Utgifter under programkategori 16.60 Kystforvaltning
fordelt på kapitler.
| | | | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Betegnelse | Saldert budsjett 2012 | Forslag 2013 | Pst. endr. 2012/13 |
1062 | Kystverket | 2 369,573 | 2 497,990 | 5,4 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 43,646 | 44,187 | 1,2 |
| Sum kategori 16.60 | 2 413,219 | 2 542,177 | 5,3 |
Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter bevilgninger
til Kystverket, Samfunnet Jan Mayen og Loran-C samt tilskudd til
Redningsselskapet.
Kystforvaltning utgjør i 2013 om lag 52 pst.
av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Arbeidet på området
omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, forebyggende
sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, herunder håndtering
av vrak.
For kapitler og poster som ikke er nevnt i det
etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning. Kap. 5575 Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet behandles av finanskomiteen
under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2012 | Prop. 1 S (2012–2013) | Pst. endring 2012/13 |
| | | |
1062 | 2 369,573 | 2 497,990 | 5,4 |
Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 1 632,530
mill. kroner i 2013, en økning 132,8 mill. kroner i forhold til
Saldert budsjett 2012. I statsbudsjettet for 2012 ble kap. 1062
post 1 redusert med 30 mill. kroner som følge av sluttført vrakhåndtering. Bevilgningen
til formålet var imidlertid gitt på kap. 1062 post 21. For å rette
opp feilen foreslås det at bevilgningen på kap. 1062 post 1 økes
med 30 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 1062 post 21 reduseres
tilsvarende.
Det foreslås å øke bevilgningen til BarentsWatch med
16 mill. kroner, bevilgningen til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner
økes med 15,6 mill. kroner og det foreslås satt av 5 mill. kroner
til å styrke Kystverkets planleggings- og analysekapasitet. Bevilgningen
til slepebåtberedskap i Nord-Norge økes med 24 mill. kroner som
følge av økte kostnader til videreføring av en beredskap med tre
fartøyer.
Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med
60,8 mill. kroner. Posten dekker utgifter til aksjoner for å bekjempe
akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved
fjerning av drivende gjenstander i leia. I tilfeller av akutt forurensning
kan det raskt være behov for midler til aksjoner som staten setter
i gang. Det fremmes derfor eget forslag til romertallsvedtak der
det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet
kan utgiftsføre inntil 70 mill. kroner utover bevilgningen, dersom det
er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen
har gitt sitt samtykke.
Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget
med 497,9 mill. kroner i 2013. Bevilgningen til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner
foreslås økt med 3 mill. kroner. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak
hvor det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet
gis fullmakt til å foreta bestillinger i forbindelse med utbygging
av havner og farleder på inntil 588,4 mill. kroner utover bevilgningen
på posten i 2013.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås
bevilget med 190,6 mill. kroner i 2013.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres,
omfatter tilskudd til fiskerihavneanlegg og går til delfinansiering
av kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Det fremmes forslag
om å bevilge 60 mill. kroner på posten i 2013. Det fremmes også
forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke
til at Fiskeri- og kystdepartementet kan gi tilsagn på inntil 20
mill. kroner ut over bevilgningen på posten.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget
med 56,2 mill. kroner i tilskudd i 2013.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing,
trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning,
drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og
Kystverkets administrasjon.
Komiteen viser til at Norge har
en langstrakt kystlinje der forholdene i utgangspunktet ligger svært
godt til rette for sjøveis transport. Komiteen mener
at skip som transportmiddel er en viktig del av norsk samferdsel,
og påpeker at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en
gratis transportåre uten store investeringsbehov. Komiteen viser
til at sjøtransport stiller høye krav til effektive havner og godt utbygget
landbasert infrastruktur. Komiteen mener det er viktig
å flytte en større del av godstransporten fra vei til sjø og bane,
på områder der dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Komiteen viser til
at økt andel sjøtransport også kan bidra til økt trafikksikkerhet
på veinettet. Komiteen støtter Kystverkets tre hovedmål
om å bidra til effektiv sjøtransport, sikre trygg ferdsel i norske
farvann og hindre eller begrense miljøskader som følge av akutt
forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at sjøtransport bør prioriteres høyt i kommende Nasjonal transportplan
2014–2023 slik at man kan få mer gods over på kjøl.
