Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og
lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold,
Harald T. Nesvik og Kari Storstrand, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen,
Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Representantforslag
8:106 S (2011–2012) fra representantene Harald T. Nesvik, Per Roar
Bredvold og Torgeir Trældal om å oppheve konsesjonskravet for skogeiendommer.
Komiteen viser til at en samlet
komité under behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) i Innst. 234 S
(2011–2012) støttet regjeringens utsagn om at bærekraftig skogpolitikk
både var god klimapolitikk, god næringspolitikk og god miljøpolitikk.
Det ble videre understreket at det er et samfunnsansvar
å vedlikeholde skog som en fornybar ressurs og at det er et betydelig
potensial for økt oppbygging av skog bl.a. gjennom tettere planting
og etablering av skog på nye arealer.
Komiteen var i den samme innstillingen
også samstemte i at en hensiktsmessig infrastruktur var avgjørende
for skogsektorens muligheter til å drive konkurransedyktig næringsvirksomhet,
og aller viktigst: at man ville legge til rette for økt avvirkning fordi
virkestilgangen er en kritisk faktor for skogindustri og treforedlingsindustrien
i Norge.
Komiteen viser også til sine
merknader til Landbruks- og matmeldingen i Innst. 234 S (2011–2012)
hvor man var samlet i målet om å stimulere til mer samarbeid om
drift for å kompensere for de utfordringer bruks- og eiendomsstrukturen
i norske skogeiendommer medfører.
Komiteen viser til at norsk treforedling
og norsk treindustri for tiden er i en vanskelig situasjon og viser
til at det da er en avgjørende forutsetning med et lønnsomt og aktivt
skogbruk for å beholde og videreutvikle en så omfattende og stor
trebasert industri i Norge som mulig. I den forbindelse er både infrastruktur
og tiltak som kan øke aktiviteten hos skogeiere, svært viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev til næringskomiteen fra statsråden datert 11. juni
2012 (vedlagt), der det blir påpekt at statistikk fra Statistisk
sentralbyrå over skogeiendommer etter fylke og størrelse ikke er
relevant for å belyse omfanget av konsesjonspliktige skogeiendommer,
da det er eiendommens totalareal som legges til grunn ved konsesjonsvurderingen.
Flertallet er enig i at det bør
legges til rette for at grunneier skal ha faktisk og juridisk rådighet
over egen eiendom og med mulighet til å styrke sitt næringsgrunnlag
med basis i egne ressurser, og viser til at det følger av Landbruks-
og matmeldingen (Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken)
at regjeringen vil endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom,
jf. jordlova § 12 (lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova)). Flertallet forutsetter
at hvis det blir enklere å dele fra, kan det blant annet føre til
at flere ønsker å selge skog i områder der det er vanskelig å få
kjøpt slike arealer i dag.
Flertallet viser til at det i
Landbruks- og matmeldingen er lagt opp til en gjennomgang av retningslinjene
for priskontroll etter konsesjonsloven ved omsetning av skog. Dette
innebærer at skogsdrift og investeringer i oppbygging av ny skog
som binder kapital i lang tid kan avspeiles i skogverdien. Departementet
vurderer nærmere om dette fanges opp i priskontrollen på en adekvat
måte.
Flertallet viser for øvrig til
at det i meldingen er lagt til grunn at de juridiske virkemidlene
i eiendomspolitikken er oppdatert i forhold til dagens behov, og
at arealgrensene for konsesjon og reglene om bo- og driveplikt ligger
fast.
Flertallet tilrår ut fra dette
at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det på bakgrunn
av de samlede synspunkter under behandlingen av landbruksmeldingen,
så snart som mulig er nødvendig å gå videre med konkrete tiltak
for å stimulere til økt aktivitet i norsk skogbruk.
Disse medlemmer viser til at
skogeiernes egne organisasjoner gir klart uttrykk for at dagens eiendomsstruktur
i norske skoger er tilpasset en forhistorisk epoke og at rapporter
og undersøkelser viser at om man ønsker økt avvirkning, økt lønnsomhet
og økt virkestilgang til industrien, så er bruksstrukturen det viktigste
å endre.
Det er viktig at norsk skogbruk består av varierte bruksstørrelser
tilpasset jordbruksvirksomheten, men det primære i dagens situasjon
er at det også trengs flere større eiendommer som kan gi effektiv, lønnsom
drift og ikke minst bidra til å opprettholde kompetansen i skogbruket
og kunnskapen om skogens miljø.
Disse medlemmer mener derfor
det bør gjøres endringer i det lovverk som hindrer samfunnsnyttig
rasjonalisering av skogbrukseiendommer og mener derfor at Representantforslag
8:106 S (2011–2012) har en god og næringsvennlig begrunnelse.
Disse medlemmer mener imidlertid
det vil være nødvendig med noe mer tid enn foreslått for å legge
til rette for en gjennomføring av avvikling av konsesjonskravet.
Det fremmes derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for og fremme forslag om endring i lov 28. november 2003 nr. 98
om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. slik
at konsesjonskravet ved erverv av skogeiendommer kan oppheves så
snart som mulig.»