Regjeringen legger med dette fram proposisjonen
om ny saldering av statsbudsjettet 2012. Denne proposisjonen inneholder
forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer
som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra
regjeringen hittil i år. I kapittel 1 i proposisjonen gjøres det
rede for budsjettpolitikken i 2012. I kapittel 2 gis det en oversikt
over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og
avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i proposisjonen,
omtales i kapittel 3. Proposisjonens kapittel 4 gir en kort oversikt
over statsregnskapet per 30. september 2012.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt
med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen.
På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger
i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene
at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde
tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy
aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken
benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. For 2012 anslås bruken av petroleumsinntekter
lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert
innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer
i årene framover.
I statsbudsjettet for 2012 la regjeringen opp
til et underskudd på statsbudsjettet på 122,2 mrd. kroner, når vi
holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen
av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar
budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og
tjenester på om lag 1/4 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter
ble beregnet å ligge 2,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av
Statens pensjonsfond utland i 2012.
Tabell 1.1 Anslag for 2012 på ulike tidspunkt (mrd. kroner
og prosent)
| NB12 | RNB12 | NB13 | Nysaldert |
| | | | |
A) Oljekorrigert underskudd | 120,2 | 111,7 | 111,3 | 104,6 |
B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd | 122,2 | 116,2 | 116,2 | 109,2 |
C) Forventet realavkastning (4 pst.) | 124,6 | 132,3 | 132,3 | 132,3 |
D) Avstand til 4 pst.-banen (B-C) | -2,4 | -16,1 | -16,1 | -23,1 |
E) Strukturelt, oljekorrigert underskudd
i pst. av fondskapitalen | 3,9 | 3,5 | 3,5 | 3,3 |
F) Budsjettimpuls, prosentpoeng | 0,3 | 0,8 | 0,8 | 0,5 |
G) Reell underliggende utgiftsvekst
(pst.) | 2,1 | 3,1 | 3,0 | 2,3 |
H) Overskudd på statsbudsjettet og i
Statens pensjonsfond | 345,7 | 381,3 | 384,2 | 388,7 |
Kilde: Finansdepartementet
Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra
122,2 mrd. kroner til 116,2 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle
skatter ble oppjustert med 5,5 mrd. kroner, mens de resterende 0,5 mrd.
kroner skyldtes endrede anslag for øvrige poster på budsjettet.
I nasjonalbudsjettet 2013 ble anslaget for det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2012 holdt uendret på 116,2 mrd. kroner.
Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet reduseres nå med ytterligere 7 mrd. kroner. Dette skyldes
i all hovedsak endrede anslag for utgifter og inntekter utenom skatter
og avgifter. Informasjonen som foreligger om skatte- og avgiftsinntektene
er samlet sett godt i tråd med anslagene i nasjonalbudsjettet 2013,
slik at endringene her er små.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2012 kan etter dette anslås til 109,2 mrd. kroner. Den anslåtte
bruken av petroleumsinntekter i 2012 ligger 23,1 mrd. kroner under
4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen
til året.
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli økt med
0,5 prosentpoeng fra 2011 til 2012. Budsjettet for 2012 framstår
dermed som noe mer ekspansivt enn anslått i nasjonalbudsjettet 2012.
Det må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet er nedjustert både for 2011 og 2012, men mest for 2011.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
for 2012 anslås nå til 2,3 pst. målt fra regnskap for 2011. Dette
er om lag som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,5 pst.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2012. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to
ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse
er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås
nå til 104,6 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende
overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
15,7 mrd. kroner. Om lag halvparten av reduksjonen skyldes større
skatteinntekter fra fastlandsøkonomien og om lag halvparten lavere
utgifter og høyere inntekter på andre områder.
Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd
i 2012 etter saldering av budsjettet høsten 2011 (mill. kroner)
Oljekorrigert underskudd i nysaldert
budsjett 2012 | 104 550 |
- Oljekorrigert underskudd i saldert
budsjett 2012 | 120 247 |
= Endring oljekorrigert underskudd | -15 697 |
Netto inntektsendringer | 5 489 |
Herav: | |
Skatter og avgifter | 7 475 |
Renteinntekter | -3 028 |
Andre inntektsendringer (netto) | 1 042 |
| |
Netto utgiftsendringer | -10 209 |
Herav: | |
Dagpenger til arbeidsledige | -1 522 |
Renteutgifter | -2 132 |
Andre utgiftsendringer (netto) | -6 555 |
Kilde: Finansdepartementet
Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien
anslås 7,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012. Renteinntektene
reduseres med 3 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes
med 1 mrd. kroner.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet
sett med 6,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett.
En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden
og da særlig for sykepenger.
Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert
med 1 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2012 og foreslås nå ytterligere redusert med 0,5 mrd. kroner.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2012 er satt opp med 32,8 mrd. kroner fra
saldert budsjett, fra 351,7 mrd. kroner til 384,5 mrd. kroner. Inntektene
fra petroleumsvirksomheten er økt med 33,8 mrd. kroner, mens utgiftene
er økt med 1 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 33,4 mrd.
kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er utbytteinntektene
fra Statoil oppjustert med 0,5 mrd. kroner, mens innbetalte skatter
og avgifter samlet er nedjustert med 0,1 mrd. kroner. Oppjusteringen
av anslaget for netto kontantstrøm skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene
i 2012 anslås høyere enn i saldert budsjett.
Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens
pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet
for 2011 og nysaldert budsjett 2012 (anslag på regnskap 2012). Tabell
1.4 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert
underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 25,2 mrd. kroner høyere
enn i 2011. Fra regnskapet for 2011 til nysaldert budsjett 2012
øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet med 15 mrd. kroner.
Inntektene fra skatter og avgifter øker med 30,4 mrd. kroner. Utbytteinntektene
reduseres med 4,6 mrd. kroner og renteinntektene med 2,4 mrd. kroner.
Øvrige inntekter reduseres med 8,3 mrd. kroner. Fra regnskapet for
2011 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner
med 40,2 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utgifter i folketrygden
20,1 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i 2012 anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som i sin helhet overføres
til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd
på 104,6 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond
utland, avsettes det dermed netto 279,9 mrd. kroner i fondet i 2012. Renteinntekter
og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 108,8 mrd. kroner.
Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
anslås dermed til 388,7 mrd. kroner.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå 33,7 mrd. kroner høyere enn i 2011. Inntektene fra petroleumsvirksomheten
er 38,3 mrd. kroner høyere enn i 2011, samtidig som utgiftene til
petroleumsvirksomheten øker med 4,6 mrd. kroner. Overføringen fra
utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet i nysalderingen er 20,4 mrd. kroner høyere
enn i 2011. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2011 viser
et overskudd på 4,8 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra
Statens pensjonsfond i 2012 anslås 5,8 mrd. kroner høyere i 2012
enn i 2011, økes dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond med 14,3 mrd. kroner fra 2011 til anslag
på regnskap for 2012.
Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter
og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2011 og 2012 (mill. kroner)
| | Regnskap 2011 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | |
1. | Statsbudsjettets stilling | | |
| A Statsbudsjettets inntekter i alt | 1 223 525 | 1 276 789 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 372 242 | 410 492 |
| A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet | 851 283 | 866 297 |
| B Statsbudsjettets utgifter i alt | 952 121 | 996 849 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 21 439 | 26 002 |
| B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet | 930 682 | 970 847 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd
(A.2-B.2) | -79 399 | -104 550 |
+ | Overført fra Statens pensjonsfond utland | 84 158 | 104 550 |
= | Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner | 4 758 | 0 |
2. | Statens pensjonsfond | | |
| Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond
utland | 350 804 | 384 490 |
- | Overført til statsbudsjettet | 84 158 | 104 550 |
+ | Renteinntekter og utbytte i Statens
pensjonsfond | 103 004 | 108 800 |
= | Overskudd i Statens pensjonsfond | 369 650 | 388 739 |
3. | Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond | | |
| Samlet overskudd | 374 408 | 388 739 |
Kilde: Finansdepartementet
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til
–39,2 mrd. kroner i 2012, mot 63,6 mrd. kroner i 2011. Den betydelige
reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av ekstraordinære
endringer både i 2011 og 2012. I 2011 ble det bevilget 40 mrd. kroner til
en ny eksportfinansieringsordning i statlig regi, mens avviklingen
av forskningsfondet i 2012 medførte en ekstraordinær tilbakeføring
av fondskapital på 80 mrd. kroner. I tillegg påvirker terminstrukturen for
avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.
Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland.
Det er ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
i 2012. Det var heller ingen slike transaksjoner i 2011.
Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov
i 2011 og 2012 (mill. kroner)
| | Regnskap 2011 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | |
| Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten | | |
| Utlån, aksjetegninger mv. | 105 533 | 118 082 |
- | Tilbakebetalinger | 83 301 | 157 292 |
- | Statsbudsjettets overskudd | 4 758 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | 17 474 | -39 210 |
+ | Gjeldsavdrag | 46 150 | 0 |
= | Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov | 63 624 | -39 210 |
| Netto finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten | | |
| Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag
mv. | 0 | 0 |
- | Utlån, aksjetegninger mv. | 0 | 0 |
= | Netto finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland | 0 | 0 |
Kilde: Finansdepartementet
Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten
er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i pris-
og volumendring. Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås
til 2,3 pst. regnet fra regnskap 2011. Den nominelle veksten i statsbudsjettets
underliggende utgifter anslås til 5,5 pst., mens prisveksten er
beregnet til 3,1 pst., jf. tabell 1.5.
Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten
korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger
til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for
enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer
på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten
fra 2011 til 2012 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.5:
Dekning av utgifter
til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern
overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet
for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i
budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden
i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere
utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder
blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger,
fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I
beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2011 korrigert
for slike utgifter.
Merutgifter som motsvares av merinntekter
i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres
ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene
for 2011 er det korrigert for slike merutgifter.
Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra
regnskapet for 2011 til nysaldert budsjett for 2012 (mill. kroner
og prosentvis endring)
| | Regnskap 2011 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | |
| Statsbudsjettets utgifter | 952 121 | 996 849 |
- | Statlig petroleumsvirksomhet | 21 439 | 26 002 |
- | Dagpenger til arbeidsledige | 11 154 | 10 062 |
- | Renteutgifter | 17 220 | 12 807 |
= | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet,
dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter | 902 308 | 947 978 |
- | Flyktningutgifter i Norge finansiert
over bistandsrammen | 1 475 | 1 319 |
- | Refusjoner som ikke budsjetteres | 2 145 | |
- | Merutgifter som motsvares av merinntekter | 1 784 | |
= | Underliggende utgifter | 896 904 | 946 659 |
| Verdiendring i pst. | | 5,5 |
| Prisendring i pst. | | 3,1 |
| Volumendring i pst. | | 2,3 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene
på statsbudsjettet for 2012 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget
høsten 2011. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter
og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2012 (mill. kroner)
| | Saldert budsjett 2012 | Endringer tom. framleggelsen av RNB2012 | Endringer etter RNB2012 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | | | |
1. | Statsbudsjettets stilling | | | | |
| A Statsbudsjettets inntekter i alt | 1 237 501 | 30 817 | 8 471 | 1 276 789 |
| A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 376 693 | 27 034 | 6 765 | 410 492 |
| A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet | 860 808 | 3 783 | 1 706 | 866 297 |
| B Statsbudsjettets utgifter i alt | 1 006 058 | -3 791 | -5 418 | 996 849 |
| B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 25 002 | 1 000 | 0 | 26 002 |
| B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet | 981 055 | -4 791 | -5 418 | 970 847 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) | -120 247 | 8 574 | 7 123 | -104 550 |
+ | Overført fra Statens pensjonsfond utland | 120 247 | -8 574 | -7 123 | 104 550 |
= | Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. | Statens pensjonsfond | | | | |
| Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond
utland | 351 691 | 26 034 | 6 765 | 384 490 |
- | Overført til statsbudsjettet | 120 247 | -8 574 | -7 123 | 104 550 |
+ | Renteinntekter og utbytte i Statens
pensjonsfond | 114 300 | 900 | -6 400 | 108 800 |
= | Overskudd i Statens pensjonsfond | 345 743 | 35 508 | 7 488 | 388 739 |
3. | Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond | | | | |
| Samlet overskudd | 345 743 | 35 508 | 7 488 | 388 739 |
Kilde: Finansdepartementet
Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert
underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 15,7 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett 2012.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet
og lånetransaksjoner med 5,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt
i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag for skatter
og avgifter med 7,5 mrd. kroner. Utbytteinntektene er netto redusert
med 1 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 3 mrd. kroner.
Nysaldert budsjett 2012 viser at utgiftene siden saldert
budsjett 2012 er vedtatt eller foreslått redusert med 10,2 mrd.
kroner, eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.
Samlet sett anslås utgiftene til folketrygden
å bli redusert med 5,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2012. Merutgifter
på 5,3 mrd. kroner som følger av reguleringen av grunnbeløpet i
folketrygden fra 1. mai 2012 er ikke medregnet i disse tallene.
Utgiftene til sykepenger reduseres med 2,4 mrd. kroner, utgiftene
til arbeidsavklaringspenger reduseres med 3,2 mrd. kroner og utgiftene
til dagpenger reduseres med 1,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker
blant annet utgiftene til alderspensjon som anslås å øke med 1,7
mrd. kroner.
De største anslagsendringene i løpet av budsjettåret
er følgende:
Utgiftene til sykepenger
ble nedjustert med vel 2,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2012 og oppjusteres i nysalderingen med 0,2 mrd.
kroner. I saldert budsjett 2012 ble det lagt til grunn nullvekst
i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere fra 2011
til 2012. Dette anslaget ble satt ned til en nedgang på 5 pst. i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. På bakgrunn av informasjon
om utviklingen til og med september måned, opprettholdes nå anslaget
på 5 pst. nedgang i sykefraværet i 2012. Økt sysselsettings- og
lønnsvekst bidrar imidlertid til å øke utgiftene noe.
Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble
nedjustert med nærmere 3,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for
antall mottakere er satt ned til om lag 12 000 i gjennomsnitt for 2012.
I nysalderingen reduseres anslaget med ytterligere 69 mill. kroner,
som følge av at det legges til grunn noe lavere gjennomsnittlig
utbetaling per mottaker i 2012.
Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert
med nærmere 1,8 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for gjennomsnittlig
antall pensjonister under 67 år ble satt opp fra 41 500 til 51 800.
I nysalderingen nedjusteres gjennomsnittlig antall pensjonister
under 67 år til vel 50 000. Utgiftene anslås nå 1,7 mrd. kroner
høyere enn i saldert budsjett.
Utgiftene til dagpenger ble satt ned med
vel 1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012,
hovedsakelig grunnet redusert ledighetsanslag og lavere utbetaling
av ferietillegg. I nysalderingen nedjusteres andelen ledige med rett
til dagpenger, og det forventes en reduksjon i gjennomsnittlig utbetaling
per dagpengemottaker. Bevilgningsanslaget reduseres med 0,5 mrd. kroner
til 10 mrd. kroner.
Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer
i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert
denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen
5,7 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten
og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder
blant annet følgende saker:
Utgiftene til regelstyrte
ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere
omtale ovenfor.
Utgiftene til EØS-finansieringsordningene
reduseres med 736 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at flere
land er forsinket med å utarbeide programmer til EØS-finansieringsordningene
for perioden 2009–2014 og at flere prosjekter under EØS-finansieringsordningene
for perioden 2004–2009 er kansellert.
Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon
reduseres med 400 mill. kroner.
Utgiftene til planlegging av fullskala
CO2-håndtering på Mongstad nedjusteres
med 333 mill. kroner, da kostnadene har vist seg å bli lavere enn tidligere
anslått.
Justering av utbyggingsplanen for Nødnett
innebærer at utgiftene i 2012 reduseres med 288 mill. kroner.
Utgiftene under Utenriksdepartementet til
deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres med 251 mill.
kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte utgifter til FNs fredsbevarende
operasjoner, men også blant annet at bidraget til EFTA blir lavere
enn tidligere anslått.
De samlede utgiftene til byggeprosjekter
under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres
med 200 mill. kroner som følge av endret framdrift eller forskyvninger
i utbetalingstakten for enkelte prosjekter.
Utgiftene til nasjonalparkplanen reduseres
med 109 mill. kroner på grunn av forsinkelser i erstatningsutbetalingene
for skogområder i nasjonalparkene.
Utgiftene til ordninger under jordbruksavtalen reduseres
med 100 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig reduserte anslag
for utbetalte pristilskudd.
Færre mottakere av bostøtte enn tidligere
anslått tilsier at utgiftene til dette formålet reduseres med 100
mill. kroner.
Bevilgningen til tilfeldige utgifter på
kap. 2309 settes ned med 3,4 mrd. kroner utover det som motsvares
av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.
Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag
om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:
De aktivitetsbaserte
bevilgningene til innsatsstyrt finansiering (ISF) i regionale helseforetak og
refusjon for poliklinisk virksomhet økes med til sammen 334 mill.
kroner.
Utgiftene til refusjon av kommunale barnevernsutgifter
for enslige, mindreårige asylsøkere økes med 140 mill. kroner. Dette
skyldes dels at det er færre barn enn tidligere antatt som går ut
av ordningen, og dels at de gjennomsnittlige utgiftene per barn
er høyere.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som er 32,8 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett 2012, og 6,8 mrd. kroner høyere enn i revidert
nasjonalbudsjett 2012. Etter at det er overført 104,6 mrd. kroner
til statsbudsjettet avsettes det netto 279,9 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 108,8
mrd. kroner, fordelt med 102,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond
utland og 6,7 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås
overskuddet i Statens pensjonsfond til 388,7 mrd. kroner i 2012.
Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed
det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også
til 388,7 mrd. kroner i 2012.
