Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å vurdere i hvilken grad de kommunale barnevernstjenestene sikrer
at barn som trenger det, får nødvendig hjelp og omsorg til rett
tid, og å vurdere hva som kan være mulige årsaker til svakhetene
i det kommunale barnevernet. Det har også vært et mål å undersøke
hvordan statlige virkemidler brukes for å forbedre måloppnåelsen
i det kommunale barnevernet. Undersøkelsen omfatter perioden 2007–2011.
Bakgrunnen for undersøkelsen er at de kommunale
barnevernstjenestene gjennom flere år har hatt problemer med å oppfylle
mange av kravene i barnevernloven, og at det har vært en sterk vekst
i antall barn med barnevernstiltak.
Mange barn som trenger
hjelp fra barnevernet, blir ikke fanget opp tidlig
Oppfølgingen av barn med hjelpetiltak og
barn i fosterhjem er ikke god nok
Tilbudet av hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig
Det mangler kunnskap om bruk og virkninger
av hjelpetiltak
Barnevernstjenestene har henlagt mange bekymringsmeldinger
som enten burde vært fulgt opp med en undersøkelse, eller barnevernstjenestene
burde ha innhentet mer informasjon fra melder før beslutningen om
å henlegge meldingen ble tatt. Samtidig kan det se ut til å være
en underrapportering av meldinger om små barn.
Noen kommuner gjennomfører undersøkelsene innen
tre måneder slik barnevernloven forutsetter, men i mange kommuner
tar det lang tid før barnet får hjelp. Mange undersøkelser er gjennomført
uten at barnevernstjenesten har snakket med barnet, eller uten at
barnevernstjenesten har vært på hjemmebesøk. Det kan bety at undersøkelsen
ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om barnet har behov
for tiltak, og hvilket tiltak som er best egnet. Det er også potensial
for bedre planlegging av undersøkelsene, noe som kan bidra til å
forbedre gjennomføringen og kvaliteten.
Svakhetene ved barnevernstjenestenes arbeid med
meldinger og undersøkelser kan blant annet skyldes utilstrekkelig
saksbehandlingskapasitet, mangelfulle rutiner og svak oppfølging
fra barnevernsleder. Få barnevernstjenester har god internkontroll.
Departementet utarbeidet i 2006 en veileder
om internkontroll og en rutinehåndbok for barnevernstjenestene.
Det er også bevilget øremerkede midler til det kommunale barnevernet.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det behov for klarere krav til
barnevernstjenestenes saksbehandling i arbeidet med meldinger og
undersøkelser. Riksrevisjonen mener også at det er nødvendig med
mer bistand til kommunene for å styrke lederkompetansen og internkontrollen
i barnevernstjenestene.
Det har vært en økning i andelen barn med hjelpetiltak
som har tiltaksplan, og barn i fosterhjem som har omsorgsplan. Samtidig
er det svakheter både ved barnevernstjenestenes arbeid med å følge
opp barn som har hjelpetiltak (evaluering) og ved barnevernstjenestenes
oppfølging av barn som bor i fosterhjem.
En gjennomgang av 111 tiltaksplaner fra 7 barnevernstjenester
viser at mange av planene har dårlig kvalitet. For eksempel mangler
mange planer en beskrivelse av hva hjelpetiltaket skal føre til
for barnet, og hva som er kriterier for måloppnåelse. I mange saker
blir det ikke gjennomført en evaluering. Det betyr at tiltak kan
pågå i lang tid uten at barnevernstjenesten har vurdert om hjelpen
virker etter hensikten.
Det er en stor utfordring for barnevernstjenestene å
gjennomføre fosterhjemsbesøk som forutsatt i forskriften. Mange
barn mangler tilsynsfører, og det er svakheter ved tilsynsførerens
oppfølging av barnet. Det kan bety at barnevernstjenestene ikke
har tilstrekkelig informasjon om barnets omsorgssituasjon til å
kunne ivareta oppfølgingsansvaret sitt.
Evaluering av hjelpetiltak og oppfølging av
barn i fosterhjem krever god kompetanse og gode rutiner, og dessuten
at barnevernsleder følger opp at rutinene etterleves i praksis.
Det er en utfordring for mange kommuner å sikre at oppfølgingsarbeidet
får nødvendig prioritet.
Departementet har utarbeidet veiledere om tiltaks-
og omsorgsplaner og om barnevernstjenestenes arbeid med fosterhjem.
