6.1 Sammendrag

Utgifter under programkategori 16.60 Kystforvaltning fordelt på kapitler.

Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter bevilgninger til Kystverket, Samfunnet Jan Mayen og Loran-C samt tilskudd til Redningsselskapet.

Kystforvaltning utgjør i 2013 om lag 52 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Arbeidet på området omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, herunder håndtering av vrak.

For kapitler og poster som ikke er nevnt i det etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning. Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet behandles av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).

6.2 Kap. 1062 Kystverket

6.2.1 Sammendrag

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 1 632,530 mill. kroner i 2013, en økning 132,8 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2012. I statsbudsjettet for 2012 ble kap. 1062 post 1 redusert med 30 mill. kroner som følge av sluttført vrakhåndtering. Bevilgningen til formålet var imidlertid gitt på kap. 1062 post 21. For å rette opp feilen foreslås det at bevilgningen på kap. 1062 post 1 økes med 30 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 1062 post 21 reduseres tilsvarende.

Det foreslås å øke bevilgningen til BarentsWatch med 16 mill. kroner, bevilgningen til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner økes med 15,6 mill. kroner og det foreslås satt av 5 mill. kroner til å styrke Kystverkets planleggings- og analysekapasitet. Bevilgningen til slepebåtberedskap i Nord-Norge økes med 24 mill. kroner som følge av økte kostnader til videreføring av en beredskap med tre fartøyer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 60,8 mill. kroner. Posten dekker utgifter til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende gjenstander i leia. I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt være behov for midler til aksjoner som staten setter i gang. Det fremmes derfor eget forslag til romertallsvedtak der det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet kan utgiftsføre inntil 70 mill. kroner utover bevilgningen, dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen har gitt sitt samtykke.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget med 497,9 mill. kroner i 2013. Bevilgningen til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner foreslås økt med 3 mill. kroner. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger i forbindelse med utbygging av havner og farleder på inntil 588,4 mill. kroner utover bevilgningen på posten i 2013.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås bevilget med 190,6 mill. kroner i 2013.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, omfatter tilskudd til fiskerihavneanlegg og går til delfinansiering av kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Det fremmes forslag om å bevilge 60 mill. kroner på posten i 2013. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet kan gi tilsagn på inntil 20 mill. kroner ut over bevilgningen på posten.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget med 56,2 mill. kroner i tilskudd i 2013.

6.2.2 Komiteens merknader

6.2.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon.

Komiteen viser til at Norge har en langstrakt kystlinje der forholdene i utgangspunktet ligger svært godt til rette for sjøveis transport. Komiteen mener at skip som transportmiddel er en viktig del av norsk samferdsel, og påpeker at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov. Komiteen viser til at sjøtransport stiller høye krav til effektive havner og godt utbygget landbasert infrastruktur. Komiteen mener det er viktig å flytte en større del av godstransporten fra vei til sjø og bane, på områder der dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Komiteen viser til at økt andel sjøtransport også kan bidra til økt trafikksikkerhet på veinettet. Komiteen støtter Kystverkets tre hovedmål om å bidra til effektiv sjøtransport, sikre trygg ferdsel i norske farvann og hindre eller begrense miljøskader som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at sjøtransport bør prioriteres høyt i kommende Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at man kan få mer gods over på kjøl.

Flertallet mener at det bør legges vekt på helhetstenkning, havnestrategi, nærskipsfart, kystberedskap og avgiftspolitikk.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013 legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret 2014.»

Flertallet mener videre at det er viktig med en effektiv offentlig sektor der fokuset er å tilby gode tjenester uten uforholdsmessig høy ressursbruk, og understreker at dette også må gjelde for Kystverket.

Flertallet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter. Flertallet vil understreke at det er gevinster å hente på bedre samordning mellom Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Statens kartverk Sjø. Flertallet er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Fremskrittspartiets forslag om kutt på i underkant av ti pst. av driftsutgiftene for Kystverket, 80 mill. kroner, vil ha store konsekvenser for beredskap og sikkerhet langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på denne bakgrunn å kutte post 1 med 80 mill. kroner i forhold til regjeringens opplegg, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013. Disse medlemmer viser til at dette utgjør et kutt på 4,9 pst. sammenlignet med regjeringens forslag, og mener at dette ikke vil ha negative konsekvenser for beredskap og sikkerhet langs kysten.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for havner og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.»

