Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
13. november 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til
Stortinget om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse. Komiteens
adgang til å åpne saker på eget initiativ følger av Stortingets
forretningsorden § 15 første ledd.
Saken startet med at komiteen 9. oktober 2012 sendte
brev til nærings- og handelsminister Trond Giske med spørsmål om
flere forhold knyttet til Entra Eiendom AS. Bakgrunnen var opplysninger
i media om prosessen rundt ansettelse av ny administrerende direktør
i selskapet.
Entra Eiendom er et statlig heleid eiendomsselskap,
og eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. I henhold
til Statens eierberetning 2011, er formålet med Entra Eiendom å
drive «utvikling, utleie, forvaltning, drift og kjøp og salg av
fast eiendom i Norge». Videre fremgår det at «Selskapets hovedformål
er å tilby lokaler for å dekke statlige behov, og å drive etter
forretningsmessige prinsipper». I 2011 hadde selskapet 155 ansatte.
Stortinget vedtok 9. juni 2011 å gi Nærings- og handelsdepartementet
fullmakt til å redusere eierskapet i Entra Eiendom ned mot 33,4
prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering av selskapet
jf. Innst. 392 S (2010-2011) og Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt
eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi).
Fokuset på administererende direktør i Entra Eiendom
startet med et nyhetsinnslag i Dagsrevyen tirsdag 2. oktober 2012,
der det ble opplyst at direktøren fikk en lønn på 5,3 mill. kroner i
2011. Det ble videre opplyst at ny direktør ville få samme lønn,
men lavere bonus og pensjon enn sin forgjenger.
I de følgende dagene kom det frem opplysninger i
media om at Entra-styrets behandling av ansettelse av ny direktør
hadde vært problematisk. 5. oktober 2012 skrev blant annet Dagsavisen
at ansettelse av ny administererende direktør var oppført som en
orienteringssak på Entra-styrets møte 26. september 2012. Saken
var dermed ikke på dagsordenen som ordinær sak. Styret var på dette
tidspunktet midt i en ansettelsesprosess med et eksternt firma som
rådgiver, og hvor fire kandidater var aktuelle til jobben. Likevel
ble det på styremøtet 26. september 2012 fattet vedtak om å ansette
Rune Olsø som ny administrerende direktør. Tre av styrets medlemmer,
herunder leder og nestleder, stemte mot ansettelsen. De øvrige fire
styremedlemmene støttet ansettelsen av Olsø.
Rune Olsø ble ansatt i Entra i 2006. Han hadde bakgrunn
som Arbeiderparti-politiker fra Trondheim, og ble omtalt som nærings-
og handelsminister Trond Giskes «nære venn» (Dagsavisen 5. oktober
2012). Da administrerende direktør gikk av i april 2012, ble Olsø
konstituert som direktør.
Media opplyste også om nære relasjoner mellom statsråd
Giske og Kjetil Fjerdingen, som var ett av de fire styremedlemmene
som sto bak ansettelsen av Olsø.
Styreleder Siri Hatlen opplyste til NTB at hun hadde
orientert Nærings- og handelsdepartementet om at «ansettelsen av
ny direktør har vært en krevende situasjon for styret». Hun opplyste videre
at hun var blitt orientert om at det skulle oppnevnes settestatsråd
for Giske.
Statsråd Trond Giske hadde fått sin habilitet
vurdert av Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling i april
2012. De konkluderte med at Giske ikke var inhabil når det gjaldt
håndteringen av Entra Eiendom på generelt grunnlagt, men at han
ville være inhabil i saker hvor avgjørelsen kunne innebære særlig
fordel, tap eller ulempe for Rune Olsø.
Tirsdag 9. oktober 2012 ble det holdt statsråd, hvor
eneste sak var følgende:
«Oppnevning av statsråd Bård Vegar Solhjell som settestatsråd
for statsråd Trond Giske ved behandlingen av saker vedrørende Entra
Eiendom AS hvor statsråd Giske på grunn av sin relasjon til Rune
Olsø anses inhabil eller ønsker å fratre fordi det foreligger omstendigheter
som medfører at han er nær grensen for inhabilitet.»