I nasjonalbudsjettet 2013 ble kapitalen i Statens pensjonsfond
utland ved utgangen av 2012 anslått til 3 793 mrd. kroner. Regnskapstall
fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland
var 3 753 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2012.
Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland
ved utgangen av 2012 vil bli presentert i statsregnskapet for 2012.
Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov
i 2012 (mill. kroner)
| | Saldert budsjett 2012 | Endringer tom. framleggelsen av RNB2012 | Endringer etter RNB2012 | Nysaldert budsjett 2012 |
| | | | | |
| Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten | | | | |
| Utlån, aksjetegninger mv. | 95 539 | 12 640 | 9 903 | 118 082 |
- | Tilbakebetalinger | 153 402 | 1 973 | 1 916 | 157 292 |
- | Statsbudsjettets overskudd | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | -57 863 | 10 667 | 7 986 | -39 210 |
+ | Gjeldsavdrag | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov | -57 863 | 10 667 | 7 986 | -39 210 |
Kilde: Finansdepartementet
Nysaldert budsjett 2012 viser et brutto finansieringsbehov
på –39,2 mrd. kroner, som er 18,7 mrd. kroner mer enn i saldert
budsjett.
Fra saldert budsjett 2012 til nysaldert budsjett
anslås folketrygdens samlede utgifter å bli redusert med 0,2 mrd.
kroner, mens folketrygdens inntekter anslås å øke med 6,6 mrd. kroner.
Folketrygdens finansieringsbehov reduseres dermed med 6,8 mrd. kroner i
nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2012.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår
som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers
bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive
fagproposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over
bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller
foreslått for Stortinget hittil i år.
Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer
for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for
Stortinget hittil i år (mill. kroner)
Proposisjoner | Foreldrepenger | Sosiale formål | Helsetjenester | Arbeidsliv | Sum |
| | | | | |
Prop. 111 S (2011–2012) | 760 | -3 758 | -350 | -920 | -4 268 |
Prop. 125 S (2011–2012) | | 5 344 | | | 5 344 |
Sum vedtatte endringer | 760 | 1 586 | -350 | -920 | 1 076 |
Prop. 22 S (2012–2013) | | | 310 | | 310 |
Prop. 25 S (2012–2013) | -590 | | | | -590 |
Prop. 29 S (2012–2013) | | -654 | | -374 | -1 028 |
Prop. 32 S (2012–2013) | | | | 18 | 18 |
Sum foreslåtte endringer | -590 | -654 | 310 | -356 | -1 290 |
Sum vedtatte og foreslåtte endringer | 170 | 932 | -40 | -1 276 | -214 |
Kilde: Finansdepartementet
I saldert budsjett for 2012 ble det bevilget 349 476
mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt
og foreslått endringer i bevilgningene som til sammen gir en reduksjon
på 214 mill. kroner. Det er vedtatt økninger i bevilgningene på
i alt 1 076 mill. kroner:
En reduksjon på 4
268 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012,
jf. Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2012.
En økning på 5 344 mill. kroner i forbindelse med
trygdeoppgjøret per 1. mai 2012, jf. Prop. 125 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger
som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden
mv. fra 1. mai 2012.
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen –1 290 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen
høsten 2012, jf. Prop. 22 S (2012–2013) Helse- og omsorgsdepartementet,
Prop. 25 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Prop. 29 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet og Prop. 32 S (2012–2013)
Fiskeri- og kystdepartementet.
For omtale av utviklingen siden Gul bok 2013
og anslag på regnskap, vises det til omtale i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne
Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden,
tar redegjørelsen til orientering.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om at folketrygdens finansieringsbehov for 2012 dekkes ved
statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak,
jf. forslag til vedtak II under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Prop. 42 S (2012–2013) viser
at statens inntekter blir 39 mrd. kroner høyere enn Stortinget la
til grunn høsten 2011 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2012. Disse
medlemmer merker seg at statsbudsjettets overskudd for 2012
dermed ligger an til å bli 48 mrd. kroner høyere enn antatt. Korrigert
for oljeinntekter/utgifter er overskuddet 15 mrd. kroner høyere,
dvs. en reell nedgang i oljepengebruken sammenlignet med forventningene.
Tallene viser at samlet overskudd på statsbudsjettet nå ligger an
til å bli 389 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at avstanden til handlingsregelener
økt med 7 mrd. siden forrige anslag i RNB og BUD13 og nå er 23,1
mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen. Under behandlingen av 2012-budsjettet
ble det lagt til grunn at regjeringen lå 2,4 mrd. kroner under.
Disse medlemmer mener tallene
viser at norsk økonomi har tålt vesentlig høyere aktivitet enn forventet,
noe høyere skatteinntekter reflekterer, uten at det har skapt inflasjon
og høyere rente. Disse medlemmer er alt annet enn
overrasket over dette. Bare oppjusteringene av anslag for petroleumsinvesteringer,
som møtes med et skuldertrekk av et samlet Storting hva press i
norsk økonomi angår, mener disse medlemmer er et
bevis på dette. Disse medlemmer understreker at budsjettets
innhold, ikke absolutt størrelse, er viktigste faktor når økonomisk
ansvarlighet skal vurderes.
Disse medlemmer viser til at
med dette anslaget er disse medlemmers finansieringsbehov
(«oljepengebruk») i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 på 6,3 mrd. kroner godt innenfor handlingsregelen, selv
uten dynamiske effekter.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen kutter i utgiftene til sykepenger med ytterligere 0,2 mrd.
kroner utover de 2,6 mrd. kroner regjeringen kuttet i revidert nasjonalbudsjett
for 2012. Det samme gjelder bevilgning til arbeidsavklaringspenger
og dagpenger. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene,
ved debatt om opposisjonspartienes alternative statsbudsjetter,
har tolket enhver nedjustering av bevilgninger som en kutt i satser
for ytelser eller forverret tilbud. Dette til tross for at disse medlemmer har
forklart nedjusteringer med redusert behov som følge av igangsatte
tiltak som prioriteres i andre deler av budsjettet. Disse
medlemmer vil derfor bruke anledningen til å minne regjeringspartiene
om at endringer i bevilgninger ikke automatisk skal tolkes at ytelsene
endres. Disse medlemmer håper at dette legges til
grunn ved senere debatter om statsbudsjettet og bevilgninger, slik at
debatter kan handle om reell uenighet fremfor å tillegge motpart
standpunkt man ikke innehar.
Disse medlemmer mener det økte
handlingsrommet utover det Stortinget forutsatte i sin budsjettbehandling
bør kunne omsettes i noen fornuftige budsjettgrep på tampen av 2012.
Tabellen nedenfor viser hvilke tiltak disse medlemmer foreslår.
Kap./post | Tiltak ny saldering 2012 | | |
| | | |
1323/70 | Slette bompengegjeld | 25 000 | mill. kr |
315/70 | Mva-kompensasjon som nedjusteres for
kommunene overføres til frivilligheten | 400 | mill. kr |
440/01 | Politiet: Investering i nye kjøretøy | 30 | mill. kr |
571/78 | Kompensasjon til flomrammede bønder | 30 | mill. kr |
621/70 | Frivillige organisasjoners juletiltak
for vanskeligstilte | 25 | mill. kr |
| Frivillige organisasjoners arbeid blant
utsatte mennesker | 10 | mill. kr |
781/79 | ME-forskning | 9 | mill. kr |
842/70 | Kirkens familievern | 1 | mill. kr |
1610/45 | Grensekontroll: Anskaffelse av nye scannere
og kamera ved grenseoverganger | 20 | mill. kr |
| Sum | 25 525 | mill. kr |
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål nr. 211 til statsbudsjettet for 2013 av 8. oktober 2012 hvor
det fremgår at samlet bompengegjeld pr. 31. desember 2012 vil være
25 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at bompengegjelden
pr. 31. desember 2012 nedbetales i 2012 slik at betalingen i veibommene
kan fjernes. Disse medlemmer registrerer at regjeringen
benytter bompengefinansiering som et smutthull for skatteøkninger
fordi regjeringen ikke regner bompengeinnkreving som skatt eller
avgift etter skatteløftet. Disse medlemmer mener
selvsagt dette også må karakteriseres som skatt og burde regnes
inn, og mener regjeringens beregningsmetode for skatteløftet er
uredelig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nedjusterer utbetalingen av merverdiavgiftskompensasjon
til kommunene. Disse medlemmer viser til at frivilligheten
også har en merverdiavgiftskompensasjonsordning, men at denne ikke
er fullt ut finansiert. Frivilligheten blir således ikke kompensert for
merverdiavgiften krone for krone. Disse medlemmer viser
til at regjeringen for 2012 bevilget 600 mill. kroner, mens 1,2
mrd. kroner utgjør full kompensasjon. Disse medlemmer foreslo
i sitt alternative budsjett for å øke kompensasjonen med 200 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag. For 2013 foreslo disse
medlemmer full kompensasjon i motsetning til regjeringen.