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å kutte post 1 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens opplegg, jf. Høyres forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

Farleder

Komiteen ser på merking av farleder og oppgradering av navigasjonsinstallasjonene som en viktig del av det ulykkesforebyggende arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett for 2013.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 komme tilbake med en egen plan om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking av farleder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at eventuelt farledstiltak til Bergen indre havn vil bli vurdert i den videre NTP-prosessen.

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser at Stad skipstunnel vil legge til rette for en bedre samlet transportløsning og føre til tryggere og mer forutsigbar sjøtransport langs et særlig kritisk punkt ved kysten. Flertallet viser til at Stad skipstunnel vil kunne bidra til miljøvennlig transport av gods og passasjerer langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de utredninger som er gjort om Stad skipstunnel, og at det er grunn til å tro at en skipstunnel vil legge til rette for økt og tryggere sjøtransport i et særlig værutsatt område. Disse medlemmer mener en skipstunnel kan gi positive ringvirkninger for et viktig næringsliv i regionen og nasjonalt for å nå målet om å få mer gods over fra vei til sjø og bane. Disse medlemmer vil komme tilbake til vurderingen av prosjektet i NTP 2014–2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil bygge Stad skipstunnel, jf. Dokument 8:80 S (2010–2011), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang bygging av Stad skipstunnel basert på alternativ Stor Tunnel så snart som mulig, samt legge frem forslag til nødvendig tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013. Stortinget ber regjeringen sørge for forskuttering av midler hvis det er nødvendig for å holde fremdrift i saken.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å få vurdert bygging av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om mulig realisering av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt.»

Fiskerihavner

Komiteen viser til at det er en utvikling i retning av færre og mer kostbare utbygginger av fiskerihavner, der man legger til rette for større fiskefartøy og transportskip. Komiteen viser til at Kystverket i samarbeid med Fiskeridirektoratet har kartlagt havner som ikke er næringsaktive, og som heller ikke bør beholdes av hensyn til et eventuelt oppsving i aktivitet i fremtiden. Komiteen viser til at 200 havner synes å være aktuelle for avhending, og støtter en slik avhendingspolitikk.

Lostjenesten

Komiteen viser til at lostjenesten er viktig for å ivareta sikkerheten og miljøet langs kysten, samtidig som den er en vesentlig del av de rammebetingelser som skipsfarten står overfor. Komiteen viser til at transportkostnader er en utfordring for næringslivet i Norge, og at en økning i sjøtransporten forutsetter at denne er prismessig konkurransedyktig med transporten på landeveien. Komiteen viser til at Losutvalget i 2013 skal videreføre arbeidet med gjennomgang av lostjenesten og losloven. Komiteen mener at rammebetingelsen på dette området må oppdateres i takt med tiden og den teknologiske utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har spesielt merket seg ønsket fra sjøtransportnæringen og fra brukere av sjøtransport om en endring i opplegg for, og kostnader ved, lostjenesten. Flertallet peker på at Det Norske Veritas i 2006 la frem evalueringsrapport om lostjenesten. Rapporten konkluderte med at antall losinger kan reduseres med mellom 25 og 30 pst. uten at det går ut over sikkerheten, og med tilhørende mulighet for kostnadsreduksjon for sjøtransport på mellom 50 og 100 mill. kroner årlig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis. Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at bestemmelsen om statslos gir i praksis staten monopol på lostjenester, og det er dessuten en særaldersgrense for los på 65 år. Det statlige monopolet gjør dermed både at cruiseselskapene ikke kan ansette egne rederiloser, og at eldre los presses ut av arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og erstatte dagens krav om statslos med krav om statsautorisert los eller lignende, slik at det statlige losmonopolet oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 legge opp til en gradvis utfasing av losavgiften i Norge unntatt Svalbard over en fireårsperiode.»

