Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 31 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gjennomføring av samhandlingsreformen fra 1. januar
2012 har medført store endringer og utfordringer for kommunene. Flertallet har
merket seg de mange påpekinger i høringsrundene – nå senest til
budsjettproposisjonen for 2013 – av at det trengs gode nok og forutsigbare
rammebetingelser for kommunene og for de ulike delene av primærhelsetjenesten. Flertallet understreker
at gjennomføringen av samhandlingsreformen fremdeles ikke er fullendt,
og at det er avgjørende for arbeidet lokalt at helseforetakene er positive
og forutsigbare samarbeidspartnere. Flertallet ber
regjeringen følge opp utviklingen i kommuner og helseforetak i arbeidet
med samhandlingsreformen.
Flertallet viser til at en prognose
for hele året tilsier at utgifter til kommunal medfinansiering vil
bli på om lag 5,2 mrd. kroner. Dette er om lag 200 mill. kroner
høyere enn overførte midler. Prognosen for økte kommunale utgifter
til kommunal medfinansiering er et uttrykk for at sykehusene generelt
har gitt behandling til flere pasienter enn forventet, og for at
ventetidene går nedover. Flertallet registrerer at
det fortsatt er usikkerhet i tallgrunnlaget. Flertallet viser
til at departementet vil følge nøye med på utviklingen i kommunenes
aktivitet og kostnader gjennom den løpende oppfølgingen som er etablert
i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med KS.
Flertallet vil også påpeke at
anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 ble oppjustert med
2,3 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2012, og ytterligere med 2,6 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg regjeringens endringsforslag. Disse medlemmer merker
seg at interessen for å investere i kommunal infrastruktur som skolebygg,
svømmeanlegg, kirkebygg, omsorgsboliger og sykehjemsplasser ikke
er spesielt stor. Disse medlemmer mener dette skyldes
at mange kommuner knapt har penger til drift av lovpålagte velferdsoppgaver,
og at disse derfor ikke har tilstrekkelig økonomisk handlefrihet
til å foreta investeringer.
Disse medlemmer merker seg at
implementeringen av samhandlingsreformen ikke har vært like smidig
for kommunene som regjeringen først antok.
Disse medlemmer viser til FoU-rapporten «Hva
har samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?» som er laget
av NORUT på vegne av KS. Denne rapporten har gjennomgått hvilke
kostnader kommunesektoren har fått i forbindelse med reformens innføring
i årene 2010–2012. Rapporten viser at de estimerte utgiftene ligger
på mellom 1,97 og 2,11 mrd. kroner utover det kommunesektoren er blitt
kompensert for.
Disse medlemmer mener kommunesektorens
økonomiske utfordringer knyttet til denne reformen bør tas på stort
alvor, og at det for samhandlingsreformens videre gang ikke synes
å ha vært avsatt tilstrekkelig med midler til å gjennomføre reformen. Rapporten
viser til beregninger som anslår at kommunenes varige driftsutgifter
ligger mellom 662 og 705 mill. kroner, mens engangskostnadene som
følge av samhandlingsreformen er estimert til mellom 709 og 754
mill. kroner. Selv om rapporten fra NORUT ikke baserer seg på et
fullstendig datagrunnlag fra alle landets kommuner, og viser til
at det er knyttet stor usikkerhet til det faktiske kostnadsbildet,
finner disse medlemmer grunn til å gi kommunesektoren
bedre handlingsrom til å kunne dekke inn deler av de engangskostnadene
som er knyttet til reformen.
Disse medlemmer mener det trengs
bedre kvalitetssikrede tall for hvor mye underfinansieringen av
samhandlingsreformen utgjør i rene penger, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
fremskaffes korrekte tall om hva kommunesektoren er blitt og ikke
blitt kompensert for i forbindelse med samhandlingsreformen, slik
at kommunesektoren ikke pålegges større varige driftsutgifter og
engangskostnader som kan forringe den kommunale velferdsproduksjonen.»
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett fremme de nødvendige forslag som sikrer
at samhandlingsreformen ikke stopper opp som følge av manglende
økonomiske midler.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Kommunal- og regionaldepartementet kan gi skjønnsmidler
som delvis kompensasjon til flomrammede kommuner og fylkeskommuner.
Denne ordningen omfatter kun kommunal og fylkeskommunal infrastruktur.
Flertallet viser videre til at
flom i deler av Troms og Buskerud sist sommer førte til store ødeleggelser
på jordbruksareal. Med endringer i klimaet er det grunn til å frykte
at det kan oppstå flere slike situasjoner i årene framover. Skader
på avlinger og på arealer er ofte økonomisk belastende for de skadelidte. Flertallet viser
til at man for å bidra til at de skadelidte skal kunne fortsette
driften etter en slik hendelse, har statlige erstatningsordninger
både for avlingsskader og naturskader. Rammene for avlingsskadeordningen
er utformet i jordbruksavtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene
innenfor et bevilgningsnivå partene avtaler, og er således utenfor Kommunal-
og regionaldepartementets ansvarsområde. Flertallet mener
det er viktig at vi fortsatt har gode og robuste erstatningsordninger
ved avlingsskader og naturskader, og legger til grunn at regjeringen
følger utviklingen nøye framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i mange deler av landet oppstod betydelige flomskader
i løpet av sommeren 2012. Blant annet i Indre Troms var skadene
betydelige. Disse medlemmer viser til at mange av
bøndene i dette området som fortsatt sliter med kostnader i forbindelse
med tapene etter frostskadene i 2010, i år ble påført ytterligere
og store merkostnader som følge av egenandelskrav ved skadeserstatning. Disse
medlemmer er gjort kjent med at hver av de bøndene det her
var snakk om, har flere jordleiekontrakter og må betale ny egenandel
for hvert leieforhold. Konsekvensen kan i verste fall bli at flere
bruk blir nedlagt, noe som også får følger for øvrig næringsliv
og lokalsamfunn.
Disse medlemmer forventer at
den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og
at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse
medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått
og er svært bekymret for bruksnedleggelser i blant annet et av de
beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer anslår
at kostnadene som har oppstått for de rammede bøndene, i ulike deler
av landet, er på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til merknader og bevilgningsforslag fra Fremskrittspartiet i forbindelse
med behandlingen av Prop. 42 S (2012–2013).
Disse medlemmer er derfor av
den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn og handlekraft
i denne saken, og finne en løsning for de rammede bøndene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de
mange bønder som ble hardest rammet i forbindelse med flomskader
2012 ikke skal lide unødvendige økonomiske tap, og at de hardest
rammede kommunene fullkompenseres for sine ekstraordinære utgifter
i forbindelse med skadene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader.