Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov om endringer i lakse-, innlandsfiskeloven,
naturmangfoldloven og finnmarksloven
I
I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk
m.v. gjøres følgende endringer:
Lovens overskrift skal lyde:
Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.
(lakse- og innlandsfiskloven).
§ 2 første og annet ledd skal lyde:
Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk samt
andre ferskvannsorganismer så langt bestemmelsene passer. Med mindre
akvakulturloven §§ 13 og 17 eller vedtak gitt i medhold av disse
bestemmelsene kommer til anvendelse, gjelder loven også for anadrome
laksefisk, innlandsfisk eller andre ferskvannsorganismer som har
unnsluppet fra oppdrettsanlegg når disse lever fritt i sjø eller
vassdrag. Loven gjelder ikke for slike organismer som befinner seg
i anlegg med tillatelse etter akvakulturloven.
Loven gjelder på det norske fastland,
og for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann
og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Havressurslova
§ 4 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Etterfølgende ledd forskyves, slik at tidligere annet ledd
blir tredje ledd også videre.
Ny § 3 skal lyde:§ 3 Vektlegging av samiske interesser
Dersom det vurderes å treffe vedtak i medhold
av denne lov som vil berøre samiske interesser direkte, skal det
innenfor rammene av de bestemmelser som gir hjemmel for vedtaket,
legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk
kultur.
§ 5 skal lyde:§ 5 Definisjoner
I denne lov menes med:
a. «anadrome laksefisk»: laksefisk som
vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann
for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.
b. «innlandsfisk»: all annen fisk i vassdrag enn anadrome
laksefisk, herunder ål, samt rogn og unger av
slik fisk.
c. «vassdrag»: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk,
kanal og kunstige dammer.
d. «fritt fiske»: det fisket som ifølge lokal sedvanerett
eller annen særlig rettshjemmel ikke anses for å tilhøre grunneieren.
e. «nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder»:
vassdrag, fjorder og kyststrekninger som Stortinget har vedtatt
opprettet som nasjonale laksevassdrag eller nasjonale laksefjorder.
§ 7 første ledd skal lyde:
Hensynet til fiskeinteressene og ivaretakelse
av fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder
skal innpasses i planer etter plan- og bygningsloven i
kommune og fylke.
Ny § 7 a skal lyde:§ 7 a Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder
Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som
kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger
av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder
legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse
mot skadelige inngrep.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om blant annet forbud mot, begrensninger av, vilkår for og meldeplikt
for tiltak i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder som
kan være til skade for laksen, herunder hvilke opplysninger eller
undersøkelser søkeren eller tiltakshaveren må sørge for. I forskriften
kan det også fastsettes nærmere regler om skjøtsel og forvaltning
av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Bestemmelser om
tiltak og aktiviteter som faller inn under vannressursloven, og
regulering av akvakultur med hjemmel i akvakulturloven eller matloven,
gis med hjemmel i disse lovene.
§ 12 skal lyde:§ 12 Tiltak i særskilte situasjoner
Når artsmangfoldet er truet av forurensning
eller andre miljøforstyrrelser, kan departementet sette
i verk de tiltak som anses nødvendig for å forebygge, begrense eller
hindre skade.
Departementet kan treffe vedtak om fjerning av organismer
som kan ha vesentlig skadepotensial for andre ferskvannsorganismer.
Ved gjennomføringen av tiltak etter denne paragraf kan
det bestemmes at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes
skade på tredjemanns eiendom såfremt virkningen er vesentlig større
enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Det offentliges utgifter,
herunder erstatningsutbetalinger, kan uansett skyld kreves erstattet
av den ansvarlige for forurensningen eller miljøforstyrrelsen.
Denne paragraf får ikke anvendelse på sykdom hos fisk eller
andre forhold hos fisk som er regulert av annen lovgivning. Tilsvarende
gjelder for andre ferskvannsorganismer.
