Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
1. Stortinget
ber regjeringen kartlegge behov og legge frem en opptrappingsplan
for legedekning i primærhelsetjenesten generelt, og fastlegeordningen
spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen utrede modeller
for hvordan kommunene skal kunne, og stimuleres til å, opprette
flere utdanningsstillinger innen allmennmedisinsk spesialisering.
3. Stortinget ber regjeringen fremme tiltak
som kan gjøre det mer attraktivt å opprette legestillinger dedikert
til sykehjem og bidra til rekruttering av disse.
4. Stortinget ber regjeringen stille krav
om at alle nye fastleger skal være – eller utdanne seg til å bli –
spesialister i allmennmedisin.
5. Stortinget ber regjeringen gjøre det
obligatorisk at alle fastleger deltar i kollegagrupper med fastleger
i egen, og eventuelt nærliggende, kommuner.
6. Stortinget ber regjeringen styrke allmennmedisinsk
forskning, herunder bruk av insentivordninger, finansiering og faglig
tilrettelegging. Finansieringen bør legge til rette for et samarbeid mellom
kommunene, fastlegene, det allmennmedisinske kompetansesenteret
og universitet/høgskolene.
7. Stortinget ber regjeringen trappe opp
innsatsen for å utarbeide en kvalitetsindikator og -rapporteringssystem,
herunder brukererfaringer, for kvalitetsutvikling i fastlegetjenesten.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om nødvendige endringer i regelverk og finansieringsordninger for
å legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger
i og tilknyttet fastlegekontorene, herunder refusjonssystemet, for
å gjøre det mer attraktivt å bruke sykepleiere, psykologer og jordmødre,
i tilknytning til fastlegekontorets arbeid.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommunene, gjennom endringer
i lovverk, etablering av plan for utvikling og endrede finansieringsordninger.
Finansieringsordningen bør legge til rette for samlokalisering med
fastlegene.
10. Stortinget ber regjeringen utrede behov
for og muligheter for å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen
gjennom utdanning av og bruk av kliniske ekspertsykepleiere.
11. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
refusjonssystemet i fastlegeordningen med sikte på å fremme forslag
om endringer som gjør at systemet i større grad bidrar til realisering
av de helsepolitiske målsettinger for helsetjenesten.
12. Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak for å styrke de lokale samarbeidsutvalgene som en arena for
samarbeid, samhandling og dialog mellom fastleger og kommunene.
13. Stortinget ber regjeringen videreutvikle
ordningen med praksiskonsulenter, bidra til at denne etableres flere
steder og blir gjenstand for evaluering.
14. Stortinget ber regjeringen gi en statusrapport
i statsbudsjettet for 2013 om oppfølging av NKLMs Nasjonal handlingsplan
for legevakt og legge frem plan om videre oppfølging av forslagene.
15. Stortinget ber regjeringen sørge for
IKT-løsninger som kan gi bedre kommunikasjon mellom pasienter, fastleger,
kolleganettverk, kommune og spesialisthelsetjenesten, herunder modeller for
organisering, ansvar, finansiering og implementering.
16. Stortinget ber regjeringen utvikle
og pilotere IKT-systemer for implementering hos fastlegekontorene
som muliggjør trygg elektronisk dialog og kommunikasjon mellom fastlege
og listepasienter. I denne sammenheng må refusjonssystemet tilpasses
slik at denne teknologien brukes faglig hensiktsmessig.»
Det uttales at fastlegeordningen, siden den
ble innført i 2001, har vært en suksess, men forslagsstillerne mener
det er utfordringer i ordningen som kan og bør rettes på, for eksempel
å sikre bedre tilgjengelighet og raskere timeavtale. Det framholdes
at siden fastlegeordningen trådte i kraft, har nye oppgaver kommet
til, og at kapasiteten i ordningen er under press. Forslagsstillerne
mener det må iverksettes tiltak for å sørge for fag- og kvalitetsutvikling
i allmennmedisinen og blant fastlegene, og at de utfordringer legetjenesten
i kommunene vil møte i årene framover, tilsier tiltak for å sikre
stabilitet og nødvendig rekruttering til primærhelsetjenesten.
Forslagsstillerne mener utfordringene kan oppsummeres
under overskriftene rekruttering, organisering og kvalitetsforbedring.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig at
regjeringen utformer en plan for hvordan de vil stimulere rekrutteringen
av leger til primærhelsetjenesten.
