Vedlegg 1

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 27. november 2012

Spørsmål vedrørende Prop. 38 S (2012-2013) SAS AB – deltagelse i trekkfasilitet

Jeg viser til brev fra lederen i Stortingets næringskomité datert 23. november 2012. I brevet vises det til at komiteen har fått Prop. 38 S (2012 – 2013) til behandling. I den forbindelse har komiteen spørsmål til Nærings- og handelsdepartementet knyttet til statens mulige deltagelse i trekkfasilitet til SAS AB. Jeg gir i det følgende svar på spørsmålene fra komiteen i den rekkefølge og i den form de er blitt stilt.

Spørsmål fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Hva er rentesatsen på låneavtalen?

Låneavtalen er delt i en transje A og en transje B. Det som skiller de to transjene er primært at det er flere og til dels strammere finansielle forholdstall som skal være oppfylt for trekk under transje B. Transje A må være utnyttet fullt ut før transje B kan benyttes. Rentemarginen på transje A er 5 pst. og transje B er 7 pst. I tillegg kommer fundingrenten, dvs. den renten bankene må betale for innlån. Rentesatsen reflekterer at det er etablert pantesikkerhet for lånefasiliteten.

Hva er størrelsen på provisjonen?

Det betales et etableringsgebyr på 5 pst. av hele rammen som opptjenes ved signering av låneavtalen og fordeles pro rata til deltagerne i fasiliteten. I tillegg betales det en provisjon av den ikke benyttede delen av fasiliteten på 3 pst. for transje A og 2 pst. av transje B.

Hva blir stilt som sikkerhet for trekkfasiliteten?

Trekkfasiliteten er sikret med 100 pst. av aksjene i Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. I tillegg omfatter pantsettelsen 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr.

Hvordan fordeler nedbemanningen seg mellom de enkelte landene, både i antall og i forhold til antallet ansatte i selskapet totalt i de enkelte land?

Antall stillinger reduseres fra ca. 15 000 til ca. 9000. Den største reduksjonen i antall stillinger er planlagt gjennom salg av virksomheter (for eksempel bakketjenester og Widerøe). Det innebærer at de fleste ansatte får ny arbeidsgiver, men beholder sin jobb. Reduksjonen fordeler seg slik mellom Norge, Sverige og Danmark:

  • Norge: Ca. 2600 stillinger, en reduksjon på ca. 48 prosent av dagens antall

  • Sverige: Ca. 1100 stillinger, en reduksjon på ca. 24 prosent av dagens antall

  • Danmark: Ca. 2300 stillinger, en reduksjon på ca. 45 prosent av dagens antall

Reduksjonen i antall stillinger blir særlig stor i Norge ettersom planen som nevnt omfatter salg av Widerøe, som har ca. 1400 ansatte i Norge. SAS har ikke tilsvarende virksomheter som skal selges i Sverige og Danmark. Korrigeres det for Widerøe vil reduksjonene i antall ansatte i Norge være om lag 30 prosent. Reduksjonen blir minst for Sveriges del som følge av at administrative stillinger sentraliseres dit.

Hvem sitter i selskapets styre, når ble de innvalgt, hva har de i godtgjørelse og hvor mye blir disse redusert som følge av avtalen?

De aksjonærvalgte medlemmene i SAS har følgende godtgjøring fastsatt av Generalforsamlingen:

Styreleder:

Fritz H. Schur (medlem siden 2001/styreleder 2008-)

SEK 585.000

Nestleder:

Jacob Wallenberg (2001)

SEK 390.000

2. nestleder:

Dag Mejdell (2008)

SEK 345.000

Styremedlem:

Monica Caneman (2010)

SEK 295.000

Styremedlem:

Jens Erik Christensen (2006)

SEK 295.000

Styremedlem:

Gry Mølleskog (2010)

SEK 295.000

Styremedlem:

Timo Peltola (2005)

SEK 295.000

Styret besluttet 5. november 2012 at alle styrehonorarer skal reduseres med 30 pst. som en del av 4XNG programmet. Dette kommer til fradrag fra styrehonorar oppgitt over.

Hvordan fordeler selskapets lønnsomhet seg dersom en bryter ned på de tre landene og hvordan fordeler antallet passasjerer seg landene imellom?

Av forretningsmessige hensyn har ikke SAS de siste årene offentliggjort selskapets lønnsomhet fordelt på Norge, Sverige og Danmark.

Det fremkommer i mediene at pensjonskostnadene muligens kan ligge langt over de 12 mrd. som er fremkommet. Hvilke parameter ligger til grunn for beregningen av pensjonsforpliktelsene og hvordan er disse vilkårene sett i forhold til det som er normalt h...

