Uføreordningen i folketrygden skal sikre inntekt til
personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin inntektsevne
eller arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten. Dagens uførepensjon
beregnes i det vesentlige som en alderspensjon (etter gamle opptjeningsregler)
og gis fra fylte 18 år og frem til overgang til alderspensjon ved
67 år.
Gjennom pensjonsreformen er det gjort store
endringer i folketrygdens alderspensjon. Det er innført nye opptjeningsregler,
fleksibelt uttak fra 62 år, levealdersjustering og nye regler for
regulering av pensjoner under utbetaling.
Disse endringene medfører at regelverket for uførepensjon
også må vurderes på nytt og det må gjøres tilpasninger i uføreordningen
i folketrygden.
Det foreslås at uføreordningen i folketrygden legges
om. Det foreslås at de nye beregningsreglene bare skal gjelde fullt
ut for nye uføretilfeller, jf. proposisjonens kapittel 9. De som
har uførepensjon når de nye reglene trer i kraft, skal overføres
til nytt regelverk, men med sikte på at uføreytelsen skal være om
lag den samme etter skatt som tidligere.
Når den nye uføreordningen skal utformes, er
et hovedvalg om folketrygdens ytelser til uføre fortsatt skal bygge
på alderspensjonsregelverket, eller om de skal løsrives fra dette
og bygge på andre prinsipper. Uføreytelsen bør i større grad erstatte
den inntekten som har falt bort på grunn av uførheten, i stedet
for at den – som den nye alderspensjonen – skal gjenspeile den inntekten man
har hatt i løpet av hele yrkeskar-rieren. For å tydeliggjøre at
uføretrygden skal kompensere for inntektstap, foreslås det at den
nye uføretrygden beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt
i en relativt kort periode før uføretidspunktet. Det legges til
grunn at med en slik inntektserstatningsmodell blir det enklere
for mottakeren å forstå prinsippene for beregning av ytelsen. Det
presiseres at det å fortsatt basere uførepensjon på alderspensjonsreglene
uansett vil føre til betydelige endringer sammenliknet med dagens
system ettersom alderspensjonsreglene er endret.
Den enkeltes inntekt vil kunne variere fra år
til år. Tilfeldige inntektssvingninger bør i liten grad påvirke
en ytelse en skal motta i lang tid. Det er rimelig at man legger
til grunn de tre beste av de fem siste årene når uføretrygden skal
beregnes.
Hensikten med uføretrygd er å sikre inntekt
når arbeidsinntekt har falt bort. Samtidig er det viktig at også
reglene for uføretrygden bygger opp under arbeidslinjen. Det må
legges til rette for at alle som kan arbeide i størst mulig grad
stimuleres til og gis muligheter til å arbeide. En uføretrygd på
66 pst. av bortfalt arbeidsinntekt gir en god avveining mellom disse
hensynene.
Ulike skatteregler for uføretrygd og arbeidsinntekt
kan bidra til å tilsløre de økonomiske konsekvensene for den enkelte
mellom overgang til arbeid og trygd. Det foreslås at den nye uføretrygden
skattlegges etter tilsvarende regler som for lønnsinntekt. Når uføretrygden
samtidig settes til 66 pst. av bortfalt inntekt blir den gjennomsnittlige
uføreytelsen etter skatt noe høyere enn i dag for nye uføre.
Dersom man kort tid før uførheten har utført ulønnet
omsorgsarbeid eller avtjent førstegangstjeneste vil inntekten i
de tre beste av de fem siste årene kunne gi et lite representativt
bilde av den inntekten som reelt sett har falt bort på grunn av
uførheten. I dag gjelder egne beregningsregler i slike tilfeller.
Det foreslås at disse reglene videreføres med nødvendige tekniske
tilpasninger. Det innebærer at man kan se bort fra år der man har
hatt lav eller ingen inntekt på grunn av ulønnet omsorgsarbeid og
i stedet benytte den inntekten vedkommende har hatt i tidligere
år. For år man har avtjent førstegangstjeneste, legges det til grunn
en inntekt på minst 3 G, alternativt den inntekten man hadde i året
før førstegangstjenesten tok til dersom denne er høyere.
Videre foreslås det at den nye uføretrygden
bare skal avhenge av egen inntekt, og ikke lenger kunne påvirkes
av en avdød ektefelles opptjening. Det tas imidlertid sikte på å
utrede forholdet mellom uføretrygden og etterlattepensjonen i folketrygden
nærmere. Det foreslås også regler for hvordan man skal ta hensyn
til år der man har mottatt uføretrygd når beregningsgrunnlaget for uføretrygden
fastsettes.
