Jeg viser til brev fra lederen i Stortingets
næringskomité datert 23. november 2012. I brevet vises det til at
komiteen har fått Prop. 38 S (2012 – 2013) til behandling. I den
forbindelse har komiteen spørsmål til Nærings- og handelsdepartementet
knyttet til statens mulige deltagelse i trekkfasilitet til SAS AB.
Jeg gir i det følgende svar på spørsmålene fra komiteen i den rekkefølge
og i den form de er blitt stilt.
Låneavtalen er delt i en transje A og en transje
B. Det som skiller de to transjene er primært at det er flere og
til dels strammere finansielle forholdstall som skal være oppfylt
for trekk under transje B. Transje A må være utnyttet fullt ut før transje
B kan benyttes. Rentemarginen på transje A er 5 pst. og transje
B er 7 pst. I tillegg kommer fundingrenten, dvs. den renten bankene
må betale for innlån. Rentesatsen reflekterer at det er etablert
pantesikkerhet for lånefasiliteten.
Det betales et etableringsgebyr på 5 pst. av
hele rammen som opptjenes ved signering av låneavtalen og fordeles
pro rata til deltagerne i fasiliteten. I tillegg betales det en
provisjon av den ikke benyttede delen av fasiliteten på 3 pst. for
transje A og 2 pst. av transje B.
Trekkfasiliteten er sikret med 100 pst. av aksjene i
Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. I tillegg omfatter
pantsettelsen 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr.
Antall stillinger reduseres fra ca. 15 000 til
ca. 9000. Den største reduksjonen i antall stillinger er planlagt
gjennom salg av virksomheter (for eksempel bakketjenester og Widerøe).
Det innebærer at de fleste ansatte får ny arbeidsgiver, men beholder
sin jobb. Reduksjonen fordeler seg slik mellom Norge, Sverige og
Danmark:
Norge: Ca. 2600 stillinger,
en reduksjon på ca. 48 prosent av dagens antall
Sverige: Ca. 1100 stillinger, en reduksjon
på ca. 24 prosent av dagens antall
Danmark: Ca. 2300 stillinger, en reduksjon
på ca. 45 prosent av dagens antall
Reduksjonen i antall stillinger blir særlig
stor i Norge ettersom planen som nevnt omfatter salg av Widerøe,
som har ca. 1400 ansatte i Norge. SAS har ikke tilsvarende virksomheter
som skal selges i Sverige og Danmark. Korrigeres det for Widerøe
vil reduksjonene i antall ansatte i Norge være om lag 30 prosent.
Reduksjonen blir minst for Sveriges del som følge av at administrative stillinger
sentraliseres dit.
De aksjonærvalgte medlemmene i SAS har følgende
godtgjøring fastsatt av Generalforsamlingen:
Styreleder: | Fritz H. Schur (medlem siden 2001/styreleder 2008-) | SEK 585.000 |
Nestleder: | Jacob Wallenberg (2001) | SEK 390.000 |
2. nestleder: | Dag Mejdell (2008) | SEK 345.000 |
Styremedlem: | Monica Caneman (2010) | SEK 295.000 |
Styremedlem: | Jens Erik Christensen (2006) | SEK 295.000 |
Styremedlem: | Gry Mølleskog (2010) | SEK 295.000 |
Styremedlem: | Timo Peltola (2005) | SEK 295.000 |
Styret besluttet 5. november 2012 at alle styrehonorarer
skal reduseres med 30 pst. som en del av 4XNG programmet. Dette
kommer til fradrag fra styrehonorar oppgitt over.
Av forretningsmessige hensyn har ikke SAS de siste
årene offentliggjort selskapets lønnsomhet fordelt på Norge, Sverige
og Danmark.
SAS har hatt (før 4XNG) ulike pensjonsvilkår for
de ansatte, med til dels betydelige variasjoner mellom landene.
De fleste ansatte i Sverige og Norge har imidlertid hatt en ytelsespensjonsordning,
som innebærer at SAS som arbeidsgiver sitter med den finansielle
risikoen for pensjonsforpliktelsene.
