Regjeringen legger med dette fram proposisjonen
om ny saldering av statsbudsjettet 2012. Denne proposisjonen inneholder
forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer
som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra
regjeringen hittil i år. I kapittel 1 i proposisjonen gjøres det
rede for budsjettpolitikken i 2012. I kapittel 2 gis det en oversikt
over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og
avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i proposisjonen,
omtales i kapittel 3. Proposisjonens kapittel 4 gir en kort oversikt
over statsregnskapet per 30. september 2012.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt
med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen.
På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger
i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene
at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde
tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy
aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken
benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. For 2012 anslås bruken av petroleumsinntekter
lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert
innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer
i årene framover.
I statsbudsjettet for 2012 la regjeringen opp
til et underskudd på statsbudsjettet på 122,2 mrd. kroner, når vi
holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen
av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar
budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og
tjenester på om lag 1/4 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter
ble beregnet å ligge 2,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av
Statens pensjonsfond utland i 2012.
Tabell 1.1 Anslag for 2012 på ulike tidspunkt (mrd. kroner
og prosent)
| NB12 | RNB12 | NB13 | Nysaldert |
| | | | |
A) Oljekorrigert underskudd | 120,2 | 111,7 | 111,3 | 104,6 |
B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd | 122,2 | 116,2 | 116,2 | 109,2 |
C) Forventet realavkastning (4 pst.) | 124,6 | 132,3 | 132,3 | 132,3 |
D) Avstand til 4 pst.-banen (B-C) | -2,4 | -16,1 | -16,1 | -23,1 |
E) Strukturelt, oljekorrigert underskudd
i pst. av fondskapitalen | 3,9 | 3,5 | 3,5 | 3,3 |
F) Budsjettimpuls, prosentpoeng | 0,3 | 0,8 | 0,8 | 0,5 |
G) Reell underliggende utgiftsvekst
(pst.) | 2,1 | 3,1 | 3,0 | 2,3 |
H) Overskudd på statsbudsjettet og i
Statens pensjonsfond | 345,7 | 381,3 | 384,2 | 388,7 |
Kilde: Finansdepartementet
Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra
122,2 mrd. kroner til 116,2 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle
skatter ble oppjustert med 5,5 mrd. kroner, mens de resterende 0,5 mrd.
kroner skyldtes endrede anslag for øvrige poster på budsjettet.
I nasjonalbudsjettet 2013 ble anslaget for det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2012 holdt uendret på 116,2 mrd. kroner.
Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet reduseres nå med ytterligere 7 mrd. kroner. Dette skyldes
i all hovedsak endrede anslag for utgifter og inntekter utenom skatter
og avgifter. Informasjonen som foreligger om skatte- og avgiftsinntektene
er samlet sett godt i tråd med anslagene i nasjonalbudsjettet 2013,
slik at endringene her er små.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2012 kan etter dette anslås til 109,2 mrd. kroner. Den anslåtte
bruken av petroleumsinntekter i 2012 ligger 23,1 mrd. kroner under
4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen
til året.
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli økt med
0,5 prosentpoeng fra 2011 til 2012. Budsjettet for 2012 framstår
dermed som noe mer ekspansivt enn anslått i nasjonalbudsjettet 2012.
Det må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet er nedjustert både for 2011 og 2012, men mest for 2011.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
for 2012 anslås nå til 2,3 pst. målt fra regnskap for 2011. Dette
er om lag som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,5 pst.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2012. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to
ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse
er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås
nå til 104,6 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende
overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
15,7 mrd. kroner. Om lag halvparten av reduksjonen skyldes større
skatteinntekter fra fastlandsøkonomien og om lag halvparten lavere
utgifter og høyere inntekter på andre områder.
Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd
i 2012 etter saldering av budsjettet høsten 2011 (mill. kroner)
Oljekorrigert underskudd i nysaldert
budsjett 2012 | 104 550 |
- Oljekorrigert underskudd i saldert
budsjett 2012 | 120 247 |
= Endring oljekorrigert underskudd | -15 697 |
Netto inntektsendringer | 5 489 |
Herav: | |
Skatter og avgifter | 7 475 |
Renteinntekter | -3 028 |
Andre inntektsendringer (netto) | 1 042 |
| |
Netto utgiftsendringer | -10 209 |
Herav: | |
Dagpenger til arbeidsledige | -1 522 |
Renteutgifter | -2 132 |
Andre utgiftsendringer (netto) | -6 555 |
Kilde: Finansdepartementet
Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien
anslås 7,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012. Renteinntektene
reduseres med 3 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes
med 1 mrd. kroner.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet
sett med 6,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett.