Minsteytelsene i dagens uførepensjon tilsvarer minsteytelsene
i dagens alderspensjon og består av grunnpensjon og særtillegg.
Som hovedregel utgjør disse 1,85 G for gifte og 2 G for enslige. Det
legges til grunn at minsteytelsen i den nye uføretrygden videreføres
på samme nivå etter skatt som i dag. Det betyr at minsteytelsen
må økes noe for å kompensere for økt skatt. Det foreslås at minsteytelsene
fortsatt skal differensieres etter sivilstand, fordi minsteytelsen
ikke er basert på egen opptjening og enslige har større levekostnader
enn gifte pr. person. Det foreslås at gifte/samboende gis en minsteytelse
etter ordinær sats, fastsatt til 2,28 G, og enslige etter en høy
sats, fastsatt til 2,48 G. Videre foreslås det å forenkle sivilstandsdifferensieringen
sammenliknet med dagens regler.
Personer som er født uføre eller blir uføre
i ung alder (unge uføre) har ikke, eller i liten grad, hatt mulighet
til å ha en arbeidsinntekt før uførheten inntrådte. Etter særlige
regler, og på nærmere vilkår, er disse i dag likevel garantert en
høyere ytelse enn minstepensjon. Det foreslås at de særskilte beregnings-reglene
for unge uføre videreføres med tekniske tilpasninger i ny uføretrygd
ved at unge uføre sikres en høyere minsteytelse enn andre. Det foreslås
at dagens nivå videreføres, men justert opp for å kompensere for
økt skatt. Det gir en minsteytelse for gifte/sam-boende unge uføre
på 2,66 G og for enslige unge uføre på 2,91 G.
Personer som har tapt hele sin inntektsevne
får hel uførepensjon, mens personer som har tapt deler av inntektsevnen
kan få en gradert uførepensjon. Et vilkår for å få rett til uførepensjon
er at inntektsevnen/arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.
Det foreslås å videreføre dagens vilkår som hovedregel. Dersom det
ikke er realistisk å komme tilbake i fulltidsarbeid er det mest
fornuftig at det legges til rette for at personen konsentrerer seg
om å utnytte den arbeidsevnen vedkommende faktisk har og unngå at inntektsevnen
blir ytterligere redusert. Det vises til at det for personer som
har kommet inn på arbeidsavklaringspenger med 50 pst. redusert arbeidsevne
og som har klart å øke arbeidsinnsatsen til 60 pst., kan det fremstå
som urimelig at den økte arbeidsinnsatsen skal kunne medføre at
de ikke kan få uføretrygd for den delen av inntektsevnen som er
varig nedsatt. Det foreslås derfor at personer som har mottatt arbeidsavklaringspenger
og har 40 pst. nedsatt inntektsevne også skal gis rett til uføretrygd.
Full uførepensjon gis i dag ved minst 40 års opptjening
og trygdetid. Trygdetid svarer i hovedsak til den tiden man har
bodd i Norge, medregnet fremtidig botid til 67 år. Dersom opptjeningen
og/eller trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes uførepensjonen
forholdsmessig. Det foreslås å videreføre dagens hovedprinsipp om
å ta hensyn til trygdetid ved utmåling av uføretrygd, men med enkelte
tekniske tilpasninger.
Ved forsørging av ektefelle og/eller barn kan
det i dag gis behovsprøvde tillegg til pensjonen (forsørgingstillegg).
Dagens forsørgingstillegg i folketrygden er basert på et annet familie-
og forsørgingsmønster enn det som er vanlig i dag. Regelverket er
i stor grad basert på forhold der husholdningen var basert på én
inntekt. I dag er begge ektefeller som hovedregel i inntektsgivende
arbeid. Utviklingen tilsier at det ikke lenger bør gis ektefelletillegg,
og det foreslås at dette ikke videreføres i ny uføretrygd. Det foreslås overgangsregler
for dem som mottar ektefelletillegg når nye regler trer i kraft.
Når det gjelder barnetillegg stiller det seg
noe annerledes. Det foreslås at dagens behovsprøvde barnetillegg
videreføres, samtidig som reglene for behovsprøving tilpasses slik
at nivået på uføretrygden før skatt blir høyere enn i dag.
Forslaget til ny uføretrygd gjør det nødvendig
å tilpasse enkelte andre deler av regelverket. Det er i dag et vilkår
for å få uførepensjon at man har vært medlem i folketrygden (det
vil normalt si har bodd i Norge) de tre siste årene før uføretidspunktet.
