelsesprosesser i samsvar med samarbeidsavtalen og sikrer
forutsigbare rammevilkår for leverandørene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at for mange
tjenester er langsiktige relasjoner og stabilitet over tid viktig. Disse
medlemmer mener det på denne bakgrunn alltid bør vurderes
å benytte lengre kontraktsperioder. Disse medlemmer mener
stabilitet og kontinuitet er avgjørende for brukere, for ansatte og
for organisasjonene, og ønskelig for det offentlige, særlig innen
barnevernet og i helse- og sosialsektoren for øvrig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig i at aktiv kontraktsoppfølging gjennom
hele kontraktsperioden er viktig. Dette medlem vil
understreke at dette også gjelder det økonomiske, altså at samarbeidsavtalene
må inneholde bestemmelser som sikrer langsiktig og forutsigbar dekning
av alle kostnader tilknyttet de tjenester samarbeidet skal omfatte. Dette medlem mener
langsiktige og løpende avtaler bør inngås, og at de bør inneholde
gode og relevante kriterier og krav, samt retningslinjer for nødvendige
justeringer underveis. Kostnadsøkninger som partene ikke kan kontrollere
eller forutse ved kontraktsinngåelse bør kompenseres full ut underveis. Dette
medlem mener det er nødvendig med slik kontraktsoppfølging
for at begge parter skal sikres forutsigbarhet og et godt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at regjeringen
inkluderer Frivillighet Norge, Virke og andre relevante organisasjoner
i det videre arbeidet, deriblant i etableringen av en rammeavtale
for samarbeid mellom offentlig sektor og de ideelle aktørene.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen
tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer mener
det er positivt og viktig at Helse Sør-Øst har valgt at det skal
inngås løpende, langsiktige avtaler for ideelle organisasjoner,
avtaler som sikrer forutsigbare rammer for drift og videreutvikling
av virksomhetene. HSØ har valgt å kalle dette for samarbeidsavtaler
og fremhever at løpende avtaler er valgt fordi man mener det er
den beste løsningen for dette fagfeltet da det vil gi større rom
for samarbeid, fleksibilitet og utvikling av tjenestene.
Disse medlemmer vil også peke
på at BLD og Bufdir arbeider for bedre avtaler for ideelle barnevernstiltak
og ideelle fosterhjem.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til innspill fra Frivillighet-Norge i forbindelse
med budsjetthøringen og vil understreke at det er viktig at regjeringen
i gjennomføringen av de varslede tiltakene skiller tydelig mellom
kommersielle aktører og ideelle non-profitbaserte aktører i utvikling
av avtaleverk og innkjøpsveiledere. Det er viktig at det tydelig
uttales at det offentlige, når det er aktuelt å kjøpe helse- og
velferdstjenester, skal foretrekke å kjøpe av ideelle aktører så
fremt disse finnes og holder forsvarlig kvalitet. Det er videre
viktig at regjeringen bidrar aktivt til at offentlige innkjøpere
bruker det handlingsrommet som EØS-regelverket gir rom for, for
å inngå direkte innkjøpsavtaler. Dette medlem viser
videre til at Frivillighet-Norge understreker at myndighetene, når
det likevel avvikles åpne anbudskonkurranser, må bidra aktivt til
at offentlige innkjøpere etterspør den merverdien og den kvaliteten
de ideelle aktørene står for, at det offentlige tar ansvaret for
de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader, slik at de ideelle
og kommersielle aktører konkurrerer på like vilkår, samt sikrer
at offentlige innkjøpere bruker handlingsrommet i lovverket og inngår
avtaler med en varighet som skaper den nødvendige forutsigbarheten
for at ideelle aktører kan opprettholde stabil drift.
Dette medlem vil videre vise
til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet
16. juni 2011. Dette medlem viser til at utvalget
mener det bør være en målsetning at 25 pst. av den samlede virksomhet
i omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet
innen 2025. Dette medlem slutter seg til utvalgets
anbefaling og vil understreke at det må være et mål å øke de ideelle
aktørenes andel av omsorgstilbudet i fremtiden.
Dette medlem viser til at det
er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet
med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette
medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon
og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes
raskt for å forhindre at de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet
blir mindre i tiden som kommer. Dette medlem mener
løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til
å gjelde flere. Dette medlem ber regjeringen sikre
at det eksisterende handlingsrommet benyttes og at flest mulig innkjøp
av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra
ideelle aktører, uten konkurranse.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det foreslås bevilget kr 1 475 700 000 på kap. 2421
postene 50–79 og kr 194 200 000 på kap. 5325 postene 50–70.
Komiteen vil peike
på at hovudmålsettinga for Innovasjon Norge er å fremja bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i heile landet og
utløyse dei ulike distrikta og regionane sine næringsmessige styrker
gjennom å medverke til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Komiteen ser på det som viktig
å fremme innovasjon og nytenking i heile landet, spesielt innanfor
områder der Noreg har kompetanse eller fortrinn. Samtidig må vi
legge til rette for at virkemiddel- apparatet ivaretek både eksisterande
og nye næringar.
Komiteen er kjend med at det
er varsla ei stortingsmelding om virkemiddelapparatet i 2012, og ser
fram til handsaminga av denne. Komiteen vil påpeike
viktigheita av å ta omsyn til dei innspela som er komne i høyringa,
slik at ordningane vert oversiktlege og lett tilgjenglige for bedriftene
og etablerarane.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at reiseliv er en av 5 satsingsområder der Norge som nasjon har
store forutsetninger for å lykkes. Flertallet er
derfor opptatt av at regjeringen arbeider videre med sikte på å
videreutvikle og forsterke Norge som reiselivsdestinasjon. Flertallet har merket
seg at regjeringen arbeider med en revidert reiselivsstrategi og
mener dette er et særlig viktig arbeid for å styrke Norge som reiselivsdestinasjon
og reiselivets mulighet som framtidsrettet næring i Norge. Flertallet vil
be regjeringen i forbindelse med revisjonen av reiselivsstrategien
vektlegge betydningen av en helhetlig og tydelig samordning av Norge
som reiselivsdestinasjon. Mulighetene for verdiskaping, helårssysselsetting
og muligheter for innovasjon og utvikling av nye lønnsomme reiselivsprodukter
må vies stor oppmerksomhet.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka
seg betydningen av regionale reiselivsselskap, som for eksempel
Fjord Norge og Nordnorsk Reiseliv, for utvikling og marknadsføring
av reiselivet, og vil framheve viktigheita av slike selskap i tida framover
for heile landet. Dette fleirtalet er opptatt av
at regjeringa vidareutviklar den nasjonale reiselivsstrategien bygd
på nærhet til natur og norsk kultur som tar vare på satsinga på grønt
reiseliv og reiselivsnæringa som distriktsnæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens varslede
stortingsmelding om virkemiddelapparatet og forutsetter at meldingen
tar særskilt for seg måloppnåelsen i Innovasjon Norge og om virkemiddelapparatet kan
møte store satsinger på en bedre måte, samt forbedre sitt bidrag
til innovasjon og nyskaping.
Disse medlemmer peker på at det
ikke har vært en stortingsmelding dedikert til reiselivsnæringen
siden St.meld. nr. 15 (1999–2000) Lønnsomme og konkurransedyktige
reiselivsnæringer, som ble lagt frem av regjeringen Bondevik 10. desember
1999. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid
med en ny reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer
næringen i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget
for en aktiv norsk reiselivspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reiselivsnæringen er en næring i sterk internasjonal vekst,
og en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør
utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk. Flere land har utarbeidet
en klar strategi for å legge forholdene til rette for å utvikle
reiselivsnæringen som en vekstbransje. Dessverre mangler Norge en
slik strategi, til tross for at landet har de beste forutsetninger
for en sterk og vekstkraftig næring. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til representantforslag fremmet av representanter
fra Fremskrittspartiet om utarbeidelse av en stortingsmelding om
en samordnet og framtidsrettet strategi for norsk reiselivsnæring,
Dokument 8:118 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser videre til Kristelig Folkeparti sitt alternative
budsjett, der det ble foreslått å øke støtten til «Inn på Tunet»
og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 233 200 000 på post
50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med stor skuffelse
at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2012 følger opp sine
egne lovnader og garantier knyttet til at «Innovasjon Møbel»-programmet
skulle videreføres og ikke minst at dette skulle kunne få en ramme
på i størrelsesorden 10–20 mill. kroner i årlige midler slik tidligere
næringsminister Sylvia Brustad gav inntrykk av under et besøk hos
møbelbedrifter på Sunnmøre under sist stortingsvalgkamp. Dersom regjeringen
hadde fulgt opp sine lovnader om bevilgninger til dette programmet
ville disse midlene igjen ha utløst betydelige midler innenfor bransjen
selv, slik at en ville kunnet få på plass et svært nødvendig og
virkningsfullt program som kan være med å drive møbelindustrien enda
et stykke videre inn i fremtiden. Dersom regjeringen hadde fulgt
opp sine lovnader og samtidig bedret Skattefunn-ordningen ville
en kunne klart å få på plass de nødvendige omstillinger i bransjen
som må til uten at for mange risikerer å måtte redusere eller legge
ned sin virksomhet. Disse medlemmer mener at den bevilgningen
på 1 mill. kroner som gis gjennom Innovasjon Norge-systemet, ikke
vil kunne være tilstrekkelig for å få på plass et godt og fremtidsrettet
innovasjonsprogram som er tilpasset det faktiske behovet for omstilling
og nytenkning som er til stede for å kunne drive bransjen enda et
stykke videre. Møbelbransjen er en svært viktig bransje for Norge
all den tid den sysselsetter svært mange personer, både i distriktet,
men også i mer sentrale strøk, og bidrar også med betydelige inntekter
til staten i form av skatter og avgifter. Videre er det også grunn
til å påpeke at denne bransjen også er en svært viktig bransje for
å kunne fremheve norsk design innen industrien, noe som igjen gir
Norge en betydelig positiv markedsføring i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien
i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer
med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Disse
medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel
har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri.
Disse medlemmer mener det er
alvorlig at næringsminister Trond Giske ikke følger opp regjeringens
løfter, til tross for at han i Sunnmørsposten 23. mars 2010 ble
sitert på følgende: «Næringsministeren mener at det nå er så mye penger
i Innovasjon Norge-systemet at det ikke bør være problemer å fullfinansiere
dette arbeidet». Videre: «Innovasjon Norge har i år så stort budsjett
at dette burde ikke by på problemer».
Disse medlemmer mener at dette
er alvorlige løftebrudd som rammer hele den norske møbelbransjen
og deres underleverandører.
Disse medlemmer viser til at
møbel- og interiørindustrien har bedt om å få videreført prosjektet
Innovasjon Møbel, og er skuffet over at det ikke er bevilget midler
til dette formålet. Disse medlemmer vil påpeke at
møbel- og interiørindustrien, som sysselsetter 10 000 årsverk, møter
sterk konkurranse fra land med et lavere kostnadsnivå. Derfor er
det viktig å legge til rette for innovasjon og nyskaping i bedriftene. En
markant satsning på møbel- og interiørindustrien kan gi robuste
bedrifter og sikrere arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at næringsministeren gjennom sitt tildelingsbrev til Innovasjon
Norge legger til grunn at Innovasjon Norge tildeler 20 mill. kroner
til programmet Innovasjon Møbel.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 20 mill.
kroner til programmet Innovasjon Møbel.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative
budsjett, der det ble foreslått å bevilge 7 mill. kroner til dette
formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Runde Miljøsenter
i løpet av de to siste årene har bygd opp en internasjonal miljøforskningsstasjon. Disse
medlemmer mener at om en i fremtiden skal kunne skape livskraftige
arbeidsplasser, vil forskning på miljø og ny teknologi være stadig
viktigere. Disse medlemmer ser positivt på utviklingen til
Runde Miljøsenter, som tar mål av seg til å være en katalysator
for utvikling av den høyteknologiske industrien i regionen, samt
ivareta og koble kompetanse og erfaringer som er unike i verdensmålestokk
innenfor både bølgekraft, oppdrett og all annen maritim næring i
havet hvor det fortsatt ligger store ressurser som ennå ikke er
utnyttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er en klar mangel på målrettede tiltak
i regjeringens budsjett, som kan øke norske bedrifters konkurransekraft
og stimulere til nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor
til at Høyre i sitt alternative budsjett, jf. Innst S 2 (2011–2012),
foreslo å øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 100 mill. kroner og avsette en tapsavsetning på 33 mill. kroner,
samt foreslo en bevilgning på 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel
og 15 mill. kroner til økt satsing på miljøteknologi, øremerket
maritime næringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er klar mangel på
målrettede tiltak i regjeringens budsjett for å øke norske bedrifters konkurransekraft
og stimulere til nyskaping. Disse medlemmer viser
til at en samlet komité ved fjorårets budsjettbehandling anførte
at avsatt såkornkapital var i ferd med å bli brukt opp, og komiteen
ba regjeringen om å følge utviklingen i såkornfondene svært nøye
av den grunn og vurdere behovet for tiltak. Disse medlemmer registrerer
at intet er skjedd med såkornfondene siden den gang, annet enn at manglende
kapital er omtalt både i revidert nasjonalbudsjett for 2011 og i
eierskapsmeldingen i mai/juni 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor det foreslås en betydelig
økning av såkornkapital.
Disse medlemmer viser til at
såkornfondene skal medvirke til å styrke kunnskap og eierskap og
sikre god tilgang på såkornkapital og kunnskap i Norge. Disse
medlemmer er av den formening, at staten må fylle på med
kapital i såkornfondene, da disse ikke har mer tilgang på kapital
til å kunne gå inn i nye prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre oppfatter
etter den felles komitémerknad i fjor at regjeringen for sin del
likevel ikke ser noe behov for økning i tilgangen på såkornkapital
og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ville bevilge 125
mill. kroner i tapsavsetning for en økning av såkornkapitalen under
IN med til sammen 500 mill. kroner, jf. Innst. S 2 (2011–2012).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at budsjettforslaget preges av manglende
satsing på innovasjon og nyskaping. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti foreslo, i sitt alternative budsjett,
å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen
på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 60 mill.
kroner.
Det foreslås bevilget kr 311 000 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at hovedmålsettingen
for Innovasjon Norge (IN) er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse de ulike distriktene
og regionene sine næringsmessige muligheter gjennom å bidra til
innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Disse medlemmer ser frem til
at vi i løpet av 1. halvår 2012 får fremlagt en sak i Stortinget
om Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til en
tidligere evaluering av Innovasjon Norge og SIVA, hvor det ble reist
kritikk mot IN, særlig på områdene innovasjon og risikoprosjekter hvor
det var manglende satsing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige
gjennom Innovasjon Norge, i størst mulig grad gjøres tilgjengelige
for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser
til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til
IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker
ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.
Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for
bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene
som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at
en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å
få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere
kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang
til virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse
medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse
om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige
prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape de
nye fremtidige og varige arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor
Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener
at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig
effektiviseringsgevinst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn
og geografi, vil kunne samle en større del av virkemidlene i én
pott, dette vil gi IN større muligheter til å bidra med støtte til
større nasjonale prosjekt. Disse medlemmer mener
dette er svært viktig, og at det vil styrke INs totale virkemiddelapparat.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på
Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende
og tilgjengelige for alle søkere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er svært viktig at virkemiddelbruken er kostnadseffektiv og mest
mulig prosjektorientert og viser til Høyres alternative budsjett
hvor det ble foreslått å redusere Innovasjon Norges administrasjon
med 21 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 380 700 000 på post
71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å bruke kr 15 000 000 på en egen post øremerket til markedsføring
av Norge. Et godt velfungerende reiseliv er god distriktspolitikk.
For å nå dette målet, trengs det god markedsføring samt forutsigbare
rammebetingelser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge 15 000 000 kroner i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Disse medlemmer vil bemerke at
det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering
av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov
for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av
privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme
på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse
medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i
en slik finansiering all den tid at dette er et prosjekt rettet
inn mot det å selge inn Norge som et reisemål og ikke minst merkevarebygging. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning
på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norge sitt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 5 mill.
kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 10 mill.
kroner mer til reiseliv og profilering enn regjeringens opplegg,
og henviser til Innst. S 2 (2011–2012).
Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post
72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor en i
større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger
samt såkornfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
økt satsing på kunnskap og forskning vil øke vår konkurransekraft
og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å øke
bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter med 25 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 73.
Det foreslås bevilget kr 257 000 000 på post
76.
Komiteen konstaterer
at miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt en ettertraktet ordning.
Frem til 1. oktober 2011 har 62 bedrifter søkt om støtte inneværende
år. Dette tallet ventes å øke en del frem til årsskiftet. I en situasjon
med stort omstillingsbehov i industrien både på grunn av den usikre
økonomiske situasjonen og de store miljøutfordringene vi står overfor,
er det viktig å støtte fremtidsrettet teknologiutvikling. Det er
et stort og voksende behov for virkemidler som kan bringe kompetanse
og teknologi fra forskning til pilotstadiet og videre til industriell
produksjon. Komiteen viser ellers til at det er etablert
et programstyre for miljøteknologisatsingen, og ser fram til innspill fra
programstyret om fremtidige behov.
Komiteen mener det er viktig
å videreføre gjeldende miljøteknologiordning og ser fram til en eventuell
videreutvikling av denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke denne posten med kr 50 000 000 utover regjeringens forslag.
For Fremskrittspartiet er satsing på miljøteknologi svært viktig
og noe som på både kort og lang sikt vil være godt anvendte midler.
Dette vil styrke norsk industris konkurranseevne. Målsetningen er
at alle bedrifter som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter,
skal være bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomme. Disse medlemmer viser
til at skal Norge være konkurransedyktig overfor utlandet, må det
hele tiden bl.a. satses på miljøteknologi.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmer forslag om å øke posten med kr 50 000 000 utover regjeringens
forslag til budsjett.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2011–2012) hvor det legges opp til en
økt satsing på Enova SF. Da de grønne sertifikatene innføres på
nyåret 2012 ønsker disse medlemmer å disponere midlene
annerledes, da Enova sin rolle må omdefineres som følge av dette.
Midlene er tenkt brukt som følger:
Disse medlemmer viser til at
det i regjeringens forslag til budsjett for 2012 legges opp til en
økning som øremerkes til strategiske konsekvensutredninger for fornybar
energiproduksjon til havs, herunder Demo 2020 vedrørende havvindmølleteknologi.
Bevilgningen behandles av finanskomiteen.
Komiteen viser til
at GIEK er et meget viktig virkemiddel på vegne av den norske stat,
som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet
næringsliv, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.
Dette statlige garantitilbudet har vært spesielt viktig
gjennom finanskrisen, og komiteen viser til situasjonen
i Europa rundt gjeldskrisen, som kan påvirke markedene til eksportrettet næring.
Det forsterker behovet for dette virkemiddelet også framover, ikke
minst på grunn av at det vil være et viktig supplement til det private markedet.
Komiteen merker seg at etterspørselen
etter GIEKs garantier er økende i omfang og mer komplekse. Et viktig
marked framover for eksportrettet næringsliv er Brasil, noe som
også gjenspeiles i andelen garantier.
Komiteen viser til omtalen GIEK
får i departementets fremleggelse av Prop. 1 S (2011–2012).
Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen
og finanskomiteen.
Komiteen viser til
at tilskuddet til SIVAs innovasjonsaktiviteter økes med 5,9 mill.
kroner, til totalt 44,5 mill. kroner, en økning på over 15 pst. Økningen
gir selskapet mulighet til å videreutvikle og styrke sitt inkubatorkonsept.
Komiteen er svært opptatt av
næringslivets tilgang på kapital i ulike faser av en bedrifts utvikling. Komiteen viser
i den forbindelse til at det er viktig å sikre god tilgang på kapital
for å realisere de gode prosjektene. Komiteen ber regjeringa
vurdere dette forholdet nøye og om nødvendig tilføre kapital, slik
at det er tilgang på kapital i alle ledd av en bedrifts utviklingsfase.
Komiteen er kjent med at SIVA
opererer ulike inkubatorprogram som finansieres av forskjellige
departementer. Komiteen er opptatt av at potensialet
for å utvikle nye kunnskapsbaserte bedrifter må være styrende for
SIVAs satsinger. Komiteen ser det som svært positivt
at både NHD og KRD nå ser inkubatorene i sammenheng, vektlegger
betydningen av inkubasjonsprogrammene til SIVA og sammen ønsker
å bidra til en videre utvikling av dette virkemiddelet. Komiteen vektlegger
betydningen av at departementene i størst mulig grad samordner seg
om målet med SIVA som virkemiddel, noe som kan bidra til at man
får en mer optimal bruk av de samlede midlene som bevilges til virkemiddelapparatet
over statsbudsjettet. Komiteen ser det som viktig
å ha fokus på dette i den varslede stortingsmeldingen om virkemiddelapparatet.
Komiteen viser til den varsla
stortingsmeldingen om SIVA og Innovasjon Norge. Komiteen ser
fram til ei brei vurdering av moglegheita og behovet for å forsterke
og utvide SIVA sitt kapitalgrunnlag og investeringsmandat, med bakgrunn
i SIVA si spesielle kompetanse og erfaring innafor industriell utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den etterlysning
etter såkornkapital til Innovasjon Norge som fremkommer av en samlet
komités merknad foran og vil minne om at komiteen samlet etterlyste
påfyll i såkornfond også høsten 2010, uten at noe i det mellomliggende
år har skjedd.
Komiteen støtter forslaget
om å tilføre Investinor 1,5 mrd. kroner til ytterligere investeringskapital,
for å sikre at selskapet også fremover kan bidra til framvekst av
nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.
Komiteen har merket seg at selskapet
ved utløpet av andre kvartal 2011 har investert i 25 selskaper,
fordelt på 10 fylker. Komiteen viser til at Investinor
i løpet av tre år har bygd opp en investeringsorganisasjon med formål
å investere i vekstselskaper over hele landet. Komiteen viser
til at Investinor gjennom sitt mandat skal foreta aktive investeringer
i de prioriterte satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og
maritim sektor og at selskapet skal ha spesiell oppmerksomhet mot
klima - og miljøprosjekter. Komiteen har merket seg,
og er enig i, at regjeringen ser nærmere på en eventuell utvidelse
av selskapets satsingsområder og viser til helseteknologi som eksempel
på et eventuelt nytt satsingsområde.
Komiteen er enig med regjeringen
i at en viktig målsetting med selskapets investeringsvirksomhet
må være å bidra til fremvekst av norske internasjonalt konkurransedyktige
bedrifter. Komiteen ser positivt på at dette skjer
i samarbeid og samspill med private investorer, slik at statlig
og privat eierskap i fellesskap kan medvirke til å løfte norske
bedrifter i et internasjonalt marked. For å oppnå dette mål mener komiteen det
er viktig at selskapet har et mandat med tilstrekkelig fleksibilitet,
og får tilført den kapital som trengs for å ivareta mandatet på
en tilfredsstillende måte.
Komiteen viser videre til at
staten i eierskapsmeldinga (St. meld. 13 2010–2011) varslet at staten,
etter venturefasen, kan forbli en langsiktig investor i enkelte
utvalgte bedrifter som er viktige i et nasjonalt perspektiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med
en gjennomgang av Investinors mandat og strategier slik at ikke
viktige fremvoksende næringer ekskluderes. Dette gjelder særlig
selskaper med teknologiske nyvinninger innenfor eksempel helse og
life-science. Disse medlemmer mener videre at en gjennomgang
av mandatet bør se på selskapets egen arbeidsform og strategier
i forbindelse med deltagelse i nye porteføljeselskaper. Disse medlemmer mener
at et helstatlig selskap som forvalter så betydelige midler må opptre
med en meget streng nøytralitet i forhold til hva nye porteføljebedrifter
betyr i markedet for den generelle konkurranse. Det innebærer at
det må utvises stor varsomhet ved initiativer fra selskapet selv for
å skape nye slagkraftige, konkurransedyktige selskaper i eksisterende,
tradisjonelle markeder.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 9.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 228 743 | 6 228 743 (0) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 1 127 848 | 1 127 848 (0) |
| | Sum netto rammeområde 9 | 5 100 895 | 5 100 895 (0) |
| | Ingen avvik | | |
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012) |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 131 015 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 544 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 721 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 250 000 |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | 10 250 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 10 250 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 353 696 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 347 080 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 949 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 1 667 000 |
1050 | | Diverse fiskeriformål | 69 280 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 13 700 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres
| 50 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 440 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 40 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | 40 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 604 241 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 23 923 000 |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 102 000 |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | 10 000 |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 17 991 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 871 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 4 949 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 23 933 000 |
| | Netto rammeområde 10 | 580 308 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 580 308 000.
Dette er likt med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Noreg er ein havnasjon med lang kystlinje og eit stort tilfang
av marine ressursar. Det har lagt grunnlag for ei omfattande utvikling
innan fiskeri, havbruk og sjømat. Sjømatnæringa står for ein eksportverdi
på over 53 mrd. kroner og skaper om lag 46 000 årsverk i kystområda
våre om ein reknar med ringverknader. Fleirtalet er
positiv til visjonen om at Noreg skal bli verdas fremste sjømatnasjon.
Fleirtalet merker seg at regjeringa
ser eit potensial for auka verdiskaping ved differensiering, produktutvikling
og betre utnytting av råstoffet og ser positivt på at det blir lagt
til rette for ei slik utvikling.
Eit reint, rikt og produktivt hav kombinert
med ei berekraftig forvalting av fiskeressursar og havbruk er ein
ufråvikeleg føresetnad for sjømatnæringa. Fleirtalet konstaterer
at regjeringa legg stor vekt på å sikre eit forskingsbasert grunnlag
for forvalting og politikkutforming, samt å delta i internasjonale
fora og utvikle berekraftig forvalting. Fleirtalet støttar
arbeidet med å få gjennomslag internasjonalt for føre-var-prinsippet,
prinsippet om berekraftig bruk og økosystembasert forvalting.
Fleirtalet legg vekt på å ha
ein variert flåte og ei rettferdig fordeling av fiskeressursane
som medverkar til å sikre sysselsetting og busetting i kystsamfunna.
Verdiskapinga av våre felles fiskeressursar må i størst mogeleg
grad komme dei fiskeriavhengige kystsamfunna til gode. Det er viktig
å ha ordningar som sikrar lokal vidareforedling og tar vare på dei
lokalt forankra aktørane i fiskeri- og havbruksnæringa. Fleirtalet ser
føringstilskot som eit godt tiltak for å oppretthalde lokale fiskerimiljø.
Regjeringa har over fleire år hatt eit sterkt
fokus i arbeidet mot utkast av fisk både nasjonalt og internasjonalt. Fleirtalet ser
positivt på det arbeidet regjeringa gjer for å hindre ulovleg utkast av
fisk i norske farvatn og legg til grunn at regjeringa følgjer utviklinga
nøye.
Havbruksnæringa er i vekst. I 2010 vart det
for første gang produsert meir enn ein million tonn sjømat. Det
er ei dobling på 10 år og ei tidobling på 20 år. Helse- og miljøtilstanden
i norsk havbruksnæring er generelt god, men det er knytt utfordringar
til særleg lakselus og rømming. Havforskingsinstituttet har i sine
risikovurderingar avdekka utfordringar i høve til berekraft for alle
fylke frå Rogaland til og med Finnmark knytt til miljøverknader
av lakseoppdrett. Det gjeld spesielt lakselus og genetisk påverknad
av rømt laks. Fleirtalet ser det som en føresetnad
for å kunne nytte potensialet for vidare vekst i næringa at havbruksnæringa
vert drive på ein berekraftig og miljøtilpassa måte, og at dette
kan dokumenterast.
Det er viktig å ha berekraftutfordringane under kontroll
for å kunne vidareutvikle næringa. Fleirtalet vil
peike på det ansvaret næringa sjølv har for å møte berekraftsutfordringane
på ein offensiv måte og utvikle ei berekraftig næring. Fleirtalet konstaterer
at regjeringa prioriterer oppfølging av berekraftstrategien høgt. Fleirtalet har
merka seg at konkrete effektindikatorar og mål for kva som er akseptabel miljøpåvirkning
skal utviklast, bl.a. med omsyn til rømt oppdrettsfisk og lakselus.
Det skal òg utviklast betre kriterier for kor oppdrettsanlegg kan
lokaliserast, basert på ei breiare økosystemtilnærming. Fleirtalet viser
også til arbeidet som er i gang med å følgje opp rapporten frå Arealutvalget,
som skal danne grunnlag for ein meir hensiktsmessig arealstruktur
i havbruksnæringa. Fleirtalet vil peike på at forsking
og teknologiutvikling som kan medverke til å få kontroll med lakselus
og rømming er svært viktig i arbeidet for å utvikle ei berekraftig
næring. Fleirtalet har merka seg at regjeringa har
som ambisjon å ha eit teknologinøytralt regelverk slik at forsøk
med oppdrett i lukka anlegg kan prøvast ut, og at ein kan gi spesialtillatelse
(FoU-tillatelse) til utprøving i storskala.
Marin bioprospektering kan gi grunnlag for auka verdiskaping
i sjømatnæringa og bidra til nyvinningar innan andre område som
medisin og helse og miljøvennlege industri- og energiprosessar. Ein
ser no dei første kommersielle resultata av denne forskingsinnsatsen
i form av bedrifter og produkt. Fleirtalet ser positivt
på at regjeringa vil vidareføre satsinga på bioprospektering.
Fleirtalet har merka seg at regjeringa
vil legge fram ei stortingsmelding om sjømat og ser fram til ein
brei diskusjon om norsk sjømatnæring i samband med meldinga.
Noreg har ansvar for forvaltning av store havområde
i nord. Den strategiske interessa for desse områda er aukande blant
anna på grunn av klimaendringane. Fleirtalet konstaterer
at regjeringa legg vekt på å etablere BarentsWatch som eit heilskapleg
overvakings- og informasjonssystem for dei nordlege hav- og kystområda.
Det er viktig å gjere relevant informasjon tilgjengeleg for styresmakter
og for ulike brukargrupper i dette viktige og sårbare området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk fiskerinæring er blitt en av landets absolutt viktigste
næringer når det gjelder verdiskaping og eksportinntekter. Denne næringen
er meget avhengig av gode rammevilkår og et byråkrati som er både
effektivt og fremtidsrettet slik at en relativt raskt kan få svar på
konsesjonssøknader og ikke minst gode beregninger hva gjelder kvotefastsettelse
som er optimal for maksimal uttak av biomasse for de enkelte fiskebestander
det fiskes på. I den forbindelse er det svært viktig at vi har et
så godt beslutningsgrunnlag som det er mulig å fremskaffe om de
enkelte bestander og hvilken forfatning disse er i. Dersom dette
skal kunne oppnås må det satses på et enda bredere samarbeid med aktørene
i næringen, da den enkelte fiskeskipper som er ute på feltet sitter
inne med betydelig kunnskap både om hvor mye fisk det er i de enkelte
områder på den tid fiskeriene pågår og ikke minst hvordan det ser
ut når det gjelder fiskens vandringsmønster. Dersom en på en god
måte klarer å sammenstille næringsaktørenes informasjon med de resultater
som fremkommer av de forskjellige forskningstokter og beregninger, skulle
en kunne klare å komme frem til en så god og optimal kvotefastsettelse
som mulig av de enkelte bestander. Disse medlemmer mener
at regjeringen i for liten grad prioriterer dette samarbeidet. Disse
medlemmer vil samtidig oppfordre til at en satser mer på
forskning knyttet til det marine området, herunder mageprøvetaking
av fisken, for å få se den totale sammenhengen mellom de forskjellige
bestander knyttet til hvordan de enkelte bestandene påvirker hverandre.
Det er også viktig at en har sterk fokus på viktigheten av å begrense
bestandene av sjøpattedyr all den tid disse står for et høyere uttak
av havets biomasse hva gjelder fisk enn det vi høster innenfor villfisknæringen.
Når det gjelder oppdrettsnæringen,
viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til
at dette er en næring som de senere år har stått overfor en rekke
store utfordringer knyttet til rømming av fisk fra anleggene samt
at en til tider har hatt et for høyt antall lakselus på oppdrettsfisken.