Disse medlemmer mener det er
underlig dersom man ønsker full kompensasjon at man, når det er
midler til overs på en kompensasjonsordning, ikke kan flytte disse
midlene over på den ordningen som er underfinansiert. Disse
medlemmer mener dette beviser manglende vilje til å kompensere frivilligheten
for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår i nysalderingen
å flytte pengene fra merverdiavgiftskompensasjon i kommunene til merverdiavgiftskompensasjon
for frivilligheten slik at kompensasjonsgraden øker for 2012.
Disse medlemmerviser
til det store etterslepet i politiet på oppdatert utstyr. Bare på
kjøretøyer er etterslepet beregnet til 100 mill. kroner. Disse medlemmer er
svært opptatt av å tilføre politietaten det utstyret de trenger
for å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse og foreslår derfor
å bevilge 30 mill. kroner til innkjøp av nye politibiler.
Disse medlemmer viser til at
det i mange deler av landet oppstod betydelige flomskader i løpet av
sommeren 2012. Blant annet i Indre Troms var skadene betydelige. Disse
medlemmer viser til at mange av bøndene i dette området
som fortsatt sliter med kostnader i forbindelse med tapene etter frostskadene
i 2010, i år ble påført ytterligere og store merkostnader som følge
av egenandelskrav ved skadeserstatning. Disse medlemmer er
gjort kjent med at hver av de bøndene det her var snakk om, har flere
jordleiekontrakter og må betale ny egenandel for hvert leieforhold.
Konsekvensen kan i verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe
som også får følger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.
Disse medlemmer forventer at
den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og
at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse
medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått
og er svært bekymret for bruksnedleggelser i blant annet et av de
beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer anslår
at kostnadene som har oppstått for de rammede bøndene, i ulike deler
av landet, er 30 mill. kroner. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn
og handlekraft i denne saken, og finne en løsning for de rammede
bøndene. Disse medlemmer viser til forslag i innstillingen
til Prop. 31 S (2012–2013), behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen,
som lød:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de mange bønder
som ble hardest rammet i forbindelse med flomskader 2012 ikke skal
lide unødvendige økonomiske tap, og at de hardest rammede kommunene fullkompenseres
for sine ekstraordinære utgifter i forbindelse med skadene.»
Disse medlemmer viser til debatten
om fattigdom som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av
de siste årene. Det har ikke blitt færre fattige under dagens regjering,
og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for
en ekstrabevilgning på dette området. Disse medlemmer mener
at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange
gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette
dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv
ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor
bevilge 25 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner
som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.
Disse medlemmer viser til tolletatens
økte effektivitet i grensekontrollen etter innføring av kamera på
grensen og skannere for søk i kjøretøyer. Disse medlemmer vil
legge til rette for ytterligere økt effektivitet i bekjempelse av
kriminalitet på grensen. I denne sammenheng vises det til tollstasjonen
på Magnormoen hvor det står klart et nytt stasjonsbygg, men hvor
man ikke har hatt midler nok til å kjøpe skanner som skal stå der.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge
20 mill. kroner ekstra til innkjøp av skannere og kamera til overvåkning
på grensestasjonene.
Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter
fra Fastlands-Norge i 2012 anslås til 807,9 mrd. kroner, en nominell
vekst på 3,9 pst. fra 2011. Utviklingen fra 2011 til 2012 må ses
i sammenheng med at periodiseringen av skattene i statsregnskapet ble
endret i 2011. Denne omleggingen bidro til å øke de regnskapsførte
skatteinntektene i 2011 med om lag 3,5 mrd. kroner, jf. nærmere
omtale i nysalderingen for 2011 og statsregnskapet for 2011. Korrigert for
denne endringen i periodiseringen i 2011 anslås de samlede skatte-
og avgiftsinntektene å øke med 4,4 pst. fra 2011 til 2012.
Etter ferdigstillelsen av nasjonalbudsjettet
2013 og Gul bok for 2013 er det kommet ny informasjon om skattelikningen
for 2011 og skatte- og avgiftsinngangen i 2012 til og med oktober.
Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2011, som ble lagt
fram i oktober, viser at utliknede skatter fra foretak (utenom petroleumsvirksomhet)
ble redusert med nesten 10 pst. fra 2010 til 2011, til om lag 74
mrd. kroner. Dette gir en større reduksjon i bokførte foretaksskatter
i 2012 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2013. Målt som andel
av BNP for Fastlands-Norge utgjorde foretaksskattene 3,5 pst. i
2011, mot 4,1 pst. i 2010.
Fra statsregnskapet foreligger det også tall
for innbetalt moms og særavgifter til og med oktober. Økningen i
inntektene fra merverdiavgiften og særavgiftene har de siste månedene
tatt seg noe opp igjen etter en forholdsvis svak vekst gjennom første halvår
2012. Foreliggende skatte- og avgiftsinformasjon er samlet sett
godt i tråd med anslagene for 2012 i nasjonalbudsjettet 2013. Anslagene
for både faktiske og strukturelle skatter og avgifter er dermed
om lag uendret fra nasjonalbudsjettet 2013.
I forhold til saldert budsjett for 2012 er anslaget for
statens samlede skatte- og avgiftsinntekter oppjustert med 7,5 mrd.
kroner til 807,9 mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt
på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås
til 486,9 mrd. kroner i 2012, som er 11,4 mrd. kroner mer enn lagt
til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgift anslås
til 221,6 mrd. kroner i 2012, som er en nedjustering med 0,7 mrd.
kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter
og toll anslås til 99,4 mrd. kroner i 2012, som er 3,2 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra
petroleumsvirksomheten i 2012 anslås til 223,4 mrd. kroner. Anslaget
er med det 0,2 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.
Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås
å utgjøre 4,2 mrd. kroner i 2012, dvs. 0,1 mrd. kroner mer enn anslått
i saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes at anslaget for arealavgift
er oppjustert.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er
blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utliknet skatt
for 2011 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.
Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter
og avgifter (mill. kroner)
Kap. | Post | | Endringer før nysaldert budsjett | Endringer i nysalderingen | Sum endringer |
| | | | | |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 5 | -1 805 | -1 800 |
| 72 | Fellesskatt | 25 | 6 175 | 6 200 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | - | 635 | 635 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | - | -150 | -150 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | - | -1 500 | -1 500 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | - | 1 300 | 1 300 |
| 74 | Arealavgift mv. | - | 100 | 100 |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | - | -35 | -35 |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | -10 | 600 | 590 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | - | 60 | 60 |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Avgift | - | -700 | -700 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer | - | -366 | -366 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | - | -835 | -835 |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner mv. | - | -600 | -600 |
| 72 | Årsavgift | - | 4 | 4 |
| 73 | Vektårsavgift | - | -14 | -14 |
| 75 | Omregistreringsavgift | - | -20 | -20 |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | - | -70 | -70 |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | - | -317 | -317 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | - | -618 | -618 |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift | - | -827 | -827 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | - | -156 | -156 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | - | -14 | -14 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | - | -357 | -357 |
| 71 | Svovelavgift | - | -9 | -9 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | - | -55 | -55 |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | - | -108 | -108 |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | - | 76 | 76 |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 71 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | - | 19 | 19 |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer | - | -15 | -15 |
5556 | | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer
mv. | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer
mv. | - | -28 | -28 |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | - | -18 | -18 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | - | -2 | -2 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | - | -43 | -43 |
| 72 | Miljøavgift på plast | - | -64 | -64 |
| 73 | Miljøavgift på metall | - | -38 | -38 |
| 74 | Miljøavgift på glass | - | 1 | 1 |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | - | 550 | 550 |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 71 | Vinmonopolavgiften | - | 4 | 4 |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | - | 13 | 13 |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | - | 35 | 35 |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 1 | | 1 |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | - | 6 | 6 |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | - | 2 | 2 |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | - | 4 | 4 |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 19 | 4 581 | 4 600 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | - | 1 900 | 1 900 |
Sum | | | 40 | 7 301 | 7 341 |
Kilde: Finansdepartementet
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Vinmonopolavgiften utgjør i 2012 det beløpet AS
Vinmonopolet skulle ha betalt i skatt på bakgrunn av regnskapsåret
2010 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften
ble innbetalt til staten i januar 2012. I statsbudsjettet for 2012
er det budsjettert med en inntekt på 23,3 mill. kroner, mens statsregnskapet
nå viser en innbetaling på 27 mill. kroner. Årsaken til dette avviket
er endringer i grunnlaget for beregningen av avgiften, i hovedsak
som følge av gevinster på obligasjoner.
Bevilgningen under kap. 5572 Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet, post 71 Vinmonopolavgift,
foreslås satt opp med 3,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved Statsministerens kontor er det behov for
én ny sjåførstilling. Behovet for biltjenesten har økt som følge
av beskyttelsestiltak og mer spredt departementslokalisering. Det
er videre behov for å styrke den administrative staben ved Statsministerens
kontor med to stillinger. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, med 1
mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Utgiftene i sluttfasen av 22. juli-kommisjonens arbeid
ble mer omfattende enn anslått i forbindelse med Prop. 111 S (2011–2012)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012.