Ved sterk tidligere tilknytning til Norge, kan det i visse tilfeller
likevel innvilges uførepensjon selv om treårskravet ikke er oppfylt.
Blant annet kan en person som tidligere har opptjent rett til en
alderspensjon tilsvarende halv minstepensjon, innvilges en tilsvarende
høy uførepensjon. Det foreslås at dette unntaket videreføres med
nødvendige tekniske tilpasninger til de nye beregningsreglene.
Videre er det i dag i utgangspunktet et vilkår
om at man fortsatt må være medlem i folketrygden for å få utbetalt
uførepensjon, det vil i hovedsak si at man må bo i Norge. Dersom
man har 20 års tidligere botid i Norge, kan uførepensjon likevel utbetales
fullt ut uavhengig av bosted. Ved kortere botid kan deler av pensjonen
betales ut etter nærmere regler. Det foreslås tekniske tilpasninger
til nye beregningsregler som i hovedsak viderefører gjeldende prinsipper.
Når uførheten skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom
som er godkjent etter folketrygdloven kapittel 13, gjelder det visse
særregler som både medfører at det lempes noe på vilkårene for å
få ytelsen, og at beregningsreglene er noe gunstigere. Det legges
til grunn at dagens særregler videreføres og tilpasses ny uføretrygd.
Det innebærer at inntekten på skadetidspunktet kan legges til grunn
dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag, at uføretrygden er
uavhengig av trygdetid, og at det kan ytes uføretrygd gradert ned
til 30 pst.
Noen ektepar kan i dag få høyere pensjon samlet sett
ved at den ene av ektefellene gir avkall på retten til uførepensjon.
Som følge av dette, er det gitt regler om at gifte i visse tilfeller
kan gi avkall på uførepensjon. Det foreslås at reglene teknisk tilpasses
nye beregningsregler for uføretrygd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til forslaget fra regjeringen om videreføring av målgruppen
for uføretrygden, både med hensyn til hvem som utløser retten til
uføretrygd og aldersgruppen for uføretrygden. Det grunnleggende
prinsippet er at alle skal livnære seg selv ved eget arbeid. For
de som ikke kan dette på grunn av helsemessige problemer gir uføretrygden
inntektssikring for enkeltmennesket.
Komiteen vil understreke
at den nye uføretrygden skal bidra til at to likeverdige mål nås. En
god inntektssikring for de som ikke kan jobbe, samtidig som man
sikrer en ordning som er fleksibel for de som kan jobbe i perioder.
Komiteen slutter seg til at de
nye beregningsreglene bare skal gjelde fullt for de som får innvilget
uføretrygd etter at uførereformen har trådt i kraft. De som ved
iverksettelsen av ny uføretrygd allerede mottar dagens uførepensjon, får
uførepensjonen konvertert til ny uføretrygd, med sikte på at ytelsen
etter skatt skal være den samme som før. Komiteen mener
dette sikrer forutsigbarhet for de som er mottakere av uføretrygden.
Komiteen slutter seg til forslaget
med en kompensasjonsgrad på 66 pst. av inntil 6 G som sikrer en
gjennomsnittlig noe høyere uføreytelse for nye mottakere av uføretrygden.
Komiteen slutter seg til utformingen
av et mer sømløst regelverk som gjør det enklere å bevege seg mellom
uføretrygden og arbeid når helsen tillater dette. Det er lagt vekt
på å skape et mer forutsigbart system som er enklere å forstå for
de som mottar uføretrygden. Omleggingen av skattereglene og nye
regler for inntektsprøving for mottakere av uføretrygden bidrar
til at det blir mer forutsigbart for enkeltpersoner siden all arbeidsinntekt
bidrar til å øke nettoutbetalingen. Komiteen viser
til at flere andre velferdsytelser eller egenbetalinger er vurdert
ut fra brutto inntekt. Dette vil være en kombinasjon av statlige
og kommunale ordninger. Komiteen vil understreke
at det er svært viktig at denne type ordninger blir gjennomgått
og at det blir vurdert endringer i disse ordningene. Komiteen viser til
at det for mange er normalt med et svingende sykdomsbilde. For denne
gruppen er det viktig at utformingen av uføretrygden ikke er til
hinder for å kunne jobbe i gode perioder. Komiteen understreker
også at uføretrygden skal fungere som et sikkerhetsnett som gir
trygghet i de periodene hvor man av helsemessige årsaker ikke kan
jobbe.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til at inngangsvilkåret for den nye uføretrygden videreføres
på 50 pst. mens det åpnes for et lavere inngangsvilkår på 40 pst.
for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger. Det er viktig for
å stimulere til at flere gjennomfører tiltak for å komme inn i eller tilbake
til arbeid.