Flertallet mener at det bør legges
vekt på helhetstenkning, havnestrategi, nærskipsfart, kystberedskap
og avgiftspolitikk.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013
legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet
til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret
2014.»
Flertallet mener videre at det
er viktig med en effektiv offentlig sektor der fokuset er å tilby
gode tjenester uten uforholdsmessig høy ressursbruk, og understreker
at dette også må gjelde for Kystverket.
Flertallet er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det
offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter
mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte
innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges
utgifter. Flertallet vil understreke at det er gevinster
å hente på bedre samordning mellom Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og
Statens kartverk Sjø. Flertallet er av den oppfatning
at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler
som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må
foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at
Fremskrittspartiets forslag om kutt på i underkant av ti pst. av
driftsutgiftene for Kystverket, 80 mill. kroner, vil ha store konsekvenser
for beredskap og sikkerhet langs kysten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på denne bakgrunn å kutte post 1 med 80 mill. kroner i forhold til
regjeringens opplegg, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett
2013. Disse medlemmer viser til at dette utgjør et
kutt på 4,9 pst. sammenlignet med regjeringens forslag, og mener
at dette ikke vil ha negative konsekvenser for beredskap og sikkerhet langs
kysten.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009),
om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak
knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse
medlemmer vil videre fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for havner og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.»
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å kutte post 1 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens opplegg,
jf. Høyres forslag til alternativt statsbudsjett 2013.
Komiteen ser på merking av farleder
og oppgradering av navigasjonsinstallasjonene som en viktig del
av det ulykkesforebyggende arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om bygging
av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett
for 2013.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 komme tilbake med en egen plan
om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking av
farleder.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
eventuelt farledstiltak til Bergen indre havn vil bli vurdert i
den videre NTP-prosessen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser
at Stad skipstunnel vil legge til rette for en bedre samlet transportløsning
og føre til tryggere og mer forutsigbar sjøtransport langs et særlig
kritisk punkt ved kysten. Flertallet viser til at Stad
skipstunnel vil kunne bidra til miljøvennlig transport av gods og
passasjerer langs kysten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de
utredninger som er gjort om Stad skipstunnel, og at det er grunn
til å tro at en skipstunnel vil legge til rette for økt og tryggere sjøtransport
i et særlig værutsatt område. Disse medlemmer mener
en skipstunnel kan gi positive ringvirkninger for et viktig næringsliv
i regionen og nasjonalt for å nå målet om å få mer gods over fra
vei til sjø og bane. Disse medlemmer vil komme tilbake
til vurderingen av prosjektet i NTP 2014–2023.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil bygge Stad skipstunnel, jf.
Dokument 8:80 S (2010–2011), og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang bygging av
Stad skipstunnel basert på alternativ Stor Tunnel så snart som mulig,
samt legge frem forslag til nødvendig tilleggsbevilgning i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2013. Stortinget ber regjeringen sørge
for forskuttering av midler hvis det er nødvendig for å holde fremdrift
i saken.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker å få vurdert bygging av Stad
skipstunnel som et OPS-prosjekt, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om mulig realisering av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt.»
Komiteen viser til at det er
en utvikling i retning av færre og mer kostbare utbygginger av fiskerihavner,
der man legger til rette for større fiskefartøy og transportskip. Komiteen viser
til at Kystverket i samarbeid med Fiskeridirektoratet har kartlagt
havner som ikke er næringsaktive, og som heller ikke bør beholdes
av hensyn til et eventuelt oppsving i aktivitet i fremtiden. Komiteen viser
til at 200 havner synes å være aktuelle for avhending, og støtter
en slik avhendingspolitikk.