§ 15 annet ledd skal lyde:
Grensene skal avmerkes med tydelige merker. Utgiftene til
dette dekkes av statskassen. Departementet kan ta i bruk
privat grunn til merking av grenser fastsatt med hjemmel i denne
bestemmelsen. Det samme gjelder for merking av grenser fastsatt
med hjemmel i § 31 og § 40. Økonomisk tap som følge av departementets
bruk etter tredje og fjerde punktum kan kreves erstattet av staten
i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger. For vedlikehold
eller nedlegging av slike anlegg gjelder bestemmelsene i vannressursloven
§§ 37, 41 og 42.
§ 18 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
I andre vassdrag har personer som ikke har fylt 16 år rett
til å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre uten rettighetshavers
tillatelse i samme periode som nevnt i første ledd.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i vassdrag
eller deler av vassdrag som fører anadrome laksefisk eller
i kunstige dammer. Bestemmelsene er også underordnet regler
gitt i medhold av § 34 eller naturmangfoldloven.
Der fiske etter denne paragrafen vil være til skade for
fiskekulturtiltak eller hvor barns fiske er til vesentlig fortrengsel
for rettighetshavernes fiske, skal departementet
regulere utøvelsen av fisket.
§ 23 skal lyde:§ 23 Fiske på kommunal og fylkeskommunal grunn
Kommunen og fylkeskommunen skal utnytte
retten til fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk på sine
eiendommer i samsvar med lovens formål, samt gi et best mulig tilbud
om fiske for allmennheten blant annet ved salg av fiskekort. Inntektene
skal gå til fiskekulturtiltak og til administrasjon av
fisket. Kommunen og fylkeskommunen kan overlate
administrasjonen av fisket til en organisasjon med fremme av fiske
som formål eller delformål.
Kommunen og fylkeskommunen plikter, på samme måte
som andre rettighetshavere, å bidra til felles forvaltning og driftsplanlegging
i vassdrag, jf. §§ 25 og 25 a.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder for all
kommunal og fylkeskommunal eiendom, herunder eiendom tilhørende
selskap som eies fullt ut av én eller flere kommuner eller fylkeskommuner
i fellesskap.
§ 24 skal lyde:§ 24 Særlige rettigheter i Finnmark
Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler
som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark
etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finnmarken
samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, og finnmarksloven
kapittel 4.
Overskriften til kapittel V skal lyde:
Kapittel V Organisering av fiskeforvaltningen
i vassdrag. Driftsplaner. Pålegg om salg av fiskekort
§ 25 skal lyde:§ 25 Organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag
For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av
fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering.
I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome
laksefisk plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning.
Fellesforvaltningen skal omfatte regulering av fisket, fiskeoppsyn,
informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk og rapportering,
kultiveringstiltak og bestandsovervåking. Departementet kan ved
forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utøvelsen av fellesforvaltningen.
Departementet kan ved forskrift bestemme at vassdrag
med små bestander skal unntas fra kravet om felles organisering.
I vassdrag som ikke omfattes av annet ledd, eller som
er unntatt fra kravet om obligatorisk organisering, kan et flertall
av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene
skal forvaltes i fellesskap.
Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet. Den enkelte
fiskerettshavers andel i fisket legges til grunn ved fordeling av
utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen.
Departementet gir nærmere bestemmelser om hvordan
den enkelte rettighetshavers andel i fisket skal beregnes og vektlegges
ved stemmegivning i forbindelse med fellesforvaltningen, og om gjennomføring
av felles organisering.
Utgifter knyttet til fellesforvaltningen er tvangsgrunnlag
for utlegg.
For gjennomføring av felles organisering kan bruksordning
kreves etter jordskifteloven. Departementet kan
kreve bruksordning etter jordskifteloven § 2 bokstav c når ingen
av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke
er hensiktsmessig.
Ny § 25 a skal lyde:§ 25 a Driftsplanlegging
I vassdrag hvor fiskeretthaverne plikter å gå sammen
om felles forvaltning av fiskeressursene, skal det utarbeides driftsplan.
Departementet kan gi dispensasjon fra kravet om driftsplan når spesielle årsaker
tilsier det.
Departementet kan gi regler om at felles forvaltning
også skal omfatte fjordsystemer utenfor vassdraget.