Dette har igjen medført at man har fått en betydelig konflikt mellom
de som driver oppdrett og de som arbeider for en så sterk villaks-stamme
som mulig. Det er etter disse medlemmers mening helt
åpenbart at det må tas hensyn til begge disse interesser dersom
en skal kunne ha en bærekraftig utvikling hva gjelder oppdrett i
fremtiden. Dette innebærer at det må forskes betydelig mer for å
kunne komme frem til en vaksine som innebærer at lakselusen ikke
vil feste seg på oppdrettsfisken, samt at man må intensivere arbeidet
med å komme fram til en måte å sterilisere laksen på slik at oppdrettslaksen
ikke kan formere seg med villaksen og dermed utvanne villaksens
genmateriale. Disse medlemmer er glade for den innsatsen
som næringen selv har igangsatt på dette feltet og har stor tro
på at man vil finne frem til gode løsninger i samarbeid med de myndigheter
som skal overvåke og kontrollere at næringen driftes på en sunn
måte. Det er viktig at det legges opp til en fortsatt vekst innenfor
oppdrett slik at produksjonen kan øke og næringen kan vinne markedsandeler.
Det må derfor åpnes for at det kan tillates en økning i MTB (maksimalt
tillat biomasse) også i de områdene langs kysten som ikke har fått
den tidligere varslede 5-prosentøkningen grunnet lusesituasjonen,
slik Troms og Finnmark har fått. Dette må kunne gjøres gjeldende
når det kan dokumenteres at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse
medlemmer mener det også må legges opp til å tildele nye
konsesjoner når forholdene ligger til rett for det. Disse
medlemmer mener at det nå er på høy tid at regjeringen avklarer
hva som skal være gjeldende politikk innen oppdrettsfeltet, og ikke
minst hvem er det som uttaler seg på vegne av regjeringen. Vi ser
gang på gang at det kommer forskjellige signaler fra de enkelte
statsråder og ikke minst fra de enkelte direktorater om hva som
vil være retningsgivende for den fremtidige politikken hva gjelder
havbruk. Det er på tide at en nå får en avklaring som gjør det mulig
for bransjen å vite om en fortsatt skal kunne forvente rammevilkår
som gjør det mulig å få til en fremtidig vekst i næringen, eller
om en nå kan forvente en lengre stans i nye tildelinger slik det
ser ut som om regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener
at verdensmarkedet kommer fortsatt til å etterspørre mer fisk. Dersom ikke
norske leverandører er i stand til å kunne levere, er det andre
som vil ta disse markedsandelene. Vi ser blant annet at norsk laks
og ørret nå blir mer og mer utfordret av andre og billigere fiskeslag
i det internasjonale markedet. Dette skjer samtidig som at vi har
problemer med å få solgt laks og ørret til Kina og at Chile er i
ferd med å bygge seg opp igjen hva gjelder økt produksjon. Disse
medlemmer mener det må satses enda mer på markedsføring
både innenlands og utenlands for å få solgt mer laks og ørret.
Disse medlemmer mener videre
at det nå må vurderes å skille mellom laks- og ørretkonsesjoner
slik at det er mulig å kunne tildele rene ørretkonsesjoner i områder
der en frykter for villaksens fremtid, men samtidig har gode lokaliteter
for å kunne drive med oppdrett. Det må videre gjøres en betydelig
innsats for å kunne redusere det konfliktnivået en ser mellom oppdrettsmotstandere
og næringen. Det må legges til rette for en vekst i denne næringen
dersom Norge skal kunne klare å opprettholde sin posisjon som en
av verdens største aktører innen laks- og ørretoppdrett. Det må
videre også legges til rette for at det kan skje en videre utvikling
og vekst innenfor oppdrett av andre marine arter.
Disse medlemmer mener at det
skjemaveldet og godkjenningsregime som finnes innen fiskeriområdet
må effektiviseres og reduseres kraftig. Det brukes i dag for mye
tid og ressurser innen næringen til å fylle ut skjemaer og rapporteringer til
offentlige myndigheter og direktorat. Det er også viktig at myndighetene
opptrer mer samlet hva gjelder fremtidig utvikling innen oppdrettsnæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at den norske fiskeflåten skal være både lønnsom og effektiv
innenfor de områder av fiskeriene en opererer i. Dette innebærer
at vi må ha en variert fiskeflåte som er best mulig egnet til å
kunne operere på alle fiskefelt. Dette innebærer at vi må ha både
de store havgående fartøyene som har stor rekkevidde og effektive
redskap og de mindre fartøyene som kan operere lenger inne på kysten
og i fjordene. Det er imidlertid viktig at man klarer å opprettholde
lønnsomhet i alle ledd, uavhengig at fartøyets størrelse. Norsk
fiskerinæring er i dag subsidiefri dersom en velger å se bort ifra føringstilskuddet.
Det er viktig at næringen klarer seg uten alle former for tilskudd
i fremtiden. Dersom en skal klare å få en tilstrekkelig lønnsomhet
inn i alle ledd mener disse medlemmer at de også må vurderes å starte
med en struktureringsordning også for den minste delen av fiskeflåten,
da denne i dag er preget av liten lønnsomhet og det faktum at dagens
små og moderne båter er langt mer effektive enn det de gamle mindre
sjarkene var.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at de fiskebestandene Norge fisker på i all hovedsak er
fellesbestander vi har med andre land. Det er derfor viktig at vi
klarer å få til enighet landene imellom om hvor stort uttak av biomasse
de enkelte bestander kan tåle, og hvordan totalkvoten skal fordeles
landene imellom. I den forbindelse er det grunn til å vise til den
uenighet som kommer til overflaten når det gjelder å få på plass
en forhandlingsavtale mellom Norge, EU, Island og Færøyene knyttet
til makrell. Her ser det ut som om man har kjørt seg opp i et hjørne.
Island har på eget initiativ fastsatt en kvote for hva de velger
å ta ut, uten å skjele til at dette er fellesbestander, som det
tidligere har vært, og uten å skjele til hvilke uttak andre nasjoner
tar av biomasse fra makrellstammen. Da gjenstår det å se om man
kommer til enighet. Disse medlemmer mener at myndighetene ikke
må la seg presse til å gi innrømmelser overfor bl.a. Island slik
at det er norske fiskere som må betale regningen for det vi nå ser.
Her må man bruke de mulighetene man har. Disse medlemmer forventer
at man tar ytterligere initiativ overfor EU, for å ha en felles
forståelse for hvilke restriksjoner det er mulig å kunne få på plass
overfor Island og Færøyene. Et tiltak er også å få EU til å iverksette
et landingsforbud for denne fisken slik Norge har gjort tidligere.
EU har selv sagt at man vurderer landingsforbud av makrell. Dette
er imidlertid ennå ikke kommet på plass. Her er det viktig at vi
spiller på lag, for det er klart at når det gjelder Island og Islands forhold
til EU, så sitter de faktisk i forhandlinger om mulig EU-medlemskap.
Det er viktig at denne konflikten finner sin løsning, slik at vi
kan få et optimalt uttak av biomasse knyttet til makrellen.
Disse medlemmer viser til at
toktene oppe i Barentshavet viser gode bestander av både torsk og
hyse. Vi har vel også sett at vi har gode seibestander. Men når
det gjelder kysttorsken er det et kapittel med store utfordringer
som vi også må finne løsning på. Det er mange fiskere nedover langs
kysten som nettopp er avhengige av denne bestanden. Da må vi se
på hvordan vi ivaretar også denne for å få til lønnsomhet i fisket.
Disse medlemmer er glade for
at vi har de aller fleste fiskebestander i god forfatning. Det er bra
at vi har et godt samarbeid med Russland. Men det er helt åpenbart
at man ser utfordringer knyttet til Barentshavet, knyttet til eventuell dumping
av fisk og hvordan man skal håndtere det man får om bord i fartøyene.
Her kommer det nok flere utfordringer. Disse medlemmer mener
også det er viktig at EU tar til fornuft når de nå skal behandle
den endelige fiskeripolitikken slik at de kan gå inn for et forbud
mot knyttet til utkast av fisk. I den forbindelse er det gledelig å
registrere at de skandinaviske landene nå er kommet til enighet
om et slikt forbud i Skagerrak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
uttrykke bekymring for det manglende fokus som regjeringen og stortingsflertallet
har hatt på området hva gjelder fangst på sjøpattedyr. Dette dreier
seg både om selfangst og hvalfangst. Vi ser dessverre nå en utvikling
der stadig færre skuter går i isen for å fangste. Dette gjør at
bestanden av sel vokser i et ukontrollert omfang. Dette gjør også
at faren for at vi kan få nye selinvasjoner inn mot kysten vår, øker,
med dertil dårligere kvalitet og sykdommer på fisken i den nære
kystsonen. I tillegg til dette spiser selen ekstreme mengder med
fisk. Disse medlemmer vil slå fast at det er mennesket som
er øverst i næringskjeden og ikke selen eller hvalen, selv om en
skulle tro det var motsatt når man hører enkelte motstandere av
denne fangsten uttale seg. Regjeringen må gjøre en betydelig større
internasjonal jobb knyttet til forståelsen av hvorfor vi fangster
sel og hval. Dette gjelder ikke bare det faktum at sjøpattedyrene
spiser mye fisk, men også det faktum at hvis vi får mer sel på kysten
vår, vil det også kunne påvirke kvaliteten på fisken som fiskes
og som skal selges videre til et kvalitetsbevisst marked. Fra myndighetenes
side dreier det seg i denne saken selvfølgelig om å legge forholdene til
rette for at disse skutene skal kunne gå i isen. Der har det vært
veldig fram og tilbake – vi har sett problemer knyttet til mottakssituasjonen, hvilke
skuter som kvalifiserer for å dra i isen etc. Disse medlemmer vil
videre påpeke viktigheten at en legger forholdene til rette slik
at også hvalfangsten har gode rammevilkår. Dette innebærer at regjeringen
må endre dagens system med soneinndeling om hvor det kan fangstes og
når. Dette skulle ikke være nødvendig all den tid at det fastsettes
en totalkvote på antallet dyr som skal kunne fangstes.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av
totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping
i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring,
noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale
finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også
fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens
rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse
medlemmer vil vise til at Høyre har fremmet en rekke forslag
i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er for eksempel
forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten, jf. Dokument
8:120 (2007–2008) og en gjennomgang av rettssikkerheten til fiskerne,
jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Det samme gjelder forslag om endring
av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning
til markedets ønske om fersk fisk hele året og om samfiske for kystflåten,
jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse medlemmer har
også fremmet forslag om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:58
S (2009–2010). Disse medlemmer viser til representantforslag
om like struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy over 15 meter
som nå er til behandling i Stortinget, jf. Dokument 8:33 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener havbruksnæringen
er svært viktig for Norge, både i form av aktivitet langs kysten
og i form av store bidrag til vår velferdsøkonomi. Disse medlemmer har
derfor ved flere anledninger funnet grunn til å kritisere regjeringen
Stoltenbergs håndtering av næringen i form av rot ved tildeling
av konsesjoner, regelverksendringer som utfordrer rettssikkerheten
og svært blandede signaler fra ulike ministre om næringens utviklingsmuligheter. Disse
medlemmer mener det er rom for videre vekst i havbruksnæringen,
men vil understreke at det er viktig at veksten skjer på en bærekraftig
og miljøvennlig måte. I den anledning finner disse medlemmer det
nødvendig å påpeke det problematiske i de divergerende budskap som
gis fra Miljøverndepartementet kontra Fiskeri- og kystdepartementet. Disse
medlemmer mener en mer enhetlig kommunikasjon vil styrke
både næringens miljømessige og økonomiske bærekraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at Norge ikke har klart å få gjennomslag internasjonalt for det
norske synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig
voksende bestanden av sjøpattedyr på en bærekraftig måte. En bærekraftig
forvaltning er viktig, blant annet fordi disse dyrene spiser store
mengder fisk. Disse medlemmer registrerer også at
Norge etter lang tids nøling fra regjeringen Stoltenberg har valgt
å benytte muligheten til et såkalt WTO-panel i tvistesaken med EU
om eksport av selprodukter. Dette mener disse medlemmer er positivt,
og det forutsettes at regjeringen har en mer proaktiv holdning i
denne saken enn det man så langt har kunnet observere. Disse
medlemmer vil særlig vise til den sviktende involvering fra
regjeringens side forut for EUs vedtak. I forhold til norsk hvalfangst
er det synergier å oppnå på et enklere regelverk, særlig i forhold
til fangstsoner og -perioder.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede
norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge
må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner,
da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet
både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse
medlemmer er bekymret over de signaler som kommer fra ledende
personer i den rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av veto
i flere EØS-saker. Disse medlemmer mener selvfølgelig
ikke at den såkalte vetoretten ikke skal benyttes, men mener det
er uheldig at det trues med vetorett i så mange saker. Disse
medlemmer er bekymret for at dette på sikt kan undergrave
EØS-avtalen og forholdet til EU.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner
til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser
til at nettopp i tider med urolige utemarkeder, er det viktig å stimulere
hjemmemarkedet. De nasjonale kostholdsrådene underbygger også viktigheten
av å spise sunn sjømat for å oppnå en bedre folkehelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre
interesser. Disse medlemmer er også kjent med den
faglige uenighet som eksisterer knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen
utgjør en trussel mot villaksen, blant annet som en følge av rømming
og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen
har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber
og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser
ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget
10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt
alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskeribestandene stort sett er i god forfatning sammenliknet
med for eksempel EU.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober
utgjør 24 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 831 mill. kroner i
forhold til samme periode i fjor, og skyldes reduserte verdensmarkedspriser.
Dette viser at det er behov for å ha et særlig fokus på utfordringene knyttet
til eksport av laks.
Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for
muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen
på sikt. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti
sitt alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 40 mill.
kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling
for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012), og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 544 | 111 544 (0) | 96 544 (-15 000) | 101 544 (-10 000) | 111 544 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 9 250 | 9 250 (0) | 0 (-9 250) | 9 250 (0) | 9 250 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 347 080 | 347 080 (0) | 312 080 (-35 000) | 347 080 (0) | 347 080 (0) |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 25 000 (-25 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 76 | Tilskudd til Eksportutvalget for fisk, markedsføring av
sjømat i Norge | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | | | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 40 000 | 40 000 (0) | 50 000 (+10 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 604 241 | 604 241 (0) | 529 991 (-74
250) | 604 241 (0) | 604 241 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 23 933 | 23 933 (0) | 23 933 (0) | 23 933 (0) | 23 933 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 580 308 | 580 308 (0) | 506 058 (-74
250) | 580 308 (0) | 580 308 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene
under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 131 015 000 på kap. 1000
og kr 10 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Det foreslås bevilget kr 111 544 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det fra regjeringens side legges
opp til økning i departementets budsjett under postene 1–20 Driftsutgifter
fra 106 160 000 kroner i saldert budsjett 2011 til 111 544 000 kroner
i 2012. Dette tilsvarer en vekst i budsjettet på 5,1 pst. i endring
11/12.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at det også i departementene gjøres et arbeid med å se på hvordan
en kan klare å utnytte de midlene en har til rådighet på en mer
effektiv og hensiktsmessig måte. En har over flere år kunnet merke seg
at det kan virke som om departementene er forskånet for innsparinger
og effektiviseringer, mens de ytre etater opplever å få sine rammer kuttet.
Et slikt eksempel kan være de krav som bl.a. stilles til Nofima
AS og de endringer de står overfor. Disse medlemmer mener
at det må være fullt ut mulig å kunne effektivisere deler av driften
i departementet uten at dette i nevneverdig grad vil måtte gå utover
det tilbudet som i dag gis til næringen. Det er fullt ut mulig å
spille mer på den kompetanse og arbeidskraft som finnes både i diverse
direktorater og i ytre etater for å kunne avlaste departementet
på en del områder. Det forventes også effektiviseringsgevinster
innen rasjonalisering blant annet knyttet til tiltak innen ENØK
og gjennom gunstigere rammeavtaler ved offentlige anskaffelser.