Komiteen viser til at lostjenesten
er viktig for å ivareta sikkerheten og miljøet langs kysten, samtidig
som den er en vesentlig del av de rammebetingelser som skipsfarten
står overfor. Komiteen viser til at transportkostnader
er en utfordring for næringslivet i Norge, og at en økning i sjøtransporten
forutsetter at denne er prismessig konkurransedyktig med transporten
på landeveien. Komiteen viser til at Losutvalget
i 2013 skal videreføre arbeidet med gjennomgang av lostjenesten
og losloven. Komiteen mener at rammebetingelsen på
dette området må oppdateres i takt med tiden og den teknologiske utviklingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
spesielt merket seg ønsket fra sjøtransportnæringen og fra brukere
av sjøtransport om en endring i opplegg for, og kostnader ved, lostjenesten. Flertallet peker
på at Det Norske Veritas i 2006 la frem evalueringsrapport om lostjenesten. Rapporten
konkluderte med at antall losinger kan reduseres med mellom 25 og
30 pst. uten at det går ut over sikkerheten, og med tilhørende mulighet
for kostnadsreduksjon for sjøtransport på mellom 50 og 100 mill.
kroner årlig.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer
i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon
av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget
peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis.
Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at bestemmelsen om statslos gir i praksis
staten monopol på lostjenester, og det er dessuten en særaldersgrense for
los på 65 år. Det statlige monopolet gjør dermed både at cruiseselskapene
ikke kan ansette egne rederiloser, og at eldre los presses ut av
arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og erstatte
dagens krav om statslos med krav om statsautorisert los eller lignende,
slik at det statlige losmonopolet oppheves.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i sitt forslag til
statsbudsjett for 2014 legge opp til en gradvis utfasing av losavgiften
i Norge unntatt Svalbard over en fireårsperiode.»
Disse medlemmer viser til at
offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport
på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene
for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med
lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de
som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse
medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene,
og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større
del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over
på sjøen. Disse medlemmer viser til at økt andel
sjøtransport også kan bidra til økt trafikksikkerhet på veinettet. Disse
medlemmer mener at sjøtransport bør prioriteres høyt i kommende
Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at man kan få mer gods over
på kjøl, og at det bør legges vekt på helhetstenkning, havnestrategi,
nærskipsfart, kystberedskap og avgiftspolitikk. Disse medlemmer mener
at kuttet i losavgiften må gjøres over flere år. Disse medlemmer kutter
i første omgang losavgiften med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for
2013. Disse medlemmer påpeker at kuttet tilsvarer
en reduksjon på 25 pst. i losavgiftene i Norge ekskludert Svalbard,
jf. departementets svar på spørsmål 329 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 10. oktober 2012.
Komiteen legger vekt på føre-var-prinsippet
i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge
forurensning. Komiteen mener at det er viktig å ha
et system med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt
forurensning, dersom uhellet først er ute.
Komiteen understreker at rent
hav er av avgjørende betydning for Norge, og mener det er viktig at
sikkerhet mot forurensning er høyt prioritert. Komiteen peker
på at store deler av Norges befolkning lever og har sitt arbeid
i tilknytning til det som produseres i havet og langs kysten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker
at WWF gjør et viktig arbeid knyttet til opplæring av frivillige
mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonene gjennom prosjektet
«Ren Kyst», og at frivillig oljevernberedskap rykket inn på kort
varsel etter «Full City»-havariet utenfor Langesund. Flertallet viser
til at prosjektet «Ren Kyst» gir mye oljevernberedskap for pengene, og
mener derfor at frivillige krefter har en naturlig plass innenfor
oljevernberedskapen i fremtiden også. Flertallet ønsker
samarbeidsavtaler om oljevern med aktører som ferdes langs kysten,
f.eks. Hurtigruten, Redningsselskapet, fiskeflåten og handelsflåten. Flertallet ser
for seg at slike samarbeidsavtaler kan føre til bedre oljevern ved
at staten ved en akutt katastrofesituasjon betaler de private aktørene
for oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument 8:166 S (2010–2011), samt forslag i Dokument 8:13 S
(2009–2010) om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stor
aktivitet i norske farvann som krever god sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Komiteen viser til at økt virksomhet
