I dokumentet ble følgende forslag fremmet 9. mai
2012:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lov
19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 5-2
for å innføre lik merverdiavgiftssats for næringsmidler med 15 pst. med
virkning fra og med 2013.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 12. juni
2012 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det i dag
er ulik merverdiavgiftssats på næringsmidler. Det skal beregnes merverdiavgift
med alminnelig sats på 25 pst. med mindre annet er uttrykkelig fastsatt.
For næringsmidler er satsen 15 pst. Næringsmidler som omsettes som
del av en serveringstjeneste, skal avgiftsberegnes med alminnelig
sats. Hva som menes med næringsmidler er nærmere regulert i merverdiavgiftsloven
§ 5-2, jf. merverdiavgiftsforskriften §§ 5-2-1 flg.
Komiteen viser til at merverdiavgiften
er en generell avgift på forbruk av varer og tjenester som er en
viktig inntektskilde for staten. Dette tilsier at avgiftsgrunnlaget
er bredt og at antall satser, fritak og særordninger er færrest
mulig. Et avgiftssystem med flere satser og fritak bidrar til å
øke de administrative kostnadene ved avgiften. De administrative
kostnadene ved avgiften må i første rekke bæres av de næringsdrivende
som i realiteten er de som oppkrever avgiften for staten.
Forslagsstillerne viser til at restaurant- og
serveringsvirksomheter opererer med to ulike satser avhengig av
om maten skal fortæres på stedet eller tas med. Slike elementer
i systemet gjør det, etter forslagsstillernes syn, både unødvendig
komplisert for næringsdrivende og frustrerende for forbrukerne. Eksempelvis
vil bespisning på restaurant ha en merverdiavgift med alminnelig
sats på 25 pst. Ønsker en derimot å ta med seg maten («take-away»),
vil en ha en merverdiavgift med redusert sats på 15 pst. I utgangspunktet
er det likevel snakk om det samme måltidet.
En eventuell innføring av redusert sats på 15
pst. på serveringstjenester vil redusere avgrensingsproblemene mellom
mat som serveres og mat som tas med. Forutsatt at alkohol fortsatt
skal ilegges ordinær merverdiavgiftssats, vil imidlertid forslaget
gjøre regelverket vanskeligere for serveringssteder som serverer
alkohol, men som ikke tilbyr «ta med»-mat. Slike næringsdrivende
opererer i dag kun med én sats, men vil med redusert sats på servering
måtte operere med to avgiftssatser for samme måltid. Serveringssteder
som ikke leverer «ta med»-mat, vil dermed stå overfor et mer komplisert
system med økte administrative kostnader.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning
at regjeringen anslår at redusert merverdiavgiftssats på 15 pst.
for serveringstjenester vil gi et provenytap på om lag 2,8 mrd.
kroner årlig. Anslaget er usikkert, men gir en indikasjon på størrelsesomfanget.
De store budsjettkonsekvensene innebærer at et slikt forslag eventuelt
må gjennomføres i budsjettsammenheng.
Flertallet viser til finansministerens
uttalelse der det fremkommer at enkelte europeiske land, deriblant
Sverige og Finland, de siste årene har innført redusert merverdiavgiftssats
på restauranttjenester. Vurderinger tyder på at virkningen av redusert
merverdiavgiftssats på prisen kan være begrenset. En finsk undersøkelse
viser at en representativ restaurant reduserte prisen med om lag
2 pst., mens den gjennomsnittlige prisreduksjonen ble anslått til
om lag 5 pst. Full overveltning av satsreduksjonen skulle tilsi
en reduksjon på om lag 7 1/2 pst. Hele avgiftsreduksjonen kommer
altså neppe forbrukeren til gode.
Noe av begrunnelsen for å redusere merverdiavgiftssatsen
på serveringstjenester i andre land har vært å bidra til økt sysselsetting.
Norge har en lav arbeidsledighet og mange utenlandske arbeidstagere
i serveringsbransjen.
På denne bakgrunn ser ikke flertallet grunn
til å innføre redusert merverdiavgiftssats på serveringstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dagens regelverk med to forskjellige avgiftssatser for serveringsvirksomhet, alt
ettersom maten spises på stedet eller tas med, er unødig kompliserende
for både næringsdrivende og forbrukere.