Disse medlemmer viser til at
forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre
arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings-, rasjonaliserings-
og effektiviseringstiltak, forventer disse medlemmer en
effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse
medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres
innenfor rammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 15 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering
og forenkling.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer
i Innst. 2 S (2011–2012), hvor det fremmes forslag om å redusere
posten med 10 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 9 721 000 på post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet som
gjøres sammen med Russland for å redusere overfiske og annet ulovlig
fiske i Barentshavet samt andre samarbeidstiltak en fra norsk side
har knyttet til fiskeriforvaltningen. Dette er et meget viktig arbeid
som også viser seg å ha positive resultater. En har de siste 2 år
ikke registrert ulovlig fiske i Barentshavet med norske og russiske
fartøy. Dette viser at man har lykkes med å få til noe positivt
innen den felles fiskeriforvaltningen i dette området, sammen med
det faktum at Kystvakten har gjort en meget god jobb over en rekke år
med å kontrollere og patruljere dette farvannet. Det er imidlertid
viktig at vi ikke sier oss fornøyde med det vi har opplevd og slår
oss til ro med dette. Skal en komme det ulovlige fiske livs, enten
det er overfiske, utkast eller feil maskevidde, så er dette et konstant
arbeid som krever gode samarbeidsløsninger med andre land. Disse
medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å
øke bevilgningen på denne posten med 3,25 mill. kroner for å dekke
økte kostnader til utredninger og utgifter i forbindelse med det
norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Disse medlemmer mener
at regjeringen i liten grad synliggjør i innstillingen hva disse
midlene skal brukes til, og hvilke utredninger innen fiskeriene
det er tale om å utføre. Det er viktig at regjeringen på en god
måte synliggjør hva slike midler skal gå til når de omtales på denne
måten i et budsjettforslag.
Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.
Komiteen mener at
det er verdt å ta vare på mye av den fantastiske kystkulturen som
finnes slik at en kan bringe videre til senere generasjoner et bilde
av hva som ligger bak alt det fantastiske vi ser langs kysten. Vi
har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig
ut ifra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet fra.
Det er imidlertid, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser
det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir
ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd
om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.
Komiteensmedlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre mener på denne bakgrunn at
ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets
område, skal finansieres via Kulturdepartementets budsjetter og
tilskuddsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 9 250 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 10 250 000 på kap.
1001 post 70.
Komiteen viser til
at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere
peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene
(torsk, sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950,
er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske
fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt
av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning,
skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom vår deltakelse
i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket
seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt
betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling
og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Norge er
medlem av en rekke forskjellige internasjonale organisasjoner. Dette medfører
at man betaler et betydelig beløp inn til de forskjellige internasjonale
organisasjonene i kontingent. Det er åpenbart at man har stor nytte av
å være med innen de mange organisasjoner som er med å utforme den
fremtidige fiskeri- og havbrukspolitikken internasjonalt, eller
er med på å danne grunnlaget for fastsettelse av fremtidige kvoter.
Disse medlemmer viser til at
det imidlertid er blitt slik at vi også er medlem av, og derigjennom
finansierer, organisasjoner som direkte motarbeider norske interesser.
Dette dreier seg i første rekke om hvorvidt Norge er tjent med å være
medlem av organisasjonen IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen),
som er på kollisjonskurs med de standpunkt og den forvaltning Norge
ønsker når det gjelder hvalfangst. Denne organisasjonen preges nå
av å være på linje med de som ønsker et totalforbud mot hvalfangst
og ikke en fornuftig fangsting og forvaltning av en stor bestand
som Norge ønsker. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
be om at regjeringen foretar en vurdering av om Norge fortsatt er
tjent med å være medlem av denne organisasjonen i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten
av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC)
sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser
i hvalfangstsaken.»
Det foreslås bevilget kr 353 696 000 på kap. 1030.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Fiskeridirektoratet er det sentralt utøvende forvaltningsorganet
for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål
er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
Flertallet er tilfreds med at
direktoratet fortsatt vil arbeide med å videreutvikle elektroniske verktøy
og samtidig oppdatere, kvalitetssikre og vedlikeholde sine ulike
registrer. Opplæring og kvalitetssikring av saksbehandling i ytre
etat skal gis høy prioritet. Videre merker flertallet seg
at for å øke kvaliteten i kontrollarbeidet har direktoratet utviklet
og tatt i bruk informasjon fra elektronisk rapportering.
Flertallet viser til at Norge
er med i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine
ressurser er tema. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale
prosesser, gi råd og bidrag og følge opp internasjonale forpliktelser.
Flertallet er tilfreds med at
samarbeidet med Kystvakta er forsterket gjennom videreutvikling av
inspeksjonsdatabasen og i samarbeid med innføring av elektronisk
operative risikovurderinger.
Flertallet er fornøyd med at
Fiskeridirektoratet har fokus på kunnskapsbasert, lønnsom og bærekraftig
havbruksforvaltning og at Fiskeridirektoratet gjennom sitt arbeid
skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene
er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet,
lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres. Flertallet er tilfreds
med at Fiskeridirektoratet også i 2012 prioriterer høyt arbeidet
med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
I tillegg har flertallet merket seg at Direktoratet
gjennom helhetlig tilnærming og kompetanse skal sikre at felles
ressurser i kystsonen og til havs kan benyttes innenfor bærekraftige
rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår en liten økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet på
i overkant av 7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2011. Denne økningen kommer i all hovedsak under posten Driftsutgifter
som går til dekning av lønns- og driftsutgifter. Fiskeridirektoratet
er en meget viktig aktør innenfor området havressursforvaltning,
og har på dette feltet en rekke forskjellige oppgaver. Disse
medlemmer har merket seg at hovedmålet for direktoratet
er å fremme en lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom
bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
Dette innebærer selvsagt at en trenger kompetanse på mange forskjellige
felt enten man har dette innenfor egne rekker eller ved at man innhenter
kunnskap fra andre kilder. Disse medlemmer har videre
merket seg at direktoratet viderefører sin organisasjonsstruktur
og opprettholder sitt hovedkontor i Bergen og regionkontorene i
Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund.
Disse medlemmer vil vise til
at i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å regulere og
kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting
og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander
og marine habitat, så er det svært viktig at man finner fram til
gode reguleringsmodeller som også ivaretar interessene til aktørene
innenfor fiskerinæringen. Det er svært viktig at reguleringer som
foretas også sikrer et mest mulig optimalt uttak av den biomasse
som de enkelte bestander kan tåle. I den forbindelse er også samarbeidet
med Havforskningsinstituttet svært viktig for å kunne vite med høyest
mulig grad av sikkerhet hva de enkelte bestander kan tåle. Det er
i den forbindelse også viktig at en får innhentet mageprøver innenfor
fiskeriene for å kunne se hvilke bestander som spiser hva. Dette
er viktig for å kunne foreta reguleringer innenfor de enkelte fiskeslag.
Disse medlemmer mener det arbeidet
som gjøres for å kunne sikre langsiktighet innen fiskeriforvaltningen
og derigjennom økt lønnsomhet, må være en prioritert oppgave.
Disse medlemmer har videre merket
seg de oppgaver som Fiskeridirektorat har fått i forbindelse med
at det fra 1. januar 2010 ble innført krav om fangstsertifikat for
villfanget fisk ved eksport til EU. I tillegg er det oppgaver knyttet
til både innføringen av elektronisk fangstdagbok og det faktum at
samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling
av inspeksjonsdatabasen og innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at man også fra direktoratets
side viser stor grad av smidighet når en skal gjennomføre sine kontroller
innenfor fiskeriene. Dette være seg krav til lokaliteter både på land
og ikke minst dersom man skal være med under inspeksjoner på båter
som ofte er bygget med tanke på et gitt antall fiskere og ikke nødvendigvis
har tatt høyde for lugarkapasitet til andre enn de som til enhver
tid er ventet å skulle være om bord i fartøyet. Det er viktig at
konfliktnivået mellom næringsutøvere og kontrollerende og regulerende
myndigheter holdes på et så lavt nivå som mulig.
Disse medlemmer har også merket
seg de oppgaver Fiskeridirektoratet har knyttet til havbruksforvaltningen
og de utfordringene en her står overfor. Havbruksnæringen har vært
en næring med relativt høy lønnsomhet og derigjennom stor verdiskaping
for nasjonen. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:
En kunnskapsbasert
havbruksforvaltning
Et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig
havbruksnæring
Oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer
at regelverk følges
Komiteen mener det
arbeidet som gjøres innenfor havbruksforvaltningen er svært viktig. Arbeidet
med å få til et så lavt konfliktnivå som mulig mellom næringsaktørene
og de som arbeider for villaksens fremtidige eksistens må få høy
prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er et faktum at det vil være avtrykk
i naturen også i forbindelse med oppdrett av marine arter, slik
det også blir i forbindelse med næringsaktivitet på land. Det som
er viktig i den forbindelse er å sørge for at dette avtrykket er
innenfor akseptable grenser. Det er imidlertid viktig at de vedtak
og reguleringer som fattes skjer ut ifra kunnskapsbasert forskning
og utredning, og der alle parter blir hørt. Disse medlemmer har
videre merket seg det arbeidet som gjøres innenfor marin arealforvaltning
og de utfordringer en der står overfor. Disse medlemmer er
også glad for at direktoratet har fokus på å ha en brukerrettet, rasjonell
og effektiv saksbehandling. Dette er svært viktig i en tid der beslutninger
innen næringslivet ofte må fattes relativt raskt for å kunne være
konkurransedyktig. Disse medlemmer mener at direktoratet
må ha sterkt fokus på forenkling og effektivisering. Direktoratet
må bestrebe seg på å gi brukerne en kostnadseffektiv og tidsbesparende
tjenesteleveranse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.
Dette medlem viser til at lakseoppdrett
er en næring i sterk vekst. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte
lokaliteter gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi,
samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens
lakseoppdrett.
Dette medlem ønsker en sterk
oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for
at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er
en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport
av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk
bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette
medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen
kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.
Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for
at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og
næringen selv.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet: genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
Dette medlem mener strategien
mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning
fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister
for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende
å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet
til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til
nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn
til naturen.
Dette medlem mener en rekke konkrete
tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette
medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder
genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp.
Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling,
og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede
systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lukkede
anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan
bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette
medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta
både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring,
og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes
dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober
utgjør 24 mrd. kroner. Dette medlem mener derfor
at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til
for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser
og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år
fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak
er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter
for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen
og sjøørreten i Norge.
Dette medlem ser positivt på
den villaksinnsatsen det legges opp til i 2012. Det er viktig at
man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen. Dette forutsetter
en videreføring av behandlingen av Vefsna og oppstart med bygging
av fiskesperre i Driva.
Videre vil dette medlem anmode
regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning
med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping
kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping
av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk
mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores
tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.
Dette medlem har merket seg utviklingen
når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den
sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) Representantforslag fra
Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke
om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239
S (2010–2011). I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen
fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig
forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt
at det skulle legges frem en plan for overgang til en miljømessig
bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak
for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. Stortingets
flertall vedtok 21. mars 2011 at forslagene skulle vedlegges protokollen.
Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus
for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for
oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak
for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.
Det foreslås bevilget kr 347 080 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om forenklings- og effektiviseringstiltak av næringens
rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener
at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres
innenfor rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 23 923 000 på kap. 4030.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Fiskeridirektoratet har en rekke
forskjellige inntektsposter som er med på å finansiere deler av
virksomheten. Det er imidlertid et faktum at det på dette området
er mindre å hente i 2012 enn det var sett i forhold til revidert
budsjett 2011, all den tid det ikke legges opp til inntekter knyttet
til vederlag for oppdrettskonsesjoner da regjeringen ikke legger
opp til at det skal kunne tildeles nye oppdrettskonsesjoner i 2012.
I 2011-budsjettet var det lagt opp til inntekter knyttet til utvidelse
av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i Troms og Finmark på 60 mill.
kroner. Disse medlemmer mener det også i 2012 burde
vært lagt opp til en utvidelse av MTBen i de områdene som kan dokumentere
lave lakselustall og lite rømning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det også i 2012 vil kunne være rom for å tildele nye konsesjoner
til oppdrett av laks og ørret i de områder der en kan fremvise at en
har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener
at dersom en i områder verken har resistent lus mot de avlusningsmedikamenter som
brukes og at oppdrett kan drives på en god og bærekraftig måte,
så skulle det ikke være grunn til at man av prinsipielle grunner
sier nei til nye konsesjoner eller utvidelse av eksisterende. Disse
medlemmer mener at det er på høy tid å intensivere arbeidet
med å redusere konfliktnivået mellom tilhengere og motstandere av
oppdrett. Det viktigste ankepunktet mange fremviser i den sammenheng
er at dersom det rømmer mye oppdrettslaks er det en fare for at
denne fisken vil kunne formere seg med villfisken og derigjennom
endre villfiskens gener. Disse medlemmer mener at
dette er en helt naturlig frykt i de områder der en har en villlaksbestand. Disse
medlemmer mener det er på tide å skille mellom oppdrettskonsesjoner for
laks og ørret. Dagens system tilsier at dersom en får en oppdrettskonsesjon
for laksefisk omfatter denne både laks og ørret. Det er med andre ord
helt opp til den enkelte selv å velge hva en vil satse på. Disse
medlemmer mener at i de områder der villaksen er særlig
utsatt bør det kunne tildeles rene ørretkonsesjoner all den tid
den ørret som brukes i oppdrettsnæringen ikke kan formere seg med
villaksen i elvene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det
kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig
utsatt.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det ikke bør innvilges nye oppdrettskonsesjoner
før lakselusproblemene og rømningene er under kontroll. Dette
medlem peker på at det er et faktum at større oppdrettsenheter
og mer eksponerte lokaliteter utgjør større risiko for rømming og
spredning av lakselus, og gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi
samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen og forhindre
rømming i fremtidens lakseoppdrett.
Dette medlem viser til Representantforslag
38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen,
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Dette medlem mener det er behov for en
plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende
sikkerhetsnivå innen 2020. En eventuell fremtidig kapasitetsøkning
kan for eksempel forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg
med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lakseoppdrett
er en næring i sterk vekst. Det ble produsert en million tonn oppdrettsfisk
i 2010, noe som tilsvarer 10 millioner måltider hver dag, gjennom
hele året. Dette medlem mener oppdrettsnæringen har råd
til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig
næring som er bygget på fornybare ressurser, og som kan bidra til
verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette
medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både
for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig
og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten
i Norge.
Dette medlem mener at Norge har
alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende
på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for
langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen.
Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere
SFT, nå KLIF, gjør overfor landbasert industri. Dette medlem viser
til at situasjonen på Herøya i dag, i motsetning til i 1980, er
det beste eksempelet på effekten av tydelige krav.
Det foreslås bevilget kr 69 280 000 på kap. 1050.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningene
med føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner og er fornøyd
med at ordningene videreføres. Målet med ordningene har vært å bidra
til en variert flåte, lokale fiskemiljø og at ressursene blir utnyttet
i områder uten mottak i nærheten, og at ordningen med tilskudd til
føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg
skal prioriteres.
Det er viktig å sørge for at føringsmidlene
administreres effektivt og prioriteres til de mest formålstjenelige
ordningene. Flertallet registrerer at Fiskeri- og
kystdepartementet på bakgrunn av en ekstern evaluering av ordningene
i 2008 og erfaringene fra finanskrisen i 2009 og 2010 vil gjennomgå
dagens system og se om det er muligheter for forbedring som kan
gi en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner til diverse fiskeriformål.
Et av de meget viktige områdene som mottar 13,7 mill. kroner er
sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette er et svært viktig område all
den tid det å drive fiskeri til tider kan være svært utfordrende.