En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden
og da særlig for sykepenger.
Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert
med 1 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2012 og foreslås nå ytterligere redusert med 0,5 mrd. kroner.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2012 er satt opp med 32,8 mrd. kroner fra
saldert budsjett, fra 351,7 mrd. kroner til 384,5 mrd. kroner. Inntektene
fra petroleumsvirksomheten er økt med 33,8 mrd. kroner, mens utgiftene
er økt med 1 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 33,4 mrd.
kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er utbytteinntektene
fra Statoil oppjustert med 0,5 mrd. kroner, mens innbetalte skatter
og avgifter samlet er nedjustert med 0,1 mrd. kroner. Oppjusteringen
av anslaget for netto kontantstrøm skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene
i 2012 anslås høyere enn i saldert budsjett.
Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens
pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet
for 2011 og nysaldert budsjett 2012 (anslag på regnskap 2012). Tabell
1.4 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert
underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 25,2 mrd. kroner høyere
enn i 2011. Fra regnskapet for 2011 til nysaldert budsjett 2012
øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet med 15 mrd. kroner.
Inntektene fra skatter og avgifter øker med 30,4 mrd. kroner. Utbytteinntektene
reduseres med 4,6 mrd. kroner og renteinntektene med 2,4 mrd. kroner.
Øvrige inntekter reduseres med 8,3 mrd. kroner. Fra regnskapet for
2011 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner
med 40,2 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utgifter i folketrygden
20,1 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i 2012 anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som i sin helhet overføres
til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd
på 104,6 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond
utland, avsettes det dermed netto 279,9 mrd. kroner i fondet i 2012. Renteinntekter
og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 108,8 mrd. kroner.
Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
anslås dermed til 388,7 mrd. kroner.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå 33,7 mrd. kroner høyere enn i 2011. Inntektene fra petroleumsvirksomheten
er 38,3 mrd. kroner høyere enn i 2011, samtidig som utgiftene til
petroleumsvirksomheten øker med 4,6 mrd. kroner. Overføringen fra
utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet i nysalderingen er 20,4 mrd. kroner høyere
enn i 2011. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2011 viser
et overskudd på 4,8 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra
Statens pensjonsfond i 2012 anslås 5,8 mrd. kroner høyere i 2012
enn i 2011, økes dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond med 14,3 mrd. kroner fra 2011 til anslag
på regnskap for 2012.
Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter
og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2011 og 2012 (mill. kroner)
| | Regnskap 2011 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | |
1. | Statsbudsjettets stilling | | |
| A Statsbudsjettets inntekter i alt | 1 223 525 | 1 276 789 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 372 242 | 410 492 |
| A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet | 851 283 | 866 297 |
| B Statsbudsjettets utgifter i alt | 952 121 | 996 849 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 21 439 | 26 002 |
| B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet | 930 682 | 970 847 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd
(A.2-B.2) | -79 399 | -104 550 |
+ | Overført fra Statens pensjonsfond utland | 84 158 | 104 550 |
= | Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner | 4 758 | 0 |
2. | Statens pensjonsfond | | |
| Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond
utland | 350 804 | 384 490 |
- | Overført til statsbudsjettet | 84 158 | 104 550 |
+ | Renteinntekter og utbytte i Statens
pensjonsfond | 103 004 | 108 800 |
= | Overskudd i Statens pensjonsfond | 369 650 | 388 739 |
3. | Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond | | |
| Samlet overskudd | 374 408 | 388 739 |
Kilde: Finansdepartementet
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til
–39,2 mrd. kroner i 2012, mot 63,6 mrd. kroner i 2011. Den betydelige
reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av ekstraordinære
endringer både i 2011 og 2012. I 2011 ble det bevilget 40 mrd. kroner til
en ny eksportfinansieringsordning i statlig regi, mens avviklingen
av forskningsfondet i 2012 medførte en ekstraordinær tilbakeføring
av fondskapital på 80 mrd. kroner. I tillegg påvirker terminstrukturen for
avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.
Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland.
Det er ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
i 2012. Det var heller ingen slike transaksjoner i 2011.
Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov
i 2011 og 2012 (mill. kroner)
| | Regnskap 2011 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | |
| Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten | | |
| Utlån, aksjetegninger mv. | 105 533 | 118 082 |
- | Tilbakebetalinger | 83 301 | 157 292 |
- | Statsbudsjettets overskudd | 4 758 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | 17 474 | -39 210 |
+ | Gjeldsavdrag | 46 150 | 0 |
= | Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov | 63 624 | -39 210 |
| Netto finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten | | |
| Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag
mv. | 0 | 0 |
- | Utlån, aksjetegninger mv. | 0 | 0 |
= | Netto finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland | 0 | 0 |
Kilde: Finansdepartementet
Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten
er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i pris-
og volumendring. Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås
til 2,3 pst. regnet fra regnskap 2011. Den nominelle veksten i statsbudsjettets
underliggende utgifter anslås til 5,5 pst., mens prisveksten er
beregnet til 3,1 pst., jf. tabell 1.5.
Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten
korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger
til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for
enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer
på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten
fra 2011 til 2012 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.5:
Dekning av utgifter
til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern
overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet
for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i
budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden
i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere
utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder
blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger,
fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I
beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2011 korrigert
for slike utgifter.
Merutgifter som motsvares av merinntekter
i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres
ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene
for 2011 er det korrigert for slike merutgifter.
Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra
regnskapet for 2011 til nysaldert budsjett for 2012 (mill. kroner
og prosentvis endring)
| | Regnskap 2011 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | |
| Statsbudsjettets utgifter | 952 121 | 996 849 |
- | Statlig petroleumsvirksomhet | 21 439 | 26 002 |
- | Dagpenger til arbeidsledige | 11 154 | 10 062 |
- | Renteutgifter | 17 220 | 12 807 |
= | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet,
dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter | 902 308 | 947 978 |
- | Flyktningutgifter i Norge finansiert
over bistandsrammen | 1 475 | 1 319 |
- | Refusjoner som ikke budsjetteres | 2 145 | |
- | Merutgifter som motsvares av merinntekter | 1 784 | |
= | Underliggende utgifter | 896 904 | 946 659 |
| Verdiendring i pst. | | 5,5 |
| Prisendring i pst. | | 3,1 |
| Volumendring i pst. | | 2,3 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene
på statsbudsjettet for 2012 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget
høsten 2011. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter
og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2012 (mill. kroner)
| | Saldert budsjett 2012 | Endringer tom. framleggelsen av RNB2012 | Endringer etter RNB2012 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | | | |
1. | Statsbudsjettets stilling | | | | |
| A Statsbudsjettets inntekter i alt | 1 237 501 | 30 817 | 8 471 | 1 276 789 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 376 693 | 27 034 | 6 765 | 410 492 |
| A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet | 860 808 | 3 783 | 1 706 | 866 297 |
| B Statsbudsjettets utgifter i alt | 1 006 058 | -3 791 | -5 418 | 996 849 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 25 002 | 1 000 | 0 | 26 002 |
| B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet | 981 055 | -4 791 | -5 418 | 970 847 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) | -120 247 | 8 574 | 7 123 | -104 550 |
+ | Overført fra Statens pensjonsfond utland | 120 247 | -8 574 | -7 123 | 104 550 |
= | Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. | Statens pensjonsfond | | | | |
| Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond
utland | 351 691 | 26 034 | 6 765 | 384 490 |
- | Overført til statsbudsjettet | 120 247 | -8 574 | -7 123 | 104 550 |
+ | Renteinntekter og utbytte i Statens
pensjonsfond | 114 300 | 900 | -6 400 | 108 800 |
= | Overskudd i Statens pensjonsfond | 345 743 | 35 508 | 7 488 | 388 739 |
3. | Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond | | | | |
| Samlet overskudd | 345 743 | 35 508 | 7 488 | 388 739 |
Kilde: Finansdepartementet
Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert
underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 15,7 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett 2012.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet
og lånetransaksjoner med 5,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt
i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag for skatter
og avgifter med 7,5 mrd. kroner. Utbytteinntektene er netto redusert
med 1 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 3 mrd. kroner.
Nysaldert budsjett 2012 viser at utgiftene siden saldert
budsjett 2012 er vedtatt eller foreslått redusert med 10,2 mrd.
kroner, eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.