Disse medlemmer mener at dagens
system medfører en avgiftsmessig diskriminering av rene serveringssteder
sammenliknet med foretak som også leverer «ta med»-mat. Disse
medlemmer mener at denne avgiftsordningen er ubegrunnet,
den gir rom for omgåelser og er vanskelig å kontrollere. Disse
medlemmer mener også at dagens system ikke er forbrukervennlig,
og gir næringsdrivende unødig merarbeid dersom man driver både servering og
leverer «ta med»-mat. Disse medlemmer viser også
til svarbrevet fra finansministeren der det fremkommer at flere
land den siste tiden har innført redusert merverdiavgiftssats for
serveringstjenester.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn det er behov for å forenkle merverdiavgiftssystemet, og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lov
19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 5-2
for å innføre lik merverdiavgiftssats for næringsmidler med 15 pst. med
virkning fra og med 2013.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
§ 5-2 for å innføre lik merverdiavgiftssats for næringsmidler med
15 pst. med virkning fra og med 2013.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:116 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold,
Torgeir Trældal og Kenneth Svendsen om lik merverdiavgiftssats på
næringsmidler – vedtas ikke.
Jeg viser til brev 23. mai 2012 med representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold,
Torgeir Trældal og Kenneth Svendsen om lik merverdiavgiftssats på
næringsmidler. Dokumentet er oversendt meg for uttalelse.
Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig
sats på 25 pst. med mindre annet er uttrykkelig fastsatt. For næringsmidler
er satsen 15 pst. Næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste
skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Hva som menes med næringsmidler
er nærmere regulert i merverdiavgiftsloven § 5-2, jf. merverdiavgiftsforskriften
§§ 5-2-1 flg.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk av
varer og tjenester og er en viktig inntektskilde for staten. Dette
tilsier at avgiftsgrunnlaget er bredt og at antall satser, fritak
og særordninger er færrest mulig. Et avgiftssystem med flere satser
og fritak bidrar til å øke de administrative kostnadene ved avgiften.
De administrative kostnadene ved avgiften må i første rekke bæres
av de næringsdrivende som i realiteten er de som oppkrever avgiften
for staten.
En eventuell innføring av redusert sats på 15
pst. på serveringstjenester vil redusere avgrensingsproblemene mellom
mat som serveres og mat som tas med. Forutsatt at alkohol fortsatt
skal ilegges ordinær merverdiavgiftssats, vil imidlertid forslaget
gjøre regelverket vanskeligere for serveringssteder som serverer
alkohol, men som ikke tilbyr ta med mat. Slike næringsdrivende opererer
i dag kun med en sats, men vil med redusert sats på servering måtte
operere med to avgiftssatser for samme måltid. Serveringssteder som
ikke leverer ta med mat vil dermed stå overfor et mer komplisert
system med økte administrative kostnader. Forslaget kan også åpne
for nye unndragelsesmuligheter innen restaurantnæringen ved at servering
av alkohol henføres til matserveringen.
Det kan anslås at redusert merverdiavgiftssats
på 15 pst. for serveringstjenester vil gi et provenytap på om lag
2,8 mrd. kroner årlig. Anslaget er usikkert, men gir en indikasjon
på størrelsesomfanget. De store budsjettkonsekvensene innebærer
at et slikt forslag eventuelt må gjennomføres i budsjettsammenheng.
Enkelte europeiske land, deriblant Sverige og Finland,
har de siste årene innført redusert merverdiavgiftssats på restauranttjenester.
Vurderinger tyder på at virkningen av redusert merverdiavgiftssats
på prisen kan være begrenset. En finsk undersøkelse viser at en
representativ restaurant reduserte prisen med om lag 2 pst., mens
den gjennomsnittlige prisreduksjonen ble anslått til om lag 5 pst.
Full overveltning av stasreduksjonen skulle tilsi en reduksjon på om
lag 7 ½ pst. Hele avgiftsreduksjonen kommer altså neppe forbrukeren
til gode.
Noe av begrunnelsen for å redusere merverdiavgiftssatsen
på serveringstjenester i andre land har vært å bidra til økt sysselsetting.
Sverige reduserte merverdiavgiftssatsen på restaurant- og cateringtjenester
fra 1. januar i år. Det ble da anslått at tiltaket innebar en kostnad
på omtrent 0,6 mill. SEK per jobb. Det tyder på at redusert merverdiavgift
på serveringstjenester er et svært kostbart sysselsetningstiltak.
På denne bakgrunn ser jeg ikke grunn til å innføre
redusert merverdiavgiftssats på serveringstjenester.
Oslo, i finanskomiteen, den 18. oktober 2012
Torgeir Micaelsen |
Arve Kambe |
leder |
ordfører |