Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at utviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene
på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge er særlig
bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift,
økende avstand mellom brukene og nedgang i andelen jordbruksareal
i drift.
Flertallet viser til at regjeringen
som et ledd i arbeid for utvikling av fjellområdene og nordområdene
vil styrke satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk. Flertallet viser
til at det i den sammenheng vil være særlig viktig å sikre en helhetlig
utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og potensial gjennom
tverrdepartemental innsats og samordning på tvers av sektorområder.
Innenfor en områderettet innsats er det viktig å utnytte og videreutvikle
lokale konkurransefortrinn. For å ivareta et levende og bærekraftig
landbruk i områder med barskt klima kreves god kompetanse og kunnskap
om lokale dyrkingsforhold.
Flertallet understreker at klima,
topografi, geologi og lysforhold bidrar til å gi råvarer fra landbruket
karakter og særpreg ut fra det stedet der produksjonen skjer. Fjellandbruk
og arktisk landbruk er eksempler på landbruk med særpreg som i stor
grad kan brukes i regional merkevarebygging og markedsføring. Hver
på sine områder produserer fjellandbruket og arktisk landbruk råvarer
av unike kvaliteter, som utgjør et potensial, ikke bare for landbruks-
og matproduksjon, men også for utvikling av andre varer og tjenester
innenfor for eksempel mat- og reiselivsområdet. Flertallet viser
til at videreutvikling av produkter og merkevarebygging med utgangspunkt
i fjellandbruket og arktisk landbruk er avhengig av forskningsbasert
dokumentasjon om særpreg og næringsstoffer i landbruksproduktene.
For å lykkes med å få fram produkter kreves god kommunikasjon mellom alle
ledd i verdikjeden og god samhandling mellom næringen og forskningsmiljøene.
Flertallet viser til landbrukets
betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene har lagt grunnlaget
for at det er et nært samspill mellom distrikts- og regionalpolitikken
og landbruks- og matpolitikken. Gjennom utformingen av de landbrukspolitiske
virkemidlene tas det distriktspolitiske hensyn, bl.a. ved at flere
store ordninger er differensiert med hensyn til struktur og distrikt. Flertallet er
enig i at det er behov for en tydeligere distriktsprofil, og har
merket seg at det skal legges større vekt på innretting ut fra distriktspolitiske
hensyn, og at dette målrettes gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. Flertallet er
enig i at sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bør vurderes
i sammenheng med en tydeligere distriktsprofil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at utøvere innen
både det som defineres som fjell-landbruk, arktisk jordbruk og distriktsregioner
med særlige fortrinn og kvaliteter har store muligheter til økt
lønnsomhet ved at det satses på merkevarebygging og god markedsføring. Disse
medlemmer mener at slik aktivitet bør ha myndighetenes oppmerksomhet
slik at det kan tilrettelegges best mulig. Landbruk i slike former
og i slike områder bør også ha store muligheter til god lønnsomhet
ved å bli markedsført som økologisk landbruk. Disse medlemmer mener
derfor det vil være riktig å rette en stor del av satsingen på økologisk landbruk
mot disse utøverne, – innen både merkevarebygging, markedsføring
og FoU-aktiviteter.