Samlet sett anslås utgiftene til folketrygden
å bli redusert med 5,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2012. Merutgifter
på 5,3 mrd. kroner som følger av reguleringen av grunnbeløpet i
folketrygden fra 1. mai 2012 er ikke medregnet i disse tallene.
Utgiftene til sykepenger reduseres med 2,4 mrd. kroner, utgiftene
til arbeidsavklaringspenger reduseres med 3,2 mrd. kroner og utgiftene
til dagpenger reduseres med 1,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker
blant annet utgiftene til alderspensjon som anslås å øke med 1,7
mrd. kroner.
De største anslagsendringene i løpet av budsjettåret
er følgende:
Utgiftene til sykepenger
ble nedjustert med vel 2,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2012 og oppjusteres i nysalderingen med 0,2 mrd.
kroner. I saldert budsjett 2012 ble det lagt til grunn nullvekst
i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere fra 2011
til 2012. Dette anslaget ble satt ned til en nedgang på 5 pst. i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. På bakgrunn av informasjon
om utviklingen til og med september måned, opprettholdes nå anslaget
på 5 pst. nedgang i sykefraværet i 2012. Økt sysselsettings- og
lønnsvekst bidrar imidlertid til å øke utgiftene noe.
Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble
nedjustert med nærmere 3,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for
antall mottakere er satt ned til om lag 12 000 i gjennomsnitt for 2012.
I nysalderingen reduseres anslaget med ytterligere 69 mill. kroner,
som følge av at det legges til grunn noe lavere gjennomsnittlig
utbetaling per mottaker i 2012.
Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert
med nærmere 1,8 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for gjennomsnittlig
antall pensjonister under 67 år ble satt opp fra 41 500 til 51 800.
I nysalderingen nedjusteres gjennomsnittlig antall pensjonister
under 67 år til vel 50 000. Utgiftene anslås nå 1,7 mrd. kroner
høyere enn i saldert budsjett.
Utgiftene til dagpenger ble satt ned med
vel 1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012,
hovedsakelig grunnet redusert ledighetsanslag og lavere utbetaling
av ferietillegg. I nysalderingen nedjusteres andelen ledige med rett
til dagpenger, og det forventes en reduksjon i gjennomsnittlig utbetaling
per dagpengemottaker. Bevilgningsanslaget reduseres med 0,5 mrd. kroner
til 10 mrd. kroner.
Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer
i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert
denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen
5,7 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten
og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder
blant annet følgende saker:
Utgiftene til regelstyrte
ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere
omtale ovenfor.
Utgiftene til EØS-finansieringsordningene
reduseres med 736 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at flere
land er forsinket med å utarbeide programmer til EØS-finansieringsordningene
for perioden 2009–2014 og at flere prosjekter under EØS-finansieringsordningene
for perioden 2004–2009 er kansellert.
Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon
reduseres med 400 mill. kroner.
Utgiftene til planlegging av fullskala
CO2-håndtering på Mongstad nedjusteres
med 333 mill. kroner, da kostnadene har vist seg å bli lavere enn tidligere
anslått.
Justering av utbyggingsplanen for Nødnett
innebærer at utgiftene i 2012 reduseres med 288 mill. kroner.
Utgiftene under Utenriksdepartementet til
deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres med 251 mill.
kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte utgifter til FNs fredsbevarende
operasjoner, men også blant annet at bidraget til EFTA blir lavere
enn tidligere anslått.
De samlede utgiftene til byggeprosjekter
under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres
med 200 mill. kroner som følge av endret framdrift eller forskyvninger
i utbetalingstakten for enkelte prosjekter.
Utgiftene til nasjonalparkplanen reduseres
med 109 mill. kroner på grunn av forsinkelser i erstatningsutbetalingene
for skogområder i nasjonalparkene.
Utgiftene til ordninger under jordbruksavtalen reduseres
med 100 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig reduserte anslag
for utbetalte pristilskudd.
Færre mottakere av bostøtte enn tidligere
anslått tilsier at utgiftene til dette formålet reduseres med 100
mill. kroner.
Bevilgningen til tilfeldige utgifter på
kap. 2309 settes ned med 3,4 mrd. kroner utover det som motsvares
av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.
Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag
om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:
De aktivitetsbaserte
bevilgningene til innsatsstyrt finansiering (ISF) i regionale helseforetak og
refusjon for poliklinisk virksomhet økes med til sammen 334 mill.
kroner.