SAS har hatt (før 4XNG) ulike pensjonsvilkår for de ansatte, med til dels betydelige variasjoner mellom landene. De fleste ansatte i Sverige og Norge har imidlertid hatt en ytelsespensjonsordning, som innebærer at SAS som arbeidsgiver sitter med den finansielle risikoen for pensjonsforpliktelsene.

SAS beregner pensjonsforpliktelsene sine ut ifra estimater på en rekke usikre parametre, hvor de to viktigste er diskonteringsrente og forventet avkastning på pensjonseiendeler. Diskonteringsrenten beregnes på grunnlag av markedsavkastning på selskapsobligasjoner (i enkelte tilfeller markedsavkastning på statsobligasjoner), i tråd med internasjonale regnskapsstandarder (IAS19). Forventet avkastning på pensjonseiendeler beregnes ut ifra forventet avkastning på aktiva som pensjonsfond plasserer pensjonsmidler i.

SAS’ parametre for beregning av pensjonsforpliktelsene varierer mellom landene. I 2011 var selskapets diskonteringsrente (vektet snitt av de ulike landenes diskonteringsrente) 4,2 prosent, ned fra 4,6 prosent i 2010 og 5,1 prosent i 2009. Selskapets forventede langsiktige avkastning på pensjonseiendeler var 5,9 prosent. SAS er et svensk børsnotert selskap som avlegger regnskap etter svensk lov. Regnskapet er godkjent uten merknad fra revisor.

Til nå har IAS19 tillatt selskaper å realisere avvik mellom forpliktelser og verdien av pensjonsmidlene over tid. SAS har derfor brukt en amortiseringsperiode på 15 år, som tilsvarer gjennomsnittlig gjenstående ansettelsestid. Nye IAS19-regler pålegger imidlertid selskapene å realisere akkumulerte tap umiddelbart i regnskapet. SAS oppga ved utgangen av 2011 at selskapet hadde en estimert merforpliktelse på om lag 12 mrd. svenske kroner som ikke var regnskapsført. Selskapet mener imidlertid at skattemessige effekter vil virke i motsatt retning og redusere nettoeffekten noe. Basert på endringer i pensjonsordningene som er gjennomført og på tiltak i 4XNG-planen estimerte selskapet i sin rapport etter 3. kvartal i år at nettoeffekten ville være under 8 mrd. svenske kroner.

Spørsmål fra komiteens medlemmer fra Høyre

Sikkerhet i låneavtalen
Det blir skrevet i proposisjonen at den nye fasiliteten er delvis sikret. Hva slags sikkerheter er det snakk om?

Trekkfasiliteten er sikret med 100 prosent av aksjene i Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. I tillegg omfatter pantsettelsen 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr.

Hva er sikkerheten verdt?

Pantesikkerheten dekker en betydelig del av fasiliteten. SAS har i sin 2. kvartalsrapport for 2012 oppgitt sikkerhetene til SEK 2,7 mrd. Ved realisering av sikkerheter vil fasiliteten bli nedregulert med et definert forholdstall av salgssummen.

Hvilken prioritet har sikkerheten til den norske stat? (Er den underordnet private banker?)

Fasiliteten er inngått på like vilkår med de private bankene. Dette gjelder også sikkerhetene.

Lånesyndikatet
Blir bankenes samlede eksponering redusert ved den nye fasiliteten?

Den nye fasiliteten er på 3,5 mrd. svenske kroner hvorav syv banker har en eksponering på 1,5 mrd. svenske kroner. I den fasiliteten som nå avløses, deltok åtte banker i syndikatet med en samlet eksponering på 3,1 mrd. svenske kroner.

Det er mulig at SAS’ eksisterende banker allerede har generelt deponerte sikkerheter som sikrer en eller flere av de eksisterende lånefasiliteter. Fasiliteten som omtales i denne proposisjonen replasserer eksisterende fasiliteter, og derfor kan det te...

Den nye fasiliteten refinansierer tidligere lånefasilitet. Teknisk sett lages det et ”amendment” til tidligere inngått låneavtale slik at alle deponerte sikkerheter for tidligere låneavtale vil ligge som sikkerhet for den nye fasiliteten. Sikkerheten deles mellom långiverne i henhold til deres andel av syndikatet. Bankene får således ikke mer sikkerheter bak hver lånekrone enn det de opprinnelig hadde, men har en redusert eksponering som følge av at fire aksjonærer deltar i lånefasiliteten.

Oppnår bankene som allerede er lånegivere til SAS fordeler ved at de skandinaviske statene kommer inn i lånesyndikatet?

Den nye fasiliteten er inngått på like vilkår med bankene så bankene oppnår ikke fordeler ved at de skandinaviske statene kommer inn i lånesyndikatet. Deres eksponering er imidlertid redusert.

Har regjeringen vurdert om de sikkerhetene som lå til grunn for fasiliteten som nå refinansieres skal ”følge med” til den nye delvis statsgaranterte fasiliteten?