Komiteens brev til nærings- og handelsministeren
av samme dag tok høyde for at statsråden var inhabil, og det ble
innledningsvis i brevet presisert at henvendelsen ikke dreide seg
om ansettelsen av ny administrerende direktør. Komiteen stilte følgende
fem spørsmål:
«1. Hvordan vil statsråden karakterisere prosessen
og styrets handlemåte i forbindelse med ansettelse av ny administrerende
direktør generelt, uten hensyn til selve valget av ny administrerende
direktør?
2. Forholdet mellom administrerende direktør
og styreleder er i de fleste selskaper svært viktig. Et fundamentalt
tillitsforhold mellom styreleder og administrerende direktør er
ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet ledelse i et
selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det samme er
viktig for statlig eide selskaper?
3. På hvilken
måte har statsråden sørget for at styrer han oppnevner forholder
seg til den tverrpolitiske forventingen til lederlønninger i statlig eide
selskaper?
4. Er statsråden enig i at et styre som
ikke følger opp disse klare signalene fra et samlet politisk Norge
ved nyansettelse av selskapets leder, ikke er egnet til å styre
statlige selskapet?
5. Komiteen er opptatt av at
statlige selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den
nødvendige kompetansen for å lede store statlige bedrifter og at
det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer for å
ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved tilsetting
i ledende posisjoner.
På hvilken måte forsikrer
statsråden seg om at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av
styrerepresentanter i hel- eller deleide statlige selskaper?»
Statsråden svarte i brev av 23. oktober 2013.
På spørsmål en og to viste statsråden til de formelle rammene for
et styres funksjoner ved ansettelse av ny administrerende direktør.
Han presiserte at det er viktig at et styre legger til rette for
gode prosesser og prosedyrer, og at forholdet mellom styreleder
og administrerende direktør er basert på en konstuktiv og tillitsfull
dialog. Statsråden viste til sin inhabilitet i saken og fant det
ikke riktig å kommentere Entra-saken nærmere.
Komiteens spørsmål tre og fire omhandlet lederlønninger
i statlig eide selskaper. Statsråden viste til statens forventninger
som fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011 (Meld. St. 13 (2010-2011)
og regjeringens retningslinjer som ble introdusert i 2006 og sist
fastsatt i mars 2011. Det er strammet inn på sluttvederlag og på
pensjonsytelser over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og regjeringens
forventninger til nivået på lederlønner er tydelig kommunisert. Statsråden
opplyste også at han i august 2012 hadde avholdt et møte med styreledere
i statlige eide selskaper der tema var lederlønninger. Styrenes
forhold til retningslinjene er også ett av kriteriene som inngår
i departementets styreevalueringer.
I brevet gjorde statsråden også rede for prosessene
med valg av medlemmer til styrene i statlig eide selskaper, og presiserte
at det er valgt inn styremedlemmer med bred samfunnsmessig erfaring
og også med politisk erfaring fra ulike politiske partier.
Settestatsråd Bård Vegar Solhjell innkalte til
ekstraordinær generalforsamling i Entra Eiendom 15. oktober 2012.
Generalforsamlingen vedtok endringer i selskapets styre. Styreleder
og nestleder fortsatte i styret, og i alt ble tre styremedlemmer
skiftet ut.
To dager senere ble det kjent at Rune Olsø trakk seg
som administererende direktør. Det nye Entra-styret fattet i desember
2012 enstemmig vedtak om å ansette Klaus-Anders Nysteen som ny administrerende
direktør.
Parallelt med saken om Entra Eiendom ble det
i media rettet oppmerksomhet mot prosessen med valg av styremedlemmer
også i to andre selskaper der staten er største eier – Telenor ASA der
statens eierandel er 53,97 prosent, og Kongsberg Gruppen ASA der
staten eier 50,001 prosent (Statens eierberetning 2011). Det er Nærings-
og handelsdepartementet som forvalter det statlige eierskapet i
begge disse selskapene.
Ifølge NTB 23. oktober 2012 «krevde Giske i fjor
å få sin venn og partikollega Tore O. Sandvik plassert i styret
i Telenor, men uten å lykkes». Ifølge samme NTB-melding skal Giske:
«ha presset teknologikonsernet Kongsberg Gruppen
til å gi LO-leder Roar Flåthen plass i styret. Styret var ikke på
valg og det forelå ingen planer om endringer. Saken endte med at
Flåthen fikk en nyopprettet posisjon som varamedlem. Han får dermed
delta på møtene, men uten å ha stemmerett. Honoraret er på 195 000
kroner året.».