SAS beregner pensjonsforpliktelsene sine ut
ifra estimater på en rekke usikre parametre, hvor de to viktigste
er diskonteringsrente og forventet avkastning på pensjonseiendeler.
Diskonteringsrenten beregnes på grunnlag av markedsavkastning på
selskapsobligasjoner (i enkelte tilfeller markedsavkastning på statsobligasjoner),
i tråd med internasjonale regnskapsstandarder (IAS19). Forventet
avkastning på pensjonseiendeler beregnes ut ifra forventet avkastning
på aktiva som pensjonsfond plasserer pensjonsmidler i.
SAS’ parametre for beregning av pensjonsforpliktelsene
varierer mellom landene. I 2011 var selskapets diskonteringsrente
(vektet snitt av de ulike landenes diskonteringsrente) 4,2 prosent, ned
fra 4,6 prosent i 2010 og 5,1 prosent i 2009. Selskapets forventede
langsiktige avkastning på pensjonseiendeler var 5,9 prosent. SAS
er et svensk børsnotert selskap som avlegger regnskap etter svensk
lov. Regnskapet er godkjent uten merknad fra revisor.
Til nå har IAS19 tillatt selskaper å realisere
avvik mellom forpliktelser og verdien av pensjonsmidlene over tid.
SAS har derfor brukt en amortiseringsperiode på 15 år, som tilsvarer gjennomsnittlig
gjenstående ansettelsestid. Nye IAS19-regler pålegger imidlertid
selskapene å realisere akkumulerte tap umiddelbart i regnskapet.
SAS oppga ved utgangen av 2011 at selskapet hadde en estimert merforpliktelse
på om lag 12 mrd. svenske kroner som ikke var regnskapsført. Selskapet
mener imidlertid at skattemessige effekter vil virke i motsatt retning
og redusere nettoeffekten noe. Basert på endringer i pensjonsordningene
som er gjennomført og på tiltak i 4XNG-planen estimerte selskapet
i sin rapport etter 3. kvartal i år at nettoeffekten ville være
under 8 mrd. svenske kroner.
Trekkfasiliteten er sikret med 100 prosent av
aksjene i Widerøe Flyveselskap AS og SAS Spare Engine AB. I tillegg
omfatter pantsettelsen 18 fly, definerte eiendommer og diverse utstyr.
Pantesikkerheten dekker en betydelig del av fasiliteten.
SAS har i sin 2. kvartalsrapport for 2012 oppgitt sikkerhetene til
SEK 2,7 mrd. Ved realisering av sikkerheter vil fasiliteten bli
nedregulert med et definert forholdstall av salgssummen.
Fasiliteten er inngått på like vilkår med de
private bankene. Dette gjelder også sikkerhetene.
Den nye fasiliteten er på 3,5 mrd. svenske kroner hvorav
syv banker har en eksponering på 1,5 mrd. svenske kroner. I den
fasiliteten som nå avløses, deltok åtte banker i syndikatet med
en samlet eksponering på 3,1 mrd. svenske kroner.
Den nye fasiliteten refinansierer tidligere
lånefasilitet. Teknisk sett lages det et ”amendment” til tidligere
inngått låneavtale slik at alle deponerte sikkerheter for tidligere
låneavtale vil ligge som sikkerhet for den nye fasiliteten. Sikkerheten
deles mellom långiverne i henhold til deres andel av syndikatet.
Bankene får således ikke mer sikkerheter bak hver lånekrone enn
det de opprinnelig hadde, men har en redusert eksponering som følge
av at fire aksjonærer deltar i lånefasiliteten.
Den nye fasiliteten er inngått på like vilkår
med bankene så bankene oppnår ikke fordeler ved at de skandinaviske
statene kommer inn i lånesyndikatet. Deres eksponering er imidlertid
redusert.
Den norske staten deltar sammen med den svenske
og den danske staten, som långiver på samme vilkår, dvs. med de
samme rettigheter og plikter, som syv banker og Knut og Alice Wallenberg-stiftelsen.