Komiteen vil understreke
at lovforslaget primært sett bare omhandler inntektssikringen. Komiteen mener
at forebyggingen skjer i perioden før innvilgelse. Komiteen vil
understreke betydningen av å styrke arbeidet med inkluderende arbeidsliv,
bedre og mer målrettede tiltak for å forebygge sviktende helse og
utdanning og opplæring for å bidra til at flere får anledning til å
bruke sin arbeidsevne i det ordinære arbeidslivet. Videreføringen
av IA-avtalen og oppfølging fra Nav vil være viktige momenter for
at en skal lykkes med dette.
Komiteen slutter seg til at man
ikke viderefører ektefelletillegget. Den nye uføreytelsen er i langt
større grad innrettet på individuelle rettigheter og gjenspeiler
arbeidslinjen i form av at alle primært sett skal livnære seg selv
ved eget arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til at dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres. Flertallet merker
seg at dette er et punkt som man skal komme tilbake til ved gjennomgangen
av Brochmann-utvalget.
Komiteen vil understreke
betydningen av gode ordninger som gir barnefamilier trygg inntektssikring.
Komiteen slutter seg til videreføringen
av kravet om medlemskap i folketrygden. Komiteen støtter
også en videreføring av regelverket for avkorting av ytelser ut
fra kort botid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen går inn for at ny uføretrygd skal løsrives
fra alderspensjonsregelverket.
Disse medlemmer støtter dette
prinsippet da uføretrygden bør, etter disse medlemmers mening,
i større grad erstatte den inntekten som har falt bort på grunn
av uførheten, i stedet for at den, som ny alderspensjon, skal gjenspeile
den inntekten man har hatt i løpet av hele yrkeskarrieren.
Disse medlemmer viser til at
uførepensjon etter dagens regelverk blir beregnet på samme måte
som man beregnet alderspensjonen i gammel ordning. Dette innebærer
at den utregnes på bakgrunn av et sluttpoengtall.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår at uføreytelsen beregnes som 66 pst. av
tidligere inntekt og skattlegges som lønn.
Disse medlemmer støtter en slik
beregningsmåte.
Regjeringen beskriver i forslag til statsbudsjett for
2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012) at det samlet er en økning i antall
nye uføre under 30 år. Denne økningen er særlig sterk blant de mellom 18
og 24 år. Disse medlemmer mener dette er en urovekkende
utvikling, fordi det innebærer at flere unge fratas muligheten til
deltakelse i arbeidslivet. For samfunnet er dette en lite ønskelig situasjon
fordi flere unge uføretrygdede betyr færre i arbeidsstyrken, og
flere som vil motta uføretrygd i hele sin yrkesaktive alder.
Disse medlemmer viser til statistikk
fra Nav, per 1. kvartal 2010, hvor det fremkom at det var 24 220
tilfeller, under 40 år med varig uførepensjon.
Disse medlemmer viser videre
til at det ifølge den siste oppdaterte statistikken over mottakere
av uførepensjon etter diagnose, per 31. desember 2009, fremkommer
at om lag 6 av 10 av de under 40 år, ble varig uførepensjonert grunnet
psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Fordelt på kjønn utgjorde
dette 61,5 pst. (menn), og 52,9 pst. (kvinner).
Når en i dag setter unge på varig uførepensjon kan
det, der og da, virke som en riktig løsning. Men på lengre sikt
innebærer dette, etter disse medlemmers syn, at vi
svikter de unge, hvis vi ikke gjør en ekstra innsats for å hjelpe
dem med å få, eller gjenvinne arbeidsevnen, og muligheten for et
liv med arbeid.
Disse medlemmer mener det er
bekymringsfullt at hele 57 pst. av dem under 40 år som har fått
innvilget varig uføretrygd har en psykisk lidelse. Spesielt med
tanke på at helsespesialister de senere årene har påpekt at mange
av de unge vil kunne komme til å klare seg selv, hvis de får ta
tiden til hjelp og får riktig behandling.
Disse medlemmer mener man bør
ha som utgangspunkt at ingen unge skal på varig uførepensjon. Dette
prinsippet skal i utgangspunktet gjelde alle, bortsett fra de tilfeller
der det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil derfor forebygge
dette med sammenhengende, støttende og tålmodig innsats for alle
under 40 år.
Disse medlemmer er videre opptatt
av at det skal skapes plass og forståelse for den enkeltes situasjon.
