Samhandlingsreformen har tre hovedmålsettinger
som alle er viktige for pasienter med KOLS. Både målet om mer helhetlige
og koordinerte tjenester, målet om et bedre folkehelsearbeid og en
styrket innsats tidlig i forløpet, og målet om at en større del
av tjenestene skal leveres i kommunene, er viktige for pasienter
med KOLS. Jeg mener at hvor godt samfunnet og helsetjenesten lykkes
med å forebygge og behandle KOLS, er en indikator både på hvor godt
folkehelsearbeidet fungerer, og en indikator på i hvor stor grad
vi lykkes med samhandlingsreformen.
KOLS-strategien for perioden 2007-2010 har hatt
som formål å styrke arbeidet på feltet både når det gjelder forebygging,
diagnostisering og behandling. Strategien ble videreført til og
med 2011 og er nå avsluttet. De viktigste resultatene i strategiperioden
er:
At andelen dagligrøykere
i befolkningen fortsetter å synke. Den var i 2010 på 19 %. Særlig
gledelig er det at andelen dagligrøykere i den yngste aldersgruppen,
16-24 år, viste en enda tydeligere reduksjon og nå er nede i 12
%. Det forebyggende arbeidet vil følges videre opp i den kommende
strategien for tobakksforebygging.
Det er etablert et nasjonalt kvalitetsregister
for personer med KOLS (RegKOLS), som er i drift fra 2011.
Det er utgitt nasjonale kliniske retningslinjer, herunder
tiltak for å finne personer med udiagnostisert KOLS og/eller høy
risiko for å få sykdommen.
Den videre satsing i forhold til KOLS vil skje som
en integrert del av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og oppfølging
av samhandlingsreformen. Utviklingen innen både medisin og teknologi
gjør at flere KOLS-pasienter kan få et tilbud i kommunene eller
behandling hjemme. Spesielt for pasienter med alvorlig KOLS-sykdom
som i dag har hyppige sykehusinnleggelser, vil tettere oppfølging
av fastlege og i eget hjem, og eventuelt innleggelse i et kommunalt
øyeblikkelig hjelp-tilbud i stedet for i sykehus ved en forverring,
kunne øke kvaliteten i oppfølgingen. Dette vil gjøre det lettere
å fortsette å leve et så normalt liv som mulig.
Pasienter som mottar lindrende behandling beveger
seg ofte mellom sykehus og sykehjem og/eller hjemmet. For å gjøre
denne overgangen mer sømløs er det viktig med et godt samarbeid mellom
de tverrfaglige palliative teamene i spesialisthelsetjenesten og
den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samhandlingen mellom disse
enhetene, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og
kommunene er grunnleggende for god lindrende behandling og god omsorg
ved livets slutt. Jeg mener tilbudet om lindrende behandling og
omsorg ved livets slutt bør bygges opp som en del av den ordinære helsetjenesten.
Flere av dem som i dag behandles i sykehus, vil kunne få et bedre
tilbud i kommunen. Med samhandlingsreformen styrkes den kommunale
helse- og omsorgstjenesten organisatorisk, kompetansemessig og ressursmessig, også
for denne pasientgruppen. Det er bl.a. etablert en egen tilskuddsordning
for å styrke kompetansen og kapasiteten innen lindrende behandling
og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus. Investeringstilskuddet
til sykehjem og omsorgsboliger gjør det samtidig mulig å bygge flere
og bedre heldøgns omsorgsplasser, herunder palliative enheter. Vi
følger tilskuddsordningen nøye, og vurderer løpende rammen for ordningen
og innfasingen av den. I regelverket for Husbankens tilskuddsordning har
vi gjort det klart at også palliative enheter skal få støtte.
Det er tydeliggjort både i den nye kommunale helse-
og omsorgstjenesteloven og i den nye fastlegeforskriften at de kommunale
tjenestene til kronikergrupper skal bli bedre og mer koordinerte,
samt at det forebyggende og helsefremmende arbeidet skal styrkes.
Folkehelseloven tydeliggjør kommunenes ansvar for det tverrsektorielle
folkehelsearbeidet. Den tverrdepartementale folkehelsestrategien,
som regjeringen arbeider med, og som vil komme som en stortingsmelding
til våren, skal bidra til å styrke folkehelsearbeidet. Strategien
legger føringer for den statlige innsatsen i det brede folkehelsearbeidet.
Men den vil også ha betydning for frivillige organisasjoner, kommunesektoren
og næringsliv, ved at den legger premisser for samarbeid, stimuleringer,
reguleringer mv. som angår disse, slik at samfunnet som helhet bidrar til
å fremme befolkningens helse. Hensikten er å styrke koordineringen
mellom sektorer, og gi mulighet for å se ulike områder i sammenheng.
Folkehelsearbeidet skal være langsiktig, systematisk
og kunnskapsbasert. Bedre folkehelsearbeid er viktig for å forebygge
mange sykdommer, blant annet KOLS. En viktig grunn for meg til å
angripe dette området bredt med å involvere omtrent samtlige departementer,
er en erkjennelse av at en stor del av det aller viktigste folkehelsearbeidet
skjer utenfor helsesektoren. Det har derfor også vært viktig for
meg at dette arbeidet tar tak i livsløpsperspektivet og arenaer som
barnehage, skole og arbeidsliv. Dette må til for bl.a. å lykkes
bedre med å utjevne sosiale forskjeller knyttet til helse. To viktige
områder, som jeg vil nevne, er tiltak som fremmer en god barndom
der en helsefremmende livsstil blir en naturlig del av oppveksten.
En god barndom varer livet ut. Vi må også klare å favne de eldre
slik at vi som samfunn bedre legger til rette for en aktiv, trygg
og frisk alderdom.
Fysisk aktivitet er svært viktig for å forebygge flere
ulike sykdommer og er også viktig for at personer med etablert KOLS
skal opprettholde god lungekapasitet og dermed livskvalitet. Ved utgangen
av 2009 hadde om lag 70 kommuner etablert frisklivssentraler. To
år senere var antallet mer enn doblet. Frisklivssentraler er forankret i
den kommunale helse- og omsorgstjenesten og har tilbud om hjelp
til endring og mestring av levevaner ved hjelp av motivasjonssamtale/helsesamtale,
fysisk aktivitetstilbud, tilbud for kostholdsendring, samt tilbud
om røykeslutt. Helsedirektoratet ga i 2011 ut en veileder for etablering
og organisering av frisklivssentraler.
Regjeringen har for 2013 også opprettet en tilskuddsordning
på 30 mill. kroner, som bl.a. skal bidra til bedre oppfølging av
personer med KOLS i kommunene. Tilskuddsordningen skal stimulere
kommunene til å lage systemer for sammenheng og kontinuitet i oppfølgingen
av store kronikergrupper, som KOLS og diabetes.
De nye faglige retningslinjene for KOLS, som Helsedirektoratet
har utviklet i samarbeid med fagmiljøer og brukere, skal bidra til
at flere får diagnosen tidligere. Fra 2011 ble også kombinasjonspreparater
til inhalasjon tilgjengelig på blå resept. Et tiltak, som gjør effektiv
behandling mer tilgjengelig.
Samhandlingsreformen er en retningsreform. Regjeringen
vil fortløpende vurdere hvilke tiltak som vil bidra til å videreutvikle
de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenestene
i tråd med reformens målsettinger. Vi vil som en del av dette vurdere
hvordan de gode resultatene fra KOLS-strategien best mulig følges
opp som en integrert del av reformen og det brede folkehelsearbeidet.