Merutgiftene gjelder gransknings- og intervjuarbeidet, bistand til
kommunikasjonstjenester og utgifter til produksjon, ferdigstillelse
og presentasjon av rapporten. Det foreslås på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 21 Spesielle driftsutgifter,
22. juli-kommisjonen, med 5,2 mill. kroner.
I forbindelse med endringer i regjeringen blir
det behandlet søknader om fratredelsesytelser (etterlønn) i tråd
med gjeldende regelverk om arbeidsvilkår for departementenes politiske
ledelse. Det er behov for økt bevilgning til fratredelsesytelser
(etterlønn) til medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske
rådgivere som har gått av etter framleggelsen av Prop. 111 S (2011–2012)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012.
Bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, foreslås
økt med 2,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Finansdepartementet har hatt økt aktivitet i
en samarbeidsavtale med Norad om bistand til programmet «Olje for
Utvikling». Bevilgningen på kap. 1600 post 21, foreslås derfor økt
med 2,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter
på kap. 4600 post 2. Samtidig foreslås det å redusere utgiftsbevilgningen
med 0,6 mill. kroner, som inndekking for økte administrasjonsutgifter
under kap. 20 post 1. Netto innebærer dette at bevilgningen på kap.
1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, foreslås
økt med 1,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Særlovselskapet Folketrygdfondet har med virkning
fra 2012 innført internasjonale regnskapsregler (IFRS), jf. Meld.
St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond 2011. De
nye regnskapsreglene får konsekvenser for selskapets egenkapital. For
at Folketrygdfondet fortsatt skal ha en innskutt kapital på linje
med kravet til ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som
kan være et naturlig sammenligningsgrunnlag, er det behov for å
skyte inn 37,6 mill. kroner som egenkapital i selskapet. Det legges
fortsatt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte
ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 37,6 mill.
kroner på kap. 1600 Finansdepartementet, (ny) post 96 Innskudd egenkapital
Folketrygdfondet.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på kap. 4600 post 2 foreslås økt med
2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1600 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten går i sin helhet til
regnskapsprogrammet. Etter en gjennomgang av aktiviteten er det
funnet grunnlag for å foreslå en reduksjon av bevilgningen med 2,5
mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 1605 post 21 foreslås derfor
redusert med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Trafikken ved Toll- og avgiftsetatens kontrollområde
ved Svinesund har i lengre tid vært økende. Trafikken er nå tidvis
så stor at det blir kødannelser, samt lange ventetider for transportørene.
Dette gir økende problemer for transportørene, i grensekontrollen
og for vegtrafikken i området.
Det er behov for 2,5 mill. kroner til å dekke
utgifter til strakstiltak for å avhjelpe problemene. Aktuelle tiltak
er blant annet omlegginger for å bedre utnyttelsen av oppstillingsarealene,
bedre skilting og trafikkdirigering, ekstra ekspedisjonsluke, turnusjusteringer
og midlertidige toalettløsninger. Arbeidet med å bedre situasjonen
ved Svinesund vil fortsette i 2013.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1610
post 1 økt med 2,5 mill. kroner. Økningen motsvares av tilsvarende
reduksjon på kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 21
Spesielle driftsutgifter.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tolletatens økte effektivitet i grensekontrollen etter innføring
av kamera på grensen og skannere for søk i kjøretøy. Disse medlemmer vil
legge til rette for ytterligere økt effektivitet i bekjempelse av
kriminalitet på grensen. I denne sammenheng vises det til tollstasjonen
på Magnormoen hvor det står klart et nytt stasjonsbygg, men hvor
man ikke har hatt midler nok til å kjøpe skanner som skal stå der.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge
20 mill. kroner ekstra til innkjøp av scannere og kamera til overvåkning
på grensestasjonene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med | 20 000 000 |
| | fra kr 76 200 000 til kr 96 200 000» | |
For 2012 ble det rammeoverført 3,6 mill. kroner fra
kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1560 Direktoratet
for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av eID til private leverandører,
for å finansiere elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, jf. Prop.
1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Det framgår av proposisjonen at overføringen skal justeres når transaksjonsvolumene
for involverte virksomheter blir avregnet i 2012. Skatteetaten vil
bli belastet for færre transaksjoner enn forutsatt. Det foreslås
på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 1,6
mill. kroner, mot at bevilgningen på kap. 1560 post 22 reduseres
tilsvarende.
For 2012 har Stortinget gitt samtykke til at
bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, kan
overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 Skatteetaten,
post 2 Andre inntekter. Bevilgningen på sistnevnte post foreslås
økt med 25 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. Det foreslås
at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med samme beløp.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post
1 økt med 26,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring
av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer
ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige
namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag foreslås
bevilgningen økt med 6 mill. kroner.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr
som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige
namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige
når innfordringen fører fram. På grunnlag av nye anslag foreslås
bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Skatteetaten har hatt betydelig større alminnelige inntekter
hittil i 2012 enn tidligere lagt til grunn. Merinntektene gjelder
blant annet betaling fra andre statsorganer for data- og utskrivingstjenester
og refusjoner i forbindelse med bistandsarbeid. Det foreslås derfor
at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post 2 Andre inntekter,
økes med 25 mill. kroner. Det vises til forslag ovenfor om tilsvarende
økning i bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På posten inntektsføres gebyrinntekter fra utleggsforretninger
som skattekontorene selv utfører. Basert på utviklingen hittil i
2012 foreslås det at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post
5 Gebyr for utleggsforretninger, økes med 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Antallet bindende forhåndsuttalelser har hittil
i 2012 vært noe høyere enn forutsatt. Det foreslås derfor at bevilgningen
på kap. 4618 Skatteetaten, post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser,
økes med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året foreslås bevilgningen på kap. 1632 post 61 redusert med
400 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statens innkrevingssentral har hittil i 2012
hatt bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag
for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 130 mill. kroner.
Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634 fordeler seg slik:
Post 85: 10 mill.
kroner.
Post 86: 75 mill. kroner.
Post 87: 5 mill. kroner.
Post 88: 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten gjelder kjøp av eksterne tjenester
og andre driftsutgifter knyttet til kjøp og salg av klimakvoter.
Det ventes at utgiftene til formålet vil bli lavere enn tidligere
anslått. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
på kap. 1638 post 1 med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På denne posten er det bevilget 10,3 mill. kroner. Finansfondets
utgiftsbehov i 2012 har vist seg å bli lavere enn bevilget. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 8,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen på posten gjelder driftsutgifter knyttet
til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Det ventes at utgiftene
til formålet vil bli lavere enn tidligere anslått. Det foreslås
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 1, med
3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av
Prop. 1 S (2011–2012), samt avviklingen av Norsk kulturminnefond
og Ludvig Holbergs minnefond fra og med 2013, medfører reduserte
utgifter på posten. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen
på kap. 1650 post 89, reduseres med 2 110,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som
beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som
i stor grad består av valutareservene. Rentesatsen er blitt redusert
gjennom året. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 65,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Særlig på bakgrunn av noe lavere rentenivå enn forutsatt
ved utarbeidelsen av Prop. 1 S (2011–2012) foreslås bevilgningen
på posten redusert med 98,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter renteinntekter fra statens regnskapsføreres
innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter
av alminnelige fordringer. Det er vanskelig å anslå inntektene på
posten. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2012 foreslås
bevilgningen redusert med 64,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges
lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under
Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap.
5605 post 84, er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres
renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen
på denne posten. Det har vært lavere trekk på driftskredittrammen,
og noe lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av Prop.
1 S (2011–2012). På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen
på kap. 5605 post 84, redusert med 106,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltakerne i ordningen mottar
den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld,
renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
og betaler auksjonsrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt,
jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap.
1650 post 89, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 85, redusert
med 296,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Renter på kapitalinnskudd fra Statens finansfond betales
etterskuddsvis. Dette gjelder ikke når en bank tilbakebetaler sitt
lån – da gjøres samtidig påløpte renter opp. På grunnlag av tilbakebetalinger
i 2012 med samtidig oppgjør av renter, foreslås bevilgningen på
kap. 5605 post 87 økt med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til
blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret
for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret
for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og
regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette
utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag.
Bevilgningen settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten,
og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert
budsjett 2012 var bevilgningen på 11 254,5 mill. kroner.
I proposisjoner fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene
til inntektsoppgjør mv. der staten er part, samlet anslått til 7 443
mill. kroner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 128 S (2011–2012)
vedtok Stortinget en bevilgning på 1 618 mill. kroner til merutgifter
etter lønnsoppgjøret i staten. På grunnlag av beregninger fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene
blir på 1 667,2 mill. kroner.
Våren 2012 fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningen
til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp
og fysioterapi fra 1. juli 2012 i tråd med eventuelle avtaler med
Den norske legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund
fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene
som innebærer økte utgifter i 2012 på 242 mill. kroner. Merutgiftene
til inntektsoppgjør mv. der staten er part utgjør dermed 7 777,2
mill. kroner i 2012.
