Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Thor Lillehovde, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis
Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til oversendelsen
av Prop. 118 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.
Komiteen viser til
at det er et viktig velferdstiltak å legge til rette for at nærstående
og familiemedlemmer har gode muligheter til å delta i omsorg for
sine i livets sluttfase. Komiteen viser her til Stortingets
behandling av Prop. 64 L (2009–2010), jf. Innst. 183 L (2009–2010),
hvor Stortinget vedtok en utvidelse av antall permisjonsdager fra
20 til 60 pr. pasient, jf. også de respektive partiers merknader
i innstillingen.
Komiteen peker på at behovet
for fleksibilitet og individuelt tilpassede ordninger er viktige. Spe-sielt
gjelder dette når personer er i sårbare situasjoner. Da er det viktig
med regler og en praksis som er enkel og forutsigbar, slik at menneskers
siste tid ikke forstyrres av uklare formaliteter. Komiteen er
tilfreds med initiativ til disse endringene, som har bakgrunn i
tilbakemeldinger fra praksisfeltet. Tilbakemeldingene viste til
at andre nærstående i enkeltsaker burde kunne få pleiepenger selv
om de ikke var i direkte familie med pasienten. Endringene som her foreslås
vil øke fleksibiliteten, det vil gi pasienter med få eller ingen
pårørende muligheter til å motta pleie av annen nærstående og det
vil kunne gi muligheter til å fordele pleieoppgaver på flere, dersom
pleien oppleves som belastende eller utenfor det enkelte familiemedlemmets
kapasitet.
Komiteen mener endringene vil
medføre at pasienter i livets sluttfase som er uten familie, vil få
tilnærmet like muligheter til omsorg som de med egen familie.
Komiteen mener at den sykes eget
ønske om hvem som skal vurderes som nærstående skal tillegges stor
vekt og at det skal foreligge samtykke fra pasienten som mottar
pleie, så sant det er mulig, og slutter seg til forslaget til endring
i pleiepengeordningen.
Komiteen understreker
at den enkelte skal få individuell vurdering i sitt møte med Nav
og at det er viktig at flest mulig fortest mulig skal kunne delta
i individuelt tilpassede tiltak for å komme ut i arbeid. De foreslåtte
endringene i bestemmelsene om rett til arbeidsavklaringspenger tydeliggjør
etter komiteens mening kravene til samarbeid mellom
ansatte i Nav og brukere slik at arbeidsdeltakelse raskest mulig skal
kunne realiseres ut fra den enkeltes forutsetninger og muligheter
og at tiltakene skal være hensiktsmessige ut fra målet om arbeidsdeltakelse.
Endringene harmoniserer forskjellige bestemmelser som omhandler
arbeidsavklaringspenger.
Komiteen viser til at enkelte
brukere ikke har fått gode nok tilpassede opplegg for å kunne realisere
sin arbeidskraft. Komiteen fremhever sammenhengen
mellom egenaktivitet og utarbeidelse av aktivitetsplan med hensiktsmessige aktivitetskrav.
Dette vil på en bedre måte ivareta de individuelle behov og endringer
i brukernes situasjon og tilstand, slik at brukeren bedre skal kunne
skaffe og/eller beholde arbeid som vedkommende utfører.
Komiteen støtter den foreslåtte
endringen, som vil gjøre det enklere for brukere og saksbehandlere
å forstå sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene i lov om folketrygd,
kapittel 11 og mellom bestemmelsene og forskrift om arbeidsrettede
tiltak. Komiteen legger til grunn at endringene ikke
medfører innskrenkninger i retten til arbeidsavklaringspenger. Komiteen legger
videre til grunn at det ikke medfører endret praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til mottatt innspill fra Norges Handikapforbund av 4. juni 2012,
hvor det uttrykkes at den foreslåtte endringen tilknyttet §§ 11-6
og 11-8 i folketrygdloven kan oppfattes i retning av å innskrenke
dagens rett.
Disse medlemmer støtter den foreslåtte
endringen, men vil samtidig understreke at personer som fyller vilkårene
for arbeidsavklaringspenger, ikke skal miste retten til ytelsen
i de tilfeller Nav ikke har klart å sikre brukeren et tilfredsstillende
tiltak.
Disse medlemmer mener det er
Nav som har ansvaret for at brukerne gis et relevant tilbud om aktivt
tiltak.
Komiteen er tilfreds
med den innstas Nav gjør for å avdekke og følge opp misbruk av fellesskapets
velferdsytelser. Komiteen konstaterer at det er store
restanser og at det ikke er regningssvarende å ha dagens beløpsgrenser
for inndriving av feilutbetalinger.
Komiteen slutter seg
til de foreslåtte endringene i proposisjonen.