Det framholdes at det er behov for å se om den politiske
målsettingen om å øke rekrutteringen til primærhelsetjenesten blir
understøttet i dagens medisinstudium ved de norske universitetene.
Forslagstillerne peker på betydningen av samarbeid
mellom fastlegene og annet helsepersonell og framhever i denne forbindelse
særlig psykologer og sykepleiere. De lokale samarbeidsutvalgene
(LSU) framholdes som særlig viktige for å forbedre det lokale samarbeidet.
Ellers legger forslagsstillerne vekt på at ordningen med praksiskonsulenter
videreutvikles, og at IKT-systemene støtter opp under fastlegens
arbeid og kommunikasjon med kolleger, øvrig helsetjeneste og pasienter.
Refusjonssystemet bør etter forslagsstillernes syn
gjennomgås med tanke på å endre det, slik at det støtter opp under
de oppgaver og prioriteringer som helsepolitiske føringer tilsier.
De mener videre at det bør etableres flere legestillinger som i
hovedsak er knyttet opp mot legevaktordningen, og at kvalitetsarbeidet
i legevakten må styrkes.
Det påpekes at forskrifter om internkontroll
og akuttmedisin må følges opp bedre fra kommunens side, at det bør
utvikles administrative og kliniske kvalitetsindikatorer, og at
det bør være kvalifiserte leger med spesialisering i allmennmedisin
på enten vakt eller bakvakt.
Det understrekes at det er viktig at allmennlegetjenesten
i kommunene tilbyr kort ventetid på konsultasjoner for prioriterte
henvendelser, men også for ikke-prioriterte, ettersom fastlegen
også skal kunne gi rask og tilgjengelig hjelp i forebyggende øyemed.
Det vises til at mange pasienter har etterlyst
IKT-verktøy som gjør det lettere å konsultere og kommunisere med
fastlegen sin elektronisk, og forslagsstillerne mener at et system
som muliggjør dette, bør utvikles på nasjonalt nivå med sikte på
lokal implementering.
Forslagsstillerne mener det må ansettes flere
dedikerte leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, særlig
med sikte på sykehjemsarbeid.
Forslagsstillerne mener at alle nye fastleger
bør være, eller utdanne seg til å bli, spesialister i allmennmedisin.
Det framholdes at det er nødvendig å se på hvordan
forskning innen allmennmedisin kan styrkes, og hvordan det kan rekrutteres
flere forskere innenfor allmennmedisin gjennom bruk av insentivordninger og
faglig tilrettelegging.
Behovet for kontinuerlig kvalitetsarbeid fra
fastlegenes side understrekes.
Forslagsstillerne mener at det bør være obligatorisk
for leger å delta i kollegagrupper.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas
Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, er enig med forslagsstillerne i
at tilstrekkelig antall faglig gode fastleger og øvrige leger i
primærhelsetjenesten er avgjørende for å kunne gi gode og tilpassede
helsetjenester. Ikke minst vil det i årene framover bli behov for
leger med god kompetanse i allmennmedisin, som også kan yte kvalifisert
helsehjelp til en stadig voksende eldre befolkning.
Komiteen vil peke på at utfordringsbildet
som beskrives i representantforslaget, samsvarer med de analysene
som ligger til grunn for Samhandlingsreformen, der tiltakene skal
bidra til en bedre og mer robust kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev av 8. oktober 2012 fra helse- og omsorgsministeren
og er enig med regjeringen i at det allerede er iverksatt mange
tiltak for å styrke fastlegeordningen; herunder en tilskuddsordning
for kommunene på 100 mill. kroner i 2013 til økt rekruttering i
allmennlegetjenesten. Dette er midler som kommunene kan søke på
for blant annet å styrke legetjenesten i sykehjem, som det er et
klart behov for i mange kommuner. Flere viktige tiltak er knyttet
til den reviderte fastlegeforskriften, som trer i kraft 1. januar
2013. Dette gjelder f.eks. mer og bedre forsking på allmennlegetjenester, bedre
IKT-løsninger og mer samarbeid på tvers av faggrupper. Også mer
forebygging, bedre tilgjengelighet og ansvar for å gjennomføre hjemmebesøk
når det er nødvendig, hører til fastlegenes forpliktelser i henhold
til revidert forskrift. Flertallet mener dette er
bra tiltak for å styrke primærhelsetjenesten.
Flertallet merker seg at regjeringen
ikke beskriver noen spesiell organisasjonspraksis som foretrukket
for de tverrfaglige helsetjenestene i kommunen. Flertallet slutter
seg til dette og legger til grunn at organisering av tverrfaglige
kommunale helsetjenester kan variere med lokale forhold og kommunenes
egne foretrukne valg.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at representantforslaget
dels har sin bakgrunn i at regjeringen før jul 2011 la frem forslag
til revidert fastlegeforskrift. Forslaget skapte sterke reaksjoner
i Helse-Norge og ledet til et «opprør» blant fastleger, i form av
Fastlegeaksjonen.
Disse medlemmer viser til at
hovedkritikken gikk på at forslaget bare kom med en rekke krav og
bestemmelser for fastlegene som ville være umulige å innfri, lede
til økt byråkratisering, skremme leger fra å gå inn i ordningen
i fremtiden og i verste fall true ordningen gjennom at etablerte
fastleger forlot ordningen.
Men, som disse medlemmervar opptatt av allerede da, selv om forslaget
til revidert fastlegeforskrift hadde blitt forkastet i sin helhet,
hadde fastlegeordningen likevel stått overfor store utfordringer
i årene som kommer. Selv om hovedtrekkene i fastlegereformen har
vært en suksess, er det utfordringer. De kan oppsummeres under overskriftene
rekruttering, organisering og kvalitetsforbedring. Det handler om
å sikre at nok leger rekrutteres til yrket, at tjenesten, tilbudet
til pasientene og kontakten med øvrige deler av helsetjenesten er
organisert på smarteste måte, og at det sikres kontinuerlig forbedring
av kvalitet i både fastlegenes arbeid og den allmennmedisinske utviklingen.
Disse medlemmer vil påpeke at
av alle feil og mangler i det første forslaget til revidert fastlegeforskrift
var det mest graverende og avslørende fraværet av støttetiltak som
skal bidra til at bedre resultater vil nås.
Siden forslaget ble fremmet, har regjeringen
revidert sitt første utkast og vedtatt ny fastlegeforskrift. Den
nye forskriften har endret seg på de mest kontroversielle punktene.
Selv om svakheter består, har legenes representanter i det store
og hele slått fast at den er et godt utgangspunkt for videre arbeid
med fastlegeordningen. Imidlertid endres ikke det faktum at forskriftsendringen
ikke påvirker de grunnleggende utfordringene i fastlegetjenesten,
som forslagene disse medlemmer vil fremme, tar opp.
Det vises i denne sammenheng til notatet fra Legeforeningen om forslaget,
der foreningen skriver:
«Representantforslaget gir en svært god oversikt over
utviklingsbehovet i fastlegeordningen og legetjenesten i kommunene
for øvrig. Forslaget belyser viktige og nødvendige tiltak for utviklingen
av både fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten.Den endelige
forskriften innebærer en rekke endringer som gjør den egnet til
et positivt grunnlag for videre utvikling av ordningen. Likevel
gjenstår en rekke av de utfordringer representantene tar opp.»
Som en oppsummerende bemerkning om striden rundt
ny fastlegeforskrift vil disse medlemmer understreke
viktigheten av god dialog og godt samarbeid, samt grundige forberedelser
og fremlegging av gjennomtenkte forslag ved endringer av etablerte ordninger.
Som Dagens Medisin (15/12) har skrevet, har det vist seg at Helsedirektoratets
opprinnelige råd om ny fastlegeforskrift i langt større grad enn
første høringsutkast harmonerte med det endelig vedtatte dokumentet.
Som Dagens Medisin skriver, «Dette forteller at HOD ikke lyttet
til de faglige rådene fra direktoratet.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettet for 2013 gir ytterligere 50 mill. kroner
til å styrke fastlegeordningen og rekrutteringen. Disse medlemmer mener
det er positivt at det vies oppmerksomhet til dette viktige temaet.
Men disse medlemmer vil også vise til at behovet
er langt større enn regjeringens politikk legger opp til å skaffe til
veie. Som leder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, har
påpekt overfor Dagens Medisin (17/12) er dette en «veldig forsiktig
opptrapping, og den kan ikke møte de økte forventningene som kommer.»
Legeforeningens leder, Hege Gjessing, har skrevet på sin blogg hos
Dagens Medisin 31. august 2012 at om det ikke kommer en opptrappingsplan
for flere fastleger, «vil det bli vanskelig for fastlegene å tilby
et enda bedre tilbud til pasientene.» Disse medlemmer viser
til at en slik opptrappingsplan foreslås under.
Disse medlemmer viser til at
dette behovet er slått fast i en rekke offentlige dokumenter. I
forarbeidene til fastlegeordningen skrev departementet at «den mest
kritiske faktoren er tilstrekkelig tilgang på leger til primærhelsetjenesten
generelt». I sin utviklingsrapport for 2008 skrev Helsedirektoratet:
«Det er i dag et kapasitetsproblem i fastlegeordningen som fører
til et kvalitetsproblem for hele helsetjenesten.»
Disse medlemmer vil derfor fremheve
behovet for en opptrappingsplan for fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten,
samt behovet for ytterligere tiltak for å stimulere rekrutteringen
til yrket.
Disse medlemmer mener nøkkelen
til en god fastlegetjeneste ikke alene kan måles i kapasitet, men
krever også kvalitet. Derfor er kvalitetsutviklingsarbeidet og stimulering
av dette gjennom politiske intervensjoner viktig.
Disse medlemmer vil fremheve
behovet for kvalitetsutvikling, mer forskning innen allmennmedisin,
tilrettelegging for flere kollegagrupper og samarbeid for kvalitetsheving. Disse
medlemmer vil også understreke behovet for å satse på å
få flere fastleger som er spesialister i allmennmedisin. Disse
medlemmer viser til at halvparten av dagens fastleger ikke
er dette. Spesialisering er viktig for å sikre den medisinske kvaliteten
i fastlegetjenesten. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets 2008-rapport,
Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene, som også foreslår
at alle fastleger bør bli spesialister i allmennmedisin.
Disse medlemmer viser til representantforslagets
beskrivelse av utfordringer knyttet til IKT-infrastruktur i primærhelsetjenesten,
både for intern kommunikasjon og mellom den og spesialisthelsetjenesten.
Det vises til forslagene 15 og 16. Disse medlemmer er
opptatt av å forbedre IKT-løsningene i kommunehelsetjenesten og
hos fastlegene med et mer konkret virkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser i denne sammenheng til at disse medlemmer i
forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2013
vil foreslå at det etableres et IKT-fond for helsetjenesten på 10
mrd. kroner. Disse medlemmer vil foreslå at dette
fondet skal gå til å dekke IKT-utviklingsbehov i både spesialist-
og primærhelsetjeneste, ikke minst med tanke på å forbedre IKT-infrastrukturen
for samhandling mellom disse. Med Samhandlingsreformen innført fra
2012 er dette behovet tydeliggjort ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at representantforslagets
avsnitt om legevaktmedisin denne høsten fikk en fornyet aktualitet
med medienes avsløringer av store mangler ved norske legevakter.
I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig vise
til at denne tilstanden var godt omtalt og dokumentert gjennom Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin (NKLM) sitt forslag til handlingsplan for legevaktmedisin,
omtalt i representantforslaget. Disse medlemmer vil bemerke
at gitt at denne kunnskapen har vært kjent og tilgjengelig, var
regjeringens blanke avfeiing av at norsk legevakt sto overfor store
utfordringer, lite kledelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de nye fastlegeforskriftene der det åpnes
for at leger over 55 år kan reservere seg mot å delta i legevaktordningen. Disse
medlemmer frykter dette betyr en svekkelse av kompetansen
i legevakttjenesten all den tid det på denne måten er de mest rutinerte
legene som kan reservere seg.
Disse medlemmer mener dette også
kan bidra til lavere kapasitet og dermed lengre ventetid i legevakttjenesten.
Det er etter disse medlemmers syn allerede utfordringer
knyttet til tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i legevakttjenesten. Disse medlemmer er
derfor kritisk til en endring som svekker tjenesten i en periode
der behovet for god og tilgjengelig legevakt er avgjørende for tidlig
intervensjon og dermed kan hindre unødige innleggelser på sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at regjeringen
på noen måte har fulgt opp fastlegeordningen på en måte som tilsier
at forslagene som fremsettes i dokumentet, har mistet sin relevans.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge behov
og legge frem en opptrappingsplan for legedekning i primærhelsetjenesten
generelt og fastlegeordningen spesielt.»
