Samandrag

Stortingsrepresentant Per Sandberg fremmet 30. mai 2012 følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i lov om hundehold

I

I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) skal § 4 nytt sjette ledd lyde:

Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er førerhund i arbeid, for å hindre kontakt mellom hund og førerhund som førerhundbrukeren ikke inviterer til, og for å forebygge at førerhunden mister oppmerksomheten på de oppgavene den skal gjøre. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdes tett inntil hundeholderen.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og leiaren Per Sandberg, frå Høgre, André Oktay Dahl og Elizabeth Skogrand, frå Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og frå Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Dokument 8:126 L (2011–2012) – representantframlegg frå stortingsrepresentanten Per Sandberg om skjerpa krav til aktsemd for hundeeigarar i nærleiken av førarhundar i teneste (endringar i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehald).

Komiteen er samd med framleggsstillar i at hundeigarar bør vise særleg aktsemd overfor førarhundar i arbeid.

Komiteen har merka seg at Blindeforbundet har gjort undersøkingar der det går fram at åtte av ti førarhundar blir angripne eller forstyrra av andre hundar på jobb, og at ni av ti førarhundar blir forstyrra av menneske. Komiteen vil understreke at alle bør vise særleg aktsemd overfor førarhundar i arbeid.

Komiteen er oppteken av denne problemstillinga, og meiner ein bør vurdere verkemiddel for å hindre denne typen problem for hundar i arbeid og eigarane deira.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner likevel ei endring i loven som framleggsstillar gjer framlegg om, ikkje vil vera hensiktsmessig. Fleirtalet meiner at ei slik endring i straffeansvar vanskeleg vil kunne følgjast effektivt opp av politiet. Framlegget frå representanten Sandberg inneber at aktsemdsplikta og straffereaksjonane generelt blir skjerpa for all kontakt mellom førarhund og andre hundar. Fleirtalet meiner det er krevjande med ei slik brei tilnærming.

Fleirtalet viser til brev til komiteen frå justis- og beredskapsminister Grete Faremo, datert 15. oktober 2012 (vedlagt). Ministeren viser der til at lov om hundehald (hundeloven) § 4 i dag markerer at hundehaldaren har privatrettsleg ansvar for hunden sin, og legg til rette for at det kan krevjast erstatning for skade. Statsråden skriv vidare at

«sammen med de alminnelige, og straffesanksjonerte, vilkårene for sikring av hund i § 4 første til tredje ledd gir loven også førerhunder og førerhundbrukeren vern mot nærgående og aggressiv atferd fra andre hunder.»

Fleirtalet meiner lovendringa det er gjort framlegg om ikkje er den rette måten å gå vidare på, også fordi endringa etter det komiteen forstår vil gje auka byråkrati, og ta ressursar frå politiet utan at det gjev tilsvarande resultat.

Fleirtalet trur at eit auka fokus på kunnskap og informasjonsspreiing rundt førehundar i arbeid, og dialog med Blindeforbundet om denne problematikken, vil vera meir hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at flertallet ikke vil stille seg bak den foreslåtte lovendring. Disse medlemmer viser til at komiteen samstemt er enig om at forslaget tar opp en viktig problemstilling. Likevel vil ikke regjeringspartiene gjøre noe for å bedre situasjonen.

Disse medlemmer viser til at bestemmelsen i hundeloven som foreslås endret, er den som regulerer i hvilken grad en eier plikter å ha kontroll over sin hund. Det er således her endringer må gjøres for å få betydning for folks bevissthet og atferd. En slik lovendring må selvsagt ledsages av informasjonsarbeid og bevisstgjøring. Slikt arbeid får imidlertid liten effekt dersom man ikke endrer regelverket samtidig.

Videre mener disse medlemmer flertallet konstruerer argumenter når det påstås at lovendringen vil medføre økt byråkrati og ta viktige ressurser fra politiet. I den grad politiet blir involvert i slike saker, vil det sannsynligvis være et høyst relevant oppdrag for politiet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre ved behandlingen av justiskomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 foreslo at det skulle igangsettes en evaluering av hundeloven i 2012. Disse medlemmer mener behovet for en slik evaluering blir godt underbygget ved dette representantforslaget.