Disse medlemmer viser til at offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Disse medlemmer viser til at økt andel sjøtransport også kan bidra til økt trafikksikkerhet på veinettet. Disse medlemmer mener at sjøtransport bør prioriteres høyt i kommende Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at man kan få mer gods over på kjøl, og at det bør legges vekt på helhetstenkning, havnestrategi, nærskipsfart, kystberedskap og avgiftspolitikk. Disse medlemmer mener at kuttet i losavgiften må gjøres over flere år. Disse medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer påpeker at kuttet tilsvarer en reduksjon på 25 pst. i losavgiftene i Norge ekskludert Svalbard, jf. departementets svar på spørsmål 329 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2012.

Oljevern

Komiteen legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Komiteen mener at det er viktig å ha et system med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.

Komiteen understreker at rent hav er av avgjørende betydning for Norge, og mener det er viktig at sikkerhet mot forurensning er høyt prioritert. Komiteen peker på at store deler av Norges befolkning lever og har sitt arbeid i tilknytning til det som produseres i havet og langs kysten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker at WWF gjør et viktig arbeid knyttet til opplæring av frivillige mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonene gjennom prosjektet «Ren Kyst», og at frivillig oljevernberedskap rykket inn på kort varsel etter «Full City»-havariet utenfor Langesund. Flertallet viser til at prosjektet «Ren Kyst» gir mye oljevernberedskap for pengene, og mener derfor at frivillige krefter har en naturlig plass innenfor oljevernberedskapen i fremtiden også. Flertallet ønsker samarbeidsavtaler om oljevern med aktører som ferdes langs kysten, f.eks. Hurtigruten, Redningsselskapet, fiskeflåten og handelsflåten. Flertallet ser for seg at slike samarbeidsavtaler kan føre til bedre oljevern ved at staten ved en akutt katastrofesituasjon betaler de private aktørene for oljevernberedskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:166 S (2010–2011), samt forslag i Dokument 8:13 S (2009–2010) om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stor aktivitet i norske farvann som krever god sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Nordområdene

Komiteen viser til at økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap, og at issmelting på sikt kan muliggjøre økt transport av gods mellom Europa og Kina gjennom nordøstpassasjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at det er på høy tid at det kommer på plass statlige utredninger om beliggenheter for havner som også kan knyttes opp til veg og bane i nord.

Havnesikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at nye forskrifter for havnesikring (ISPS) ikke fører til at skip som er ISPS-klarert ikke utelukkes fra anløp av havner som ikke er det. Flertallet peker på at en slik effekt vil være i klar motstrid til mål om å styrke sjøtransportens stilling innenfor godstrafikk og flytting av godstransport fra landbasert til sjøbasert transport.

6.2.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten. Komiteen viser til at det fremmes forslag om romertallsvedtak som vil gjøre det mulig å benytte inntil 70 mill. kroner utover bevilgningen dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen har gitt sitt samtykke. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Ubåten U-864

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er svært skuffet over regjeringens håndtering av saken om heving av ubåten U-864, med sin livsfarlige kvikksølvlast, utenfor Fedje i Hordaland. Flertallet registrerer med stor bekymring de signaler som nå kommer fra Kystverket som igjen har ansvar for nok en utredning om håndtering av U-864 og lasten på 67 tonn kvikksølv og som tyder på at Kystverket nå heller mot sin opprinnelige konklusjon angående løsning; tildekning. Flertallet ser ikke dette som en akseptabel løsning. Flertallet er bekymret for at tildekking av miljøgift blir valgt som endelig løsning fordi regjeringen ønsker å spare penger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens redegjørelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, der det ble avklart videre prosess for å velge det sikreste alternativet for å håndtere kvikksølvet ved ubåtvraket U-864. Disse medlemmer registrerer at arbeidet er i rute i med prosjektering og kvalitetssikring av de to gjenstående alternativene; tildekking og heving av last med tildekking av forurenset havbunn. Disse medlemmer imøteser at departementet gjør en grundig vurdering av de løsningene som nå blir prosjektert, slik at den sikreste og beste beslutning til slutt kan tas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straks å sette i gang arbeid med heving av ubåten U-864 og fjerning av kvikksølvlasten i havet utenfor Fedje i Hordaland. Stortinget legger til grunn at det parallelt med dette arbeidet legges frem sak i Stortinget om tidsplan og avklart finansiering.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem handlingsplan for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten.»