i nordområdene både på norsk og russisk side gir nye utfordringer
innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap, og at issmelting på
sikt kan muliggjøre økt transport av gods mellom Europa og Kina
gjennom nordøstpassasjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at det er på høy tid at det kommer på plass statlige utredninger
om beliggenheter for havner som også kan knyttes opp til veg og
bane i nord.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, legger
til grunn at nye forskrifter for havnesikring (ISPS) ikke fører
til at skip som er ISPS-klarert ikke utelukkes fra anløp av havner
som ikke er det. Flertallet peker på at en slik effekt
vil være i klar motstrid til mål om å styrke sjøtransportens stilling
innenfor godstrafikk og flytting av godstransport fra landbasert
til sjøbasert transport.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning
og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende
gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten. Komiteen viser
til at det fremmes forslag om romertallsvedtak som vil gjøre det
mulig å benytte inntil 70 mill. kroner utover bevilgningen dersom
det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen
har gitt sitt samtykke. Komiteen slutter seg til
forslaget til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
svært skuffet over regjeringens håndtering av saken om heving av
ubåten U-864, med sin livsfarlige kvikksølvlast, utenfor Fedje i Hordaland. Flertallet registrerer
med stor bekymring de signaler som nå kommer fra Kystverket som
igjen har ansvar for nok en utredning om håndtering av U-864 og
lasten på 67 tonn kvikksølv og som tyder på at Kystverket nå heller
mot sin opprinnelige konklusjon angående løsning; tildekning. Flertallet ser
ikke dette som en akseptabel løsning. Flertallet er
bekymret for at tildekking av miljøgift blir valgt som endelig løsning
fordi regjeringen ønsker å spare penger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens
redegjørelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, der
det ble avklart videre prosess for å velge det sikreste alternativet
for å håndtere kvikksølvet ved ubåtvraket U-864. Disse medlemmer registrerer
at arbeidet er i rute i med prosjektering og kvalitetssikring av
de to gjenstående alternativene; tildekking og heving av last med
tildekking av forurenset havbunn. Disse medlemmer imøteser
at departementet gjør en grundig vurdering av de løsningene som
nå blir prosjektert, slik at den sikreste og beste beslutning til
slutt kan tas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks å sette i
gang arbeid med heving av ubåten U-864 og fjerning av kvikksølvlasten
i havet utenfor Fedje i Hordaland. Stortinget legger til grunn at
det parallelt med dette arbeidet legges frem sak i Stortinget om
tidsplan og avklart finansiering.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem handlingsplan
for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader til forslaget til
bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
kjent med at skipsverftet STX Norway Florø i Sogn og Fjordane arbeider
med planer for en omfattende satsing innen riggservice, noe som kan
gi store ringvirkninger for mange virksomheter lokalt og regionalt.
Manglende dyp på innseglinga til Florø kan ødelegge for dette. Dette
flertallet er kjent med at tiltaket er ikke er med i NTP
2010–2019, og heller ikke tatt med i fremlegget fra Kystverket til
NTP 2014–2023.
Dette flertallet viser til at
Kystverket har utarbeidet forprosjekt for utdyping av innseglinga
til Florø i nært samarbeid med brukerne, og at Kystverket har avklart
grunnlaget for det videre planleggings- og prosjekteringsarbeidet. Dette
flertallet viser til at kostnadene for selve utdypingen
av innseilingen til Florø er beregnet til om lag 25 mill. kroner,
og ber om at departementet legger til rette for at dette arbeidet
kan gjennomføres i 2013.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
eventuelle tiltak i farleia i innseglinga til Florø hamn vil bli
vurdert i den vidare NTP-prosessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at det enkelte steder er behov for investeringer for å øke kapasiteten
på eksisterende havner og havneområder, bl.a. ved mudring, sprenging
for å lage dypere leder, og utfylling av masser for å utvide kaiareal. Disse
medlemmer ønsker på denne bakgrunn å øke posten med 25 mill. kroner,
jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader til forslaget til
bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til følgende fellesmerknader med Høyre og Kristelig Folkeparti i
Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:
«Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing
på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet
i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge
forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat
med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning,
dersom uhellet først er ute.»