Etter en sterk vekst i utbetalingene til rettferdsvederlag
i perioden 2007–2009 med årlige utbetalinger opp mot 230 mill. kroner,
har utbetalingene gått ned i 2010 og 2011. I 2011 ble det utbetalt
104 mill. kroner under ordningen. For 2012 anslår Justis- og beredskapsdepartementet
at utbetalingene til rettferdsvederlag reduseres ytterligere. Det
anslås et samlet behov på 70 mill. kroner i 2012.
Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette
utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er
gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved
kongelig resolusjon. Posteringene kommer fram ved framleggelsen av
statsregnskapet. Det legges til grunn at disse utgjør 50 mill. kroner.
Det legges opp til at det skal stå igjen 120
mill. kroner på bevilgningen etter nysalderingen. Bevilgningen foreslås
på denne bakgrunn redusert med 11 134,5 mill. kroner i nysalderingen,
hvorav inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 777,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
128 S (2011–2012), jf. Innst. 394 S (2011–2012), ble det bevilget
1 618 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet
fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster
med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene
for statsbudsjettet for 2012 av lønnsoppgjøret i 2012 er 49,2 mill.
kroner høyere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 3. Det foreslås
derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 økes med 49,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for
brudd på verdipapirhandelloven. På posten føres også inntekter fra
overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse
av bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven.
Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner på posten.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved behandlingen av Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, ble bevilgningen på
kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, redusert fra
1 100 til 600 mill. kroner. Reduksjonen skyldtes betydelig lavere
kvotepriser. Prisen har nå falt noe mer, og det foreslås derfor
at bevilgningen på posten reduseres med ytterligere 54,4 mill. kroner
til 545,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På dette kapitlet inntektsføres uforutsette
inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2012 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse, bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2012.
Inntektene anslås nå til 450 mill. kroner i
2012. Det var regnskapsført 370 mill. kroner per 30. september 2012,
og det kan ventes ytterligere inntekter på om lag 80 mill. kroner
de siste månedene. Økningen i år skyldes i hovedsak to større innbetalinger
fra Utenriksdepartementet. Dette gjelder overføringer fra ESA etter
at Posten Norge AS og Color Line AS ble ilagt bøter for brudd på
konkurransereglene.
Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post
29 foreslås på dette grunnlag økt med 400 mill. kroner, til 450
mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret
i 2012, er Finanstilsynet tildelt 6,1 mill. kroner. Da virksomheten
er selvfinansiert, foreslås bevilgningen på kap. 5580 post 70, økt
med samme beløp.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I saldert budsjett 2012 ble det på kap. 2800
post 50 bevilget 351 690,7 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Bevilgningen foreslås økt med 32 799 mill. kroner i denne proposisjonen, slik
at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 384 489,7 mill. kroner.
Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt
endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2012, basert på
regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2012
bevilget 120 247,5 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond
utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.
Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 104 550,2 mill. kroner.
Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte
underskuddet i nysaldert budsjett 2012. Samlet sett foreslås derfor
overføringen til Statens pensjonsfond utland redusert med 15 697,2
mill. kroner i denne proposisjonen, til 104 550,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer
at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av
gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under
kap. 5800 post 50.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 25,5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 9,8 mrd. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med
| 9 827 758 000 |
| | fra kr 120 247 468 000 til kr 94 722 468
000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til sine forslag om å øke bevilgningene
til Kirkens Familievern (1 mill. kroner), frivillige organisasjoners arbeid
for utsatte mennesker (10 mill. kroner) og ME-forskning i regi av
forskerne Øystein Fluge og Olav Mella (9 mill. kroner) med til sammen
20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen på kap. 5800 post 50 med 20 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, slik at overføringen fra fondet samlet
sett reduseres med 15 677,3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett, til 104 570,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med
| 15 677 268 000 |
| | fra kr 120 247 468 000 til kr 104 570 200 000» | |
Kap. 5999 Statslånemidler
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er
en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert
lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet
brutto finansieringsbehov på 39 210,1 mill. kroner, foreslås samme
beløp bevilget på kap. 5999 post 90.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Toll- og avgiftsetaten har avdekket to feilposteringer
på interimskontoer i regnskapet for 2006. I det ene tilfellet ble
avskrivninger på 12 212 606 kroner som skulle vært belastet konto
for årsavgifter, feilaktig ført på interimskonto for innbetalinger.
I det andre tilfellet skulle 2 600 kroner ha blitt overført fra
en interimskonto til en inntektskonto for gebyrer, men ved en feil
ble bilaget postert med null i beløp. Til sammen innebærer feilene
at mellomværende mellom statskassen og Toll- og avgiftsetaten er
blitt 12 210 006 kroner for lavt i statsregnskapet.
Det foreslås at differansen rettes opp ved at
det gis fullmakt til å korrigere mellomværende, jf. forslag til
romertallsvedtak, ved at Toll- og avgiftsetatens mellomværende med
statskassen i statsregnskapet (konto nr. 738400) blir økt (kreditert)
mot belastning (debitering) av konto for forskyvning i balansen (konto
nr. 980000).
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 7 Komiteens tilråding
nedenfor.
Rettigheten til norsk deltagelse på deler av
Islands sokkel er sist omtalt i Prop. 111 S (2011–2012). Island
planlegger å tildele to utvinningstillatelser innen utløpet av 2012,
og Norge har adgang til 25 pst. deltagelse i disse tillatelsene.
Islandsk sokkel kjennetegnes i dag av lav datadekning. Det kan finnes
bergarter med potensial for hydrokarboner i Jan Mayen-området tilsvarende
tidligere naboområder på Øst-Grønland og Norskehavssokkelen.
Islandske myndigheter legger opp til et arbeidsprogram
i de foreslåtte utvinningstillatelsene som er tilpasset den lave
datadekningen og som vil bidra til å modne frem området. Den første
fasen strekker seg over to år i den ene utvinningstillatelsen og
fire år i den andre utvinningstillatelsen. Arbeidsprogrammet for
denne fasen består av reprosessering og tolking av eksisterende
data samt av å samle inn noe mer 2D-seismikk i den ene utvinningstillatelsen.
Fasen vil således medføre begrensede norske forpliktelser, anslått
til om lag 20 mill. kroner samlet for en 25 pst. deltagelse i de
to tillatelsene i den første fasen.
Basert på utfallet av arbeidsprogrammet i den første
fasen vil interessentskapet fatte en beslutning om å gå videre til
neste fase som inkluderer ytterligere innsamling av seismikk. Ved
avslutning av hver fase kan også hver enkelt rettighetshaver trekke
seg fra videre deltagelse i lisensen. En eventuell boring vil først
komme i tredje fase. På bakgrunn av begrensede kostnader for å delta
i første fase og muligheten for petroleumsressurser i området, er
regjeringens vurdering at Norge, i tråd med overenskomsten, bør utøve
opsjonen til å delta med 25 pst. andel. I første omgang gjelder
denne beslutningen for den første fasen av arbeidsprogrammet. Deltagelse
og finansiering av en eventuell andre fase vil vurderes på nytt
når resultatene fra første fase foreligger.
Petoro AS skal ivareta de forretningsmessige oppgavene
på vegne av staten knyttet til norsk deltakelse i petroleumsvirksomheten
på islandsk sokkel. Petoro AS vil etablere et norsk datterselskap
med islandsk filial for å forestå den løpende forvaltningen av norske
deltakerandeler. Dette selskapet vil være rettighetshaver og deltaker
i de to interessentskapene på islandsk sokkel. Utgiftene knyttet
til forvaltningen av det statlige engasjementet anslås til i størrelsesorden
2–4 mill. kroner årlig.
På bakgrunn av at datadekningen er for lav til
at ressurspotensialet kan estimeres og at deltakelsen i denne omgang
begrenser seg til første fase, foreslås en annen finansiering enn
omtalt i Prop. 111 S (2011–2012). Deler av eksisterende fullmakt
foreslås derfor endret for å reflektere dette, jf. forslag til romertallsvedtak.
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige
konsekvensene for 2013 i et senere framlegg for Stortinget.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 7 Komiteens tilråding
nedenfor.
Det vises til proposisjonen for omtale av statsregnskapet
pr. 30. september 2012.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 1.2. Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningene med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 400 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner, kan overføres, bevilges
med | 400 000 000 |
| | fra kr 627 500 000 til kr 1 027 500
000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til det store etterslepet i politiet
på oppdatert utstyr. Bare på kjøretøyer er etterslepet beregnet
til 100 mill. kroner. Disse medlemmer er svært opptatt
av å tilføre politietaten det utstyret de trenger for å drive effektiv
kriminalitetsbekjempelse og foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til
innkjøp av nye politibiler.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
30 mill. kroner, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 32 | Investeringer i materiell og utstyr, kan overføres, bevilges med | 30 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti forutsetter at utgiftene til de
ekstraordinære sikkerhetstiltakene i forbindelse med utdelingen
av Nobels fredspris 2012 ikke belastes Oslo-politiets driftsbudsjett,
slik at kampen mot kriminalitet i hovedstaden ikke blir svekket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under avsnitt 2.1. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 30 mill. kroner, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i
forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 78 | Kompensasjon til flomrammede bønder,
øremerket, kan overføres, bevilges med
| 30 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til debatten om fattigdom som alle partiene i Stortinget har vært
opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har registrert
at til tross for engasjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg
II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge
blitt bedre. Det har ikke blitt færre fattige under denne regjeringen,
og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for
en ekstrabevilgning på dette området.