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller
for hvordan kommunene skal kunne, og stimuleres til å, opprette
flere utdanningsstillinger innen allmennmedisinsk spesialisering.»
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan
gjøre det mer attraktivt å opprette legestillinger dedikert til
sykehjem og bidra til rekruttering av disse.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at
alle nye fastleger skal være – eller utdanne seg til å bli – spesialister
i allmennmedisin.»
«Stortinget ber regjeringen styrke allmennmedisinsk
forskning, herunder bruk av insentivordninger, finansiering og faglig
tilrettelegging. Finansieringen bør legge til rette for et samarbeid
mellom kommunene, fastlegene, det allmennmedisinske kompetansesenteret
og universitet/høgskolene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behov for
og muligheter for å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen
gjennom utdanning av og bruk av kliniske ekspertsykepleiere.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for
å styrke de lokale samarbeidsutvalgene som en arena for samarbeid,
samhandling og dialog mellom fastleger og kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle ordningen
med praksiskonsulenter, bidra til at denne etableres flere steder
og blir gjenstand for evaluering.»
«Stortinget ber regjeringen gi en statusrapport
i revidert nasjonalbudsjett for 2013 om oppfølging av NKLMs Nasjonal
handlingsplan for legevakt og legge frem plan om videre oppfølging
av forslagene.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal IKT-løsning
som kan gi bedre kommunikasjon mellom pasienter, fastleger, kolleganettverk,
kommunene og spesialisthelsetjenesten, herunder modeller for organisering,
ansvar, finansiering og implementering.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle og pilotere IKT-systemer
for implementering hos fastlegekontorene som muliggjør trygg elektronisk
dialog og kommunikasjon mellom fastlege og listepasienter. I denne
sammenheng må refusjonssystemet tilpasses slik at denne teknologien
brukes faglig hensiktsmessig.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for
å utarbeide et kvalitetsindikator- og rapporteringssystem, herunder
brukererfaringer, for kvalitetsutvikling i fastlegetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige
endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til
rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og tilknyttet
fastlegekontorene, herunder refusjonssystemet, for å gjøre det mer attraktivt
å bruke sykepleiere, psykologer og jordmødre i tilknytning til fastlegekontorets
arbeid.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommunene gjennom endringer
i lovverk, etablering av plan for utvikling og endrede finansieringsordninger.
Finansieringsordningene bør legge til rette for samlokalisering
med fastlegene.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonssystemet
i fastlegeordningen med sikte på å fremme forslag om endringer som
gjør at systemet i større grad bidrar til realisering av de helsepolitiske målsettinger
for helsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen endre bestemmelsen
i ny fastlegeforskrift som gir leger over 55 år mulighet til å reservere
seg fra legevakttjeneste.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk at
alle fastleger deltar i kollegagrupper med fastleger i egen og eventuelt
nærliggende kommuner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet var skeptisk til innføringen av fastlegereformen,
da den hadde og har flere svakheter.
Disse medlemmer vil fremheve
behovet for å endre finansieringen av fastlegeordningen. Disse medlemmer ønsker
en finansiering der ikke antall listepasienter skal ha betydning,
men faktiske behandlinger og forebyggende arbeid. Disse medlemmer ønsker
derfor å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre refusjonsordningen
for fastlegeordningen slik at det er faktiske konsultasjoner, behandlinger
og forebyggende arbeid som legges til grunn.»
Denne endringen bør etter disse medlemmers mening
også legge bedre til rette for mer bruk av annet helsepersonell
på fastlegekontorene i tillegg til fastlegene.