Det skal være plass til at det i perioder er mer fokus på for eksempel
behandling, og ikke kun tradisjonelle og aktive arbeidsmarkedstiltak.
I den sammenheng ønsker også disse medlemmer å
utnytte potensialet som blant annet ligger i tilbudet «grønn omsorg»
– «Inn på tunet» og lignende.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag som ivaretar prinsippet om at ingen under 40 år skal
tilbys varig uføretrygd, med mindre det er helt åpenbart at de aldri
vil kunne delta i arbeidslivet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 legge frem en egen handlingsplan for å sikre at unge får
en sammenhengende støtte og tålmodig innsats for å begrense nye
tilfeller med unge under 40 år på varig uføretrygd.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre peke på ytelsen «ung ufør» som er en ytelse til dem som er
født uføre, eller som er blitt minst 50 pst. uføre før fylte 26
år. For å være berettiget til ytelsen må man ha en alvorlig og klart
dokumentert sykdom.
Disse medlemmer viser til at
formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet
til selv å tjene opp rettigheter med egen inntekt, skal sikres en
garantert minsteytelse. Disse medlemmer viser til
at unge uføre har gjennomgående en svært ulik levekårssituasjon sammenlignet
med personer som blir ufør etter lengre tids arbeidslivsdeltakelse.
For unge uføre må etablering med familie, bolig og andre økonomiske
byrder i en etableringsfase i all hovedsak finansieres med trygdeinntekt.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at for eldre uføretrygdede er etableringsfasen som oftest et tilbakelagt
stadium. Unge uføre har i tillegg langt oftere et forsørgeransvar
enn personer som blir ufør senere i livet.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer det
er viktig å videreføre ytelsen «ung ufør» i de tilfeller det er
helt åpenbart at man ikke vil kunne delta i arbeidslivet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å videreføre de særskilte reglene for unge
uføre. For å kompensere for økt skatt settes minsteytelsen for gifte/samboende
unge uføre på 2,66 G og for enslige unge uføre på 2,91 G.
Disse medlemmer vil derfor at
de særskilte beregningsreglene for unge uføre videreføres med tekniske
tilpasninger i ny uføretrygd ved at unge uføre sikres en høyere
minsteytelse enn andre.
Disse medlemmer ønsker å sette
inngangskriterier for ordningen ved at man enten må være født ufør,
eller ha blitt minst 80 pst. ufør før fylte 26 år.
Disse medlemmer mener det er
et viktig argument at de som kommer inn under ytelsen «ung ufør»
sikres et inntektsnivå som bidrar til at både etablering, forsørgeransvar
og tilfredsstillende levekår kan ivaretas frem til pensjonsalder.
Disse medlemmer ønsker derfor
å foreslå at nivået på minsteytelsen settes til 3,30 G uavhengig
av om man er enslig eller gift/samboende.
Disse medlemmer ønsker videre
å foreslå at nivået på tilleggsopptjeningen økes til 4,8 G, og at
nivået justeres opp ytterligere for å kompensere for økt skatt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag der de med ytelsen «ung ufør» sikres en minsteytelse
tilsvarende 3,30 G, uavhengig av sivilstand.
II
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag der de med ytelsen «ung ufør» sikres en tilleggsopptjening
tilsvarende 4,8 G, etter at det er tatt høyde for økt skatt.»
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen foreslår å videreføre dagens hovedprinsipp om
å ta hensyn til trygdetid ved utmåling av uføretrygd, men med enkelte
tekniske tilpasninger.
Disse medlemmer er tilfreds med
at man viderefører dette hovedprinsippet, og støtter dette.
Minsteytelsen i dagens uførepensjon tilsvarer minsteytelsen
i dagens alderspensjon og består av grunnpensjon og særtillegg.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår at minsteytelsen i den nye uføretrygden
videreføres på samme nivå etter skatt som i dag. Det betyr at minsteytelsen
blir kompensert for økt skatt.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen foreslår at minsteytelsene fortsatt skal differensieres
etter sivilstand. Dette innebærer at gifte/samboende gis en minsteytelse etter
ordinær sats, fastsatt til 2,28 G, og enslige etter en høy sats,
fastsatt til 2,48 G for å kompensere for økt skatt.
Disse medlemmer støtter regjeringen
i det alt vesentlige når det gjelder fastsetting av minsteytelse,
men vil foreslå at minsteytelsen uavhengig av sivilstand fastsettes
til 2,48 G, noe som innebærer at dagens sivilstandsdifferensiering
opphører.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet hvert år siden 1989 har foreslått å fjerne
avkortingen for både gifte/samboende uføretrygdede og pensjonister.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at utviklingen av den nye uføreytelsen skal være
på linje med utviklingen for yrkesaktive slik at mottakerne av ytelsen
ikke taper kjøpekraft i forhold til de yrkesaktive.