Det er fremdeles mange som ikke har anledning til
å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser, eller kjøpe
julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge
har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger
til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette burde
være en mulighet for alle borgere i Norge.
Disse medlemmer vil peke på det
gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje
særlig i advents- og julesesongen. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen
er eksempler på dette. Disse medlemmer mener at det
vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom
en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i
stand til å arrangere juletilstelninger for dem som ikke selv ser
seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge
25 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner
som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan
overføres, bevilges med | 35 000 000 |
| | fra kr 54 396 000 til kr 89 396 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
har blitt flere fattige under den rød-grønne regjeringen og mener
derfor noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst
før jul. Disse medlemmer viser til at de frivillige
organisasjonene driver et avgjørende arbeid for vanskeligstilte.
Flere organisasjoner melder om fulle hus og at de ikke har ressurser
til å hjelpe alle. Disse medlemmer foreslår derfor
en ekstrabevilgning på 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner
som arbeider for å bedre hverdagen for fattige, slik at disse organisasjonene
kan gjøre julen bedre for utsatte mennesker.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan
overføres, økes med | 10 000 000 |
| | Fra kr 54 396 000 til kr 64 396 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de lovende
kliniske studiene til forskerne Øystein Fluge og Olav Mella ved
Haukeland universitetssykehus med medikamentet Rituximab innen CSF/ME-forskning.
Denne forskningen har skapt håp hos en pasientgruppe der det for
de aller sykeste ME-pasientene hittil ikke har vært et behandlingstilbud.
Målet med studien er å undersøke om medikamentet Rituximab kan være
en gunstig behandlingsform for pasienter med ME. 140 pasienter skal
inkluderes i studien. De skal alle tilfredsstille Canada-kriteriene,
som er strenge kriterier for diagnostisering av ME. Regjeringen
har valgt å ikke prioritere tilstrekkelige midler til Fluge og Mellas
lovende forskningsprosjekt. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer 9 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21, økes med | 9 000 000 |
| | Fra kr 48 669 000 til kr 57 669 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
ideelle institusjoner har opplevd krevende rammevilkår under den
rød-grønne regjeringen. Altfor mange institusjoner har måttet gå
til det skritt å nedlegge virksomheten som følge av regjeringens
politikk. Nå følger ikke regjeringen engang opp Stortingets vedtak
om bevilgning til ledelse av Kirkens Familievern. I forbindelse
med Stortingets behandling av statsbudsjettet for inneværende år
skriver regjeringspartiene følgende i finansinnstillingen (Innst.
2 S (2011–2012)): «Flertallet foreslår til slutt en engangsbevilgning
til Kirkens familieverntjeneste på 1 mill. kroner». I familie- og
kulturkomiteens innstilling (Innst. 14 S (2011–2012)) står følgende
merknad fra de samme partiene: «Flertallet foreslår også i en engangsbevilgning
å styrke bidraget til Kirkens familieverntjeneste med 1 mill. kroner».
Disse medlemmer viser til at
denne bevilgningen ble gjort på bakgrunn av innspill i høring og øvrig
budsjettarbeid der det ble tatt opp at Stiftelsen Kirkens Familievern
ikke hadde finansiering for å utøve ledelses- og administrasjonsfunksjoner
overfor de kirkelige familievernkontorer. Tilsvarende bevilgning
ble gitt i budsjettbehandlingen for 2011. Disse pengene ble da også
tildelt Stiftelsen Kirkens Familievern i tråd med forutsetningene.
Disse medlemmer viser til at
hvis økningen var ment å være en generell styrking av posten, ville det
heller ikke gi noen mening å omtale 1 mill. kroner som en engangsbevilgning,
når posten er på nesten 140 mill. kroner. Departementet skriver
likevel i tildelingsbrevet: «Departementet anser styrkingen som en
generell styrking av posten». Stiftelsen Kirkens Familievern er
dermed tildelt et driftstilskudd for 2012 på kr 440 000, og ikke
de 1 mill. kroner Stortinget har vedtatt.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen raskt burde ha ryddet opp i dette, slik at Stortingets
forutsetninger kunne oppfylles. Ettersom det ikke har skjedd, foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen til Kirkens Familievern med
1 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
842 | | Familievern | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv., kan nyttes under post 1, økes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 134 983 000 til kr 135 983 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at bompenger fremstår som en ekstraskatt på transport som fordyrer
transport over hele landet, både for næringslivet og for privatpersoner. Disse
medlemmer viser til at bilistene årlig betaler inn mange
ganger så mye i bilavgifter som det staten bruker på vei.
Disse medlemmer ønsker å fjerne
bompenger på norske veier ved å nedbetale lånene bompengene finansierer. Disse
medlemmer foreslår dette slik at veiprosjektene som bommene
skal finansiere, kan være gjeldsfrie og dermed fjernes fra 1. januar
2013.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
25 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 25 mrd. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1323 | | Bompengeprosjekter | |
| 70 | Sletting av bompengeselskapenes gjeld
på veiprosjekter per 31. desember 2012, kan
overføres, økes med | 25 000 000 000» |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21, økes med … | 9 000 000 |
| | Fra kr 48 669 000 til kr 57 669 000 | |
842 | | Familievern | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv., kan nyttes under post 1, økes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 134 983 000 til kr 135 983 000 | |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan
overføres, økes med | 10 000 000 |
| | Fra kr 54 396 000 til kr 64 396 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med
| 15 677 268 000 |
| | fra kr 120 247 468 000 til kr 104 570 200 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner, kan overføres, bevilges
med | 400 000 000 |
| | fra kr 627 500 000 til kr 1 027 500
000 | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 32 | Investeringer i materiell og utstyr, kan overføres, bevilges med | 30 000 000 |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 78 | Kompensasjon til flomrammede bønder,
øremerket, kan overføres, bevilges med
| 30 000 000 |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan
overføres, bevilges med | 35 000 000 |
| | fra kr 54 396 000 til kr 89 396 000 | |
1323 | | Bompengeprosjekter | |
| 70 | Sletting av bompengeselskapenes gjeld
på veiprosjekter per 31. desember 2012, kan
overføres, økes med | 25 000 000 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, bevilges med | 20 000 000 |
| | fra kr 76 200 000 til kr 96 200 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med
| 9 827 758 000 |
| | fra kr 120 247 468 000 til kr 94 722 468
000 | |
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2012 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
Utgifter |
20 | | Statsministerens kontor | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 94 840 000 til kr 95 840 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen, kan overføres,forhøyes med | 5 200 000 |
| | fra kr 17 400 000 til kr 22 600 000 | |
21 | | Statsrådet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 900 000 |
| | fra kr 147 400 000 til kr 150 300 000 | |
1600 | | Finansdepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med | 1 900 000 |
| | fra kr 40 700 000 til kr 42 600 000 | |
| 96 | (Ny) Innskudd egenkapital Folketrygdfondet, bevilges med | 37 600 000 |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med | 2 500 000 |
| | fra kr 21 400 000 til kr 18 900 000 | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 1 436 700 000 til kr 1 439 200 000 | |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 26 600 000 |
| | fra kr 4 445 300 000 til kr 4 471 900 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 6 000 000 |
| | fra kr 140 000 000 til kr 146 000 000 | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, | |
| | nedsettes med | 400 000 000 |
| | fra kr 15 400 000 000 til kr 15 000 000 000 | |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres,nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 8 500 000 til kr 5 500 000 | |
1645 | | Statens finansfond | |
| 70 | Tilskudd til drift, nedsettes med | 8 300 000 |
| | fra kr 10 300 000 til kr 2 000 000 | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 35 900 000 til kr 32 900 000 | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning, | |
| | nedsettes med | 2 110 200 000 |
| | fra kr 14 888 300 000 til kr 12 778 100 000 | |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 11 134 475 000 |
| | fra kr 11 254 475 000 til kr 120 000 000 | |
2315 | | Lønnsregulering for arbeidstakere i
det statlige tariffområdet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 49 160 000 |
| | fra kr -49 160 000 til kr 0 | |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring til fondet, forhøyes med | 32 799 000 000 |
| | fra kr 351 690 700 000 til kr 384 489 700 000 | |
| | | |
Inntekter |
4600 | | Finansdepartementet | |
| 2 | Diverse refusjoner, forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 500 000 til kr 3 000 000 | |
4602 | | Finanstilsynet | |
| 86 | (Ny) Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr, bevilges med | 3 500 000 |