Den norske staten deltar sammen med den svenske og den danske staten, som långiver på samme vilkår, dvs. med de samme rettigheter og plikter, som syv banker og Knut og Alice Wallenberg-stiftelsen. Det eksisterer således ingen statlige garantier i lånefasiliteten. Som det fremgår over, så er det for den nye lånefasiliteten tatt utgangspunkt i lånedokumentasjonen for den fasiliteten som refinansieres og så har man utarbeidet et ”amendment” med de endringer som det har vært behov for, sikkerhetspakken er ikke endret. Alle sikkerheter som lå til grunn for den tidligere fasiliteten er i så måte med i den nye fasiliteten.

4XNG – programmet
Vurderer statsråden det slik at de ulike avtalene inngått mellom SAS og fagforeningene i perioden før og etter 19. november 2012 gir minst like gode kostnadsbesparelser som forespeilet i 4XNG programmet?

Det er på vegne av bankene utarbeidet en rapport av en uavhengig rådgiver som har sammenlignet avtalene som er inngått mellom SAS og fagforeningene med det som er forespeilet i 4XNG-programmet. Konklusjonen er at det etter avtaleinngåelsene er et mindre avvik mellom de kostnadsbesparelser som er forespeilet i 4XNG-programmet og oppnådde resultater hittil. Dette avviket må sees i forhold til de forhandlinger som har vært ført og at avviket ikke endrer målet om kostnadsreduserende tiltak totalt sett på 3,0 mrd. svenske kroner.

Støtter statsråden at 4XNG-programmet fører til lønns- og pensjonskutt for de ansatte i SAS?

Styret og ledelsen i SAS har med 4XNG-programmet lagt opp til nye kostnadsreduserende tiltak med en samlet ramme på 3 mrd. svenske kroner i årlige innsparinger. Jeg støtter at det må gjennomføres forbedringer med en slik samlet ramme for at staten skal delta som långiver i en kredittfasilitet på samme vilkår som bankene, i tråd med forslaget i denne proposisjonen. Det er imidlertid selskapet som har ansvaret for detaljene i programmet, herunder for å forankre gjennomføringen av de ulike tiltak hos de som er berørt, bl.a. gjennom forhandlinger med de ansattes organisasjoner.

Kostnadsbildet
Har statsråden som mål at SAS skal bli konkurransedyktig sammenlignet med nordiske konkurrenter?

Nestlederen i SAS-styret uttalte følgende til Dagens Industri 12.11.2012 ” Fakta er at SAS ikke kan fortsette om selskapet ikke kan tjene penger. Vi må ned på kostnadsnivå på linje med Norwegian, Easyjet og Ryanair. Gjennom sitt forretningsmessige eierskap i SAS, støtter regjeringen dette kostnadsmålet?

4XNG-programmet, som styret og ledelsen i SAS har lagt fram, legger opp til nye, omfattende kostnadsreduserende tiltak. Tiltakene skal gi årlige innsparinger på 3 mrd. svenske kroner. Styret mener at gjennomføring av dette programmet vil kunne skape lønnsomhet i SAS. Gjennom forslaget om statlig deltagelse i en kredittfasilitet på 3,5 mrd. svenske kroner på de vilkår som er beskrevet i proposisjonen, ønsker regjeringen å bidra til at de mål som er satt for programmet kan nås.

Kapitalbehov
Gitt at det oppnås tilslutning i Stortinget om trekkfasilitet på 3,5 mrd. SEK, hvilket kapitalbehov har SAS frem mot 2015? Er det udekket finansieringsbehov i 2014 og 2015?

4XNG-planen – inkludert kredittfasiliteten på 3,5 mrd. svenske kroner som løper frem til 31. mars 2015 – skal bidra til at selskapet blir selvfinansierende. SAS vil etter planen ikke trenge kapitalinnskudd i perioden. De planlagte tiltak for resultatforbedringer, kombinert med salg av eiendeler, skal gjøre selskapet i stand å håndtere sine forpliktelser, herunder betaling av obligasjoner på i overkant av 1,9 mrd. svenske kroner som forfaller i 2014.

I 2015 – etter at kredittfasiliteten utløper – skal SAS etter planen være et lønnsomt og selvfinansierende selskap, med vanlig tilgang til obligasjonsmarkedet og de muligheter til refinansiering som dette innebærer.

Avkastning
Hva er avkastningen på den norske stats engasjement i SAS? (Return on investment (ROI), inkludert alle utbytter og innbetalinger, evt. Renter på lån som er gitt selskapet):

Fra 1.1.2001 til 20.11.2012:

Fra 17.10.2005 til 20.11.2012:

Fra 1.1.2009 til 20.11.2012:

Den samlede avkastningen i de tre periodene er, basert på aksjekursene per 20. november 2012, henholdsvis minus 92,4 prosent, minus 94,1 prosent og minus 90,8 prosent.