Disse medlemmer ønsker flere
tiltak som vil bedre lege- og sykepleierdekningen i norske sykehjem. Disse
medlemmer ønsker en minstenorm for antall leger og sykepleiere
i sykehjemmene og ber regjeringen legge frem forslag om dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen kartlegge behov og legge
frem en opptrappingsplan for legedekning i primærhelsetjenesten
generelt og fastlegeordningen spesielt.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede modeller for hvordan
kommunene skal kunne, og stimuleres til å, opprette flere utdanningsstillinger
innen allmennmedisinsk spesialisering.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som
kan gjøre det mer attraktivt å opprette legestillinger dedikert
til sykehjem og bidra til rekruttering av disse.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen stille krav om at
alle nye fastleger skal være – eller utdanne seg til å bli – spesialister
i allmennmedisin.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen styrke allmennmedisinsk
forskning, herunder bruk av insentivordninger, finansiering og faglig
tilrettelegging. Finansieringen bør legge til rette for et samarbeid
mellom kommunene, fastlegene, det allmennmedisinske kompetansesenteret
og universitet/høgskolene.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utrede behov for
og muligheter for å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen
gjennom utdanning av og bruk av kliniske ekspertsykepleiere.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for
å styrke de lokale samarbeidsutvalgene som en arena for samarbeid,
samhandling og dialog mellom fastleger og kommunene.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen videreutvikle ordningen
med praksiskonsulenter, bidra til at denne etableres flere steder
og blir gjenstand for evaluering.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen gi en statusrapport
i revidert nasjonalbudsjett for 2013 om oppfølging av NKLMs Nasjonal
handlingsplan for legevakt og legge frem plan om videre oppfølging
av forslagene.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal IKT-løsning
som kan gi bedre kommunikasjon mellom pasienter, fastleger, kolleganettverk,
kommunene og spesialisthelsetjenesten, herunder modeller for organisering,
ansvar, finansiering og implementering.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen utvikle og pilotere IKT-systemer
for implementering hos fastlegekontorene som muliggjør trygg elektronisk
dialog og kommunikasjon mellom fastlege og listepasienter. I denne
sammenheng må refusjonssystemet tilpasses slik at denne teknologien
brukes faglig hensiktsmessig.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for
å utarbeide et kvalitetsindikator- og rapporteringssystem, herunder
brukererfaringer, for kvalitetsutvikling i fastlegetjenesten.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige
endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til
rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og tilknyttet
fastlegekontorene, herunder refusjonssystemet, for å gjøre det mer attraktivt
å bruke sykepleiere, psykologer og jordmødre i tilknytning til fastlegekontorets
arbeid.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommunene gjennom endringer
i lovverk, etablering av plan for utvikling og endrede finansieringsordninger.
Finansieringsordningene bør legge til rette for samlokalisering
med fastlegene.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonssystemet
i fastlegeordningen med sikte på å fremme forslag om endringer som
gjør at systemet i større grad bidrar til realisering av de helsepolitiske
målsettinger for helsetjenesten.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen endre bestemmelsen
i ny fastlegeforskrift som gir leger over 55 år mulighet til å reservere
seg fra legevakttjeneste.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk at
alle fastleger deltar i kollegagrupper med fastleger i egen og eventuelt
nærliggende kommuner.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen endre refusjonsordningen
for fastlegeordningen slik at det er faktiske konsultasjoner, behandlinger
og forebyggende arbeid som legges til grunn.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:108 S (2011–2012)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja Irene
Sjøli og Erna Solberg om å sikre kvalitet og tilgjengelighet i fastlege-
og kommunehelsetjenesten – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
14. mai 2012 vedrørende ovennevnte representantforslag.
Jeg vil først si meg enig i at det er behov
for å øke antallet fastleger. Det er i tråd med samhandlingsreformens
intensjoner om en styrket kommunal helse- og omsorgstjeneste, der
allmennlegetjenesten er svært sentral. I forbindelse med fastsetting
av den reviderte fastlegeforskriften ble det utlyst en tilskuddsordning
for kommunene på 50 mill. kroner til økt rekruttering i allmennlegetjenesten.
Dette er starten på et arbeid med å utvikle allmennlegetjenesten
i årene fremover.
Utfordringsbildet som beskrives i representantforslaget
er i det store og hele sammenfallende med vårt. Regjeringen har
allerede iverksatt tiltak knyttet til behovet for flere fastleger,
men også behovet for mer og bedre forskning på allmennlegetjenester,
behovet for bedre IKT-løsninger og ikke minst behovet for mer tverrfaglighet
og teamarbeid og bedre utnyttelse av annet helsepersonells kompetanse,
for eksempel ved å prøve ut nye organisatoriske løsninger. Fastlegeforskriften
er ett virkemiddel for å oppnå dette, men vil ikke alene føre til
at målene nås. Vi er derfor enige i at det er behov for ytterligere
tiltak. Dette vil kreve ressurser i årene fremover.
