I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag som markeres årlig på alle skoler.

• 2. Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.

• 3. Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og fremme forslag om bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleire.

• 4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.

• 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som imøtekommer ønsket fra Det Mosaiske Trossamfund om løpende støtte til sikkerhetsutgifter og kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge.

• 6. Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.

• 7. Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.»

Forslagsstillerne peker i dokumentet på at Kristelig Folkepartis representanter har menneskeverdet i sentrum og kjemper mot enhver form for diskriminering. En av de folkegruppene som opp gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, er jødene. Det pekes videre på at det dessverre er godt dokumentert at jødehat ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge og at det kanskje til og med vokser. Derfor fremmet Kristelig Folkepartis representanter allerede vinteren 2011 forslag i Stortinget om en handlingsplan mot jødehat, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011). Nå har det kommet ytterligere to undersøkelser som bekrefter behovet for en slik handlingsplan. I dokumentet redegjøres det nærmere for disse undersøkelsene, henholdsvis fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og fra Det Mosaiske Trossamfund.

Forslagsstillerne viser til at disse ferske undersøkelsene bekrefter et jødehat som dessverre har vært kjent en stund. I dokumentet redegjøres det deretter for ulike eksempler på episoder, samt for en undersøkelse fra amerikanske Pew Research Center – også redegjort for i Dokument 8:95 S (2010–2011).

Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må utarbeide en handlingsplan mot jødehat. Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkepartis representanter i revidert nasjonalbudsjett for 2012 foreslo en bevilgning på 10 mill. kroner til gjennomføring av ulike tiltak i en slik handlingsplan.

Forslagsstillerne peker på at skolen er sentral i dette arbeidet, og at lærerutdanningen må vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme sterkere enn i dag. Forslagsstillerne peker videre på at det må bli obligatorisk og grundig undervisning om holocaust, bedre læringsmateriell og økonomiske støtteordninger slik at alle klasser kan dra på studieturer til tidligere konsentrasjonsleire. Det må også komme målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever. Dessuten må det gjøres mer på andre arenaer for å bedre dialogen mellom unge jøder og muslimer i Norge.

Det vises i dokumentet til at Det Mosaiske Trossamfund er blant dem som i størst grad merker det nye jødehatet. Natt til 17. september 2006 ble den jødiske synagogen, i Bergstien i Oslo, beskutt. Menigheten anslår at en tredel av medlemskontingenten går til sikkerhetstiltak. Forslagsstillerne mener det er positivt at regjeringen, i revidert nasjonalbudsjett, foreslår at det bevilges en engangssum til sikkerhet for Det Mosaiske Trossamfund, men at de løpende driftsutgiftene knyttet til sikkerhet fortsatt er uløste. Kristelig Folkepartis representanter foreslo derfor en ekstrabevilgning på 3 mill. kroner til sikkerhetsutgiftene ved Det Mosaiske Trossamfund.

Forslagsstillerne peker også på at det er behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder og ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt, og sterkere reaksjoner på hatkriminalitet mot jøder, inkludert det som skjer på ulike nettsteder. Det bør vurderes endringer i straffeloven og politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.