Dette flertallet påpeker at regjeringspartiene
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot
hevdet at regjeringen systematisk hadde styrket oljevernberedskapen,
og avfeide opposisjonspartienes velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister
Erik Solheim sa i Stortinget 18. juni 2009 at det ikke er behov
for statlig slepebåtberedskap i Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
den opptrapping og fokus den rød-grønne regjeringen har på oljevernberedskap. Disse
medlemmer er glad for at det bl.a. er kommet på plass slepebåtberedskap langs
Sørlandskysten, og er tilfreds med at det jobbes kontinuerlig med
å videreutvikle oljevernberedskapen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Representantforslag 13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik
og Harald T. Nesvik om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap,
som inneholder følgende delforslag:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem
for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende
finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.»
«Stortinget
ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten
med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert
på seilingsleden langs kysten.»
«Stortinget ber Regjeringen
legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning, utstyr
og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå ved
alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold
tilsier slik beredskap.»
«Stortinget ber Regjeringen
gjennomføre en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen
i forbindelse med «Full City»-havariet utenfor Langesund.»
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem plan
med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse
av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets
egne fartøyer, for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig
som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres av Riksrevisjonen.»
Disse medlemmer øker på denne
bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2013.
Komiteen viser til at det fremmes
forslag om å bevilge 60 mill. kroner på post 60 i 2013. Komiteen gir
sin tilslutning til dette. Komiteen støtter også
forslag til romertallsvedtak, som gir Fiskeri- og kystdepartementet
muligheter for tilsagn på inntil 20 mill. kroner utover bevilgningen
på posten.
Komiteen viser til at Redningsselskapet
(NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs
i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter
at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser
til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom
offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR
som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer
frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til
sjøs.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det er stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både
hovedredningssentralene og de som på forskjellig vis representerer
sjølivet i næring eller i fritid, mister en viktig ressurs dersom
Redningsselskapet må redusere sin aktivitet. Flertallet merker
seg at regjeringen ikke foreslår noen økning til Redningsselskapet
i Fiskeri- og kystdepartementets forslag til budsjett for 2013, mens
prisstigningen alene utgjør 10 mill. kroner fra 2012 til 2013. Flertallet mener
regjeringens forslag på 56,2 mill. kroner ikke er tilstrekkelig. Flertalletviser samtidig til at Redningsselskapet
også er sårbart med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk
Tipping.
Flertallet viser til sine respektive
partiers alternative budsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner
til Redningsselskapet ut over regjeringens forslag.
Flertallet vil minne
om hvilken innsats frivilligheten gjør for sikkerhetsopplæring av
fiskere gjennom Redningsselskapet, og ber regjeringen utnytte det
engasjementet og den innsatsen de frivillige organisasjonene utgjør
ved å gi dem gode rammevilkår. Flertallet vil
be departementet gjennomgå kystvernberedskapen for å vurdere en
utvidelse av Redningsselskapets oppgaver og dermed bevilgninger.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2012 | Prop. 1 S (2012–2013) | Pst. endring 12/13 |
| | | |
4062 | 10,052 | 10,384 | 3,3 |
Bevilgningen er forslag under post 2 Andre inntekter,
og omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne og inntekter knyttet
til statens beredskap mot akutt forurensning.
Komiteen viser til at budsjettposten
omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet
til statens beredskap mot akutt forurensning. Komiteen slutter
seg til forslaget til bevilgning.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2012 | Prop. 1 S (2012–2013) | Pst. endring 2012/13 |
| | | |
1070 | 43,646 | 44,187 | 1,2 |
4070 | 4,876 | 5,037 | 3,3 |
Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen
og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.
Komiteen merker seg at det er
iverksatt forbedringer med utskiftninger av strømaggregat, kjøle- og
fryseanlegg, oppgradert flyplassbelysning, samt tiltak for å bedre
ferskvannsforsyningen.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker
seg og understreker viktigheten av at regjeringen foretar vurdering
av vedlikeholdstiltak fortløpende.
Flertallet avventer resultatet
av vurdering av behovet for eventuell oppgradering av Loran-C til eLoran,
samt eventuelle nye aktiviteter i lys av økende sjøtrafikk, forskning
og mulig petroleumsaktivitet.