Driftsplan skal inneholde oversikt over fiskeressursene
i det aktuelle området, oversikt over regulerings-, overvåkings-,
oppsyns- og informasjonstiltak, samt oversikt over den enkelte fiskerettshavers
andel i fisket dersom dette er avklart. Videre skal planen beskrive
hvordan fiskeinteressene er organisert, og de økonomiske forholdene
knyttet til organisering og tiltak. Planen kan også omfatte bortleie
av fiskerett.
Bestemmelsene om flertallsvedtak i § 25 fjerde ledd
gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan
på eget initiativ.
Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i
medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter fiskerettshavernes
andel i fisket. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen.
Utgifter i forbindelse med driftsplanlegging og tiltak besluttet
ved flertallsvedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 26 skal lyde:§ 26 Vassdrag hvor det bevilges offentlige midler
til tiltak
Når det bevilges vesentlige økonomiske midler
til tiltak som omfattes av lovens formål, kan det for en nærmere
bestemt tidsperiode ved enkeltvedtak eller forskrift stilles krav
om at fisket eller en forholdsmessig andel av fisket skal forvaltes
til fordel for allmennheten. I vassdrag eller deler av
vassdrag der kravene ikke er oppfylt, kan departementet i særskilte tilfelle
unnlate å åpne for fiske.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Når hensynet til fisken ikke blir ivaretatt
på en forsvarlig måte, og minnelige ordninger ikke oppnås, kan departementet
pålegge rettighetshaverne å utføre tiltak til vern og utvikling.
§ 30 første ledd skal lyde:
Den som etter å ha fylt 18 år vil fiske etter anadrome laksefisk,
skal betale avgift til fiskefondet. Departementet
kan ved forskrift innføre avgift på faststående redskap som benyttes
til fangst av anadrome laksefisk.
§ 34 skal lyde:§ 34 Regler for fangst av innlandsfisk
Departementet gir forskrift om regulering
av fiske etter innlandsfisk og kreps i samsvar med naturmangfoldloven,
herunder om redskapstyper, redskapsbruk og stenging av vassdrag
av hensyn til fangst av ål. Departementet kan gi forskrift
eller treffe enkeltvedtak om høsting og annet uttak av andre ferskvannsorganismer. Det
kan gis særskilte regler for forskjellige områder eller vassdrag.
I vassdrag hvor det går anadrome laksefisk, gjelder
de bestemmelser som er fastsatt for anadrome laksefisk også for
fiske av innlandsfisk. Departementet kan ved forskrift fastsette
egne regler for fiske av innlandsfisk når det vil tjene til bedre
utnytting av innlandsfisken og ikke vil være til vesentlig skade
for bestandene av anadrome laksefisk.
§ 37 skal lyde:§ 37 Hensynet til dyrevelferd, forbudte tiltak og
fiske- og avlivingsmetoder
Fiske og fangst av arter som omfattes av denne lovs
virkeområde, skal foregå på en måte som ikke utsetter disse artene
for unødige lidelser, jf. lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd.
Tiltak av enhver art som ikke har annet formål enn å skremme
fisken eller hindre dens frie gang er forbudt.
Så vel i sjøen som i vassdrag er det til fangst og avliving av
fisk forbudt å bruke:
1. Stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning.
2. Sprengstoff.
3. Skytevåpen, jf. lov 9. juni 1961 om skytevåpen
og ammunisjon, unntatt for fangst av gjedde.
4. Elektrisk strøm.
5. Kunstig endring av vannføringen.
6. Lyster eller liknende redskap med spiss eller krok som
ikke er beregnet på å slukes av fisken. Det er likevel tillatt å
bruke slikt redskap som hjelperedskap for å ta opp fisk som er fanget
med annet lovlig redskap.
7. Kunstig lys, unntatt for åle- og krepsefangst.
8. Fisk som agn i vassdrag, unntatt død fisk fra samme
vassdrag som agnet benyttes i.
Kongen kan ved forskrift forby
andre fangst- og avlivingsmetoder.
Uten tillatelse fra departementet, ved enkeltvedtak
eller forskrift, er det forbudt å transportere levende fisk i og
ved vassdrag. Forbudet gjelder ikke kommersiell transport av fisk
på vei eller annen transportåre.