Utgiftene til refusjon av kommunale barnevernsutgifter
for enslige, mindreårige asylsøkere økes med 140 mill. kroner. Dette
skyldes dels at det er færre barn enn tidligere antatt som går ut
av ordningen, og dels at de gjennomsnittlige utgiftene per barn
er høyere.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som er 32,8 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett 2012, og 6,8 mrd. kroner høyere enn i revidert
nasjonalbudsjett 2012. Etter at det er overført 104,6 mrd. kroner
til statsbudsjettet avsettes det netto 279,9 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 108,8
mrd. kroner, fordelt med 102,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond
utland og 6,7 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås
overskuddet i Statens pensjonsfond til 388,7 mrd. kroner i 2012.
Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed
det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også
til 388,7 mrd. kroner i 2012.
I nasjonalbudsjettet 2013 ble kapitalen i Statens pensjonsfond
utland ved utgangen av 2012 anslått til 3 793 mrd. kroner. Regnskapstall
fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland
var 3 753 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2012.
Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland
ved utgangen av 2012 vil bli presentert i statsregnskapet for 2012.
Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov
i 2012 (mill. kroner)
| | Saldert budsjett 2012 | Endringer tom. framleggelsen av RNB2012 | Endringer etter RNB2012 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | | | |
| Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten | | | | |
| Utlån, aksjetegninger mv. | 95 539 | 12 640 | 9 903 | 118 082 |
- | Tilbakebetalinger | 153 402 | 1 973 | 1 916 | 157 292 |
- | Statsbudsjettets overskudd | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | -57 863 | 10 667 | 7 986 | -39 210 |
+ | Gjeldsavdrag | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov | -57 863 | 10 667 | 7 986 | -39 210 |
Kilde: Finansdepartementet
Nysaldert budsjett 2012 viser et brutto finansieringsbehov
på –39,2 mrd. kroner, som er 18,7 mrd. kroner mer enn i saldert
budsjett.
Fra saldert budsjett 2012 til nysaldert budsjett
anslås folketrygdens samlede utgifter å bli redusert med 0,2 mrd.
kroner, mens folketrygdens inntekter anslås å øke med 6,6 mrd. kroner.
Folketrygdens finansieringsbehov reduseres dermed med 6,8 mrd. kroner i
nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2012.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår
som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers
bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive
fagproposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over
bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller
foreslått for Stortinget hittil i år.
Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer
for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for
Stortinget hittil i år (mill. kroner)
Proposisjoner | Foreldrepenger | Sosiale formål | Helsetjenester | Arbeidsliv | Sum |
| | | | | |
Prop. 111 S (2011–2012) | 760 | -3 758 | -350 | -920 | -4 268 |
Prop. 125 S (2011–2012) | | 5 344 | | | 5 344 |
Sum vedtatte endringer | 760 | 1 586 | -350 | -920 | 1 076 |
Prop. 22 S (2012–2013) | | | 310 | | 310 |
Prop. 25 S (2012–2013) | -590 | | | | -590 |
Prop. 29 S (2012–2013) | | -654 | | -374 | -1 028 |
Prop. 32 S (2012–2013) | | | | 18 | 18 |
Sum foreslåtte endringer | -590 | -654 | 310 | -356 | -1 290 |
Sum vedtatte og foreslåtte endringer | 170 | 932 | -40 | -1 276 | -214 |
Kilde: Finansdepartementet
I saldert budsjett for 2012 ble det bevilget 349 476
mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt
og foreslått endringer i bevilgningene som til sammen gir en reduksjon
på 214 mill. kroner. Det er vedtatt økninger i bevilgningene på
i alt 1 076 mill. kroner:
En reduksjon på 4
268 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012,
jf. Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2012.
En økning på 5 344 mill. kroner i forbindelse med
trygdeoppgjøret per 1. mai 2012, jf. Prop. 125 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger
som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden
mv. fra 1. mai 2012.
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen –1 290 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen
høsten 2012, jf. Prop. 22 S (2012–2013) Helse- og omsorgsdepartementet,
Prop. 25 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Prop. 29 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet og Prop. 32 S (2012–2013)
Fiskeri- og kystdepartementet.