Den reviderte fastlegeforskriften, som skal
tre i kraft 1. januar 2013, er et viktig virkemiddel for å utvikle
allmennlegetjenesten. Hensikten er å sikre likeverdige allmennlegetjenester
i hele landet, tydeliggjøre fastlegeordningen som en del av det
kommunale apparatet og legge til rette for at fastlegene får et større
apparat å spille på i oppfølgingen av sine pasienter. Forskriften
ble vedtatt i august. Fastlegereformen i 2001 var en systemreform.
Forskriften nå gir tjenesten et tydelig innhold og knytter den til
det øvrige kommunale apparatet. Dette skjer både ved at kommunenes
sørge-for-ansvar tydeliggjøres, samt at det stilles konkrete krav
til innholdet i tjenesten og tilgjengelighet for listeinnbyggerne.
Blant annet stilles krav om at:
Du skal normalt få
svar på telefonen i løpet av 2 minutter og time normalt senest i
løpet av 5 dager (i dag står det bare «innen rimelig tid»). Fastlegen
skal også kunne motta timebestilling elektronisk.
Fastlegene skal tilby forebyggende tiltak
til personer som har en påvist risiko for å utvikle sykdom eller
funksjonssvikt.
Fastlegene skal gjennomføre hjemmebesøk
når dette er faglig riktig og gi et oppfølgingstilbud til personer
som ikke selv oppsøker legen og som har et behov for helsehjelp.
Fastlegen skal søke å ha oversikt over
pasientene på sin liste der medisinskfaglig oppfølging og koordinering
er nødvendig.
Fastlegen skal ivareta en medisinskfaglig
koordineringsrolle for egne listepasienter (det er særlig viktig
for pasienter som har behov for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten
over tid, og fra flere instanser).
Fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen
for pasientene på sin liste (riktig legemiddelbruk er viktig for
å styrke pasientsikkerheten).
Legedekningen i kommunene er betydelig bedret etter
innføringen av fastlegeordningen, selv om veksten har vært lavere
enn ønskelig. Ved utgangen av 2011 var det 604 flere fastleger enn
ved oppstart av ordningen i juni 2001. Det er likevel fortsatt utfordringer
knyttet til rekruttering og stabilitet i legestillinger i små kommuner
med spredt bosetting. Regjeringen har fra slutten av 1990-tallet
bevilget årlige midler til ulike stimuleringstiltak. Antallet ubesatte fastlegehjemler
er nå betydelig redusert (fra 277 i juni 2001 til 60 ved utgangen
av 2011). Jeg vil fremheve viktigheten av at disse tiltakene videreføres. Det
samme gjelder det statlig regulerte legefordelingssystemet som ble
opprettet i 1999. Kommunen, som ansvarlig for fastlegeordningen,
skal sørge for tilstrekkelig legedekning slik at pasientrettighetene
i fastlegeordningen kan innfris. Siden fastlegeordningen ble innført,
har alle søknader om nye legehjemler i kommunene blitt innvilget.
Et første og viktig skritt for å få på plass
flere fastleger er at kommunene søker om flere hjemler. Jeg håper
tilskuddsordningen som nå er etablert, vil bidra til dette. Deretter
må vi også gjøre det lettere for unge leger å etablere seg som fastlege.
Nærmere 95 prosent av fastlegene er i dag selvstendig næringsdrivende.
Privat praksis som driftsform gir utfordringer knyttet til rekruttering.
For mange unge leger vil trolig muligheten for å kunne starte med
fastlønn og drive på denne måten i noen år kunne være en god og attraktiv
løsning. Jeg vil i den sammenheng vise til at i den reviderte fastlegeforskriften
er bestemmelsen om at fastlegene i hovedsak skal være privat næringsdrivende
tatt bort. Dette for å understreke det som også tidligere gjaldt,
dvs. at kommunene står fritt i forhold til å vurdere hva som er
mest hensiktsmessig i deres kommune. Fast lønn vil også legge til
rette for at flere fastleger gjennomfører spesialistutdanning i allmennmedisin,
da kommunen som arbeidsgiver har et tydeligere tilretteleggingsansvar.
Tilbakemeldingen viser at mange av dagens nyutdannede leger ønsker
ordnet arbeidstid. Det er ikke sikkert at den aldrende kohorten
av fastleger, og det systemet de har foretrukket, samsvarer med
hva den nye generasjonen fastleger vil ha. Vi må derfor vurdere
hvordan vi best kan organisere primærhelsetjenesten vår i fremtiden.