Det er derfor viktig at man til enhver tid har fokus på sikkerhet
for dermed å kunne vite hvordan en skal opptre i krevende situasjoner. Disse
medlemmer vil videre vise til at det også foreslås å bevilge
50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. De områdene
som det foreslås bevilget midler til på dette feltet er blant annet
garantitilskott, føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner,
tilskudd til selfangst og opprydding av tapte fiskeredskap. Disse
medlemmer mener det er svært viktig å opprettholde en så
stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen som mulig. I den
forbindelse er det viktig å sørge for at det er god nok økonomi
i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det finnes et mottaksapparat
på land. Selfangstnæringen er hardt rammet ved at EU har fattet
et omsetningsforbud av selkjøtt og selprodukter. Det er viktig,
slik disse medlemmer ser det, at regjeringen jobber
internasjonalt for å oppheve dette forbudet all den tid sel ikke
er en truet dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon
av selbestanden da selen spiser enorme mengder med fisk. Skal vi
lykkes med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige
av at det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet. Disse
medlemmer ser dessverre at det er det motsatte som skjer,
og stadig færre skuter drar i isen for å fangste. Disse medlemmer ber
regjeringen iverksette tiltak for å snu den negative trenden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen på basis av de erfaringer man har høstet
gjennom ordningen om føringstilskudd i forbindelse med evalueringen
av ordningen i 2008 og etter å ha sett på hvordan den har fungert
i 2009 og 2010, nå vil gjennomgå både organiseringen og administreringen
av føringstilskuddet. Formålet er å få på plass en mer effektiv
og harmonisert forvaltning. Disse medlemmer vil vise
til at når det gjelder mottak og føring av fisk fra mottaksstedet
og frem til kjøper så må dette være en del av den avtalen som må
treffes partene imellom uten at det skulle være nødvendig at staten
skulle måtte gå inn for å subsidiere både mottak og selve føringen
av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil
vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig
og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt
ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner
i fremtiden.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor
dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor
den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter
med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd
til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst
og opprydding av tapte fiskeredskaper.
Disse medlemmer viser til at
kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri-
og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert
over fiskeriavtalene.
Disse medlemmer vil også vise
til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster.
Dette skjer også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et
mottak for sel på land. Disse medlemmer er av den
oppfatning at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet
til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres.
I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å
få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse
medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig
dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.
Disse medlemmer mener at det
ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige
kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid
der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og
der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet)
og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom sin
monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom
avtaler med kjøper.
Disse medlemmer anser ikke tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse
medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor
fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner,
regelverk og lavere skatter og avgifter.
Disse medlemmer mener at det
som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er underlig at sjømats betydning for
folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener
fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i
denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 bevilget
10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsomme næringer i hele landet og utløse ulike distrikters og
regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon,
internasjonalisering og profilering.
Komiteen viser til
at Marint verdiskapingsprogram har som mål å bidra til å øke verdien
av sjømat produsert i Norge og styrke sjømatnæringens evne til å
utnytte de markedsmessige konkurransefortrinnene som ligger i marint
kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået i Norge,
og samtidig bidra til strategisk samarbeid i verdikjeden for å oppnå
økt verdi på sjømatprodukter i sluttmarkedet.
Komiteen registrerer at hoveddelen
av midlene i Marint verdiskapingsprogram har gått til tiltak i næringen
som er internasjonalt rettet og til bedrifter med spredt geografisk
lokalisering. Kompetansetilbudet i programmet omfatter et ettårig kompetanseprogram
ved Norges Handelshøyskole, et internasjonaliseringsprogram rettet
mot bedrifter med høy kompetanse, Navigator Sjømat, samt regionale
kompetansetilbud.
Komiteen viser til at Stortinget
i 2010 vedtok å videreføre garantier for førstehåndsomsetning av
fisk i ytterligere ett år. Samtidig ble garantiavtalen tilpasset
for å ta høyde for realiserte tap innenfor avtalene i 2009 og 2010.
Komiteen er tilfreds med Innovasjon
Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning
av fisk, da den kompenserte noe for industriens problemer med lange
betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje
til å delta fra bankene. Komiteen er fornøyd med
at det ikke er registrert større tap på ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at de midler
som blir overført fra Innovasjon Norge knyttet til Marint verdiskapingsprogram,
har blitt betydelig redusert sett i forhold til det som fremkommer
av regnskapet for 2010. I 2010 ble det på dette feltet forbrukt 74 084 000
kroner, men det for statsbudsjettet for 2012 foreslås en bevilgning
på 40 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen nå foreslår å avskaffe ordningen med garantier for
førstehåndsomsetning av fisk over Fiskeri- og kystdepartementets
budsjett fra og med 31. desember 2011, som forutsatt når ordningen
ble innført. Disse medlemmer støtter dette, all den
tid det er viktig at fiskerinæringen skal være en næring uten behov
for statlige ordninger av denne typen over tid. Disse medlemmer vil
be om at regjeringen opprettholder en tett dialog med hele fiskerinæringen
i tiden som kommer da det er stor sannsynlighet for at også norsk
fiskerinæring vil kunne bli rammet av finanskrisen vi nå ser i Europa.
Dette vil først merkes hos eksportørene, men det er all mulig grunn
til å frykte at dette da i neste omgang vil ramme hele fiskerisektoren.
Disse medlemmer har merket seg
at Marint verdiskapingsprogram består i hovedsak av 5 hovedmål.
Disse hovedmålene er som følger:
Styrke kunnskapsgrunnlaget
og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering
Omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap
og handling i bedriftene
Fremme ei sjømatnæring som øker verdiskapingen
gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer
Bedre koordineringen av den samlede offentlige innsatsen
for marin verdiskaping
Disse medlemmer mener alle de
opplistede hovedmålene er viktige satsningsområder dersom vi skal
kunne lykkes med å videreutvikle norsk fiskerinæring i årene som
kommer. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om i hvilken
grad en har klart å samordne de forskjellige tiltakene og programmene
som foregår innen dette feltet fra offentlig side på den beste måten. Disse
medlemmer mener at en kunne fått betydelig mer ut av dette
området dersom en hadde lagt til rette for et bedre skattesystem
for bedriftene slik at den enkelte bedrift selv, og ved bruk av
egne midler, kunne fått enda større anledning til å iverksette tiltak
for å øke verdiskapingen i egen bedrift gjennom en bedre Skattefunn-ordning
eller lavere formuesskatt. På denne måten hadde en kunnet unngå
å måtte gå igjennom lange søknadsprosesser og unødig venting. Disse
medlemmer mener at når en skal vurdere hvilke tiltak som
kan igangsettes og hvor, så skal dette utelukkende gå på ideen og prosjektets
mulighet for å lykkes og dermed vurderes etter objektive kriterier. Disse
medlemmer mener det også er viktig med en kontinuerlig prosess
for å vurdere hvilken effekt en får ut av disse midlene og om hvordan
den videre utviklingen skjer i den enkelte bedrift som mottar støtten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke post 75 med 10 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett, som øremerkes markedsføring
av sjømat overfor konsumenter innenlands så vel som utenlands.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 10.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 604 241 | 604 241 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 23 933 | 23 933 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 580 308 | 580 308 (0) |
| | Ingen avvik | | |
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012) med Tillegg 2 (2011-2012) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Landbruks- og matdepartementet |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | 147 952 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 144 102 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | 2 595 000 |
| 50 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter | 255 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 167 783 000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | 87 306 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 63 760 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | 16 717 000 |
1115 | | Mattilsynet | 1 173 952 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 162 596 000 |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| 7 225 000 |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | 3 000 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m . | 28 826 000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 23 647 000 |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner
og prosesser, kan overføres | 5 179 000 |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 37 670 000 |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres | 16 741 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | 20 929 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i
landbruket | 118 112 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 142 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog
og landskap | 94 970 000 |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | 348 386 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 174 995 000 |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | 126 118 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres | 361 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og
plantesykdommer, overslagsbevilgning | 45 610 000 |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 000 |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres
| 6 592 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 61 787 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 42 723 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 6 958 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres | 8 904 000 |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 |
1148 | | Naturskade - erstatninger | 150 000 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 150 000 000 |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
landbruket | 73 248 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | 3 271 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket
m.m., kan overføres | 69 977 000 |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m . | 13 759 102 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 038 653 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 190 900 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning | 70 000 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 290 100 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 8 351 319 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 233 526 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 584 604 000 |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 102 000 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 32 800 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres | 60 000 000 |
| 79 | Velferdsordninger | 3 100 000 |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | 21 969 000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 12 673 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 296 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 197 379 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | 103 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 103 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 18 850 000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 850 000 |
4115 | | Mattilsynet | 127 024 000 |
| 1 | Gebyr m.m . | 121 889 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv. . | 5 135 000 |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | 36 726 000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m. . | 36 726 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 37 000 |
| 1 | Refusjoner m.m. . | 37 000 |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. . | 27 700 000 |
| 85 | Markedsordningen for korn | 27 700 000 |
|
Skatter og avgifter |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 242 000 000 |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | 117 000 000 |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 452 440 000 |
| | Netto rammeområde 11 | 15 744 939 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan:
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltninga,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 77,0 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2012 kan
Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011
er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 15 745 239 000.
Dette er kr 300 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg
II i Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt
importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser
til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller
en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av
landet, og vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på
en positiv måte framover.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning og trevirke/råstoff til bygninger, konstruksjoner
og energiproduksjon. De siste års matkriser viser betydningen av
dette. Flertallet vil derfor peke på viktigheten
ved å styrke norsk sjølforsyningsgrad, basert på norske ressurser. Flertallet viser
til avlingssituasjonen på Østlandet i inneværende år, som har ført
til store tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er
avhengig av robuste erstatningsordninger, hvis vi skal opprettholde
og styrke norsk matproduksjon over hele landet.
Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for
næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri,
åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Den norske matjorda er en
begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for
våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig
jordbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive
arbeidsplasser og sikrer rekruttering. En god inntektsutvikling
for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert
landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig
viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.
Flertallet viser til at det gjennom
den videre konkretiseringen av arbeidet med etablering av nye næringer
i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene
kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional
mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knytt til reiseliv
og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen.
Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang
til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og
tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen
som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner, må også
utnyttes bedre.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og
landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen legger til grunn at det innenfor miljømessig
forsvarlige rammer er mulig å øke den årlige avvirkningen i norske
skoger til 15 mill. kubikkmeter. Flertallet viser
til at god infrastruktur i skogbruket gir kostnadseffektiv transport
som er helt avgjørende for at norsk tømmer skal kunne konkurrere
i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil
peke på at dette forutsetter at det legges stor vekt på miljøhensyn i
næringen.
Flertallet viser til at god infrastruktur
i skogbruket – som sikrer reduserte transportkostnader – er avgjørende
for at norsk tømmer skal kunne konkurrere i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil
peke på at en videre utvikling av infrastrukturen i skogbruket må
skje ved gode avveiinger mellom næringens transportbehov og behovet
for å sikre at viktige miljøkvaliteter ikke ødelegges.
Flertallet har merket seg at
skogbruket selv har avdekket at det har skjedd hogst i flere nøkkelbiotoper
eller livsmiljøer som skogeierne har avsatt som et ledd i næringens
miljøstandard som ligger til grunn for miljøsertifisering av skogbruket. Flertallet er
enig med skognæringen i at dette er negativt for næringens omdømme. Flertallet er
glad for at næringen har tatt aktivt tak i dette og har tillit til
at næringen rydder opp i dette ved å identifisere hvilke biotoper
som eventuelt er skadet, etablere erstatningsbiotoper og sette i
verk tiltak for å unngå at slik hogst skjer i framtida.
Flertallet viser til at skog
og skogsjord utgjør viktige karbonlagre og at det er viktig å ta
vare på og utvikle disse videre. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv
forvaltning av skogressursene kan bidra til å øke dette opptaket. Flertallet viser til
at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2
og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som
stimulerer til aktiv bruk av skogressursene.
Flertallet viser til målområdet
Mangfaldige skogar i Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2011–2012). Flertallet forutsetter
at skogbruk følges opp i tråd med St. meld nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruket en del av løsningen og Stortingets behandling av denne,
jf. Innst. 100 S (2009–2010). Flertallet legger til
grunn at dette håndteres i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks-
og matpolitikken Velkommen til bords, og i de årlige budsjettproposisjonene
fra Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener
at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt
kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter
ved en friere matvarehandel. Dagens umoderne landbrukspolitiske
styringssystem er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning
av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom
regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.
Disse medlemmer mener at tiden
er overmoden for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet
i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå
og ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom
store omveltninger de siste tjue årene og antallet produksjonsenheter
er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave
inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer
og strenge begrensninger i eiendomsretten.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt.
Disse medlemmer fremmer i dette
budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og
sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse
er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor
må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen
og de forvaltningsoppgaver den finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.
Disse medlemmer mener det skal
være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering
av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære
og miljømessige hensyn.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
budsjettforslag som legger til rette for moderne rammebetingelser
som vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.
Fremskrittspartiets budsjett for 2012 viser
en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket
eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve konsesjonsloven.»
Disse medlemmer fremmer følgende tilleggsforslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av den form for jordbruksforhandlinger vi har hatt innen
landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er
skeptiske til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler
med staten utenom budsjettbehandlingen men som får konsekvenser for
statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige
bindinger for det kommende år.
Disse medlemmer mener at budsjettåret
skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet,
hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen
i Stortinget.
Disse medlemmer vil ha bort denne
form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det belyses hvilke helårsvirkninger
budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sterkt kritiske til at matmomsen igjen økes. De siste 6 årene er
momssatsen for matvarer økt med 4 prosentpoeng av denne regjeringen. Disse
medlemmer vil påpeke at økt matmoms er særlig negativt for
lavinntektsgruppene. Disse medlemmer er av den formening at
momsøkningen vil svekke vår konkurranseevne og bidra til økt grensehandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg
mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet
til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden
etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav
om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler
for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern
administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort
ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe disse medlemmer ser
på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har
en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når
den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for
matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor reduserte næringsoverføringer.
Disse medlemmer fremmer samtidig
forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker
et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.
Disse medlemmer er kritiske til
at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land
i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer
produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten
og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette
ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene
i stand til å tåle risiko.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom
binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP,
men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet
fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte olje,
stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av tre
er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.
Disse medlemmer mener at foredling
av trevirke skaper store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen
en stor samfunnsøkonomisk betydning med en årlig verdiskaping på
om lag 40 mrd. kroner og sysselsetter ca. 30 000 årsverk.
Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige
tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er
stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Disse
medlemmer er av den formening at dette vil gi økt verdiskaping,
økt sysselsetting og en klimagevinst.
I den forbindelse vil disse medlemmer liberalisere
konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for
å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.
I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla
ASA sine skogeiendommer i 2010, forutsetter disse medlemmer at
Statskog følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg
av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan
få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide
sin skogbruksvirksomhet.
Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at Mattilsynet
har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd
av 2009.
Disse medlemmer konstaterer at
Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre
offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har
til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Disse medlemmer ser også positivt
på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse
med dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven,
er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell
bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet ikke står
i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder.
Disse medlemmer har merket seg
at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken
til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt,
er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at
driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen
spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.
Disse medlemmer er kritiske til
dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige
negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. Disse medlemmer mener
at slik merking vil gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing
i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av
dyr på vidda og antall dyr per siida.
Disse medlemmer registrerer at
det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein
beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.
Disse medlemmer ser med bekymring
på interne konflikter i næringen der noen aktører etterlyser en
strukturering slik at det blir mulig å drive lønnsomt, mens andre
mener at eierskap kun basert på en blanding av historisk hevd og kulturell
bærekraft, må være tilstrekkelig.
Disse medlemmer viser til at
de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det
er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt
av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva
gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske
kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider
når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om
fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil ha et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje,
nytenkning og en redusert avhengighet av offentlige tilskudd. Disse medlemmer viser
til landbruksmeldingen «Velkommen til bords» (Meld. St. 9 (2011–2012))
som regjeringen la frem 2. desember 2011. Disse medlemmer registrerer
at meldingen ble fremlagt etter store forsinkelser og langvarig
tautrekking i regjeringen. Slik disse medlemmer ser
det inneholder meldingen mange fromme ønsker for norsk landbruk,
men mangler nytenkning, nye grep og konkrete løsninger.