Fisk som fanges og ikke settes ut umiddelbart, skal
avlives omgående. Unntatt fra dette er fisk som under fisket oppbevares
i nett beregnet til dette formålet. Bestemmelsen gjelder heller
ikke for fangst av kreps, eller ved kultiveringsfiske.
Departementet kan for det enkelte tilfelle dispensere fra
bestemmelsene i tredje ledd.
§ 41 skal lyde:§ 41 Nedsenking av redskap og bruk av visse
redskapstyper i fredningstiden for anadrome laksefisk
For å motvirke fiske etter anadrome laksefisk som er forbudt
etter denne lov eller forskrift i medhold av denne lov, kan Kongen
gi forskrifter om nedsenking av redskap som er bestemt for fiske
etter annen fisk enn anadrome laksefisk, når slik redskap også er
egnet til å fange anadrome laksefisk.
I den tiden det ikke er åpnet for fiske etter
anadrome laksefisk, kan det med hjemmel i havressurslova fastsettes
bestemmelser om bruken av kilenot, krokgarn og sitjenot (lakseverp)
til fiske etter saltvannsfisk for å redusere risikoen for fangst
av anadrome laksefisk.
Overskriften til § 42 skal lyde:§ 42 Kontroll, oppsyn og overvåking§ 42 nytt femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om overvåking av anadrome
laksefisk og andre arter som forvaltes i medhold av denne lov, herunder
fastsette bestemmelser om overvåking av bestandssituasjonen, påvirkninger på
bestandene og om organisering av overvåkingen.
§ 44 tredje ledd skal lyde:
Registrering av redskap etter § 43 skal som hovedregel nektes
når fangstoppgave ikke er innsendt. I vassdrag eller deler
av vassdrag hvor skriftlig oppgave over fangsten ikke innleveres,
skal det som hovedregel unnlates å åpne for fiske etter anadrome laksefisk.
§ 44 nytt sjette ledd skal lyde:
Opplysninger gitt i medhold av denne bestemmelse
er underlagt taushetsplikt. Dette gjelder ikke for utveksling av
slike opplysninger mellom organer som er en del av den offentlige
fiskeforvaltningen, jf. § 6, eller mellom lokale fiskeforvaltningsorganer,
jf. § 25, og offentlige fiskeforvaltningsorganer. I vassdrag med
fellesforvaltning skal forvaltningens styre ha adgang til all fangstinformasjon,
og kunne benytte denne i forvaltningen.
Overskriften til § 47 skal lyde:§ 47 Utkasting og administrativ inndragning§ 47 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Anadrome laksefisk som er fanget med redskap som er ulovlig
til fangst av slik fisk eller utenfor lovlig fisketid for denne,
skal umiddelbart og skånsomt settes ut igjen.
Departementets oppsyn kan inndra umerket redskap
av begrenset verdi som er satt ut i strid med lov eller forskrift
gitt i medhold av lov. Inndratt redskap kan destrueres etter tre
måneder eller etter særskilt kunngjøring.
Nåværende annet ledd til fjerde ledd blir tredje
til femte ledd.§ 49 annet ledd skal lyde:
Det foreligger uaktsomhet når den som fisker etter
saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold
til redskapets art og fiskeeffekt, tidspunktet for fisket
og området det fiskes i og mengdeforholdet mellom anadrome
laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var
en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk. Det
regnes også som uaktsomt å fortsette fisket når fangsten viser seg
å inneholde en ikke helt ubetydelig mengde anadrome laksefisk.
II
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold gjøres følgende endringer:
§ 15 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det som i denne loven er bestemt om lakse- og innlandsfisk,
gjelder også for ferskvannskreps.
§ 20 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om høsting
og annet uttak av landlevende virvelløse dyr. Forskrift
eller enkeltvedtak om høsting og annet uttak av virvelløse ferskvannsdyr
treffes etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk
mv.
§ 30 første ledd bokstav c skal lyde:
c) organismer, unntatt stedegen stamme, i
sjø eller vassdrag, herunder kunstige dammer, med
mindre det foreligger tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79
om akvakultur (akvakulturloven). Utsetting av stedegen
stamme til kultiveringsformål krever tillatelse etter lakse- og
innlandsfiskeloven.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.