For omtale av utviklingen siden Gul bok 2013
og anslag på regnskap, vises det til omtale i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne
Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden,
tar redegjørelsen til orientering.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om at folketrygdens finansieringsbehov for 2012 dekkes ved
statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak,
jf. forslag til vedtak II under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Prop. 42 S (2012–2013) viser
at statens inntekter blir 39 mrd. kroner høyere enn Stortinget la
til grunn høsten 2011 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2012. Disse
medlemmer merker seg at statsbudsjettets overskudd for 2012
dermed ligger an til å bli 48 mrd. kroner høyere enn antatt. Korrigert
for oljeinntekter/utgifter er overskuddet 15 mrd. kroner høyere,
dvs. en reell nedgang i oljepengebruken sammenlignet med forventningene.
Tallene viser at samlet overskudd på statsbudsjettet nå ligger an
til å bli 389 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at avstanden til handlingsregelener
økt med 7 mrd. siden forrige anslag i RNB og BUD13 og nå er 23,1
mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen. Under behandlingen av 2012-budsjettet
ble det lagt til grunn at regjeringen lå 2,4 mrd. kroner under.
Disse medlemmer mener tallene
viser at norsk økonomi har tålt vesentlig høyere aktivitet enn forventet,
noe høyere skatteinntekter reflekterer, uten at det har skapt inflasjon
og høyere rente. Disse medlemmer er alt annet enn
overrasket over dette. Bare oppjusteringene av anslag for petroleumsinvesteringer,
som møtes med et skuldertrekk av et samlet Storting hva press i
norsk økonomi angår, mener disse medlemmer er et
bevis på dette. Disse medlemmer understreker at budsjettets
innhold, ikke absolutt størrelse, er viktigste faktor når økonomisk
ansvarlighet skal vurderes.
Disse medlemmer viser til at
med dette anslaget er disse medlemmers finansieringsbehov
(«oljepengebruk») i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 på 6,3 mrd. kroner godt innenfor handlingsregelen, selv
uten dynamiske effekter.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen kutter i utgiftene til sykepenger med ytterligere 0,2 mrd.
kroner utover de 2,6 mrd. kroner regjeringen kuttet i revidert nasjonalbudsjett
for 2012. Det samme gjelder bevilgning til arbeidsavklaringspenger
og dagpenger. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene,
ved debatt om opposisjonspartienes alternative statsbudsjetter,
har tolket enhver nedjustering av bevilgninger som en kutt i satser
for ytelser eller forverret tilbud. Dette til tross for at disse medlemmer har
forklart nedjusteringer med redusert behov som følge av igangsatte
tiltak som prioriteres i andre deler av budsjettet. Disse
medlemmer vil derfor bruke anledningen til å minne regjeringspartiene
om at endringer i bevilgninger ikke automatisk skal tolkes at ytelsene
endres. Disse medlemmer håper at dette legges til
grunn ved senere debatter om statsbudsjettet og bevilgninger, slik at
debatter kan handle om reell uenighet fremfor å tillegge motpart
standpunkt man ikke innehar.
Disse medlemmer mener det økte
handlingsrommet utover det Stortinget forutsatte i sin budsjettbehandling
bør kunne omsettes i noen fornuftige budsjettgrep på tampen av 2012.
Tabellen nedenfor viser hvilke tiltak disse medlemmer foreslår.