Meldingens hovedambisjon er økt matsikkerhet ved
økt produksjon. Dette er et ønske det er lett å dele. Men for å
øke produksjonen må bondeyrket være attraktivt. Disse medlemmer mener regjeringen
svikter bonden når den i hovedsak bare vil videreføre gjeldende
politikk. Disse medlemmer vil peke på at for å møte
utfordringene ved økende effektivitet og produktivitet vil landbruket
ha behov for større investeringsevne over tid. Norges Bondelag har
anslått det til ca. 15 mrd. kroner over en tiårsperiode. Høyre har pekt
på at bare det å fjerne formuesskatten vil bety ca. 1,7 mrd. kroner
i lettelser og økt investeringsevne i landbruket hvert år. Disse
medlemmer ønsker en lønnsom og mest mulig effektiv produksjon
av kvalitetsråvarer til matproduksjon i Norge. Vi deler ønsket om
å bli mest mulig selvforsynte med de produkter vi har naturgitt
grunnlag for lønnsom produksjon av, til beste både for landbruket
og for den viktige norske matindustrien. Men i en selvforsyningsdebatt
hører også tilgangen av fiskeprodukter med. Disse medlemmer mener
at innretningen på tilskuddene i landbruket må bli mer målrettet mot
selve produksjonen av råvarer for matproduksjon og mindre mot arealer.
Det vil, sammen med dereguleringer innen kvoteordninger og bruk
av egen eiendom, kunne gi mer effektiv og lønnsom økt produksjon,
uten tilsvarende økt kostnad for samfunnet. Disse medlemmer vil understreke
at også Høyre mener at tollvernet i overskuelig fremtid er en bærebjelke
for norsk jordbruk og for norsk matindustri, men i motsetning til
regjeringen mener vi at dette vil komme under press som følge av
WTO-avtaler og økt globalisering. Derfor må norsk landbruk gradvis forberedes
på de endringer som uansett vil komme.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i landbruksmeldingen varsler forsiktige lempninger av
den rigide eiendomspolitikken landbrukseiendommer lider under. Disse medlemmer mener
dette vanskelig kan forstås på en annen måte enn at regjeringen
med dette tar selvkritikk på sin eiendomspolitikk. 1 av 10 nordmenn
bor på en landbrukseiendom, samtidig som 35 000 bruk med bolighus
står tomme. Disse medlemmer mener derfor det er positivt
at regjeringen nå har fått øynene opp for de negative utslag av
egen eiendomspolitikk på bygdene, men disse medlemmer kritiske
til at regjeringen ikke tar konsekvensen av sine egne analyser. Disse
medlemmer mener vi åpenbart må gå lenger, og disse
medlemmer vil oppheve priskontrollen, boplikten og gjøre
delingsforbudet mindre rigid. Plan- og bygningsloven må forenkles.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vil redusere de
direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1,96 mrd. kroner,
noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre
prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil
bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader,
noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon
med at Høyre gjør endringer som vil øke bøndenes muligheter til
å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt budsjettalternativ fremmet en rekke investeringsstimulerende skatteforslag
som også vil bidra til økt investeringsevne og økt lønnsomhet i
landbruket. Investeringsfondsordningen begrenses til 10 pst. av årets
overskudd og begrenset til 100 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker å fjerne boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer,
delingsforbudet i jordlova og modernisere lov om odelsretten og
åsetesretten. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale
selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i plan- og
bygningsloven som er gjort i senere år.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at reindriftsnæringen er en næring som har mange og store utfordringer.
Næringen er i reindriftsloven pålagt å drive ikke bare økologisk
og økonomisk bærekraftig, noe som bør være en selvfølge, men er
i tillegg underlagt krav om å drive kulturelt bærekraftig. Dette
kan være utfordrende all den tid begrepsdefinisjonen må sies å være
alt annet enn avklart. Dette vises også tydelig i debatten rundt
næringen. Disse medlemmer har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å
bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravene. Disse medlemmer vil tillegge
at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid,
og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk
noen av problemene som har preget næringen de siste år.
Disse medlemmer viser til at
reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at
både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler
må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett for 2012 bevilget 20 mill. kroner
slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig.
Dette da Høyre mener næringen har alt å tjene på å bli behandlet
som annen næring. Også for å gjøre det lettere å oppfylle kravet
om å bli økonomisk bærekraftig.
Effekt av Høyres skattelettelser for landbruket | Kroner |
Investeringsfond for enkeltpersonforetak | 50 mill |
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom | 350 mill |
Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer | 85 mill |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk
til 10 000 kVA 45 mill. | 45 mill |
Halvere produktavgiften for saft | 77 mill |
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe d på 30 pst. | 80 mill |
Øker minstefradraget med 5 000 kr i kombinasjon med økning
av satsen i minstefradraget til
40 pst. samt å øker innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til
500 000 kroner | 60 mill |
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger | 40 mill |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen | mill |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder
får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette
medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur
som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet
for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem viser til forslaget
om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette
medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke
får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir mindre bruk
enda dårligere økonomi. Dette medlem går derfor mot
forslaget til økningen i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet
landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det derfor
ble foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv
med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på
at reiselivet er en viktig distriktsnæring og viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke reiselivssatsingen
under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk
være økologisk. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet
godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging.
Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer
om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil
påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår
satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er
tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette
medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist
at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak
for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og
forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er
få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll
Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk
Økologisk, er et av få eksempler.
Dette medlem er kjent med at
praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond
er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange
tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten
av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette
medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling
av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.
Dette medlem viser til behovet
for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Derfor
foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.
Dette medlem viser til at Mattilsynet
med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett
med i overkant av 2 pst. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen,
utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus
i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning
de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Kristelig Folkeparti
foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene med 5 mill.
kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre
tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at ingen genmodifiserte organismer (GMO)
foreløpig er godkjent til mat i Norge. De multinasjonale selskapene
Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifisert
mais. Å godkjenne to typer med GMO-mais til mat og fôr vil være
noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere med GMO-fri
mat som et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon. Dette
medlem peker på at verdensleder neste år igjen samles til et
stort toppmøte, 20 år etter Rio 1992. Rio+20 markeres med «grønn
økonomi» som et hovedtema. Dette medlem mener Norge
bør benytte denne muligheten til å avslå søknaden om omsetning av
genmodifisert mais i Norge.
Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2011–2012) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 2 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 144 102 | 144 102 (0) | 118 102 (-26 000) | 129 102 (-15 000) | 144 102 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | | | | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 63 760 | 63 760 (0) | 43 760 (-20 000) | 63 760 (0) | 63 760 (0) |
1115 | | Mattilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 162 596 | 1 162 596 (0) | 1 050 596 (-112 000) | 1 037 596 (-125 000) | 1 167 596 (+5 000) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 23 647 | 23 947 (+300) | 23 647 (0) | 24 247 (+600) | 24 047 (+400) |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | | | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 142 | 23 142 (0) | 13 142 (-10 000) | 23 142 (0) | 23 142 (0) |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | 94 970 | 94 970 (0) | 69 970 (-25 000) | 94 970 (0) | 94 970 (0) |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 174 995 | 174 995 (0) | 139 995 (-35 000) | 144 995 (-30 000) | 174 995 (0) |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | | | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 | 6 592 (0) | 0 (-6 592) | 6 592 (0) | 6 592 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 723 | 42 723 (0) | 20 723 (-22 000) | 42 723 (0) | 42 723 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 | 702 (0) | 0 (-702) | 702 (0) | 702 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark | 8 904 | 8 904 (0) | 0 (-8 904) | 8 904 (0) | 8 904 (0) |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
landbruket | | | | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m. | 69 977 | 69 977 (0) | 33 977 (-36 000) | 69 977 (0) | 74 977 (+5 000) |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | | | | | |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 038 653 | 1 038 653 (0) | 338 653 (-700 000) | 818 653 (-220 000) | 1 040 653 (+2 000) |
| 70 | Markedsregulering | 190 900 | 190 900 (0) | 140 900 (-50 000) | 190 900 (0) | 190 900 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 290 100 | 2 290 100 (0) | 590 100 (-1 700 000) | 1 890 100 (-400 000) | 2 290 100 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 8 351 319 | 8 351 319 (0) | 3 963 319 (-4 388 000) | 7 051 319 (-1 300 000) | 8 351 319 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 233 526 | 233 526 (0) | 83 526 (-150 000) | 193 526 (-40 000) | 233 526 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 584 604 | 1 584 604 (0) | 1 084 604 (-500 000) | 1 584 604 (0) | 1 584 604 (0) |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 32 800 | 32 800 (0) | 14 800 (-18 000) | 32 800 (0) | 32 800 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 | 6 100 (0) | 4 100 (-2 000) | 6 100 (0) | 6 100 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd | 60 000 | 60 000 (0) | 30 000 (-30 000) | 60 000 (0) | 60 000 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket | | | | | |
| 70 | Kompensasjonsordning, omstilling | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | | | | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 296 | 9 296 (0) | 9 296 (0) | 14 296 (+5 000) | 9 296 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 197 379 | 16 197 679 (+300) | 9 857 181 (-6
340 198) | 14 072 979 (-2
124 400) | 16 209 779 (+12
400) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 452 440 | 452 440 (0) | 452 440 (0) | 452 440 (0) | 452 440 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 15 744 939 | 15 745 239 (+300) | 9 404 741 (-6
340 198) | 13 620 539 (-2
124 400) | 15 757 339 (+12
400) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012)
med tillegg 2 (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene
under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 147 971 000 på kap. 1100
og kr 103 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3
Komiteen har merket
seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med
rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet
som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er
enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen
av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte
departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Det foreslås bevilget kr 144 121 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 26 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2012.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring
av disse, intensiveres.»
«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for reduksjoner i norsk landbruksbyråkrati og viser i den
forbindelse til Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble
foreslått redusert med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 167 783 000 på kap. 1112
og kr 18 850 000 på kap. 4112.
Under dette kapittelet blir det løyvd midlar
til Veterinærinstituttet til kunnskapsutvikling for beredskap, dyrehelse,
mattryggleik og dyrevelferd. Det blir vidare løyvd midlar til Bioforsk
til arbeid med å gi fagleg støtte til forvaltinga og resten av verksemda
i landbruks- og matsektoren.
Komiteen har merka
seg at Veterinærinstituttet bur seg på å møte nye sjukdomsutfordringar knytt
til endringar innan klima, næringsstruktur og internasjonal handel,
og er samd i at dette er ein viktig del av beredskapen.
Komiteen konstaterer at Veterinærinstituttet har
påvist ulovleg GMO i ris og soya i 2010 og er tilfreds med at Veterinærinstituttet
vidarefører arbeidet med å vidareutvikle metodar for påvising og
mengdebestemming av GMO. Komiteen er også tilfreds
med at Veterinærinstituttet vil arbeide med å utvikle metodar for
å oppklare utbrot av sjukdom som smittar gjennom mat.
Komiteen ser positivt på at Veterinærinstituttet vil
leggje vekt på å utvikle kunnskap som kan fremme velferd hos dyr.
Dette er viktig for å følgje opp den nye lov om dyrevelferd. Komiteen er
positiv til at instituttet vidarefører drifta av sekretariatet for
NORECOPA. Arbeidet med alternativ til dyreforsøk er eit svært viktig
dyrevelferdstiltak, og det må ha eit sterkt fokus i tida framover.
Hovudvekta av aktiviteten til Bioforsk ligg
på effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet,
inkludert økologiske, miljøvennlege produksjonsformer og god plantehelse.
Komiteen konstaterer at JOVA-programmet blir
vidareført i tråd med rammeplanen for 2010–2015.
Komiteen ser positivt på arbeidet
med biogass frå husdyrgjødsel og avfall, samt restprodukt etter
energiuttak.
Fagsentra under Bioforsk skal bidra til lokal
og regional næringsutvikling innafor landbruk og miljø. Komiteen er
tilfreds med at aktiviteten blir vidareført og at tilknytinga til
andre FoU-miljø i regionen skal verte styrka.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at det nå er 10 år siden den norske kornpolitikken
ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring
av korn gjør oss sårbare dersom noe uforutsett skulle skje. Også
naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette
medlem mener det er behov for å gjeninnføre beredskapslagring
av korn.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»
Det foreslås bevilget kr 63 760 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre
ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 20 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 1 173 952 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn
blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Komiteen vil peke
på at regelverket på forvaltningsområdet i stor grad er harmonisert
over landegrenser.
Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått
redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten.
Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert
i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.
Komiteen viser til at dyrevelferden
i Norge generelt er god sammenlignet med mange andre land. Det er
stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd, og selv om dyrevelferden generelt
er svært god, så avdekker tilsynet enkelte uheldige hendelser i
næringen. Komiteen vil peke på at Mattilsynet i juni
2010 lanserte en varslingsknapp på hjemmesiden til Mattilsynet for bekymringsmeldinger
innen dyrevelferd og matvarer, som gjør det lettere for publikum
å følge varslingsplikta i lov om dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for
Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med
etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse
og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert
bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken
av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i
forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe dissemedlemmer ser
på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har
en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når
den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse
medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av
dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.
Disse medlemmer konstaterer at
Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre
offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har
til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Disse medlemmer ser også positivt
på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse
med dyrevelferd.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag
reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av to prosent.
Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer
med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen,
gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene
Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag
for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett
og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Det foreslås bevilget kr 1 162 596 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet
knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene
kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 112 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for å redusere driftsutgiftene i Mattilsynet og viser til
Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble foreslått redusert
med 125 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 127 024 000 på kap. 4115.
Det foreslås bevilget kr 28 826 000 på kap. 1138.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det over statsbudsjettet bevilges forholdsvis store
beløp til frivillige lag og organisasjoner. Flertallet mener
dette er et positivt bidrag til blant annet å opprettholde et sterkt
demokrati, underbygge organisasjoners mulighet til å gjøre en samfunnsviktig
god oppgave samt fremme ulike interesseområder innenfor rammene
av ytringsfrihet. Flertallet ber på denne bakgrunn
om at det foretas en gjennomgang av kriteriene for ordningen, for
å sikre mest mulig forutsigbarhet, og en helhetlig vurdering av
årlig tildeling av støtte til organisasjoner.
Flertallet viser til den viktige
jobben en rekke dyrevernorganisasjoner gjør for å fremme god dyrevelferd
og dyrenes interesser, og viser til at Stortinget har vedtatt å
øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 200 000 kroner på neste års
budsjett, jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Landbruks- og
matdepartementet to år på rad har sitert næringskomiteens anbefaling om
å etablere et fond for alternativer til dyreforsøk, uten å realisere
dette. Norges plattform for alternativer, Norecopa, har kun midler
til en halv stilling. EUs nye forsøksdyrdirektiv trer snart i kraft
og medfører større satsing på alternative metoder i Norge. Da Norecopa
ble stiftet, sa statssekretæren i LMD at oppfølging av plattformen
skulle prioriteres.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør gjøre alvor av å følge opp næringskomiteens anbefaling om å
styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Disse medlemmer ber
regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012 øke
satsingen på alternative dyreforsøk ved å styrke Norecopa.
Disse medlemmer viser til at
formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner
som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Disse
medlemmer viser til at organisasjonene arbeider med blant
annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene
blir fastsatt ut i fra en vurdering av organisasjonene sitt aktivitetsnivå, deres
finansielle situasjon og annen finansiering organisasjonene mottar.
Oppfølging og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter
og regnskap godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til
grunn for tildeling av tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den viktige jobben dyrevelferdsorganisasjoner, herunder Dyrevernalliansen, gjør
for å trygge dyrevelferden i Norge. Disse medlemmer er
av den formening at det bør kunne foretas en omfordeling innenfor
rammen, som gir mulighet for å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen
til 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge
dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom til
økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i
sitt alternative budsjett bevilget 0,6 mill. kroner fordelt på forskjellige
dyrevernorganisasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor Kristelig
Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen
med totalt 400 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 23 647 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge
23 647 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Norge har en rekke
forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner som gjør
en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette fokus
på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for på en
god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv, jordbruk,
skogbruk og kulturarv i hele landet. Det er imidlertid, slik disse
medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er
nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen som er
de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets
fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til
organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område
slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av
midler til ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner,
til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.