Disse medlemmer viser til at
når uførhet skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom som er godkjent
etter folketrygdloven kapittel 13, gjelder det visse særregler som
både medfører at det lempes på vilkårene for ytelsen, og at beregningsreglene
er noe gunstigere.
Disse medlemmer støtter forslaget
om å beholde disse særreglene.
Disse medlemmer viser til at
dagens uførepensjon ble utformet i en tid da husholdningene stort
sett bare hadde èn inntekt, og at det har skjedd store endringer
i familie- og forsørgingsmønsteret siden folketrygden ble etablert.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår at det ikke skal gis etterlattefordeler som
del av ny uføretrygd, og støtter dette.
Disse medlemmer har videre merket
seg at når ny uføretrygd trer i kraft vil det være behov for overgangsordninger
for personer som mottar uførepensjon beregnet etter regler for gjenlevende
ektefelle, og at regjeringen foreslår at folketrygdens ytelser til
gjenlevende ektefelle skal utredes nærmere, og vil komme tilbake
med en langsiktig løsning for etterlatteytelsene for uføretrygdede
etter at Stortinget har behandlet forslag om ny uføretrygd.
Disse medlemmer imøteser en slik
gjennomgang.
Disse medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer viser til at
dagens behovsprøvde barnetillegg til uførepensjonister er rettet
mot barnefamilier med lav inntekt. Det er samtidig et problem at
dagens barnetillegg kan gi dårlige insentiver til å være i/komme
i arbeid. Uføretrygdede som tidligere har hatt lav inntekt og som
har flere barn, vil kunne få en trygdeytelse som er høyere enn tidligere
inntekt eller den inntekten som mottakeren kan oppnå i arbeid.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Uførepensjonsutvalget mente det burde vurderes å innføre
en øvre grense for samlet ytelse etter samme prinsipp som for arbeidsavklaringspenger,
der livsoppholdsytelse og barnetillegg til sammen ikke kan overstige
90 pst. av tidligere inntekt.
Disse medlemmer har også merket
seg at et overveiende flertall av høringsinstansene støtter at det
innføres en begrensning, slik at samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg,
maksimalt kan utgjøre en bestemt andel av tidligere inntekt.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen ikke foreslår å innføre et øvre tak på hva man kan
få i samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg, og at regjeringen
vil vurdere innretninger av barnetillegget på nytt i tilknytning
til behandlingen av utredningen fra Brochmann-utvalget, samt at
spørsmålet også vil sees i lys av Fordelingsutvalgets utredning.
Disse medlemmer mener prinsipielt
sett at det er uheldig dersom den samlede uføretrygden overstiger
inntekten man alternativt kunne hatt som fullt arbeidsfør. Ved flere
enn to barn vil dette kunne skje i en del tilfeller med dagens regler.
Disse medlemmer støtter at dagens
behovsprøvde ordning med barnetillegg beholdes, forutsatt at det
innføres et øvre tak på hva man kan få i uføretrygd, inkludert barnetillegg.
Disse medlemmer foreslår at det
øvre taket bør settes til 80 pst. av tidligere lønnsinntekt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg,
maksimalt kan utgjøre 80 pst. av tidligere inntekt.»
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår at både minsteytelsen og den delen av uføretrygden
som avhenger av inntekt (66 pst. av beregningsgrunnlaget) fortsatt
bør reduseres dersom en har svak tilknytning til Norge. Dette innebærer
at full uføretrygd ytes til den som har minst 40 års trygdetid.
Dersom trygdetiden er kortere, reduseres utføretrygden tilsvarende.
Disse medlemmer støtter regjeringens forslag
om at 40 års trygdetid skal legges til grunn for å være berettiget
til full uføretrygd.
Disse medlemmer viser til at
personer som har bodd i Norge i minst 20 år etter fylte 16 år kan
i dag, som hovedregel, likevel beholde hele uføretrygden dersom
de flytter til utlandet. Blant annet innebærer dette at alle som
er født i Norge og som flytter utenlands etter fylte 36 år fritt
kan ta med seg uføretrygden.
Disse medlemmer har merket seg
at dette videreføres.