6.2.2.3 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader til forslaget til bevilgning.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at skipsverftet STX Norway Florø i Sogn og Fjordane arbeider med planer for en omfattende satsing innen riggservice, noe som kan gi store ringvirkninger for mange virksomheter lokalt og regionalt. Manglende dyp på innseglinga til Florø kan ødelegge for dette. Dette flertallet er kjent med at tiltaket er ikke er med i NTP 2010–2019, og heller ikke tatt med i fremlegget fra Kystverket til NTP 2014–2023.

Dette flertallet viser til at Kystverket har utarbeidet forprosjekt for utdyping av innseglinga til Florø i nært samarbeid med brukerne, og at Kystverket har avklart grunnlaget for det videre planleggings- og prosjekteringsarbeidet. Dette flertallet viser til at kostnadene for selve utdypingen av innseilingen til Florø er beregnet til om lag 25 mill. kroner, og ber om at departementet legger til rette for at dette arbeidet kan gjennomføres i 2013.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at eventuelle tiltak i farleia i innseglinga til Florø hamn vil bli vurdert i den vidare NTP-prosessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det enkelte steder er behov for investeringer for å øke kapasiteten på eksisterende havner og havneområder, bl.a. ved mudring, sprenging for å lage dypere leder, og utfylling av masser for å utvide kaiareal. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å øke posten med 25 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

6.2.2.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader til forslaget til bevilgning.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til følgende fellesmerknader med Høyre og Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:

«Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.»

Dette flertallet påpeker at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot hevdet at regjeringen systematisk hadde styrket oljevernberedskapen, og avfeide opposisjonspartienes velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget 18. juni 2009 at det ikke er behov for statlig slepebåtberedskap i Sør-Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med den opptrapping og fokus den rød-grønne regjeringen har på oljevernberedskap. Disse medlemmer er glad for at det bl.a. er kommet på plass slepebåtberedskap langs Sørlandskysten, og er tilfreds med at det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle oljevernberedskapen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap, som inneholder følgende delforslag:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.»

«Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten.»

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning, utstyr og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå ved alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier slik beredskap.»

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen i forbindelse med «Full City»-havariet utenfor Langesund.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem plan med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets egne fartøyer, for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres av Riksrevisjonen.»

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

6.2.2.5 Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteen viser til at det fremmes forslag om å bevilge 60 mill. kroner på post 60 i 2013. Komiteen gir sin tilslutning til dette. Komiteen støtter også forslag til romertallsvedtak, som gir Fiskeri- og kystdepartementet muligheter for tilsagn på inntil 20 mill. kroner utover bevilgningen på posten.

6.2.2.6 Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet må redusere sin aktivitet. Flertallet merker seg at regjeringen ikke foreslår noen økning til Redningsselskapet i Fiskeri- og kystdepartementets forslag til budsjett for 2013, mens prisstigningen alene utgjør 10 mill. kroner fra 2012 til 2013. Flertallet mener regjeringens forslag på 56,2 mill. kroner ikke er tilstrekkelig. Flertalletviser samtidig til at Redningsselskapet også er sårbart med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk Tipping.

Flertallet viser til sine respektive partiers alternative budsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til Redningsselskapet ut over regjeringens forslag.

Flertallet vil minne om hvilken innsats frivilligheten gjør for sikkerhetsopplæring av fiskere gjennom Redningsselskapet, og ber regjeringen utnytte det engasjementet og den innsatsen de frivillige organisasjonene utgjør ved å gi dem gode rammevilkår. Flertallet vil be departementet gjennomgå kystvernberedskapen for å vurdere en utvidelse av Redningsselskapets oppgaver og dermed bevilgninger.

6.3 Kap. 4062 Kystverket

6.3.1 Sammendrag

Bevilgningen er forslag under post 2 Andre inntekter, og omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne og inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

6.4 Kap. 1070 og 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

6.4.1 Sammendrag

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det er iverksatt forbedringer med utskiftninger av strømaggregat, kjøle- og fryseanlegg, oppgradert flyplassbelysning, samt tiltak for å bedre ferskvannsforsyningen.

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg og understreker viktigheten av at regjeringen foretar vurdering av vedlikeholdstiltak fortløpende.

Flertallet avventer resultatet av vurdering av behovet for eventuell oppgradering av Loran-C til eLoran, samt eventuelle nye aktiviteter i lys av økende sjøtrafikk, forskning og mulig petroleumsaktivitet.