Det foreslås bevilget kr 37 670 000 på kap. 1139.
Det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt
over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk
og næringsverksemd.
Komiteen merkar seg
at departementet vil vidareføre arbeidet med markslagskart, og med
å forbetre miljø- og ressurskunnskapen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd med at departementet
vil vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og
om kulturminne, samt slike miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga,
slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogeleg kunnskap om miljøverdiane
i skogen og kan ta omsyn til desse.
I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av
planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen i matplanter
som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift. Det same gjeld
utviklinga innan husdyrhald. Klimaendringane er ei ny stor utfordring.
Derfor er det viktig å ta vare på genmateriale.
Fleirtalet er nøgd med at regjeringa
aktivt vil følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i
Nordisk genressurssenter (NordGen), samt følgjer opp engasjementet
i Svalbard globale frøhvelv.
Fleirtalet ser positivt på arbeidet
med å ta vare på dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest.
Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.
Komiteen viser til
at norsk landbruks- og skogbruksnæring vil møte store kompetanseutfordringer
i årene som kommer og viser til de betydelige ambisjoner som ble
uttrykt fra en samlet komité under behandlingen av St.meld. nr.
39 (2008–2009) Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det utdannes mennesker som kan bidra
til å utvikle bedrifter og nye næringer i et miljø- og klimaperspektiv innen
landbruk og skogbruk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at studier av typen «Grønn
næringsutvikling» som finnes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, nettopp
kan bidra til utdanning av slik spesialkompetanse. Disse medlemmer vil
understreke at regjeringen bør følge opp dette studiet særskilt,
som er det eneste av sitt slag i Norge, og som nå er i ferd med
å måtte bygges ned og avvikles på grunn av manglende finansiering. Disse
medlemmer imøteser derfor at regjeringen og spesielt landbruksministeren
vurderer dette svært positive studieprosjektet i forbindelse med
prioriteringer i RNB 2012.
Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post
50.
Komiteen viser til
at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m.
for statsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling
m.m. for statsforvaltningen.
Disse medlemmer mener offentlig
støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til
fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at
de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post
52.
Komiteen viser til
at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om
arealressurser, skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap
om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak
tildelt Norsk Institutt for skog og landskap som er et nasjonalt
institutt for kunnskap om arealressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling
innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 348 386 000 på kap. 1143
og kr 36 726 000 på kap. 4143.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et
støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.
Det foreslås bevilget kr 174 995 000 på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF)
er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske
virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks-
og matdepartementet.
Disse medlemmer viser til ulike
forslag som vil innebære en deregulering av næringen. Disse
medlemmer forventer at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings-
og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som
igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Frem-skritts-partiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
redusere byråkratiet i landbruksnæringen og viser til Høyres alternative
budsjett hvor bevilgningen ble foreslått redusert med 30 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.
Komiteen viser til
at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med
desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet,
styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen
og kommunene sin innsats innen miljø- og ressursforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne
selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 6 592 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 61 787 000 på kap.
1147 og kr 37 000 på kap. 4147.
Komiteen viser til
at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de
sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan
for Landbruks- og matdepartementet. Reindriftsforvaltninga har også
en rådgivende rolle.
Komiteen har merket seg at reindriftsforvaltninga,
med hjemmel i ny reindriftslov, har prioritert å få på plass godkjente
bruksregler i reinbeitedistrikta, og forutsetter at dette kommer på
plass innen utgangen av året.
Komiteen legger til grunn at
når bruksreglene er på plass vil det bli satt fortgang i arbeidet
med å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget der dette ennå ikke
er i orden.
Komiteen har merket seg at regjeringa
har bestemt at det skal gjennomføres endringer i organiseringa av
den offentlige forvaltninga av reindrifta, og at den sentrale forvaltninga
blir videreført med lokalisering i Alta og får navnet Statens reindriftsforvaltning. Komiteen viser videre
til at Reindriftsstyret beholdes, men at områdekontora under reindriftsforvaltninga
legges til Fylkesmannen og at dette gjennomføres i 2012. Av hensyn
til framdrifta i arbeidet blir overføringa av midler fra kap. 1147
til kap. 1510 gjennomført først i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at reindriftsforvaltninga
er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske
virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og
matdepartementet, samt at forvaltningen også skal ha en rådgivende
rolle.
Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens manglende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen
etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse
medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier
utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet
i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:
«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer
det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet
for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt
hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man
nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»
Disse medlemmer har ved flere
anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet
i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig
i media registrerer og ser at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren.»
Det foreslås bevilget kr 42 723 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere
Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2012.»
Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt,
og fremmer signal om å avvikle denne støtten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 702 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare
resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 8 904 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 150 000 000 på kap. 1148.
Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskadar
som det ikkje er mogeleg å forsikre seg i mot gjennom alminnelege
forsikringsordningar. Regjeringa foreslår å løyve 150 mill. kroner
og gi ei tilsegnsfullmakt på 77 mill. kroner i 2012.
Komiteen merkar seg
at regjeringa reknar med eit auka omfang av naturskadar i åra framover blant
anna på grunn av klimaendringane og legg til grunn at regjeringa
følgjer denne utviklinga nøye.
Det foreslås bevilget kr 73 248 000 på kap. 1149.
Det foreslås bevilget kr 3 271 000 på post 51.
Komiteen viser til
at post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket i sin tid
ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping
og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr,
utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend, og har Statens
landbruksforvaltning som sekretariat.
Komiteen har merket seg at midlene
fra fondet i første rekke går til brukerrettet FOU-virksomhet med
formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk
og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i
forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF intensiverer arronderingssalget over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med
skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette
beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser,
dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente
tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked,
og mener at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen
må fjernes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings-
og utviklingstiltak som også vil gi større eierskap til de prosessene
som iverksettes.
Det foreslås bevilget kr 69 977 000 på post
71.
Komiteen viser til
at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder der førstehåndsverdien
av tømmer i 2010 var 3 mrd. kroner, men der den samla produksjonsverdien
fra skogbruk og foredlingsindustri utgjorde mellom 40 og 50 mrd.
kroner. Verdiskapingen skjer i hele verdikjeden fra skogproduksjon
via transportsektoren fram til foredling til papir, biobrensel, konstruksjonsvirke
mv. Komiteen viser videre til den betydning økt bruk
av bioenergi og økt bruk av tre framfor mer energikrevende materialer
har for å redusere utslippa av klimagasser.
Komiteen viser til at post 71
omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping og tiltak retta
mot klima og fornybar energi, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt
innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige
av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter.
Dette har gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene
har hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.
Disse medlemmer legger vekt på
at Trebasert innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under
næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger
og at det således bygger opp under regjeringens helhetlige strategi
for næringsutvikling knyttet til landbruket.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering
av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en
robust og lønnsom skogsnæring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 36 000 000 kroner i
forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte
tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen med 4 mill. kroner utover regjeringens forslag
til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.
Det foreslås bevilget kr 13 729 102 000 på kap. 1150
og kr 27 700 000 på kap. 4150.
Komiteen viser til
at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har
en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser
til at jordbruksavtalen er en næringsavtale om bl.a. produktpriser
det kan være mulig å oppnå i markedet.
Komiteen viser videre til at
avtalen ble inngått med Norges Bondelag den 16. mai 2011, og at Norges
Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at årets avtale er en videreføring av den nivåheving
av inntektene som bøndene fikk fra satsingen som startet i 2006
og bemerker at avtalen også er en videreføring av en klar distriktsprofil
med styrking av det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjon
for å nå målet om et landbruk med en variert bruksstruktur over
hele landet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er å holde ved like
et levende landbruk over hele landet som grunnlag for økt verdiskaping
og livskvalitet basert på bærekraftig og klimariktig forvaltning
av landbruket og bygdene sine ressurser. Dette flertallet viser
videre til at landbrukets viktigste rolle er å produsere trygg mat for
egen befolkning på en bærekraftig måte.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen gjennomførte en forvaltningsrevisjon om måloppnåing og
styring i jordbruket i 2010, som ble behandlet i Stortinget ved
at Kontroll og konstitusjonskomiteen la fram Innst. 77 S (2010–2011).
Der ble det bl.a. pekt på behovet for å klargjøre forutsetningene
for god måloppnåelse, og flertallet pekte også på behovet for å
operasjonalisere de overordnede målene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen fulgte opp merknadene fra komiteen i Prop. 126
S (2010–2011) og at det nå bare er de overordnede målene det henvises
til og som beskrives. Flertallet er tilfreds med
dette.
Flertallet viser til at nedgangen
i antall gårdsbruk har flatet noe ut etter 2005, men at reduksjonen
i samlet sysselsetting er relativt stabil på ca. 3,5 pst. pr. år,
og at andel leiejord ligger på 41 pst. av det totale jordareal i
drift. Flertallet har merket seg at den totale produksjonen
i jordbruket holder seg stabil pga. dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at stiftelsen KSL Matmerk har som mål å styrke konkurranseevnen
i norsk matproduksjon og at dette blir gjort bl.a. gjennom arbeid
med merkeordninger, kvalitetssystem og kompetanse for å synliggjøre
konkurransefortrinn overfor forbrukerne og markedet. Dette
flertallet understreker viktigheten av dette arbeidet.
Dette flertallet har merket seg
at VSP Mat ble avsluttet som program i 2010 og at partene i jordbruksforhandlingene,
med bakgrunn i de gode resultatene, ble enige om å videreføre arbeidet
i et nytt utviklingsprogram fra 2011: Utviklingsprogrammet for matspesialiteter
fra norsk landbruk (Lokalmatprogrammet). Dette flertallet er
positiv til dette.
Dette flertallet viser til utfordringene
med å nå målene om økologisk produksjon og forbruk og har merket
seg at det er store regionale variasjoner i delen av jordbruksareal
som er i økologisk drift, noe som også kan være en spore til en sterkere
regionalisering av satsing. Offentlige innkjøp kan være en mulighet
for å øke omsetningen.
Dette flertallet viser til at
tiltakene innenfor skogbruk og bioenergi får en ramme på 244 mill. kroner.
Dette er en økning på 15 mill. kroner fra 2010.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at det kan være hensiktsmessig å styrke ulike regionale kompetansemiljø
for å sikre utviklingsmuligheter for økologisk produksjon.
Dette flertallet er kjent med
at det foreligger planer for Tingvoll Økopark. Dette flertallet ber
Landbruks- og matdepartementet vurdere prosjektet nærmere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser på dette som positivt.
Videre viser et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til St.meld. nr.
39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen,
der det slås fast at det er nødvendig med økt opptak av karbon i
skog, noe som gir nye utfordringer i arbeidet med skogkultur. Dette
flertallet vil adressere denne problemstillingen som en
utfordring i forhold til praktisk veiledning og informasjonsvirksomhet
i skogbruket og som et viktig innspill i forhold til klimameldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at norsk matjord er en begrenset ressurs
som bør utnyttes best mulig til effektiv matproduksjon. Disse
medlemmer viser til at økologisk produksjon i dag krever
et forholdsmessig større jordbruksareal enn annen jordbruksproduksjon.
Dette kan forklares ved mindre avlinger pr. enhet og større svinn. Dette
betyr at dersom målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen
2020 skal nås, vil det uten relativt storstilt nydyrking medføre
en total avlingsnedgang. Disse medlemmer mener dette
synes risikabelt i forhold til mål om en økt totalproduksjon for
å dekke en voksende befolknings behov for mat.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen har som mål at innen
2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Tall
fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent
økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det
ble i 2010 omsatt økologiske varer for totalt 1 200 mill. kroner,
dette tilsvarer ca. 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette
medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige
hva angår satsing på økologisk mat ettersom forbruket av økologisk
mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette
medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist
at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak
for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og
forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er
få eksempler på langvarige satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark,
som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk,
er et av få eksempler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser
ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å
skape inntekter. De betydelige avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling
i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at
beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller
tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende,
har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet
og markedet setter. Disse medlemmer mener det er
viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle
seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen avoppgjøret
skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer,
er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet
og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at
staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at
slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn
i dag.
Disse medlemmer viser til at
landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør
ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse
medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken
ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk
som har vært fulgt, ikke har gitt de ønskede resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner
har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre
forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Disse
medlemmer viser videre til at dette er en næringsavtale
bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.
Disse medlemmer viser til at
stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som
er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Disse
medlemmer har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad
skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene
i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk
av HMS-standarden i KSL. Videre merker disse medlemmer seg
at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle
og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som
skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og
tilgang til markedet.
Disse medlemmer viser videre
til videreutviklingen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra
norsk landbruk. Disse medlemmer er tilfredse med
at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering
og salg av norske matspesialiteter.
Disse medlemmer mener det er
prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår
direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser
utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen
for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets
merknader til Innst. 444 S (2010–2011) om jordbruksoppgjøret 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper
i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for
en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk
og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem viser
til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets
jordbruksoppgjør, jf. Innst. 444 S (2010–2011), hvor dette
medlem blant annet foreslo å be regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret
legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling
som andre grupper i samfunnet.
Dette medlem viser til forslaget
om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette
medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke
får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir småbønder
enda dårligere økonomi. Dette medlem viser til Innst.
2 S (2011–2012) hvor Kristelig Folkeparti gikk i mot forslaget om økningen
i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke
støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring
og Kristelig Folkeparti foreslo også å styrke reiselivssatsingen
under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at målene
for økologisk produksjon langt fra er nådd. Regjeringen har som
mål 15 pst. av produksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020.
Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent
økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det
ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer
om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil
påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår
satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er
tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette
medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist
at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak
for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og
forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er
få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll
Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk
Økologisk er et av få eksempler. Dette medlem mener
det ikke er realistisk å nå en målsetting om 15 pst. uten sterke
og mer målrettede virkemidler. Dette medlem viser
til Innst. 444 S (2010–2011) hvor dette medlem ba
regjeringen foreta en gjennomgang av virkemidlene til økologisk
landbruk innen neste års jordbruksoppgjør.
Dette medlem er kjent med at
praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond
er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange
tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten
av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette
medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling
av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.
Det er bevilget kr 1 038 653 000 på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse
medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert
system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som
igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler
over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 700 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 220 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 190 900 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle
ordningen med administrerte priser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 2 290 100 000 på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere
fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger,
som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører
i markedet på bekostning av andre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 700 000 000 kroner i
forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 400 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 351 319 000 på post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil
bruk av ressurser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 4 500 000 000 kroner i
forhold til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 1 300 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 233 526 000 på post
77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 150 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag
om å redusere posten med 40 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 584 604 000 på post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder
for andre næringsdrivende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 500 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 102 000 000 på kap. 1151.
Komiteen viser til
at forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012 ikke førte fram
til avtale, da NRL valgte å bryte forhandlingene på bakgrunn av
markedsregulerende tiltak.
Komiteen bemerker at det da,
i samsvar med hovedavtalen for reindrifta og sluttprotokollen fra
forhandlingene, er statens siste og reviderte tilbud som danner
grunnlag for oppgjøret i 2011/2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at reindriftsavtalen,
ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemidlet for å
følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Flertallet viser til at markedssituasjonen
for reinkjøtt har vært svært vanskelig siden høsten 2009, og at
dette i første rekke gjaldt reineiere, slakteri og videreforedlingsbedrifter
i Finnmark. Flertallet har merket seg at dette førte
til iverksetting av en rekke ekstraordinære tiltak som har gjort
at situasjonen nå er lettere, og ser positivt på dette.
Flertallet finner likevel grunn
til å understreke betydningen av at reindrifta skal drives på en miljømessig
og bærekraftig god måte, noe som er tilfelle i de fleste distrikter. Flertallet vil
allikevel påpeke at dette forholdet er utfordret i noen områder
og forutsetter at driften i disse områdene snarest får driftsforhold
som er i tråd med god miljømessig og bærekraftig drift.
Flertallet ser med bekymring
på de meget store regionale forskjellene i det økonomiske resultatet
av reindrifta og ber departementet vie disse utfordringene betydelig
oppmerksomhet i tida framover for å sette inn tilgjengelige og relevante
virkemidler for å bedre resultatet der dette er mulig.