Disse medlemmer viser til at
dette innebærer at en person som flytter ut av landet kort tid etter at
vedkommende har fått uføretrygd, slik at man fremdeles har minst
20 års botid i Norge, vil kunne få med seg uføretrygden basert på
faktisk og fremtidig trygdetid uendret til utlandet.
Disse medlemmer mener full uføretrygd
skal ytes til den som har minst 40 års trygdetid, og dersom trygdetiden
er kortere, skal faktisk trygdetid legges til grunn når man tar
med seg uføretrygden til utlandet.
Disse medlemmer vil understreke
at dette gjelder kun i tilfeller der man flytter permanent ut av
landet, og at de som drar utenlands på kortere opphold på grunn
av helsemessige årsaker, naturlig nok skal få beholde samme ytelse
som om man var bosatt i landet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at faktisk trygdetid legges til grunn når man
flytter permanent ut av Norge.»
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen viderefører dagens regler om at flyktninger er
garantert full minsteytelse selv om de mangler trygdetid, og at
garantien om full minsteytelse faller bort for flyktninger som flytter
til utlandet.
Disse medlemmer mener at faktisk
trygdetid også bør gjelde for flyktninger når det gjelder beregning
av minsteytelsen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at faktisk trygdetid legges til grunn ved beregning
av minsteytelsen for flyktninger.»
Disse medlemmer viser til Brochmann-utvalget
og vil komme tilbake med konkrete forslag som kan motvirke økt eksport
av uføretrygd til utlandet.
Disse medlemmer viser til at
tidsbegrenset uførestønad er overført til ordningen arbeidsavklaringspenger.
Dette er, etter Fremskrittspartiets mening, en god tanke ved at
flere vil få et individuelt oppfølgingsprogram med aktivitet fremfor
passivitet. Men fortsatt er det slik at ordningen ikke fungerer
optimalt. Dette skyldes, etter disse medlemmers syn,
først og fremst at Nav ikke har klart oppgaven som administrator
på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer mener at ordningen
med arbeidsavklaringspenger bør utvides til å omfatte langt flere,
samt at man må bli tydeligere på å lage klarere aktivitetskrav for
å være berettiget til ordningen. I tillegg ønsker disse medlemmer,
som tidligere nevnt, å lage et utviklingsløp for unge under 40 år
for å forhindre varig uføretrygd. Kravet om 40 års grense og et
tett oppfølgingsprogram bør også gjelde for innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener regjeringen bør se nærmere på hvordan et
oppfølgingsprogram for å forhindre at unge blir uføre skal utformes,
samt ytelse til ordningen. Et slikt program vil kunne medføre at
færre blir avhengig av dagens sosialhjelpsordning, og at antall
sosialhjelpsmottakere vil bli redusert, samt at man kan klare å
få flere i denne gruppen i inntektsgivende arbeid, imot at de havner
på varig trygd.
Disse medlemmer er svært skuffet
over at regjeringen ikke beskriver hvordan man kan hindre at flere
havner på uføretrygd. Selv om uføretrygd er knyttet til medisinske
kriterier, er det ikke slik at det er uunngåelig å hindre at mennesker
havner på trygd. Disse medlemmer mener regjeringen
forsømmer det svært viktige arbeidet med å hindre nyrekruttering
til trygdeordningene, og viser i den forbindelse til flere viktige
utviklingstrekk som ikke er nevnt i proposisjonen: Man vet at langtidssykmelding ofte
fører folk ut av arbeidslivet, man vet at mange med uklare diagnoser
og lidelser ender på uføretrygd, man vet at gunstige velferdsordninger
skaper økt press på uføreytelsene. I den forbindelse vises det til
en rekke forslag disse partier har fremmet de siste årene som ville bidratt
til en kraftinnsats for å hindre at flere falt ut av arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre har foreslått normering av sykmeldinger og tidligere
intervensjon i sykmeldingsperioden, en opptrapping og reform av
«Raskere tilbake-ordningen» for å sikre flere behandling, egne handlingsplaner
for å møte unge Nav-brukere, en kraftig satsing på rehabilitering,
tiltak som vil redusere ventetiden i psykiatrien, særlig for unge,
for å nevne noen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener økningen i antallet unge uføre er svært bekymringsfull.