Kap./post | Tiltak ny saldering 2012 | | |
| | | |
1323/70 | Slette bompengegjeld | 25 000 | mill. kr |
315/70 | Mva-kompensasjon som nedjusteres for
kommunene overføres til frivilligheten | 400 | mill. kr |
440/01 | Politiet: Investering i nye kjøretøy | 30 | mill. kr |
571/78 | Kompensasjon til flomrammede bønder | 30 | mill. kr |
621/70 | Frivillige organisasjoners juletiltak
for vanskeligstilte | 25 | mill. kr |
| Frivillige organisasjoners arbeid blant
utsatte mennesker | 10 | mill. kr |
781/79 | ME-forskning | 9 | mill. kr |
842/70 | Kirkens familievern | 1 | mill. kr |
1610/45 | Grensekontroll: Anskaffelse av nye scannere
og kamera ved grenseoverganger | 20 | mill. kr |
| Sum | 25 525 | mill. kr |
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål nr. 211 til statsbudsjettet for 2013 av 8. oktober 2012 hvor
det fremgår at samlet bompengegjeld pr. 31. desember 2012 vil være
25 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at bompengegjelden
pr. 31. desember 2012 nedbetales i 2012 slik at betalingen i veibommene
kan fjernes. Disse medlemmer registrerer at regjeringen
benytter bompengefinansiering som et smutthull for skatteøkninger
fordi regjeringen ikke regner bompengeinnkreving som skatt eller
avgift etter skatteløftet. Disse medlemmer mener
selvsagt dette også må karakteriseres som skatt og burde regnes
inn, og mener regjeringens beregningsmetode for skatteløftet er
uredelig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nedjusterer utbetalingen av merverdiavgiftskompensasjon
til kommunene. Disse medlemmer viser til at frivilligheten
også har en merverdiavgiftskompensasjonsordning, men at denne ikke
er fullt ut finansiert. Frivilligheten blir således ikke kompensert for
merverdiavgiften krone for krone. Disse medlemmer viser
til at regjeringen for 2012 bevilget 600 mill. kroner, mens 1,2
mrd. kroner utgjør full kompensasjon. Disse medlemmer foreslo
i sitt alternative budsjett for å øke kompensasjonen med 200 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag. For 2013 foreslo disse
medlemmer full kompensasjon i motsetning til regjeringen.
Disse medlemmer mener det er
underlig dersom man ønsker full kompensasjon at man, når det er
midler til overs på en kompensasjonsordning, ikke kan flytte disse
midlene over på den ordningen som er underfinansiert. Disse
medlemmer mener dette beviser manglende vilje til å kompensere frivilligheten
for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår i nysalderingen
å flytte pengene fra merverdiavgiftskompensasjon i kommunene til merverdiavgiftskompensasjon
for frivilligheten slik at kompensasjonsgraden øker for 2012.
Disse medlemmerviser
til det store etterslepet i politiet på oppdatert utstyr. Bare på
kjøretøyer er etterslepet beregnet til 100 mill. kroner. Disse medlemmer er
svært opptatt av å tilføre politietaten det utstyret de trenger
for å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse og foreslår derfor
å bevilge 30 mill. kroner til innkjøp av nye politibiler.
Disse medlemmer viser til at
det i mange deler av landet oppstod betydelige flomskader i løpet av
sommeren 2012. Blant annet i Indre Troms var skadene betydelige. Disse
medlemmer viser til at mange av bøndene i dette området
som fortsatt sliter med kostnader i forbindelse med tapene etter frostskadene
i 2010, i år ble påført ytterligere og store merkostnader som følge
av egenandelskrav ved skadeserstatning. Disse medlemmer er
gjort kjent med at hver av de bøndene det her var snakk om, har flere
jordleiekontrakter og må betale ny egenandel for hvert leieforhold.
Konsekvensen kan i verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe
som også får følger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.
Disse medlemmer forventer at
den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og
at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse
medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått
og er svært bekymret for bruksnedleggelser i blant annet et av de
beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer anslår
at kostnadene som har oppstått for de rammede bøndene, i ulike deler
av landet, er 30 mill. kroner. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn
og handlekraft i denne saken, og finne en løsning for de rammede
bøndene. Disse medlemmer viser til forslag i innstillingen
til Prop. 31 S (2012–2013), behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen,
som lød:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de mange bønder
som ble hardest rammet i forbindelse med flomskader 2012 ikke skal
lide unødvendige økonomiske tap, og at de hardest rammede kommunene fullkompenseres
for sine ekstraordinære utgifter i forbindelse med skadene.»
Disse medlemmer viser til debatten
om fattigdom som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av
de siste årene. Det har ikke blitt færre fattige under dagens regjering,
og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for
en ekstrabevilgning på dette området. Disse medlemmer mener
at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange
gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette
dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv
ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor
bevilge 25 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner
som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.
Disse medlemmer viser til tolletatens
økte effektivitet i grensekontrollen etter innføring av kamera på
grensen og skannere for søk i kjøretøyer. Disse medlemmer vil
legge til rette for ytterligere økt effektivitet i bekjempelse av
kriminalitet på grensen. I denne sammenheng vises det til tollstasjonen
på Magnormoen hvor det står klart et nytt stasjonsbygg, men hvor
man ikke har hatt midler nok til å kjøpe skanner som skal stå der.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge
20 mill. kroner ekstra til innkjøp av skannere og kamera til overvåkning
på grensestasjonene.