4618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, nedsettes med | 1 500 000 |
| | fra kr 71 500 000 til kr 70 000 000 | |
| 2 | Andre inntekter, forhøyes med | 25 000 000 |
| | fra kr 6 400 000 til kr 31 400 000 | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med | 1 500 000 |
| | fra kr 23 000 000 til kr 24 500 000 | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, forhøyes med | 500 000 |
| | fra kr 1 500 000 til kr 2 000 000 | |
4634 | | Statens innkrevingssentral | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 240 000 000 til kr 250 000 000 | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv., forhøyes med | 75 000 000 |
| | fra kr 1 225 000 000 til kr 1 300 000 000 | |
| 87 | Trafikantsanksjoner, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 70 000 000 til kr 75 000 000 | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med | 40 000 000 |
| | fra kr 200 000 000 til kr 240 000 000 | |
4638 | | Salg av klimakvoter | |
| 1 | Salgsinntekter, nedsettes med | 54 400 000 |
| | fra kr 600 000 000 til kr 545 600 000 | |
5309 | | Tilfeldige inntekter | |
| 29 | Ymse, forhøyes med | 400 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr 450 000 000 | |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | |
| 70 | Toppskatt mv., nedsettes med | 1 805 000 000 |
| | fra kr 35 305 000 000 til kr 33 500 000 000 | |
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med | 6 175 000 000 |
| | fra kr 191 025 000 000 til kr 197 200 000 000 | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene, forhøyes med | 635 000 000 |
| | fra kr 700 000 000 til kr 1 335 000 000 | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 150 000 000 |
| | fra kr 1 850 000 000 til kr 1 700 000 000 | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med | 1 500 000 000 |
| | fra kr 85 800 000 000 til kr 84 300 000 000 | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter, forhøyes med | 1 300 000 000 |
| | fra kr 137 800 000 000 til kr 139 100 000 000 | |
| 74 | Arealavgift mv., forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 1 800 000 000 til kr 1 900 000 000 | |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 35 000 000 |
| | fra kr 40 000 000 til kr 5 000 000 | |
5511 | | Tollinntekter | |
| 70 | Toll, forhøyes med | 600 000 000 |
| | fra kr 2 250 000 000 til kr 2 850 000 000 | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter, forhøyes med | 60 000 000 |
| | fra kr 135 000 000 til kr 195 000 000 | |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift, nedsettes med | 700 000 000 |
| | fra kr 222 300 000 000 til kr 221 600 000 000 | |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol, nedsettes med | 366 000 000 |
| | fra kr 12 450 000 000 til kr 12 084 000 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med | 835 000 000 |
| | fra kr 8 220 000 000 til kr 7 385 000 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | |
| 71 | Engangsavgift, nedsettes med | 600 000 000 |
| | fra kr 21 600 000 000 til kr 21 000 000 000 | |
| 72 | Årsavgift, forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 9 350 000 000 til kr 9 354 000 000 | |
| 73 | Vektårsavgift, nedsettes med | 14 000 000 |
| | fra kr 342 000 000 til kr 328 000 000 | |
| 75 | Omregistreringsavgift, nedsettes med | 20 000 000 |
| | fra kr 2 350 000 000 til kr 2 330 000 000 | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | |
| 71 | Avgift på båtmotorer, nedsettes med | 70 000 000 |
| | fra kr 230 000 000 til kr 160 000 000 | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin, nedsettes med | 317 000 000 |
| | fra kr 6 850 000 000 til kr 6 533 000 000 | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med | 618 000 000 |
| | fra kr 10 300 000 000 til kr 9 682 000 000 | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft, nedsettes med | 827 000 000 |
| | fra kr 7 850 000 000 til kr 7 023 000 000 | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv., nedsettes med | 156 000 000 |
| | fra kr 1 500 000 000 til kr 1 344 000 000 | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv., nedsettes med | 14 000 000 |
| | fra kr 112 000 000 til kr 98 000 000 | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | |
| 70 | CO2-avgift, nedsettes med | 357 000 000 |
| | fra kr 4 900 000 000 til kr 4 543 000 000 | |
| 71 | Svovelavgift, nedsettes med | 9 000 000 |
| | fra kr 48 000 000 til kr 39 000 000 | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med | 55 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til kr 45 000 000 | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK), | |
| | nedsettes med | 108 000 000 |
| | fra kr 365 000 000 til kr 257 000 000 | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOX | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX, forhøyes med | 76 000 000 |
| | fra kr 51 000 000 til kr 127 000 000 | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum, | |
| | forhøyes med | 27 000 |
| | fra kr 1 500 000 til kr 1 527 000 | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter | |
| | mineralloven, forhøyes med | 18 500 000 |
| | fra kr 2 500 000 til kr 21 000 000 | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv., nedsettes med | 15 000 000 |
| | fra kr 1 235 000 000 til kr 1 220 000 000 | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., nedsettes med | 28 000 000 |
| | fra kr 1 862 000 000 til kr 1 834 000 000 | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | |
| 70 | Avgift på sukker mv., nedsettes med | 18 000 000 |
| | fra kr 200 000 000 til kr 182 000 000 | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 915 000 000 til kr 913 000 000 | |
| 71 | Miljøavgift på kartong, nedsettes med | 43 000 000 |
| | fra kr 127 000 000 til kr 84 000 000 | |
| 72 | Miljøavgift på plast, nedsettes med | 64 000 000 |
| | fra kr 116 000 000 til kr 52 000 000 | |
| 73 | Miljøavgift på metall, nedsettes med | 38 000 000 |
| | fra kr 179 000 000 til kr 141 000 000 | |
| 74 | Miljøavgift på glass, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 62 000 000 til kr 63 000 000 | |
5565 | | Dokumentavgift | |
| 70 | Dokumentavgift, forhøyes med | 550 000 000 |
| | fra kr 6 800 000 000 til kr 7 350 000 000 | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 71 | Vinmonopolavgift, forhøyes med | 3 717 000 |
| | fra kr 23 300 000 til kr 27 017 000 | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med | 6 100 000 |
| | fra kr 313 200 000 til kr 319 300 000 | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv., forhøyes med | 4 300 000 |
| | fra kr 183 400 000 til kr 187 700 000 | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank, nedsettes med | 65 300 000 |
| | fra kr 705 300 000 til kr 640 000 000 | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer, nedsettes med | 98 900 000 |
| | fra kr 1 595 500 000 til kr 1 496 600 000 | |
| 83 | Av alminnelige fordringer, nedsettes med | 64 600 000 |
| | fra kr 79 600 000 til kr 15 000 000 | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter, nedsettes med | 106 700 000 |
| | fra kr 214 400 000 til kr 107 700 000 | |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv., nedsettes med | 296 200 000 |
| | fra kr 4 731 400 000 til kr 4 435 200 000 | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 57 000 000 til kr 58 000 000 | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | |
| 71 | Trygdeavgift, forhøyes med | 4 581 000 000 |
| | fra kr 101 519 000 000 til kr 106 100 000 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift, forhøyes med | 1 900 000 000 |
| | fra kr 145 200 000 000 til kr 147 100 000 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, nedsettes med | 15 697 242 000 |
| | fra kr 120 247 468 000 til kr 104 550 226 000 | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån, forhøyes med | 18 653 191 000 |
| | fra -57 863 255 000 til kr -39 210 064 000 | |
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens
finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd.
III
Fullmakt knyttet til uavklarte differanser
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2012 kan kreditere Toll- og avgiftsdirektoratets mellomværende
med statskassen i statsregnskapet og debitere konto for forskyvning
i balansen med 12 210 006 kroner.
IV
Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet på islandsk
sokkel
Stortinget samtykker i at:
1. Olje- og energidepartementet
i 2012 ved norsk statlig deltakelse og forberedelse til deltakelse
i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel kan:
a) utgiftsføre uten bevilgning
i statsregnskapet for 2012 under kap. 1870 Petoro AS, post 96 Aksjer
i Petoro Iceland AS, 2 mill. kroner i innskuddskapital til etablering
av et norsk aksjeselskap som datterselskap til Petoro AS, med filial
på Island som rettighetshaver for utvinningstillatelser og deltaker
i aktuelle interessentskap på islandsk kontinentalsokkel.
b) utgiftsføre uten bevilgning i statsregnskapet 2012 under
kap. 1870 Petoro AS, post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS med
inntil 2 mill. kroner til etablering og drift av Petoro Iceland
AS.
c) pådra staten forpliktelser innenfor en total økonomisk
ramme på inntil 20 mill. kroner, til utgifter som påløper i utvinningstillatelser eller
transportanlegg som skal fordeles mellom deltakerne i utvinningstillatelsene
etter deltakerandel, samt utgiftsføre uten bevilgning den delen
av disse utgiftene som faller i 2012 i statsregnskapet for dette
året under kap. 1870 Petoro AS, post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel.
2. Petoro AS kan ved norsk statlig deltakelse
og forberedelse til deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk
sokkel, stille ubegrenset morselskapsgaranti overfor islandske myndigheter
for forpliktelser som filialen av selskapets datterselskap pådrar
seg som rettighetshaver i tildelte utvinningstillatelser på Island.
Oslo, i finanskomiteen, den 13. desember 2012
Ketil Solvik-Olsen |
fung. leder og ordfører |