Kalkulasjonen over er basert på endring i markedsverdi av aksjene og tar hensyn til aksjeutvidelser og aksjesplitt. Det er ikke utbetalt utbytte fra SAS siden Nærings- og handelsdepartementet tok over forvaltningen av eierskapet i 2001. Verdien av den norske stats aksjepost på 14,2 prosent i SAS AB er per 26. november 2012 284,8 millioner norske kroner.

For selskaper som er sammenlignbare med SAS (ta for eksempel utgangspunkt i flyselskaper med tilsvarende kreditt-rating, og se på statistikk fra ulike ratingbyråer)

Hva er forventet ”recovery rate” og/eller forventet tap gitt konkurs (loss given default)

Ratingbyråene har ikke publisert oppdatert ”recovery” statistikk for SAS i sine siste rapporter. Siste tilgjengelig informasjon er fra Moody’s i 2011 som oppgir en forventet ”recovery rate” på 82 prosent. Beregninger refererer seg til engasjement uten pantesikkerhet. Det er stilt sikkerheter for en vesentlig del av den lånefasiliteten som foreslås gitt til SAS. (kilde: Goldman Sachs.)

Hva er sannsynligheten for konkurs/mislighold?

Den siste tilgjengelige rapporten for ”probability of default” på SAS er et estimat på 36 prosent fra Moody’s i 2011. Som et referansepunkt viser Standard&Poors sin statistikk i perioden 1981-2011 at den globale gjennomsnittlige misligholdssannsynligheten på selskaper med CCC/C-rating (SAS) var 26,8 prosent. Tilsvarende beregninger fra Moody’s viser en misligholdssannsynlighet på 13,8 prosent. (kilde: Goldman Sachs)

Hva er prisen på en credit default swap (CDS, 5 år eller annen relevant lengde) på SAS?

Tidspunkt

CDS prising (5 år)

01.10.2012

972,3BPS

12.11.2012

787,3BPS

20.11.2012

977,5BPS

18.10.2005

484,5 BP

01.10.2010

733,3BP

(kilde: Goldman Sachs)

Beregninger refererer seg til engasjement uten pantesikkerhet. Det er stilt sikkerheter for en vesentlig del av den lånefasiliteten som foreslås gitt til SAS.

Krav til avkastning.
I Meld. St. 13 (2010-2011) står det følgende ” Staten har spesifikke avkastningsmål for det enkelte selskap, det vil si forventninger til langsiktig avkastning på sine eierposter i form av utbytte og verdistigning. Slike avkastningsmål reflekterer også...

Har SAS AB sett over perioden 2006 til d.d, oppfylt statens avkastningsmål?

Avkastningen på statens investering i SAS har i perioden fra 2006 til d.d, sett under ett, vært negativ. SAS har ikke klart å oppfylle statens avkastningsmål.

Forventer statsråden at lånefasiliteten vil føre til at SAS AB kan oppfylle avkastningsmålet?

En forutsetning for at SAS skal få gjennomført forretningsplanen som selskapet har etablert er at de har tilstrekkelig finansiell beredskap, noe tilgang til en slik lånefasilitet vil bidra til å sikre. Dette vil gi styret og ledelsen tid til å gjennomføre de tiltakene som er nedfelt i 4XNG-programmet, og som styret mener er nødvendig for å skape et lønnsomt selskap. Alternativet til gjennomføring av 4XNG-planen er sannsynligvis konkurs. I dette perspektivet er lånefasiliteten nødvendig for å gi mulighet til å sikre de verdier som ligger i selskapet og over tid å gi en positiv avkastning.

Hva er statens avkastningsmål for SAS AB?

Nærings- og handelsdepartementet har etablert avkastningsmål for hvert av selskapene hvor vi forvalter statens eierskap. Med ”avkastningsmål” menes en referanseavkastning for aksjer med en gitt risikoprofil, altså den avkastning en investor kan forvente å oppnå. NHDs avkastningsmål er ikke gjort offentlig kjent, men er kommunisert til selskapet. Avkastningsmålet er basert på kapitalverdimodellen som det er redegjort nærmere for i eierskapsmeldingen (jf. Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap). Dette målet benyttes internt som ett av flere grunnlag for å vurdere avkastningen av investeringen i selskapet over tid. Avkastningsmålet gir ikke uttrykk for statens målsetting, men uttrykker markedsforventning til avkastning på tilsvarende selskaper. Med sin risikoprofil er SAS et av de selskapene i NHDs portefølje hvor det estimerte avkastningsmålet er høyest. Det er nedfelt en ambisjon om å selge staten eierandel i SAS. Kjennskap til statens vurderingsparametre kan svekke statens forhandlingsposisjon ved et slikt salg. Det er derfor lagt til grunn at statens konkrete avkastningsmål ikke gjøres offentlige.