Departementet vil også utarbeide materiell som barnevernstjenestene
kan bruke i arbeidet med evaluering av hjelpetiltak. Riksrevisjonen
mener at ytterligere bistand til barnevernstjenestene likevel kan
være nødvendig for å sikre at de ivaretar det ansvaret de har for
å følge opp at tiltakene som er iverksatt, forbedrer barnets situasjon.
Flere kommuner opplever at de ikke har de hjelpetiltakene
som de har behov for. Det er mangler ved både kommunenes eget tiltakstilbud
og ved tilbudet av hjelpetiltak fra Bufetat. Et utilstrekkelig tilbud
av hjelpetiltak kan føre til at barnevernstjenestene velger tiltak
som de har tilgjengelig, og ikke det tiltaket som er best egnet
for det enkelte barn.
Manglende tiltaksutvikling i kommunene skyldes
blant annet for liten kapasitet og små fagmiljøer. Enkelte kommuner
har vanskeligheter med å rekruttere nødvendig kompetanse, som for
eksempel veiledere til hjemmene.
Etter barnevernloven er hjelpetiltak kommunenes
ansvar, men staten tilbyr enkelte typer hjelpetiltak. Alle de statlige
hjelpetiltakene er ikke tilgjengelig for alle kommuner, og kommunene
og Bufetat har i mange tilfeller ikke samme oppfatning av hvilke
tiltak kommunene kan forvente at Bufetat tilbyr. Uklare forventninger
fører til utfordringer i samarbeidet mellom kommunene og Bufetat
og kan også ha betydning for kommunenes egen tiltaksutvikling. Det synes
som departementet ikke i tilstrekkelig grad har avklart hvilke hjelpetiltak
Bufetat skal tilby.
Departementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
få oppgaver på barnevernsområdet utover virksomhetsstyringen av
Bufetat. Departementet har i liten grad gitt direktoratet i oppdrag
å bidra til fagutviklingen i kommunene. Mange barnevernstjenester
har behov for mer faglig bistand, for eksempel i tiltaksarbeidet.
Etter Riksrevisjonens vurdering har departementet avgrenset direktoratets oppgaver
på en slik måte at rollen som fagdirektorat har blitt begrenset.
Over 80 pst. av barna som får hjelp fra barnevernet,
mottar hjelpetiltak. Formålet med hjelpetiltak er å bedre barnets
situasjon og foreldrenes omsorgsevne.
Det er svakheter ved KOSTRA-statistikken som viser
hvilke hjelpetiltak barnevernstjenestene bruker. Det betyr at det
ikke finnes pålitelig informasjon om kommunale variasjoner i tiltaksbruken
eller om eventuelle endringer i barnevernstjenestenes bruk av ulike
typer hjelpetiltak. For eksempel framgår det ikke av statistikken
om barnevernstjenestene i økende grad tar i bruk hjelpetiltak som
er rettet mot årsakene til at barnet trenger hjelp (endringstiltak),
framfor hjelpetiltak som skal støtte eller avlaste barnet og familien
i en vanskelig situasjon (kompenserende tiltak). Departementet har
satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til hvordan
statistikken kan forbedres. Etter Riksrevisjonens oppfatning har ikke
departementet hittil sikret seg tilstrekkelig styringsinformasjon
om hjelpetiltak til å kunne følge utviklingen i tiltaksbruken.
Det mangler tilstrekkelig forskning om hjelpetiltakene.
Det er behov for forskning som kan øke kunnskapen om virkningene
av de hjelpetiltakene som barnevernstjenestene oftest benytter,
og forskning som kan bidra til å utvikle nye hjelpetiltak. Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet utlyste 22. februar 2012 forskningsoppdrag
om hjelpetiltak. Riksrevisjonen mener at det er viktig at barnevernstjenestene
bruker hjelpetiltak som er basert på kunnskap fra forskning og erfaring,
slik at det enkelte barn får best mulig hjelp.
1,. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet bør vurdere hvordan de kommunale barnevernstjenestenes
arbeid med meldinger og undersøkelser kan styrkes for å sikre at
barn som trenger hjelp, blir fanget opp tidlig. Det er etter Riksrevisjonens
vurdering blant annet behov for
å forbedre rutinene
og arbeidsprosessene knyttet til det å vurdere meldinger
at undersøkelsene i større grad planlegges
og gjennomføres i tråd med lovkrav og anbefalt praksis
å styrke kompetansen om ledelse og internkontroll
i kommunene
å styrke fagmiljøene i barnevernstjenestene, for
eksempel gjennom å stimulere til økt samarbeid innen den enkelte
kommune og mellom kommuner
2. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
bør sikre at de kommunale barnevernstjenestene i tråd med loven
følger opp barn som har fått tiltak, slik at tiltak ikke pågår i
lang tid uten at det blir vurdert om hjelpen virker etter hensikten.
