Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina
Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til Prop. 43 L (2011–2012) om endringer i barnevernloven og
Dokument 8:157 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Linda
C. Hofstad Helleland, Sonja Irene Sjøli, André Oktay Dahl og Michael
Tetzschner om bedre beskyttelse av barn som er utsatt for menneskehandel,
samt statsrådens svarbrev av 19. oktober 2011 (vedlegg).
Komiteen viser til at menneskehandel
er grov kriminalitet som rammer mennesker verden over. Menneskehandel
er forbudt i Norge etter straffeloven § 224. Komiteen mener forslagene
som er fremmet vil styrke barns beskyttelse mot menneskehandel,
og viser at forslagene fikk bred støtte i høringen. Komiteen støtter
derfor regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
glad for at regjeringen har fulgt opp Høyres forslag om å beskytte
barn utsatt for menneskehandel.
Komiteen viser til
at dagens barnevernlov ikke er særlig godt egnet som hjemmelsgrunnlag
for plassering av barn som kan være utsatt for menneskehandel. Dette
gjelder både vilkår for plassering og hvilke beskyttelsestiltak
som kan iverksettes.
Komiteen viser til at barn som
er utsatt for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon, og
at de kan ha en forhistorie som tilsier et særskilt behov for medisinsk
tilsyn. Enkelte vil også ha behov for behandling for angst og traumer. Komiteen mener
formålet med en særskilt bestemmelse om menneskehandel er å ivareta barnets
umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.
Komiteen understreker
at både barnevernsmyndighetene, politiet, utlendingsmyndighetene og
andre hjelpetjenester har et ansvar for å sikre at mindreårige som
kan være utsatt for menneskehandel blir tatt hånd om på en omsorgsfull og
forsvarlig måte. Komiteen forutsetter at disse myndighetene
arbeider aktivt for å klargjøre spørsmål om menneskehandel, samt
å avklare barnets nærmere situasjon under hele plasseringsperioden,
slik at løsning for barnets videre ivaretakelse er på plass når
plasseringsperioden er ferdig.
Komiteen understreker viktigheten
av at politi, utlendingsmyndigheter og barnevernet prioriterer disse
sakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen har fulgt opp Riksadvokatens forslag om
at politiets vurdering ikke bør være en absolutt forutsetning ved
midlertidig akuttvedtak. Flertallet støtter forslaget.
Av hensyn til barnet kan det være nødvendig å fatte et midlertidig akuttvedtak
før politiet har etterforsket saken tilstrekkelig.
Flertallet vil understreke at
ny § 4-29 i barnevernloven åpner for iverksetting av svært omfattende
og inngripende beskyttelsestiltak. Flertallet er
helt enig i regjeringens vurdering om at det er behov for å stille
strenge vilkår for å plassere barn utsatt for menneskehandel i institusjon,
hvor det i tillegg åpnes for svært inngripende beskyttelsestiltak.
Fylkesnemndenes avgjørelse må bygge på grundige faglige vurderinger,
og det må foreligge tilstrekkelig dokumentasjon som kan underbygge
faren for utnyttelse til menneskehandel og som derfor gjør det nødvendig
med en plassering for å beskytte barnet. Flertallet slutter
seg derfor til forslaget om at ved ordinært plasseringsvedtak besluttet av
fylkesnemnda må dette være basert på politiets vurdering av faren
for menneskehandel og barnets beskyttelsesbehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at flere høringsinnstanser
tar opp viktigheten av samarbeid mellom de ulike etater hos for
eksempel politi, barnevern og utlendingsmyndigheter. Disse
medlemmer viser til uttalelser fra Barneombudet som påpeker
at mange av henvendelsene til Barneombudet om menneskehandel-saker
ofte skyldes at samarbeidet mellom de ulike offentlige etater ikke
fungerer godt nok, eller fordi private parter mener barn ikke får
den hjelpen de skal ha av politi og barnevern. Disse medlemmer vil
derfor understreke hvor viktig det er å styrke kompetansen og samarbeidet
på tvers av etatsgrensene for å ivareta barn i slike saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til høringsuttalelsene fra Riksadvokaten
og Politijuristene, og registrerer at regjeringen ikke har tatt
fullt hensyn til disse instansenes forslag til endringer i lovteksten. Disse
medlemmer forutsetter at politiet gis tilstrekkelige ressurser
til å prioritere disse sakene.
