Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 17. oktober 2011

Dokument 8:153 S (2010 - 2011) Representantforslag om tiltak for bergindustrien

Jeg viser til representantforslag 153 S fra stortingsrepresentantene fra Frank Bakke-Jensen, Siri A. Meling, Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om tiltak for bergindustrien. Forslaget lyder:

• i. Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi presentere et nasjonalt kartleggingsprogram for å få fulgt opp kartleggingen av nye områder, kjente forekomster og av områder som har et stort potensial for nye forekomster.

• ii. Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av Direktoratet for mineralforvaltning.

• iii. Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere rammebetingelsene for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet slår ut for bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for næringen dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene for næringen forbedres.

• iv. Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i SkatteFUNN-ordningen som gjør at det ikke stilles større og andre krav til bergindustrien enn til annen industri.

Arbeid med strategi for mineralnæringen

Nærings- og handelsdepartementet er godt i gang med arbeidet med en strategi for mineralnæringen. Departementet har mottatt mange innspill til arbeidet, herunder innspill om SkatteFUNN, konsekvensutredning av mineralutvinningsprosjekter og om behovet for økt kartlegging av mineralressurser. Jeg har 13.5.2011 og 17.8.2011 sendt ut pressemeldinger om mineralstrategien. Der har jeg også kort nevnt noen av temaene strategien vil ta for seg.

Formålet med en strategi for mineralnæringen er å vise retningen i regjeringens politikk på mineralfeltet de kommende årene. Det er for tidlig å gi en samlet oversikt over alle temaer og tiltak i strategien. Eksempler som er nevnt i pressemeldingene er tilgangen på arbeidskraft, kartlegging og forskning og utvikling.

Kartlegging av mineralressurser

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har som kjerneoppgave å produsere og distribuere basiskunnskap, blant annet om Norges berggrunn. Informasjon om mineralforekomster i Norge som NGU har gjort tilgjengelig, danner grunnlag for leting i bedriftsregi (prospektering) etter metalliske og mineralske råstoffer. Letevirksomheten kan igjen resultere i påvisning av nye forekomster med mulighet for næringsutvikling og verdiskaping. Det er også NGUs kartlegginger som legges til grunn for NGUs klassifisering av mineralressurser ut fra lokal, regional eller nasjonal betydning, noe som er viktig informasjon i utarbeidelsen av kommunale reguleringsplaner.

Regjeringen har i 2011 og 2012 bevilget 25 mill. kroner til kartleggingsprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN), og programmet er godt i gang med innsamling av prøver, helikoptermålinger mv. Resultatene legges løpende ut på NGUs nettsider.

Representantene foreslår at det startes et nasjonalt kartleggingsprogram for mineralressurser. Først vil jeg påpeke at NGU allerede i dag bruker betydelige midler på kartlegging til forskjellige formål. Den delen av NGUs kartleggingsvirksomhet som er innrettet spesifikt mot mineralnæringen kan grovt anslås til 60-80 mill. kroner årlig. I dette inngår de 25 mill. kronene til MINN-programmet.

Kartlegging av mineralressurser er blant temaene som vil bli vurdert under utarbeidelsen av strategien for mineralnæringen.

Ansvaret for konsekvensutredninger

I dag er det kommunene som er ansvarlig myndighet der mineralaktivitet skal konsekvensutredes, men det er tiltakshaver selv som normalt må sørge for at utredningen blir gjennomført. Representantene skriver at dagens ordning er utfordrende for små kommuner med få ressurser. Også mineralnæringen og Direktoratet for mineralforvaltning har fremhevet at konsekvensutredninger kan være utfordrende i enkelte tilfeller. Næringen påpeker også at kommunene stiller ulike vilkår i konsekvensutredningsprosessene. Er dette tilfellet, kan det skape dårlig forutsigbarhet for næringen.

Jeg har tidligere sagt at jeg ser et behov for koordinering av relevant regelverk på mineralområdet. Plan- og bygningsloven er et viktig rammeverk for mineralvirksomhet. Det er derfor naturlig at forholdet til plan- og bygningsloven, herunder regelverket om konsekvensutredninger, tas med i vurderingen under arbeidet med strategien.

Rammebetingelser for mineralnæringen, herunder skattespørsmål

Representantene ønsker en gjennomgang av rammebetingelsene for mineralnæringen. Dette er en vesentlig del av det allerede pågående arbeidet med strategien for mineralnæringen. Nærings- og handelsdepartementet vurderer for tiden innspill fra næringen, Direktoratet for mineralforvaltning og andre offentlige myndigheter om hvilke rammebetingelser som er av vesentlig betydning for næringen.

Et stabilt, forutsigbart og enkelt skattesystem er en viktig rammebetingelse for norske bedrifter og deres eiere, også i mineralnæringen. Unntak og særordninger for å støtte bestemte grupper, bransjer eller aktiviteter gjør skattesystemet mindre effektivt og mer komplisert. Avskrivningsreglene skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall, samtidig som man vil unngå å komplisere skattesystemet unødig. Også dette prinsippet er med på å skape stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Spørsmålet om fritak for formuesskatt på arbeidende kapital har blitt vurdert tidligere, og i vår meldte regjeringen i forbindelse med evalueringen av skattereformen at den ikke vil arbeide videre med forslaget. Jeg mener derfor ikke at det er behov for å foreta en egen gjennomgang av skattesystemets virkninger på mineralnæringen.

Skattefunn

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk-ning og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn er en rettighetsbasert støtteordning hvor foretakene selv velger ut prosjekter. Prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd som forsknings- og utviklingsarbeid som omfattes av ordningen. Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skattelovens § 16-40 med tilhørende forskrift. Skatteetaten kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag opp mot skattelovens bestemmelser, og samlet støtte opp mot internasjonalt regelverk for statsstøtte.

Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Ordningen er dermed teknologi- og bransjenøytral, og prosjekter innenfor bergindustrien vil bli vurdert på lik linje med prosjekter i andre bransjer. Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke av ordningen, og herunder er det presisert, som ett av flere eksempler, at ”kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser eller lignende” ikke er omfattet ”med mindre det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede metoder og teknikker”, jf. fsfin § 16-40-2 tredje ledd bokstav i. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det stilles større krav til bergindustrien enn andre næringer.

Formålet med Skattefunn er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Jeg finner det derfor ikke naturlig å foreslå endringer i Skattefunn for at bergindustrien skal få en skattemessig særbehandling.