Riksrevisjonen mener at det for eksempel er behov for å vurdere
om det kan stilles
tydeligere krav til barnevernstjenestenes arbeid med å utforme tiltaksplaner
og evaluere hjelpetiltak
hvordan tilsynsførerordningen for barn
i fosterhjem kan forbedres
hvordan barnevernstjenestens kompetanse
i oppfølgingsarbeid kan styrkes
3. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
bør bidra til å styrke de kommunale barnevernstjenestenes muligheter
til å ta i bruk hjelpetiltak som kan bidra til endring for det enkelte barn.
Det innebærer etter Riksrevisjonens vurdering blant annet at
det bør klargjøres
hva kommunene kan forvente at Bufetat skal tilby av statlige hjelpetiltak
barnevernstjenestenes forutsetninger for
tiltaksutvikling bør forbedres
kunnskapen om virkninger av ulike typer hjelpetiltak
må økes
4. Riksrevisjonen mener at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet bør vurdere hvordan Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet kan styrkes som fagdirektorat, slik at direktoratet
kan gi mer faglig støtte til de kommunale barnevernstjenestene.
Statsråden viser i sitt svar til Riksrevisjonen
både til tiltak som allerede er etablert, og tiltak som Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet vil gjennomføre på kort
og lang sikt. De fleste av tiltakene er omtalt i Riksrevisjonens
undersøkelse.
Når det gjelder behovet for å styrke kompetansen i
barnevernstjenesten, viser statsråden blant annet til at
barnevernsutdanningene
skal videreutvikles for bedre å kunne møte kompetansebehovene i
barnevernstjenestene
departementet har gitt Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet i oppgave å være sekretariat for et samarbeidsorgan
mellom blant andre barnevernsmyndighetene, praksisfeltet og utdanningene
som kvalifiserer til arbeid i barnevernet
departementet vurderer behovet for kompetansehevende
tiltak rettet mot ledelse i barnevernet
Det framgår av Riksrevisjonens undersøkelse
at departementet vil oppdatere rundskriv Q-1036/2002 Saksbehandling
i barnevernstjenesten. Statsråden opplyser i sitt svar at for å
forbedre arbeidsprosessene og rutinene i barnevernstjenestene, skal
rundskrivet oppdateres og videreutvikles til et nyttig og lett tilgjengelig
verktøy. Arbeidet skal etter planen starte i løpet av 2012.
Departementet vil gjennomgå de overordnede prinsippene
som ligger til grunn for barnevernets arbeid, og statsråden viser
til at NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling skal på høring.
Departementet vurderer også ulike tiltak for å styrke tilsynet med
barn i fosterhjem, herunder hvordan tilsynet bør være organisert.
Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om
å styrke Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som fagdirektorat,
opplyser statsråden at departementet vil vurdere fordeler og ulemper
ved å gi direktoratet en utvidet rolle, og eventuelt komme tilbake
til dette spørsmålet i budsjettsammenheng. Som nevnt i undersøkelsen
vil departementet også vurdere om det er behov for endringer i oppgave-
og finansieringsansvar mellom stat og kommune, og eventuelt fremme en
lovproposisjon i 2013.
Ifølge statsråden er øremerkede midler til kommunene,
ny organisering og vurdering av barnevernets prinsipper nødvendige
tiltak for å utvikle barnevernet. Statsråden viser til at de øremerkede
midlene har gitt en sterk vekst i antall stillinger i det kommunale
barnevernet, og at det i 2011 har vært en svak forbedring i noen
av de lovpålagte oppgavene som barnevernstjenestene er pålagt. Statsråden
forventer en ytterligere forbedring i 2012.
I brev av 19. april 2012 ber Riksrevisjonen
om en særlig redegjørelse for når departementet forventer å se en
forbedret måloppnåelse når det gjelder barnevernstjenestenes arbeid
med meldinger, undersøkelser og oppfølging av barn med hjelpetiltak
og barn som bor i fosterhjem.
Statsråden beskriver i sitt svar flere relevante
tiltak, men etter Riksrevisjonens vurdering er det ikke i tilstrekkelig
grad gjort rede for når det kan forventes at disse tiltakene skal
bidra til forbedret måloppnåelse i det kommunale barnevernet. Riksrevisjonen
mener at det er viktig med en mer forpliktende tidsplan for de nødvendige
forbedringene.