Det eksisterer således ingen statlige garantier i lånefasiliteten.
Som det fremgår over, så er det for den nye lånefasiliteten tatt
utgangspunkt i lånedokumentasjonen for den fasiliteten som refinansieres
og så har man utarbeidet et ”amendment” med de endringer som det
har vært behov for, sikkerhetspakken er ikke endret. Alle sikkerheter
som lå til grunn for den tidligere fasiliteten er i så måte med
i den nye fasiliteten.
Det er på vegne av bankene utarbeidet en rapport av
en uavhengig rådgiver som har sammenlignet avtalene som er inngått
mellom SAS og fagforeningene med det som er forespeilet i 4XNG-programmet.
Konklusjonen er at det etter avtaleinngåelsene er et mindre avvik
mellom de kostnadsbesparelser som er forespeilet i 4XNG-programmet
og oppnådde resultater hittil. Dette avviket må sees i forhold til
de forhandlinger som har vært ført og at avviket ikke endrer målet om
kostnadsreduserende tiltak totalt sett på 3,0 mrd. svenske kroner.
Styret og ledelsen i SAS har med 4XNG-programmet
lagt opp til nye kostnadsreduserende tiltak med en samlet ramme
på 3 mrd. svenske kroner i årlige innsparinger. Jeg støtter at det
må gjennomføres forbedringer med en slik samlet ramme for at staten
skal delta som långiver i en kredittfasilitet på samme vilkår som
bankene, i tråd med forslaget i denne proposisjonen. Det er imidlertid
selskapet som har ansvaret for detaljene i programmet, herunder
for å forankre gjennomføringen av de ulike tiltak hos de som er berørt,
bl.a. gjennom forhandlinger med de ansattes organisasjoner.
Nestlederen i SAS-styret
uttalte følgende til Dagens Industri 12.11.2012 ” Fakta er at SAS
ikke kan fortsette om selskapet ikke kan tjene penger. Vi må ned
på kostnadsnivå på linje med Norwegian, Easyjet og Ryanair. Gjennom
sitt forretningsmessige eierskap i SAS, støtter regjeringen dette
kostnadsmålet?
4XNG-programmet, som styret og ledelsen i SAS
har lagt fram, legger opp til nye, omfattende kostnadsreduserende
tiltak. Tiltakene skal gi årlige innsparinger på 3 mrd. svenske
kroner. Styret mener at gjennomføring av dette programmet vil kunne
skape lønnsomhet i SAS. Gjennom forslaget om statlig deltagelse
i en kredittfasilitet på 3,5 mrd. svenske kroner på de vilkår som
er beskrevet i proposisjonen, ønsker regjeringen å bidra til at
de mål som er satt for programmet kan nås.
4XNG-planen – inkludert kredittfasiliteten på 3,5
mrd. svenske kroner som løper frem til 31. mars 2015 – skal bidra
til at selskapet blir selvfinansierende. SAS vil etter planen ikke
trenge kapitalinnskudd i perioden. De planlagte tiltak for resultatforbedringer,
kombinert med salg av eiendeler, skal gjøre selskapet i stand å
håndtere sine forpliktelser, herunder betaling av obligasjoner på
i overkant av 1,9 mrd. svenske kroner som forfaller i 2014.
I 2015 – etter at kredittfasiliteten utløper
– skal SAS etter planen være et lønnsomt og selvfinansierende selskap,
med vanlig tilgang til obligasjonsmarkedet og de muligheter til
refinansiering som dette innebærer.
Fra 1.1.2001 til 20.11.2012:
Fra 17.10.2005 til 20.11.2012:
Fra 1.1.2009 til 20.11.2012:
Den samlede avkastningen i de tre periodene
er, basert på aksjekursene per 20. november 2012, henholdsvis minus
92,4 prosent, minus 94,1 prosent og minus 90,8 prosent.