Flertallet har merket seg at
mange reineiere nå viser stor vilje til å øke slaktuttaket sitt
og anser det som en meget positiv utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet
å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravet. Disse medlemmer vil tillegge
at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid,
og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk
noen av problemene som har preget næringa de siste år.
Disse medlemmer viser til at
de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen
er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167
(1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets
årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Disse
medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt
i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står
i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder. Disse medlemmer forutsetter
at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 355 S (2010–2011)
om reindriftsoppgjøret 2011/2012.
Det foreslås bevilget kr 32 800 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende
støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige
vilkår.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 18 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale,
hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 2 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 60 000 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er
av den formening at slike støtteordninger innebærer feil ressursbruk
av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde
seg til samt opptre i et fritt marked.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner
som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en
deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å
innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode
som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge 1 500 000 000 kroner til kompensasjonstiltak.
Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.
Komiteen understreker
at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som
kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker.
Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg,
boliger, stiger og bruer. Flertallet legger til grunn
at regjeringen vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd
med foretaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Statskog SF
har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig,
areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Disse
medlemmer er også positive til at Statskog SF ønsker å legge
til rette for friluftsliv på foretakets areal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
rimelig fornøyde med Statskog SF sin forvaltning av sine områder.
Dette gjelder både i henhold til allemannsretten og friluftsloven.
Det disse medlemmer ikke er like fornøyde med, er
omfanget og tidsperspektivet med salg av deler av Statskog i forbindelse
med norgeshistoriens største skogskjøp. I samband med Statskog SF
sitt kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen
AS, var det en forutsetning for videre salg av store områder nettopp
for å styrke skognæringen. Dette skulle være spredte skogeiendommer
i Sør og Midt-Norge og ble ytterligere utvidet med arealer i Nordland
og Troms. Salget startet i september 2011 og noen eiendommer er
solgt. Disse medlemmer er av den formening at et
slikt salg bør kunne intensiveres og at salg av de siste eiendommer
på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er for lang tid. Et salg
skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke næringsgrunnlaget for private
aktører, kommuner og allmenninger. Derfor mener disse medlemmer at
det burde være mulig å få gjennomført et slikt salg på mye kortere
tid.
Disse medlemmer viser til Statskog
SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Disse
medlemmer stilte seg kritisk til oppkjøpet og mener at det
ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er
av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste
skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener at
skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med
skattereformen 2004–2006, fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak, blir etter
dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt
med toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over
en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer har merket seg
at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger
som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker.
Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg,
boliger, stiger og bruer.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer erkjenner at
konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen,
må fjernes, og skatteregimet for skogeiendommer må endres.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skogsnæringen.
Disse medlemmer mener at næringen
selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak,
noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»
Det foreslås bevilget kr 9 296 000 på post 75.
Komiteen mener det
er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på
de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens
naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a.
bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar
for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser
også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder
med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Komiteen viser til at fjellstyrene
trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig
bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte
av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i
form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal
legitimitet.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering
for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal
selges til SNO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ha et
Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene
og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige
oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering
og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet
og Skjærgårdstjenesten. Ansvaret omfatter også uttak av skadedyr
og kvotejakt. Disse medlemmer viser også til de tiltak
som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging
og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Disse medlemmer viser til at
fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde
en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO
å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing
i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO
lokal legitimitet. Disse medlemmer har merket seg at
det pågår en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene.
Gjennomgangen skal finne fram til enkle og objektive kriterier for
fordeling av midler.
Disse medlemmer mener det er
viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra
år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne
utføre oppgavene tilfredsstillende. Disse medlemmer mener
at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet
i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse
på de tjenester som skal selges til SNO.
Disse medlemmer viser til Landbruks-
og matdepartementet og Miljøverndepartementets avklaring i brev
av 25. november 2010 om forholdet mellom Statens naturoppsyn (SNO)
og fjellstyrene vedrørende naturoppsynsoppdrag. Disse medlemmer er
tilfredse med denne avklaringen, som vil legge til rette for at
det så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband
og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet
samarbeid mellom partene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til Statskog SF sitt oppkjøp
av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Flertallet er
tilfreds med at Statskog SF har startet arronderingssalget av spredte
skogteiger som Statskog SF eier i dag. Flertallet legger
til grunn at inntektene fra arronderingssalget holdes utenfor utbyttegrunnlaget
slik at disse i sin helhet kan benyttes til tilbakebetaling av det
statlige lånet, som forutsatt ved Stortingets behandling av Prop.
11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF
og Innst. 153 S (2010–2011).
Flertallet har merket seg at
departementet, som følge av kapitaløkningen i samband med Statskog
SFs kjøp av selskap fra Orkla ASA, vil gjøre en ny vurdering av
avkastnings- og utbyttekravene til foretaket, og legge denne vurdering fram
for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine
skoger, Prop. 11 S (2010–2011).
Disse medlemmer stiller seg kritiske
til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse
medlemmer er av den formening at skog på private aktørers
hender gir den beste skogforvaltning over tid.
Det foreslås bevilget kr 242 000 000 på kap. 5576.
Komiteen viser til
at regjeringa foreslår å fjerne sektoravgiftene i matforvaltninga
fra 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 126 S (2010–2011) og Prop.
1 LS (2010–2011) fra Finansdepartementet, noe som er meget positivt
både for bøndene og matvareindustrien.
Det foreslås bevilget kr 117 000 000 på post
70.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 11.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 2 | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 23 647 | 23 947 (+300) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 197 379 | 16 197 679 (+300) |
Inntekter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 452 440 | 452 440 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 15 744 939 | 15 745 239 (+300) |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, legge frem
en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen
fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm
kan starte.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten
av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC)
sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser
i hvalfangstsaken.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet
av 2012.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2012.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2012.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring
av disse, intensiveres.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer
til tre nye fond.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert budsjett for 2012 legge frem forslag om en justering
av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette
tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli
2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2012.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 20 mill.
kroner til programmet Innovasjon Møbel.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen endre innretningen
på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres
landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 5 mill.
kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering
og forenkling.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det
kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig
utsatt.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve konsesjonsloven.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2012.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre beredskapslagring av korn.
Komiteens tilråding for rammeområdene 9 og 11 fremmes
av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet.
Komiteens tilråding for rammeområde 10 fremmes
av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter | | |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 185 588 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 68 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | | 20 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | | 3 100 000 | | |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres | | 12 000 000 | | |
| | | | | | |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 216 200 000 | | |
| | | | | | |
902 | | Justervesenet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 104 700 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 2 200 000 | | |
| | | | | | |
903 | | Norsk akkreditering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 34 200 000 | | |
| | | | | | |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 311 200 000 | | |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | | 167 200 000 | | |
| | | | | | |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 169 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 71 500 000 | | |
| | | | | | |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 16 800 000 | | |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | | 10 500 000 | | |
| 31 | Miljøtiltak Løkken, kan overføres | | 61 400 000 | | |
| | | | | | |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning
| | 1 600 000 000 | | |
| | | | | | |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 332 050 000 | | |
| | | | | | |
913 | | Standardisering | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 28 000 000 | | |
| | | | | | |
922 | | Romvirksomhet | | | | |
| 50 | Norsk Romsenter | | 50 200 000 | | |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | | 131 500 000 | | |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | | 333 800 000 | | |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | | 42 100 000 | | |
| 73 | Galileo | | 103 500 000 | | |
| | | | | | |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 35 000 000 | | |
| | | | | | |
929 | | Norsk Designråd | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 36 800 000 | | |
| | | | | | |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 13 000 000 | | |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | | 449 000 000 | | |
| | | | | | |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | | | | |
| 71 | Tilskudd | | 2 100 000 | | |
| | | | | | |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 25 700 000 | | |
| | | | | | |
953 | | Kings Bay AS | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 17 500 000 | | |
| | | | | | |
960 | | Raufoss ASA | | | | |
| 71 | Refusjon for miljøtiltak | | 8 200 000 | | |
| | | | | | |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 83 179 000 | | |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | | 7 726 000 | | |
| | | | | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | | 233 200 000 | | |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | | 311 000 000 | | |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer,
kan overføres | | 380 700 000 | | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | | 285 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft,
kan overføres | | 5 000 000 | | |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres | | 257 000 000 | | |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
| | 3 800 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 6 228 743 000 |
| | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | 105 000 | | |
| | | | | | |
3901 | | Styret for det industrielle rettsvern | | | | |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | | 7 000 000 | | |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | | 3 500 000 | | |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | | 42 200 000 | | |
| | | | | | |
3902 | | Justervesenet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 57 100 000 | | |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | | 11 700 000 | | |
| 4 | Oppdragsinntekter | | 2 200 000 | | |
| | | | | | |
3903 | | Norsk akkreditering | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | | 27 500 000 | | |
| | | | | | |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 413 000 000 | | |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | | 29 000 000 | | |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen
| | 53 200 000 | | |
| | | | | | |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | 28 500 000 | | |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | | 43 000 000 | | |
| | | | | | |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard | | | | |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | | 200 000 | | |
| 2 | Behandlingsgebyrer | | 500 000 | | |
| | | | | | |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR | | 140 400 000 | | |
| 2 | Maritime personellsertifikater | | 10 500 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 5 000 000 | | |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | | 42 500 000 | | |
| 5 | Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt | | 5 200 000 | | |
| | | | | | |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | | 2 112 000 | | |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | | 9 000 000 | | |
| | | | | | |
4550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | 231 000 | | |
| | | | | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning | | 5 000 000 | | |
| 51 | Tilbakeføring av tapsfondsmidler til såkornkapitalfond
| | 134 700 000 | | |
| 70 | Låneprovisjoner | | 54 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 127 848 000 |
| | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 910 post 1 | kap. 3910 post 3 |
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap.
960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt
garantiramme på 124 mill. kroner.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger
knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning,
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling
– garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans
ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100,0 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd på 50,81 mill.
euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige
programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 90,71
mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig
dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende
eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder
for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn
om lån fram til 31. desember 2012. Fullmakten har som forutsetning
at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2012 kan gi tilsagn om lån ved leveranser
av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske
redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD tillater (Arrangement on Officially Supported
Export Credits).
b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis
for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet.
Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan inngå forpliktelser for inntil
7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning
under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for
lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme
for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 200 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor
en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om:
X
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte
miljøtiltak på Løkken.
XI
Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved
overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene opprettet
mellom 1997 og 2000, å:
1. konvertere hele
eller deler av statens ansvarlig lån til egenkapital.
2. nedskrive deler av statens ansvarlige
lån.
3. godkjenne salg av et såkornfond.
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.
XII
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til
å:
1. selge andeler i
selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler
i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor
institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler
i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler
i nye selskaper.
XIII
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2012 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer
til museale formål vederlagsfritt.
B
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 111 544 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 9 721 000 | | |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | | 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | | 9 250 000 | | |
| | | | | | |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | | 10 250 000 | | |
| | | | | | |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 347 080 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 4 949 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| | 1 667 000 | | |
| | | | | | |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | | 2 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | | 13 700 000 | | |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | | 2 140 000 | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres
| | 50 000 000 | | |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | | 1 440 000 | | |
| | | | | | |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | | 40 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 604 241 000 |
| | | | | |
Inntekter |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 1 | Refusjoner | | 10 000 | | |
| | | | | | |
4030 | | Fiskeridirektoratet | | | |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | | 102 000 | | |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | | 10 000 | | |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | | 17 991 000 | | |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | | 871 000 | | |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | | 4 949 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 23 933 000 |
| | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri-
og kystdepartementet i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
C
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 144 102 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 1 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | | | 2 595 000 | | |
| 50 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter | | | 255 000 | | |
| | | | | | | |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet | | | | |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | | | 87 306 000 | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | | | 63 760 000 | | |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | | | 16 717 000 | | |
| | | | | | | |
1115 | | Mattilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 162 596 000 | | |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| | | 7 225 000 | | |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | | | 3 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | | | 1 131 000 | | |
| | | | | | | |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | | | 23 947 000 | | |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og
prosesser, kan overføres | | | 5 179 000 | | |
| | | | | | | |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | | | | |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres | | | 16 741 000 | | |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres | | | 20 929 000 | | |
| | | | | | | |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak
i landbruket | | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | | | 23 142 000 | | |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | | | 94 970 000 | | |
| | | | | | | |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 174 995 000 | | |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | | | 126 118 000 | | |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres
| | | 361 000 | | |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | | | 302 000 | | |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer,
overslagsbevilgning | | | 45 610 000 | | |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt
| | | 1 000 000 | | |
| | | | | | | |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres
| | | 6 592 000 | | |
| | | | | | | |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 42 723 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| | | 6 958 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | | | 702 000 | | |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres | | | 8 904 000 | | |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | | | 2 500 000 | | |
| | | | | | | |
1148 | | Naturskade - erstatninger | | | | |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | | | 150 000 000 | | |
| | | | | | | |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | | | 3 271 000 | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m.,
kan overføres | | | 69 977 000 | | |
| | | | | | | |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | | | | |
| 50 | Fondsavsetninger | | | 1 038 653 000 | | |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | | | 190 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning | | | 70 000 000 | | |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | | | 2 290 100 000 | | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | | | 8 351 319 000 | | |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | | | 233 526 000 | | |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | | | 1 584 604 000 | | |
| | | | | | | |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | | | 32 800 000 | | |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | | | 6 100 000 | | |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres | | | 60 000 000 | | |
| 79 | Velferdsordninger | | | 3 100 000 | | |
| | | | | | | |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | | | | |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | | | 12 673 000 | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | | | 9 296 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 16 197 679 000 |
| | | | | |
Inntekter |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | | | 103 000 | |
| | | | | | |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet | | | |
| 30 | Husleie, Bioforsk | | | 18 850 000 | |
| | | | | | |
4115 | | Mattilsynet | | | |
| 1 | Gebyr m.m. | | | 121 889 000 | |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv. | | | 5 135 000 | |
| | | | | | |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | | | |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | | | 36 726 000 | |
| | | | | | |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | | | 37 000 | |
| | | | | | |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | | | |
| 85 | Markedsordningen for korn | | | 27 700 000 | |
| | | | | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | | | 117 000 000 | |
| 71 | Totalisatoravgift | | | 125 000 000 | |
| | Totale inntekter | | | | 452 440 000 |
| | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks-
og matdepartementet i 2012 kan:
1.
overskride bevilgninger under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen under kap.
1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av
eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks-
og matdepartementet i 2012 kan overskride bevilgningen under kap.
1147 Reindriftsforvaltninga, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5
mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting
av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks-
og matdepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 77,0 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks-
og matdepartementet i 2012 kan
Oslo, i næringskomiteen, den 7. desember 2011
|
Terje Aasland |
|
|
leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100 |
|
|
|
|
Else-May Botten |
Per Roar Bredvold |
Rigmor Andersen Eide |
ordf. for kap. 2428 |
ordf. for kap. 901, 902, 3901 og 3902 |
ordf. for kap. 910, 1001, 1161 og 3910 |
|
|
|
Svein Flåtten |
Lillian Hansen |
Arne L. Haugen |
ordf. for kap. 1141, 1550 og 4550 |
ordf. for kap. 2415 |
ordf. for kap. 906, 1147, 1150, 1151, 3906, 4147, 4150 og 5576 |
|
|
|
Ingrid Heggø |
Alf Egil Holmelid |
Frank Bakke-Jensen |
ordf. for kap. 913, 934, 938, 950, 953, 960, 2421, 3950 og 5325 |
ordf. for kap. 905, 1112, 1139, 1148, 3905 og 4112 |
ordf. for kap. 903, 1143, 3903 og 4143 |
|
|
|
Harald T. Nesvik |
Irene Lange Nordahl |
Elisabeth Røbekk Nørve |
ordf. for kap. 909, 1030, 1050 og 4030 |
ordf. for kap. 922, 937, 1115, 1144 og 4115 |
ordf. for 904, 929 og 3904 |
|
|
|
|
Torgeir Trældal |
|
|
ordf. for kap. 1138, 1139, 1149 og 4138 |
|