Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 14. desember 2012

Dokument 8:146 S (2010-2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli om en ny kolsstrategi

Samhandlingsreformen har tre hovedmålsettinger som alle er viktige for pasienter med KOLS. Både målet om mer helhetlige og koordinerte tjenester, målet om et bedre folkehelsearbeid og en styrket innsats tidlig i forløpet, og målet om at en større del av tjenestene skal leveres i kommunene, er viktige for pasienter med KOLS. Jeg mener at hvor godt samfunnet og helsetjenesten lykkes med å forebygge og behandle KOLS, er en indikator både på hvor godt folkehelsearbeidet fungerer, og en indikator på i hvor stor grad vi lykkes med samhandlingsreformen.

KOLS-strategien for perioden 2007-2010 har hatt som formål å styrke arbeidet på feltet både når det gjelder forebygging, diagnostisering og behandling. Strategien ble videreført til og med 2011 og er nå avsluttet. De viktigste resultatene i strategiperioden er:

  • At andelen dagligrøykere i befolkningen fortsetter å synke. Den var i 2010 på 19 %. Særlig gledelig er det at andelen dagligrøykere i den yngste aldersgruppen, 16-24 år, viste en enda tydeligere reduksjon og nå er nede i 12 %. Det forebyggende arbeidet vil følges videre opp i den kommende strategien for tobakksforebygging.

  • Det er etablert et nasjonalt kvalitetsregister for personer med KOLS (RegKOLS), som er i drift fra 2011.

  • Det er utgitt nasjonale kliniske retningslinjer, herunder tiltak for å finne personer med udiagnostisert KOLS og/eller høy risiko for å få sykdommen.

Den videre satsing i forhold til KOLS vil skje som en integrert del av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og oppfølging av samhandlingsreformen. Utviklingen innen både medisin og teknologi gjør at flere KOLS-pasienter kan få et tilbud i kommunene eller behandling hjemme. Spesielt for pasienter med alvorlig KOLS-sykdom som i dag har hyppige sykehusinnleggelser, vil tettere oppfølging av fastlege og i eget hjem, og eventuelt innleggelse i et kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud i stedet for i sykehus ved en forverring, kunne øke kvaliteten i oppfølgingen. Dette vil gjøre det lettere å fortsette å leve et så normalt liv som mulig.

Pasienter som mottar lindrende behandling beveger seg ofte mellom sykehus og sykehjem og/eller hjemmet. For å gjøre denne overgangen mer sømløs er det viktig med et godt samarbeid mellom de tverrfaglige palliative teamene i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samhandlingen mellom disse enhetene, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og kommunene er grunnleggende for god lindrende behandling og god omsorg ved livets slutt. Jeg mener tilbudet om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt bør bygges opp som en del av den ordinære helsetjenesten. Flere av dem som i dag behandles i sykehus, vil kunne få et bedre tilbud i kommunen. Med samhandlingsreformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten organisatorisk, kompetansemessig og ressursmessig, også for denne pasientgruppen. Det er bl.a. etablert en egen tilskuddsordning for å styrke kompetansen og kapasiteten innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus. Investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger gjør det samtidig mulig å bygge flere og bedre heldøgns omsorgsplasser, herunder palliative enheter. Vi følger tilskuddsordningen nøye, og vurderer løpende rammen for ordningen og innfasingen av den. I regelverket for Husbankens tilskuddsordning har vi gjort det klart at også palliative enheter skal få støtte.

Det er tydeliggjort både i den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven og i den nye fastlegeforskriften at de kommunale tjenestene til kronikergrupper skal bli bedre og mer koordinerte, samt at det forebyggende og helsefremmende arbeidet skal styrkes. Folkehelseloven tydeliggjør kommunenes ansvar for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Den tverrdepartementale folkehelsestrategien, som regjeringen arbeider med, og som vil komme som en stortingsmelding til våren, skal bidra til å styrke folkehelsearbeidet. Strategien legger føringer for den statlige innsatsen i det brede folkehelsearbeidet. Men den vil også ha betydning for frivillige organisasjoner, kommunesektoren og næringsliv, ved at den legger premisser for samarbeid, stimuleringer, reguleringer mv. som angår disse, slik at samfunnet som helhet bidrar til å fremme befolkningens helse. Hensikten er å styrke koordineringen mellom sektorer, og gi mulighet for å se ulike områder i sammenheng.

Folkehelsearbeidet skal være langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert. Bedre folkehelsearbeid er viktig for å forebygge mange sykdommer, blant annet KOLS. En viktig grunn for meg til å angripe dette området bredt med å involvere omtrent samtlige departementer, er en erkjennelse av at en stor del av det aller viktigste folkehelsearbeidet skjer utenfor helsesektoren. Det har derfor også vært viktig for meg at dette arbeidet tar tak i livsløpsperspektivet og arenaer som barnehage, skole og arbeidsliv. Dette må til for bl.a. å lykkes bedre med å utjevne sosiale forskjeller knyttet til helse. To viktige områder, som jeg vil nevne, er tiltak som fremmer en god barndom der en helsefremmende livsstil blir en naturlig del av oppveksten. En god barndom varer livet ut. Vi må også klare å favne de eldre slik at vi som samfunn bedre legger til rette for en aktiv, trygg og frisk alderdom.

Fysisk aktivitet er svært viktig for å forebygge flere ulike sykdommer og er også viktig for at personer med etablert KOLS skal opprettholde god lungekapasitet og dermed livskvalitet. Ved utgangen av 2009 hadde om lag 70 kommuner etablert frisklivssentraler. To år senere var antallet mer enn doblet. Frisklivssentraler er forankret i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner ved hjelp av motivasjonssamtale/helsesamtale, fysisk aktivitetstilbud, tilbud for kostholdsendring, samt tilbud om røykeslutt. Helsedirektoratet ga i 2011 ut en veileder for etablering og organisering av frisklivssentraler.

Regjeringen har for 2013 også opprettet en tilskuddsordning på 30 mill. kroner, som bl.a. skal bidra til bedre oppfølging av personer med KOLS i kommunene. Tilskuddsordningen skal stimulere kommunene til å lage systemer for sammenheng og kontinuitet i oppfølgingen av store kronikergrupper, som KOLS og diabetes.

De nye faglige retningslinjene for KOLS, som Helsedirektoratet har utviklet i samarbeid med fagmiljøer og brukere, skal bidra til at flere får diagnosen tidligere. Fra 2011 ble også kombinasjonspreparater til inhalasjon tilgjengelig på blå resept. Et tiltak, som gjør effektiv behandling mer tilgjengelig.

Samhandlingsreformen er en retningsreform. Regjeringen vil fortløpende vurdere hvilke tiltak som vil bidra til å videreutvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenestene i tråd med reformens målsettinger. Vi vil som en del av dette vurdere hvordan de gode resultatene fra KOLS-strategien best mulig følges opp som en integrert del av reformen og det brede folkehelsearbeidet.