Disse medlemmer stiller seg sterkt undrende til påstanden i merknaden fra regjeringspartienes representanter om at lovforslaget vil «ta ressursar frå politiet utan at det gjev tilsvarande resultat». Disse medlemmer viser til at det ikke foreslås endringer i bestemmelsen om offentlig påtale, slik at det kun skal være offentlig påtale når det finnes påkrevd av allmenne hensyn. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke sannsynliggjort at lovforslaget vil legge beslag på ressurser hos politiet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i lov om hundehold

I

I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) skal § 4 nytt sjette ledd lyde:

Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er førerhund i arbeid, for å hindre kontakt mellom hund og førerhund som førerhundbrukeren ikke inviterer til, og for å forebygge at førerhunden mister oppmerksomheten på de oppgavene den skal gjøre. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdes tett inntil hundeholderen.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet og Høgre:

Forslag 1

Vedtak til lov

om endring i lov om hundehold

I

I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) skal § 4 nytt sjette ledd lyde:

Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er førerhund i arbeid, for å hindre kontakt mellom hund og førerhund som førerhundbrukeren ikke inviterer til, og for å forebygge at førerhunden mister oppmerksomheten på de oppgavene den skal gjøre. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdes tett inntil hundeholderen.

II

Denne lov trer i kraft straks.

Tilråding frå komiteen

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslag og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

Dokument 8:126 L (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg om skjerpet aktsomhetskrav for hundeeiere i nærheten av førerhunder i tjeneste (endringer i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold) – vert lagd ved protokollen.

VEDLEGG

Brev frå Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, dagsett 15. oktober 2012

Representantforslag 8:126 L (2011-2012) fra stortingsrepresentanten Per Sandberg om skjerpet aktsomhet for hundeeiere i nærheten av førerhunder i tjeneste (endringer i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold)

Jeg viser til komiteens brev 2. oktober 2012, hvor det bes om uttalelse til forslaget fra stortingsrepresentanten Per Sandberg: Dokument 8:126 L (2011-2012).

Jeg er enig med forslagsstilleren i at hundeeiere bør vise særlig aktsomhet overfor førerhunder i arbeid. Alle bør vise særlig aktsomhet overfor førerhunder i arbeid. Av Blindeforbundets nettsted www.ikkeforstyrr.no fremgår ikke bare at åtte av ti førerhunder blir angrepet eller forstyrret av andre hunder mens de er på jobb, men også at ni av ti førerhunder blir forstyrret av folk som vil «klappe den søte hunden».

Forslagsstilleren peker på at både førerhunden og dens bruker kan komme til skade som følge av nærgående og aggressiv atferd fra andre hunder. Jeg har stor forståelse for forslagsstillers ønske om å skjerpe hundeeieres aktsomhet overfor førerhunder i arbeid, men er ikke sikker på om slike situasjoner kan avhjelpes ved den foreslåtte endringen i de alminnelige reglene om sikring av hund i hundeloven § 4.

Uten at jeg kjenner detaljene i de problemer førerhundbrukerne rapporterer om i undersøkelsen fra IPSOS, må jeg anta at det i utgangspunktet dreier seg om et bredt spekter av forstyrrelser og angrep, og varierende grad av holdnings- og atferdsproblematikk. Forslaget fra representanten Sandberg innebærer at aktsomhetsplikten skjerpes og straffesanksjoneres generelt, for all kontakt mellom førerhund og andre hunder. Det er etter mitt syn en krevende tilnærming til et antageligvis svært sammensatt problemfelt.

Jeg ser at en særskilt straffesanksjonert konkretisering av aktsomhetskravet overfor førerhund i arbeid kan ha en forebyggende eller oppdragende effekt. Men det bør samtidig vises tilbakeholdenhet med å bruke denne typen lovtiltak på spesielle livsområder der det ikke er åpenbart hvordan politiet effektivt skal kunne følge opp overtredelsen. Man kan til sammenligning si at konkretiseringen av aktsomhetskravet overfor barn i § 4 fjerde ledd adresserer mer allmenne utfordringer ved hundehold, og bidrar til å gi politiet bedre grunnlag for å gripe inn eksempelvis mot særlig skremmende og problematiske ansamlinger av hunder i parker, jf. side 76 i Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold (hundeloven).

Hundeloven bygger på tanken om at ulemper over en viss terskel og problematiske sider ved hundehold skal motvirkes ved lovgivning. Det er verdt å merke seg at lovgiver ikke har funnet grunn til å straffesanksjonere den generelle aktsomhetsregelen som pålegger hundeholderen ansvar for å avverge skader og ulemper. Regelen markerer like fullt hundeholderens privatrettslige ansvar for sin hund, og legger til rette for at det kan kreves erstatning for skade. Sammen med de alminnelige, og straffesanksjonerte, vilkårene for sikring av hund i § 4 første til tredje ledd gir loven også førerhunder og førerhundbrukere vern mot nærgående og aggressiv atferd fra andre hunder. Aktsomhetsansvaret er dessuten relativt i den forstand at det skjerpes når hundeholderen må forstå at det dreier seg om særlig følsomme situasjoner. En førerhundbruker med hund i sele vil normalt signalisere nettopp det. Samlet sett er jeg derfor kommet til at sivilsamfunnet bør motvirke de problemer førerhundbrukere opplever i møte med andre hunder med andre virkemidler enn med nye lovtiltak.