Det ble kjent at Telenors nominasjonskomité foretok
intervju med Tore O. Sandvik, som er fylkesordfører i Sør-Trøndelag.
Komiteen fant at han ikke hadde de nødvendige kvalifikasjonene til
en styreposisjon i Telenor. Han fikk plass i bedriftsforsamlingen.
Det ble også rettet kritikk mot at departementets innspill om å
innstille Sandvik som nytt medlem i Telenors styre, kom svært sent
i prosessen.
I Innstilling fra valgkomiteen i Kongsberg Gruppen
ASA 2012 (vedlegg til sak 7, 11 og 12 på agendaen til selskapets
generalforsamling) fremgår det at:
«Valgkomiteen har mottatt forslag fra Staten ved Nærings-
og handelsdepartementet, om at Roar Flåthen velges inn som nytt
medlem av styret i Kongsberg Gruppen ASA.»
Ingen av de sittende fem medlemmene i styret var
på valg, og selskapets vedtekter gir bare rom for fem styremedlemmer.
Valgkomiteen kom til at Flåthen kunne gis plass i styret som fast varamedlem,
med møte- og talerett, men uten stemmerett. Selskapets vedtekter
åpner for en slik løsning. Flåthen ble derfor innstilt som fast varamedlem,
og valgt med funksjonstid til neste ordinære generalforsamling i
2013. I tråd med innstilling fra valgkomiteen ble han gitt en godtgjørelse
tilsvarende et ordinært styremedlem.
På bakgrunn av de fremkomne opplysningene sendte
komiteen et nytt brev til nærings- og handelsministeren 25. oktober
2012, og ba om kommentarer til de påstandene som var fremkommet i
media om nominasjonskomiteenes arbeid i Telenor og Kongsberg Gruppen.
I tillegg ba komiteen om svar på følgende spørsmål:
«1. Har statsråden forståelse for at «innspill»
fra NHD etter at nominasjonskomiteen i Telenor har lagt frem sine
forslag, kan bli oppfattet som press?
2. Ifølge
Aftenposten 23/10 var ønsket fra statsråd Giske formulert på en
måte som gjorde at nominasjonskomiteen oppfattet dette som et krav.
Hvordan forsikret statsråden seg om at det ikke skulle oppfattes
som et krav, men utelukkende som et innspill uten videre føring?
3.
Hva var grunnen til at Giske oppfattet Tore O. Sandvik som særlig
kvalifisert til styreverv i Telenor?
4. Ble statsråd
Giske forelagt en innstilling fra nominasjonskomiteen som også ekspedisjonssjef
Mette Wikborg stod bak?»
I statsrådens svarbrev av 5. november 2012 ble det
innledningsvis gitt en redegjørelse for rammene for en nominasjonskomités
arbeid, herunder at det over lengre tid har vært praksis for at
det velges inn medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet til
valgkomiteene i de børsnoterte selskapene der staten ved departementet
har en eierandel. Disse styremedlemmene deltar på linje med øvrige medlemmer
og har også en viktig rolle i å formidle viktige synspunkter og
vurderinger fra departementet.
Videre opplyste statsråden at:
«Så langt som mulig tilstrebes det at innspillene foreligger
på et tidspunkt i prosessen som gjør at nominasjonskomiteen får
god tid til å vurdere innspillene og eventuelle kandidater. Samtidig er
det et generelt mål fra statens side å bidra til at det oppnås enstemmighet
om innstillingene fra nominasjonskomiteene. I min periode som nærings-
og handelsminister har samtlige innstillinger til valg i selskaper
hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har en stor eierandel
vært enstemmige.»
Statsråden svarte også at nominasjonskomiteens arbeid
først er avsluttet når dens innstilling er offentlig, og at innspill
derfor kan komme helt frem til dette tidspunktet. Videre fremhevet statsråden
at synspunkter fremmet av Nærings- og handelsdepartementets medlem,
naturlig vil bli tillagt stor vekt i selskaper der staten er en stor
eier. Samtidig ble det lagt vekt på at det er viktig med enstemmighet
i nominasjonskomiteene. For øvrig opplyste statsråden at departementet
ikke kommenterer enkeltpersoner og deres kvalifikasjoner.