Det er et sykdomstegn at systemet henviser så mange unge mennesker
til en passiv tilværelse som stønadsmottakere tidlig i livet. Disse
medlemmer vil påpeke at svært mange unge uføre har psykiske
lidelser, og at slike lidelser ikke i seg selv innebærer at man
er varig ute av stand til å delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener
uføretrygd bare må gis til unge som åpenbart er helt ute av stand
til å delta i arbeidslivet. For andre unge vil disse medlemmer at
det skal utvikles et eget løp med tett oppfølging for å sikre reell
mulighet til å komme inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
barnetillegget i visse tilfeller kan føre til at man kan få utbetalt mer
i trygd enn man fikk som lønn i arbeidslivet. Det vises til Brochmann-utvalget
som har dokumenter at man kan få en kompensasjonsgrad på mer enn
100 pst. for tidligere pensjonsgivende inntekt opp til 350 000 kroner. Disse
medlemmer ser at dette problemet vil vedvare også med en
ny uføretrygd. Det er også grunn til å minne om at trygdeordningene
skal være rettferdige sammenlignet med hva vanlige lønnsmottakere
får. Det er ikke rimelig at en person utenfor arbeidsmarkedet skal
få mer utbetalt enn en person med samme livssituasjon som er i jobb.
Dette problemet blir enda større fordi mange uføretrygdede har mulighet
til å komme tilbake til arbeidslivet via jobber hvor det utbetales
middels eller lave lønninger. Enda mer urimelige utslag får ordningen
dersom man har flere barn som man får utbetalt barnetillegg for. Barnetillegget
er behovsprøvet, men samtidig finnes det ingen øvre grense for hvor
mye kombinasjonen av trygd og barnetillegg kan gi. Disse
medlemmer vil også minne om at andre offentlige støtteordninger,
som barnetrygden, må tas med i betraktningen når man vurderer en persons
helhetlige økonomiske situasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener dagens
barnetillegg må endres, og vil i størst mulig grad sikre at det
lønner seg å jobbe. Samtidig kan en absolutt prosentgrense for hvor
mye man kan få utbetalt av tidligere lønn – for eksempel 80 pst.
– kunne falle urimelig ut for en del lavinntektsgrupper. Hvis prinsippet
skal gjennomføres konsekvent vil det i praksis innebære at man ikke
lenger kan ha et minstebeløp i uføretrygden. Det må også tas hensyn
til at for mennesker som blir uføre i ung alder, er muligheten til
å øke inntekten gjennom livsløpet begrenset. Videre må det påpekes
at barnetillegget for uføretrygdede er langt større enn for mottakere av
arbeidsavklaringspengeordningen. Disse medlemmer mener
det derfor er behov for en grundig gjennomgang av alle sider ved
barnetillegget, og mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke
har lagt opp til det i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen.
Blant andre løsninger som må vurderes er hvorvidt barnetilleggene
i arbeidsavklaringspengene og uføretrygden bør være like, hvorvidt
barnetilleggene bør graderes og hvorvidt barnetilleggene i stedet
bør omgjøres til generelle ordninger for alle med en viss inntekt,
uavhengig av om de er i arbeidslivet eller ikke.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
ny ordning for barnetillegg for både arbeidsavklaringspenger og
uføretrygd, med sikte på en ordning som i større grad sikrer at
det lønner seg å jobbe.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at nivået på uføretrygden tilsier at
den vil kunne gi en betydelig kjøpekraft for uføretrygdede bosatt
utenfor EU/EØS-området. For personer med ønske om å bo i land med
et betydelig lavere kostnadsnivå kan dette gi en sterk insentiveffekt
som kan føre til et økt press mot uføreordningen. Disse medlemmer ønsker
derfor at regjeringen utreder mulighetene for å justere uføretrygdutbetalingene til
kjøpekraften i landet mottakeren har sitt bosted. Disse medlemmer innser
at det kan være praktiske utfordringer knyttet til en slik kjøpekraftsjustering
av uføretrygden, og vil derfor oppfordre departementet til å utrede
hvorvidt en slik kjøpekraftsjustering er hensiktsmessig og gjennomførbar.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti registrerer at det er et høyt antall unge uføre
og mener det er viktig at unge mennesker blir fulgt tett opp når
de er blitt uføretrygdet. For noen kan tilstanden endres, og noen
kan over tid oppleve at de får tilbake noe arbeidsevne. Fra uføretidspunktet
kan regler for uføretrygd ha blitt endret i en mer fleksibel retning,
og livssituasjonen for den uføre kan være annerledes. Dette
medlem ønsker at Nav får et større ansvar for å følge disse
opp. Uføretrygdede under 40 år bør derfor innkalles til oppfølgingsmøte
med Nav en gang i året for å drøfte muligheter for arbeid og tilrettelegging
og oppfølging dersom det er mulig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
til en ordning som innebærer at uføretrygdede under 40 år får en
tettere oppfølging fra Nav gjennom for eksempel et årlig oppfølgingsmøte.»