Spørsmålet om legenes listelengder er også sentralt
i en vurdering av arbeidsmengde og behov for flere fastleger. Jeg
vil vise til Kunnskapssenterets kunnskapsoppsummering i rapporten «Listelengde og kvalitet i fastlegeordningen» (nr
01- 2012), som slår fast at det i dag ikke finnes kunnskap om forholdet
mellom listelengde og kvalitet i tjenesten. Det kan allikevel være
gode grunner til å endre listereguleringen. Det er viktig at vi
legger til rette for at leger som ønsker det, kan korte listene
sine i tråd med nye oppgaver. Da blir det plass til flere. Samtidig
bør de legene som trives med sine lister og sin arbeidsmengde og
som gjør en god jobb sett både fra pasientenes side og kommunenes,
kunne fortsette med det.
En faktor som trolig vil hjelpe oss i årene
fremover, er at flere unge nå utdanner seg til lege. Det er viktig
å legge til rette for at de nyutdannede legene søker seg til kommunene.
En viktig faktor da er spesialistutdanningen. Det er i dag store
forskjeller mellom rammebetingelsene for spesialisering for leger
i spesialisthelsetjenesten og for allmennlegene. Mye av årsaken
til dette er at de fleste fastlegene er private næringsdrivende.
Regjeringen gir i dag tilskudd til utprøving av en ordning med utdanningsstillinger
for spesialisering i allmennmedisin. Tiltaket er spesielt viktig
for rekrutteringssvake kommuner. Departementet vil vurdere en videre
utvikling av denne ordningen på basis av de erfaringer vi etter
hvert får. I tillegg vil vi vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen ytterligere,
få flere spesialister i allmennmedisin blant fastlegene, styrke
legevaktstjenesten og sikre styrket fagutvikling i allmennmedisinen.
Behovet for fastleger fremover vil være avhengig av
arbeidsdelingen mellom legene og andre yrkesgrupper. Det er ønskelig
med økt tverrfaglighet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Det er viktig at fastlegepraksisene fremover organiseres på en slik måte
at ulike personellgruppers kompetanse benyttes på mest mulig effektiv
måte til det beste for pasientene, og at samhandlingen mellom fastlegekontorene og
de øvrige kommunale tjenesteyterne er tett. Kommunene har et ansvar
for å legge til rette for slik samordning og samhandling. Eksempelvis
vil jeg påpeke at diabetessykepleiere kan utføre mye av oppfølgingen
av pasienter med diabetes, både opplæring i egenbehandling, kostholdsveiledning
m.m. Tilsvarende gjelder for KOLS-pasienter. Flere psykologer i kommunene
vil også være en viktig samarbeidspart for fastlegene og avlaste
allmennlegetjenesten og samtidig gi befolkningen bedre tilgang på
psykologhjelp. Å styrke rekrutteringen av psykologer til kommunene
har lenge vært en prioritert oppgave for regjeringen.
Det er viktig å understreke at fremtidige løsninger
må ivareta kommunenes organisasjonsfrihet, samtidig som de også
skal bidra til å sikre alle borgere gode og likeverdige tjenester.
Løsningene må derfor balansere mellom nasjonale hensyn som kan begrunne
statlig styring og hensyn som begrunner lokal handlefrihet. Retningslinjene
for utforming av statlig regelverk overfor kommunesektoren medfører
at det ikke bør innføres detaljerte regler om hva kommunene plikter
å tilby og hva de skal gjøre. Statens styring av kommunesektoren
skal begrenses til det nødvendige, og sektoren skal gis flere handlingsalternativer innenfor
nasjonalt fastsatte rammer. Kommunene bør ikke bindes opp til særskilte
organisatoriske eller personellmessige løsninger som ikke anses
adekvate. Løsningene må derfor utformes slik at behovet for å sikre
et forsvarlig og fullverdig helse- og omsorgstilbud i kommunene
ikke glir over i en detaljstyring som stenger for innovasjon og
tilpasning, og for etablering av hensiktsmessige lokale løsninger.
Virkemidlene i samhandlingsreformen tar hensyn til dette.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 15. november 2012
Bent Høie |
Tove Karoline Knutsen |
leder |
ordfører |