Komiteen viser til
at gartneri- og hagebruksnæringen, som består av blomster og grønnsaker,
grønnsaksdyrking på friland, planteskoledrift og frukt- og bærdyrking
utgjør, sammen med potetdyrking, en viktig del av norsk landbruksproduksjon,
og står for et vesentlig bidrag til verdiskapinga i jordbruket.
Komiteen viser til at importkonkurransen
er stor for mange produkter i denne sektoren.
Komiteen er kjent med at det
innen denne sektoren er markedsvekst. Komiteen er
opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter
og videreutvikler sin posisjon i markedet.
Komiteen merker seg at det i
meldingen legges opp til at det bør stimuleres til fortsatt satsing
innenfor poteter, frukt, bær og grønnsaker. Komiteen støtter
målet i meldingen om at produksjonen om lag bør dekke dagens andel
av forbruket av poteter og grønnsaker i de periodene det er tollvern.
I tillegg må det satses offensivt på konsumproduksjon av frukt og
bær, bl.a. epler, plommer, jordbær og bringebær. Det må også være
en målsetting at konservesindustrien fortsatt bruker norske råvarer.
Komiteen viser til at produksjon
av pyntegrønt er en voksende næring der produksjonen nå er oppe
i 1 000 tonn pr. år. En vesentlig del av produksjonen går til eksport.
Pyntegrønt er blitt en viktig tilleggsnæring i deler av landet,
noe komiteen ser positivt på.
Økt forbruk av frukt, bær, poteter og andre grønnsaker
vil redusere risikoen for alvorlige sykdommer, overvekt og fedme
for mange, jf. meldingens kapittel 3.4. og Helsedirektoratets nye
kostråd.
Komiteen er derfor enig i at
opplysningsarbeidet rettet mot kosthold og helse styrkes for frukt-
og grøntprodukter, og merker seg at det i meldingen varsles at Opplysningskontoret
for frukt og grønt skal styrkes.
Komiteen har merket seg at verdiskapningen
i frukt-, bær- og grøntproduksjonen utgjør 16 prosent av den samlede
verdiskapingen i norsk jordbruk, og at næringen benytter om lag
3 prosent av jordbruks-arealet. Komiteen ser det som
viktig at bruken av eksisterende virkemidler i denne sektoren vurderes
nærmere. Komiteen er kjent med at næringen har behov
for forutsigbare rammebetingelser, men også økte investeringsmidler
og bedre kapitaltilgang.
Veksthusproduksjon er den driftsformen i landbruket
som krever mest energi. Rådgivning, kunnskap og annen bistand vil
være viktig for å nå mål om å redusere energibruk og overgang til fornybare
energikilder i denne produksjonen.
Frukt- og grøntmarkedet i Norge skiller seg
fra det øvrige markedet for norskproduserte jordbruksvarer ved at
det ikke har én stor samvirkeorganisasjon med markedsreguleringsansvar. Komiteen registrerer
imidlertid at produsenter innen enkelte deler av grøntnæringen i
økende grad samarbeider om produksjon, lagring, sortering og kontakt
mot markedsaktørene. Komiteen ser dette som positivt,
og viser til at dette kan legge til rette for sikrere leveranser
til markedet av varer av rett kvalitet i en lengre salgssesong.
Det bør derfor stimuleres til denne type samarbeidstiltak.
Komiteen vil understreke at norsk
frukt- og grøntnæring er en kunnskapsintensiv produksjon med behov
for et solid forskningsmiljø og en god faglig rådgivningstjeneste.
Både FoU-tiltak og verdiskapingsprogram skal være med å legge til rette
for vellykkede satsinger. Som et eksempel viser komiteen til
at produksjon av bringebær til ferskkonsum de senere årene er hundredoblet til
nå å være på nærmere 1 million kilo. Dette har firedoblet førstehåndsverdien
av bringebærproduksjonen og er et resultat av innovasjon, forsknings-
og utviklingsarbeid hos Bioforsk, god logistikk og godt markedsføringsarbeid
hos omsetningsleddene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at gartneri- og hagebruksnæringen, som
består av veksthusproduksjon av blomster og grønnsaker, grønnsakdyrking
på friland, planteskoledrift og frukt- og bærdyrking, sammen med
potetdyrking utgjør en viktig del av norsk landbruksproduksjon. Disse
produksjonene har betydelige utviklingsmuligheter og må i landbrukspolitikken likebehandles
med det øvrige jordbruket. Rammene for de landbrukspolitiske ordningene må
tydeliggjøres på dette punktet.
Disse medlemmer er av den formening
at meldingen ikke i stor nok grad omtaler blomster og prydplanter,
til tross for at denne delen står for over 40 prosent av førstehåndsverdien
i gartneri- og hagebrukssektoren. Disse medlemmer mener
at denne sektoren er så betydningsfull at den i større grad må bli
omfattet av landbrukspolitikken og at landbrukspolitiske ordninger
må omfatte også disse produksjonene.
Disse medlemmer viser til at
gartneri- og hagebruksnæringen inkludert grønnsakdyrking på friland,
veksthusproduksjon, planteskoledrift og bær- og fruktdyrking er
en viktig del av norsk landbruksproduksjon og som – inkludert potetproduksjon
– er den tredje største enkeltbransjen innen landbruksnæringen etter
kjøtt- og melkeproduksjon.
Disse medlemmer viser til at
dette er produksjonsområder med gode utviklingsmuligheter som må
betraktes som ordinær landbruksproduksjon og likebehandles med det
øvrige jordbruket når det gjelder rammebetingelser.
Disse medlemmer viser til at
det i dag ikke er slik likebehandling og at de landbrukspolitiske ordningene
må gjøres mer tydelige på dette området.
Disse medlemmer vil understreke
at utviklingen i norsk bringebærproduksjon også er et resultat av
initiativrike enkeltutøvere i næringen som ser nye muligheter innen
landbruket og nye måter å bruke sin eiendom og sine ressurser på. Disse
medlemmer mener et av de viktigste bidrag for økt vekst
både i bringebærnæringen og andre næringer er å øke investeringsevnen,
og disse medlemmer viser i den anledning til sine
merknader og forslag om reduksjoner i formuesskatten og andre skatteforslag
i denne innstilling, noe som utvilsomt vil bidra både til forbedret
investeringsevne og økt kapitaltilgang.