Kalkulasjonen over er basert på endring i markedsverdi
av aksjene og tar hensyn til aksjeutvidelser og aksjesplitt. Det
er ikke utbetalt utbytte fra SAS siden Nærings- og handelsdepartementet
tok over forvaltningen av eierskapet i 2001. Verdien av den norske
stats aksjepost på 14,2 prosent i SAS AB er per 26. november 2012 284,8
millioner norske kroner.
Hva er forventet ”recovery
rate” og/eller forventet tap gitt konkurs (loss given default)
Ratingbyråene har ikke publisert oppdatert ”recovery”
statistikk for SAS i sine siste rapporter. Siste tilgjengelig informasjon
er fra Moody’s i 2011 som oppgir en forventet ”recovery rate” på 82
prosent. Beregninger refererer seg til engasjement uten pantesikkerhet.
Det er stilt sikkerheter for en vesentlig del av den lånefasiliteten
som foreslås gitt til SAS. (kilde: Goldman Sachs.)
Den siste tilgjengelige rapporten for ”probability of
default” på SAS er et estimat på 36 prosent fra Moody’s i 2011.
Som et referansepunkt viser Standard&Poors sin statistikk i
perioden 1981-2011 at den globale gjennomsnittlige misligholdssannsynligheten
på selskaper med CCC/C-rating (SAS) var 26,8 prosent. Tilsvarende
beregninger fra Moody’s viser en misligholdssannsynlighet på 13,8
prosent. (kilde: Goldman Sachs)
Tidspunkt | CDS prising (5 år) |
01.10.2012 | 972,3BPS |
12.11.2012 | 787,3BPS |
20.11.2012 | 977,5BPS |
18.10.2005 | 484,5 BP |
01.10.2010 | 733,3BP |
(kilde: Goldman Sachs)
Beregninger refererer seg til engasjement uten pantesikkerhet.
Det er stilt sikkerheter for en vesentlig del av den lånefasiliteten
som foreslås gitt til SAS.
Har SAS AB sett over perioden
2006 til d.d, oppfylt statens avkastningsmål?
Avkastningen på statens investering i SAS har
i perioden fra 2006 til d.d, sett under ett, vært negativ. SAS har
ikke klart å oppfylle statens avkastningsmål.
En forutsetning for at SAS skal få gjennomført forretningsplanen
som selskapet har etablert er at de har tilstrekkelig finansiell
beredskap, noe tilgang til en slik lånefasilitet vil bidra til å
sikre. Dette vil gi styret og ledelsen tid til å gjennomføre de
tiltakene som er nedfelt i 4XNG-programmet, og som styret mener
er nødvendig for å skape et lønnsomt selskap. Alternativet til gjennomføring
av 4XNG-planen er sannsynligvis konkurs. I dette perspektivet er
lånefasiliteten nødvendig for å gi mulighet til å sikre de verdier
som ligger i selskapet og over tid å gi en positiv avkastning.
Nærings- og handelsdepartementet har etablert avkastningsmål
for hvert av selskapene hvor vi forvalter statens eierskap. Med
”avkastningsmål” menes en referanseavkastning for aksjer med en
gitt risikoprofil, altså den avkastning en investor kan forvente
å oppnå. NHDs avkastningsmål er ikke gjort offentlig kjent, men
er kommunisert til selskapet. Avkastningsmålet er basert på kapitalverdimodellen
som det er redegjort nærmere for i eierskapsmeldingen (jf. Meld.
St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap). Dette målet benyttes internt
som ett av flere grunnlag for å vurdere avkastningen av investeringen
i selskapet over tid. Avkastningsmålet gir ikke uttrykk for statens
målsetting, men uttrykker markedsforventning til avkastning på tilsvarende
selskaper. Med sin risikoprofil er SAS et av de selskapene i NHDs
portefølje hvor det estimerte avkastningsmålet er høyest. Det er
nedfelt en ambisjon om å selge staten eierandel i SAS. Kjennskap
til statens vurderingsparametre kan svekke statens forhandlingsposisjon
ved et slikt salg. Det er derfor lagt til grunn at statens konkrete
avkastningsmål ikke gjøres offentlige.