Disse medlemmer har merket seg
statsrådens svar på komiteens brev (vedlegg) om hvorfor regjeringen
velger ikke å følge Riksadvokatens anbefalinger om varigheten av
akuttvedtak når politiets vurdering skal være en absolutt forutsetning
for et ordinært vedtak.
Disse medlemmer er, som statsråden,
opptatt av barnas rettssikkerhet, men finner det meget uheldig at
regjeringen velger å innføre frister mot Riksadvokatens anbefaling. Disse
medlemmer viser til at dette kan få som konsekvens at barn
som er ofre for menneskehandel, kan miste nødvendig beskyttelse
hvis politiet ikke har kapasitet til å behandle saken i løpet av
to uker. Disse medlemmer forutsetter derfor at det er
en fyllestgjørende vurdering som ligger til grunn for regjeringens
syn, og håper regjeringen med dette signaliserer at de vil foreta
den nødvendige styrkingen av politiets ressurser.
Komiteen viser til
at det er barnevernstjenesten som har omsorgen for barnet og som
følger opp barnet i det daglige etter at barnet er plassert i institusjon. Komiteen understreker
at politiets ansvar og kompetanse er av stor betydning når det gjelder
vurdering av utnyttelsesfare og barnets beskyttelsesbehov i saker
som omhandler menneskehandel. Komiteen mener derfor
det er viktig at politiet informeres og gis anledning til å uttale
seg om dette.
Komiteen viser til
at det ofte kan være vanskelig å fastsette alderen til barn som
er utsatt for menneskehandel. Komiteen understreker
at barnevernets ansvar er å iverksette tiltak etter barnevernloven
til barnets beste, og at dette også gjelder for barn som nærmer
seg myndighetsalder.
Komiteen viser til at forslaget
fra regjeringen ikke legger opp til en nedre aldersgrense for plassering
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det ikke er noen klare rutiner for fastsettelse av
alder. Disse medlemmer viser til at det har kommet
frem opplysninger som kan tyde på at bakmenn utstyrer barn med falske
dokumenter eller ekte dokumenter med falske opplysninger. Disse medlemmer mener
det er behov for klare retningslinjer og en tydelig ansvarsdeling
mellom de ulike etater når det gjelder aldersfastsettelse, og ber
regjeringen ta dette med i det videre arbeidet.
Disse medlemmer vil også påpeke
at det er uheldig at vedtak etter § 4-29 skal opphøre når barnet
fyller 18 år. Dette fordi man ikke alltid kjenner barnets alder,
og fordi det vil gjøre det svært vanskelig å iverksette tiltak overfor
barn som snart fyller 18 år, og tvangen ikke kan opprettholdes etter
fylte 18 år.
Komiteen viser til
at forslaget om plassering av barn utsatt for menneskehandel åpner
for svært omfattende og inngripende beskyttelsestiltak som stiller
store krav til det faglige innholdet i tilbudet. Komiteen er
særlig opptatt av ivaretakelsen av barnets rettssikkerhet og muligheten
til å føre tilsyn og kontroll med plasseringen. Barnet må også sikres
tilstrekkelig grad av anonymitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener institusjonsplassering
er best egnet til å ivareta disse hensynene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen pkt. 6.7.3, der det fremgår at det er en
grunnleggende forutsetning for regjeringens forslag at plasseringen
skjer innenfor faglige og materielt sett forsvarlige rammer. Et
krav om at barnet skal plasseres i en institusjon som faglig og
materielt er i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse
og omsorg, er derfor tatt inn i loven. Dette innebærer at de institusjoner
som skal ta imot barn utsatt for menneskehandel, må ha en bemanning
og faglig kompetanse som er egnet til å gi barna et godt og forsvarlig
omsorgstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen mener at institusjonsplasseringer er best egnet til
å ivareta barnas hensyn i slike saker. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at det gjøres individuelle vurderinger
av barns beste med tanke på plassering. I enkelte situasjoner der
små barn plasseres på institusjon sammen med eldre barn, kan dette
være direkte uansvarlig.
Komiteen viser til
at forslaget legger opp til at plasseringstiden ikke kan overstige
seks måneder. Komiteen støtter dette.