Rett til pleiepenger ved pleie i livets sluttfase – utvidelse av personkretsen – folketrygdloven § 9-12 m.fl.

Komiteen viser til at det er et viktig velferdstiltak å legge til rette for at nærstående og familiemedlemmer har gode muligheter til å delta i omsorg for sine i livets sluttfase. Komiteen viser her til Stortingets behandling av Prop. 64 L (2009–2010), jf. Innst. 183 L (2009–2010), hvor Stortinget vedtok en utvidelse av antall permisjonsdager fra 20 til 60 pr. pasient, jf. også de respektive partiers merknader i innstillingen.

Komiteen peker på at behovet for fleksibilitet og individuelt tilpassede ordninger er viktige. Spe-sielt gjelder dette når personer er i sårbare situasjoner. Da er det viktig med regler og en praksis som er enkel og forutsigbar, slik at menneskers siste tid ikke forstyrres av uklare formaliteter. Komiteen er tilfreds med initiativ til disse endringene, som har bakgrunn i tilbakemeldinger fra praksisfeltet. Tilbakemeldingene viste til at andre nærstående i enkeltsaker burde kunne få pleiepenger selv om de ikke var i direkte familie med pasienten. Endringene som her foreslås vil øke fleksibiliteten, det vil gi pasienter med få eller ingen pårørende muligheter til å motta pleie av annen nærstående og det vil kunne gi muligheter til å fordele pleieoppgaver på flere, dersom pleien oppleves som belastende eller utenfor det enkelte familiemedlemmets kapasitet.

Komiteen mener endringene vil medføre at pasienter i livets sluttfase som er uten familie, vil få tilnærmet like muligheter til omsorg som de med egen familie.

Komiteen mener at den sykes eget ønske om hvem som skal vurderes som nærstående skal tillegges stor vekt og at det skal foreligge samtykke fra pasienten som mottar pleie, så sant det er mulig, og slutter seg til forslaget til endring i pleiepengeordningen.

Rett til arbeidsavklaringspenger – presisering i folketrygdloven §§ 11-6 og 11-8

Komiteen understreker at den enkelte skal få individuell vurdering i sitt møte med Nav og at det er viktig at flest mulig fortest mulig skal kunne delta i individuelt tilpassede tiltak for å komme ut i arbeid. De foreslåtte endringene i bestemmelsene om rett til arbeidsavklaringspenger tydeliggjør etter komiteens mening kravene til samarbeid mellom ansatte i Nav og brukere slik at arbeidsdeltakelse raskest mulig skal kunne realiseres ut fra den enkeltes forutsetninger og muligheter og at tiltakene skal være hensiktsmessige ut fra målet om arbeidsdeltakelse. Endringene harmoniserer forskjellige bestemmelser som omhandler arbeidsavklaringspenger.

Komiteen viser til at enkelte brukere ikke har fått gode nok tilpassede opplegg for å kunne realisere sin arbeidskraft. Komiteen fremhever sammenhengen mellom egenaktivitet og utarbeidelse av aktivitetsplan med hensiktsmessige aktivitetskrav. Dette vil på en bedre måte ivareta de individuelle behov og endringer i brukernes situasjon og tilstand, slik at brukeren bedre skal kunne skaffe og/eller beholde arbeid som vedkommende utfører.

Komiteen støtter den foreslåtte endringen, som vil gjøre det enklere for brukere og saksbehandlere å forstå sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene i lov om folketrygd, kapittel 11 og mellom bestemmelsene og forskrift om arbeidsrettede tiltak. Komiteen legger til grunn at endringene ikke medfører innskrenkninger i retten til arbeidsavklaringspenger. Komiteen legger videre til grunn at det ikke medfører endret praksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til mottatt innspill fra Norges Handikapforbund av 4. juni 2012, hvor det uttrykkes at den foreslåtte endringen tilknyttet §§ 11-6 og 11-8 i folketrygdloven kan oppfattes i retning av å innskrenke dagens rett.

Disse medlemmer støtter den foreslåtte endringen, men vil samtidig understreke at personer som fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, ikke skal miste retten til ytelsen i de tilfeller Nav ikke har klart å sikre brukeren et tilfredsstillende tiltak.

Disse medlemmer mener det er Nav som har ansvaret for at brukerne gis et relevant tilbud om aktivt tiltak.

Heving av beløpsgrensen for å unnlate tilbake-kreving av feilutbetalinger – folketrygdloven § 22-15 sjette ledd

Komiteen er tilfreds med den innstas Nav gjør for å avdekke og følge opp misbruk av fellesskapets velferdsytelser. Komiteen konstaterer at det er store restanser og at det ikke er regningssvarende å ha dagens beløpsgrenser for inndriving av feilutbetalinger.

Generelt

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene i proposisjonen.